Spesifikk orientering om avhendingen

Transkript

1 1. Avhendingens art og omfang Spesifikk orientering om avhendingen Jernbaneverket ønsker at massehåndtering fra anleggsprosjekter skal være miljøprosjekter. I forbindelse med at Jernbaneverket planlegger utbygging av prosjektet Nytt dobbeltspor Oslo Ski (Follobanen) søkes det etter aktør(er) som kan ta over overskuddsmasser fra tunnelbyggingen, totalt rundt millioner tonn. Hovedarbeidene med uttak av masser vil foregå over en periode på ca. 3-3,5 år og kan starte opp ca Mindre forberedende sprengningsarbeider med tverrslagstunneler som medfører massetransport kan muligens starte allerede i Denne utlysningen er et verktøy for Jernbaneverket til å identifisere løsninger for massehåndtering som er gir best mulig miljø- og samfunnsmessig utnyttelse. Jernbaneverket ønsker å komme i kontakt med aktører som har tilgjengelige arealer for deponi og/eller ønsker å ta over masser fra tunnelen samt identifisere og utvikle produksjonsmetoder som kan bidra til løse miljøutfordringer knyttet til prosjektet. Aktørene gis muligheten til å foreslå innovative og kreative løsninger samt nye tekniske muligheter. Det er til nå ikke besluttet om hoveddelen av tunnelen skal bores med tunnelboremaskin (TBM) eller om den sprenges med vanlig konvensjonell metode. Interessenter har derfor mulighet til å gi besvarelse på et eller begge alternativer. Basert på interesse og svar vil Jernbaneverket invitere til dialog. Les mer om prosjektet på Jernbaneverkets hjemmeside, 2. Massenes kvalitet og anvendelsesområder Massene fra Follobanen representerer en potensiell ressurs. Geologiske forhold langs traseen tilsier at det meste av steinmassene som vil bli tatt ut er av en kvalitet som i stor grad egner seg for byggeråstoff. Det er utført tester som viser at massene er egnet som betongtilslag. For veg- og jernbanebygging kan massene bare i begrenset grad benyttes. Se notat UFB-A Anvendelse av steinmaterialer. Massene fra tunnelene er vurdert rene og kan være aktuelle til fylling på land og i sjø, eventuelt i forbindelse med landskapsutforming. Jernbaneverket søker i tillegg forslag om innovative og tekniske løsninger og er også åpen for forslag om alternative anvendelsesområder for massene. 3. Mengder Bygging av Follobanens tunneler medfører at det tas ut rundt millioner tonn masse (ca. 4-5 millioner prosjektert faste kubikkmeter). Dette produseres over en periode på 3-3,5 år. Massene må transporteres vekk fra tunnelen. Noe av massen vil kunne bli gjenbrukt til

2 betongproduksjon i tunnelen. Tabellen under viser et foreløpig estimat over mengdene som er planlagt tatt ut ved tverrslagene ved bruk av de forskjellige drivemetodene. Dersom TBMdrift velges som hoveddrivemetode er det foreløpig planlagt at tunnel i forbindelse med tverrslagene Påhugg Mosseveien, Sjursøytunnelen og Bekkelaget skal sprenges. I tillegg skal tverrforbindelser for rømning mellom tunnelene til Follobanen sprenges. Tverrslag Volum til deponering TBM (forutsatt to maskiner fra Åsland og to fra Ski) [tonn] Volum til deponering konvensjonelt sprengt [tonn] Påhugg Mosseveien (sprengstein) Sjursøytunnelen (sprengstein) Bekkelaget (sprengstein) Furubråtveien Bjørnerud Åsland Taraldrud Berghagan nord Kvakestad Sum Totale volum samt delvolum fra hvert tverrslag kan bli endret. For eksempel arbeider Jernbaneverket med å utrede om det vil være hensiktsmessig å ta ut alle borede masser på Åsland dersom TBM-alternativet velges. Der arbeides også med å utrede muligheten for å føre en eventuell TBM forbi Bekkelaget inn mot Oslo S slik at også dette tverrslaget kan unngås. 4. Tunnelmasser fra sprengt tunnel Masser fra tunnelsprengning har mindre andel grove blokker og høyere andel finstoff enn fra tradisjonelle steinbrudd. Det antas at ca % av massene er fraksjoner med størrelse mindre enn d=10 mm etter sprengning, utlasting og 4 trinns nedknusing til pukk. Sprengt berg vil inneholde sprengstoffrester bestående av nitrater, ammonium, ammoniakk samt andre nitrogenforbindelser.

3 5. Tunnelmasser fra TBM Dagens tunnelboremaskiner med kuttere og matekraft i størrelsesorden 30 tonn/kutter har høy virkningsgrad. Det er antatt at ca. 30 % av massen vil være mindre enn d=10 mm etter boring. Størrelse på den groveste delen av massene vil avhenge av geologi og oppsprekning av bergmassen. I massivt berg vil avstanden mellom kutterne bestemme størrelsen på bergfragmentene som produseres under boreprosessen. Kutteravstanden vil typisk ligge i området mm. TBM massene er i utgangspunktet rene steinmasser uten forurensing. Det tilføres ikke annet vann til massene under boringen enn det som kommer naturlig fra berget. TBM massenes egenskaper er beskrevet nærmere i rapportene Fullprofilmasser og 1F-98e The boring process, vol. 7 of Geologisk beskrivelse Bergartene på strekningen består overveiende av prekambriske gneisbergarter. Det opptrer et betydelig antall intrusivganger fra permtiden, samt amfibolittganger. Amfibolittgangene er mer utbredt i prosjektområdet enn de permiske intrusivene. De fleste gangene er i metertykkelse, et fåtall mektigere enn 10 m. De prekambriske gneisbergartene som opptrer i prosjektområdet er delt i 2 hovedgrupper: Tonalittisk- til granittisk gneis Kvarts-feltspatrik gneis Gneistypene er beskrevet i NGU publikasjon 398 av O. Graversen, Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord-Øyeren area, Southeast Norway. Mineralogisk sammensetning gjengitt under er hentet fra denne publikasjonen. Tonalittisk- til granittisk gneis er betegnelsen på en gruppe der forskjell i sammensetning av feltspattyper er grunnen til differensiering i betegnelse. Tonalitt blir beskrevet med ca 30 % kvarts, 40 % feltspat, 20 % biotitt og diverse aksessoriske mineraler, deriblant kloritt og muskovitt. Granittisk gneis er beskrevet med 30 % kvarts, 65 % feltspattyper, 5 % biotitt pluss,aksessoriske mineraler. Tonalittisk gneis fremstår som mørk mens granittisk gneis er lyseregrå. Årsaken ligger i forskjell i innhold av mørk glimmer. Kvarts-feltspatrik gneis er betegnet suprakrustalgneis fordi det gjenfinnes relikte sedimentære strukturer. Bergarten oppgis typisk å føre 40 % kvarts, 50 % feltspat av forskjellige typer, mørk glimmer (biotitt) er dominerende mørkt mineral men en rekke andre typer forekommer aksessorisk. Biotittrik øyegneis oppgis å føre 25 % kvarts, 60 % feltspat av

4 forskjellige typer, 10 % biotitt pluss granat. Bergarten beskrives som homogen grå med 2-4 cm lange øyne av feltspat og stedvis med cm store granater. Foliasjonen er velutviklet. Amfibolitt/metadoleritterer består av flere generasjoner intrusiver med noe ulik kornstørrelse og struktur. De er ofte finkornet og består hovedsakelig av hornblende og oligoklas feltspat. Det er også mindre mengder av aksessoriske mineraler, deriblant blant annet apatitt, biotitt, kloritt og granat. Geologiske forhold knyttet til prosjektet er nærmere beskrevet i rapport UOS-00-A Fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi. 7. Transport av masser Jernbaneverket åpner for at massene kan transporteres fra tunnel/tverrslag til deponi på veg, jernbane, sjø, transportbånd eller en kombinasjon av disse. 8. Drift av evt. deponi Avhengig av valgt løsning/anvendelse for massene vil Jernbaneverket i forhandlinger drøfte forhold knyttet til mottak av masser ved deponi og grensesnitt for involverte parter. 9. Krav til besvarelse Interessenten må i sin interessemelding/tilbud til Jernbaneverket beskrive følgende: 1. Planlagt anvendelse av massene. 2. Hvilke typer masser er aktuelle for foreslått løsning; TBM masser, sprengte masser eller en kombinasjon. 3. Kart påtegnet det aktuelle mottak/deponiet. 4. Adkomstmuligheter til mottak/deponiet. 5. Antatt egnet transportmetode for frakt av masser. 6. Kort beskrivelse av status for mottak/deponi. 7. Dagens status og planlagt etterbruk av mottak/deponi. 8. Antatt volumkapasitet ved mottak/deponi. 9. Kapasitet i tidsrommet Evt. andre alternative anvendelsesområder. 10. Evaluering og tildeling Basert på mottatte interessebesvarelser ønsker Jernbaneverket å gå i dialog med en eller flere aktører som til sammen dekker prosjektets behov. Anvendelse av massene, muligheter for å redusere miljøbelastning, kapasitet ved mottak/deponi, transportsikkerhet og transportalternativer vil være viktige kriterier for utvelgelse.

5 Vedlegg UFB-A Anvendelse av steinmaterialer Fullprofilmasser. 1F-98e_The boring process. UOS-00-A Fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi