DEL AV SONSKILEN OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 DEL AV SONSKILEN OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE Rådmannen i Vestby

2 1 Sammendrag Stor trafikk og mange brukerinteresser gir behov for regulering av sjøarealet i Sonskilen innenfor Tankodden. Samtidig ønsker havneforvaltningen å legge til rette for utvidet gjestehavn, og det er i kommunedelplan Son gitt klarsignal for bygging av småbåthavn vest for garntørka ( Gælja ) og ny bøyehavn på utsiden av garntørka (flytting fra indre del av Sonskilen). Grunneier og Stiftelsen Follo Museum ønsker også å vurdere endret bruk av garntørka i retning av bevertning/servering, noe som innebærer en viss form for innbygging. I tidlig del av planprosessen ble det avklaret at en stor del av det regulerte naturvernområdet i Sonskilen ikke er belagt med naturverninteresser som er i konflikt med eksisterende bøyehavn. Del av eksisterende bøyehavn planlegges derfor opprettholdt, men med en hensynssone som sikrer at ålegrasenga på vestsiden av Sonskilen Båthavn ikke ødelegges eller svekkes. Forslag til reguleringsplan sikrer låssettingsplassen (fiskestenget) innenfor Tankodden slik Miljøverndepartementet fastsatte ved innsigelsesbehandlingen av kommunedelplan Son. Videre legger planen til rette for bygging av ny småbåthavn i samsvar med kommunedelplanen (60 plasser) og ny bøyehavn, som sammen med deler av eksisterende bøyehavn gir inntil 13 bøyeplasser som i dag. Selv om det ikke er tilrettlagt for utvidet gjestehavn i kommunedelplanen for Son, fremmes planforslaget med forlengelse av begge bølgebryterne ved Soon Seilforening/torvet. Utvidelsen er begrunnet i målet om å videreutvikle Son som sommerturiststed samtidig som konflikten med andre brukerinteresser (jolleseiling) vurderes som svært begrenset. Planen legger til rette for at havneområdet nordover fra fiskemottaket benyttes som i dag med blandet kommunal gjestehavn og private plasser samt privat gjestehavn/småbåthavn utenfor Kiwikvartalet med begrenset utstrekning på grunn av tilflottshensynet til B-brygga. Flere av forhåndsuttalelsene inneholder kritiske merknader knyttet til utvidet småbåthavn, bruksendring av garntørka, regulering av private bøyer, anlegg i konflikt med registrert ålegraseng og måten forhåndsvarselet har tilkommet enkelte grunneiere innerst i Sonskilen. Etter administrasjonens vurdering er det meste av reelle konflikter og interessemotsetninger knyttet til utbygging, bruk og vern avdekket og løst gjennom planforslaget. Risikoen for ulykker og alvorlige uheldige hendelser som følge av planen er liten. 2 Bakgrunn 2.1 Hensikten med planen Sonskilen benyttes til en rekke aktiviteter i sommerhalvåret, og det er mange interesser og mulige brukerkonflikter knyttet til arealbruken på sjøen innenfor Laksa. Sonskilen brukes i dag til småbåthavn, gjestehavn, jolleseiling, bøyehavn, fiskesteng og farled for småbåter. Sommertrafikken på Sonskilen er økende, og det er planer om utvidet småbåthavn ved Sonskilen Båthavn. Hensikten med områdereguleringen er å sikre styring med arealbruken på sjøen gjennom en demokratisk planprosess etter plan- og bygningsloven, som sikrer medvirkning og helhetlig 2

3 samfunnsmessig avveining. Planen åpner også for en fornyet vurdering av garntørka garntørka til bevaring og bruk, mens bygningen i gjeldende reguleringsplan for Kolåsskjæret er regulert til bevaring kulturminne. Ytterligere omfatter planen eksisterende kommunale småbåthavn på B-brygga som er plassert til dels utenfor planområdet i gjeldende reguleringsplan (Son havn nord) 2.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Områdereguleringen fremmes av Vestby kommune som kommunal reguleringsplan og med kommunen som utførende planlegger. Planen omfatter også detaljplan for utvidet småbåthavn for Sonskilen Båthavn AS på vestsiden av garntørka med grunnlag i avtale mellom kommunen og Sonskilen Båthavn AS, som dekker andel av planleggingskostnaden samt plangebyret for sin del av planen (kr ,- (62.000,- pluss gebyr kr ,-)). Etter avtalen skal Sonskilen Båthavn AS også dekke eventuelle kostnader til marinarkeologisk undersøkelser m.m. knyttet til utvidelsen av småbåthavna. I tillegg til garntørkaområdet omfatter planen sjøarealer som er private i henhold til eiendomsrettsregler i sjø samt offentlig sjøgrunn som forvaltes av kommunen som havnemyndighet etter havne- og farvannsloven. 2.3 Krav om konsekvensutredning (KU-forskriften) I tilknytning til kommunens behandling av kommunedelplan Son reiste Fiskeridirektoratet innsigelse til utvidet småbåthavn vest for garntørka fordi en slik utvidelse ville være i konflikt med låssettingsplassen for sild, som ligger mellom Maritangen og garntørka. Gjennom megling og avsluttende planbehandling i Miljøverndepartementet vedtok departementet med endelig virkning en kompromissløsning som både fiskerne, kommunen og Sonskilen Båthavn AS kunne akseptere. Denne løsningen ble nedfelt i den vedtatte kommunedelplanen og ligger som føring for reguleringsplanen. Kommunen reiste spørsmålet om konsekvensutredningskrav for utvidelse av småbåthavna sommeren 2011 overfor Miljøverndepartementet, som bekreftet at det ikke foreligger krav om konsekvensutredning. 3 Planprosessen, medvirkning, innspill Med grunnlag i avtalt plansamarbeid med Sonskilen Båthavn AS varslet kommunen planoppstart ved kunngjøring i Moss Avis Det er også sendt brev med planavgrensning til aktuelle myndigheter og organisasjoner samt alle grunneiere med strandlinje mot planområdet. Innspill fra berørte parter og myndigheter: Havnesjefen har meddelt at endret bryggeløsning (B-brygga) utenfor Kiwiområdet, meierigården og Glenneparken ikke lenger er aktuelt da dagens løsning er den beste ut fra funksjonelle, økonomiske, beredskapsmessige og estetiske hensyn. Dette er vedtatt av havnekomiteen i egen sak. Det er ønskelig å utvide kapasiteten i gjestehavna ved å forlenge bølgebryterne GB1/GB2 med 3

4 30/40 meter samt legge ut en L-formet bølgebryter på nordsiden av GB2. Dette vil gi 620 bryggemeter i gjestehavna, en økning på 300 bryggemeter fra dagens 320 (målt tosidig). Reguleringsplanen bør ta med B-brygga som ligger delvis utenfor gjeldende reguleringsplan (Son havn nord), hele 12 meter lenger ut ved enden utenfor Glenneparken. Regulering i samsvar med B-bryggas faktiske beliggenhet vil gi større tilgjenglig sjøareal til havn/ferdsel på innsiden mot Glenneparken og Kiwi. Nyinnmåling nå i oktober bekrefter at brygga har ligget fast i samme posisjon. Sonskilen Båthavn AS Det har i innledningsfasen vært et møte mellom Sonskilen Båthavn AS og kommunen med følgende innhold: Detaljplantegning for utvidet båthavn, utarbedet av Drøbak Arkitektkontor, skal legges inn i områdereguleringen, men planlagt bølgebryter v/garntørka skal legges vinkelrett på det nystøpte fundamentet. Betongdekket (gulvet) på garntørka er fornyet sommeren Kommunen har akseptert utførelsen som vedlikeholdsarbeid. Sonskilen Båthavn AS ønsker i samarbeid med Stiftelsen Follo Museum å utvikle garntørka til selskapslokale m/bevertning. En slik bruk forutsetter innbygging som i et samarbeid mellom båthavna, museet og fylkeskommunen er tenkt løst med klare glassflater innefor søylene. Disse bygningsmessige vurderingene vil bli videreført parallelt med reguleringsprosessen. Norsk Maritimt Museum påpeker at sjøområdet ikke tidligere er befart og ønsker planen oversendt til uttalelse med spesifiserte planlagte inngrep vist. Eventuelle krav om maritim arkeologisk registrering vil bli vurdert i denne fasen. Soon Seilforening viser til at de eier søndre bølgebryter og disponerer denne utenom gjestehavnsesongen. I sommersesongen inngår bølgebryteren i kommunens gjestehavn. Det vises også til at handicapbrygga benyttes i samarbeid med Catosenteret, til fri benyttelse for funksjonshemmede og til seilforeningens jolletrening for barn og unge (utsetting og opptak av joller). Utkjøringsrampen benyttes også til utsetting og opptak av joller og følgebåter. Seilforeningens minst erfarne jolleseilere utnytter vannspeilet inne i Sonskilen, og det er derfor viktig at det ikke legges permanente hindringer for ferdselen, jfr. Britannia som har ligget i Sonsilen i to år. Det minnes om at hele Sonskilen er å anse som en nasjonal riksarena for seiling, jfr. fjorårets NM i 2,4 m. Son eiendom AS v/advokat Petter Koren viser til at det er ønskelig å regulere sjøområdet utenfor Kiwiområder til privat småbåthavn knyttet til den fremtidige utbyggingen i området og ikke til gjestehavn. For øvrig uttrykkes usikkerhet om den kommunale reguleringen inn i dette sjøområdet og om B-brygga (som er regulert) også bør medtas i planen. Son Eiendom ønsker en nærmere dialog tidlig i planprosessen for å få brakt klarhet i sentrale planforutsetninger. Kystverket Sørøst har ingen merknader. Fiskeridirektoratet Region Sør forutsetter at planlagt låssettingsplass reguleres i samsvar med Miljøverndepartementets innsigelsesavgjørelse og viser ellers til at det innerst i Sonskilen 4

5 er registrert en ålegraseng. Denne er vurdert som regionalt viktig, og det bør ikke etableres bryggeanlegg over eller like i nærheten av forekomsten. Ålegrasenger er i Oslofjordområdet og langs Skagerakkysten en presset naturtype som er viktig for det biologiske mangfoldet og fungerer som oppvekst- og beiteområde for mange fisk og skalldyr. Bryggeanlegg og båter skygger for sola og hemmer veksten. Råtnende biologiske avleiringer som faller ned fra bryggeanlegg, medfører økt oksygenforbruk og fare for råttent bunnvann. Ålegraset kan da dø hvis det ikke sørges for god vanngjennomstrømning i båthavnanlegget. Direktoratet er ikke negativ til endret bruk av garntørka hvis dette kan skje på en måte som sikrer at bygningen bevares som kulturminne og at bygningens funksjon som kulturbærer opprettholdes. Sameiet Solodden, gnr. 152/13/2 (Kolåsveien 32, innerst ved båthavna) reagerer på at garntørka vurderes bruksendret til servering/bevertning uten forhåndsklarering samt at bygningen allerede har blitt innebygget og benyttet til slik bruk. Når det gjelder ny småbåthavn, presiserer sameiet at Miljøverndepartementets innsigelsesavgjørelse begrenser ny småbåthavn til en bølgebryter på 90 meter, brygge på 80 meter og maksimalt 40 båtplasser. Anlegg ut over dette oppfattes som lovstridig. Det påpekes som kritikkverdig at forhåndsvarselet er sendt ut til grunneiere innerst i kilen med håndskrevet påtegning om at kommunen vil se nærmere på en avgrensning av naturvernområdet, herunder bestemmelsene om forbud mot bruk av motorbåt. Disse forhold skulle vært anført for alle som mottok forhåndsvarselet. Sameiet er prinsipielt i mot at naturvernområdet endres, men støtter vedtaket om å flytte ut hele bøyehavna. Det vises til at ny småbåthavn med økt ferdsel vil medføre forsøpling og forurensning inne i naturvernområdet. Heidi Vegel gnr. 159/10 (Solbakken Laksa) reagerer på at Sonskilen Båthavn gis ytterligere anledning til å bygge ut i strid med viktige miljø-, fiskeri- og strandsonehensyn som vanlige private grunneiere nektes. Endringer i sjøen utenfor Solbakken aksepteres ikke, og eierens båt skal fortsatt ligge fortøyd ved brygga med bøye i sjøen. Akershus fylkeskommune fraråder at reguleringsplanen åpner for byggetiltak på garntørka som vil medføre at garntørkas åpne og luftige konstruksjon ikke blir bevart. Slike tiltak vil redusere forståelsen av hva garntørka er blitt brukt til og hvordan den er blitt brukt. Det kan være positivt med en regulering til aktiv bruk til service/næring, og fylkeskommunen ønsker en snarlig dialog med kommunen og tiltakshaver om hvordan dette eventuelt kan gjøres. Gjenværende synlige del av skjæret med båtfester ønskes bevart. Disse forhold bør presiseres i reguleringsbestemmelsene. Fri sikt fra gamle Son mot garntørka er viktig å opprettholde. Likeså er det viktig å hindre at nye bryggeanlegg etableres på en skjemmende måte i eldre kaifronter. Vilt- og fiskeforvaltningen i Vestby kommune v/vidar Holthe har i tilknytning til forhåndsvarselet hatt et møte med saksbehandler knyttet til begrunnelsen for å regulere Sonskilen som naturvernområde i tilknytning til golfreguleringen i Bakgrunnen 5

6 var delvis at det var en planforutsetning at naturvernområdets ytre del berøres av båthavna. I tilknytning til saksgjennomgangen, herunder gjennomgangen av reguleringssaken Son golfbane, ble det dokumentert at naturverninteresser i sjøen kun var knyttet til to forhold: Biologisk mangfold (sjøfugl) begrenset til selve gruntvannsområdet innerst; se naturbase BA Ålegraseng på 6,3 daa på 1,5 4 meters dyp vest for båthavna, registrert av NIVA i 2009 lenge etter reguleringsplanen for Son golf. I de omfattende dokumentene til reguleringsplan Son golf er det ikke opplysninger om andre forhold i sjøen enn sjøfuglområdet, og det er ikke påpekt noen hensyn som skulle tilsi en regulering til naturvern utenfor selve grunna der bøyehavna ligger. Imidlertid framgår det av reguleringsbestemmelsene for Son golfbane at: formålet med naturvernområdet er å ta vare på et ravinevassdrag med kantvegetasjon og nære sjøområderuten tekniske inngrep og som levested for tilhørende plante- og dyreliv, som gytebekk og som et verdifullt landskapselement i sin naturgitte tilstand. I tilknytning til ovennevnte har Vidar Holthe i sin forhåndsuttalelse påpekt at hele gruntvannsområdet har fungert og fungerer som en bra rasteplass for våtmarksfugler og at båttrafikk utenfor gruntvannsområdet ikke medfører noen forstyrrelse for hekkende og rastende fugler. Bøyehavn og båttrafikk på indre del av kilen har derfor ingen negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, jfr. det faktum at sjøfugl lever i fordragelighet med småbåttrafikken ellers i småbåthavna og den mest trafikkerte del av Sonskilen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus setter fokus på ålegrasforekomsten innerst i Sonskilen som er en bevaringsverdig naturtype fordi den er under sterkt press på grunn av utbygging og er viktig oppvekstområde for yngel og en rekke fiskearter. Det anmodes om vurdering av alternative løsninger for småbåthavn for å sikre forekomsten. Det varsles mulig innsigelse. Videre påpekes at Stavnesbekken og Såna er sjøørretførende og det er fastsatt fredningssone for fiske av laks og sjøørret i Sonsbukta. For å sikre viktige leveområder for laks og sjøørret, er det svært viktig å bevare gjenværende naturgrunnlag i Sonsbukta. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Kommuneplan Kommunedelplan Son, endelig godkjent av Miljøverndepartementet etter innsigelser og megling, legger rammebetingelsene for fremtidig arealbruk på Sonskilen: Småbåthavn og gjestehavn fra seilforeningen til Son havn nord, som i dag Justert låssettingsplass for sild innenfor Tankodden Flytting av bøyehavna fra naturvernområdet og til utsiden av garntørka Utvidet småbåthavn for Sonskilen Båthavn AS på vestsiden av garntørka Kommunedelplankartet er vedtatt med rettsvirkinger. 6

7 4.2 Reguleringsplaner Planen berører: Del av reguleringsplan Kolåsskjæret som medtas fordi garntørka bør vurderes for bevaring i kombinasjon med aktiv bruk. Sjødelen av reguleringsplan for Son havn nord (B-brygga, regulert til småbåthavn) som medtas fordi B-brygga ligger til dels utenfor gjeldende plangrense; inntil 12 meter utenfor på sydenden. Dette ble oppdaget først etter varslet planoppstart. Del av sjøområdet i reguleringsplan for Son golfbane som medtas fordi småbåthavna på vestsiden av garntørka griper inn i regulert naturvernområde i sjø og fordi del av naturvernområde i sjøen bør revurderes og opprettholdes som bøyehavn da det ikke foreligger naturverndokumentasjon. Planen danner ytre grenser mot: Uregulert hytteområde i vest. Kommuneplanens absolutte byggeforbud i 50- metersbeltet gjelder. Østre del av reguleringsplan for Kolåsskjæret med regulert ferdselsområde i sjøarealet og regulert byggeområdet for maritim service på land. Reguleringsplan for Sonskilen Båthavn; landareal på vestsiden fra garntørka og nordover, småbåthavn i sjøen fra moloen og nordover. Reguleringsplan for Kiwikvartalet som omfatter utbygging av offentlig gangbrygge utenfor dagens brygge. Reguleringsplan for Son, indre område. Reguleringsplan for gangforbindelse forbi fiskemottaket med regulert sjøområde for privat småbåthavn (to større båter) og fiskemottak. Bebyggelsesplan for Son torg. 5 Beskrivelse av dagens situasjon 5.1 Arealbruk På landsiden er det kun garntørka m/kolåsskjæret som ligger innenfor planområdet. Bygning og uteområdet benyttes bare sporadisk til bading/friluftsliv og av Sonskilen Båthavn AS som eier arealet og 90 % av bygningen. Stiftelsen Follo Museum eier 10 %. Arealet leies av Vestby kommune, men grunnlaget for leieavtalen har bortfalt i og med at grunneier har overtatt det meste av disposisjonsretten og ønsker å utnytte bygningen til næring (selskapslokale m/bevertning). Sjøarealet utenfor seilforeningen, dampskipsbrygga og Glenneparken benyttes som gjestehavn i kommunal regi, til dels i nært samarbeid med Soon Seilforening som eier bølgebryter B1, handicapbrygga og jolleslippen. Seilforeningen benytter sjøområdet utenfor til opplæring av barn og unge og til regattavirksomhet. Utenfor Kystkultursenteret er det etablert småbåthavn for gamle trebåter i samsvar med særskilt avtale mellom kystkultursenteret og Soon Water. Sjøarealet utenfor Meierigården er gjestehavn, med unntak av syv bryggemeter med private båtretter for Meierigården. Den ytre del av sjøområdet utenfor Kiwikvartalet er tilflott for kommunens småbåthavn på B- bryggas østside og for den private småbåthavna inn mot gangbrygga. Vedtatt utbygging av 7

8 Kiwikvartalet medfører at ny offentlig gangbrygge legges tre meter utenfor dagens, og at sjøområdet dermed blir trangere. Dagens låssettingsplass for sild på innsiden av Laksa er vedtatt redusert i omfang og justert i beliggenhet og utgjør 40 daa. Låssettingsplassen har ikke vært benyttet de siste 20 år, men skal fortsatt ligge uten anlegg og innretninger som kan vanskeliggjøre bruken. I praksis utgjør låssettingsarealet en nærmest fast del av ferdselsområdet på sjøen. Dagens bøyehavn ligger på den indre del av Sonskilen med 13 kommunale bøyer for større båter. Dertil er det etablert enkelte villbøyer i samme område. Omtrent halvparten av kommunens bøyer ligger innefor dagens regulerte naturvernområde hvor det er vedtatt forbud mot motorisert ferdsel (unntak for trafikk til og fra hyttene innerst i kilen). Resten av bøyen ligger i sjøområdet for ny småbåthavn til Sonskilen Båthavn AS. Av disse grunner har det blitt fattet vedtak om flytting av bøyehavna til sjøområdet utenfor garntørka. 5.2 Landskap og natur Sonskilen ligger sydvendt mellom Laksalandet i vest og Sonsbebyggelsen på østsiden og omfatter selve kilen ved utløpet av Stavnesbekken og Sonsbukta ved utløpet av Såna. Sonskilen på innsiden av Tankodden/Maritangen er landskapsmessig innelukket og derfor godt beskyttet mot vind og bølger unntatt fra syd hvor Sauholmen og Storholmen bare delvis gir beskyttelse. Sonskilen har vekslende og til dels dårlig vannkvalitet på grunn av slamføringen fra Såna som påvirker sjøvannet i hele Sonsbukta ved regnvær, flom og oppstuving. I gjeldende reguleringsplan for Son golfbane er hele Sonskilen innenfor Sonskilen Båthavns opptaksbrygge - både gruntvannsområdet helt innerst og dypere partier lenger ut - regulert til naturvernområde. Innsyn i naturbasen til Direktoratet for Naturvern (DN) viser imidlertid vernehensyn av betydelig mindre omfang enn gjeldende regulering fastslår: Vern av hensyn til biologisk mangfold (fugl): Kun gruntvannsområdet innerst i kilen. Eksisterende bøyehavn er ikke i konflikt med biologisk mangfoldsinteresser. Vern av ålegrassamfunn på 1,4 4 meters dyp på sandbunn på vestsiden av båthavna. (registrert av NIVA 2009; regulert naturvernområde er ikke begrunnet i ålegrasforekomsten). Dagens bøyehavn med motorisert ferdsel er fra faglig hold påpekt å ikke være i konflikt med bevaringsinteresser for biologisk mangfold, jfr. forhåndsuttalelse fra Vidar Holthe. Det er ikke registret andre naturverninteresser knyttet til biologisk mangfold eller landskapsvern som tilsier at reguleringen til naturvernområde i Sonskilen opprettholdes utenfor gruntvannsområdet. I reguleringsbestemmelsene for Son golfbane fremgår det imidlertid av det er ønskelig å bevare det nære sjøområdet til strandenga/strandsumpen og ravinelandskapet rundt Stavnesbekken som inngrepsfritt landskapselement. 5.3 Trafikkforhold på sjøen Det går ikke nyttetrafikk til Son dampskipsbrygge ved torvet annet enn Nesoddenbåten som anløper i helgene i sommerferien. Annen nyttetrafikk på sjøen er begrenset til en fiskebåt med 8

9 tilhold i Son. Trafikk i tilknytning til sildefiske og bruk av låssettingsplassen er kun av teoretisk interesse da fiskestenget ikke har vært benyttet de siste 20 år. Sjøtrafikken består derfor i all hovedsak av fritidsbåter med stor trafikkbelastning og enkelte konflikter i den travleste sommertiden juni - august. Ellers i året er det ikke trafikkonflikter på sjøen: Båttrafikk fra ca 900 fritidsbåter med båtplass i Sonskilen og i Såna (600 i kommunal båthavn og 300 i privat båthavn Ca 3000 båtanløp på besøk i gjestehavna i 2011 (5800 betalte gjestehavndøgn) Ca 5000 kortbesøk fra hytteeiere/fastboende og båteiere Hele Sonskilen er å anse som en riksarena for seiling Jolletrening for barn og unge i regi av seilforeningen utover på Sonskilen. Stor aktivitet i ferien. Handicapseiling for Catosenteret fra handicapbrygga v/seilforeningen Kommunal bøyehavn 13 større fritidsbåter innerst på Sonskilen. Dertil enkelte villbøyer i samme område. Hollenderseilasen med opptil 800 ekstra båtanløp over en helg Hele Sonskilen innenfor linjen Laksatangen Sauholmen er vedtatt og skiltet med hastighetsbegrensning på fem knop. De siste tretti år er det ikke registrert båtbrann eller alvorlige ulykker på sjøen til tross for mye og økende sommertrafikk. 5.4 Barns interesser Barnas interesser er i første rekke knyttet til båtliv, da annet enkelt friluftsliv i tilknytning til sjøområdet er lite aktuelt på grunn av periodisk dårlig vann og utilgjengelige landarealer for bading. Sonskilen og sjøarealet utenfor brukes aktivt av barn og unge i tilknytning til Soon Seilforening som driver jolletrening og regattaer for disse aldersgruppene. Kommunens gjestehavndrift i samme sjøområde er lagt opp slik at barn og unges behov for å drive seiling prioriteres. 5.5 Universell tilgjengelighet Det er etablert egen handicapbrygge i gjestehavna. Denne driftes av seilforeningen, og det er etablert egen handicapseiling for Catosenteret. Brygga benyttes også av andre som har behov for tilrettelagt av- og påstigningsrampe. 5.6 Teknisk infrastruktur Kommunens hovedvannledning sydfra kommer inn i djuprenna på vestsiden av garntørka og føres nedgravd over gruntvannsområdet innerst i kilen. Kommunens hovedavløpsledning fra Kolås går ut i kilen ved siden av vannledningen og knekker syd for garntørka mot Glenneparken pumpestasjon. Sjøledning fra Sonskilen Båthavn som kommer ut fra moloens innside og er også tilknyttet Glenneparken pumpestasjon. 9

10 Planområdet berøres ikke av luftstrekk. 5.7 Grunnforhold Bunnforholdene i Sonskilen innenfor garntørka er preget av bløt leire til større dyp. I tilknytning til utfylling av Sonskilen Båthavn i siste del av 1980-årene, skjedde det et større grunnbrudd i dette området. Også utenfor Sånas utløp - området rundt moloen - er grunnforholdene dårlige. Her foreligger geotekniske rapporter som beskriver situasjonen. 5.8 Støy og forurensning Støydata for Sonskilen foreligger ikke. Den eneste nevnbare støykilden i området er småbåttrafikken. Det er ikke foretatt vannmålinger i selve Sonsbukta, men kommunen foretar jevnlige målinger i Såna og badevannsmålinger ved Sonstranda like syd for Sonskilen. Målingene i Såna siden 1997 viser betydelig til svært stor fosfortilførsel. Fosformengden har ikke avtatt synlig etter kloakksaneringen i Hølen. Det er grunn til å tro at landbruket er ansvarlig for det aller meste av fosfortilførselen ut i Sonskilen. Ellers fører Såna store mengder slam med mineralstoffer og organisk materiale etter regnvær og flom. Slammet gir nedsatt vannkvalitet i hele Sonskilen over lengre tid med brunt vann og nesten ikke siktedyp. Bakteriemålingene for Sonstranda viser tilfredsstillende situasjon. Sonstranda har i badesesongen ikke vært stengt på grunn av høyt bakterieinnhold. Bebyggelsen i Son ble avløpssanert i begynnelsen av 1990-årene, og den gamle Kolåsledningen ut i Sonskolen er erstattet med nytt ledningsanlegg inn til Glenneparken. Denne tar også hånd om avløpet fra bebyggelsen i Elveveien. Det er ikke kjente enkeltutslipp ut mot Sonskilen bortsett fra et titalls hytter i øvre del av Elveveien og et tilsvarende antall på Laksasiden. 5.9 Risiko og sårbarhet Det vises til vedlagte sjekkliste som illustrerer potensiell risiko- og sårbarhetsforhold for planområdet. Planområdet omfatter - med unntak av skjæret m/garntørka på fast grunn - kun sjøareal. Sikkerhets- og beredskapsutfordringer knyttet til landsiden før øvrig hører ikke hjemme i denne planen, men behandles i kommuneplan og aktuelle reguleringsplaner. Kolåsskjæret m/garntørka skal utnyttes til bevaring og til servering/bevertning sommerstid uten tilbyggs-, nybyggs- eller påbyggsmuligheter. Bruksendring til dette formålet krever byggsaksbehandling. Sikkerhet/beredskap knyttet til slik bruk ivaretas ved dokumentasjonskrav i byggesaksbehandlingen. Området er tilgjengelig for utrykningskjøretøy via båthavna. 10

11 Planen legger opp til at følgende tiltak kan gjennomføres innenfor planområdet: Bygging av ny privat småbåthavn som krever full byggesaksbehandling hvor plan- og bygningsloven setter dokumentasjonskrav til dimensjonering, utførelse og kontroll. Sikkerhet og beredskap knyttet til drift og vedlikehold forutsettes ivaretatt av eieren Son Båthavn AS i henhold til interne HMS-regler og driftsrutiner. Etablering av ny kommunal bøyehavn utenfor garntørka. Bøyehavn i samsvar med godkjent reguleringsplan er unntatt byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Sikkerhet og beredskap ivaretas av kommunale HMS-regler og skriftlige rutiner som skal etableres av kommunens havneadministrasjon. Utvidelse av kommunal gjestehavn samt drift, vedlikehold og tilsyn av denne. I tillegg kommer drift, vedlikehold og tilsyn av småbåthavna (B-brygga) og bøyehavna innerst i Sonskilen. Sikkerhet og beredskap ivaretas av kommunale HMS-regler og skriftlige rutiner som skal etableres av kommunens havneadministrasjon. Vedlikeholdsmudring kan være aktuelt fra moloen og innover (Sånas utløp). Grunnforholdene er vanskelige i området, med fare for utglidning av molo og spuntvegger. Det må settes vilkår om geoteknisk undersøkelse før eventuell mudring utover vedlikeholdsmudring tillates. Planen inneholder en hensynssone for bevaring av naturmiljø på sjøbunnen og landskap vest for Sonskilen Båthavn. Dette gjelder en ålegraseng som er viktig naturtype for yngel, skalldyr og en rekke fiskearter. Planbestemmelsene setter forbud mot mudring i denne hensynssonen for å sikre naturtypen. Det er ikke registrert båtbrann, større kollisjoner eller personulykker med båt i Sonskilen de siste tretti år. Hele Sonskilen er ved kommunal forskrift underlagt fem knops fartsgrense på sjøen. Sikkerhet og beredskap for øvrig for akutt forurensning, ferdsel og opphold på sjøen, ivaretas betryggende av brann- og redningsvesen (MIB), politi og helsevesen uten spesielle ordninger for sjøområdet i Son. Det er ikke fastsatt nasjonale føringer med nødsetting av skip til Sonskilen. Spesielle beredskapsprosedyrer for denne type hendelser er det derfor ikke aktuelt å vurdere. 6 Beskrivelse av planforslaget Hensikten med planen er å tilrettelegge en arealbruk på sjøen, som bidrar til å videreutvikle Son som et regionalt viktig sommerturiststed, innenfor en samfunnsmessig forsvarlig ramme og med et dempet konfliktnivå. Prinsippene for dette er lagt i nylig vedtatt kommunedelplan for Son, som etter Miljøverndepartementets innsigelsesbehandling, har fastslått med endelig virkning at: Fiskerinteressene skal prioriteres i en låssettingsplass for sild i et nærmere avgrenset område inn mot Laksa, noe forkjøvet i forhold til gammel avgrensing. Kommunen kan etablere bøyehavn på utsiden av garntørka (flytting av hensyn til naturvern har vært kommunens forutsetning). 11

12 Sonskilen båthavn AS kan etablere småbåthavn på vestsiden av garntørka med en bølgebryter på 90 meter og en innenforliggende flytebrygge på 80 meter. Miljøverndepartementet har ikke satt begrensninger i antall båtplasser. Planen viderefører disse tre lokaliseringsprinsippene til dels med justeringer i forhold til kommunedelplanen. Låssettingsplassen for sild er imidlertid nøyaktig den avgrensning Miljøverndepartementet fastsatte. Låssettingsplassen er regulert til hovedformål låssettingsplass i kombinasjon med ferdsel. Situasjonen i praksis er jo at området benyttes til ferdsel, men ferdselen må selvsagt vike i de sjeldne tilfellene det låssettes sild her. Forslag til ny småbåthavn er dimensjonert i samsvar med innsigelsesavgjørelsen og kommunens forutsetninger om lengde på bølgebryter og flytebrygge, og ellers i samsvar med de skisser som var innsendt fra Sonskilen Båthavn i tilknytning til kommunedelplanen. Kommunen har ikke satt begrensninger i antall båtplasser, selv om illustrasjonsplanen viser 60 båtplasser. Det kan ikke sees å være saklig grunnlag for å motsette seg 60 båtplasser fra kommunens side, selv om en av naboene mener at 40 båtplasser må være det maksimale. Båthavnas kapasitet avgjøres av båtstørrelsen, lengden på bølgebryter/flytebrygge og kravet om at bølgebryteren ytterst skal ha utriggere kun på innsiden. Fylkesmannens miljøvernavdeling har anmodet om vurdering av alternative plasseringer av den nye båthavna av hensyn til ålegrasenga. Ålegrasenga med tilliggende sjøområdet inn til Son Båthavn og inn til Laksalandet er innlagt på plankartet som hensynssone for bevaring av naturmiljø og landskap og med mudringsforbud m.m. innenfor den østre del av hensynssonen. Bryggeanlegget med utriggere berører ikke ålegrasforkomsten. Alternative lokaliseringer for ny småbåthavn ble vurdert i kommuneplanprosess i 2007 og i kommunedelplanprosessen for Son og er forkastet. Når Miljøverndepartementet med endelig virkning har godkjent ny småbåthavn vest for garntørka og denne heller ikke berører ålegrasenga, kan det åpenbart ikke være behov for ny lokaliseringsdrøfting. Ny bøyehavn på utsiden av garntørka er innarbeidet selv om en del av eksisterende bøyehavn innerst i kilen (syv plasser) planlegges beholdt. Bakgrunnen for å foreslå beholdt deler av eksisterende bøyehavn innerst i kilen er tredelt: Eksisterende bøyehavn inneholder 13 kommunale bøyeplasser. På utsiden av garntørka kan det vanskelig etableres mer enn 6 bøyeplasser hvis det skal tas hensyn til ferdsel og jolleseiling for barn- og unge. Kommunen har behov for å opprettholde dagens antall bøyeplasser for større fritidsbåter som er for store i den ordinære havna. Så langt det er forvarlig i forhold til bevaringsinteresser og andre brukerinteresser, bør derfor tilbudet beholdes Nærmere undersøkelser av gjeldende reguleringsplan (Son golfbane) med regulering av det meste av kilen innefor garntørka til naturvern, viser at naturvernformålet i Sonskilen utenfor gruntvannnsområdet ikke har noen konkret naturvernbegrunnelse. Det er bekreftet av vilt- og fiskeforvaltningen lokalt (Vidar Holthe) at fortsatt bøyehavn med tillatt motorisert ferdsel (samt småbåthavn) ikke: vil endre strømforholdene på en måte som har noen innvirkning på sjøørretens oppvandring i 12

13 Stavnesbekken eller bunnvegetasjonen og saltholdigheten i sjøen. Videre at: undertegnede kan ikke se at båttrafikk i Sonskilen, utenfor selve gruntvannsområdet i kilen, medfører noen forstyrrelse for hekkende eller rastende fugler. I reguleringsbestemmelsene for Son golfbane er det påpekt at det nære sjøområdet er en del av et verdifullt landskapselement knyttet til Stavnesbekken med strandeneger, strandsump og ravinelandskap med kantvegetasjon. Ut fra hensynet til landskapsvern alene kan det være tvilsomt å regulere sjøarealet langt ut i Sonskilen som bevaringsverdig. Begge sider av kilen jo belagt med bebyggelse og anlegg. Et begrenset antall småbåter på svai i dette området må kunne sees som naturlig og lite forstyrrende for det bevaringsverdige landskapet lenger inne i kilen. Ved å beholde den innerste del av dagens bøyehavn oppnås det syv bøyeplasser her, altså til sammen 13 plasser som i dag. Faktum synes jo klart å være at fortsatt bøyehavn ikke er i konflikt med naturverdiene i gruntvannsområdet og innenfor og heller ikke med naturverdier og sterke landskapsvernhensyn lenger ut. For å sikre at det ikke etableres andre anlegg og innretninger innenfor ny småbåthavn, er det foreslått at indre del av Sonskilen belegges med en sammenhengende hensynssone med forbud mot mudring, faste anlegg og innretninger utenom bøyehavna. Bøyehavnen berører ikke tilflottsretten til innenforliggende eiendommer. Kommunens eksisterende båthavn på B-brygga (utenfor Kiwikvartalet/Glenneparken) inngår i planen stort sett som en ren teknisk retting. B-brygga har ligget rolig i alle år, men reguleringsplan for Son havn nord, hvor B-rygga inngår, har feilaktig blitt regulert skjevt i forhold til brygga. Forslag til reguleringsplan åpner for litt større båter førtøyd longside ytterst på bølgebryteren, samt de to nærmeste på innsiden. Dette formaliserer dagens praksis og er begrunnet i at bølgebryteren på enden av B-brygga er så kraftig at anlegget godt tåler fire større båter ytterst. Gjestehavna utenfor seilforeningen og dampskipsbrygga er foreslått utvidet for å styrke gjestehavnkapasiteten: 30/40 meter forlengelse på bølgebryterne samt utvidelse med en L nordover fra bølgebryter to. For havneområdet fra Glenneparken og nordover til Atlanticgården videreføres dagens situasjon med vekselvis kommunal gjestehavn, privat trebåthavn, kommunal gjestehavn, private båtplasser (Meierigården), kommunal gjestehavn og privat småbåthavn/gjestehavn utenfor hele Kiwikvartalet. Planen forutsetter kun forankring longside eller mot bryggekant med bøye som akterforankring. Ingen faste utriggere og ingen forankringsanordninger utenfor det regulerte havneområdet da ferdselsområdet innenfor B-brygga er delvis svært trangt. Garntørka m/tilhørende landområde er regulert til bevaring kulturminne. Bevaringsformålet videreføres i planen som hensynssone for bevaring kulturmiljø, men formålet foreslås endret til bevertning. I samsvar med uttalelsen fra fylkeskommunen legger reguleringsbestemmelsene en streng føring for formålsendring og mulig innbygging av bygningen innenfor søylene, med krav om at: bygningen skal bevares og synliggjøres som en åpen og luftig konstruksjon som 13

14 gjør det mulig å forstå hva den er blitt brukt til og hvordan den er blitt brukt. Det foreslås også at løsningen skal godkjennes av fylkeskommunen som overordnet kulturminnemyndighet Sonskilen Båthavn AS som forutsettes å eie 90 % av bygningen, har sammen med Stiftelsen Follo Museum som deleier og Akershus fylkeskommune som overordnet kulturminnemyndighet, startet drøftinger om mulig innbygging og bruk innenfor ovennevnte kriterier 7 Virkninger av planforslaget Landskap, stedskarakter, kulturmiljø m.m. Alle anlegg som planlegges, inngår i det sjømiljøet som preger Son og forsterker karakteren av sommerturiststed uten at nye maritime anlegg og innretninger vil true den gamle bebyggelsen i Son. Bruk av garntørka til bevertning med en viss grad av innbygging er en betydelig arkitektonisk utfordring, da bygningen med sin historie er en av de meget viktige kystkulturlandemerkene i Oslofjordområdet. Forholdet til naturmangfold Det er påvist biologisk mangfoldforekomst av sjøfugl i selve gruntvannsområdet, biologsk mangfoldforekomst av ålegras på vestsiden av Sonskilen Båthavn og oppvandrende sjøørret i Såna og Stavnesbekken. Vilt- og fiskeforvaltningen lokalt har vurdert planlagt småbåthavn og opprettholdelse av bøyehavn innerst på Sonskilen og konkludert med at tiltakene ikke har negative konsekvenser for naturmangfoldet For å sikre ålegrasenga mot andre inngrep, er forekomsten med en sikringssone inn til land på båthavna, merket som hensynssone naturmiljø med bestemmelser om mudringsforbud og forbud mot anlegg og innretninger inn mot landsiden. Rekreasjonsinteresser 60 nye båtplasser og utvidet gjestehavntilbud utvider friluftstilbudet til fritidsbåtfolket, men økt ferdsel på Sonskilen og utvidet gjestehavn medfører noe trangere forhold for barn- og ungdom som trener seiling og for eventuell regattavirksomhet her. Planen medfører ikke svekket rekreasjonstilbud innenfor det enkle friluftsliv. Barns interesser Jolletrening for barn inne på Sonskilen vil skje under litt vanskeligere forhold enn i dag på grunn av økt ferdsel og utvidet gjestehavn. Næringsinteresser Son som attraktivt sommersted med en av Oslofjordens fineste gjestehavner, vil ytterligere forsterke seg med økende besøk og bedret grunnlag for forretningsvirksomhet, service/tjenesteyting og håndverksvirksomhet som også kommer kommunens befolkning i sydområdet til gode ved at Son som kommunesenter to blir styrket også i vinterhalvåret. 14

15 Garntørka med en flate på ca 200 m² som bevertningssted for større selskaper er et positivt bidrag til Son som turiststed og til lokalbefolkningen. Mange av de store bedriftene i kommunen også kunne etterspørre slike fasiliteter til bevertning og konferanser sommerstid Risiko og sårbarhet Planen i seg selv medfører ikke spesiell fare for uheldige hendelser, men økt trafikk på sjøen i tidvis trangt farvann i to til tre hektiske sommermåneder gir større sannsynlighet for ulykker. Se ellers ROS-analysen med sjekkliste (vedlagt). Kommunaløkonomiske konsekvenser Havnedriften i Vestby er pålagt drevet med eget budsjett og regnskap helt fristilt fra kommunens øvrige økonomisystem. Investeringer i gjestehavna ved utvidelse av bryggeanleggene må derfor ses i forhold til den inntjening gjestehavna gir og den øvrige nytte havnedriften har av tiltaket. Ved at Son som turiststed og sentrum styrkes og blir mer attraktivt, vil også kommunens sydområde som bosted bli mer attraktivt, og kommunen kan forvente å tiltrekke seg gode skattebetalere. Dette vil over tid gi grunnlag for bedret kommunalt tjenestetilbud til befolkningen. 15