VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

Transkript

1 TELLEFSEN INVEST AS MILJØOPPFØLGING OVERVANN FOR LANGRØNNINGEN ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand TLF WWW cowi.no MILJØ INNHOLD 1 Innledning 1 2 Miljøoppfølging Prøveprogram Prøveparametere Vannkvalitet 4 3 Avrenning og tiltak før- og i anleggsfasen 5 4 Behandling av masser under anleggsfasen Løsmasser og hogstavfall Massebehandling vs resipient, støy og støv 6 1 Innledning Miljøplaner har til hensikt å sikre at utbygger og entreprenør under utbygging og drift, tar hensyn til miljøinformasjonen for området, som har fremkommet i forbindelse arbeidet og konsekvensutredning. For dette tilfellet gjelder spesielt forholdet til sprengningsmasser, masseutlegginger, anleggsarbeid i dagsone, behandling av massene og eventuell farer for akutte utslipp. Det må fremover vurderes om det er et behov for et miljøoppfølgingsprogram. Det er allerede skissert et overvåkingsprogram, og i henhold til byggherreforskriften skal det gjennomføres en regelmessig (SHA plan). Det er også krav om å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser (HMS-plan), og holde byggemøter og gjennomføre oppfølging med kontroll- og vernerunder i felt. OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT notat Anke Degelmann og Tor Egil Larsen Tore Ruud Kåre Magnus Sæthren Grønning

2 2 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN I dette prosjektet vil det være nødvendig å ha et spesielt fokus på avrenning, og hindre akutte utslipp som kan medføre forurensing av grunn og vann. Det gjelder: 1.1 Ifra sprengningsarbeider og masser -her under steinfyllinger og renskmasser. 1.2 Avrenning av kjemikalier, olje og partikler ifra tanker og maskiner, Det skal i den forbindelse utarbeides 1.1 Beredskapsplaner for å redusere miljørisikoen ved eventuell lekkasje til omgivelsene. 1.2 En rigg- og marksikringsplan, blant annet for å sikre anleggsområdets sidearealer mot skadelige inngrep før anleggsstart. Det skal videre gjøres en nærmere vurdering av områdene og omfanget på deponiene i utførelsesfasen av prosjektet samt utarbeides konkrete tiltak for å forebygge forurensning til vann og grunn i forbindelse med prosjektering- og anleggsfasen. Aktuelt lovverk for dette er: Forurensningsloven. EU s vannrammedirektiv og Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) FOR Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV Forurensningsforskriften kapittel 2 om bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. LOV Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag FOR

3 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN 3 2 Miljøoppfølging 2.1 Prøveprogram Høsten 2017 så ble det for Langrønningenområdet startet et prøvetakings- og overvåkingsprogram i tilførselsbekken til Osmundsvann, for å dokumentere tilstanden før terrenginngrep. Det ble valgt et punkt midt i planområdet som prøvepunkt for vannkvalitet. Prøvetakingspunkt er merket "Bakgrunnsprøvepunkt" og lokaliseringen er vist i figur 2. Prøvetakingsfrekvensen er en gang per måned. Det er tatt vannprøver i oktober, november og desember I januar og februar 2018 ble det ikke tatt vannprøver da bekken var frosset. Prøvetaking vil videre skje hver måned, minst fram til oktober måned. Det er ennå ikke tatt vannprøver i "prøvepunkt nedstrøms" (se figur 2), men det vil bli gjort i 2-3 måneder før anleggsstart, slik at man får dokumentert en miljøstatus før arbeidet begynner. Figur 1: "Bakgrunnsprøvepunkt" befinner seg rett under treet. Bekken hadde lav vannføring ved første prøvetaking i oktober. Det var da tørt i området.

4 4 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN Figur 2: Lokalisering av "Bakgrunnsprøvepunkt", og prøvepunkt nedstrøms (ikke tatt prøver enda). Planområdet er merket med sort linje og myrområde med brun linje. Det er ikke valgt noe sted for prøveuttak for måling av vannkvalitet på vestsiden av Langrønningen. Området på vestsiden var allerede påvirket som følge av Nye Veiers pågående arbeider, når dette prøvetakingsprogrammet ble satt i gang. Det vil kun bli etablert et målepunkt her, hvis det går lang tid ifra Nye veier ferdigstiller sitt tiltak, og fram til næringsområdet for Langrønningen ferdigstiller sitt tiltak. Avrenningen ifra Langrønningen mot vest er diffus uten noe bekkeløp, og av begrenset mengde. 2.2 Prøveparametere Prøveparametere til kjemisk overvåking av vanntilstanden er vist i tabell 1. Tabell 1: Analyseparametere til overvann Analyseparametere basis Metaller + Bor og svovel ph, konduktivitet, turbiditet, alkalitet, KOF, total fosfor, nitrat og total nitrogen Ca, Fe, K, Mg, Na, Al, As, Ba, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Mn, Mo, Ni, Pb, Zn, V, B, S Samme prøveparametere brukes i anleggsfasen. 2.3 Vannkvalitet Snitt konsentrasjonene til de tre rundene med vannprøver som ble tatt i slutten av 2017 i "Bakgrunnsprøvepunkt" viser en kvalitet som tilsier tilstandsklasse III, eller "mindre god". Analyseresultatene er vist i vedlegg.

5 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN 5 3 Avrenning og tiltak før- og i anleggsfasen Anleggsarbeidet vil medføre at myrområdene graves ut, og fylles med utsprengte masser, men for å begrense en for rask- eller for stor avrenning ifra området må avrenningen begrenses. Det vil da bli etablert terskler med regulert avrenning. Bassengene etableres i steinfyllingene der hvor myrene var. Det etableres et basseng med en tett terskel mot utløp til Osmundsvann i sør, og et basseng med tett terskel til bekken ved E18 i Øst. Disse bassengene skal også brukes i driftsfasen til håndtering av overvann, og etter at området er ferdigstilt. (Se rapport til overvannshåndtering-va). Bassengene har et rør nederst i terskelen som slipper ut samme mengde som gjennomsnittlig avrenning fra området før utbyggingen. Og bassenget skal på samme måte som myra fordrøye vannføringen, og fjerne partikler ved sedimentasjon. I sørenden av myra mot Osmundsvann er det viktig ved utgraving av basseng og terskel, at den sydligste delen av myra blir bevart. Dette for at gjenværende myr kan fungere som en fordrøyning- og terskel for vannet med filterfunksjon. (Se figur 3). I Myr så er ellers nitrogen minimumsfaktor slik at sprengstoffrester av nitrat og ammonium vil bli tatt raskt opp og brukt i biologiske prosesser. Figur 3: Nedbørsfelt og avrenning mot myra og Osmundsvann. Utgravd myrområde skal brukes til sedimentasjonsbassenger i anleggsfasen. Gul ring markerer arealet hvor myrmasser beholdes. Prøvetakingen av prøvepunkt nedstrøms settes i gang i begynnelsen av mars Utsprengning av arealet på sørsiden av vannskillet skal foretas slikt at avrenning mot sør og det lille tjernet der unngås, dvs. at terrenget sprenges med fall mot nord, slik at man har kontroll over avrenningen.

6 6 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN Kart i overvannsrapporten, bør vise planert areal til aktuell kote. Man vil da bedre se hvor vannskillet vil gå og beskrive de tiltak som da er tjenlige. 4 Behandling av masser under anleggsfasen 4.1 Løsmasser og hogstavfall Under opparbeidelsen av området så vil en stor del av de forekommende løsmassene (jord, leir, grus og stein)s om ikke gjenbrukes, bli avdekket og lagret i store deponier. Likeså vil virke, stuer og hogstavfall som ikke benyttes til tømmer, ved eller flisproduksjon, bli transportert for laging i større deponier. De mineralske massene og det organiske materialet som brytes ned etter hvert som nitrogen og fosfor blir tilgjengelig, vil siden kunne brukes som råstoff i produksjon av ulike jordprodukter eller som ordinær jord i grøntanlegg mv. Deponiene vil bli lagt slik at avrenningen kontrolleres og slik at skade på ytre miljø ikke finner sted. Deponier for renskmasser utgjør normalt ellers ikke noe betydelig luktproblem. 4.2 Massebehandling vs resipient, støy og støv En stor del av bergmassene vil bli brukt til opparbeiding av området og til utfylling. Men en del av bergmassene samt evt. naturlig forkommende stein i løsmasser, vil kunne kjøres ut for bruk annet sted, men også bli behandlet / knust nedfor produksjon av ulike steinprodukter av ulik kvalitet. Eksempelvis: kult, pukk, singel og subbus. Slik produksjon reguleres av forurensingsforskriften. Se: Dette gjelder både for utslipp til vann, støy og støv. Vann I forhold til utslipp til vann så vil avrenning ifra steinprodukter og fyllinger først infiltreres gjennom fylling som drenerer til demning før utslipp til resipient. Kravene til vannkvalitet som føres til resipient vil som nevnt tidligere bli fulgt opp og reguleres ellers av 30-6 utslipp til vann: Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng.

7 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN 7 Støy Videre så må produksjon av stein- og evt. andre produkter, måtte forholde seg til retningslinjene om støy i forurensinsforskriften 30-7: Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo: Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støv Når det gjelder støv så er det krav om at virksomhet som faller inn under forskriften må skjermes mot innsyn og støv. Det er således et krav om at mineralsk andel nedfallsstøv etter 30-5 i forskriften, målt ved nærmeste nabo ikke skal overstige 5 gram støv/m²/mnd. Og det er likeså etter 30-9 i forskriften, et krav om at virksomheter mindre enn 500 meter ifra nabo skal gjennomføre et slikt støvprogram. 30-9: Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 overholdes. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. Fylkesmannen kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent.

8 8 MILJØOPPFØLGING- OVERVANN Det er et forskriftskrav om at målinger skal pågå inntil støvkravet oppfylles eller minst et år. Etter et års måling uten ekstraordinære forhold som trøbbel med naboer eller andre så avsluttes normalt målingene, og det skrives en rapport. Rapporten sendes oppdragsgiver for framleggelse ved evt. tilsyn.