Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og"

Arthur Løken
6 år siden
Visninger:

INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk

1 INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og P. Christoffer Lindemann seksjonsoverlege/stipendiat Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Høstkonferansen i mikrobiologi 2017, Bergen, oktober 2017

2 BRANNSKADEAVSNITTET (BSA), AVDELING FOR PLASTIKKIRURGI OG BRANNSKADE KIRURGISK KLINIKK, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Åpnet september 1984 Inntil 5 intensivplasser, formelt plass til inntil 8 pasienter Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling: Behandler pasienter med utbredte brannskader eller spesielle områder (dype skader i ansikt, hender, genitalia) Ofte skader av >10% av kroppsoverflaten (barn >5%), eller skader som forventes å trenge hudtransplantasjon, eller småbarn (yngste pasient: 16 dager gammel) Pasienter fra hele Norge: 78% av alle liggedøgn ( ) brukt på pasienter bosatt utenfor Hordaland : behandlet 2354 unike pasienter med brannskade

3 NORGE ÅRET 2012: 620 UNIKE PASIENTER INNLAGT FOR BRANNSKADE ALDERSJUSTERT INSIDENS (TIDSSKR NOR LEGEFOREN 2016;136: ) Merknad: metodiske forhold gjør at forekomst <1 år underestimeres noe

4 DELHUDSBRANNSKADER: OFTE VED SKÅLDING (VARMT VANN), OFTE SMÅBARN

5 FULLHUDSSKADER OFTE FLAMME/BRANN I KLÆR; KAN VÆRE OMFATTENDE; VIL TRENGE KIRURGI OG HUDTRANSPLANTASJON

6 HVORFOR DØR MAN AV EN STØRRE BRANNSKADE? Pasienter som kommer levende til sykehus, vil uten aktiv behandling dø av fire primære faktorer: 1. (Andre samtidige skader, eller CO-forgiftning) 2. Utvikling av sjokk det første døgnet (> 25-35% av kroppsoverflaten) 3. Respirasjonssvikt, dag Sårinfeksjon/sepsis, i de følgende ukene-månedene...

7 BRANNSKADEAVSNITTET, DØDELIGHET BRANNSKADE, - OG ANDEL PALLIATIVT BEHANDLETE: BLANT 882 PASIENTER ( ) Palliativt behandlet: 28 (3,2%) Døde, tross aktiv behandling: 32 (3,6%) Kilde: stud.med. Ruben Dyrhovden, særoppgave, UiB, 2011

8 HVA BEGRENSER BEHANDLINGSMULIGHETENE? 1. (Har pasienten en svær hypoksisk hjerneskade / kullos-forgiftning oppstått ifm. husbrann?) 2. Blir nekrotisk hud/vev fjernet godt, og raskt, nok? 3. Har pasienten nok tilgjengelige hudområder for «høsting» som donorhud? 4. Oppstår infeksjoner i sår, i transplantater eller i donorområder? 5. Får vi donorområdene til å gro fort nok til at de kan»høstes på nytt»? 6. Infeksjoner i lunger eller blodbane (SVK!) Flerorgansvikt, ofte sekundært til systemiske infeksjoner, er en vanlig umiddelbar dødsårsak, men har ofte(st) som underliggende årsak at huddekking skjer for langsomt.

9 Sopp Gram-positive kokker Gram-negative staver Funn i blodkultur ved BSA 2015/2016 (24 mnd) Organisme Antall % Kromosomal betalaktamase ESBL CARBA ESBL A ESBL M Methicillinresistens Vancomycinresistens Acinetobacter baumannii 1 1,1 % Acinetobacter pittii 1 1,1 % Enterobacter cloacae complex 4 4,5 % Escherichia coli 3 3,4 % Klebsiella pneumoniae 1 1,1 % Pseudomonas aeruginosa 8 9,1 % Serratia rubidaea 8 9,1 % Stenotrophomonas maltophilia 2 2,3 % Staphylococcus aureus 10 11,4 % 0 0 Staphylococcus capitis 2 2,3 % 0 0 Staphylococcus epidermidis 24 27,3 % 18 0 Staphylococcus haemolyticus 3 3,4 % 2 0 Staphylococcus hominis 1 1,1 % 1 0 Streptococcus parasanguinis 1 1,1 % Enterococcus faecium 6 6,8 % 0 Enterococcus faecalis 2 2,3 % 1 Candida albicans 6 6,8 % Candida glabrata 4 4,5 % Candida lusitaniae 1 1,1 % Totalt ,0 %

10 Funn før blodkultur Andel av blodkulturfunn som er påvist i annet prøvemateriale inntil 7 dager før oppvekst i blodkultur: Prøvetype Andel med samme funn Andel med annet funn Sårsekret 33,3 % 34,8 % Børsteprøve 7,6 % 19,7 % Kateterspisser 3,0 % 12,0 % Urinprøve 4,5 % 12,0 %

11 Kjente utbrudd ved BSA År Mikrobe Omfang Geografi 1998 MDR A. baumannii 4 pasienter Spania 2011 MRSA 5 pasienter + 2 ansatte Ukjent 2012 MDR A. baumannii 3 pasienter Thailand 2016 MDR A. baumannii 5 pasienter Midtøsten

12 Sommeren 2016 Mai: Brannskade i Midt-østen, først behandlet ved annet sykehus Kjent A. baumannii ESBL CARBA ved innleggelse Etter 15 uker: Fire andre pasienter smittet En positiv miljøprøve

14 Type I Type II Type III Fenotypiske resultater Resistens Karbapenemer Aminoglykosider Kinoloner Trim-sulfa Følsom Colistin Resistens Karbapenemer Gentamicin Kinoloner Trim-sulfa Følsom Tobramycin Colistin Resistens Karbapenemer Aminoglykosider Kinoloner Trim-sulfa Colistin Følsom

16 Viktig lærdom etter flere utbrudd Tverrfaglig innsats essensielt Smitte via miljø/utstyr - fasiliteter Utfordring med «friske» bærere Bærerskap persisterer lenge i åpne sår Kryssinfeksjon mellom pasienter

17 Mikrobiologisk strategi Innkomstscreening Sårprøver ESBL, VRE, MRSA Øvrig prøvetaking på klinisk indikasjon

18 Takk for oppmerksomheten! Takk til Henning Onarheim!

Like dokumenter

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.