Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben - Ulvådalen Sausankelag

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Fjellsenter, Brubakken 2, 2686 Lom Norsk Tindesenter Havnegata 2, 6300 Åndalsnes Kontakt Sentralbord: Direkte: Ulvådalen Sausankelag v/marianne H. Gaustadnes Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Vår ref. 2017/ Dykkar ref. Dato Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben - Ulvådalen Sausankelag Nasjonalparkstyret for Reinheimen har i sak 35/17 gjort slik samrøystes vedtak: «*Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 i), får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben i Romsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gjeve med følgande vilkår: - Gjerdet skal følgje trasé registrert under synfaring (kart nedanfor) på fastmark med 50m slingring til sida for mest fornuftig plassering med omsyn på gjerdet i heilskap samt terreng. - Gjerdet skal plasserast på fastmark, myr skal unngåast. - Gjerdet skal vera av typen netting med 8 cm mellomrom, 1 m mellom stolpane og med topptråd. - Av omsyn til all type ferdsel i området skal det setjast opp nødvendige grinder og overgangar. Der det er tydelege dyretrakk skal topptråd festast til gjerdet. - Tre og kvist etter rydding av gjerdetrasé skal fjernast frå området. - Forvaltningsstyresmakta kan pålegge Ulvådalen sausankelag å fjerne sperregjerdet på stutt varsel dersom det fører til stor ulempe for hjorteviltet og dersom behovet for sperregjerde blir borte. - Frist for gjennomføring av tiltaket inkludert opprydding er i løpet av september Etter denne fristen fell løyvet bort. Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO-Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 4 og Naturmangfoldlova 48, får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til bruk av belte-atv til transport av materiale til gjerdet. Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjonen gjeld bruk av ATV med belte. - Bruk av belte-atv skal berre nyttast til transport av materiale - Det skal ikkje setjast varige spor i terrenget, og det skal ikkje køyrast på blaut eller beresvak mark. - Ved transport skal ikkje farta på køyretøya vera høgare enn gangfart.» Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Reinheimen Brettingsmoen Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen

2 Klage Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Utskrift av saksprotokoll er vedlagt. Med helsing Ingvild Øyjordet nasjonalparkforvaltar Etter våre rutinar er dette brevet godkjent og sendt utan underskrift Kopi til: Rauma kommune Statens naturoppsyn v/thomas Rødstøl Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristine Sørlie Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 2 av 11

3 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 35/ Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben - Ulvådalen Sausankelag Forvaltar si innstilling *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 i), får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben i Romsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gjeve med følgande vilkår: - Gjerdet skal følgje trasé registrert under synfaring (kart nedanfor) på fastmark med 50m slingring til sida for mest fornuftig plassering med omsyn på gjerdet i heilskap samt terreng. - Gjerdet skal plasserast på fastmark, myr skal unngåast. - Gjerdet skal vera av typen netting med 8 cm mellomrom, 1 m mellom stolpane og med topptråd. - Av omsyn til all type ferdsel i området skal det setjast opp nødvendige grinder og overgangar. Der det er tydelege dyretrakk skal topptråd festast til gjerdet. - Tre og kvist etter rydding av gjerdetrasé skal fjernast frå området. - Forvaltningsstyresmakta kan pålegge Ulvådalen sausankelag å fjerne sperregjerdet på stutt varsel dersom det fører til stor ulempe for hjorteviltet og dersom behovet for sperregjerde blir borte. - Frist for gjennomføring av tiltaket inkludert opprydding er i løpet av september Etter denne fristen fell løyvet bort. Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO-Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 4 og Naturmangfoldlova 48, får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til bruk av belte-atv til transport av materiale til gjerdet. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 3 av 11

4 Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjonen gjeld bruk av ATV med belte. - Bruk av belte-atv skal berre nyttast til transport av materiale - Det skal ikkje setjast varige spor i terrenget, og det skal ikkje køyrast på blaut eller beresvak mark. - Ved transport skal ikkje farta på køyretøya vera høgare enn gangfart. Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen Samrøystes som innstillinga. Vedtak *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 i), får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til oppsetting av ekstra sperregjerde ved Kabben i Romsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gjeve med følgande vilkår: - Gjerdet skal følgje trasé registrert under synfaring (kart nedanfor) på fastmark med 50m slingring til sida for mest fornuftig plassering med omsyn på gjerdet i heilskap samt terreng. - Gjerdet skal plasserast på fastmark, myr skal unngåast. - Gjerdet skal vera av typen netting med 8 cm mellomrom, 1 m mellom stolpane og med topptråd. - Av omsyn til all type ferdsel i området skal det setjast opp nødvendige grinder og overgangar. Der det er tydelege dyretrakk skal topptråd festast til gjerdet. - Tre og kvist etter rydding av gjerdetrasé skal fjernast frå området. - Forvaltningsstyresmakta kan pålegge Ulvådalen sausankelag å fjerne sperregjerdet på stutt varsel dersom det fører til stor ulempe for hjorteviltet og dersom behovet for sperregjerde blir borte. - Frist for gjennomføring av tiltaket inkludert opprydding er i løpet av september Etter denne fristen fell løyvet bort. Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO-Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. *Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 4 og Naturmangfoldlova 48, får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til bruk av belte-atv til transport av materiale til gjerdet. Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjonen gjeld bruk av ATV med belte. - Bruk av belte-atv skal berre nyttast til transport av materiale - Det skal ikkje setjast varige spor i terrenget, og det skal ikkje køyrast på blaut eller beresvak mark. - Ved transport skal ikkje farta på køyretøya vera høgare enn gangfart. Saksopplysningar Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 4 av 11

5 Dokument i saka - Søknad frå Ulvådalen Sausankelag, 02. juni Søknaden Ulvådalen sausankelag søker om dispensasjon til oppsetting av sperregjerde samt bruk av motorisert køyretøy til gjennomføring av tiltaket. I søknaden står følgjande: Ulvådalen Sausankelag ønsker å få sette opp et ekstra sperregjerde i grensa til beiteområdet vårt. Dette for å redusere antall sau som trekker ut av vårt beiteområde. Et gjerde her vil være til svært god hjelp under sankinga, når vi sanker på begge sider av gjerdet. Da blir det ingen tvil om sauen går i rett eller feil område. Det blir også ypperlig til å møte inn sau under sankinga, ned mot Kabben. Det må poengteres at det ikke er snakk om å flytte grenser eller slippe sauene lenger ned i området. Det gamle sperregjerdet skal stå uendret, og all sau slippes framom dette. I og med at vi har jevnlig har problemer med jerv utover mot slutten av beitesesongen, har vi i bakhodet at området mellom eksisterende og nytt sperregjerde kan brukes som et beredskaps-område i akutte situasjoner. I forbindelse med den praktiske gjennomføringa, så er det ønske om å få benytt ei lita gravemaskin til å planere traseen, og også få benytte ATV til å kjøre opp netting og staur. Vi håper å komme i gang med dette så snart som overhodet mulig. Det er ønskelig at gjerdet er oppe til sauene sleppes på fjellet. Vurdering Nytt sperregjerde er tenkt på vestsida av Kabbåa. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 5 av 11

6 Søknaden blir vurdert etter: - Verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova (Nml), Forskrift og lovverk Verneformål Formålet med vern av Romsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfaldet som pregar landskapet - ta vare på innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande naturområde varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til dalbotnen av Rauma elv - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer, der dei bratte fjellsidene mot Romsdalen utgjer eit særprega landskapselement i området. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Etter verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 3 er området verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Pkt opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til enkelte nærare definerte tiltak, m.a.: 1.3. i) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer. Motorferdsel er omtalt under 3 pkt. 5. i verneforskriften. I utgangspunktet er motorferdsel forbode. Pkt opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til ulike formål. Søknad om bruk av ATV og lett gravemaskin til oppsetting av gjerde er ikkje spesifisert som eit unntak nasjonalparkstyret kan gje løyve til etter verneforskrifta. Søknaden må behandlast etter 48 i naturmangfaldlova, generelt unntak frå verneforskrifta. Frå 4 om generelle dispensasjonsreglar i verneforskrifta, kan forvaltningsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane når: «formålet med vernet krev det, for vitskaplege granskingar, for arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege høve når dette ikkje strir mot formålet med vernet.» Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 6 av 11

7 Forvaltningsplan Beite er direkte heimla i verneforskrifta ( 3, pkt. 2.3.). I forvaltningsplanen står det utdjupa at: Beiting held i dag vedlike element i kulturlandskapet som gamle slåttemarker og setervollar. Den bidreg også til å oppretthalde eit ope landskap. Tiltak som kan føre til auka beiting, vil derfor vere positive. Under tema bygningar er det i forvaltningsplanen for Reinheimen retningsliner for Gjerding og sankekveer 3, pkt. 1.3 i); Ein kan søkje om særskilt løyve til å gjerde i utmark. I sone B vil det normalt bli gjeve løyve til slik inngjerding for å ivareta omsynet til landbruket. I seterområde vil ein vere restriktiv med slike løyve med tanke på den endringa dette vil utgjere i eit særprega setermiljø. I enkelte område kan oppsetting av gjerde rundt seterstølane fremme verneformålet slik at kulturlandskapet blir oppretthalde. I slike område skal gjerding skje innafor lokal byggjeskikk. Dersom det ikkje er til skade for verneverdiane, kan det bli gjeve løyve til oppsetting av sperregjerde, andre gjerde eller sankekveer som ledd i meir effektiv utnytting av utmarka og for å hindre skade på bufe. Det vart gjennomført ei synfaring frå Kabben. I tillegg til nasjonalparkforvaltar var Ulvådalen sausankelag ved Marianne Hunnes Gaustadnes og Knut Ole Overå, grunneigar Webjørn Mjelva, Rauma kommune v/rune Horvli, SNO Reinheimen v/thomas Rødstøl til stades. Utfordringa i området er at sau trekkjer over på vestsida av Kabbåa og vidare spreier seg til større område ned i dalen under sankinga. Ulike alternativ for plassering av sperregjerde vart diskutert. Trasé etter rasmark ned frå Kabbfjellet vart vurdert, men sett på som uaktuelt, både på grunn av potensialet for stort vedlikehaldsbehov samt at rømmingsvegen for sauen ikkje blir sperra. For at sperregjerdet skal tene sitt føremål, kom ein fram til at det må plasserast på austsida av Kabbåa. I fellesskap vart trasé aust for Kabbåa synfart. Total strekning vart omtrent 730 meter. I nedre del er terrenget prega av opne myrdrag samt fastmark med bjørkeskog mot elva. Strekninga heilt inntil elva er ikkje aktuelt som følgje av mykje steinmateriale. Det må vurderast om gjerdet skal følgje opne myrdrag eller leggast til fastmark. Ved å følgje myrdrag vil behovet for rydding av trasé vera mindre, men det kan potensielt medføre større og oftare vedlikehaldsbehov. Bilete frå synfaring : Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 7 av 11

8 Bjørkeskog med innslag av myrparti pregar området. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 8 av 11

9 Sperregjerdet skal gå rett aust (t.v.) for Kabbåa. GPS-spor: Motorisert ferdsel. Bruk av gravemaskin for rydding av gjerdetrasè er eit relativt stort inngrep i utmarka og vil etterlate synlege spor. Under synfaringa kom ein i lag fram til nødvendig rydding av gjerdetrasé kan gjerast ved bruk av motorsag. Inngrepet vil da avgrensast til eit minimum og spor etter arbeidet vil bli lite synleg. Transport av materiale på snødekt mark langs etablerte traséar eller ved lufttransport er i verneforskriften omtalt som eit tiltak forvaltninga kan gje løyve til; Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 9 av 11

10 3 pkt b) Nødvendig transport av ved, materialar eller varer til buer og hytter, utkøyring av båt og nødvendig motorferdsel i samband med snømålingar o.l. på snødekt mark langs etablerte traséar eller ved lufttransport. Det er søkt om å bruke ATV til transport av materiale. Dette er ikkje spesifisert under tiltak forvaltninga kan gje løyve til. Bruk av snøskuter som alternativ transportmetode av materiale er vurdert til å vera praktisk utfordrande grunna terrenget i området. Bruk av ATV med belte er vurdert av Miljødirektoratet til ha liten verknad på verneformålet ved fornuftig bruk. Bruken vil skje på fast skogsmark og det er presisert at ein skal unngå beresvake område. Da vil ikkje aktiviteten ha særleg verknad på naturverdiane samla sett. Bruk av belte-atv til transport av materiale til tiltaket blir vurdert til å vera den mest hensiktmessige løysinga med gjevne vilkår. Ved transporten er det naudsynt at det blir køyrt på fast mark og ikkje på blaute parti som myr for å redusere synlege spor i terrenget. Same spor skal følgjast opp og ned. Sett i samanheng med motorferdsel knytt til tiltaket vil inngrepet bli minst mogleg ved at gjerdetraseen og køyresporet følgjast åt. Samstundes vil det vera ein praktisk fordel ved at materiala ikkje må berast i terrenget. I rettleiaren «Investeringstiltak i beiteområde» frå Norsk Sau og Geit (2013) står det under kap Val av gjerdetrasé; Myr har vore sett på som lite egna som grunn for eit gjerde da stolpane hadde ein lei tendens til å forsvinne ned i myra. Gjerdetraseen skal ryddast før transport av materiale med belte-atv. Med ein god plan på gjerdetrasé vil motorferdsel reduserast til det som streng tatt er nødvendig. Ved rydding av gjerdetrasé: Verneforskrifta 3 pkt. 2.2 opnar for hogst, men det er forbode å felle særmerkte og dekorative tre. Forvaltningsplanen utdjupar dette; Forbodet mot felling av særmerkte og dekorative tre gjeld dei trea som er med på å prege lanskapet og som er viktige for dyrelivet. Generelt skal ein ikkje felle tre som skil seg vesentleg ut i området, enten på grunn av alder, storleik, plassering eller annan utsjånad. Synfaringa stadfesta at området er prega av bjørk utan spesielt særmerkte tre. Hogst av tre ved rydding av trasé skal likevel gjennomførast med omsyn på estetiske landskapsmessige verdiar. Tre og kvist etter rydding av gjerdetrasé må fjernast frå området når tiltaket er gjennomført for at det ikkje skal verke skjemmande i landskapet. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Utmarksbeiting er ein særleg viktig faktor for å oppretthalde naturverdiane i Romsdalen landskapsvernområde, der kulturlandskapet er trekt fram som ein vesentleg del av landskapets eigenart. Sperregjerde kan bidra til å oppretthalde verneverdiane ved at beitetrykket haldast oppe i landskapsvernområde, slik at ikkje beitedyra forsvinn frå området. Det er gjennom naturbase, forvaltningsplan og synfaring god oversikt over biologiske verdiar i området. Det er eit rikt dyreliv i landskapsvernområde, mellom anna jaktbare bestand av hjort, elg og rådyr. Ved at topptråden på gjerdet blir senka ved synlege dyretrakk i traseen, vil ikkje gjerdet vera eit hinder for hjorteviltet. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande. Nytt sperregjerde vil ikkje medføre negative konsekvensar for naturmangfaldet eller for landskapet. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 10 av 11

11 9 Føre-var prinsippet: I dette tilfellet er tiltaket eit lokalt og reversibelt inngrep med avgrensa effekt på naturen. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Tiltaket vil ha ein positiv effekt på naturbeitemark og seterlandskap, som er i samsvar med verneføremålet. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil ikkje føre til uheldig presedens og vera til nemneverdig ulempe for verneverdiane. Søkjar representerar bruksrettshavarane i landskapsvernområdet. Samla belastning blir vurdert som akseptabel, og nytteverdi er større enn ulempene. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. Dersom det skulle vise seg at det ikkje lenger er bruk for sperregjerde, eller at gjerde skapar hinder for hjortevilt, skal Ulvådalen sausankelag fjerne sperregjerde og sankekve. Det er rimeleg at forvaltningsstyresmakta kan påleggje tiltakshavar fjerning av gjerde på stutt varsel. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Bruk av belte-atv er føremålstenleg metode for å løyse transportbehovet i dette tilfelle og vil ikkje setje varige spor i terrenget. Det er ein føresetnad at motorisert transport for gjennomføring av oppdraget blir planlagt godt for å unngå unødig kjøring innan verneområdet. Konklusjon Ut i frå ei total vurdering kan dispensasjon til bygging av sperregjerde og bruk av belte-atv til transport av materiale gjevast med fastsette vilkår. Tiltaket stridar ikkje mot verneformålet og vil ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. Tiltaket vil bidra til å oppretthalde eit ønskjeleg beitetrykk som er nødvendig for skjøtsel av kulturlandskapet i området. Beitedyr er viktig for å ivareta verneføremålet i Romsdalen landskapsvernområde. Nytteverdien ved tiltaket vil vera større enn ulempene. Tiltaket må óg avklarast med Rauma kommune og grunneigar. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 11 av 11