Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Transkript

1 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim via ferge Flakk-Rørvik til Åfjord og Revsnes, hvor vi tar av vegen til Harbakk. Første stopp er like i nærheten av Harbakk, og derfra følger de andre lokalitetene i tur og orden på vegen tilbake. De enkelte stoppene er inntegnet på vedlagte kart. Figur 1. Oversiktskart som viser beliggenheten av de områdene som besøkes. De enkelte stopp er tegnet inn på figurene 2, 3, og 4.

2 De vestlige delene av Fosenhalvøya har bergarter som varierer fra migmatittgneiser og granittiske - tonalittiske ortogneiser til paragneiser, marmor, amfibolitter etc. "Basement"-gneisen ble metamorfosert for ca mill. år siden, mens de "overliggende" metasedimentenes alder kan variere fra prekambrisk til kaledonsk. Disse har en metamorfosealder på ca 400 mill. år i områdene sør for Trondheimsfjorden. Området er ganske godt kartlagt, bl.a. av NGU som nylig ga ut et geologisk kommunekart for Åfjord kommune. Dessuten har grupper fra flere universiteter arbeidet i området. Tektonisk representerer bergartene tre hovedenheter: Grunnfjell (basement) av prekambrisk alder, et undre dekke med bergarter både fra prekambrium og kambro-silur samt et øvre dekke med kambro-silurbergarter. Dekkene ble skjøvet inn fra vest under lukkingen av Iapetushavet (kollisjon Norge - Grønland) for omkring 400 mill. år siden. Metamorfosegraden i området varierer sterkt fra relativt lav grad i øvre dekke til meget høy grad i dypere deler, i bergarter som særlig forekommer i nordvest. Vi skal på denne ekskursjonen se på en rekke ulike typer metamorfe bergarter, hovedsakelig gneiser, og det vil bli lagt vekt på petrografi/petrologi. Figur 2. Kartutsnitt nr. 1. Stoppbeskrivelse Stopp 1. Vegsving og strand nesten ved Harbakk (grunnfjell) Varierte og tildels meget granatrike amfibolitter og gneiser som er gjennomsatt av tversgående pegmatittiske ganger, vesentlig av kvarts og feltspat, samt litt biotitt. Epidot-krystaller forekommer på enkelte sprekkeflater. Innimellom finnes linser med hornblende. Granatamfibolittene består hovedsakelig av hornblende, plagioklas og granat i varierende mengde - fra nesten rene hornblenditter til svært granatrike typer. Ellers er det et varierende, men betydelig innslag av klinopyroksen - en del prøver har omtrent lik mengde hornblende og klinopyroksen.

3 Forøvrig er det mindre mengder av ertsmineraler og titanitt. Stopp 2. Vegskjæring (grunnfjell) Rødlig granittisk gneis med tynne bånd av amfibolitt øverst i skjæringa. Båndene representerer trolig ganger av doleritt. Gneisen er svakt pegmatittisk. Den svakt migmatittiske karakter er demonstrert ved grovkornete, udeformerte linser av granittisk neosom, av og til med innslag av små hornblendekrystaller. En del av disse nydannete linser er drapert med et mørkt lag av biotitt ± hornblende, som antas å representere de mørke mineralene i den opprinnelige bergarten - altså en melanosom. Stopp 3. Vegskæring i sving på vegen (grunnfjell) Lys gjennomskjærende gang i granat-glimmergneis og basiske gneiser/amfibolitter. Gangen består av kvarts, plagioklas, alkalifeltspat, biotitt og hornblende, og de enkelte korn er så store at vi kan kalle den en pegmatittgang. Velutviklet grafisk tekstur (skriftgranitt) kan sees enkelte steder (spesielt i den røde feltspaten). En av de mer basiske bergartene i dette området er meget inhomogen og er en slags blanding mellom melagabbro (med klinopyroksen og plagioklas) og amfibolitt, hvor en god del av plagioklasen er omvandlet til skapolitt. Begge typer har en del korn av granat. I området er det også en del tynne knusningssoner med "råttent" fjell - og kanskje leirmineraler? Stopp 4. Vegskjæring i bukt mellom to nes (grunnfjell) Skråstilte gneiser, bl.a. sliregneis med et parti av amfibolitt i midten. Slirene i den lyse gneisen har stort sett kvarts, feltspat og hornblende. De antas å være dannet ved anatexe. Det er imidlertid et klart trekk at mengden neosom er lavere i de mørke bergartene enn i de mer granittiske mot øst i skjæringa. Samtidig er også neosomen hvitere, altså ikke så rik på kalifeltspat i de mørkeste bergartene. Stopp 5. Vegskjæring i lang bakke (undre dekke) Meget variabel geologi. Øverst er det lag av kalkrike bergarter, bl.a. marmor i veksling med kalkglimmerskifer m/granat. Fine foldinger. Dernest tektonisk grense til glimmerskifre og noen hornblenderike bergarter og nederst igjen tektonisk grense til en lys sliregneis. Innimellom fins det soner av en mørk bergart med feltspatøyne. De kalkrike bergartene varierer fra rene kalkspatmarmorer via varierte kalksilikatbergarter til amfibolittiske typer. De lyse bergartene inneholder kalkspat som hovedmineral. Mørkere typer har tremolitt eller hornblende og diopsid, men forøvrig opptrer en rekke relativt sjeldne mineraler i disse bergartene: vesuvian, gehlenitt (et melilittmineral), larnitt og mervinitt. Ellers forekommer titanitt, plagioklas, omvandlet forsteritt, grossular, biotitt, muskovitt og enkelte ertsmineralkorn. Innimellom er det biotittførende (para)amfibolittlag og glimmerskifre. Ved rasteplassen, like ved butikken i Stokksund (Revsnes), er det en til dels meget granatrik glimmergneis. Hovedmineraler er kvarts, plagioklas, granat og biotitt. Forøvrig er det en god del sillimanitt å se i tynnslip.

4 Stopp 6. De første vegskjæringer fra nord ved Paulen (grunnfjell Varierte granittiske gneiser med linser, ganger og xenolitter av basisk materiale. Gneisene er bl.a. utviklet som øyegneis og leptitt. En av gneisene herfra er undersøkt i mikroskop. Den har mikroklin, plagioklas og kvarts som hovedmineraler - altså granittisk sammensetning. Foliasjonen defineres av biotitt og hornblende. Biotitten er svakt klorittisert enkelte steder. Forøvrig finnes erts og granat, samt spor av zirkon, flusspat og apatitt. Figur 3. Kartutsnitt nr. 2 viser lokalitetene 6-9. Stopp 7. Stopp 8. Stopp 9. Ved ferist inne i Paulen-fjorden (undre dekke?, betraktes fra bussen) Granittisk gneis med sprekkeflater mineralisert av skarpt grønn epidot - bare som et tynt belegg. Ved Sørholet (undre dekke og grunnfjell; betraktes fra bussen) Her sees en forkastningssone i fjellsida over fjorden og ved vegen (8 A). Litt lenger framme (ved Rysdalsvatnet) ser vi en tversgående forkastning oppe i fjellsida i sørøstlig retning (8 B). Vegskjæring ved Morkestrand (undre dekke) Grå, småfoldet glimmerrik gneis med bl.a. klart synlig sillimanitt. Bergarten er forholdsvis rik på ganske grovkornet plagioklas og kvarts. I partier er det ganske mye biotitt. Denne er gjerne assosiert med sillimanitt. Sillimanitt forekommer vanligvis som den fibrige varianten (fibrolitt), men tabulære korn er heller ikke uvanlig. Forøvrig finnes granat, muskovitt, erts og apatitt.

5 Stopp 10. Vegskjæring i sving 400 m sør for elva fra Storvatnet (grunnfjell) Varierte gneiser. Fra nord åregneis av migmatitt-type, til dels med fint foldete slirer (årer). Videre fins granittisk gneis, også denne har diffuse årer. Så tilsist er det kontakt mot kalkglimmerskifer/gneis. Enkelte steder opptrer amfibolitt-lagerganger (sills). Kalksilikatbergartene kan variere fra biotittførende amfibolitt med granat og diopsid og små mengder titanitt og erts (hovedmineralene er hornblende og plagioklas og litt kvarts) til kalkspatførende kalksilikatgneis hvor plagioklas og diopsid er de viktigste mineralene. Figur 4. Kartutsnitt nr. 3 med beliggenhet av stopp 10 og 11 inntegnet. Stopp 11 Ved nordenden av tunnelinnslag (11 A) og vegskjæring i sving sørover (11 B) (grunnfjell) 11 A Grå slire/migmatittgneis i tunnelinnslaget. Så svakt diskordant rød granittisk gneis med lagerganger av amfibolitt (steilt foldet), dernest en stripet gneis og kalkglimmergneis med tektonisk (diskordant) grense til grå gneis med en kvarts/feltspat-gang i kontakten. 11 B Videre sørover er det en "superskjæring" i og rundt svingen. Den starter med foldet garnittisk gneis med amfibolitt-lagerganger og avslitte biter av slike. Midt i skarpeste svingen er det en grense til grå åregneis (migmatitt-liknende). Denne bergarten har også svarte ganger og avrevne linser. Foldinger av varierende skala kan sees. Så følger en sone med hornblende-gneiser før det igjen er mer grå gneis. Nærmere sørenden av vegtunnelen er det igjen granittisk migmatittgneis - til dels med amfibolittlag. Videre er det stort sett samme type gneis forbi kraftverktunnelen og oppover bakken, men her med opptil 1 m tykke ganger av amfibolitt. Deretter igjen overgang til mørkere gneistyper med en del årer og slirer. Lenger oppe i fjellsida kan en se noen store liggende folder. På denne lokaliteten opptrer små mengder av det relativt uvanlige sjiktsilikatmineralet prehnitt [Ca 2 Al(AlSi 3 O 10 )(OH) 2 ].