Innholdsfortegnelse. Tiltaksplan for Kroksteinåsen, boligfelt. Lillesand kommune. Overvåking Kroksteinåsen Blåbæråsen boligfelt, Lillesand kommune

Transkript

1 Lillesand kommune Tiltaksplan for Kroksteinåsen, boligfelt Overvåking Kroksteinåsen Blåbæråsen boligfelt, Lillesand kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Krav om innhold i tiltaksplan 2 3 Tiltaksplan 2 31 Geologiske situasjon 2 32 Sikrer at arbeidet ikke medfører spredning, og forurenset masse til deponi 3 33 Vurdering av risiko for forurensningsspredning 7 34 Tiltak for å oppfylle krav 8 35 Disponering av sulfidholdig masse 8 36 Kontroll og overvåking 8 37 Krav om faglig kompetanse 9 38 Tiltak gjennomført på barnehagetomt til nå 9 1 Innledning Boligområdet Kroksteinåsen del 3 skal bygges ut, og i den forbindelse ba Lillesand Kommune COWI AS om bistand ved geologisk kartalegging og utarbeidelse av tiltaksplan til nevnte område Første delen av etableringen av tomten til Kroksteinåsen barnehage ble utført etter sommeren 2010, og utført i henhold til tiltaksplanen godkjent av Lillesand kommune Befaring har vist at det er samme bergart (båndgneis) i Kroksteinåsen boligområde som ble påvist på barnehagetomta Vi anbefaler derfor å håndtere sulfidholdig fjell etter samme prosedyre som i godkjent tiltaksplan for barnehagen I tillegg anbefaler vi at det brukes en ny analysemetode for å angi andel av sulfid i berggrunnen, som ble benyttet i forbindelse med utbyggning av nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand Dokumentnr 1 Versjon 3 Utgivelsesdato Utarbeidet Anke Degelmann Kontrollert Tor Egil Larsen Godkjent Anke Degelmann

2 2 / 9 2 Krav om innhold i tiltaksplan Forurensningsforskriften gir følgende elementer som skal inn i en tiltaksplan; Redgjøre for aktuelle gjennomførte geologiske/kjemiske undersøkelser i området Redegjøre for tiltakshavers plikt til å gjennomføre de tiltak som sikrer at anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø, og at forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven Redgjøre for; - eventuelle akseptkriterier fastsatt etter 2-5 bokstav a, - vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf 2-5 bokstav b, - hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i 2-5, samt tidsplan for gjennomføring, - hvordan forurenset masse skal disponeres, - hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette, - dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf forskrift 22 januar 1997 nr 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf Tiltaksplan 31 Geologiske situasjon Oktober/november 2010 ble det gjennomført en geologisk kartlegging av berggrunnen på Kroksteinåsen - Blåbæråsen boligfelt av diplom-geolog Anke Degelmann fra COWI AS, med tanke på om det opptrer sulfidmineraler i bergartene som kan gi surt avrenning På Kroksteinåsen - Blåbæråsen finnes det sulfidholdige bergarter (båndgneis) som gir sur avrenning i kontakt med luft og vann Sulfidmineraler er sprett i bergarten Derfor var det ikke mulig å knytte sulfidforekomstene til en bestemt sulfidsone

3 3 / 9 COWI Lillesand Kommune Sulfidkartlegging Blåbæråsen Boligfelt Kroksteinåsen ProsjektnrA Tegnforklaring sulfidholdig fjell COWI AS Anke Degelmann Figur 1: Berggrunnskart utarbeidet av Anke Degelmann etter feltarbeid gjennomført i november Sikrer at arbeidet ikke medfører spredning, og forurenset masse til deponi I henhold til forurensningsforskriften skal tiltakshaver gjennomføre tiltak som sikrer at anleggsarbeidet ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø Videre at forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven For å kunne oppfylle dette kravet kreves det at det til enhver tid er klart hvilken grad av sulfidkonsentrasjon det er i de ulike massene som håndteres, og at det er utarbeidet en plan for hvordan de ulike fraksjonene av sulfidholdig masse skal håndteres 321 Inndeling i ulike fraksjoner av sulfid og akseptkriterier For et gitt område vil det være en nær sammenheng mellom innholdet av sulfid, og innholdet av svovel i bergartene i området Fordi det er enklere å analysere på innholdet av svovel brukes det som skillegrense for de ulike fraksjonene av sulfidholdig berggrunn På Kroksteinåsen barnehagetomt ble det funnet båndgneis hvor sulfid opptrær sprett i bergarten Det er derfor ikke mulig å begrense sulfidforekomst til en sone Under utbyggingen av Sørlandsparken ØST stilte Fylkesmannen som krav at det var kun tillatt å deponere sulfidholdige masser med lavt innhold av svovel på industriområdet Massene som ble deponert på området måtte ha lavere innhold enn 3 % svovel, og at massene ble deponert på et avgrenset areal

4 4 / 9 Basert på dette settes grensene som følger; 0,2 % svovel (om lag 0,4 % sulfid) Ren stein 0,2-1,25 % svovel (om lag 0,4-3 % sulfid) Lav sulfidstein - lagres lokalt > 1,25 % svovel (om lag 3 % sulfid) Høy sulfidstein - deponeres Inndelingen ovenfor ble også brukt og anbefalt ved tiltaksplanen til Kroksteinåsen barnehagetomt Ved E18 -utbyggingen ble det brukt en enklere metode for å bestemme sulfidinnhold til steinmasser Denne metoden er kostnadsreduserende og gir analyseresultatene på samme dag Beskrivelse på nye metoden: Oksidering av sulfidholdig fjell er en eksoterm kjemisk reaksjon Når man blander borekaksprøver og hydrogenperoksid i et reagensglass, får man full oksidering av alle sulfidholdige kjemikalier, som gi en definert øking i temperatur Alle temperaturøkninger høyere enn 1,2 Kelvin ble i E-18 prøsjektet definert som "høy sulfidholdig steinmasse" og som ble deponert på eget deponi Steinmasse med temperaturøkning mindre en 1,2K og høyre enn 0K, ble definert som lav sulfidholdig steinmasse Disse ble brukt lokalt, og det ble lagt skjellsand under Steinmasser uten temperaturøkning er definert som ren stein Måling med temperaturøkning ble også anbefalt ved Øvreberg tiltaksplan utarbeidet av Dr Martin Schreck (COWI AS) Basert på dette settes grensene som følger: IKEA utbygging E18 utbygging Ren stein Lav sulfidstein - lagres lokalt Høy sulfidstein - deponeres 0,2 % svovel (om lag 0,4 % sulfid) 0,2-1,25 % svovel (om lag 0,4-3 % sulfid) > 1,25 % svovel (om lag 3 % sulfid) T =0K 0 < T 1,2K >1,2K Inndelingen ovenfor utgjør også som akseptkriterier med tilhørende krav til håndtering 322 Undersøkelse av sulfidholdig stein til bestemmelse av ulike fraksjoner av sulfid Det skal for alle områder hvor det skal sprenges, tas minst en borestøvanalyse per 500m 3 utsprengt steinmasse, som skal analyseres for temperatur Prøveresultater skal fortløpes oversendes til forurensningsmyndighetene, dammen med et oversiktskart som viser resultater i forskjellige farger (grønn - ren stein, blålav sulfidholdig stein og rød- høy sulfidholdig stein)

5 5 / 9 I områder med sprikende resultater fra borestøvsanalysene, og områder hvor det ble påvist høy sulfidstein, ble det benyttet berggrunnsgeolog som klassifiserte sprengsteinmassene i stuffen rett etter sprenging Det gjør at all sprengt stein blir klassifisert i de tre kategoriene, og håndtert i henhold til det 323 Håndtering av de ulike fraksjonene med sulfidstein Masser som defineres som "Ren stein" disponeres fritt uten noen form for begrensing eller oppfølging Masser som kommer i definisjonen "Lav sulfidstein" kan disponeres på området, men på en slik måte at de i størst mulig grad blir skjermet mot eksponering av vann Det vil si at massene ikke legges nederst i en fylling hvor vann drenerer, og at de skal dekkes for inntrenging av vann fra overflaten med impermeabel membran eller tykke lag med leire (se figur 2) DRENERINGSRETNING STEIN MED SULFID STEIN UTEN SULFID, min 1,5 m LAG MED SKJELLSAND, gjsnitt 0,05 m Tetting som hindrer vanntilførsel til lagret sulfid Figur 2: Prinsippskisse for lagring av lavsulfid på området Masser som kommer i definisjonen "Høy sulfidstein" skal transporteres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven 324 Praktisk fremgangsmetode i felt Første skritt for håndtering av sulfid i et område er berggrunnsgeologisk kartlegging En slik kartlegging vil gi klare indikasjoner på hvor det skal rettes økt fokus i forhold til sikker håndtering av sulfid Når anleggsarbeidet starter, er avgraving av løsmaser det første som skjer Når dette er gjort, skal områder med sulfidholdige bergarter bli inspisert av berggrunnsgeolog Dette for å kunne effektivisere tiltakene til de områdene som krever tiltak Ved håndtering av sulfid er det viktig å begrense arealene som drenerer til sulfidområdene så mye som mulig

6 6 / 9 På Kroksteinåsen boligfelt finnes det en myr som er et fordypningssone og som antakeligvis ikke skal sprenges Overflatevann drenerer mot dette myrområdet Denne myra kan fungerer som et slags sedimenteringsbasseng Det anbefales å legge ut skjellsand med en gang for å heve ph'en for området For at dette skal kunne fungere best mulig, skal det gjøres tiltak som medfører at det blir kun et avrenningspunkt fra myra som vist i figur 3 myr myr myr myr Lillesand Kommune Sulfidhåndtering Barnehagetomt Kroksteinåsen Prosjektnr: Tegnforklaring Overflatedrenering drenering ved/ etter anleggsfasen 25m tett voll COWI AS Anke Degelmann Figur 3: Oversiktskart Kroksteinåsen barnehagetomt Det totale nedslagsfeltet (hele tomta inkludert Balåbæråsen) er på 45000m 2 Pilene viser dreneringsretning Brune bjelker viser steder hvor voll bør bygges Plassering av vollene er avhenging av sprengkoten Det kan være mulig at vollene bør flyttes Figur 3 ble utarbeidet til tiltaksplan barnehagetomt Hele boligfelt viser same dreneringsretning Avrenning fra hele tomta er vist i Figur 3 Den endelige lokaliseringen av de tette vollene avhenger av hvilken kote det skal sprenges til Det skal kalkes i alle bekker, dreneringsrenner og fordypninger i terrenget Det skal legges kalk i fosser og stryk i bekker, og generelt i området Det bør legges mer kalk i forsenkninger i terrenget hvor det drenerer mer vann enn oppe på høyder Mengden med kalk skal justeres etter målinger av ph ph skal ligger over 6,5 Det skal strø kalkmel over hele området før boring og sprengning I forbindelse med boring skal det tas prøver av borekaks som sendes til svovelanalyse Det skal minimum tas en borestøvanalyse per 500 m 3 utsprengt steinmasse Prøveresultater skal fortløpes oversendes forurensningsyndigheten

7 7 / 9 Prøvetakingsfrekvens: ph-måling hver dag (entreprenør) Prøvetaking hver 14 dager For å hindre tilstrømming av overflatevann til anleggsområdet, må det oppstrøms byggefeltet gjennomføres tiltak for å hindre tilstrømming av overflatevann til sulfidområdene Nedstrøms må avrenningen ledes til sedimentasjonsbasseng, som ligger i myra ved barnehagetomten I myra kan eventuelle metaller som er blitt løst opp på grunn av surt vann, felles ut Dette gjelder spesielt for aluminium Området må tilføres kalk slik at ph i bassenget blir så høy at metaller feller ut Det er ønskelig med en ph på over 6,5 Hvis det er behov for sedimentasjonsbasseng for utfelling av tungmetaller, så må disse være etablert før bore- og sprengningsarbeidet starter I denne perioden vil det også være fordelaktig å starte daglige målinger av ph av overflatevann i området Dette var et krav fra Fylkesmannen i Sørlandsparken ØST I alle forsenkninger i området med sulfid hvor det er mulig å samle litt vann, vil det bli lagt ut skjellsand De daglige ph-målingene vil til en hver tid vise om det er behov for mer skjellsand Utsprengingen av området med sulfid bør planlegges slik at det kommer minst mulig vann til områder med sulfid, og at all avrenning styres mot et sedimentasjonsbasseng I området mellom der det sprenges i sulfid og bassenget, vil det bli deponert sprengt sulfidmasse som vist i figur 2 Området renskes for avgravningsmasser, og det legges ut et lag med skjellsand og et lag med sulfidfrie bergarter Over dette kan det legges sprengmasser med sulfid Det er viktig at de sulfidholdige massene blir liggende tørt Når analyseresultater viser høyt sulfidinnhold er det et krav om å kjøre disse massene til godkjent deponi 33 Vurdering av risiko for forurensningsspredning Under arbeid med sulfidholdig berggrunn er det to typer av forurensningsspredning som kan oppstå Det er spredning av sulfidholdig masse, og spredning av sur avrenning Nøkkelen til å unngå spredning er til en hver tid å vite hvor de sulfidholdige massene er, og beskytte disse mot større vanntilstrømming Risikoen for spredning ligger i at sulfidholdig stein blir lagt et sted den ikke skal, eller at sur avrenning med høyt metallinnhold drenerer ut av området Erfaring har vist at det er størst sannsynlighet for at det oppstår avrenning fra områder med vannkvalitet som er under akseptkriteriene Ved daglig måling av ph i overflatevann i anleggsperioden, og prøvetakng av avrenning fra området med basis parametere og metaller hver 14 dag, vil det være en tett oppfølging som vil registrere hvis konsentrasjonene gå utover akseptkriteriene Prøvetaking hver 14 dag gunstig i forhold til at resultatene fra

8 8 / 9 prøvetakingen kan rapporteres og vurderes på byggemøtene Hvis behov kan det avgjøres justeringer av tiltak på byggemøtet 34 Tiltak for å oppfylle krav For å oppfylle de krav som er satt opp, vil det bli benyttet tett oppfølging i form av overvåking, og så ulike virkemidler i tilfelle de skisserte prosessene for håndtering av sulfidholdige bergarter ikke lykkes Det viktigste for å oppfylle krav som er nødvendige for å sikre at ikke anleggsarbeidet medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø, vil være å skjerme vann fra å komme i kontakt med sulfiden Dette vil bli gjort slik som det er vist i kapittel 324 Skulle det vise seg at det allikevel ikke lykkes å holde målte verdier innenfor akseptkriteriene, vil det med mindre overskridelser bli forsøkt med å begrense vanntilstrømning og tilføre mer kalk Skulle ikke det virke, vil det kunne være behov for bruk av silikatlut Silikatluten vil kunne gjøre for eksempel alumniumskonsentrasjoner "giftfrie", og få ph opp på riktig nivå Bruk av silikatlut krever noe forberedelser og beregning av hvilke konsentrasjoner som er nødvendig for å oppnå ønsket effekt 35 Disponering av sulfidholdig masse Basert på klassifiseringsinndelingen av de sulfidholdige massene, vil sulfidholdige masser bli deponert lokalt på anleggsområdet (Lav sulfid), eller bli deponert på et godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven Disponering av lav sulfid på anleggsområdet vil bli gjort som presentert i kapittel 323 Masser med sulfidinnhold over 3 % sulfid (om lag 1,25 % svovel) eller temperaturøkning >1,2 Kelvin vil bli deponert på godkjent deponi for denne typen masse 36 Kontroll og overvåking Kontroll av anleggsarbeidet vil være kartlegging og avgrensing av områder med sulfid over 0,4 % sulfid med hjelp av analysering av borestøv fra borehull eller med hjelp av temperaturøkning ved tilsetting av H 2 O 2, og daglig måling av ph i overflatevann i området Overvåking vil være befaringer på anleggsområdet, og deltagelse i byggemøter i starten av anleggsperioden Det viktigste i forhold til overvåking er uttak av vannprøver hver 14 dag Dette ble ikke gjort i forbindelse med utbygging av barnehagetomta, fordi borekaksprøve viste ren stein For at vannprøvetakingen skal ha et godt utgangspunkt må prøvetaking starte i god tid før anleggsarbeidet setes i gang, slik at det opparbeides en god forståelse av hva som er naturlige konsentrasjoner og variasjoner i vannkvaliteten i

9 9 / 9 området Det bør velges prøvepunkter for uttak av vannprøver slik at alle mulige områder hvor det kan være avrenning fra området er dekket Normale prøveparametere for et område vil være: Klassifiserende egenskaper; ph, Konduktivitet, Turbiditet, Sulfat, Nitrat, Ammonium, Total fosfor, Total nitrogen, TOC, Labilt Aluminium Metaller; Ca, Fe, K, Mg, Na, S, Al, As, B, Ba, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Mn, Ni, P, Pb og Zn Etter hvert som håndteringen av sulfidholdige bergarter blir avsluttet, og forholdene stabiliserer seg, bør det være mulig å få redusert prøvetakingen med tanke på frekvens og antall prøvepunkt En slik reduksjon skal kun finne sted etter en søknad, og godkjenning fra myndighetene Overvåkingen bør finne sted til forholdene har normalisert seg, og faren for eventuelle forurensende utslipp er borte 37 Krav om faglig kompetanse Kommunen kan hvis ønskelig be om at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter 2-4 (Krav om undersøkelser) og utarbeidelse av tiltaksplan etter 2-6 i forurensningsforskriften, benytter foretak med særlig faglig kompetanse 38 Tiltak gjennomført på barnehagetomt til nå På barnehagetomta har det vært utbyggningsarbeider siden høst 2010 Det ble sent inn en prøve av borkaks til Vannlaboratoriet AS for å analysere svovelinnold i prøven Analyseresultaten viste "ren stein" i henhold til grenseverdiene i tiltaksplanen På befaringen til kartlegging av hele tomta så geologen at utsprengte rene steinmasser ble brukt som fyllinga for å utjevn tomta Selv om kjemiske undersøkelse viste "ren stein" inneholdt prøven svovel COWI AS anbefaler derfor å legge ut skjellsand på alle fordypninger som blir fylt med utsprengte steinmasser Vi henviser til at det bør gjennomføres daglige ph-målinger før, ved og etter anleggsfasen, og det bør gjennomføres prøvetaking av avrenningsvann for å ha kontroll på forandringer