Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren

Transkript

1 Teknologidagane 2018 Massehåndtering Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Halldis Fjermestad

2 Rv 4 Gran grense - Jaren Miljøgeologiske undersøkingar i forprosjekta var viktig: Geologisk kartlegging, kaks- og kjerneboringar, mineralanalyse, utlekkingstestar og etablering av geokjemisk stratigrafi

3 Syredannande bergartar Svovelforbindelsar i skiferen Ved tilgang på oksygen og vatn skjer det ein kjemisk forvitringsreaksjon - Oppløysing av sulfid gir syre, sulfat og tungmetall Samtidig utlekking av uran Fare for sur og metallhaldig avrenning ved feil handtering Svartskifer frå Galgebergleddet (3bβ) i Tøyenformasjonen Forurensingsforskriften kap 2, 2009: «Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert» Svartskifer i Alunskiferformasjonen (2-3a)

4 Radioaktivitet Massar med total aktivitet over 1 Bq/g er definert som radioaktivt avfall etter forurensningsloven Må leverast til deponi godkjent for behandling av farlig avfall eller har tillatelse frå Statens strålevern Alunskifer har eit naturleg høgt innhald av uran ofte verdiar over 1 Bq/g. stort sett under denne grensa på Gran

5 Handtering av svartskifer Få deponi i Norge Forurensningsloven 32 - Håndtering av næringsavfall: «Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.» Forurensnings-myndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår.

6 Svartskifermassane blei brukt til å masseutskifte myr Søknad godkjend av Miljødirektoratet, og Statens strålevern med tilhøyrande vilkår Nødvendig å masseutskifte myra uansett pga ueigna massar til vegbygging Hydrologiske, geotekniske og kjemiske undersøkingar av lokal myr Gunstige naturgitte forhold Naturleg trauformasjon gunstig vasskjemi lange opphaldstider for grunnvatn i myra lite oksygen

7 Utarbeiding av grenseverdiar for når massane var deponipliktige Grenseverdiar for innhald av svovel og kalsium og utvalde tungmetall Grenseverdiane var basert på desse prinsippa: All alunskifer var deponipliktig masse. Kalksteinar var ikkje-deponipliktig masse. Bergartar som hadde konsentrasjonar av svovel/kalsium og tungmetall på same nivå som alunskifer blei definert som deponipliktige. sum U, Mo, As, Zn, Pb, Cu Scatterplot of Ca vs S(-S i BaSO4) sum U+Mo+As+Zn+Pb+Cu (mg/kg) Ca mg/kg Bergart Alunskifer 2-3aα kalkleirskifer 3ba leirskifer 4a Svartskifer 3bβ urein kalkstein 3c 0 0 Alunskifer 2-3aα kalkleirskifer 3ba leirskifer 4a Svartskifer 3bβ urein kalkstein 3c S(-S i BaSO4) mg/kg 40000

8 Identifisering og klassifisering av svartskifer

9 Utlegging av svartskifer Alunskifer + galgebergskifer som vart klassifisert som deponipliktig vart lagt i masselageret under kote 203 (1m under lågaste grunnvasstand)

10 Tildekking av masselageret For å hindre infiltrasjon inn i lageret frå overflatevatn var det viktig at massane som blei lagt over var mest mogleg tette. I tillegg måtte all avrenning inn mot lageret avskjerast. Opprinneleg plan var å nytte ein syntetisk sveisa membran som skulle leggast med fall mot omkringliggande drenering. Ettersom denne løysinga ikkje var prissett i kontrakta valgte ein å gå bort frå denne. Overvaking av masselageret etter utlegging har vist at den tildekkinga som blei vald ikkje fungerer optimalt i vårløysinga med mykje smeltevatn. Utover dette fungerer løysinga tilfredsstillande.

11 Miljøovervakingsprogram i anleggsfasen Overvaking av masselager Vassprøver i open byggegrop og av brønnar i myrområdet, Eh, oksygenmetting, ph, vassnivå. Overvaking i nedstraums resipient (Vigga) Kontinuerleg måling av ph, ledningsevne og turbidutet oppstraums og nedstraums Passiv prøvetakar (DGT) Vassprøver (14.dag) Entreprenør under tunneldrift: Vekeblandprøver av tunneldrivevatn Kontinuerleg ph, ledningsevne og turbiditet Forsking NORWAT Før-, under- og etterundersøkingar av m.a. botndyr, fisk og sediment. Utlekkingsforsøk Testing av sorbentar for reinsing av vatn

12 Effekt på vasskvalitet Vigga Det var ikkje mogelg å observere noko betydeleg påverknad av anleggsarbeidet på elva Vigga ut frå botndyr/fiskeprøver tilstandsklassar for ferskvatn var i klasse 1 og 2 (bakrunn/god) Nokre utslepp av anleggspåverka turbid vatn er antatt å ha hatt kortvarige lokale effektar i Vigga To bekkar nord for Gran Bekkane var naturleg påverka av svartskifer før anleggsstart fekk auka konsentrasjonar av visse metall nedstraums anleggsområdet i anleggsfasen. Også observerte rustutfellingar Konsentrasjonane blei betydeleg redusert etter ferdigstilling av anlegget

13 Vidare oppfølging av masselageret Utviklinga i masselageret ser ok ut, men vi ser også nokre varsellamper som må følgast med på Behov for overvaking på lang sikt for å kartlegge trendar Har gitt innspel til kommuneplanens arealdel om å etablere hensynssoner rundt masselageret Vigga ser ikkje ut til å ha blitt negativt påverka. Tilfredstillande vasskvalitet

14 Praktiske erfaringar Svært viktig at byggherre er tungt inne i forundersøkingane. Svært viktig at byggherre følger med i det daglege under anleggsdrifta Ting skjer under vegs ikkje alltid basert på fag Prosjekt som Gran er vanskelege, vi ser at det manglar overordna krav til kva kompetanse og erfaring aktørane bør ha i slike saker