ira andre lignende felter er den feilen man [~r inn p. g. a. vitringen., relativt hten. Makroskopisk er det vanskelig d lnne trekk som shller de forsk

Transkript

1

2

3

4

5

6 ira andre lignende felter er den feilen man [~r inn p. g. a. vitringen., relativt hten. Makroskopisk er det vanskelig d lnne trekk som shller de forskjellige kalksteinssonene fr.?, hverandre: Den variasjon sam e r L] stede In. h. t. farge tekstur osv. i de forskjellige sonene finner en igjen i s<::.mtlige Soner. Innenfor det under s llskte feltet er kalksteinssonene utpreget foherte med glimmer.belagte foliasjonsflater. Dildet nedenjor skulle gi et godt bilde av forholdene. De oppstikkende skiktene best!r hovedsakelig av glimmer og kvarts med litt feltspat. For~~ten J vaere konsentrert i skiktene er ghmmeraggregatene ogs~ impregnert i de mellomliggende kalksteinshorisontene. Kvarts, slirer og linser er ogs~ vanlig. Linser av basisk materiale er ogs! observert om enn i e+ langt mindre omiang enn linsene av kvarts med eller uten feltspat. lm.-.dlertid er det umulig! gi et sikkert bilde av deres opptreden p.g.a. overdekn~ngen. Kalksteinen varierer i farge fra lye til mitjrkgra og med en middels til grovkornet tekstur. P[;' vitringsfaltene er den sv::ert oite lettsmuldrende. Enkelte begrensede partier ~an vaere noe mer resistente, sannsynligvis p. g. a. en sterk tilblanding av for,..rensninger. Kalksteinen 'Istinkerl. ved salg. Mikroskopisk ses foruten karbonat sma mengder glimmel:,kvarts, feltspat og aksessoriake mengder apatitt. zirkon og kis.

7

8

9

10

11

12 I I Fig. 1. L vgavlen marmorbr J.dd. Marmorformasjonen stryker tilna=rmet nord st-sydvest med et noe varierende fall. I syd ved Skjerstadfjorden er fallet vestlig. Nordover til LSlivgavlen svinger fallet rncllorn nordvest og sydj2lst. I Lj2lvgavlomd.det er fallet omkring 20 0 mot syd!llst. Videre mot nord i retning Sj2lrfolda er fallet vestlig. M'armorforTIlasjonen er bygget opp av forskjellige varianter av kalkspatog dolomittrnarmorer, Den " r de" L vgavlmarmoren som brytes idag, representerer et ganske bestemt niv-d. innenfor denne 'fonnasjonen {lagpakken}. En naermere omtale av de forskjellige marmorvarlantene innenfor Fauskeeidets marmorfelter sarnt den blokkproduksjon sam engang val', Hnnes i NGU publ. nr, 22, ItNorske Marrnorer" av J,H.L,Vogt, 1897.

13 Var oppgave var a kartlegge,tbredelsen av den marmorvarianten hvor en idag tar ut blokkstein. Karbonatbergarter er tradisjonelt lettforvitt"ende bergarter og dessuten gir de et frodig jordsmonn. Problemet ble derfor a. iinne tilstrekkelig med blotninger til a kunne kartlegge f:bredelsen av de forskjellige marrncrvariantene. I et s<1 kraftig overdekket omrade sam det en fi ner i l2lvgavlomrr.'ldet. er det meget vanskelig for ikke a 81 urn Jig a. trekke opp grensene mellom de forskjellige rnarmorvar~ant",ne. Det 80m idag er kjent av den I r!2lde 'l Ll2lvgavlmarmoren ligger i en koll.e at mot Fauskemyrene (se bi~.. ag 1336/4-02). D:;;n I'r de 'l varianten ligger i toppen av denne kollf'd. Over (topografisk) den 11 r!2sde I varianten :I,-gger en smal sone av en blek b';j.lig kalkspatma mor. Grensen mellom disse '::0 variantene er steil ( se fig. 2). I grenseomradet ligger ogsa fragmenter av den bl<1e varianten i de r!2sde. F ~g. 3. G rensen mellom den r!2sde- og d",'" over Hggende bla. L!2Svgavlmarmor

14

15 Fig. 4. R d L vgavlmarmor Sluttbemerkninger Hensikten med unders~kelsene i Fauskeomr<1det var J. kartlegge utbredelsen av den r de Ll2Svgavlmarmoren sam er i produksjon. Med utgangspunkt i de unders kelsene som ble utf rt i bruddomntdet og i de tilgrensende omd.det rna en konkludere med at den r de Ll6vgavlmarmoren er en begrenset ressurs og at dens opptreden som I2Skonomisk utnyttbar blokkstein er knyttet til den kollen hvor det i dag er drift. Trondheim, 14. januar 1977 ~ ~ statsgeolog

16

17