Møteinnkalling. Utvalg: Nasjonalparkstyret for Reinheimen Møtested: Dombås Hotel Dato: Tidspunkt: 11:00 15:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nasjonalparkstyret for Reinheimen Møtested: Dombås Hotel Dato: Tidspunkt: 11:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Styremøte 18.sept Kl. 11:00 Frammøte på Dombås Hotel Kl. 12:30 Lunsj Til sak 38/17 Eventuelt: Økonomi styrebudsjett, tiltaksmidler Tiltak i Reinheimen 2017 status Forskriftsendring framdrift Besøksstrategi status og framdrift i arbeidet SNO orientering Kl. 15:00 Avslutning styremøte. Felles avreise til Oppdal på jubileumskonferansen til Norsk villreinsenter Nord, for dei som er påmeldt. Sjå tilsendt konferanseprogram Arr.: Norsk villreinsenter og Miljødirektoratet Kl. 19:30 Festmiddag og overnatting Quality Hotel Skifer, Oppdal Konferanse på Oppdal 19.sept kl. 08:30 14:35, Hovudtema: Verdiskaping knytt til villreinfjellet 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 29/17 ST 30/17 DS 31/17 ST 31/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar Referatsaker Reinheimen nasjonalpark - Transport med helikopter til basestasjoner på Skarvedalseggen og Horrungen - Motorola Solutions Referatsak 2016/6581 Brev om uthus Reinsminne, frå Kjetil Alnæs 2014/4644 Tilbakemelding - Finndalen landskapsvernområde - Natursti til Klympen i Lom kommune Delegerte saker DS 32/17 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel - Bruk av snøskuter for transport av materialer og utstyr i forbindelse med vedlikehold av hytte - Reidar Bjørstad DS 33/17 Lordalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av proviant med snøskuter - Bente Mølmen Lægland DS 34/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Helikoptertransport til Horrungen - Relacom v/ole Magne Bakken DS 35/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av helikopter - Innsamling av brearkeologiske funn - Oppland fylkeskommune DS 36/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av motorbåt på Leirungsvatnet i samband med fiske - Einar Banken DS 37/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Torsvatnet i samband med fiske - Jonny Gundersen DS 38/17 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Leirungsvatnet - Jarle Lien DS 39/17 Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon Ekstra parkeringsplasser på Vangen - Finndalen fjellstyre 2015/ / / / / / / / /5387 2

3 DS 40/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Uttak av nokre furutre til kulturformål - Jan Erik Dale ST 32/17 Reinheimen nasjonalpark - Ulovlig oppsatte utedo / uthus ved gjeterhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget - Lordalen beitelag ST 33/17 Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg på hytte gnr 159/1/24 ved Honnsjoen - Håkon Øverli ST 34/17 ST 35/17 Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av bod på hytte ved Tunga Sameie i Brøstdalen - Arild Seyffarth Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben - Ulvådalen Sausankelag ST 36/17 Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale 2017/4187 X 2017/ / / / /516 ST 37/17 Reinheimen - Søknadsskjema motorferdsel 2017/5201 ST 38/17 Eventuelt 3

4 ST 29/17 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar 2003/4333 ST 30/17 Referatsaker 2003/4333 DS 31/17 Reinheimen nasjonalpark - Transport med helikopter til basestasjoner på Skarvedalseggen og Horrungen - Motorola Solutions 2016/6581 Referatsak Brev om uthus Reinsminne, frå Kjetil Alnæs Tilbakemelding - Finndalen landskapsvernområde - Natursti til Klympen i Lom kommune ST 31/17 Delegerte saker 2003/4333 DS 32/17 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel - Bruk av snøskuter for transport av materialer og utstyr i forbindelse med vedlikehold av hytte - Reidar Bjørstad 2015/1906 DS 33/17 Lordalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av proviant med snøskuter - Bente Mølmen Lægland 2017/3215 DS 34/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Helikoptertransport til Horrungen - Relacom v/ole Magne Bakken 2017/3485 DS 35/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk 4

5 av helikopter - Innsamling av brearkeologiske funn - Oppland fylkeskommune 2017/3499 DS 36/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av motorbåt på Leirungsvatnet i samband med fiske - Einar Banken 2017/3217 DS 37/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Torsvatnet i samband med fiske - Jonny Gundersen 2017/4973 DS 38/17 Reinheimen NP - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Leirungsvatnet - Jarle Lien 2017/4152 DS 39/17 Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon Ekstra parkeringsplasser på Vangen - Finndalen fjellstyre 2016/5387 DS 40/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Uttak av nokre furutre til kulturformål - Jan Erik Dale 2017/4187

6 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksframlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 32/ Reinheimen nasjonalpark - Ulovlig oppsatte utedo / uthus ved gjeterhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget - Lordalen beitelag Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt. 1.3, c), får Lordalen Beitelag dispensasjon til å oppføre utedo ved gjetarhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget i Reinheimen. Tiltaket er allereie gjennomført, og det er gjeve eit varsel om at nasjonalparkstyret ser alvorleg på regelbrotet. Nasjonalparkstyret vel ikkje å melde saka som brot på vernereglane, men vil gje ei åtvaring i dette tilfelle for å unngå liknande brot på vernereglane i framtida. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Kvar utedo skal byggjast om slik at utvendig areal vert maksimalt 1 m 2, med høgde 2 meter. Utvendig kledning skal vera panel, og påførast same farge som gjetarhytta. Utforming av taket skal vera pulttak (tak med skrå vinkel), som er tradisjonell takform på utedoar i fjellet. Utedoane skal ha same plassering som oppførte byggverk, inntil gjetarhytta, på tørr grunn utan fare for avrenning til vassdrag. Vindskier på gjetarhyttene skal påførast same farge som er brukt på eksisterande gjetarhytter. Frist for gjennomføring av tiltaka inkludert opprydding er sett til SNO-Reinheimen vil kontrollere at tiltaka er gjennomført i samsvar med vedtaket. Det vert og varsla om at dersom ikkje beitelaget frivillig ordnar opp i forholdet innan fristen, har nasjonalparkstyret heimel for å påleggje retting etter naturmangfaldlova 69. Saksopplysningar Dokument i saka: 5

7 - Rapport til Nasjonalparkstyret for Reinheimen Ulovlig oppsatte utedo/uthus Reinheimen NP, SNO Brev frå Nasjonalparkstyret til Lordalen beitelag Ulovleg oppsatte utedo/uthus ved gjeterhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget, Søknad om dispensasjon frå verneforskrifta, bygging av utedoer ved tilsynsbuer i Nørdre Berget og Trihøe, Lesja, Lordalen Beitelag (vedlegg) Delegert vedtak Lesja kommune : Gnr. 157 Bnr. 1 Fnr. 69 og 70 Tillatelse til tiltak utan ansvarsrett for oppføring av gjeterbuer E-post frå Statskog Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reinheimen Veileder M , Oppfølging av ulovlege forhold i verneområder Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldlova 48, Klima- og miljødepartementet Bakgrunn: I 2013 fekk Lordalen Beitelag, etter klagebehandling i Miljødirektoratet, stadfesta dispensasjon til å bygge to gjetarhytter i Trihøa og ved Nordre Berget i Reinheimen nasjonalpark. Miljødirektoratet tok ikkje klaga frå Fylkesmannen i Oppland av til følgje, og stadfesta Lesja kommune sitt vedtak av : «Vedtak: Med hjemmel i 3 pkt. 1.3 c) i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark, gir Lesja kommune som forvaltningsmyndighet Lordalen beitelag tillatelse til oppføring av to nye tilsynsbuer i Lordalen. Følgende vilkår blir stilt for tillatelsen: Tilsynsbuene skal ha en god tilpasning i terreng og omgivelser med tanke på materialvalg, byggeteknikk, utforming og farge. Tiltakshaver utformer et detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før bygging kan starte. Tilsynsbuene skal brukes kun til landbruksformål, og de skal ikke benyttes i tidsperioden 15. april- 15. juni av hensyn til kalvingsperioden for villrein i området. Størrelsen på tilsynsbuene skal ikke overstige 20m2. Når byggesøknadene på tilsynsbuene behandles vil det bli stilt krav om transportmetoder for frakt av materialer og lignende. Det vil også bli stilt særskilte krav til evt. uttak av stein eller lignende til mur. Om Lordalen beitelag opphører og/eller beitedriften opphører skal beitebuene rives eller selges til Lesja fjellstyre.» Gjeterhyttene vart oppført i løpet av SNO i Reinheimen var på tilsyn i verneområdet , og oppdaga at det er bygd utedo/uthus ved både to gjeterhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget, sør for Lordalen i Lesja kommune. Uthusa er plassert inntil baksiden av kvar gjetarhytte, og er på målt opp til 2 m2 Gjeterhytte ved Nørdre Berget, foto: SNO 6

8 Gjeterhytte Trihøa, foto: SNO SNO rapporterte forholdet til nasjonalparkstyret i brev av , der det er vist til verneforskrifta og at det ikkje er registrert byggesøknad for dei to nye bygningane. SNO går da ut i frå at tiltaket kan vera brot på verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark 3, og oppmodar Nasjonalparkstyret til å vurdere pålegg om retting etter naturmangfaldlova 69. Nasjonalparkstyret fekk ei orientering om rapporten frå SNO om dei ulovlege oppsette utedoane i styremøte Styret ser på saka som eit alvorleg brot på vernereglane, og bad forvaltar følgje opp saka med Lordalen Beitelag, for å få deira forklaring slik at styret får eit betre grunnlag for å kunne vurdere å gje pålegg om retting og stans etter NML 69 (jf. s. 9 i veileder M Oppfølging av ulovlege forhold i verneområder). Forvaltar sendte brev til Lordalen Beitelag , og orienterte om rapporten frå SNO, og at det ikkje er gjeve dispensasjon til nye utedo/uthus, og at tiltaket er eit klart brot på verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark. I brevet fekk og beitelaget informasjon om at nasjonalparkstyret kan gje pålegg om retting, dvs. krevja riving av nybygga. Det vart også informert om at oppføring av nye bygg i nasjonalparken i utgangspunktet er forbode, men at det etter søknad kan gjevast dispensasjon til oppføring av fellesbuer ved særlege behov i regi av beitelag. Nasjonalparkstyret gav Lordalen Beitelag frist til 10.august 2017 for å søke om tiltaket. Søknaden: Lordalen Beitelag har i vedlagde brev, datert , informert om at utedoane vart sett opp i den tru at dette var innafor det byggjeløyve gav rom for, og ønskjer å søkje om dispensasjon til å behalde dei ulovleg oppførte utedoane ved tilsynsbuer i Nørdre Berget og Trihøe i Reinheimen nasjonalpark. Beitelaget skriv mellom anna at bruken i løpet av beitesesongen er stor, med jamleg overnatting. I forhold til bruken meiner dei at det er meir hensiktsmessig med ein utedo enn at tilsynspersonellet nyttar ulike plassar i området kring hytta. Brevet frå beitelaget er vedlagd saka. Søknaden blir vurdert etter: - Forskrift for Reinheimen nasjonalpark, Forvaltningsplan for Reinheimen, Naturmangfaldlova, Verneforskrift, forvaltningsplan, naturmangfaldlov: Reinheimen nasjonalpark er verna mot inngrep av alle slag, mellom anna oppføring av bygningar.., jf. verneforskrift 3, pkt. 1.1 Nasjonalparkstyret kan etter verneforskrift 3, pkt. 1.3, gje løyve til c) Oppføring av nødvendige bygningar i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. I forvaltningsplan s. 38 står følgjande om fellesbuer til beitebruk og tilsyn 3, pkt 1.3 c): «Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til oppføring av fellesbuer ved særleg behov i område med organisert beitebruk i regi av beitelag. Storleik og utforming skal vere tilpassa og avgrensa til det behovet som er knytt til 7

9 beitebruken. Fellesbuer til beitebruk og tilsyn skal ikkje overstige eit samla areal 40 m2 (BRA) etter Norsk Standard NS3940, inkl. eventuelle uthus.» Vurdering Utedo/uthusa er ulovleg bygd, og nasjonalparkstyret skal som forvaltningsmyndigheit følgje opp bort på verneforskrifta, jf. vedtekter pkt. 8.5: «8.5 Brot på naturmangfaldlova/verneforskriftene, rapportar og melding til politiet Styret har som forvaltningsstyresmakt eit sjølvstendig ansvar for å sjå til at alle brot på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/meldt til politiet dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Kopi av melding til politiet/rapport, samt avgjerd frå politiet skal sendast Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX, skal styret sende over ein rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Miljødirektoratet.» Nasjonalparkstyret har vurdert lovbrotet, og signaliserte i styremøte at det ikkje er aktuelt å melde saka til politiet. I brevet til beitelaget, , går det vidare fram at nasjonalparkstyret vil vurdere kva tiltak som er aktuelle å krevje når dei får betre kjennskap til saka. I følgje beitelaget si orientering i brev av går det fram at beitelaget har søkt Lesja kommune om behovet for å bygge utedo i tilknyting til buene. Beitelaget gjekk uti frå at det var greitt, sidan det har vore vanleg praksis både i kommunen og i Statskog å gje løyve til å byggje utedo ved buer i Lesja. Lordalen Beitelag har her vist til byggjeløyve frå Lesja kommune datert Forvaltar tok da kontakt med Lesja kommune , bad om å få tilsendt vedtak i byggjesaka av Lesja kommune sendte byggesaka på e-post , og det er gjort slik delegert vedtak i sak 132/17, : «RÅDMANNENS VEDTAK: Søker gis tillatelse til å oppføre omsøkte gjeterbuer på festene Gnr. 156 Bnr. 1 Fnr. 70 og 156 Bnr, 1 Fnr 69, der hver bu har et bebygd areal på 20 m2 BYA. Tillatelse er gitt i samsvar med plan- og bygningsloven 20-4, dens forskrifter og vedtekter samt bestemmelser som er gitt på grunnlag herav og på følgende vilkår: 1. Vilkår gitt i vedtak 49/12, datert den skal følges. 2. Nye bygninger skal tilpasses øvrige bygningsmiljø og lokal byggeskikk. 3. Bygninger skal oppføres med saltak med takvinkel på grader. 4. Tak og fasader skal ha matte og naturvennlige farger. 5. Fritidsboliger, anneks skal ha røykvarsler og brannslokkingsutstyr etter gjeldende bestemmelser. 6. Avfall fra byggeplass skal sorteres og leveres til godkjent mottak. Rent trevirke kan brukes som brensel på stedet. Godkjenningen er gitt med forbehold om at situasjonsplanen er i samsvar med de faktiske forhold på tomta. Øvrige vilkår for tillatelsen: 1. Motortransport i forbindelse med bygging må ha egen tillatelse. 2. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeid straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 3. Søknadspliktige tiltak skal ikke tas i bruk før det er søkt om ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse og kommunen har utstedt ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse, jfr. plan og bygningslovens 21-10, sluttkontroll og ferdigattest. 8

10 4. Bygning eller deler av den må ikke tas i bruk til annet formål enn det tillatelsen forutsetter, jfr. plan- og bygningslovens 20-3, tiltak som krever søknad og tillatelse.» I saksdokumenta i Lesja kommune går det fram at kommunen mottok byggesøknaden frå Lordalen Beitelag , og har brukt 3 år på å behandle løyve til tiltaket etter Pbl I mellomtida har både gjeterhyttene og utedo/uthusa blitt bygd. I Lesja kommune sin saksutgreiing står det at 2 stk utedo er nemnd i innsendt søknad frå beitelaget, men at det ikkje var med målsette teikningar, men at totalt omsøkt areal er 42 m 2. Derfor la kommunen til grunn at kvar utedo skulle ha eit areal på 1 m 2. Kommunen viser vidare til at det er vanleg praksis frå kommunen og Statskog at buer/fritidsbygg i statsalmenning får høve til å sette opp ein utedo på om lag ein kvm. Tilslutt i kommunen si vurdering i saka står det følgjande: Kommunen har ingen innvendinger mot oppføring av utedo til hver av hyttene, men dette må da gis tillatelse for fra vernemyndigheten for Reinheimen nasjonalpark siden arealet overstiger rammene på 20 m2 BYA for hver av buene som det er gitt tillatelse for etter verneforskriften. Kommunen kan derfor ikke gi byggetillatelse for annet en gjeterbuene, og ikke for utdeo/uthus uten at det er gitt tillatelse for dette fra vernemyndigheten. Kommunen vil også beklage at byggesøknaden ikke er blitt sluttbehandlet før. Dette skyldes delvis at byggesaksbehandlingen har avventet at det skulle bli opprettet egne fester for byggene. Forvaltar tok også kontakt med Statskog som mellom anna skriv følgjande i e-post : «Har kikket gjennom arkivet vårt i forhold til disse 2 buene. I samsvar med seterforskriften er det Lesja fjellstyre som viser ut tomter og vurderer størrelsen på slike tilsynsbuer. Statskog som grunneier har kun uttalerett samt at vi ordner det formelle i forhold til å få fradelt og innmålt selve tomtene. Hverken vi eller fjellstyret har skrevet noe om utedoer i våre uttaler eller vedtak. Lesja kommune har i sitt første vedtak skrevet at hver bu ikke skal overskride 20 m2, jeg finner ikke kopi av byggesøknad eller tegninger og heller ikke kommunens byggesaksbehandling. I samband med slike buer har vi tidligere praktisert at det har vært greit å sette opp en utedo på 1 1,5 m2. Selvsagt med forbehold om godkjenning i forhold til plan og bygningslov samt vernebestemmelser.» Sjølv om kommunen har brukt uvanlig lang tid på å behandle byggjeløyve, så er det liten tvil om at Lordalen beitelag sjølv er ansvarleg for det ulovlege forholdet. Oppføring av nye bygg i nasjonalparken utan nødvendig dispensasjon er eit alvorleg brot på vernereglane, og nasjonalparkforvaltninga meiner at Lordalen Beitelag no må kjenne til vernereglane i nasjonalparken, også med bakgrunn i historikken til gjetarhyttene, og klagebehandlinga i miljødirektoratet frå Utover dette er det rimeleg å forvente at brukarar i Reinheimen er kjent med nasjonalparkstatusen og gjeldande vernereglar. Her vil ein ha eit sjølvstendig ansvar for å orientere seg om vernereglane. Sidan det ikkje aktuelt å politimelde saka, vil det i dette tilfelle vera aktuelt å behandle søknaden frå beitelaget. Det er grunnar som taler at beitelaget kan behalde ein utedo ved kvar gjetarhytte. Det er eit akseptert behov for utedo ved gjetarhytter der medlemmar i beitelaget overnattar i samband med tilsyn av beitedyr i området. Det er også heimel i verneforskrifta for oppføring av nødvendige fellesbuer i område med organisert beitebruk i regi av beitelag jf. verneforskrift 3, pkt. 1.3, c). Utedo i tilknyting til hytter er vurdert som tiltak av mindre omfang utan at det endrar bruken og funksjon til hyttene, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfaldlova 48, KLD Utedo er nødvendig, og dekker normale funksjoner på gjetarhyttene. Det er og avgjerande i denne saka at Lordalen Beitelaget sannsynlegvis hadde fått dispensasjon til å sette opp utedoar, dersom dei hadde søkt om det i den opphavleg byggesøknaden til vernemyndigheita i Forvaltningspraksis i Reinheimen har vore at det eit rimeleg krav å kunne få oppføre ein do etter søknad, dersom bua vert brukt av fleire personar (lag, foreiningar). I Lesja er det vanleg praksis frå kommunen og Statskog at buer/fritidsbygg i statsallmenning får høve til å sette opp ein utedo på om lag 1 m 2. Kommunen legg også til grunn i si saksutgreiing at kvar utedo skulle ha eit areal på 1 m 2, medan SNO si oppmåling viser at kvart uthus er 2 m 2. Av omsyn til vanleg praksis i området så er det naturleg at nasjonalparkstyret legg seg på same 9

11 arealkrav som kommunen og Statskog gjer i området. Utedo med eit areal på 1 m 2 vil vera tilstrekkeleg for å dekke bruken i dette tilfelle. Det er også rimeleg og be beitelaget om å rette opp i den estetiske utforminga av bygga. Utforming av utedoane bør vera i samsvar med det som er tradisjonell byggeskikk i området, jf. retningsliner i forvaltningsplan. Det er vanlegvis brukt pulttak (tak med skrå vinkel) på små utedoar i området, og utvendig kledning bør vera i ståande panel og påførast same fagre som gjetarhytta, slik at den ikkje stikk seg ut frå gjetarhyttene. Utedoane bør også plasserast inntil eksisterande gjetarhytte, sidan gjetarhyttene i Trihø og ved Nørdre Berget ligg nokså eksponert i eit ope landskap på 1300 moh. I dispensasjon etter verneforskrifta, stadfesta av miljødirektoratet , vart det i vilkår pkt.2 sett krav om at hyttene skal ha god tilpassing til terreng og omgjevnader med tanke på val av materialar, byggeteknikk, utforming og farge. Det står og at -«tiltakshaver utformer eit meir detaljert forslag til utforming av tilsynsbuene som skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før bygging kan starte.» Utskjeringar og kvitmalte vindskier på gjetarhyttene er i den samanheng ikkje god tilpassing til omgjevnader, eller i samsvar med vedlagde teikningar til byggesøknaden dater For å avbøte på ulempene, slik at gjetarhyttane vert minst mogleg synleg i terrenget, bør det stillast krav om at vindskiene vert beisa i den same fargen som er brukt på eksisterande gjetarhytter. Ut i frå ei total vurdering vil forvaltar tilrå at nasjonalparkstyret aksepterer at Lordalen Beitelag får behalde ein utedo på 1 m 2 til kvar av gjetarhyttene. Utedo i tilknyting til tilsynsbuene er vurdert som tiltak av mindre omfang utan at det endrar bruken og funksjon til gjetarhyttene, og vil ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. Lordalen beitelag hadde sannsynlegvis fått dispensasjon til å sette opp utedo dersom dei hadde søkt om det i opphavleg søknad til vernemyndigheita i For å avbøte på ulemper vil nasjonalparkstyret krevje at utvendig areal på kvar utedo skal reduserast til 1 m 2, med høgde 2 meter, i samsvar med praksis i området. Utedoen skal ha utvendig kledning i ståande panel og påførast same farge som gjetarhytta. Utforming av taket skal vera pulttak, som er den mest tradisjonelle takform på utedoar i fjellet. Utedoane skal ha same plassering som dei ulovlege oppførte bygga, inntil gjetarhytta, på tørr grunn utan fare for avrenning til vassdrag. 10

12 11

13 12

14 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 33/ Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg på hytte gnr 159/1/24 ved Honnsjoen - Håkon Øverli Forvaltar si innstilling Med heimel i Ottadalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3, a) får Håkon Øverli dispensasjon til å byggje på si fiskebu på Liaholmen i Honnsjøen. Tilbygget skal vera i samsvar med gjeldande retningsliner i forvaltningsplan om utviding på inntil 30 % av eksisterande areal på vernetidspunktet. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Arealet på tilbygget skal vera 6 m 2, slik at utvendig areal på fiskebua etter tiltaket vert 26 m 2. Fiskebua skal utvidast i lengderetning slik at tilbygget vert integrert i eksisterande bygningsform. Restaurering og vedlikehaldsarbeider skal vera i samsvar med eksisteande bygning og byggeskikk i området. Utvendig kledning skal vera ståande panel og påførast ei mørk farge som på eksisterande fiskebu. Frist for gjennomføring av tiltak inkludert opprydding er sett til Dersom tiltaket ikkje er gjennomført innan fristen fell dispensasjon bort. Det vert gjort merksam på at SNO-Reinheimen vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. Saksopplysningar Dokument i saka: - Søknad med vedlegg om tilbygg og vedlikehald av fiskebu (gnr.159, bnr.1 fnr.24) Håkon Øverli, Vedtak i klagesak 18/2012, Formannskap i Lom kommune Vedtak i klagesak 2.gongs behandling 70/2012, Formannskap i Lom kommune

15 Søknaden: Håkon Øverli søkjer om å utføre nødvendig vedlikehald og byggje på si private fiskebu ved Honnsjøen i Ottadalen landskapsvernområde. Arealet på eksisterande fiskebu er i søknaden oppgjeve til 19,9 m 2, i tillegg høyrer det til ein utedo på 1 m 2. Det er i utgangspunktet søkt om eit tilbygg på totalt 11,7 m 2, eller alternativt eit tilbygg på 9 m 2, jf. tidlegare søknad og behandling klagesak 18/2012 Lom kommune og 2. gongs behandling av klage sak 70/2012, Lom kommune Føremålet med utvidinga er for å få plass til ei ekstra seng, som erstatning for golvplass. I søknaden står det og at 3-4 m 2 av bua vert brukt til lager/uthus, og at det også er eit større vedlikehaldsbehov på bua. Grunnmuren på fiskebua er no i dårleg stand og det blåser snø inn om vinteren. Det kan derfor vera aktuelt å ta ned den delen av som er i dårlegast stand, for å byggje den opp igjen. I søknaden er det vedlagd fotodokumentasjon som viser synleg svakheter på grunnmuren. Fiskebua ligg på Liaholmen i Honnsjøen i Ottadalen landskapsvernområde, som skissert på kartutsnittet under. Dei svarte linjene i kartet er henta frå naturbasen og viser hovudtrekkvegar til villrein i området: 14

16 Det er totalt 7 bygg på Liaholmen, der søkjar si fiskebu og utedo ligg lengst til høgre og ned mot vasskanten, jf. foto under: Foto: Oversikt fiskebuer på Liaholmen i Honnsjøen, Kristine Sørlie Foto: fiskebu t.v og utedo t.h, feltdagbok SNO Historikk og tidlegare behandling: Håkon Øverli søkte om det same tiltaket Lom kommune, som da var forvaltningsmyndigheit innafor Lom kommune sitt areal i verneområde, behandla saka , og gav Øverli dispensasjon til å bygge på 11,7 m 2. Fylkesmannen i Oppland klaga på Lom kommune sitt vedtak, og viser til at føremålet og behovet for utviding av bua ikkje går fram i søknaden eller løyvet, noko som vil ha ein uheldig presedensverknad slik at verneverdiane kan bli truga ytterlegare på sikt. Det er også vist til at forvaltningsstyresmakta må vera varsam med å gje løyve til utvidingar nær vassdrag da det er uheldig for mellom anna friluftsliv. Fylkesmannen viser også til at løyvet avviker frå retningslinene i forvaltningsplan. Lom kommune behandla klaga frå fylkesmannen i sak 18/2012 og gjorde slik vedtak: «Klagen frå Fylkesmannen i Oppland på vedtak i sak 110/2011 blir delvis imøtekomen ved at øvre grense for tilbygg til Øverli si fiskebu ved Honnsjøen blir avgrensa til inntil 9 m2, d.v.s ein reduksjon på ca 3 m2 i høve til omsøkt. Dette gjev rom for utviding med inntil 2,4 m i heile bua si breidde. Formannskapet kan ikkje sjå at dette vil skape uheldig presedens, da det er forankra i ei minimumsløysing for eit funksjonelt tilbygg med praktisk tilpassing til den eksisterande bua.» Fylkesmannen i Oppland klaga igjen på Lom kommune si 2.gongs behandling av saka, datert : «Fylkesmannen påklagar Lom kommune sitt løyve til tilbygg på eksisterande fiskebu ved Honnsjøen i Ottadalen landskapsvernområde. Vedtaket følgjer ikkje retningslinjene i forvaltningsplanen, og det er ikkje lagt fram særskilte grunner som tilseier at ein kan fråvike retningslinjene i forvaltningsplanen i dette tilfellet. Utviding av bua med tilhøyrande 15

17 presedensverknad vil vere negativt for fleire av verneverdiane 1 Ottadalen landskapsvernområde. Fylkesmannen klagar difor på vedtaket, og ber om utsetjande verknad av klagen». Lom kommune behandla klaga frå fylkesmannen i Oppland for 2.gong i sak 70/2012, og gjorde slik vedtak: «Klagen frå Fylkesmannen i Oppland på vedtak i sak 18/2012 blir imøtekomen, og søknad frå Sverre/ Håkon Øverli om tilbygg på fiskebu ved Honnsjøen, gnr.159 bnr.1 fnr.24 blir avslått med heimel i verneforskrift for Ottadalen landskapsområde 3 punkt 1.1 og punkt 1.3. Omsøkt utviding er i strid med formålet med vernet, og går ut over det areal som det kan gjevast løyve til etter verneforskrift og forvaltningsplan for Ottadalen landskapsvernområde. Ein bør vurdere ein revisjon av denne formuleringa i forvaltningsplan på nytt ved første høve.» Håkon Øverli nytta ikkje klageretten på vedtaket i Lom kommune , og saka vart den gongen ikkje prøvd på eit høgare forvaltningsnivå. Vurdering Søknaden blir vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Ottadalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, 2010 Naturmangfaldlova, 2009 Verneforskrift, forvaltningsplan, naturmangfaldlov: Ottadalen landskapsvernområde er verna mot inngrep som vesentleg kan verke inn på landskapet sin art eller karakter, jf. verneforskrifta 3, pkt Reglane i punkt 1.1 er ikkje til hinder for vedlikehald av eksisterande bygningar. Alt vedlikehald på bygningar skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk med omsyn til utforming og materialbruk. Arbeidet skal ikkje føre til endringar av storleik eller eksteriøret på bygningen. I forvaltningsplanen er retningsliner for byggjeskikk og vedlikehald er omtala i på s. 143, under pkt : «Ved vedlikehald og restaurering skal ein leggje vekt på å ta vare på viktige element i Materialval Byggjeteknikk Utforming og farge, jf. opplistinga ovafor. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande bygningar eller verkar skjemmande i landskapet.» «Direkte heimla i verneforskrifta er normalt innvendig og utvendig vedlikehald som skifte av kledning, dører, glas og tak som ikkje fører til endring av storleik eller fasade er tillate utan søknad. Alle former for fasadeendringar og utvidingar er søknadspliktige i landskapsvernområdet. Vedlikehald omfattar ikkje ombyggingar som fører til endra bruk av bygget. Ved vurdering av om eit tiltak er ei fasadeendring vil ein leggje vekt på om endringa fører til at bygget blir meir eksponert i høve til omgjevnadene. Val av skarpe fargar til utvendig maling, blanke blikktak m.m. på bygningar som ikkje hadde dette frå før er å rekne som fasadeendringar. Bordkledning av tømmerhus reknast som ei søknadspliktig fasadeendring. Det er tilstanden på taket som avgjer om arbeidet er å rekne som nybygg /oppattføring eller vedlikehald.» Verneforskrifta 3, pkt. 1.3, a) opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar i samsvar med forvaltningsplanen. 16

18 Retningsliner for tilbygg og ombygging 3, pkt 1.3, a), er omtala slik i forvaltningsplan på s.144: «Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til tilbygg og ombygging av eksisterande bygningar. Ved søknader om ombygging skal ein vera restriktiv med å tillate ombygging som gjev grunnlag for bruksendring av bygningar. Dette må vegast opp mot verneføremålet og målet om ta vare på landskapets sin karakter. Verneforskrifta viser til at forvaltningsplanen skal gje retningsliner for tilbygg og utviding av eksisterande bygningar. Ut frå verneformålet er det ikkje formålstenleg å opne for vesentleg utviding av eksisterande hytter. Ein kan likevel sjå at det kan vere behov for mindre utvidingar i samband med tilpassing av bygg og behov for uthusfunksjonar. For fritidsbygg kan forvaltningsstyresmakta etter søknad tillate ei mindre utviding av bygningen på inntil 30 % av eksisterande areal på vernetidspunktet, men likevel slik at samla areal ikkje overstiger 75 m2 (BRA) etter Norsk Standard NS3940, inkl. eventuelle uthus og anneks. Det vil ikkje bli gjeve løyve til å byggje uthus/do for ei enkeltståande hytte. For landbruksbygg skal arealet tilpassast driftsmessige behov.» Forvaltningsplan for Reinheimen vart godkjend i 2010, og vernereglane er dei same som da saka vart behandla i 2011 og Utvidinga er for stor i høve til regelen om inntil 30% utviding av eksisterande areal, men under grensa for eit totalareal etter påbygging på 75 m 2 BRA. Tilbygget på 11,7 m 2 fører til ei utviding av eksisterande bu på 59% til 31,6 m 2, og tilbygg på 9 m 2 gir ei utviding på 45 % til eit totalareal på 28,9 m 2. Verneforskrifta og forvaltningsplanen for Ottadalen lvo har teke høgde for at det kan vera behov for mindre ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar i Ottadalen lvo. Men i forvaltningsplan er det også presisert at bygningar i dette område ligg i eit ope og sårbart høgfjell, derfor vil det vere strenge restriksjonar på utviding/tilbygg og bygging av uthus. Regelen om 30 % kan synast urettferdig i praksis, særleg for dei som ønskjer å utvide buer som er små i utgangspunktet. Søkjaren viser til at nasjonalparkstyret for Reinheimen gav dispensasjon til eit mindre tilbygg på ei hytte ved Storteppingje i Ottadalen lvo, , ephorte-sak 2015/5717. I den saka vart det gjeve dispensasjon til eit tilbygg på 8,75 m 2, 30 % av eksisterande areal som var 29,43 m 2. Grunngjeving for dispensasjon til utviding i den saka var også behovet for sengerom, og at utvidinga var innafor retningslinene i forvaltningsplan og at tiltaket ikkje vil føre til endra eller auka bruk, eller skape uheldig presedens som utholar vernevernereglane. Spørsmålet i denne saka er om det er særlege grunnar og behov som tilseier at ein kan fråvike retningslinene i forvaltningsplan. Her må ein vurdere behovet opp mot kor mange andre tilsvarande søknader ein kan rekne med i området slik at samla påverknad på sikt kan bli for stor, og vil skape ein uheldig presedens fram i tid. Det er 4 fiskebuer i omtrent same storleik på Liaholmen og i forvaltningsplan er det oppgjeve at det er over 30 bygningar knytt til jakt, fiske og beitetilsyn i Ottadalen lvo. Dersom ein fråviker retningslinene i forvaltningsplan i denne ska, kan ein risikere mange liknande saker. Fiskebuene er tradisjonelt små, ligg nær vasskanten da bruken er særleg aktuell i garnfiskesesongen. Det er viktig å presisere at tilbygg og utviding av hytter og buer i verneområdet ikkje er ein rettigheit, men at vernemyndigheita kan gje dispensasjon, dersom tiltaket oppfyller vilkår i samsvar med vernereglane. Området ved Honnsjøen er og ein del av hovudtrekket til villrein, fj. kart i naturbasen. Forvaltar har vore i kontakt med sekretær i villreinutvalet på telefon, som stadfester at området ved Honnsjøen er viktig for villrein på trekk, og det er særleg mye dyr på vinter/vår da omlag 2000 dyr trekker frå Liafjelltangen og vidare nordaustover til kalvingsområde og sommarbeiter. Dersom ein gir dispensasjon til å utvide bua langt utover reglane sett i forvaltningsplanen, vil det kunne føre til ein uheldig presedens, slik at samla påverknad kan bli for stor i verneområdet, jf. naturmangfaldlova 10 (økosystemtilnærming og samla belastning). 17

19 På ei anna side vil ei utviding for å få plass til ein ekstra seng vera eit akseptert behov. Som ein konsekvens av gjeldande retningsliner i forvaltningsplan vil det da bety at det er aksept for å utvide fiskebua med eit tilbygg på 6 m 2, 30% utviding av bua sitt totalareal. Tilbygget på hytta vil på den måten kunne imøtekoma behovet for ein ekstra sengeplass, og bygget kan utformast slik at det vert tilpassa eksisterande fiskebu i lengderetning integrert i eksisterande bygningsform. Ei lita utviding på 6m 2 vil heller ikkje leggje beslag på areal nær vasskanten som hindrar utøving av friluftsliv i dette tilfelle. Det vil truleg vera behov for motorisert transport av byggematerialar til fiskebua. Under føresetnad av at transporten blir tilrettelagt og avklart med forvaltar slik at det ikkje oppstår skader på terreng eller medfører uroing av villrein i sårbare periodar av året, kan ein heller ikkje sjå at aktivitet i byggjeperioden vil verke negativt inn på verneverdiane, jf. 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. 11 er ikkje vurdert som relevant i dette tilfellet. 18

20 19

21 20

22 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 34/ Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av bod på hytte ved Tunga Sameie i Brøstdalen - Arild Seyffarth Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfoldlova 48, får Arild Seyffarth avslag på søknad om oppføring av bod på hytte i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde. Tiltaket er ikkje i tråd med vernereglane og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Arild Seyffarth, e-post 08. juni E-post frå Arild Seyffarth «Riktig betegnelse Størrelse på Tunga eiendom». - Sak 40/16 vedteke i Reinheimen nasjonalparkstyre Klima- og Miljødepartementet Retningsliner for vurdering av presedens i byggjesaker etter naturmangfaldlova Miljødirektoratet Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ), kap. 7 naturmangfaldlova (nml)

23 Søknaden Søkjar sendte ei korrigering til søknaden same dag; Kom i søknaden til å si at Tunga har et omfang på kvadratkilometer. Det riktige er selvfølgelig dekar eller mål. Ber om at riktig betegnelse blir medtatt i søknaden. 22

24 Skisse identisk med søknad Det er ingen bygg knytt til «opprinneleg plassering» skissert. 23

25 Vurdering Søknaden blir vurdert etter: - Verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova (Nml), Forskrift og lovverk Verneformål Formålet med vern av Romsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfaldet som pregar landskapet - ta vare på innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande naturområde varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til dalbotnen av Rauma elv - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer, der dei bratte fjellsidene mot Romsdalen utgjer eit særprega landskapselement i området. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Romsdalen landskapsvernområde er i medhald av verneforskrift 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep; Området er verna mot inngrep som kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. Pkt opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til enkelte nærare definerte tiltak. Verneforskriften opnar for nybygg berre der formålet er a) jordbruk- eller seterformål og b) i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. Det er ikkje spesifisert unntaksregel for nybygg til hytter i verneforskriften, og ein søknad om dispensasjon krev da behandling etter den generelle dispensasjonsheimelen 4, dvs. vurdering etter naturmangfaldlova 48. Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» 24

26 Forvaltningsplan Retningsliner for nye bygg 3, pkt. 1.3 er omtalt i forvaltningsplanen; Oppføring av nye bygg til formål nemnt i verneforskrifta kan godkjennast etter søknad. Det skal ikkje gjevast løyve til nybygg dersom dette strir mot verneformålet. Ein skal mellom anna vurdere om det aktuelle tiltaket kan endre landskapet sin art eller karakter. Ved søknader om nybygg skal ein leggje vekt på om det allereie finst bygningar som kan settast i stand eller byggjast om slik at dei dekkjer formålet med det ønskte nybygget. For fritidsbygg kan forvaltningsstyresmakta tillate ei utviding slik at samla areal ikkje overstig 75 m 2 (BRA) etter Norsk Standard NS3940, inkl. eventuelle uthus og anneks, maks. 3 bygningar. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ) kap. 7 omtalar naturmangfaldlova (nml) 48. Føringar tilseier at nml 48 skal vera ein sikkerheitsventil for tiltak som ikkje kunne forutsjåast eller spesielle/særskilte tilfelle som ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. Nml 48 kan ikkje anvendast for å utvide rammen i vernevedtakt og skal i fyrste rekkje nyttast ved bagatellmessige inngrep eller forbigåande forstyrringar. Verneforskriften opnar ikkje for nybygg til fritidsbustader i Romsdalen landskapsvernområde, og tiltaket kan såleis ikkje definerast som eit bagatellmessig tiltak som ikkje var tenkt på da verneforskriften vart vedteke. For eldre verneområde som har få unntaksreglar, eller forskrifter som ikkje er tilpassa praksis etter nyare verneforskrifter i samanliknabare område, kan nml 48 brukast for tiltak som det etter vanleg praksis gjevast unntak for i nyare verneforskrifter. Verneforskriften for Romsdalen LVO er frå 2006 og relativt ny, og det er nærliggande å tru at arealgrenser vart teke stilling til ved oppretting av verneområdet. I rundskrivet om nml 48 heiter det at: bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiingen om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Frå sak 40/16 går det fram at hytta er ein av dei inste på Tunga med utsikt til Ulvådalsvatnet, og består av 1 bygg som har eit totalareal på 75 m 2. Det er tilkomst med bil heilt fram til hytta. Søknaden frå 2016 er tilsvarande som søknad i 2017, med unntak av at oppføring av nybygget den gongen vart grunngjeve som gjenreising av eit eksisterande bygg. Søknaden vart i sak 40/16 samrøystes vedteke i nasjonalparkstyret vart søknad om oppsetting av uthus avslått med grunngjeving at det totale bygningsarealet på hytta i dag er 75m 2 og såleis maksimalt utnytta, og at dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens og uthole vernereglane. Søkjar skriv i søknaden; «Tidlegare søknad er avslått med begrunnelse om at undertegnedes søknad kunne skape presedens. Ved gjennomgang av samtlige hytter på Tunga viser det seg at alle har vedskjul eller bod(er) med mulighet for lagring av ved utendørs. Basert på dette meiner søkjar at ein dispensasjon ikkje vil skape presedens overfor andre på Tunga. I følgje vernereglane for fritidsbygg i Romsdalen LVO kan ikkje forvaltningsstyresmakta tillate ei utviding som overstig 75 m 2, inkl. uthus, totalt 3 bygg. Det totale bygningsarealet på hytta i dag har nådd maksimal grense på 75m 2. Søkjar grunngjev nybygget med at dagens løysing med lagring av ved i kjellaren er uheldig og at det er behov for oppbevaring av ytterlegare to gass/propanflasker for oppvarming i hytta og 25

27 på terrassen. Propan blir i dag lagra utvendig i metallskap montert på hytteveggen, med plass til to gassbehaldar, som blir brukt til komfyr og kjøleskap. Behovet for nytt bygg for lagring av ved og propan blir vurdert til å ikkje vera til stades for det som er høgst nødvendig for ei hytte. Det er i dag fleire alternativ for lagring og oppvarmingsløysingar. Det er bilveg heilt inn til hytta i sommarsesongen og nødvendig transport av utstyr og ved/propan kan leggast til denne tida av året. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Det er gjennom naturbase og synfaring ( ) god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Det er ikkje vurdert som nødvendig å bruke føre-var-prinsippet ( 9). 10 Økosystemtilnærming og samla belastning. I denne saken må en også vurdere om en tillatelse i dette tilfelle kan føre til at andre vil søke om dispensasjon til tilsvarende tiltak, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggjesaker etter naturmangfaldlova 48, Mdir Det er 10 parter i Tunga Sameie med små og til dels store hytter. I tillegg er det mange hytter og seterbygninger i Brøstdalen ved Kabben, Horgheimsetra, Furholen og i Vermedalen. I forvaltningsplan er det ikkje oppgjeve samla totalt tal på hytter i verneområdet. Det er stort sannsyn at det vert fleire tilsvarande søknader om oppføring av nye bygg ved hytter, både i Romsalen landskapsvernområde, men òg i dei andre landskapsvernområda i Reinheimen. Å gå utover fastsett arealgrense vil skape uheldig presedens og føre til ei utholing av vernereglane. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil kunne føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Samla belastning blir vurdert til at nytteverdi er mindre enn ulempene. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Spørsmåla er vurdert til ikkje relevant. Konklusjon Ut i frå ei total vurdering blir søknad om oppføring av bod på hytte ved Tunga sameige i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde tilrådd avslått. Tiltaket er ikkje i tråd med vernereglane og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. 26

28 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 35/ Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben - Ulvådalen Sausankelag Forvaltar si innstilling *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 i), får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben i Romsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gjeve med følgande vilkår: - Gjerdet skal følgje trasé registrert under synfaring (kart nedanfor) på fastmark med 50m slingring til sida for mest fornuftig plassering med omsyn på gjerdet i heilskap samt terreng. - Gjerdet skal plasserast på fastmark, myr skal unngåast. - Gjerdet skal vera av typen netting med 8 cm mellomrom, 1 m mellom stolpane og med topptråd. - Av omsyn til all type ferdsel i området skal det setjast opp nødvendige grinder og overgangar. Der det er tydelege dyretrakk skal topptråd festast til gjerdet. - Tre og kvist etter rydding av gjerdetrasé skal fjernast frå området. - Forvaltningsstyresmakta kan pålegge Ulvådalen sausankelag å fjerne sperregjerdet på stutt varsel dersom det fører til stor ulempe for hjorteviltet og dersom behovet for sperregjerde blir borte. - Frist for gjennomføring av tiltaket inkludert opprydding er i løpet av september Etter denne fristen fell løyvet bort. Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO-Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 4 og Naturmangfoldlova 48, får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til bruk av belte-atv til transport av materiale til gjerdet. Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjonen gjeld bruk av ATV med belte. - Bruk av belte-atv skal berre nyttast til transport av materiale - Det skal ikkje setjast varige spor i terrenget, og det skal ikkje køyrast på blaut eller beresvak mark. - Ved transport skal ikkje farta på køyretøya vera høgare enn gangfart. 27

29 Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Ulvådalen Sausankelag, 02. juni Søknaden Ulvådalen sausankelag søker om dispensasjon til oppsetting av sperregjerde samt bruk av motorisert køyretøy til gjennomføring av tiltaket. I søknaden står følgjande: Ulvådalen Sausankelag ønsker å få sette opp et ekstra sperregjerde i grensa til beiteområdet vårt. Dette for å redusere antall sau som trekker ut av vårt beiteområde. Et gjerde her vil være til svært god hjelp under sankinga, når vi sanker på begge sider av gjerdet. Da blir det ingen tvil om sauen går i rett eller feil område. Det blir også ypperlig til å møte inn sau under sankinga, ned mot Kabben. Det må poengteres at det ikke er snakk om å flytte grenser eller slippe sauene lenger ned i området. Det gamle sperregjerdet skal stå uendret, og all sau slippes framom dette. I og med at vi har jevnlig har problemer med jerv utover mot slutten av beitesesongen, har vi i bakhodet at området mellom eksisterende og nytt sperregjerde kan brukes som et beredskapsområde i akutte situasjoner. I forbindelse med den praktiske gjennomføringa, så er det ønske om å få benytt ei lita gravemaskin til å planere traseen, og også få benytte ATV til å kjøre opp netting og staur. Vi håper å komme i gang med dette så snart som overhodet mulig. Det er ønskelig at gjerdet er oppe til sauene sleppes på fjellet. Nytt sperregjerde er tenkt på vestsida av Kabbåa. 28

30 Vurdering Søknaden blir vurdert etter: - Verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova (Nml), Forskrift og lovverk Verneformål Formålet med vern av Romsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfaldet som pregar landskapet - ta vare på innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande naturområde varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til dalbotnen av Rauma elv - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer, der dei bratte fjellsidene mot Romsdalen utgjer eit særprega landskapselement i området. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Etter verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 er området verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Pkt opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til enkelte nærare definerte tiltak, m.a.: 1.3. i) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer. Motorferdsel er omtalt under 3 pkt. 5. i verneforskriften. I utgangspunktet er motorferdsel forbode. Pkt opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til ulike formål. Søknad om bruk av ATV og lett gravemaskin til oppsetting av gjerde er ikkje spesifisert som eit unntak nasjonalparkstyret kan gje løyve til etter verneforskrifta. Søknaden må behandlast etter 48 i naturmangfaldlova, generelt unntak frå verneforskrifta. Frå 4 om generelle dispensasjonsreglar i verneforskrifta, kan forvaltningsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane når: «formålet med vernet krev det, for vitskaplege granskingar, for arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege høve når dette ikkje strir mot formålet med vernet.» Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» 29

31 Forvaltningsplan Beite er direkte heimla i verneforskrifta ( 3, pkt. 2.3.). I forvaltningsplanen står det utdjupa at: Beiting held i dag vedlike element i kulturlandskapet som gamle slåttemarker og setervollar. Den bidreg også til å oppretthalde eit ope landskap. Tiltak som kan føre til auka beiting, vil derfor vere positive. Under tema bygningar er det i forvaltningsplanen for Reinheimen retningsliner for Gjerding og sankekveer 3, pkt. 1.3 i); Ein kan søkje om særskilt løyve til å gjerde i utmark. I sone B vil det normalt bli gjeve løyve til slik inngjerding for å ivareta omsynet til landbruket. I seterområde vil ein vere restriktiv med slike løyve med tanke på den endringa dette vil utgjere i eit særprega setermiljø. I enkelte område kan oppsetting av gjerde rundt seterstølane fremme verneformålet slik at kulturlandskapet blir oppretthalde. I slike område skal gjerding skje innafor lokal byggjeskikk. Dersom det ikkje er til skade for verneverdiane, kan det bli gjeve løyve til oppsetting av sperregjerde, andre gjerde eller sankekveer som ledd i meir effektiv utnytting av utmarka og for å hindre skade på bufe. Det vart gjennomført ei synfaring frå Kabben. I tillegg til nasjonalparkforvaltar var Ulvådalen sausankelag ved Marianne Hunnes Gaustadnes og Knut Ole Overå, grunneigar Webjørn Mjelva, Rauma kommune v/rune Horvli, SNO Reinheimen v/thomas Rødstøl til stades. Utfordringa i området er at sau trekkjer over på vestsida av Kabbåa og vidare spreier seg til større område ned i dalen under sankinga. Ulike alternativ for plassering av sperregjerde vart diskutert. Trasé etter rasmark ned frå Kabbfjellet vart vurdert, men sett på som uaktuelt, både på grunn av potensialet for stort vedlikehaldsbehov samt at rømmingsvegen for sauen ikkje blir sperra. For at sperregjerdet skal tene sitt føremål, kom ein fram til at det må plasserast på austsida av Kabbåa. I fellesskap vart trasé aust for Kabbåa synfart. Total strekning vart omtrent 730 meter. I nedre del er terrenget prega av opne myrdrag samt fastmark med bjørkeskog mot elva. Strekninga heilt inntil elva er ikkje aktuelt som følgje av mykje steinmateriale. Det må vurderast om gjerdet skal følgje opne myrdrag eller leggast til fastmark. Ved å følgje myrdrag vil behovet for rydding av trasé vera mindre, men det kan potensielt medføre større og oftare vedlikehaldsbehov. Bilete frå synfaring : 30

32 Bjørkeskog med innslag av myrparti pregar området. Sperregjerdet skal gå rett aust (t.v.) for Kabbåa. GPS-spor: 31

33 Motorisert ferdsel. Bruk av gravemaskin for rydding av gjerdetrasè er eit relativt stort inngrep i utmarka og vil etterlate synlege spor. Under synfaringa kom ein i lag fram til nødvendig rydding av gjerdetrasé kan gjerast ved bruk av motorsag. Inngrepet vil da avgrensast til eit minimum og spor etter arbeidet vil bli lite synleg. Transport av materiale på snødekt mark langs etablerte traséar eller ved lufttransport er i verneforskriften omtalt som eit tiltak forvaltninga kan gje løyve til; 3 pkt b) Nødvendig transport av ved, materialar eller varer til buer og hytter, utkøyring av båt og nødvendig motorferdsel i samband med snømålingar o.l. på snødekt mark langs etablerte traséar eller ved lufttransport. Det er søkt om å bruke ATV til transport av materiale. Dette er ikkje spesifisert under tiltak forvaltninga kan gje løyve til. Bruk av snøskuter som alternativ transportmetode av materiale er vurdert til å vera praktisk utfordrande grunna terrenget i området. Bruk av ATV med belte er vurdert av Miljødirektoratet til ha liten verknad på verneformålet ved fornuftig bruk. Bruken vil skje på fast skogsmark og det er presisert at ein skal unngå beresvake område. Da vil ikkje aktiviteten ha særleg verknad på naturverdiane samla sett. Bruk av belte-atv til transport av materiale til tiltaket blir vurdert til å vera den mest hensiktmessige løysinga med gjevne vilkår. Ved transporten er det naudsynt at det blir køyrt på fast mark og ikkje på blaute parti som myr for å redusere synlege spor i terrenget. Same spor skal følgjast opp og ned. Sett i samanheng med motorferdsel knytt til tiltaket vil inngrepet bli minst mogleg ved at gjerdetraseen og køyresporet følgjast åt. Samstundes vil det vera ein praktisk fordel ved at materiala ikkje må berast i terrenget. I rettleiaren «Investeringstiltak i beiteområde» frå Norsk Sau og Geit (2013) står det under kap Val av gjerdetrasé; Myr har vore sett på som lite egna som grunn for eit gjerde da stolpane hadde ein lei tendens til å forsvinne ned i myra. Gjerdetraseen skal ryddast før transport av materiale med belte-atv. Med ein god plan på gjerdetrasé vil motorferdsel reduserast til det som streng tatt er nødvendig. Ved rydding av gjerdetrasé: Verneforskrifta 3 pkt. 2.2 opnar for hogst, men det er forbode å felle særmerkte og dekorative tre. Forvaltningsplanen utdjupar dette; Forbodet mot felling av særmerkte og dekorative tre gjeld dei trea som er med på å prege lanskapet og som er viktige for dyrelivet. Generelt skal ein ikkje felle tre som skil seg vesentleg ut i området, enten på grunn av alder, storleik, plassering eller annan utsjånad. Synfaringa stadfesta at området er prega av bjørk utan spesielt særmerkte tre. Hogst av tre ved rydding av trasé skal likevel gjennomførast med omsyn på estetiske landskapsmessige verdiar. Tre og kvist etter rydding av gjerdetrasé må fjernast frå området når tiltaket er gjennomført for at det ikkje skal verke skjemmande i landskapet. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Utmarksbeiting er ein særleg viktig faktor for å oppretthalde naturverdiane i Romsdalen landskapsvernområde, der kulturlandskapet er trekt fram som ein vesentleg del av landskapets eigenart. Sperregjerde kan bidra til å oppretthalde verneverdiane ved at beitetrykket haldast oppe i landskapsvernområde, slik at ikkje beitedyra forsvinn frå området. Det er gjennom naturbase, forvaltningsplan og synfaring god oversikt over biologiske verdiar i området. Det er eit rikt dyreliv i landskapsvernområde, mellom anna jaktbare bestand av hjort, elg og rådyr. Ved at topptråden på gjerdet blir senka ved synlege dyretrakk i traseen, vil ikkje gjerdet vera eit hinder for hjorteviltet. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande. Nytt sperregjerde vil ikkje medføre negative konsekvensar for naturmangfaldet eller for landskapet. 32

34 9 Føre-var prinsippet: I dette tilfellet er tiltaket eit lokalt og reversibelt inngrep med avgrensa effekt på naturen. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Tiltaket vil ha ein positiv effekt på naturbeitemark og seterlandskap, som er i samsvar med verneføremålet. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil ikkje føre til uheldig presedens og vera til nemneverdig ulempe for verneverdiane. Søkjar representerar bruksrettshavarane i landskapsvernområdet. Samla belastning blir vurdert som akseptabel, og nytteverdi er større enn ulempene. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. Dersom det skulle vise seg at det ikkje lenger er bruk for sperregjerde, eller at gjerde skapar hinder for hjortevilt, skal Ulvådalen sausankelag fjerne sperregjerde og sankekve. Det er rimeleg at forvaltningsstyresmakta kan påleggje tiltakshavar fjerning av gjerde på stutt varsel. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Bruk av belte-atv er føremålstenleg metode for å løyse transportbehovet i dette tilfelle og vil ikkje setje varige spor i terrenget. Det er ein føresetnad at motorisert transport for gjennomføring av oppdraget blir planlagt godt for å unngå unødig kjøring innan verneområdet. Konklusjon Ut i frå ei total vurdering kan dispensasjon til bygging av sperregjerde og bruk av belte-atv til transport av materiale gjevast med fastsette vilkår. Tiltaket stridar ikkje mot verneformålet og vil ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. Tiltaket vil bidra til å oppretthalde eit ønskjeleg beitetrykk som er nødvendig for skjøtsel av kulturlandskapet i området. Beitedyr er viktig for å ivareta verneføremålet i Romsdalen landskapsvernområde. Nytteverdien ved tiltaket vil vera større enn ulempene. Tiltaket må óg avklarast med Rauma kommune og grunneigar. 33

35 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/516-2 Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 13/17 Nasjonalparkstyret for Reinheimen 36/ Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av straumledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale avslag på nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Omfanget, miljøverknaden og nødvendigheita av tiltaket tilseier at nytten ikkje er større enn ulempene. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Jan Erik Dale, Søknaden Jan Erik Dale søkjer i samarbeid med Tafjord Kraft om dispensasjon til nedgraving av straumledning frå Reindalsetra til to hytter. Søknaden omfattar; - Nedgraving av straumledning ca m. - Løyve til motorisert ferdsel (lett gravemaskin) og evt. helikoptertransport. - Installasjon av straum i to hytter. I søknaden står følgande: Bakgrunn: Det ble i 2004 ført frem strømledning til Reindalsetra. Dette var et tiltak i samarbeide mellom grunneierne og Tafjord Kraft. Primær årsak var Ålesund og Sunnmøres Turistforenings behov for å avvikle bruken av strømaggregat, og dermed kunne drive mer rasjonell hyttedrift for sine gjester. Etter avtale har alle grunneiere rett på den strøm som er fremført. Dagens strømtilførsel går i luftspenn frem til vestsiden av Langevatnet. Deretter i kabel som enten er i jord eller nedsenket i vann. Strømledninger er derfor ikke synlige i området rundt Reindalsetra. Grunneier Jan Erik Dale søker derfor om å få grave ned en strømledning på ca 2-300m fra den 34

36 transformatoren som står ved ÅSTs hytte, og over til egen hytte. Se tegning. Tiltaket gjøres i samarbeide med Tafjord Kraft, som har hytte ca 50m øst for min hytte. Strømledning føres også dit, og vi håper det er greit at dette også omfattes av denne søknaden. Ingen av disse hyttene er en del av den gamle seterstølen med laftede bygg. Begge hyttene er oppført ca midten av 1900 tallet, og renovert etter dette. Min hytte senest i 2016 (ref søknad da). Strømledningen vil være nedgravd, og gravearbeidet gjøres på en skånsom måte slik at terrenget ikke skades. Det vurderes om hvor vidt det håndgraves, eller brukes en lett maskin. Trolig en kombinasjon. Kabel og evt maskin transporteres til området med helikopter, men dette forsøkes gjort sammen med andre tiltak i området som for eksempel ÅSTs varetransport. I utgangspunktet burde vi ikke være i konflikt med vernebestemmelsen: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter.» Etter tiltaket er gjennomført vil strømledningen ikke vises, og landskapet er ikke endret. Eventuelle spor etter graving vil være begrensede og forbigående. Forskriften sier imidlertid noe om gravearbeider, motorisert ferdsel og hva som er vedlikehold versus standardhevning. Tilførsel av strøm vil gjøre hyttene mer praktiske og sikrere i bruk. En unngår gass og åpen ild. Primære bruksområder vil være til lys, varme og kokemuligheter. Mengde strøm er noe begrense på grunn av linjekapasitet og avstand til trafo. Slik byggene fremstår utad så representerer tiltaket ikke noen endring av standard. Standardendring er evt av mer praktisk intern karakter så byggene er mer lettbrukte og sikrere. Oppsummert omsøkes følgende tiltak: - Nedgravdstrømledning.Ca 2-300m. Endelig trase avgjøres ved legging av kabel. - Løyve til motorisert ferdsel (lett gravemaskin) og evt helikoptertransport. - Installasjon av strøm i to hytter. Skisse over området med potensielle traseer: Trasevalg 1 Rett linje og kabel på bunnen av elva. Trasevalg 2 Kabel føres via broa. Nøyaktig trase må avgjøres i forhold til stedlige vurderinger ved legging. 35

37 Flyfoto over området. Vurdering Søknaden blir vurdert etter: Verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 Naturmangfaldlova, Forskrift og lovverk. Verneformål Formål (jf. Forskrift av 24. nov nr ): Formålet med opprettinga av Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særperga og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande område varierande frå høgfjell med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til skogområda øvst i Isterdalen og Meiadalen - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er i medhald av 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep; Området er verna mot inngrep som kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. 36

38 Tiltaket er ikkje spesifisert i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Søknaden om dispensasjon krev da behandling etter den generelle dispensasjonsheimelen 4, dvs. vurdering etter naturmangfaldlova 48. Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Forvaltningsplan Forvaltningsplanen for Reinheimen tek ikkje opp framføring av straum til hytter eller nødvendig motorisert ferdsel i samband med slikt arbeid. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ) kap. 7 omtalar naturmangfaldlova (nml) 48. Føringar tilseier at nml 48 skal vera ein sikkerheitsventil for tiltak som ikkje kunne forutsjåast eller spesielle/særskilte tilfelle som ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. Nml 48 kan ikkje anvendast for å utvide rammen i vernevedtakt og skal i fyrste rekkje nyttast ved bagatellmessige inngrep eller forbigåande forstyrringar. Nedgraving av straumkabel er eit relativt omfattande tiltak med stort inngrep i naturen. Tiltaket omfattar graving i terrenget og inngrep i elva. Terrenget på nordsida av elva er prega av berg med fråverande eller tynt overflatemasse der inngrep i bakken vil vera utfordrande. Det er ikkje nærliggjande eller liknande tiltak omtalt i verneforskriften og tiltaket kan såleis ikkje definerast som eit bagatellmessig tiltak som ikkje var tenkt på da verneforskriften vart vedteke. For eldre verneområde som har få unntaksreglar, eller forskrifter som ikkje er tilpassa praksis etter nyare verneforskrifter i samanliknabare område, kan nml 48 brukast for tiltak som det etter vanleg praksis gjevast unntak for i nyare verneforskrifter. Verneforskriften for Tafjorden- Reindalen LVO er frå 2006 og relativt ny, og det er nærliggande å tru at framføring av straum konkret vart teke stilling til ved oppretting av verneområdet. I rundskrivet om nml 48 heiter det at: bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiingen om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Det er ikkje praksis for å føre fram straum til private hytter i dei seks landskapsvernområda i Reinheimen (Ottadalen LVO, Finndalen LVO, Lordalen LVO, Romsdalen LVO, Trollstigen LVO, Tafjorden-Reindalen LVO). Straum på turisthytta Reindalsseter Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde vart etablert før vernet i Solcelle og gass er vanleg for oppvarming, ljos, mm. på hytter med tilsvarande standard i landskapsvernområda. I søknaden heiter det at; «Primære bruksområder vil være til lys, varme og kokemuligheter». Søkjar har i dag er solcelle på hytta, noko som bør dekke dette behovet. Tafjord kraft uttrykte i telefonsamtale at dei nyttar hytta si mest til kaffekoking, eit behov som óg kan dekkast av solcelle. Straum til private hytter i verneområda er ikkje nødvendig og skal i utgangspunktet ikkje opnast for. Opning for framføring av straum til private hytter i landskapsvernområde i Reinheimen vil føre til uheldig presedens overfor andre som kan ha liknande interesser (jf. Nml 10 Økosystemtilnærming og samla belastning). I landskapsvernområda i Reinheimen er det omtrent 60 registrerte einingar som kan ha liknande interesser som omsøkt tiltak. Presedensverknaden vil såleis vera stor ved opning av omsøkt tiltak, noko som ikkje er ønskjeleg da dette vil uthole vernereglane. 37

39 Traseval 1 går omtrent etter raud line på bileta. Straumledning skal førast fram til raud hytte t.v. og brun hytte t.h. 38

40 Traseval 2 går over brua knytt til merka stig til Reindalsseter. Terrenget opp til hytta er prega av berg oppe i dagen med fråverande eller tynt lag av lausmasse/vegetasjon. Tiltaket må vurderast mot miljørettslege prinispp i naturmangfaldlova 8-12, jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Det er gjennom naturbase og synfaring god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Det er ikkje vurdert som nødvendig å bruke føre-varprinsippet ( 9). 10 Økosystemtilnærming og samla belastning. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil kunne føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Samla belastning blir vurdert til at nytteverdi er mindre enn ulempene. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Spørsmåla er vurdert til ikkje relevant. Konklusjon Ut i frå ei total vurdering blir søknad om nedgraving av straumledning i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde tilrådd avslått. Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. 39