GEOLOGISK RAPPORT 2377 HELLEN PANORAMA LØNBORG, HELLENESET STRANDGATEN BERGEN DATO: Sprekkediagram Tverrsnitt. Lars Larsen geolog

Transkript

1 GEOLOGISK RAPPORT 2377 HELLEN PANORAMA STED: LØNBORG, HELLENESET KOMMUNE: BERGEN OPPDRAGSGIVER: OPUS BERGEN AS STRANDGATEN BERGEN DATO: STED: TERTNES VEDLEGG: Områdekart Sprekkediagram Tverrsnitt Lars Larsen geolog

2 HELLEN PANORAMA INNLEDNING Oppdraget ble mottatt den 27. november Det gikk ut på å undersøke geologi og rasfare i et område mellom Helleveien og Lønborglien på Eidsvåg, Bergen. Planen for et boligkompleks like nedenfor Lønborglien var under utarbeidelse. FELTARBEID Første befaring ble foretatt den 1. desember Annen befaring ble foretatt den 22. januar Hele området ble undersøkt. Pga. relativt tett med vegetasjon ble det ikke tatt noen bilder i området. Bart fjell ble avmerket på kart i målestokk 1:1000. Fjelloverflaten i området hadde form av svaberg, og det ble derfor heller ikke tatt noen mælinger inne på området. Sprekkemålinger ble tatt ved det nærmeste høyhuset og langs en skjæring langs Helleveien, i alt 14 målinger. Det ble benyttet et Silva klinometerkompass. Resultatet av disse målingene var såpass sprikende at en avsluttende befaring ble foretatt den 25. Januar. Målinger i andre nærområder ble da tatt. Til sammen er det tatt 32 målinger. Diagrammet, vedlegg 2, er ikke etter vanlige normer. Målingene er markert i strøkets lengderetning med sirkler og kryss slik som forarbeidet er for er stjernediagram. Der markeres imidlertid ikke målingene på denne måten. Sirkler markerer foliasjonen med eller uten sprekker mens kryss markerer andre sprekker. Her vil et merke i periferien indikere at flaten er vertikal mens en horisontal flate får sitt merke i origo. Som vanlig med stjernediagram markeres her strøk med fall i tillegg utenfor sirkelen. TOPOGRAFI OG GEOLOGI Utbyggingsområdet ligger på en rygg med lengderetning øst vest, se vedlegg 1. Ryggformen avtar oppover mot Lønborglien der boligkomplekset skal plasseres. Den sørlige delen av området avsluttes med en brattkant ned mot nåværende bebyggelse. Bilde nr. 2 viser denne kanten sett nedenfra. Hele ryggen med unntak av spredte partier i nord er preget av mange fjell knauser/svaberg med svært tynt løsmassedekke mellom. I nord har vi flere flatere partier med noe tykkere løsmassedekke. Bergarten variere mellom en granittisk gneis, relativt svakt forgneiset og en migmatittisk gneis som er en gneis med innblandet skifer, se bilde 3. I de fleste blotningene var imidlertid bergarten homogen.

3 RASFARE Det var såpass mye sprik i de første målingene, at det ut ifra resultatet ble behov for supplerende målinger. Fortsatt er spriket noe for stort, særlig for sprekkesystem merket med D på vedlegg 2. Dette kan skyldes at sprekkesystemet ikke er helt plant, men buer i flere retninger. Tendensen er likevel klar: En sprekkeretning har fall i retning vest, ut mot fjorden, dvs. i en eventuell rasretning, merket med B på vedlegg 2. En annen sprekkeflate merket med A har nær samme strøk som den første, men står nærmest vertikal. Denne vil derfor danne en baksprekk som ytterligere øker rasfaren. Den første har et fall på rundt 25 0, hvilket er mindre enn rasvinkelen i de fleste tilfeller. Likevel vil sprengning og arbeid i området kunne få fjellblokker til å bevege på seg. To andre sprekkesystemer har samme strøk, merket med D, men fall i motsatt retning. Disse vil skjære en eventuell skjæring under en vinkel på ca Foliasjonsoppsprekkingen,med et fall på ca. 40 0, kommer i tillegg. Denne står vinkelrett på skjæringene og er merket med C. KONKLUSJON De forskjellige sprekkesystemene danner sammen et noe ugunstig utgangspunkt for prosjektet. Det skal skytes skjæringer på opp imot 7 m i høyden. En antar at prosjektet likevel kan la seg gjennomføre med tilstrekkelig sikring. Vanlig bolting, selv med 6 m lengde, bli for svak. Bolter bør i alle fall kombineres med stag med lengder opp i mot 14 m. Dette er bedømt ut ifra tverrsnitt 1. De andre snittene viser en lettere situasjon. Her kan det være tilstrekkelig med bare bolting. Det anbefales at sikringsarbeidet vurderes av et profesjonelt konsulentfirma som har de nødvendige midler til det videre arbeidet med prosjektet.

4

5

6

7