1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal).

Transkript

1

2 2/10 SKUGGEVIK - LILLESAND 1 Innledning COWI har fått i oppdrag av Skuggevik Gård AS ved Plankontoret Hallvard Homme as, til å gjennomføre kartlegging og prøvetaking av sulfidholdige bergarter i området Skuggevik i Lillesand kommune. Kartlagt område er lokalisert mellom gamle E18 ved Skuggevik og veien til Skuggevik boligfelt (figur 1). En første befaring og omvisning sammen med Hallvard Homme, ble gjennomført fredag 19. august i området hvor det var planlagt med sprengning. Arealet er merket med sort linje på figur 1. Området blir kalt tiltaksområdet videre i teksten. Området med rød linje er planområdet. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal).

3 SKUGGEVIK - LILLESAND 3/10 2 Kartlegging ble det gjennomført geologisk kartlegging og prøvetaking av borstøvsprøver med håndholdt fjellbormaskin i områder hvor det er planlagt utsprengning. Kartlegging og prøvetaking til svovelanalyse ble gjennomført av rådgiver Tore Ruud og geolog Anke Degelmann (begge COWI). Figur 2: Berggrunnskart 1: t (ngu.no) Berggrunnskart fra NGU (figur 2) viser båndgneis (oransje-brunt) i hele område. Sør for området, ved ytterste kyststripen, er det kartlagt tonalitt. Grønne arealer er kartlagt som amfibolitt. En av det kartlagte bergarter i tiltaksområdet er en kvarts-plagioklas-biotitt gneis som representerer den typiske bergarten i Lillesand, som står for potensielt sulfidholdig fjell. Der hvor det er fjellblotninger i terrenget, er det markante strukturer som knauser og rygger. Her er det til dels større pegmatittkropper som opptrer som bånd, årer eller linser i den omgivende gneisen. Noe av pegmatitten ligger oppe på gneisen og kan gi feil bilde av geologien i området. Beskrivelse av kartlagte bergarter: Kvarts-feltspat-biotittgneis Gneisen er finkornet, båndet, jevnkornet. Det tolkes som en paragneis med forskjellige typer sandstein som utgangspunkt. Forholdet mellom felsiske (lyse) og mafiske (mørke) mineraler veksler noe fra lokalitet til lokalitet. Mengdeforholdene mellom disse veksler lagvis, slik at bergarten får et båndet utseende i noen cm bredde. I dette området er gneisen tydelig dannet som båndgneis, noe som kan observeres flere steder i skjæringen. Mellom gneisen stikker det ut granittpegmatitter.

4 4/10 SKUGGEVIK - LILLESAND Bildet nedenfor viser båndgneis med typisk lyse og mørke lag i veksel langs foliasjonen. Man observerer oksidasjonsovertrekk på overflaten av berget og delvis inne i steinen. Prøve nr. 136 ble tatt her og den viste "ren stein". Figur 3: Båndgneis hvor båndstruktur vises tydelig, punkt 136

5 SKUGGEVIK - LILLESAND 5/10 Langs veien til Skuggevik, i en relativt ferskt veiskjæring, finnes det en bergart med tydelig rusten rødbrun forvitringshud, samt tegn til oksidering av jern. Bergarten er kompakt og viser ikke båndet struktur. Kvarts, feltspat og biotitt er viktigste mineraler. Sprekkoverflatene viser oksidasjonshud. Prøvepunkt 138 med borstøvsanalyse "lav sulfid". Figur 4: Prøvepunkt 10: gneis med rusten overflate. Skjæring langs veien til Kroksteinåsen boligfelt. Granittpegmatitter Granittpegmatitter opptrer som linser i konforme med foliasjonen, som linser i omgivende gneis eller som tynne slirer/bånd som en del av gneisen. Linsene varierer i størrelse fra noen cm/dm til noen meter, men de er ikke med på geologisk kart. Linsene kan alltid sees godt i feltet som små koller eller større koller i terrenget. Da foliasjonen er skråstilt, ligger pegmatittene som kaker over gneisen på hengsiden. Det antas at de kartlagte pegmatitter på overflaten ikke går ned i dybden. Alle gneisprøver viste tegn til forvitring, delvis inne i steinen. Sulfidmineraler kunne ikke observeres i prøvene. Største delen av prøvene viste tegn til jernoksidasjon, men typiske rustne overflater med gulaktig overtrekk som tegn til sulfidforvitring. Dette er observert to steder i området.

6 6/10 SKUGGEVIK - LILLESAND I området var forekomst av pegmatitter ganske omfattende. Pegmatitter pleier å ligge som "kaker" over gneisen eller opptrer som linser og årer slik at det vil bli vanskelig å skille pegmatitten fra båndgneisen. I kartlagt området var det pegmatitt og båndgneis i lag der hvor det var synlige knauser i terrenget. Størrelsen til pegmatitter varierer fra en centimeter til en meter utbredelse. Der hvor det var fjellblotninger, var steinoverflate forvitret, men den typisk rustne fargen kunne bare observeres inne i steinprøver noen steder, og ved ferske utsprengte fjellskjæringer (se figur 4). For å få en oversikt over svovelinnhold i bergarten ble det tatt ut steinprøver med håndholdt boremaskin. Totalt ble det tatt 11 prøver som ble analysert på Vannlaboratoriet med hjelp av XRF-analyse. Figur 5: Tiltaksområdet på venstre siden av Skuggevikveien.

7 SKUGGEVIK - LILLESAND 7/10 3 Kjemisk analyse Det er planlagt flere sprengningsinngrep der hvor det skal bygges boliger. Mengden med fjell som skal sprenges er ikke kjent, men anslått til ca m 3. Høydeforskjellen i området er betydelig, slik at det må tas ut en forholdsvis stor mengde med stein for å kunne etablere horisontale flater ble det tatt 11 borstøvsprøver i området mellom gamle E18 og Skuggevikveien. Lokalisering av disse prøvepunktene er vist i figur 6 og i vedlegget med et større kart. Figur 6: Oversikt over prøvepunkter (se større kart i vedlegget) Resultatene av borestøvsprøvene viser ulikt innhold av sulfid, og alle prøver inneholdt svovel/sulfid. Fire av prøvene ligger over grenseverdi 0,18 % for ren stein. 7 prøver ligger under grenseverdi for ren stein. Borstøvsprøvene ble analysert ved hjelp av XRF-metoden. Tabell 1 viser resultater til borstøvsprøvene og bergartsbeskrivelse. Prøver under grenseverdi med svovelinnhold <0,18% svovel (<0,4% sulfid) er merket med grønt, og prøver som er i kategori "lav sulfid" er merket med gult i tabellen. Tabell 1: Oversikt svovelanalyser av borstøvsprøver ved Skuggevik

8 8/10 SKUGGEVIK - LILLESAND Prøvepunkt i Prøve merket Resultat ppm Resultat % Vurdering ,393 lav sulfid ,078 ren stein ,074 ren stein ,018 ren stein ,206 lav sulfid ,032 ren stein ,004 ren stein ,488 lav sulfid ,300 lav sulfid ,030 ren stein ,128 ren stein Geologisk beskrivelse av bergarten finkornet kvarts-plagioklas-biotitt gneis, rusten pegmatitt i lag med gneis pegmatitt i lag med gneis finkornet kvarts-plagioklas-biotitt gneis, rusten båndgneis pegmatitt i lag med gneis pegmatitt i lag med gneis rusten kvarts-plagioklas-biotitt gneis amfibolitisk gneis, rusten pegmatitt i lag med amfibolitt, rusten skæring oppe, båndgneis med pegmatitt, rusten < 0,18 % svovel (om lag < 0,4 % sulfid) Ren stein (grønt) 0,18 1,25% svovel (om lag 0,4-3 % sulfid) Lav sulfidstein- lagres lokalt (gult) > 1,25 % svovel (om lag >3 % sulfid) Høy sulfidstein-deponeres

9 SKUGGEVIK - LILLESAND 9/10 4 Drenering Kartlagte området som er en del av planområdet, hører til Tovdalsvassdraget (vassdragsnummer i Lillesand kommune), og har et nedbørsfelt som drenerer til sjø i Skallefjorden. Nedbørsfeltet til tiltaksområdet omfatter et areal om ca m 2. Nord for tiltaksområdet går gamle E 18 som har avrenningsgrøft langs veien mot Sangereid. Dermed blir overvann avskjært fra tiltaksområdet på grunn av veien. Nedbørsfeltet er dermed veldig lite og vannmengden som kan renne gjennom tiltaksområdet vil være svært liten siden det kun er vann som faller som nedbør på selve tiltaksområdet som vil drenere gjennom. Figur 7: Dreneringsretninger i tiltaksområdet (se større bilde i vedlegget).

10 10/10 SKUGGEVIK - LILLESAND 5 Konklusjon 7 av 11 prøver kan klassifiseres som ren stein. (se tabell 1). Fire av prøvene (nr. 1, 5, 8 og 9) viste svovelinnhold over grenseverdi for ren stein, og de defineres som "lav sulfid". Denne kategorien krever tiltaksplan og oppfølging. 7 prøver viste svovelinnhold under grenseverdi for ren stein (0, 18 % svovel) og defineres som "ren stein". Vurdering av kartleggingen og av borstøvsprøvene: Kvarts-plagioklas-biotitt gneis er den dominerende bergarten i området på Skuggevik. Det er denne bergarten som har potensiale til sur avrenning, siden sulfiden fordeler seg som veldig små korn i bergarten. Andre bergarter som er representert, er pegmatitter, delvis migmatitter og amfibolitisk gneis. Pegmatitter viser vanligvis lavere sulfidkonsentrasjoner. Pegmatittene kan skilles visuelt fra gneisen på overflaten. Dens utbredelse i dybden er ikke kjent. Det kan være linser, bånd i lag med gneisen eller kaker som kun ligger på toppen og har ikke utbredelse ned i dybden. Det vil i praksis gjøre det vanskelig å skille den ene bergarten fra den andre. Det påpekes at alle prøvene inneholdt noe sulfid. Erfaring med andre prosjekter i Lillesand viser at hvis stein, som er klassifisert som ren stein, men inneholder sulfid, blir lagt under grunnvannsnivå, vil det oppstå et sulfidproblem. Problemer oppstår når sulfiden kommer i kontakt med luft og vann. Sulfiden skal legges tørt i forhold til grunnvann. Dermed vil det være behov for tiltaksplan og oppfølging i forhold til sulfid. Figur 8: Utsikt fra prøvepunkt 134 mot Skallefjorden og Blindleia.

11 Skuggevik Grunnundersøkelser sulfid VEDLEGG

12 Skuggevik Planområde Dreneringsretning Skuggevik Skallefjorden

13