TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSNUMMER: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND DOKUMENT NR REVIDERT Kaldvellfjorden Eiendom AS Tore Ruud Gunnar Sandvik Karel Grootjans

2

3 Sammendrag Tjuhollaområdet er kjent for å ha forhøyet risiko for sulfidholdig berggrunn. Analyser av (stikkprøver) borestøvspøver tatt i planområdet sommeren og høsten 2016 viser at deler av planområdet har sulfidholdig berg over Lillesand kommune sine akseptkriterier for når massene kan disponeres fritt. Det ble funnet flere prøvepunkter med middels forurensningsgrad og en prøve hadde høy forurensningsgrad i forhold til sulfid. Tiltak som skal gjennomføres i området må derfor gjøres kontrollert, masser må behandles miljømessig forsvarlig og i henhold til Lillesand kommune sine retningslinjer for behandling av sulfidholdige masser. Dette slik at svovelholdige bergmasser blir minst mulig eksponert for nedbør og slik at avrenning av sulfidholdig vann med lav ph til Kaldvellfjorden kan minimeres. Denne terskelfjorden er allerede sterkt belastet med blant annet denne typen avrenning og det har derfor fra forurensningsmyndighetene sin side vært stort fokus på å begrense tilførslene av forurensninger til fjordbassenget de senere årene. På bakgrunn av den prøvetakingen som til nå er utført er det valgt å sette av et areal i utkastet til reguleringsplanen der sprengningsarbeid ikke anbefales gjennomført. Der det er nødvendig med sprenging, er det strenge krav til prøvetaking og oppbevaring av masser. Denne tiltaksplanen beskriver prinsippene for de avbøtende tiltakene som skal gjennomføres. Hovedprinsippet er å unngå kontakt mellom sulfidholdig berg og vann. Avskjæring av overvann fra tilstøtende sideterreng er en viktig del av løsningen. I tillegg legges det opp til å etablere et sentralt oppsamlingspunkt for alt vann som har vært i kontakt med sulfidholdige sprengsteinsmasser og annet eksponert sulfidholdig berg. I det sentrale oppsamlingspunktet skal vannet behandles, slik at kvaliteten på det vannet som slippes til resipient er av en tilfredsstillende kvalitet. Det legges også opp til en to trinns miljøovervåkning. Trinn 1 innebærer kontroll med kvaliteten på utslippet på valgt renseløsning, mens trinn 2 er en generell miljøovervåkning i forhold til krav i vannforskriften. 1 (33) REV

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Beskrivelse av planområdet Berggrunn Markdekke, topografi og nedbørsfelt Planer for området 9 3 Krav om behandling av svovelholdige masser og grenseverdier Lokal forurensningsproblematikk Regelverk lokalt Rutiner for prøvetaking og oppfølging under anleggsarbeider 12 4 Generell usikkerhet i forhold til svovelinnhold i berggrunnen 14 5 Prøvetaking Sonderende prøvetaking 4. juni Supplerende prøvetaking 23. juni Supplerende prøvetaking 11. og 12. oktober Vurdering av risiko for forurensing som følge av inngrepet under arbeidet 21 6 Tiltaksplan Unngå sprenging av fjell med høyt sulfidinnhold Forsvarlig deponering av sulfidholdige masser Prøvetaking av sprengningsmasser Utforming av deponi Plassering av deponi Forsvarlig håndtering av sulfidholdig overvann Isolering av sulfidholdig overvann Rensebasseng i anleggsfase Rensebasseng i driftsfase Tiltak for å minimere forurensing og miljøskade i anleggsfasen Oppfølging av vannkvalitet i anleggsfasen Oppfølging av vannkvalitet i driftsfasen Tidsrom for gjennomføring 28 Referanser 29 2 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

5 1 Innledning Eiendommen kalt Tjuholla var tidligere eid av Lillesand kommune, og i forbindelse med utarbeidelsen av detaljert reguleringsplan for Tjuholla boligområde i 2012, ble det laget en geologisk rapport for området der svovelholdig berggrunn er spesielt omtalt (Sweco 2011). Planområdets beliggenhet er vist i Figur 1-1 nedenfor. Figur 1-1. Oversiktskart med beliggenhet for Tjuholla. Kartkilde: Lillesand kommune. 3 (33) REV

6 2 Beskrivelse av planområdet 2.1 Berggrunn Berggrunnen rundt Lillesand består i stor grad av gneisbergarter med kvarts, feltspat og glimmer som hovedmineraler (Figur 2-1, ngu.no). Stedvis opptrer det variasjoner av gneiser som er rike på svovel og dette berget kan ved oksydering og vannpåvirkning gi syredannelse og potensiale for svært lav ph i avrenningsvannet. Det er spesielt berg med høye konsentrasjoner av sulfatmineralet jarositt som skaper problemer ved sprengning (Sweco 2011). Jarosittrikt berg inneholder ofte mye muskovitt. Dette er et hvitt glimmermineral som er synlig på mange bergblotninger i området. Figur 2-1. Berggrunnsgeologien i området rundt Tjuholla. Kilde: ngu.no. Risiko for å påtreffe svovelholdig berg i nærområdene til Tjuholla framgår ellers av Lillesand kommunen sitt eget temakart for sulfidholdig berggrunn. Risikoen må betegnes som betydelig basert på Figur 2-2 under. 4 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

7 Figur 2-2. Sorte prikker viser områder med kjente forekomster av svovelholdige bergmasser. Planområdet Tjuholla markert med rødt polygon. Kilde: Lillesand kommune sitt temakart for sulfidholdig berggrunn. 5 (33) REV

8 For planområdet Tjuholla angir også geologirapporten (Sweco 2011) to soner som krysser parallelt gjennom hele planområdet i nord-sør retningen (se Figur 2-3 under). Figur 2-3. Stiplede linjer viser hvor det er antatt størst sannsynlighet for på treffe svovelholdig berg. Kilde: Sweco «Sulfidkartlegging og forslag til tiltaksplan for forurensede masser ved Tjuholla». Området som i tidlig planfase var ønsket sprengt ned og aktuelle lokaliseringer av massedeponi er angitt med «Deponi». Jamfør planutkastet i Figur 2-6 under. 2.2 Markdekke, topografi og nedbørsfelt Normal årsnedbør i planområdet er ca mm. Området er preget av et tynt lag med løsmasser mellom eksponerte knauser og koller. Planområdet ligger nær Kaldvellfjorden og på grunn av lite løsmasser er relativt mye av det antatt sulfidholdige fjellet eksponert (se Figur 2-4). Plangrensen ligger enkelte steder helt ned mot fjorden, så det er liten mulighet for naturlig bufring mot sur avrenning til Kaldvellfjorden (på grunn av kort transportavstand til fjorden og dermed lite oppholdstid i vann eller liten mulighet for infiltrasjon i løsmasser med mulighet for nøytralisering av ph). 6 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

9 Figur 2-4. Utsnitt fra NGU, nasjonal løsmassedatabase viser at planområdet i sin helhet er definert som «bart fjell, stedvis tynt dekke» (rosa). Denne klassifiseringen brukes om arealer som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. Kilde: ngu.no. Nedbørfelt er tatt ut ved hjelp av Arc Gis og arealet er automatisk beregnet. Det er valgt å dele opp feltene som figuren under viser da det knyttes usikkerhet til hvordan avrenning ledes fra nord for E18 og under E18. Ved avrenning fra små felt mindre enn 2-5 km 2 kan den rasjonelle formel brukes (Vegbygging Håndbok N200 (Statens Vegvesen sept. 2014). Det er benyttet returperiode på 200 år og 500 år. Avrenningskoeffisienten er basert på erfaringstall for felt med vegetasjon, skog og bebyggelse. Disse er arealvektet. Konsentrasjonstiden er beregnet ved formler og er for totalfeltet lik minutter. Q200, Dimensjonerende overvannsmengde, for totalfeltet (felt 1-6) er beregnet til 3,17 m 3 /s. Q500 er beregnet ved forholdstall til 3,45 m3 /s. Det er lagt inn et klimapåslag på 20%. 7 (33) REV

10 Figur 2-5. Delnedbørsfelt Tjuholla. Tabell 2-1. Avrenning delnedbørfelt Tjuholla. Qmiddelflom Q200 Q500 Arealer Areal [ha] m3/s m3/s m3/s 1 Felt nord for E Felt rundt E E18 sør vest E18 sør øst Sør-vest Sør-øst Felt 3-6 Totalfelt Sør for E Totalfelt sulfidbasseng (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

11 2.3 Planer for området Planområdet er nå solgt til Kaldvellfjorden Eiendom AS, og da området er under omregulering, skal det som et vedlegg til reguleringsplanen medfølge en tiltaksplan for svovelholdige masser. Kaldvellfjorden Eiendom AS ved Rolf Olsen har engasjert Sweco Norge AS til å lage denne tiltaksplanen. Ny eier ønsker å beholde hovedstrukturen i dagens plan, men også å optimalisere utnyttelse- og bebyggelse i området ift dagens marked for boligbebyggelse. Figur 2-6. Godkjent reguleringsplan med område for «Kollen» som i tidlig planfase var foreslått sprengt delvis ned og områdene avsatt for massedeponi i forslaget til ny reguleringsplan for Tjuholla. Plankartet er nå under revisjon som følge av funn av masser med høyt sulfidinnhold i deler av planområdet. Figur 2-7 nedenfor viser ellers hvor mye masse det opprinnelig var ønsket tatt ut i meter innenfor planområdet og hvor mye det må fylles for å oppnå massebalanse. I røde og oransje områder er det masseoverskudd, mens det er masseunderskudd i de blå og fiolette områdene. 9 (33) REV

12 Figur 2-7. Opprinnelig planlagt utsprengning og oppfylling i antall meter innenfor området. Kilde: Sweco. Denne planen for massebalanse vil bli noe endret som følge av funn av høye sulfidnivåer i deler av planområdet. Utbygger ønsker ellers også å opparbeide hele området med tilhørende infrastruktur under ett i en sammenhengende operasjon. 10 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

13 3 Krav om behandling av svovelholdige masser og grenseverdier Lillesand kommune krever at alle reguleringsplaner i kommunen skal inneholde egne vurderinger og eventuelle tiltak knyttet til risikoen for sulfidforurensning. 3.1 Lokal forurensningsproblematikk Bekken langsmed Vestre Kaldvell vei er det eneste overflatevannet som finnes i planområdet. Bekken har en svært dårlig vannkvalitet grunnet forsuring. Vannprøver fra 2007, 2010 og 2011/2012 viser at ph var i området 3,9-6,0. Aluminiumkonsentrasjonene var mellom 0,6 og 7 mg/l, som er langt over grenseverdien på 0,05-0,1 mg/l som anses å være kritisk for fisk. I tillegg er bekken så liten at den trolig går tørr i perioder med lite nedbør. Bekken har derfor neppe verdi for naturmangfold (Hindar 2005; Hindar 2010; Vannlaboratoriet AS 2008; Vannlaboratoriet AS 2010; Vannlaboratoriet AS 2012). I følge Vann nett er Kaldvellfjorden, som er en terskelfjord med moderat vannutskiftning, sterkt belastet av kjemiske påvirkninger og har stor risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021 (Figur 3-1). Av de viktigste belastningene er avrenning fra deponi med sulfidholdig berg samt forurensninger etter tidligere tresliperi, og langtransporterte luftforurensninger. Figur 3-1. Kartutsnitt fra Vann nett som viser at Kaldvellfjorden står i fare for å ikke nå miljømålet om god økologisk tilstand innen Kilde: Vann-nett.no. 11 (33) REV

14 Vannregionmyndigheten har foreslått hele seks tiltak for å forbedre vannkvaliteten i fjorden. To av de foreslåtte tiltakene gjelder reduksjon i tilrenning av sulfid/svovel til fjorden. I følge kommunens saksbehandler er det registrert skader på dyrelivet i fjorden, noe som antas å følge av for høy tilførsel av løst aluminium med det sure vannet. Det må ellers antas at i forhold til naturtilstanden har fjorden en økt og kontinuerlig diffus tilførsel av svovelholdig vann, som følge av ulike typer bygge- og anleggsaktivitet med påfølgende sprenging av fjell i nedbørsfeltet til fjorden. Lite løsmasser i området og kort avstand til fjordbassenget øker generelt risikoen for sulfidforurensning. 3.2 Regelverk lokalt Utover det generelle forbudet mot å spre forurensninger etter forurensningsloven er det ikke fastsatt noe nasjonalt regelverk som er spesielt for svovelholdig berg- og bergmasser. Derfor har Lillesand kommune i sin kommuneplan ( ) utarbeidet egne kommunale retningslinjer for hvordan berg- og bergmasser skal håndteres avhengig av svovelinnhold. Jamfør Tabell 3-1 under. Tabell 3-1. Behandlingsmåte for svovelholdige bergmasser avhengig av svovelinnhold etter kategori 1 (rene masser), 2 (lavsulfid) og 3 (høysulfid). Kilde: Bestemmelsene til kommuneplanen for Lillesand kommune Rutiner for prøvetaking og oppfølging under anleggsarbeider Lillesand kommune har utarbeidet retningslinjer for prøvetaking og hvordan oppfølging av tiltaksarbeidet skal skje. Dette gjelder spesielt hvor mange prøver som skal tas ut i forhold til omfanget av et tiltak og hvordan utsprengte masser skal håndteres. Minstekravet for prøvetaking under pågående bore- og sprengningsarbeid er styrt av Lillesand kommune sine retningslinjer. Minstekravet til prøvetakingsfrekvens er vist i Tabell (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

15 Tabell 3-2. Minimumskrav til prøvetakingsfrekvens ved uttak av bergmasser. Observasjoner i felt og analyseresultat vil elles gi grunnlag for å si noe om hvorvidt minstefrekvensen av slik prøvetaking bør økes. Masser innenfor tiltaksklasse 1 (rene masser) krever i hovedsak ikke spesiell håndtering eller avbøtende tiltak. Ifølge kommuneplanen kan det likevel kreves avbøtende tiltak hvis utsprengt volum er mer enn 1000 m 3, svovelinnholdet er nært opptil grenseverdien og avrenning berører sårbare resipienter. Masser innenfor tiltaksklasse 2 (lav/moderat grad av svovel) krever plan for håndtering for å kunne benyttes/lagres lokalt, alternativt må massene deponeres på spesialdeponi for sulfidholdige masser. Masser innenfor tiltaksklasse 3 (høy grad av svovel) må deponeres på spesialdeponi. Det kan under anleggsperioden kreves utslippstillatelse etter forurensningslovens 11 hvis det i forbindelse med utsprengning av berggrunnen innebærer stor fare for forurensning. Som et tillegg til det ovenstående vil gjenstående blottlagt berg etter sprengning også måtte sikres tilstrekkelig mot utslipp og sur avrenning. 13 (33) REV

16 4 Generell usikkerhet i forhold til svovelinnhold i berggrunnen For planeier er det ønskelig å redusere den betydelige usikkerheten knyttet til sulfidholdig berg. En høy andel bergmasser med lav til moderate grad av svovel (lavsulfid kategori 2) vil medføre krav til sikring både av løsmasser i deponi og også av eksponert berg i skytegropa for å hindre ukontrollert avrenning til Kaldvellfjorden. Blir det funnet kategori 3 (høysulfide masser) må disse kjøres til godkjent mottak for farlig avfall dersom de sprenges ut. Da det neppe er økonomisk forsvarlig eller praktisk mulig å levere slike masser til deponi for farlig avfall er trolig den mest aktuelle løsningen å la eventuelle kategori 3 masser bli liggende urørte og heller tilpasse planen til dette. Da rene masser ikke vil være et problem, og funn av lavsulfidholdige masser lar seg løse i lokale massedeponier, så vil hovedutfordringen være å avdekke mulige forekomster av høysulfidholdige masser. Dette med tanke på den videre planlegging og gjennomføring av tiltaket i forhold til ivaretakelse av miljøkrav, massebalanse, plassering av bygninger og etablering av teknisk infrastruktur. Svovelholdigheten i planområdet er ikke utredet i detalj, men det er tidligere utarbeidet en rapport «Sulfidkartlegging og forslag til tiltaksplan for forurensede masser ved Tjuholla» (Sweco 2011) der det ble gjennomført en kvalitativ geologisk feltkartlegging av personer med geologisk kompetanse. Da denne rapporten kun ga et nokså generelt bilde av risikoen for å påtreffe svovelholdig fjell ble det den 4. juni 2016 gjennomført en sonderende prøvetaking innenfor hele planområdet. Flere av disse prøvene viste forhøyede verdier av svovel i området ved «kollen» som er planlagt sprengt ned. Det ble derfor gjennomført supplerende prøvetakinger i juni og oktober Både den sonderende prøvetakingen og de supplerende beskrives nærmere i kapittel (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

17 5 Prøvetaking 5.1 Sonderende prøvetaking 4. juni 2016 Det ble 4. juni 2016 utført en sonderende borestøvsprøvetaking på eksponert berg i planområdet. Det ble gått gjennom planområdet og prøvetakingen ble konsentrert om de kjente risikosonene (se kommunens kart gjengitt i Figur 2-2) og visuelle vurderinger gjort av geolog i felt. Det ble gått to transekt i «kollen» og tatt ut tre spredte enkeltprøver. Prøvene ble tatt på tvers av lagdelingen og ned til cirka 15 cm dybde. Feltarbeidene ble utført av Tore Ruud (Sweco) og Anke Degelmann (geolog fra Cowi), mens støvprøvene ble analysert ved vannlaboratoriet i Kristiansand. Figur 5-1. Utsnittet viser hvilke deler av planområdet som ble undersøkt. Sirkler viser prøvepunkter. Farge på sirkel indikerer svovelinnhold i forhold til kommunens klassifisering. Kilde: Cowi Basert på denne sonderingen ser det ut til at området rundt «kollen» er mer forurenset av svovel enn «ryggen» mot nord-vest som også er markert som et område med høy risiko i kommunens kart. Funn av et prøvepunkt med svovelinnhold i høyeste kategori (prøvepunkt 151) og en jevn spredning av prøvepunkter i middels kategori langs de to transektene i «kollen» utløste behov for å gjennomføre en ny kartlegging av «kollen» for å kunne etablere en bedre oversikt over den lokale forurensningssituasjonen der. Siden 15 (33) REV

18 kategori 3 masser i praksis ikke kan flyttes er det viktig å få et best mulig bilde av hvor disse eventuelt finnes. Tabell 5-1. Oversikt for sulfidinnhold i prøvetatte områder og plassering av prøvepunktene. Sammenlignet med grenseverdiene i tabell 1 så har prøvepunktene: 148, 150, 153 og 154 lavsulfidholdige bergmasser og berg i prøvepunkt 151 høysulfidholdige berg. Kilde: Cowi Figur 5-1 og Tabell 5-1 viser at området rundt prøvepunkt 151 som i opprinnelig plan var ønsket nedtatt med cirka 7 meter ligger i høyeste kategori for svovelinnhold. To andre prøvepunkter i samme kolle viser middels nivå (148 og 150). Også prøvepunkt 147 var planlagt sprengt ned med 4-5 meter. Her ser svovelinnholdet basert på disse prøvene ut til å være lavt. Øvrige prøvetatte områder vil i utgangspunktet få lite sprenging eller fylles opp. 5.2 Supplerende prøvetaking 23. juni 2016 På grunn av den høye verdien som ble funnet i «Kollen» ble det gjennomført en ny prøvetaking for å etablere en bedre forståelse av omfanget. Prøvene er tatt av Anke Degelmann i Cowi (Cowi 2016). 16 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

19 Figur 5-2. Den skraverte ovalen markerer området ved «Kollen» som basert på prøvetakingen har størst risiko for å medføre sulfidforurensning. De røde punktene gir samlet en klar indikasjon på at det ligger en «sulfidgang» i ovalens lengderetning. Dette samsvarer ellers godt med kommunens risikokart (Figur 2-2). Den supplerende prøvetakingen var sentrert rundt området der det ble funnet høyt sulfidinnhold, og det er derfor ikke overraskende at den andre serien med prøver ga enda høyere verdier enn den første sonderingen. Basert på den informasjonen som nå foreligger må det anses som svært sannsynlig at det går et sjikt av sulfidholdige masser «vertikalt» gjennom kollen i ovalens lengderetning (Figur 5-2). Geologen som tok prøvene har følgende vurdering: «Åpenbart konsentrerer sulfidsonen seg i midten av "kollen" og opptrer antakeligvis som en begrenset sone/linse som følger foliasjonen og har fall mot sørøst. Sonen følger strøkretning NØ-SV og har fall grader mot SØ med lagdelingen mot SØ. Om den sonen fortsetter langs foliasjonen ned i dybden vil være en logisk følge av det man har oppdaget i toppen av kollen, men et 17 (33) REV

20 endelig svar på dette vil først kunne avklares ved borstøvsprøver ned til sprengsålen med bruk av en borerigg.» (Cowi 2016). Tabell 5-2. Oversikt for sulfidinnhold i prøvetatte områder og plassering av prøvepunktene fra Gjennomsnittet ligger i øvre del av kategorien «lavsulfidholdig berg». Kilde: Cowi Supplerende prøvetaking 11. og 12. oktober 2016 Lillesand kommune har i sendt den fra Esben Gundersen (Arealplanlegger prosjektleder, Avdeling for plan, Sektor for tekniske tjenester, Lillesand kommune) til Sweco (ved Alexander Stettin) stilt nye krav til godkjenning av tiltaksplan på Tjuholla. Kommunen har lagt til grunn et brev datert fra Cowi angående tiltaksplan for sulfid, Tjuholla. I brevet står det følgende: «Det er COWI sin vurdering at hvis så store mengder med steinmasser skal sprenges, så bør man vite på forhånd hvor de sulfidholdige områdene er lokalisert. Tiltaksplanen bør være basert på estimater fra prøvetaking på hvor store mengder med sulfidholdige masse som skal tas ut, og om det er noen soner hvor sulfidinnholdet er over 1,25 %, som tilsier deponering eksternt. Med denne informasjonen kan deponeringen av sulfidholdige masser planlegges i detalj, og man kan, hvis det er en reell problemstilling, velge om det skal sprenges i områder hvor det blir påvist sulfid i klasse 3 (over 1,25 % sulfid), eller ikke.» På grunn av kommunens krav er det foretatt en mer supplerende prøvetaking i oktober av Martin Kjellerup Tougaard og Kim Rudolph-Lund i Sweco. Dette gir en mer omfattende kartlegging av berggrunnen på området med analyser av sulfidkonsentrasjoner i området også der det skal sprenges. 18 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

21 I den supplerende prøvetakingen er antall boreprøver beregnet ut fra hvor store mengder masser som skal fjernes. Det er beregnet at ca m 3 skal fjernes. Ut ifra retningslinjene ti Lillesand kommune tilsvarer det 33 boreprøver fra mellom 1-5 meter i dybde. Resultatene vises i Tabell 5-3. og sammenstilles i plan på vedlagt tegning X001 rev. C. Resultatene viser at de fleste prøvene har lavt sulfid innhold og to prøver klassifiseres som ren stein. Figur 5-3 viser både prøvene fra oktober og de som er tatt i juni Tabell 5-3. Oversikt for sulfidinnhold i prøvetatte områder og plassering av prøvepunktene fra 11. og XRF svovelanalyser Tjuholla Labnr Prøve merket Resultat ppm Resultat % Kategori ,709 lav sulfid A ,925 lav sulfid B ,467 lav sulfid A ,366 lav sulfid B ,540 lav sulfid A ,559 lav sulfid B ,367 lav sulfid A ,241 lav sulfid B ,189 lav sulfid A 836 0,084 lav sulfid B 347 0,035 Ren stein A ,245 lav sulfid B ,381 lav sulfid A ,424 lav sulfid B ,271 lav sulfid C ,212 lav sulfid A 939 0,094 lav sulfid B ,226 lav sulfid C ,305 lav sulfid A ,386 lav sulfid B ,272 lav sulfid A ,230 lav sulfid B ,170 ren stein A ,340 lav sulfid B ,301 lav sulfid A ,332 lav sulfid 19 (33) REV

22 XRF svovelanalyser Tjuholla Labnr Prøve merket Resultat ppm Resultat % Kategori B ,346 lav sulfid A ,465 lav sulfid B ,500 lav sulfid A ,383 lav sulfid B ,606 lav sulfid A ,572 lav sulfid B ,346 lav sulfid A ,170 lav sulfid B ,282 lav sulfid A ,177 lav sulfid B ,231 lav sulfid A ,785 lav sulfid B ,734 lav sulfid A ,371 lav sulfid B ,283 lav sulfid A ,196 lav sulfid B ,310 lav sulfid A ,781 lav sulfid B ,892 lav sulfid A ,791 lav sulfid B ,077 lav sulfid 20 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

23 Figur 5-3. utsnitt fra tegning X001 Rev. C. Prøvepunkter fra juni og oktober Farge på sirkel indikerer svovelinnhold i forhold til kommunens klassifisering. 5.4 Vurdering av risiko for forurensing som følge av inngrepet under arbeidet Forekommende overflate med svovelholdig berg er gjerne forvitret og utvasket, men under sprengningsarbeidet så vil fast fjell går over til blokk og stein. Det gir en stor økning i overflate og svovelholdige berg- og bergmasser vil påvirkes av luft og vann og kunne gi kraftig syredanning og svært lav PH. Surt miljø vil igjen løse opp- og frigjøre metallioner som innvirker negativt på vannmiljøet og livsbetingelsene der. 21 (33) REV

24 Den sonderende prøvetakingen underbygger at det er en betydelig risiko for at store deler av sprengsteinsmassene vil være middels sulfidholdige. Dette utløser krav til tiltaksplan, som er gitt i kapittel (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

25 6 Tiltaksplan Tiltaksplanen gir prinsippene for hvordan tiltakshaver vil unngå at det sulfidholdige berget i planområdet får negative følger for konstruksjoner og ytre miljø. Tiltaksplanen skal sendes til kommunen for godkjenning. På bakgrunn av de analyser som er utført i forbindelse med planleggingen anbefales det at kommunen stiller krav om utslippstillatelse både i anleggsperioden og i permanent fase. Tiltaksplanen tar utgangspunkt i følgende tre hovedprinsipper: 1. Unngå mye sprengning av fjell med høyt sulfidinnhold 2. Forsvarlig deponering av sulfidholdige sprengningsmasser: Anbringe bergmassene i et massedeponi slik at eksponeringen for nedbør og inntrengning av vann og luft blir liten. 3. Forsvarlig håndtering av sulfidholdig avrenningsvann: Samle opp og nøytralisere ph før vannet slippes ut. 6.1 Unngå unødig sprenging av fjell med høyt sulfidinnhold På bakgrunn av den prøvetakingen som til nå er utført er det valgt å sette av et areal i utkastet til reguleringsplanen der sprengningsarbeid ikke anbefales (se også Figur 6-1). Avgrensingen av dette arealet er basert på stikkprøver og en sannsynlighetsvurdering. Et eventuelt avvik fra denne avgrensningen bør kun gjennomføres etter systematisk og grundig prøvetaking både i horisontalplanet og vertikalt. Figur 6-1. Terrenginngrep med avgrenset areal der en skal sprenge minst mulig (rød sirkel). 23 (33) REV

26 6.2 Forsvarlig deponering av sulfidholdige masser Prøvetaking av sprengningsmasser Under sprengning skal det tas borestøvsprøver for å sjekke massenes sulfidinnhold, slik at massene skal deponeres ihht. sulfidinnhold. Prøvetakingen må gjennomføres på en mest mulig systematisk måte, etter de retningslinjer som kommunen har satt. Iallfall må ph, SO4 og metaller (aluminium totalt og labilt) månedlig prøvetas. Det henvises til prøvetakingsprogram for E18 for en nærmere beskrivelse av prøvetakingens metodikk og frekvens. Entreprenør må legge fram en plan for prøvetaking ned til ønsket nivå for undersprengning. Denne planen skal ha en viss fleksibilitet i den forstand at antall prøver økes i delområder med høyt sulfidinnhold og reduseres i delområder med lavt innhold. Her vil resultatene fra den innledende kartleggingen kunne tjene som rettesnor Utforming av deponi Lokal deponering av sulfidholdige masser innebærer å hindre at massene kommer i kontakt med vann og at eventuell sur avrenning nøytraliseres og frie metallioner bindes. I sprengsteinsfyllinger skal det unngås at sulfidmasser kommer i kontakt med grunnvann og overflateavrenning. Det skal legges sulfidfrie masser i bunn av fyllingen. Om det også skal være rene masser på sidene, må vurderes spesielt for det aktuelle sted og i forhold til massdeponiets oppbygning. De sulfidfrie massene skal inkludere et lag med kalkmateriale (for eksempel skjellsand) som legges helt i bunn. Sulfidmassene skal legges tilstrekkelig høyt så de ikke kommer i kontakt med grunnvannet. Over sulfidmassene legges det en tetting som hindrer infiltrasjon av overflatevann. Vann fra bunn av fyllingen ledes kontrollert bort til sedimentasjons/ nøytraliserings basseng. Ved oppføring av byggverk på sulfidholdig sprengstein er det også viktig å passe på at forvitring av sulfidet ikke forekommer da dette kan føre til setningsskader. Fundamenteres byggverk på sulfidgrunn skal det sikres mot setningsskader ved for eksempel å lede bort overflateavrenning og senke grunnvannsnivået. Det er ikke utarbeidet noen detaljprosjektering eksakt for hvor massene skal anbringes eller hvordan et massdeponi skal bygges opp spesielt for dette tiltaket. Men det er laget en prinsippskisse (Figur 6-2) som viser aktuell tverrsnitt for oppbygning av massdeponi og hvordan svovelholdige masser kan anbringes. Dette for at entreprenør kan anleggeog bygge opp massdeponiet på anleggsteknisk beste måte i forhold til lokalisering og formål. 24 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

27 Figur 6-2. Prinsippskisse (tverrprofil) for oppbygning av et massdeponi med rene masser over berg/løsmasse. De rene massene i bunnen må ha en mektighet på minst en meter overhøyde ift fluktuerende grunnvannstand. Rene masser kan ilegges lag med skjellsand (minst 0,1m tykt). På toppen av massdeponiet anlegges rene masser (gradert stein-pukk) før tetningsmasser som kan være betongdekke (for konstruksjon) eller asfalt. I grøntområder kan tetningslaget bestå av leire som overdekkes med dreneringslag av sand/grus (for sidedrenering). Leirlaget må være minst 0,4 meter tykt slik at leira beholder sin plastisitet og ikke sprekker opp pga tørke. Tykkelsen av sandog gruslag vil måtte variere med lengden av flaten som skal dreneres. I sidekant/topp (og evt. også i sidekant/ bunn), skal det være «dreneringsgrøft» som kan ta unna vann slik at vann drenerer forbiog ikke inn i massdeponiet. Massene skal håndteres mest mulig samlet slik at man unngår å skape mange potensielle kilder til forurensing, og steinen som deponeres skal være så grov som sprengnings-arbeidet tillater for å begrense overflaten av steinmassene i deponiet. I området der detforekommer fjellgrunn med rene bergmasser skal det benyttes til underog sidemasser for tiltak. Det vil være avgjørende for et godt gjennomført anleggsarbeid at en har god massekontroll og klarer å holde de ulike massetypene (sortert etter forurensningsgrad) adskilt. Massdeponiet skal ha dekkemateriale i form av tette eller nær tette masser slik at de svovelholdige massene holdes så godt som tørre. Behovet for avbøtende tiltak under eller etter gjennomføring av tiltaket, kan da bli redusert og kommunen kan gi tillatelse til å avslutte miljøovervåkningen dersom det kan dokumenteres at belastningen på resipient er akseptabel. Massedeponieneskal samle sine avrenningspunkter til et felles avrenningssted. Dette vil gi god mulighet for etterbehandling og kontroll med avrenningen til resipient (se ellers avsnitt 6.3). 25 (33) REV

28 6.2.3 Plassering av deponi Når det gjelder plasseringen av sprengsteinsdeponiene innenfor planområdet anses dette som en mindre relevant problemstilling i forhold til miljøaspektet, så lenge prinsippene i denne tiltaksplanen om oppbygging av deponi, avskjæring og oppsamling av overflatevann samt god kontroll på kvaliteten på avrenningen (se ellers avsnitt 6.3) legges til grunn for gjennomføringen. Det er imidlertid et mål å samle de svovelholdige bergmassene mest mulig for å ha bedre kontroll på avrenningen. Når deler av kollen sannsynligvis må bli stående vil dette også redusere den totale masseforflytningen på tomten betydelig i forhold til om «Kollen» skulle ha blitt delvis nedsprengt som antatt i tidlig planfase. Opprinnelig er det tenkt deponi under BFS5-1, o_blk2, BKS5, BKS6 samt deler av BFS4-1. I tilfelle av at sulfidholdige materialer må deponeres internt, benyttes o_blk2, BKS5 og Forsvarlig håndtering av sulfidholdig overvann Isolering av sulfidholdig overvann Når det gjøres inngrep i terreng med sulfidholdig berggrunn er det viktig at overflatevann ikke kommer i kontakt med sulfidet. Overflatevann fra sideterreng skal både under anleggsarbeidene og i permanent fase avskjæres ved hjelp av grøfter og rør slik at vannmengden som når de eksponerte bergflatene og fyllmassene minimeres. Den overflateavrenningen som ikke kan avskjæres, skal dreneres til et oppsamlingspunkt hvor videre tiltak kan gjøres med vannet før utslipp til Kaldvellfjorden Rensebasseng i anleggsfase Ved Tjuholla vil dette i anleggsfasen kunne løses ved hjelp av et basseng som gir tilstrekkelig oppholdstid og eksponering til kalkholdig materiale som skjellsand, eller andre løsninger som for eksempel et mobilt renseanlegg. Areal for en slik nøytraliseringsløsning er lagt inn i planutkastet. En utslippstillatelse skal som et minimum stille krav til ph og aluminium ut fra dette anlegget. Aluminium felles når ph er høyere enn ca. 5,5, så en god kontroll med ph vil kunne benyttes for å sikre at en unngår forurensning med aluminium. I vedlegg 1 er renseløsningen nærmere beskrevet Rensebasseng i driftsfase I permanent fase anbefales det at alt overvann dreneres til samme punkt der det behandles i et rensebasseng med kalkholdig bunnsubstrat og tilstrekkelig oppholdstid til at en akseptabel vannkvalitet ut av anlegget kan oppnås før utslipp til resipient. Det ses på muligheter for et rensebasseng som også tar imot avrenningsvann fra Engelshei og Tjoremyra. Foreløpig er disse planene ikke konkrete nok til å kunne presenteres. 26 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

29 6.3.4 Tiltak for å minimere forurensing og miljøskade i anleggsfasen Det vil under sprengningsarbeidet være en målsetning å unngå merknusing av berg, og få til en blokkstørrelse som er størst mulig samtidig som den er hensiktsmessig i forhold til aktuell bruk av massene senere Oppfølging av vannkvalitet i anleggsfasen Entreprenør skal gjennomføre daglig måling av ph i overflatevann ut fra sedimentasjonsbasseng / renseløsning gjennom hele anleggsperioden. En tett oppfølging av renseløsningen vil registrere om konsentrasjonene overstiger akseptkriterier gitt i utslippstillatelse. Hvis dette skjer må det gjøres tiltak for å endre driftsform, eller forbedre driften/kapasiteten til renseløsningen. Resultatene fra denne prøvetakingen skal rapporteres og vurderes på byggemøtene slik at gode løsninger kan finnes. Tiltaksovervåkning etter vannforskriften I god tid før tiltaket starter opp skal det igangsettes kjemisk prøvetaking av vannet som naturlig drenerer ut av området. Denne tiltaksovervåkningen skal følge prinsippene i overvåkningsveilederen (veileder "Overvåkning av miljøtilstanden i vann"). Som et minimum må miljøtilstanden før tiltak dokumenteres, men for større tiltak som går over flere måneder så kan det være aktuelt å lage et prøvetakingsprogram som starter et år i forveien. Dette for å få en god forståelse av de konsentrasjoner og den variasjon vannkvaliteten naturlig har i resipienten. Man vil da kunne ha dokumentasjon for om vannkvaliteten har endret seg vesentlig under tiltaket og etter gjennomført tiltak. Det planlagte tiltaket må sies å være av middels omfang i forhold til overvåkningsveilederen, men fjorden er svært sårbar for aluminiumsforurensning, så det skal legges opp til en miljøovervåkning i tillegg til kontroll med funksjonen til selve renseløsningen. Det kan for eksempel utføres to prøvetakinger før anleggsstart (en vår og en høst) og så en prøvetaking hver måned gjennom anleggsgjennomføringen. Alternativt kan kommunen kreve automatisk logging av ph i utløpet til fjorden (men før innblanding med sjøvann). Det skal tas noen regelmessige prøver av andre relevante parametere i henhold til veilederen. I Figur 2-3 er det med grønne punkter markert hvor vannprøver skal tas (oppstrøms punkt er kontroll). Etter anleggsarbeidet er avsluttet kan prøvetakingens frekvens og antall reduseres etter søknad og godkjenning fra kommunen. Overvåking skal finne sted til forholdene har normalisert seg og faren for eventuelle forurensende utslipp er borte. Før tiltaksovervåkningen starter opp skal tiltakshaver legge frem en overvåkningsplan som viser plassering av prøvepunkter, prøvetakingsfrekvens, parameteruvalg og akseptkriterier for godkjenning hos kommunen Oppfølging av vannkvalitet i driftsfasen Etter at tiltaket, inkludert de avbøtende tiltakene, er gjennomført, skal tiltaksovervåkningen videreføres i en periode. Dersom en finner at belastningen i 27 (33) REV

30 driftsfasen også er høy, kan dette danne grunnlag for kommunen til å kreve en forsterket renseløsning og videreført overvåkning. I motsatt fall kan denne overvåkningen tjene som dokumentasjon på at belastningen på Kaldvellfjorden etter hvert har stabilisert seg på et lavt nivå, at de avbøtende tiltakene fungerer som forventet og at overvåkningen derfor kan avsluttes Tidsrom for gjennomføring Tiltaket skal ideelt sett skje utenom de mest nedbørsrike månedene, og de månedene med minst nedbør i Lillesand er fra mars til juni. Ved tiltak i svovelholdige bergmasser på tidspunkt for store nedbørsmengder, vil det være mye større krav til avbøtende tiltak blant annet dimensjonering av rensebasseng. Det må også føres oftere kontroll, og hele tiltaket må «rigges» med en høyere beredskap. 28 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

31 Referanser Cowi Tjueholla - Utredninger sulfid. Oppdragsnummer A NOT Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Hindar, A Boligfelt Kaldvell øvre - avrenning. Notat NIVA 13. september Hindar, A Bekk Kaldvell. Notat NIVA 8. juni Lillesand kommunes retningslinjer for potensielt sulfidholdig grunn. Naturbase ( Norges Geologiske undersøkelse (NGU). Sweco Sulfidkartlegging og forslag til tiltaksplan for forurensede masser Tjuholla Vannlaboratoriet AS Analyseresultater bekk Kaldvell. Prøver tatt , og Vannlaboratoriet AS Analyseresultater bekk Kaldvell. Prøver tatt og Vannlaboratoriet AS Analyseresultater bekk Kaldvell. Prøver tatt og Vann-nett ( 29 (33) REV

32 Vedlegg 1 Prinsipper for renseanlegg ifm reguleringsplan for Tjuholla Bakgrunn Lokalt er sulfidforurensning et betydelig problem, da det blant annet medfører surt vann og utfellinger av aluminium og tungmetaller i sjø og vassdrag. Lillesand kommune stiller derfor krav til planeier om at det må legges frem tilstrekkelig gode renseløsninger før kommunen kan gi tilslutning til en videre utbygging i Tjuholla området. Kommunen ønsker en sentralisert renseløsning for et større område bestående av et eksisterende boligfelt og et nytt enda ikke regulert utbyggingsområde. Det legges derfor til grunn for dette notatet at det må settes av et tilstrekkelig areal til renseløsning i reguleringsplanen for Tjuholla. Hovedprinsipp Når sulfidholdig berg eksponeres for oksygen fra luft og vann dannes svovelsyre og dermed lav ph. Lav ph bidrar til mobilisering av en rekke metaller. Det viktigste tiltaket er derfor å unngå at luft og vann kommer i kontakt med de sulfidholdige bergartene. Oppbygging av deponier og avskjæring av vann fra sulfidholdige masser er ikke tema i dette notatet. Uansett hvor gode tiltak som gjøres for å minimere syreproduksjonen vil sprengsteinsmasser avgi sigevann, som i alle fall i perioder vil ha svært lav ph. Det må derfor tas høyde for varierende belastning inn på renseløsningen. I tillegg må denne dimensjoneres slik at eventuelle planlagte nye utbyggingsområder kan kobles på (trinnvis utbygging). Problematikken med sulfidforurensning i Kaldvellfjorden har fått stigende oppmerksomhet og skjerping av utslippskrav må forventes. Når nylig utsprengte steinmasser eksponeres for vær og vind vil vi sannsynligvis få en periode med særlig høye syrenivåer de første årene og deretter en utflating mot et nivå som likevel er høyere enn utgangspunktet før sprengning. Grunnen til dette er at den totale reaksjonsoverflaten som eksponeres for oksygen og vann har økt. Det er altså flere ulike forhold som påvirker nivået og forløpet av sulfidforurensning over tid. Samlet sett skal det derfor legges en «worst case» betraktning til grunn for dimensjoneringen. Bekken som går gjennom området skal trolig inngå som en del av dimensjoneringsgrunnlaget for renseløsningen da eventuell økt byggeaktivitet i nedslagsfeltet trolig vil medføre at dette vannet må renses. Det må gjøres en faglig vurdering av om dagens tilstand i bekk og resipient (fjorden) tilsier at bekken føres gjennom renseløsningen fra og med utbyggingstrinn 1. Hvis bekken er så marginal at den ikke har noen status som «vannforekomst» er det belastningen på Kaldvellfjorden som må vurderes som den begrensende faktoren. Renseanlegget prinsippskisse Det er vanskelig å se for seg løsninger som ikke innebærer bygging av et renseanlegg i form av et bygg med prosessutstyr dimensjonert for den belastningen som forventes. Det legges derfor til grunn at følgende komponenter må etableres: 30 (33) RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

33 Tilførsel Kjemisk felling Sedimentasjon Filtrering Resipient Den kjemiske fellingen gjøres med utgangspunkt i en automatisert ph justering. Vannglass (Na2SiO3) er et aktuelt fellingskjemikalie da det i tillegg til å kunne gi en effektiv ph justering også er en kompleksbinder som vil bidra i flokkulering og utfelling av forurensninger. Et annet alternativ er lut (NaOH) som har de samme syrenøytraliserende egenskapene, men som ikke er en kompleksdanner. Separasjon av fnokker kan gjøres ved sedimentering i en lagune med god O2 tilgang, alternativt med tradisjonelt sedimenteringsbasseng eller mer plassgjerrige løsninger som flotasjon eller actiflo med lamellsedimentering. Lagune/separasjonsenhet må dimensjoneres med tilstrekkelig oppholdstid. Det må også legges til rette for fjerning av separert forurensning. Et siste rensetrinn (filtrering eller omvendt osmose) skal inn som avsluttende del av renseprosessen for å skape en ekstra barriere mot forurensning før utslipp til resipient. Det er et visst motsetningsforhold mellom det å lage et kompakt (lite plasskrevende) anlegg og det å minimere drifts- og vedlikeholdskostnader. Desto mer avansert renseløsning som velges desto mer arbeidskrevende blir prosessen. I motsetning til tradisjonelle kommunale renseanlegg er ikke sjenerende lukt noe problem for et renseanlegg av denne typen. Den største usikkerhetsfaktoren som må avklares før en eventuell bygging av renseanlegg er mengde og kvalitet på det vannet som skal behandles av renseprosessen. Forutsetninger De faktiske komponentene og innsatsfaktorene i det endelige renseanlegget er en renseteknisk prosjekteringsoppgave som ikke kan gjennomføres før en rekke forutsetninger er avklart (noen av disse er): 1. Mengde sulfidholdig fjell i nedbørsfeltet. Det er kun gjennomført sonderende prøvetaking i overflaten i mindre deler av nedbørsfeltet. Her er det funnet sterkt varierende innhold av sulfid over korte strekninger. Dette betyr at det foreligger en betydelig usikkerhet om hvor mye sulfid som vil bli eksponert når nye byggearbeider starter opp og i hvilken grad det for eksempel vil være mulig å konsentrere inngrep i områder med lavt sulfidinnhold. 2. Dimensjonerende vannmengde. Et foreløpig estimat for dimensjonerende vannmengde er 3,7 m 3 /s. Dette forutsetter at vannmengden fra berørte nedslagsfelt skal gå gjennom punktet markert med fiolett sirkel i figuren under. Dette området vil være den naturlige plasseringen for et renseanlegg. 31 (33) REV

34 32 (33) Det er ikke usannsynlig at en del av denne vannmengden er tilstrekkelig ren for å kunne passere utenom renseanlegget. Dette forutsetter i så fall at en klarer å etablere et system av «rent» og «urent» vann innenfor hoved nedslagsfeltet. Fordelen med en slik tilnærming er at renseprosessen er lettere å kontrollere når vannmengden er mindre og selve anlegget trenger ikke å være så stort som hvis alt vann skal gjennom anlegget. En annen faktor som vil ha stor betydning for dimensjoneringen er hvilket klimapåslag som velges. Til nå har det vært mest vanlig å bruke 20% påslag, men en del kommuner har begynt å bruke 50%. Om det skal tas høyde for skjerpede utslippskrav i fremtiden kan det også bli nødvendig å ha ekstra kapasitet på for eksempel sedimentasjonsbasseng. Aktiviteten i nedbørsfeltet En annen faktor som vil ha stor betydning for dimensjoneringen av renseanlegget er omfang av sprengningsarbeider og etablering nye utbyggingsområder i nedbørsfeltet. Avrenningen fra sulfidholdig berg øker betydelig når fjellet sprenges opp i forhold til ikke sprengt fjell. Det vil trolig være fordelaktig å etablere hovedstrukturen i renseanlegget ut fra et «worst case» prinsipp, men med mulighet for å skalere opp prosessen med økt aktivitet i nedslagsfeltet. For eksempel kan en legge opp rørsystemer for flere prosesslinjer, men ikke bygge ut disse før den totale belastningen inn på anlegget når visse maksimalnivåer. Prøvedrift Etablering og drift av et renseanlegg er en betydelig økonomisk forpliktelse. Rensekostnadene per boligenhet innenfor planområdet må forventes å bli forholdsvis RAPPORT: TILTAKSPLAN FOR SVOVELHOLDIGE MASSER TJUHOLLA BOLIGOMRÅDE I LILLESAND

35 høy. Det anbefales derfor at det i forbindelse med anleggsfasen gjennomføres en prøvedrift på vannstrømmen fra en mindre del av nedbørsfeltet for å høste erfaringer både med lokal belastning og renseprosess. Det finnes fleksible containerløsninger som kan kobles opp mot VA nettet, som en foreløpig løsning. I anleggsbransjen er dette en vanlig måte å drive renseanlegg, for en kortere periode. Ved å gjennomføre en slik prøvedrift er det blant annet mulig å innhente relevant informasjon om variasjoner i vannmengder, vannkvalitet inn til renseanlegget, stabilitet og utfordringer i renseprosessen, kvalitet på utslipp til resipient, osv. Det vil også være mulig å gjennomføre mer systematiske tester med ulike fellingskjemikalier og variasjon i andre prosesstekniske forhold. Det anbefales i så fall å innlede et samarbeid med representanter for vannregionmyndigheten med tanke på å få til en utslippstillatelse som i størst mulig grad ivaretar både utfordringen med selve renseprosessen og hensynet til resipienten. 33 (33) REV