MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 76/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 77/11 11/2093 Søknad om tilskudd til prosjekt - Hallsetheimens historie 78/11 11/2065 Helsetelefon/velferdsteknologi - interkommunalt samarbeid 79/11 11/1612 Byggesak Tanemsgruva - Gnr39/1 - Oppfylling -sone 2 80/11 11/87 Detaljplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred, Litjugla, fase 2 - høring, behandling etter plan- og bygningsloven m.m. Først i formannskapsmøtet er det møte i Valgnemnda se egen innkalling. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 76/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 76/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 11

3 Sak 77/11 Søknad om tilskudd til prosjekt - Hallsetheimens historie Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 77/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger ,- kroner, til prosjektet som skal dokumentere en del av Halsetheimens historie, av avsatte midler som er til formannskapets disposisjon. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad fra Klæbu historielag. Saksopplysninger Klæbu historielag er i gang med å samle inn informasjon som kan være med å beskrive historien fra det som tidligere var Klæbu pleiehjem og Hallsetheimen. Ut i fra det er målet å utgi en bok som forteller historien til tidligere beboere, ansatte og selve bygningsmassen. Vurdering Institusjonen som tidligere var Klæbu pleiehjem og Hallsetheimen er en viktig del av Klæbu kommunes historie. Å ivareta historie er nødvendig når vi skal forstå et samfunns utvikling. Denne historien er sentral både for Klæbu kommune som lokalsamfunn, og ikke minst viktig for de som var beboere og levde sine liv i institusjonen. Det bør være i Klæbu kommunes interesse å vise sin støtte til dette arbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Det søkes om en støtte fra Klæbu kommune på ,- kroner. Side 3 av 11

4 Sak 78/11 Helsetelefon/velferdsteknologi - interkommunalt samarbeid Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 78/11 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å delta i interkommunalt 2-årig samarbeidsprosjekt med kommunene Malvik, Melhus og Midtre Gauldal om utredning av velferdsteknologi. Kostnadene foreslås innarbeidet i budsjett for 2012 og økonomiplan for (i 2013). SAKSUTREDNING Saksopplysninger Hva er velferdsteknologi? Behovet for helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er økende. Dels skyldes dette den demografiske utviklingen, men også de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen. For å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Teknologiske løsninger som kan oppleves som grenseoverskridende i dag, blir en del av hverdagen i fremtiden. Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv med hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, uavhengighet, medbestemmelse, verdighet og livskvalitet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal ikke redusere den menneskelige kontakt mellom helsepersonell og tjenestemottaker, men øke den. I tillegg skal den være en støtte for ansatte i deres arbeidshverdag. Fremtidens begrensede personellressurser vil kreve at kommunene vurderer andre arbeidsmetoder for å få mest mulig kvalitet for ressursinnsatsen. Mer bruk av velferdsteknologi kan være ett viktig bidrag til at tilgjengelig arbeidskraft kan brukes til de mest prioriterte oppgavene. Velferdsteknologi kan frigjøre mer tid til tjenesteyting, gjøre flere innbyggere mer selvhjulpne og lette situasjonen for både pårørende og ansatte. Dette gir også samfunnsøkonomiske gevinster. Side 4 av 11

5 Sak 78/11 SINTEF har i rapporten Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgstjenestene gitt en oversikt over ulike teknologier: 9a.pdf Vurdering Kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Trondheim og Klæbu har tidligere sendt inn felles søknad om samhandlingsmidler vedrørende velferdsteknologi til Helsedirektoratet. Det ble dessverre ikke bevilget midler til dette prosjektet, men styringsgruppa for kommunesamarbeid i Trondheimsområdet har vurdert at dette er et såpass viktig arbeid at det må ses på muligheter for å iverksette det 2-årige prosjektet likevel. Dette prosjektet må ses i sammenheng med helsetelefon-prosjektet, tidligere kalt helse- og velferdsvakta, et interkommunalt samarbeidsprosjekt som tidligere er behandlet i formannskap, sak 49/10 og i kommunestyret, sak 26/10, med følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å ta prosjektbeskrivelsen til orientering og å gå inn for deltakelse i prosjektet. Mål med prosjektet: Kartlegge status innenfor området velferdsteknologi i hver av kommunene, samt sammenholde og analysere statusbeskrivelsene. Igangsette systematisk arbeid rundt temaet velferdsteknologi, eksempelvis utprøving av konkrete tiltak. Kompetanseoppbygging og samhandling for å sikre at velferdsteknologi benyttes som en planleggingsstrategi og koble arbeidet opp mot gjeldende plan- og bygningslov og ny folkehelselov. Skaffe riktig og tilstrekkelig kunnskap til å ta de rette valg ut fra etiske hensyn. Sørge for relevant informasjon og kommunikasjon underveis i prosjektperioden. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommune har allerede jobbet med dette temaet i lengre tid, og ble tildelt betydelige midler til helsetelefon-prosjektet i Kr av disse skulle tilfalle samarbeidskommunene. Det er viktig at disse kommunene får startet prosessen og arbeidet med å kartlegge og etablere kunnskap og drøftinger vedrørende velferdsteknologi i respektive kommuner, samt at det etableres en tett samhandling kommunene i mellom. Styringsgruppa foreslår utlysning av en 100 % prosjektstilling knyttet til velferdsteknologi, varighet 2 år, med forbehold om økonomiske midler fra Helsedirektoratet. Dette vil innebære en kostnad på ca. kr pr. år, dvs en merkostnad for kommunene på ca. kr pr. år. Kostnadene fordeles likt på de fire kommunene, ca. kr pr. kommune for prosjektperioden. Kostnadene for Klæbu kommune blir i 2013 ca. kr , dersom vi ikke får statlig støtte. Det er ønske om å lyse ut stillingen til høsten, og event. prosjektlederansvar ivaretas av Malvik kommune, som også sørger for å utarbeide kravspesifikasjon for stillingen. Det vil derfor ikke innebære noen administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Side 5 av 11

6 Sak 78/11 Fylkesmannen, KS og andre kommuner ønsker også å rekruttere velferdsteknologikompetanse til lignende prosjekter. Det er derfor viktig å være proaktiv i dette arbeidet. Prosjektstillingen etablerer et tett samarbeid med Trondheim kommunes teknologiprosjekt. Økonomisk vil dette medføre en kostnad på kr pr. år i to år for Klæbu kommune. Kostnadene innarbeides i budsjett for 2012 og økonomiplan for (i 2013). Fordelingsnøkkel til dette prosjektet vurderes annerledes enn omforent fordelingsnøkkel etter folketall i andre prosjekter. Dette prosjektet vil gagne kommunene likt, uavhengig av antall innbyggere, og alle fire kommuner kan disponere prosjektlederstillinga like mye. Side 6 av 11

7 Sak 79/11 Byggesak Tanemsgruva - Gnr39/1 - Oppfylling -sone 2 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 79/11 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Tanem Øvre, gnr 39/1, oppfyllingsområde, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen innebærer tillatelse til oppfylling i sone 2 før sone 1 er ferdig oppfylt. Vilkår for å gi disp: Sone 1 må være ferdig oppfylt før 1. mars Begrunnelse : Driftsmessige fordeler som anført i søknaden. Vilkår stilles for å kunne ta i bruk området innen rimelig tid som jordbruksareal og for å unngå langvarige ulemper for nabobebyggelsen som følge av anleggsarbeidet. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringsplan. 2. Reguleringsbestemmelser. 3. Søknad om dispensasjon, datert Saksopplysninger: Rambøll as søker på vegne av Søbstad as om oppfylling i Tanemgruva, i området benevnt som sone 2 i reguleringsplanen. Reguleringsbestemmelsenes 2.2 sier følgende: Sone 1 (nærmest skolen) skal fylles opp først. Etter hver 3. m høgde skal massen planeres og komprimeres. Det skal være fall på planert areal slik at vanndammer ikke samler seg. Arealet skal planeres og tilsåes innen 2 år etter oppfylling. Skråning mot sone 2 skal ikke være brattere enn 1:2. Mot naboeiendom i øst skal skråning ikke være brattere enn 1:2. Her kommer det fram at sone 1 skal fylles opp først. Dette betyr at all innkjøring av masse, inkludert vekstlag, skal være avsluttet, før oppfylling i sone 2 kan starte. Det søkes nå om Side 7 av 11

8 Sak 79/11 dispensasjon fra denne bestemmelsen, for å kunne starte oppfylling i sone 2 før sone 1 er ferdig oppfylt. Begrunnelsen for dette kommer fram i søknaden, vedlegg 4: Medfører bedre fordeling av masser mellom sone 1 og 2, avhengig av typer og kvalitet. Topplaget i sone 1 krever masser som er fordelaktig for framtidig jordbruksdrift. Gir bedre mulighet for etterfylling av masser i sone 1, pga. setninger. Gir mulighet for raskere oppfylling av planlagt grøntbelte i sone 2, inn mot sone 1, og tilplanting, slik at støyskjerming og støvdemping blir gjennomført så raskt som mulig. På informasjonsmøte med velforening og skole ble det uttrykt ønske om at etablering av grøntbelte bør skje så raskt som mulig. Gjeldende Tillatelse til tiltak i sone 1 tillater oppfylling i overgangen mellom sone 1 og sone 2, innenfor vegetasjonsbeltet, jf revidert plan mottatt tillatelsen var basert på formannskapets vedtak Det er sendt nabovarsel til Tanem skole, Skillingsveien sameieforening, Tanemsflata velforening, Ole Arild Haugum og Langmo as. Det er ikke mottatt nabomerknader. Samlet vurdering, konklusjon: Hensikten med bestemmelsen er å få avsluttet deler av anleggsområde slik at dette kan tas i bruk til jordbruksområde. Det er også av hensyn til naboer at det nærmeste området avsluttes raskt, slik at man unngår støy og anleggstrafikk nær bebyggelsen i unødvendig lang tid. Rådmannen har imidlertid forståelse for de driftsmessige fordelene av å starte oppfylling i sone 2 allerede nå, bl.a på grunn av type masser som er tilgjengelig. Det er også en fordel i forhold til støy og støvplager at grøntbeltet i overgangen mellom sone 1 og 2 blir etablert så raskt som mulig. Dette betinger sannsynligvis en mer utvidet tillatelse til oppfylling i sone 2, enn gjeldende Tillatelse til tiltak, som også åpner for oppfylling innenfor vegetasjonsbeltet. Med den tillatelsen som er gitt, mener rådmannen likevel at det er rom for betydelig oppfylling innenfor dette grøntbeltet. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon under forutsetning av at oppfylling av sone 1 avsluttes innen vekstsesongen Dette for å unngå at begge sonene forblir anleggsområder i lang tid uten ferdigstillelse. Side 8 av 11

9 Sak 80/11 Detaljplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred, Litjugla, fase 2 - høring, behandling etter plan- og bygningsloven m.m. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 80/11 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune har ikke merknader til framlagt forslag til detaljplan for sikringstiltak, fase 2, men ber om at følgende tiltak tas med i opparbeidelsen av dalene: Turstier/driftsveger Mindre dammer/terskler 2. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19 2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder sikringstiltak i LNF områder, i samsvar med detaljplanen. Begrunnelse: Samfunnssikkerhet (sikring mot kvikkleireskred), at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging, og at arealene tilbakeføres til LNF formål etter relativt kort tid. 3. Klæbu kommune aksepterer kostnadsfordeling 80/20 for gjennomføring av tiltakene i henhold til framlagt detaljplan med kostnadsoverslag. Kommunen garanterer for 20 % av kostnadene, i tråd med betingelsene ved gjennomføring av fase 1. Vedtaket er ikke til hinder for at kommunen kan søke hel eller delvis refusjon eller dekning av garantibeløpet for tiltakene fra grunneiere/festere som har hatt en verdiøkning på sin eiendom som skyldes tiltakene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Norges vassdrags og energidirektorats brev av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole m.m. Fase 2 2. NVE detaljplan dat Utsnitt av vedtatt kommuneplankart 4. NVE s oppsett/skjema for kommunevedtak (NB! Gjelder tidligere fase 1) 5. Leif Meland uttalelse dat Side 9 av 11

10 Sak 80/11 Saksopplysninger NVE har ved brev av oversendt detaljplan for fase 2 for sikring av kvikkleiresonen ved Sørborgen på høring. Kommunen er også bedt om vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet kostnadsoverslag for tiltakene på i alt kr ,- inkl. mva. NVE går inn for en distriktsandel på 20 %. Kommunen kan, nå eller senere, ta stilling til denne gjennom et vedtak om garanti. Vedtaket vil være knyttet til et standardoppsett utarbeidet av NVE, og inneholde tilsvarende betingelser som for fase 1, jf. vedlegg 4. Fase 2 i sikringsarbeidet omfatter nedplanering og oppfylling, og er grundig beskrevet i plandokumentet (vedlegg 2). Oversikt over tiltakene framgår av kart på side 9, mens aktuelle anleggsveger for transport av masser er vist på side 11. Tiltakene legger til rette for at det kan etableres ny bebyggelse i området, forutsatt at den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. Administrasjonen har sendt planen på høring til grunneierne i området, med uttalefrist NVE har sendt planen til Fylkesmannen og fylkeskommunen. Pr foreligger kun 1 uttalelse, men flere antas å komme. Områdene der sikringstiltakene skal gjennomføres, er i vedtatt kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, med hensynssone Ras- og skredfare. Tillatelse til tiltakene er avhengig av at de enten innarbeides i reguleringsplan, eller at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Det er tidligere registrert et fornminne (gravhaug) nordøst for gårdstunet på Litjugla. Området er nå nærmere undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet, og det er konstatert at terrengformasjonen ikke er en gravhaug. Vurdering Høringsperioden har vært kort, når det tas i betraktning at planen ble sendt ut rundt innledningen av sommerferien. NVE har imidlertid muligheter til å starte arbeidet i år. Rådmannen ser det derfor som viktig at saken avklares snarest mulig. Tiltakene i planen er i hovedsak i samsvar med tidligere forslag og forutsetninger. Rådmannen har ikke innvendinger til de foreslåtte oppfyllings- og nedplaneringstiltakene, men vil se det som en stor fordel om det blir tatt med turstier/driftsveger i opparbeidelsen av dalene, og at det også legges til rette mindre dammer langs bekkedragene. Sammen med tiltakene for øvrig vil dette bidra til at området blir attraktivt som turområde, og at det gir økte muligheter for uteaktivitet ved skolene. Samtidig kan det gi kommunen tilgang til avløpsanleggene ved eventuelle behov for reparasjoner. Tilleggsutgiftene for en slik tilrettelegging antas å være meget beskjedne sammenlignet med totalkostnadene. Leif og Olav Meland har i sin uttalelse pekt på at anleggsvegen over deres eiendom (Torp Østre, gnr. 21/12) skulle ha vært fjernet når fase 1 var avsluttet, og at steinkjøringen medfører atskillig støy og økt trafikk for bolighuset på eiendommen. Primært ønskes vegen fjernet, men hvis den fortsatt ønskes brukt, forutsetter de at de blir kontaktet. Side 10 av 11

11 Sak 80/11 Rådmannen ser ikke gode alternativer til denne adkomsten for innkjøring av stein/sand til deler av anlegget. Mengden er heller ikke så omfattende som i fase 1, og transporten vil skje mer sporadisk. Forutsetningene må avklares nærmere i avtale med grunneierne. Når det gjelder avklaring i forhold til plan- og bygningsloven, har rådmannen konkludert med at det vil være tilstrekkelig å behandle saken som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette begrunnes med hensynet til samfunnssikkerhet, og at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging. Det er også et poeng at arealet ikke omdisponeres permanent til andre formål, men tilbakeføres til LNF-formål etter en relativt kort periode. Deler av arealet inngår for øvrig i forslaget til reguleringsplan for Sørborgen, som nå er ute på høring. Sikringstiltakene innenfor planområdet er innarbeidet i reguleringsforslaget, og eventuelle behov for justeringer vil bli ivaretatt ved sluttbehandlingen. Ved utsending av planen på høring er partene varslet om at kommunen tar sikte på å avklare saken gjennom dispensasjon fra kommuneplanen. Når det gjelder finansieringen av tiltakene, har rådmannen ikke merknader til NVE s forutsetning om 80/20- fordeling, der kommunen garanterer for distriktsandelen på 20 %. I kommunens handlingsprogram for perioden er det avsatt i alt 8 mill. kr til tiltaket, fordelt med 2 mill pr. år. Utover avklaringer av spørsmålene ovenfor, er avtaler med grunneierne en avgjørende forutsetning for snarlig gjennomføring. Rådmannens innstilling i saken er basert på et forbehold om at det ikke kommer inn vesentlige nye momenter i senere uttalelser. Pkt. 1 og 2 i innstillingen henger sammen og bør vedtas av formannskapet, mens pkt. 3 bør vedtas av kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvensene er gjennomgått ovenfor. Kommunestyret har gjennom vedtatt handlingsprogram prioritert gjennomføring av sikringstiltakene. Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1-13 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Moen gård Svar - Søknad om skjenkebevilgning / REV/REV/EBE /11 Møteprotokoll / RÅD/RÅD/LKR /11 Inntak av lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tjenestested for tiden tjenesteområde kultur og oppvekst 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Tanem velforening v/petter Tetli Svar - Søknad om skjenkebevilling, Grendahuset Tanem,

14 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 79/11 NUT/NUT/FSO GNR Rune Skaufel Søknad innvilget Byggesak - Forsethsv 17 - gnr 21/465 - garasje 11/ DS BYG 80/11 NUT/NUT/FSO GNR Morten Gildseth Søknad innvilget Byggesak - Korsen 2 - gnr 20/228 - Hagebod/luftegård for hund 11/ DS BYG 81/11 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Arkihus AS Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 - Gnr 39/1/59 - seksjon 13 - utvendige sportsboder 11/ DS BYG 82/11 NUT/NUT/FSO GNR 36 3 Forset Grus AS Søknad avslått Byggesak - "Lillesve" gnr. 36/3 - Oppfylling 11/ DS BYG 83/11 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Søknad innvilget Byggesak - Tanem Nedre - gnr 40/2 - Nytt våtrom 11/ DS BYG 84/11 NUT/NUT/FSO GNR Anders Vatn Søknad innvilget Byggesak - Finnmyrvn. 11 A - gnr 21/444/9 - garasje 11/ DS BYG 85/11 NUT/NUT/RKL Arild Hjertø Byggesak - Bjørklund - gnr 21/20 - veranda og våtrom Søknad innvilget 11/ DS BYG 86/11 NUT/NUT/FSO GNR Stig Arild Hovdal Søknad innvilget Byggesak - Tanemsåsen - gnr.39/121 - garasje/bod 11/ DS BYG 88/11 NUT/NUT/FSO GNR 41 1 Heis-Tek AS Søknad innvilget Byggesak - Fjæremsfossen - gnr 41/1 - bussdør i heisstol 11/ DS BYG 89/11 NUT/NUT/FSO GNR Leif Nesset Søknad innvilget Byggesak - Brøttemsåsvn 3 A - gnr 27/16/5 - Våtrom

15 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 93/11 NUT/NUT/FSO GNR Kåre Skare /Gretha Skjenald Søknad innvilget Byggesak - Ordf. Johan Nerviksv 9 og 11 - gnr 21/ garasje 11/ DS BYG 94/11 NUT/NUT/FSO GNR Jacobsen Snekkerservice AS Søknad innvilget Byggesak - Sørekkervn 4 - gnr. 20/218 - utbedring etter vannskade 11/ DS BYG 95/11 NUT/NUT/RKL GNR 2 9 Graver AS Søknad innvilget Søråsen - avløpsanlegg - Gnr 2/9 11/ DS BYG 98/11 NUT/NUT/RKL GNR SG Entreprenør as Søknad innvilget Byggesak - gnr. 22/35 - Hallsetvegen 23,25,27 - Riving 11/ DS BYG 102/11 NUT/NUT/RKL GNR Ditt nye hjem Søknad innvilget Byggesak - Forseths veg 8 - Gnr 21/475 11/ DS BYG 103/11 NUT/NUT/RKL GNR Steinar Landstad Søknad innvilget Byggesak - Ordf. Johan Nerviksv 8 - gnr 21/143 - Tilbygg 11/ DS BYG 104/11 NUT/NUT/FSO GNR Geir Smistad Søknad innvilget Byggesøknad - Buevegen 13 - gnr.21/235 11/ DS BYG 108/11 NUT/NUT/RKL GNR Arve Grande Hansen Søknad innvilget Byggesak - gnr.20/216 - Litjmyrveien 18 - demontere terrrasse - bygging av ny 11/ DS BYG 109/11 NUT/NUT/RKL GNR Tor Kr. Iversen Søknad innvilget Byggesak - Furuhaugveien 19 - gnr.39/01/39 - fasade, endring med innsetting av vindu i sokkel

16 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 110/11 NUT/NUT/FSO GNR 4 5 Dagfinn Kvarme Søknad innvilget Byggesak - gnr.4/5 - Fasade ridehall 11/ DS BYG 112/11 NUT/NUT/RKL GNR Eirin Hårstad Søknad innvilget Byggesak - Nideng - gnr.42/13 - våtrom 11/ DS BYG 113/11 NUT/NUT/RKL GNR Terje Sjøli Søknad innvilget Byggesak - gnr21/444/8 - Krokvegen 12 B - Tilbygg 11/ DS BYG 114/11 NUT/NUT/RKL GNR Thoril Jevne Myhren Søknad innvilget Byggesak - Klokkarvegen 12 b - gnr. 20/30/60 11/ DS BYG 115/11 NUT/NUT/RKL GNR 37 3 Ola Raaen AS Søknad innvilget Byggesak - Vassfjellet skiheiser - gnr 37/3 - nytt skitrekk 11/ DS BYG 116/11 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Byggfirma Postholm og Nordløkken AS Søknad innvilget Byggesak - Furuhaygvegen 9 - Gnr 39/1 - Ombygging av sokkeletasje 11/ DS BYG 118/11 NUT/NUT/FSO GNR Dagfinn Kvarme Søknad innvilget Byggesak - Gammelvegen 2 - gnr39/1/154 Ny boenhet, loftsetasje 11/ DS BYG 119/11 NUT/NUT/FSO GNR Jan Morten Haugsbakk Søknad avslått Byggesak - Flatheimvn 25 A - Gnr 39/167 - Støttemur av jernbanesviller

17 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 120/11 NUT/NUT/FSO GNR Tone Øgaard Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 4 E - gnr 20/342 - Levegg 11/ DS BYG 122/11 NUT/NUT/FSO GNR Per Sende Søknad innvilget Byggesak - Gammelvegen 7 - gnr.39/153 - veranda 11/ DS BYG 123/11 NUT/NUT/FSO GNR Christian Olsen med flere Søknad innvilget Byggesak - Zakkarias Brekkesv gnr. 21/348 - trapp 11/ DS BYG 124/11 og 125/11 NUT/NUT/RKL GNR Sverre Gjølgali Søknad innvilget Byggesak - gnr. 37/38 - Sanitærabonnement 11/ DS BYG 126/11 NUT/NUT/FSO U24 Forset Grus AS Søknad innvilget Endret driftstid - Forset Grus AS 11/ DS BYG 127/11 NUT/NUT/FSO GNR 38 2 Forset Grus AS Søknad innvilget Byggesak - Forset Øvre - Gnr 38/2 - Reg.plan for masseuttak 11/ DS BYG 128/11 NUT/NUT/FSO GNR 38 2 Forset Grus AS Søknad innvilget Byggesak - Forset Øvre - Gnr 38/2 - Reg.plan for masseuttak 11/ DS BYG 130/11 NUT/NUT/FSO GNR Ben Chr. Vågan Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 25 A - Gnr 39/167 - Støttemur av jernbanesviller

18 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 131/11 NUT/NUT/FSO GNR 4 5 Majken Myhr Annet forslag vedtatt Byggesak - Gnr 4/5 - Massefylling og planering 11/ DS 87/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 91/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån / DS 99/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån/ nedbetalingskreditt 11/ DS 100/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om Startlån 11/ DS 101/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 106/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 107/11 BFT/BFT/MHO 252 Startlån 11/ DS 111/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån - banklån 11/ DS 117/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån

19 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS 121/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 223 C58 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Søknad om tilskudd til prosjekt - Hallsetheimens historie Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger ,- kroner, til prosjektet som skal dokumentere en del av Halsetheimens historie, av avsatte midler som er til formannskapets disposisjon. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad fra Klæbu historielag. Saksopplysninger Klæbu historielag er i gang med å samle inn informasjon som kan være med å beskrive historien fra det som tidligere var Klæbu pleiehjem og Hallsetheimen. Ut i fra det er målet å utgi en bok som forteller historien til tidligere beboere, ansatte og selve bygningsmassen. Vurdering Institusjonen som tidligere var Klæbu pleiehjem og Hallsetheimen er en viktig del av Klæbu kommunes historie. Å ivareta historie er nødvendig når vi skal forstå et samfunns utvikling. Denne historien er sentral både for Klæbu kommune som lokalsamfunn, og ikke minst viktig for de som var beboere og levde sine liv i institusjonen. Det bør være i Klæbu kommunes interesse å vise sin støtte til dette arbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Det søkes om en støtte fra Klæbu kommune på ,- kroner.

21 - 32 MOTTATT 0 JUNI2011 Klæbu kommune kc,mmune. v/kjersti Utne Postboks Klæbu Klæbu April 2011 Søknad om støtte ble Hallsetheimen sentralinstitusjon for psykisk funksjonshemmede i Sør Trøndelag nedlagt. Beboere og ansatte ble spredt utover landet og Klæbu kommune tok over de fleste boligene. Klæbu off. pleiehjem/hallsetheimen ble startet i 1917 og avviklet i Fremdeles bor det både tidligere beboere og tidligere ansatte i Klæbu, men historien om Hallsetheimen kan meget snart forsvinne hvis ingen tar vare på den. Klæbu historielag har nedsatt en komm for å grave i historien til Klæbu Pleiehjem / Hallsetheimen. Historien til beboere, ansatte og de fysiske bygningene. Komiteen består av, Jens M. Engan, Trygve Storsve, Kåre Haugen, Per Ingmar Kosberg og Sissel Nordseth. Målet med arbeidet er å få samlet alt i en bok. Vi er så heldige å få Per Ingmar Kosberg til å redigere og skrive den. Kosberg har selv vært ansatt på Hallsetheimen og skrev 50-års beretningen til jubileet i Det er et stort og innviklet arbeid som omfatter intervjuer med tidligere ansatte, graving i støvete papirer og til tider et rent detektivarbeid. Det kreves en del ressurser til et sånt arbeid og vi håper Klæbu kommune ser nytten av at historien to Hallsetheimen blir samlet og utgitt og er villig til å støtte oss finansielt. Vi håper på et positivt svar. For Klæbu historielag Håvard Huseby Leder Klæbu historielag ens M. Eng Leder Hallsetheimkomiteen Vediegg: Budsjett og finansieringspian C.2), ssf e e) LJ

22 Budsjett Trykking kr Honorar og reiseutgifter kr div. ut ift o komitearbeid kr Utgifter kr Finansieringspian: Søknad om midier til Klæbu kommune kr Klæbu Sparebank kr STFK kr Fagforbundet Sør-Trøndelag kr Fagforbundet 611, Kiæbu kr Egne midler kr Boksal kr Total finansiering kr

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Helsetelefon/velferdsteknologi - interkommunalt samarbeid Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å delta i interkommunalt 2-årig samarbeidsprosjekt med kommunene Malvik, Melhus og Midtre Gauldal om utredning av velferdsteknologi. Kostnadene foreslås innarbeidet i budsjett for 2012 og økonomiplan for (i 2013). SAKSUTREDNING Saksopplysninger Hva er velferdsteknologi? Behovet for helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er økende. Dels skyldes dette den demografiske utviklingen, men også de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen. For å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Teknologiske løsninger som kan oppleves som grenseoverskridende i dag, blir en del av hverdagen i fremtiden. Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv med hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, uavhengighet, medbestemmelse, verdighet og livskvalitet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal ikke redusere den menneskelige kontakt mellom helsepersonell og tjenestemottaker, men øke den. I tillegg skal den være en støtte for ansatte i deres arbeidshverdag. Fremtidens begrensede personellressurser vil kreve at kommunene vurderer andre arbeidsmetoder for å få mest mulig kvalitet for ressursinnsatsen. Mer bruk av velferdsteknologi kan være ett viktig bidrag til at tilgjengelig arbeidskraft kan brukes til de mest prioriterte oppgavene. Velferdsteknologi kan frigjøre mer tid til tjenesteyting, gjøre flere innbyggere mer selvhjulpne og lette situasjonen for både pårørende og ansatte. Dette gir også samfunnsøkonomiske gevinster. SINTEF har i rapporten Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgstjenestene gitt en oversikt over ulike teknologier: 39a.pdf Vurdering

24 Kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Trondheim og Klæbu har tidligere sendt inn felles søknad om samhandlingsmidler vedrørende velferdsteknologi til Helsedirektoratet. Det ble dessverre ikke bevilget midler til dette prosjektet, men styringsgruppa for kommunesamarbeid i Trondheimsområdet har vurdert at dette er et såpass viktig arbeid at det må ses på muligheter for å iverksette det 2-årige prosjektet likevel. Dette prosjektet må ses i sammenheng med helsetelefon-prosjektet, tidligere kalt helse- og velferdsvakta, et interkommunalt samarbeidsprosjekt som tidligere er behandlet i formannskap, sak 49/10 og i kommunestyret, sak 26/10, med følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å ta prosjektbeskrivelsen til orientering og å gå inn for deltakelse i prosjektet. Mål med prosjektet: Kartlegge status innenfor området velferdsteknologi i hver av kommunene, samt sammenholde og analysere statusbeskrivelsene. Igangsette systematisk arbeid rundt temaet velferdsteknologi, eksempelvis utprøving av konkrete tiltak. Kompetanseoppbygging og samhandling for å sikre at velferdsteknologi benyttes som en planleggingsstrategi og koble arbeidet opp mot gjeldende plan- og bygningslov og ny folkehelselov. Skaffe riktig og tilstrekkelig kunnskap til å ta de rette valg ut fra etiske hensyn. Sørge for relevant informasjon og kommunikasjon underveis i prosjektperioden. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommune har allerede jobbet med dette temaet i lengre tid, og ble tildelt betydelige midler til helsetelefon-prosjektet i Kr av disse skulle tilfalle samarbeidskommunene. Det er viktig at disse kommunene får startet prosessen og arbeidet med å kartlegge og etablere kunnskap og drøftinger vedrørende velferdsteknologi i respektive kommuner, samt at det etableres en tett samhandling kommunene i mellom. Styringsgruppa foreslår utlysning av en 100 % prosjektstilling knyttet til velferdsteknologi, varighet 2 år, med forbehold om økonomiske midler fra Helsedirektoratet. Dette vil innebære en kostnad på ca. kr pr. år, dvs en merkostnad for kommunene på ca. kr pr. år. Kostnadene fordeles likt på de fire kommunene, ca. kr pr. kommune for prosjektperioden. Kostnadene for Klæbu kommune blir i 2013 ca. kr , dersom vi ikke får statlig støtte. Det er ønske om å lyse ut stillingen til høsten, og event. prosjektlederansvar ivaretas av Malvik kommune, som også sørger for å utarbeide kravspesifikasjon for stillingen. Det vil derfor ikke innebære noen administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Fylkesmannen, KS og andre kommuner ønsker også å rekruttere velferdsteknologikompetanse til lignende prosjekter. Det er derfor viktig å være proaktiv i dette arbeidet. Prosjektstillingen etablerer et tett samarbeid med Trondheim kommunes teknologiprosjekt. Økonomisk vil dette medføre en kostnad på kr pr. år i to år for Klæbu kommune. Kostnadene innarbeides i budsjett for 2012 og økonomiplan for (i 2013).

25 Fordelingsnøkkel til dette prosjektet vurderes annerledes enn omforent fordelingsnøkkel etter folketall i andre prosjekter. Dette prosjektet vil gagne kommunene likt, uavhengig av antall innbyggere, og alle fire kommuner kan disponere prosjektlederstillinga like mye.

26 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Byggesak Tanemsgruva - Gnr39/1 - Oppfylling -sone 2 Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Tanem Øvre, gnr 39/1, oppfyllingsområde, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen innebærer tillatelse til oppfylling i sone 2 før sone 1 er ferdig oppfylt. Vilkår for å gi disp: Sone 1 må være ferdig oppfylt før 1. mars Begrunnelse : Driftsmessige fordeler som anført i søknaden. Vilkår stilles for å kunne ta i bruk området innen rimelig tid som jordbruksareal og for å unngå langvarige ulemper for nabobebyggelsen som følge av anleggsarbeidet. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringsplan. 2. Reguleringsbestemmelser. 3. Søknad om dispensasjon, datert Saksopplysninger: Rambøll as søker på vegne av Søbstad as om oppfylling i Tanemgruva, i området benevnt som sone 2 i reguleringsplanen. Reguleringsbestemmelsenes 2.2 sier følgende: Sone 1 (nærmest skolen) skal fylles opp først. Etter hver 3. m høgde skal massen planeres og komprimeres. Det skal være fall på planert areal slik at vanndammer ikke samler seg. Arealet skal planeres og tilsåes innen 2 år etter oppfylling. Skråning mot sone 2 skal ikke være brattere enn 1:2. Mot naboeiendom i øst skal skråning ikke være brattere enn 1:2. Her kommer det fram at sone 1 skal fylles opp først. Dette betyr at all innkjøring av masse, inkludert vekstlag, skal være avsluttet, før oppfylling i sone 2 kan starte. Det søkes nå om dispensasjon fra denne bestemmelsen, for å kunne starte oppfylling i sone 2 før sone 1 er ferdig oppfylt. Begrunnelsen for dette kommer fram i søknaden, vedlegg 4: Medfører bedre fordeling av masser mellom sone 1 og 2, avhengig av typer og kvalitet. Topplaget i sone 1 krever masser som er fordelaktig for framtidig jordbruksdrift. Gir bedre mulighet for etterfylling av masser i sone 1, pga. setninger.

27 Gir mulighet for raskere oppfylling av planlagt grøntbelte i sone 2, inn mot sone 1, og tilplanting, slik at støyskjerming og støvdemping blir gjennomført så raskt som mulig. På informasjonsmøte med velforening og skole ble det uttrykt ønske om at etablering av grøntbelte bør skje så raskt som mulig. Gjeldende Tillatelse til tiltak i sone 1 tillater oppfylling i overgangen mellom sone 1 og sone 2, innenfor vegetasjonsbeltet, jf revidert plan mottatt tillatelsen var basert på formannskapets vedtak Det er sendt nabovarsel til Tanem skole, Skillingsveien sameieforening, Tanemsflata velforening, Ole Arild Haugum og Langmo as. Det er ikke mottatt nabomerknader. Samlet vurdering, konklusjon: Hensikten med bestemmelsen er å få avsluttet deler av anleggsområde slik at dette kan tas i bruk til jordbruksområde. Det er også av hensyn til naboer at det nærmeste området avsluttes raskt, slik at man unngår støy og anleggstrafikk nær bebyggelsen i unødvendig lang tid. Rådmannen har imidlertid forståelse for de driftsmessige fordelene av å starte oppfylling i sone 2 allerede nå, bl.a på grunn av type masser som er tilgjengelig. Det er også en fordel i forhold til støy og støvplager at grøntbeltet i overgangen mellom sone 1 og 2 blir etablert så raskt som mulig. Dette betinger sannsynligvis en mer utvidet tillatelse til oppfylling i sone 2, enn gjeldende Tillatelse til tiltak, som også åpner for oppfylling innenfor vegetasjonsbeltet. Med den tillatelsen som er gitt, mener rådmannen likevel at det er rom for betydelig oppfylling innenfor dette grøntbeltet. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon under forutsetning av at oppfylling av sone 1 avsluttes innen vekstsesongen Dette for å unngå at begge sonene forblir anleggsområder i lang tid uten ferdigstillelse.

28 Æ3 42 ll Sone I A 4 Sone 2 [ A 74 Mallordproduksjon li II II

29 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OPPFYLLING AV GRUSTAK PÅ DELER AV EIENDOMMEN 39/1 PÅ TANEMSFLATA I KLÆBU KOMMUNE Reguleringsplan datert: Revisjoner: , , Egengodkj enning kommunestyret: , sak 0021/03 Området reguleres til: 1. Spesialområder: Oppfylling Matj ordproduksj on Friluftsområde 2. Byggeområde Offentlig bebyggelse 3. Fellesområde Felles avkj ørsel/vei SPESIALOMRÅDER - OPPFYLLING/MATJORDPRODUKSJON Soneinndeling, plankrav, driftstid mm Området er delt inn i 2 soner, sone 1 og sone 2. Spesialområde for oppfylling er videre delt inn i område A og B. 2. Området tillates oppfylt med rene masser. Rene masser defineres som kun stein, jord, tegl og betong fri for armering og PCB. 3. Området merket A og område for matjordproduksjon går over til jord- og skogbruksområde når området er fylt opp. Området merket B, går over til friluftsområde når området er fylt opp. 4. Atkomstveg: - Regulert veg inn i området skal være felles adkomstveg for eiendommene gnr 3 8/2, 38/5 og 39/1. Vegen skal benyttes som adkomst i forbindelse med oppfylling og - Når matjordproduksjon, samt jord- og skogbruk. vegen er bygd, skal gårdstunet på gnr 38/5 og bolig på 38/9 ha adkomst fra Skillingsvegen. Eksisterende adkomst fra rv. 704 stenges. 5. Plankrav. A. Det skal utarbeides egen plan for planering av reguleringsområdet, som skal godkjennes av kommunen. Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt gjøres gjeldende for hele oppfyllingsområdet. B. Driftsplan skal utarbeides og legges ved søknad om igangsetting av tiltaket. Denne skal blant annet inneholde avtaler, rettigheter, utfyllende kommentarer om driften og driftstekniske spørsmål, tiltak mot støy, støv og fare. Driftsplanen skal revideres hvert 5. år og rapporter gis til kommunen årlig. 6. Driftstid. Transport og arbeid innen området kan bare skje mellom kl og kl i ukedagene mandag-fredag, så lenge disse ikke faller på helligdag.

30 Landskapsutforming 2 1. Området tillates oppfylt til ca cote 167 eller til ca 1,5 m under tilstøtende uberørt terreng. 2. Sone 1. Sone i (nærmest skolen) skal fylles opp først. Etter hver 3. m høgde skal massen planeres og komprimeres. Det skal være fall på planert areal slik at vanndammer ikke samler seg. Arealet skal planeres og tilsåes innen 2 år etter oppflling. Skråning mot sone 2 skal ikke være brattere enn 1:2. Mot naboeiendom i øst skal skråning ikke være brattere enn 1:2. 3. Sone 2. Dette arealet skal også planeres og tilsåes innen 2 år etter tilfylling. Støv og støytiltak 3 1. Ved transport i perioder som gir støvplage skal det brukes støvdempende midler. 2. Støy fra virksomheten skal ikke overstige gjeldende retningslinjer for begrensning av støy og industri, jfrundskriv TA-506 fra Statens forurensningstilsyn. 3. Kommunen kan gi pålegg om støv og støydempende tiltak. Sikring 4 1. Ved innkjøring fra riksvei 704 skal det være en låsbar bom. Skilt med forbud mot å bevege seg på fyllmasser skal settes opp ved hver fyllingssone. 2. Massetaket skal sikres slik at eventuelle farlige områder blir utilgj engelige for allmennheten. 3. Hvis det blir fylt torv må støttedenining, eventuelt også drenering, etableres hvis det skulle være fare for utglidning.

31 RAMB LL Klæbu kommune v/ Frode Solbakker, Postboks KLÆBU VEOLe g1 9VGGESØKNAD TANEMGRUVA - DEL AV 39/1. SONE 2. SØKNAD OM DISPENSASJON, I SAMSVAR MED PBL 519. Viser til brev av Vi ønsker opprettholde søknaden av Herved søkes derfor om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, 2.2 med oppfylling i sone 2 før endelig ferigstillelse av sone 1. VI mener dette er en praktisk og god løsning: Medfører bedre fordeling av masser mellom sone 1 og 2, avhengig av typer og kvalitet. Topplaget i sone 1 krever masser som er fordelaktig fbr framtidig jordbruksdrift. Gir bedre mulighet fbr etterfylilng av masser i sone 1, pga. setninger. Gir mulighet for raskere oppfylling av planlagt grøntbelte i sone 2, Inn mot sone i, og tilpianting, slik at støyskjerming og støvdemping blir gjennomført så raskt som mulig. P Informasjonsmøte med velforening og skole ble det uttrykt ønske om at etablering av grøntbelte ber skje så raskt som mulig. Dato Rambøll McIIomUa 79 NO-7493 TRQNQHIM T F V& ret /08N Nabovarsel Inkl, dette brevet sendes først. Håper på rask og positiv behandling. Med vennilg o ola.bjerkan@ramboll.no Kopi: Søbstad AS, Sandmovelen 22, 7072 HEIMDAL Arkiv vet.: W\2009 Rarnbill Norçe *5 NO MVA

32 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: K55 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/87-8 Detaljplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred, Litjugla, fase 2 - høring, behandling etter plan- og bygningsloven m.m. Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune har ikke merknader til framlagt forslag til detaljplan for sikringstiltak, fase 2, men ber om at følgende tiltak tas med i opparbeidelsen av dalene: Turstier/driftsveger Mindre dammer/terskler 2. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder sikringstiltak i LNF-områder, i samsvar med detaljplanen. Begrunnelse: Samfunnssikkerhet (sikring mot kvikkleireskred), at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging, og at arealene tilbakeføres til LNF-formål etter relativt kort tid. 3. Klæbu kommune aksepterer kostnadsfordeling 80/20 for gjennomføring av tiltakene i henhold til framlagt detaljplan med kostnadsoverslag. Kommunen garanterer for 20 % av kostnadene, i tråd med betingelsene ved gjennomføring av fase 1. Vedtaket er ikke til hinder for at kommunen kan søke hel eller delvis refusjon eller dekning av garantibeløpet for tiltakene fra grunneiere/festere som har hatt en verdiøkning på sin eiendom som skyldes tiltakene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Norges vassdrags- og energidirektorats brev av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole m.m. Fase 2 2. NVE detaljplan dat Utsnitt av vedtatt kommuneplankart 4. NVE s oppsett/skjema for kommunevedtak (NB! Gjelder tidligere fase 1) 5. Leif Meland uttalelse dat Saksopplysninger NVE har ved brev av oversendt detaljplan for fase 2 for sikring av kvikkleiresonen ved Sørborgen på høring. Kommunen er også bedt om vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet kostnadsoverslag for tiltakene på i alt kr ,- inkl. mva. NVE går inn for en distriktsandel på 20 %. Kommunen kan, nå eller senere, ta stilling til denne gjennom et vedtak om garanti. Vedtaket vil være knyttet til et standardoppsett utarbeidet av NVE, og inneholde tilsvarende betingelser som for fase 1, jf. vedlegg 4.

33 Fase 2 i sikringsarbeidet omfatter nedplanering og oppfylling, og er grundig beskrevet i plandokumentet (vedlegg 2). Oversikt over tiltakene framgår av kart på side 9, mens aktuelle anleggsveger for transport av masser er vist på side 11. Tiltakene legger til rette for at det kan etableres ny bebyggelse i området, forutsatt at den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. Administrasjonen har sendt planen på høring til grunneierne i området, med uttalefrist NVE har sendt planen til Fylkesmannen og fylkeskommunen. Pr foreligger kun 1 uttalelse, men flere antas å komme. Områdene der sikringstiltakene skal gjennomføres, er i vedtatt kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, med hensynssone Ras- og skredfare. Tillatelse til tiltakene er avhengig av at de enten innarbeides i reguleringsplan, eller at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Det er tidligere registrert et fornminne (gravhaug) nordøst for gårdstunet på Litjugla. Området er nå nærmere undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet, og det er konstatert at terrengformasjonen ikke er en gravhaug. Vurdering Høringsperioden har vært kort, når det tas i betraktning at planen ble sendt ut rundt innledningen av sommerferien. NVE har imidlertid muligheter til å starte arbeidet i år. Rådmannen ser det derfor som viktig at saken avklares snarest mulig. Tiltakene i planen er i hovedsak i samsvar med tidligere forslag og forutsetninger. Rådmannen har ikke innvendinger til de foreslåtte oppfyllings- og nedplaneringstiltakene, men vil se det som en stor fordel om det blir tatt med turstier/driftsveger i opparbeidelsen av dalene, og at det også legges til rette mindre dammer langs bekkedragene. Sammen med tiltakene for øvrig vil dette bidra til at området blir attraktivt som turområde, og at det gir økte muligheter for uteaktivitet ved skolene. Samtidig kan det gi kommunen tilgang til avløpsanleggene ved eventuelle behov for reparasjoner. Tilleggsutgiftene for en slik tilrettelegging antas å være meget beskjedne sammenlignet med totalkostnadene. Leif og Olav Meland har i sin uttalelse pekt på at anleggsvegen over deres eiendom (Torp Østre, gnr. 21/12) skulle ha vært fjernet når fase 1 var avsluttet, og at steinkjøringen medfører atskillig støy og økt trafikk for bolighuset på eiendommen. Primært ønskes vegen fjernet, men hvis den fortsatt ønskes brukt, forutsetter de at de blir kontaktet. Rådmannen ser ikke gode alternativer til denne adkomsten for innkjøring av stein/sand til deler av anlegget. Mengden er heller ikke så omfattende som i fase 1, og transporten vil skje mer sporadisk. Forutsetningene må avklares nærmere i avtale med grunneierne. Når det gjelder avklaring i forhold til plan- og bygningsloven, har rådmannen konkludert med at det vil være tilstrekkelig å behandle saken som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette begrunnes med hensynet til samfunnssikkerhet, og at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging. Det er også et poeng at arealet ikke omdisponeres permanent til andre formål, men tilbakeføres til LNF-formål etter en relativt kort periode. Deler av arealet inngår for øvrig i forslaget til reguleringsplan for Sørborgen, som nå er ute

34 på høring. Sikringstiltakene innenfor planområdet er innarbeidet i reguleringsforslaget, og eventuelle behov for justeringer vil bli ivaretatt ved sluttbehandlingen. Ved utsending av planen på høring er partene varslet om at kommunen tar sikte på å avklare saken gjennom dispensasjon fra kommuneplanen. Når det gjelder finansieringen av tiltakene, har rådmannen ikke merknader til NVE s forutsetning om 80/20- fordeling, der kommunen garanterer for distriktsandelen på 20 %. I kommunens handlingsprogram for perioden er det avsatt i alt 8 mill. kr til tiltaket, fordelt med 2 mill pr. år. Utover avklaringer av spørsmålene ovenfor, er avtaler med grunneierne en avgjørende forutsetning for snarlig gjennomføring. Rådmannens innstilling i saken er basert på et forbehold om at det ikke kommer inn vesentlige nye momenter i senere uttalelser. Pkt. 1 og 2 i innstillingen henger sammen og bør vedtas av formannskapet, mens pkt. 3 bør vedtas av kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvensene er gjennomgått ovenfor. Kommunestyret har gjennom vedtatt handlingsprogram prioritert gjennomføring av sikringstiltakene.

35 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: 1 JULI 2011 Vår ref.: NVE rm/gbh Arkiv: 4 /123 Saksbehandler: Deres dato: Geir Bendik Hagen Deres ref.: B Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sorborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 2, Klæbu kommune, Sor-Trondelag - lokal høring. Horingsbrev. Plan for sikring av kvikkleiresonen Litiugia i Kloebu kommune sendes med dette til lokal horing. Vi ber om at kommunens uttalelse, sammen med innkomne lokale uttalelser, sendes NVE innen.21d.or. t Omtale av planen Planen gjelder tiltak over en 3200 m lang strekning i kvikkleiresonen Litlugla, ca I km nordvest for Klæbu sentrum. Planen beskriver sikringstiltak i form av nedplaneringer av eksisterende terreng, oppfylling av eksisterende terreng og oppfylling av bekkeravinene i kvikkleiresonen. Denne planen beskriver Fase 2 av NVEs sikringstiltak i kvikkleiresonen Litlugla. Fase I gikk ut på å heve alle bekkeravinene i sonen med 2,5 m, og disse tiltakene ble dennomfort i perioden oktober 2009 desember Kvikkleiresonen Litlugla ligger i risikoklasse 5 og har en storrelse på ca 0.5 km2. Innenfor sonen ligger Sorborgen bameskole og Klæbu ungdomsskole med til sammen ca 800 elever. I tillegg ligger det gårder, bolightts, idrettshall og fylkesvei innenfor sonen. Når alle tiltakene i Fase 2 er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. 1 utgangspunktet kan det da etableres ny bebyggelse (tiltak) innenfor sonen, såfremt den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som folge av selve byggetiltaket. Horing Kommunen er ansvarlig for lokal horing av planforslaget. Vi ber kommunen innhente uttalelser fra berorte parter. Kommunen må videre gi opplysninger som kan være av betydning for gjennomforingen av planen, f.eks. vannforsyning, ledninger, bronner, kabler, kloakkutslipp m.v. Kommunen må også vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel, samt vurdere om det er nødvendig å hente inn lokale uttalelser vedrørende fiske, miljovern m.v. E-post: nveqnse.no, Postboks Maporstuen OSLO, Telefon: Internett sens rwe Org.nr. NO MVA Bankkonto: 7694 C6 (18971 Hovedkon1or Regiorm MIdt-Norge Region Nord Reglon Ser Reglon Vest Region ekri Middelthunsgate 29 VeMre Romen 81 Kongens gate Anton Jenssertsgste 7 NausIdalsm 'B Vangweiess Postboks Malorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

36 Side 2 Dokumentene returneres oss via fylkesmannen innen2b.«.11 Fylkesmannen avgjor om det er behov for ytterligere uttalelser på fylkesnivå, og skal også vurdere planen i forhold til vannressursloven, lakseog innlandsfiskloven og forurensningsloven. Kostnadsoverslag og forslag til finansiering Kostnadsoverslaget er på kr ,- inkl. mva. Etter vedtak i Stortinget skal lokalsamfunnet betale en del av kostnadene for sikringsarbeider som NVE gir bistand til. Distriktsandelen er normalt 20 % av totalkostnaden, men kan settes hoyere eller lavere avhengig av kostnadene og hvilke verdier som skal beskyttes. Kommunene må garantere for distriktsandelen overfor NVE, men kan selv kreve at kostnadene blir dekket av lokale interessenter, for eksempel grunneier. I dette tilfellet går NVE inn for at distriktsandelen ved en eventuell gjennomforing av tiltaket blir 20%. Endelig fastsettelse av storrelsen på distriktsandelen vil skje etter horingen, og etter at planen er godkjent av NVE med tanke på vår bistand til gjennomforing. Kommunen vil da bli bedt om å ta stilling til distriktsandelen i form av en garanti for denne. Kommunen behover derfor ikke ta endelig stilling til fmansieringen nå, men vi tar gjerne i mot synspunkter til vårt forslag. Vi ber Klæbu kommune sende ut vedlagte sikringsplan til berorte grunneiere. Med hilsen W/lA Kan 0v lid Mads Johnsen regionsjef sjefingenior Vedlegg: NVEs sikringsplan for Fase 2

37 Tiltak i vassdrag Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole - Fase 2 Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 123 Kommune: Klæbu NVE Region Midt-Norge Fylke: Sør-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Inngrepsnr.: B Tlf.: Faks:

38 Inngrepsnr: B Saksbehandler: Ansvarlig: Saksnr: Arkiv: 911 Vassdragsnr: 123 Geir B Hagen Mads Johnsen Kommune: Klæbu Beskrivelse: Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 2 Adm.enhet : RM Sign. Adm.enhet : RM Sign. Fylke: Sør-Trøndelag Sammendrag: Planen gjelder tiltak over en 3200 m lang strekning i kvikkleiresonen Litlugla, ca 1 km nordvest for Klæbu sentrum. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Ostangen kloakkanlegg, ca 300 m nedstrøms Tanem bru. Planen beskriver sikringstiltak i form av nedplaneringer av eksisterende terreng, oppfylling av eksisterende terreng og oppfylling av bekkeravinene i kvikkleiresonen. Denne planen beskriver Fase 2 av NVEs sikringstiltak i kvikkleiresonen Litlugla. Fase 1 gikk ut på å heve alle bekkeravinene i sonen med 2,5 m, og disse tiltakene ble gjennomført i perioden oktober 2009 desember De foreslåtte sikringstiltakene i denne planen er prosjektert med tanke på å tilfredsstille krav til vesentlig forbedring ihht. I figur 3.1 i veilederen (Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper) til NVEs retningslinjer (2/2011): Flaum- og skredfare i arealplanar. Når alle tiltakene i Fase 2 er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. I utgangspunktet kan det da etableres ny bebyggelse (tiltak) innenfor sonen, såfremt den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. Kvikkleiresonen Litlugla ligger i risikoklasse 5 og har en størrelse på ca 0.5 km 2. Innenfor sonen ligger Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole med til sammen ca 800 elever. I tillegg ligger det gårder, bolighus, idrettshall og fylkesvei innenfor sonen. Etter at risikokartene ble ferdigstilt i 2005 ønsket Klæbu kommune et samarbeid med NVE for å håndtere kvikkleireproblematikken i kommunen. Kvikkleiresonen Litlugla skulle prioriteres med tanke på prosjektering og sikringstiltak. Rambøll Norge AS fikk i 2006 oppdrag av Klæbu kommune og NVE til å foreta supplerende stabilitetsanalyser for vurdering av faren for større kvikkleireskred i sonen Litlugla, og komme med forslag til sikringstiltak i sonen. Rambølls undersøkelser viser av stabilitetsforholdene i sonen er til dels meget anstrengt, spesielt ut mot hovedravina i sonen, som avgrenser sonen mot øst og syd. Rambøll foreslår at det må gjennomføres en relativ omfattende oppfylling av dalbunn og skråningssidene i hovedravina. Hovedtrekkene i Rambølls forslag til sikringstiltak går ut på å heve bunn- og bekkesidene i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla med ca 5 m. De nederste 2.5 m skal heves med steinfylling av samfengt sprengt stein. De øverste meterne skal heves med leirfylling (tørrskorpeleire) og et drenslag av sand/grus på egnede plasser. Det nye bekkeløpet skal legges i

39 formet steinfylling oppå leirfyllinga. Sikringstiltakene som foreslås er meget omfattende og kostnadskrevende, og gjennomføringen av tiltakene setter svært store krav til planleggingen og utføringen av sikringsarbeidene. NVE og Klæbu kommune bestemte at sikringsarbeidet skulle deles opp i to faser. Fase 1: Utkjøring og legging av steinmasser. En gjennomsnittlig bunnheving av bekkeravinene i kvikkleiresonen på ca 2.5 m. Anleggsarbeidene med Fase 1 er ferdig gjennomført. Fase 2: Nedplanering av 2 områder som gir overskuddsmasser av tørrskorpeleire. Utkjøring og legging av leirmassene, sand/grusmassene og steinplastringen som former det nye bekkeprofilet beskrevet i Rambølls sikringsprinsipp. Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet langs et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensning fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Anleggsarbeidet med fase 1 dekker et stort areal og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekkene slik at tiltaksområdet får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet. Tiltakets hensikt: Tiltaket skal sikre Sørborgen barneskole, Klæbu ungdomsskole, idrettshall, flere boliger, gårder og viktig infrastruktur mot kvikkleireskred. Når alle tiltakene i Fase 2 er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&Bloven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. Nøkkeldata Plandato: Kostnadsoverslag: kr ,- Revidert: Lengde totalt : 3200 m Inngrepstype: Antall parseller: 8 Elveside: Venstre, høyre og bunn Sikkerhetsklasse: S3 Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Vassdragsnr. Kommunenr. Øvre Midtre Nedre

40 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart. Lokalisering av tiltak og sikringsomfang for Fase 2 Oversiktskart. Risikokart og Faregradskart for Klæbu kommune Prinsippskisse for sikringstiltakene i bekkeravinene Oversiktskart. Område Osbekken - Sunndalen Biologisk mangfold i Sunndalsbekken Lengdeprofil med tiltak inntegnet og lokalisering av tverrprofil Tverrprofil med tiltak inntegnet Registrering i databasen, Planer Tegningsnr : A B I-II C D E F I-VIII G I-VIII Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

41 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunn for planen NVEs sikringstiltak Inndeling i Fase 1 og Fase Beskrivelse av tiltaket Omfang av tiltak og virkninger Forberedende arbeider Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest Sikringstiltak i bekkeravinene Anleggsveier for transport av masser Teknisk beskrivelse Oversikts over tiltak Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest Oversikts over tiltak Bekkene som skal sikres Krav til sikringsmassene Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp Værforhold og forholdsregler Vannhåndtering Fylling av leire Drenslag mot terreng Nedplanering 1 Anleggsutførelse Nedplanering 2 og oppfylling nordvest - Anleggsutførelse Oppfylling av bekkeravinene Anleggsutførelse Miljøtilpassing av bekkeprofilet Avsluttende arbeider Naturforhold og arealbruk. Virkninger Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras Sunndalsbekken i Klæbu kommune Hydrauliske og hydrologiske forhold Kostnadsoverslag Gjennomføring Oppfølging og vedlikehold Kart og tegninger 28 5

42 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Planen gjelder tiltak over en 3200 m lang strekning i kvikkleiresonen Litlugla, ca 1 km nordvest for Klæbu sentrum. Tiltakene går ut på å sikre alle bekkeravinene i sonen, samt 2 store nedplaneringer av eksisterende terreng og en oppfylling på eksisterende terreng. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Ostangen kloakkanlegg, ca 2 km nordvest for Klæbu sentrum. Området dekkes av kartblad 1621 IV Trondheim i kartserie M-711 (1:50 000). Se oversiktskart på vedlegg A. Tiltaksområde Kvikkleiresone Litlugla Klæbu sentrum Nidelva Figur 1: Lokalisering av tiltaksområdet 1.2. Bakgrunn for planen Gjennom NVEs program for økt sikkerhet mot leirskred er det kartlagt 10 kvikkleiresoner i Klæbu kommune. Av disse kvikkleiresonene ligger 1 sone i risikoklasse 5, 5 soner i risikoklasse 4, 2 soner i risikoklasse 3 og 2 soner i risikoklasse 2. Kvikkleiresonen som ligger i risikoklasse 5 heter Litlugla og har en størrelse på ca 0.5 km 2. Innenfor sonen ligger Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole med til sammen ca 800 elever. I tillegg ligger det gårder, bolighus, idrettshall og fylkesvei innenfor sonen. NVE startet i 2007 planleggingen av sikringstiltak i sonen med bakgrunn i Rambølls rapport: Risiko for kvikkleireskred, Klæbu kommune, Sone: 1100 Litlugla, Prosjektnr , Rapport nr. 1. Hovedtrekkene i Rambølls forslag til sikringstiltak går ut på å heve bunn- og bekkesidene i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla med ca 5 m. De nederste 2.5 m skal heves med steinfylling av samfengt sprengt stein. De øverste meterne skal heves med leirfylling (tørrskorpeleire) og et drenslag av sand/grus på egnede plasser. Drenslaget vil drenere utstrømmende grunnvann. Det nye bekkeløpet skal legges i formet steinfylling oppå leirfyllinga. Når alle tiltakene beskrevet ovenfor er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. I utgangspunktet kan det da etableres ny bebyggelse (tiltak) innenfor sonen, såfremt den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. 6

43 1.3. NVEs sikringstiltak Inndeling i Fase 1 og Fase 2 Rambølls rapport beskrev så omfattende sikringstiltak at NVE valgte å dele prosjektering og utførelsen av sikringstiltakene i 2 faser, henholdsvis fase 1 og fase 2. Fase 1: Utkjøring og legging av steinmassene. En gjennomsnittlig bunnheving av bekkeravinene i kvikkleiresonen på ca 2.5 m. Dette arbeidet vil stoppe den pågående erosjonen og konservere tilstanden slik den er i dag. Fase 2: Nedplanering av to store områder som gir et overskudd av tørrskorpeleire. Utkjøring og legging av leirmassene, sand/grusmassene og steinplastringen som former det nye bekkeprofilet Se figur 2 under. Når sikrinstiltaket er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha tilfredsstillende sikkerhet i henhold til NVEs retningslinjer. NVE laget sikringsplanen: Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole - Fase 1 datert Gjennomføringen av dette sikringsarbeidet ble gjennomført i perioden fra oktober 2009 til desember 2010 og er avsluttet. Ny SP-ledning til Ostangen renseanlegg Hovedledningen for kloakk fra Klæbu sentrum lå før gjennomføringen av Fase 1 rett under bakkenivå i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla. SP-ledningene lå både langs Finnmyrbekken og langs Sunndalsbekken, og gikk ned til Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Kapasiteten til rørsystemet var overskredet og tilstanden til rørene var svært dårlige. I forbindelse med sikringstiltakene i Fase 1 oppgraderte Klæbu kommune hele systemet ved å legge nye rør med større kapasitet. Rørene er lagt i steinmassene som ble utlagt i gjennomføringen av Fase 1. Gjennomføringen av rørleggingen pågikk i perioden september 2009 til november 2010 og er avsluttet. Den nye rørledningen er plassert slik at når NVEs sikringstiltak (Fase 2) er ferdig utført vil overliggende masser ha en mektighet på 2-3 m, se figur 2. Dette gjør at ved fremtidige eventuelle brudd på ledningen vil den være lett tilgjengelig uten for store inngrep i fyllingene som er lagt. I herværende plan vil det i det følgende bare beskrive tiltak i fase 2. For nærmere beskrivelse av Fase 1, se sikringplan for Fase 1. Ny kloakkledning ferdig lagt under Fase 1 Nytt bekkeløp av samfengt sprengt stein Tørrskorpeleire fra Nedplanering 1 og 2 Samfengt sprengt stein lagt under Fase 1 Drenslag av sand/grus Figur 2: Prinsippskisse for sikring av bekkeravinene i Fase 2 7

44 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1. Omfang av tiltak og virkninger Denne planen går ut på å gjennomføre fase 2 av sikringstiltaket kvikkleiresonen Litlugla. I planleggingen av Fase 2 ble det avdekket et behov for supplerende geotekniske undersøkelser med følgende vurderingsrapporter for kvikkleiresonen Litlugla. Dette for å få en mer nøyaktig total vurdering av hele kvikkleiresonen Litlugla enn tidligere, og får å få redusert behovet for sikring i sonen. Arbeidet ble utført av Rambøll og resulterte i 3 rapporter som danner grunnlaget for sikringstiltaket Fase 2. Rapportene er: Detaljprosjektering av sikringstiltak for Sunndalen og ravina sør for Sørborgen skole innenfor Kvikkleiresone 1100 Litjugla. Oppdrag nr: , datert Denne rapporten beskriver nødvendige sikringstiltak i Sunndalsbekken og nedplanering midt i kvikkleiresonen (Nedplanering 1). Samlerapport geoteknisk vurdering/utredning av kvikkleiresone 1100 Litjugla Klæbu kommune. Oppdrag nr: , datert Denne rapporten beskriver nødvendige sikringstiltak i Finnmyrbekken og nedplanering nordvest i kvikkleiresonen (Nedplanering 2). Rapporten beskriver også utstrekningen til et kvikkleireskred som starter nordvest i sonen. E-post med vedlegg fra Stein-Are Strand v/rambøll; Foreløpige beregninger for motfylling og nedplanering nordvest i kvikkleiresonen, datert Denne e-posten beskriver revidert nedplanering nordvest i sonen (Nedplanering 2) og motfylling nordvest i sonen. Sikringstiltakene som kreves ihht. disse rapportene er: Nedplanering av et område på ca 25 mål midt i kvikkleiresonen (Nedplanering 1). Gir et masseoverskudd på ca pam 3. Nedplanering av et område på ca 15 mål nordvest i kvikkleiresonen (Nedplanering 2). Gir et masseoverskudd på ca pam 3. Oppfylling av et område på ca 10 mål nordvest i kvikkleiresonen. Har et massebehov på ca pam 3. Videre sikring av alle bekkeravinene i kvikkleiresonen ved en videre heving av bunnen på 1-3 m i forholdet til nivå etter utført Fase 1. Bekkene skal heves med overskuddsmassene fra nedplaneringene ( pam 3 ), med drenslag av sand/grus på egnede steder (5 000 pam 3 ) og med samfengt sprengt stein ( pam 3 ). Når alle tiltakene beskrevet ovenfor er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla være klargjort for nye tiltak i henhold til NVEs retningslinjer (2/2011): Flaum- og skredfare i arealplanar med veilederen; Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Se vedlegg A og figur neste siden for oversiktskart og lokalisering av tiltaksområdet. 8

45 Osbekken: Totalt massebehov pam 3 Oppfylling: Massebehov: pam 3 Finnmyrbekken: Totalt massebehov pam 3 Nedplanering 2: pam 3 Nedplanering 1: pam 3 Sidebekk S1: Totalt massebehov 3000 pam 3 Sunndalsbekken: Totalt massebehov pam 3 Sidebekk F!: Totalt massebehov 9200 pam 3 Figur 3: Lokalisering av tiltak 2.2. Forberedende arbeider Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest De to områdene som skal nedplaneres består for det meste av dyrka mark og bratte skråninger med skog, se bilde under. Det øverste toppsjiktet av dyrka marka må fjernes og deponeres på et velegnet sted. Disse massene skal tilbakeføres på best mulig måte ved tilretteleggingen av ny dyrka mark ved tiltakets slutt. Skråningene med skog må skogryddes, og den øverste vegetasjonen må fjernes og deponeres på et velegnet sted. 9

46 Nedplanering 2; Ca 25 mål overflate Oppfylling; Ca 10 mål overflate Nedplanering 1; Ca 25 mål overflate Bilde 1: Lokalisering av nedplanering 1 og 2 og oppfylling nordvest Sikringstiltak i bekkeravinene Før utleggingen av massene langs bekkeravinene må det skje en forsiktig rydding av vegetasjon hvor fyllingene skal ligge. Vegetasjonen som skal fjernes består for det meste av skog og lav vegetasjon, se bilde under. Vegetasjon som blir flyttet skal deponeres på et velegnet deponi. Sikringen av Sunndalsbekken og Finnmyrbekken berører skogdekte arealer Bilde 2: Lokalisering av tiltak i øvre deler av Sunndals- og Finnmyrbekken 10

47 2.3. Anleggsveier for transport av masser Til sikringstiltakene i fase 2 skal det nedplaneres totalt pam 3 (tørrskorpeleire). I tillegg er det behov for pam 3 samfengt sprengt stein og pam 3 med drensmasser av sand/grus. Stein- og drensmassene vil bli hentet fra etablert steinbrudd. All innkjørsel av stein- og drensmassene vil foregå på anleggsvei ved Aunet gård og på anleggsvei vest for Granmo gård. Disse anleggsveiene er allerede etablert og ble brukt under byggingen av Fase 1. Transport av de nedplanerte massene vil bare foregå på interne anleggsveier på anleggsområdet. Se figur under for oversikts over anleggsveier. Anleggsvei for innkjøring av steinog drensmasser Interne anleggsveier for transportering av nedplanerte masser Anleggsvei for innkjøring av steinog drensmasser Figur 4: Lokalisering av anleggsveier Granmo gård For å bygge de interne anleggsveiene for transport av de nedplanerte massene trengs det ca pam 3 samfengt sprengt stein (overslag). Massene til oppfyllingen nordvest i sonen ( pam 3 ) vil få massene sine fra Nedplanering 2 ( pam 3 ). Disse massene vil bli transportert fra toppen av skråningen hvor nedplaneringen skjer ned til oppfyllingsområdet. Overskuddsmassene fra Nedplanering 2 ( pam 3 ) skal transporteres 11

48 via anleggsområdet for Nedplanering 1 og videre til oppfylling i bekkeravinene. Anleggsveien mellom nedplaneringsområdene skal plasseres slik at den utgjør et så lite inngrep som mulig og slik at den forhindrer driften til grunneier minst mulig. Traseen vil fastsettes i samråd med grunneier. Massene fra Nedplanering 1 ( pam pam 3 ) skal transporteres til oppfylling i bekkeravinene gjennom en anleggsvei fra nedplaneringsområdet til Sidebekk S1. Anleggsveien skal bygges av samfengt sprengt stein. Traseen vil fastsettes i samråd med grunneier. Sidebekk 1 ble steinsatt under arbeidene med Fase 1, og ligger godt plassert som innkjøringspunkt for overskuddsmassene. Bekken ligger nærme Nedplanering 1 og ligger også tilnærmet midt i bekkeravinene som skal sikres. Dette gjør at man kan angripe flere parseller i bekkeravinene om man ønsker det. Innenfor nedplaneringsområdene vil det bygges flere interne anleggsveier under anleggsperioden. Sidebekk S1 Bilde 3: Lokalisering av interne anleggsveier ved nedplaneringsområdene Arbeidsutførelsen av nedplaneringene og de interne anleggsveiene har strenge anleggstekniske/geotekniske krav som er beskrevet i kapitel 3.4. Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp. 12

49 3. Teknisk beskrivelse Denne sikringsplanen omhandler fase 2 i de foreslåtte sikringstiltakene beskrevet på s. 7. Planen beskriver nedplanering av to store områder over en lenge på ca 600 m, en oppfylling nordvest i sonen på ca 160 m og sikringstiltak i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla over en lengde på ca m. Vedlegg A viser lokalisering av tiltaksområdet og omfang av fase 2 Vedlegg F I-VIII viser lengdeprofil for de forskjellige tiltakene med tiltak inntegnet og lokalisering av tverrprofil Vedlegg G I-VIII viser tverrprofil for de forskjellige tiltakene med tiltak inntegnet 3.1. Oversikts over tiltak Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest I det som NVE betegner som Nedplanering 1 skal området nedplaneres over en strekning på 300 m. Nedplaneringen vil gi et overskudd av masser (tørrskorpeleire) på ca pam 3. Disse massene skal brukes til å sikre bekkeravinene i Litluglasonen. I det som NVE betegner som Nedplanering 2 skal området nedplaneres over en strekning på 320 m. Nedplaneringen vil gi et overskudd av masser (tørrskorpeleire) på ca pam 3. Disse massene skal brukes til å sikre bekkeravinene i Litluglasonen, og til oppfyllingen nordvest i sonen. I det som NVE betegner som Oppfylling nordvest i sonen skal området fylles opp med overskuddsmasse fra Nedplanering 2 over en strekning på 160 m. Leirbehovet er på pam Oversikts over tiltak Bekkene som skal sikres Sunndalsbekken skal sikres over en strekning på ca 1200 m. Leirbehovet er på pam 3, steinbehovet er på pam 3 og sand- og grusbehovet er på pam 3. Sikringstiltaket i Sunndalsbekken starter hvor bekken går i kulvert under fylkesveien og avsluttes ca 280 m oppstrøms utløpet av bekken i Nidelva. Finnmyrbekken er en sidebekk øst for Sunndalsbekken og samløper med denne ca 750 m nedstrøms øvre ende av sikringstiltaket i Sunndalsbekken. Finnmyrbekken skal sikres over en strekning på ca 680 m. Leirbehovet er på pam 3, steinbehovet er på pam 3 og sand- og grusbehovet er på pam 3. Sikringstiltaket i Finnmyrbekken strekker seg fra samløpet med Sunndalsbekken opp bekkeravinene rundt gården Granmo. I tillegg har Finnmyrbekken 3 mindre sidebekker som kommer fra boligfeltet i øst. Disse vil også bli sikret og leire- og steinbehovet er innbakt i masseberegningen for Finnmyrbekken. Osbekken er en sidebekk nordøst for Sunndalsbekken og samløper med denne ca 120 m oppstrøms nedre ende av sikringstiltaket i Sunndalsbekken. Osbekken skal sikres over en strekning på ca 220 m.. Leirbehovet er på pam 3 og steinbehovet er på pam 3.Osbekken ligger i kvikkleiresonen Aunet som ligger i risikoklasse 2, og er derfor ikke prioritert i henhold til NVEs retningslinjer. For at oppfyllingen av Sunndalsbekken ikke skal fungere som en demning for Osbekken, foreslås det å sikre Osbekken så langt opp i bekken det er nødvendig for at tiltaket i Sunndalsbekken ikke skal ha en oppdemmende effekt. Sidebekk S1 er en sidebekk vest for Sunndalsbekken og samløper med denne ca 650 m nedstrøms øvre ende av sikringstiltaket i Sunndalsbekken. Sidebekk S1 skal sikres over en strekning på ca 70 m. Leirbehovet er på pam 3 og steinbehovet er på 600 pam 3. 13

50 Sidebekk F1 er en sidebekk vest for Finnmyrbekken og samløper med denne ca 220 m nedstrøms øvre ende av sikringstiltaket i Finnmyrbekken. Sidebekk F1 skal sikres over en strekning på 200 m. Leirbehovet er på ca pam 3 og steinbehovet er på pam Krav til sikringsmassene Det er beregnet et totalt forbruk på ca pam 3 leirmasser, ca lm 3 samfengt sprengt stein og ca pam 3 drensmaser av sand/grus for hele tiltaket. Leirmassene kommer fra de to nedplaneringene i prosjektet. Hvordan massene skal fordeles/benyttes i oppfylling vil avhenge av massekvalitet og variasjoner i denne. Endelig planlegging må baseres på nærmere undersøkelse av kvaliteten til de nedplanerte massene (foreløpig få holdepunkter). Det antas at det vesentligste av massene kan benyttes i de planlagte fyllingene, med unntak for sensitiv/kvikk leire, som eventuelt må deponeres i velegnet deponi. Massekvaliteten vil bli nærmere kartlagt før anlegget igangsettes. Stein- og drensmassene skal hentes fra etablerte steinbrudd og grustak. Det skal leveres velgraderte samfengte sprengte masser med fraksjoner fra 0 mm til maksimal steinstørrelse (d 100 ) under 700 mm og midlere steinstørrelse (d mid ) omkring 200 mm. Godt samfengte masser vil redusere porøsiteten i steinfyllingen slik at vannet i bekkene lettere vil komme til overflaten av den nye bunnen. Drenslaget som skal leveres skal bestå av middels til grov eller sand/grusig sand med gradienttall Cu (d 60 /d 10 ) ca 5 og maksimal finstoffinnhold på ca 3 % (matr.< 0,072mm). 14

51 3.4. Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp Beskrivelsen i dette kapittelet gjelder for all håndtering av leirmassene i prosjektet Værforhold og forholdsregler Oppbygging av leirfyllinger/kvalitetsfyllinger er ikke vinterarbeid Utlegging og komprimering av leire kun ved oppholdsvær. Vann og snø må ikke bygges inn i fyllingene Oppbygging av leirfyllinger/kvalitetsfyllinger er ikke vinterarbeid Noe frost (tele) tåles i fyllmassen (må vurderes under anleggsarbeidene) Fyllingsoverflaten må glattvalses når nedbør forventes, og fyllinga må bygges med overflatefall for å sikre god avrenning i anleggsperioden Glattvalsing må utføres ved arbeidsdagens slutt Sterkt oppbløtte lag må skrapes av før nye lag utlegges Vannhåndtering Fyllinger av leire er lettere eroderbare enn naturlige leiravsetninger (omrørte partikler og større hulrom) Uønsket overvann til fylling må avskjæres (grøfter) Permanente grøfter og bekker på leirfylling må erosjonssikres Ferdig leirfylling må snarest gis vegetasjonsdekke Fylling av leire Fyllmassen må utlegges lagvis (lagtykkelse m) med komprimering for å oppnå god tetthet Skjærstyrken øker med fyllinga sin tetthet Komprimering nødvendig for å oppnå tetthet Drenslag mot terreng Leirfyllinger med høyde > 3 m må bygges opp med drenerende lag for å sikre at oppbygde poretrykk i fyllmassen dreneres effektivt, slik at egenstabiliteten til fyllinga blir tilfredsstillende Drenslaget skal ha tykkelse på ca 0.5 m (se vedlegg C) Dette gjelder for det meste langs hele fyllinga i Sunndalsbekken og ca halvparten av fyllinga i Finnmyrbekken 15

52 3.5. Nedplanering 1 Anleggsutførelse Leirmassene kommer fra de to nedplaneringene i prosjektet som gir masseoverskudd på pam 3. Nedplanering 1 er den største nedplaneringen som gir et masseoverskudd på pam 3. Området som skal nedplaneres er 300 m langt, og varierer i bredde fra 50 til 150 m, og i høyde fra 5 til 15 m. Området dekker et areal på ca 30 dekar. Når området er ferdig nedplanert skal terrenget ha en helning på 1:10 mot vest og en helning på ca 2 % (1:50) mot øst i forhold til senterlinja. Det legges til rette for at området skal brukes som dyrka mark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Eventuelle masser som må tilkjøres må skaffes av NVE. Se vedlegg F VI og vedlegg G VI for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet. Ca kote 140 Ca kote 104 Fase 1 er gjennomført Helning 2 % Helning 1:10 kote 134 kote 115 Figur 5: 3D-modell som viser Nedplanering 1 før og etter Fase 2 16

53 3.6. Nedplanering 2 og oppfylling nordvest - Anleggsutførelse Nedplanering 2 er den minste nedplaneringen som gir et masseoverskudd på pam3. Området som skal nedplaneres er 320 m langt, og varierer i bredde fra 50 til 100 m, og i høyde fra 0 til 5 m. Området dekker et areal på ca 11 dekar. Når området er ferdig nedplanert skal terrenget ha en helning på 1:4/1:5 mot vest og en helning på 1:10 mot øst i forhold til senterlinja. Det legges til rette for at området skal brukes som dyrka mark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Eventuelle masser som må tilkjøres må skaffes av NVE. Se vedlegg F VII og vedlegg G VII for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet. Ca kote 110 Ca kote 140 Ca kote 115 Ca kote 135 Helning 1:10 Helning 1:10 Helning 1:3 Anleggsveg ned skråning Helning 1:4 Figur 6: 3D-modell som viser Nedplanering 2 og Oppfylling nordvest før og etter Fase 2 Oppfylling nordvest er en støttefylling som har et massebehov på pam3. Området som skal fylles opp er 160 m langt, og har en gjennomsnittlig fyllingshøyde på ca 5-7 m, og varierer i bredde fra 17

54 50 til 70 m. Området dekker et areal på ca 9 dekar. Støttefyllinga skal ha en helning på 1:3 mot vest og en helning på 1:10 mot øst i forhold til senterlinja. Det legges til rette for at området skal brukes som dyrka mark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Eventuelle masser som må tilkjøres må skaffes av NVE. Se vedlegg F VIII og vedlegg G VIII for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet. Massene som skal brukes til støttefyllinga (behov pam 3 ) skal hentes fra masseoverskuddet fra Nedplanering 2 ( pam 3 ). Massene skal kjøres/doses direkte ned fra toppen av skråningen til bunnen. Dette arbeidet har svært strenge krav til utførelsen og det vil bli utarbeidet egen teknisk beskrivelse av dette før anleggsstart. Arbeidsbeskrivelsen må utarbeides av geotekniker i samarbeid med prosjektleder i NVE. De resterende massene fra Nedplanering 2 ( pam 3 ) skal transporteres til området for Nedplanering 1 og videre til utlegging i bekkeravinene Oppfylling av bekkeravinene Anleggsutførelse Alle bekkeravinene i kvikkleiresonen skal sikres med leirmasser fra Nedplanering 1 og 2, drensmasser av sand/grus og samfengt sprengt stein. Sand/grus og stein må hentes fra etablerte steinbrudd og grustak. Se vedlegg F I-V og vedlegg G I-V for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet for alle bekkeravinene. 18

55 Fase 1 er gjennomført Figur 7: 3D-modell som viser oppfylling i Sunndalsbekken før og etter Fase 2 De bekkene som skal sikres er: 1. Sunndalsbekken: Lengde: 1210 m. Leirbehov: pam 3. Sand/grusbehov: pam 3. Steinbehov: pam Finnmyrbekken: Lengde: 680 m. Leirbehov: pam 3. Sand/grusbehov: pam 3. Steinbehov: pam Osbekken: Lengde: 220 m. Leirbehov: pam 3. Steinbehov: pam Sidebekk S1: Lengde: 70 m. Leirbehov: pam 3. Steinbehov: 600 pam Sidebekk F1: Lengde: 190 m. Leirbehov: pam 3. Steinbehov: pam 3. 19

56 Fase 2 vil føre til en gjennomsnittlig bunnheving Sunndalsbekken og Finnmyrbekken på ca 4-5 m i forhold til nivået før Fase 1 ble gjennomført. De nederste 2.5 m er allerede hevet med steinfylling av samfengt sprengt stein ved gjennomføringen av Fase 1. De øverste meterne skal heves med leirfylling (tørrskorpeleire) og et drenslag av sand/grus hvor leirlaget har tykkelse > 3 m.. Drenslaget vil drenere utstrømmende grunnvann. Drenslaget skal legges med en tykkelse på ca 0.5 m over en bredde på ca 2m. Avstanden mellom hvert sjikt med drenslag fra senter til senter skal være 10 m. Det nye bekkeløpet skal legges i formet steinfylling oppå leirfyllinga Leirmasser Formet steinfylling Drenslag sand/grus Ny kloakkledning Steinlag Fase 1 Bunnheving 4-5 m Figur 8: Prinsippskisse for sikring av bekkeravinene i Fase 2 Ved utlegging av sikringsmassene for Fase 2 vil man starte øverst i bekkene og jobbe seg nedover. På den måten har man god kontroll på vannmassene, spesielt under perioder med stor vannføring. Ved utlegging av leirmassene vil det bli bygd anleggsveier av stein hvor det er nødvendig. Anleggsveier/fyllinger må ikke være så høye at de i seg selv kan gli ut og dermed utløse et større ras i kvikkleira. Hvis det er nødvendig å skape høydeforskjeller i tverrprofilet må disse ikke være høyere en 1,5 meter uten at fagansvarlig godkjenner dette. Fyllinger må ikke plasseres slik i profilet at de skaper erosjon og dermed øker rasfaren. Kriteriene satt i kapitel 3.4. Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp. Gjelder for øvrig for alle arbeidene som omfatter leirfyllingene. 20

57 3.8. Miljøtilpassing av bekkeprofilet Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet langs et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensning fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Anleggsarbeidet med fase 2 dekker et stort areal og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekkene. Mellomlagringen av de stedlige vegetasjonsmassene (velegnede deponi) skal gjøres på en slik måte at mest mulig frø og røtter overlever. Disse massene skal brukes til slutt som toppdekke over sikringsmassene slik at tiltaksområdet får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Bilde 6 på neste side/under viser Valsetbekken i Skaun kommune hvor det ble gjennomført miljøtiltak over steinsikringen. Bildet er tatt ca et år etter at anlegget var ferdig. Se også vedlegg C for prinsippskisse for sikring av bekkeravinene. Bilde 4: Miljøtilpasset steinfylling. Valsetbekken i Skaun kommune 1 år etter lagt fylling Sikringsmassene i e bekkeravinene skal tildekkes med et ca. 15 cm tykt lag av tilgroingsmasser, som primært skal bestå av løsmasser, vegetasjon, røtter og busker som ble fjernet før utleggingen av masser. Finnes disse ikke tilgjengelig må velegnede tilgroingsmasser tilkjøres. Tilgroingsmassene vil medvirke til rask revegetering og en reetablering av det biologiske mangfoldet. Resultatet for alle bekkeravinene vil bli likt Valsetbekken vist på bilde over Avsluttende arbeider Ved anleggets slutt skal anleggsområdet ryddes og skader på terrenget skal utbedres. Trebru over Sunndalsbekken (ca ved P550) skal legges tilbake over bekken 21

58 4. Naturforhold og arealbruk. Virkninger Informasjon om naturforhold og arealbruk i tiltaksområdet er gitt av Klæbu kommune. Tiltaksområdet ligger innenfor området 100 Osbekken Sunndalen. Dette området er delt opp i mindre områder ( ) som beskriver arealbruken, dyreliv og vegetasjon, og er definert i forhold til biologisk mangfoldkriteriene. Se vedlegg D for lokalisering av de forskjellige områdene Områdene som vil bli direkte berørt av NVEs sikringstiltak Fase 2 er store deler av område 100, øvre ende av område 101 og hele område 104 og 105. Nedplanering 1 og 2, samt oppfylling nordvest i sonen berører dyrka mark og noe skog. 100 Osbekken Sunndalen: Areal ca 1 km 2 Verdi: B Dalsidene i Sunndalen består for det meste av skog, innmark og åpen mark nesten helt ned i dalbunnen. Øst i området ligger et større barskogareal. Hoveddalføret er på det bredeste ca 300 m tvers over dalen. Skogen i området er preget av or- og blandingsskog. Både småvokst or og storvokste dimensjoner av løv- og barskog finnes. Deler av løvskogen er lite påvirket av større hogstinngrep og frekvent innslag av døde og døende trær gir området et betydelig kontinuitetspreg. Overveiende fuktig mark gir også levevilkår for en rekke lav- og sopparter karakteristisk for fuktig skog. Dalføret er så stort i utstrekning av det gir et betydelig inntrykk av et funksjonelt skog- og leveområde for flere dyre- og plantearter. Området er i tillegg en del av Nidelv-korridoren som gjør at det henger sammen med lignende skogområder langs Nidelva. 101 Flomdam: Areal ca 1 da Verdi: A-B Flomdam i nedre deler av dalen rett før hovedbekkens utløp i Nidelva ved Ostangen kloakkanlegg. Stor forekomst av vannfugler. 102 Løvskog: Areal ca 1 da Verdi: C Sørvendt og soleksponert løvskogparti. Observasjon av hakkespett som antas å være hvitryggspett. 103 Småbiotop: Areal ca 1 da Verdi: C Et parti i overgangen mellom skog og kulturlandskap. Ut fra spor, sportegn og direkte observasjoner vurderes partiet som en viktig biotop for en rekke større dyrearter. 104 Gråor-Heggeskog: Areal ca 1 da Verdi B Sunndalsbekken renner gjennom dette området. Et parti heggeskog øverst i dalen. Lavarter som lungenever er funnet, noe som indikerer skog med kontinuitetspreg. 105 Gråor-Heggeskog: Areal ca 1 da Verdi: B Finnmyrbekken renner gjennom dette området. Et parti gråor- heggeskog øverst i dalen. Mye dødt trevirke. Lavarter som lungenever er funnet, noe som indikerer skog med kontinuitetspreg Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras Som et ledd i programmet for økt sikkerhet mot leirskred, arbeider NVE Region Midt-Norge fortløpende med å sikre kvikkleireutsatte områder. SWECO Grøner AS og NINA ble engasjert i 2007 av NVE for å dokumentere biologisk mangfold i denne type vassdragsnatur, samt vannkvalitet før det gjennomføres sikringstiltak. På dette grunnlaget kan man i forbindelse med sikring av leirbekker 22

59 kunne tilpasse inngrepet i forhold til verdifull natur. Ved å dokumentere det biologiske mangfoldet og vannkvalitet i bekkene kan man i ettertid se på om tiltaket har hatt noen konsekvens for fagtemaene som er undersøkt. Dette vil gi NVE et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvilke konsekvenser sikringstiltak i elver og bekker får for det biologisk mangfoldet. Til sammen ni ravinesystemer ble undersøkt i kommunene Rissa, Leksvik, Klæbu, Melhus og Meråker. To av disse var valgt ut som referansebekker; Langbekken i Melhus og Plassabekken i Rissa. Av de undersøkte bekkene var det mange bekker som utpekte seg som spesielt viktig for biologisk mangfold. Bare Slettabekken, Plassabekken, Sunndalsbekken (bekkeravinene i Litlugla) og Langbekken har områder som ikke er av stor verdi. Resultatet av disse undersøkelsene er presentert i Sweco Grøners rapport datert ; Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras. I rapporten er det i tabellform vist verdi før tiltak og konsekvens av tiltak for forskjellige miljøtema for de forskjellige bekkene. Miljøtemaene er Flora, vegetasjon og naturtyper, Kryptogamer, Fugl og pattedyr, Bunndyr, Vannkvalitet. I rapporten er alle bekkeravinene som skal sikres i kvikkleiresonen Litlugla definert som Sunndalsbekken. Dette er bekkene i planen beskrevet som Sunndalsbekken Finnmyrbekken Sunndalsbekken i Klæbu kommune For alle resultatene for Sunndalsbekken se vedlegg E. Den totale verdivurderingen for Sunndalsbekken er blitt gitt liten verdi. For Sunndalsbekken konkluderer rapporten: Verdi/status: Midtre del av området fremstår som mest urørt og med høyest verdi pga. det biologiske mangfoldet, men området er allikevel ikke et område av spesiell verdi. Dette knytter seg spesielt til at gråorskogen var hogd ut og at det var lite store trær i området. Det var imidlertid en del større gran oppe i sidene på ravina, som er viktig for bla. fugl. Det ble observert et relativt høyt antall fugl i området. I forhold til bunndyr og vannkvalitet er tilstanden dårlig. Konsekvens av tiltaket: Tiltaket vil medføre at en del gammel elvenær skog må fjernes. Dette påvirker naturlig vegetasjon og spurvefugl. Åpne leirflater blir overfylt med sprengt stein. Dette vil gjøre strekningen uegnet for spesialtilpassede kryptogamer. Imidlertid er ravinen bred slik at inngrepet vil ha mindre negativ påvirkning enn om det var en smal ravine. Tiltaket vil øke både antall arter og produksjonen av bunndyr. Vannkvaliteten bli forbedret med hensyn til turbiditet, men endret fra det naturlige. Kommentarer: For alle fagtema er det viktig at det tas vare på et så bredt belte av vegetasjonen som mulig. Dette er viktigst på den strekningen der det i dag er et bredt belte av kantvegetasjon. Gamle og storvokste trær bør spares. Vannkvaliteten er svært dårlig med lekkasje av kommunal kloakk ned i bekken. Dette bidrar sterkt til den dårlige forfatningen bekken er i når det gjelder bunndyr og vannkvalitet. Det ble ikke observert fisk i bekken. Det var for øvrig mye søppel langs bekken. I bekken oppstrøms samløpet med Osbekken (ca meter) er det en søppelfylling. Bekken har absolutt et stort forbedringspotensial for biologisk mangfold. Eksempelvis bør gråorskogen ikke hogges ut. På sikt vil dette gi et større biologisk mangfold i ravinen. 23

60 4.2. Hydrauliske og hydrologiske forhold Det er ikke registrert fisk i bekkeravinene. Man vil prøve å bygge de nye bekkeprofilene på en slik måte at man tar vare på alt vann som drenerer naturlig til vassdraget. Men det forventes at noe av vannføringen vil forsvinne i steinfyllinga som danner de nye bekkeprofilene, men ingen store endringer av de hydrauliske forholdene. Dette vil derimot ikke påvirke vassdragsmiljøet nevneverdig i bekkeravinene som sikres. På sikt så er det naturlig å tro at all vannføring vil komme til overflaten når steinfyllingene blir fylt av sedimenter som tilføres bekkestrengene naturlig. Bekkenes tverrsnitt blir ikke redusert av tiltaket, slik at avløpskapasiteten blir uendret. 24

61 5. Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved B Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 2, totallengde ca 3200 m. Kostnadene refererer til prisnivå B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr Rigging/nedrigging av byggeplass Drift av byggeplass, administrasjon byggherre F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr (Denne posten gjelder behandling av det eksisterende vegetasjonsdekke som må fjernes før nedplanering, og der hvor de nedplanerte massene skal legges). Markrydding/avtaking, forhåndsplanering, lasting løsmasser Behandling terrengmasser/påføring tilgroingsmasser Mottak/utlegging løsmasser, transport løsmasser Avskoging (ca 60 dekar) Fjerning av veg.dekke ved Nedplan. 1 og 2 + Oppfylling ( pam 3 ) Fjerning av veg.dekke i bekkeraviner (8 700 pam 3 ) Deponering av veg.dekke Tilbakeføring av veg.dekke over fylte masser F - Leirmasser ( pam 3 * á kr 85,- per lm 3 ) kr (Denne posten gjelder behandling av de nedplanerte massene: Graving, masseflytting, opplasting, massetransport, komprimering, fylling og utlegging av massene. Erfaringstall fra Vegvesenet viser at ved nedplanering av leirmasser med følgende oppfylling med komprimering er utvidelsesfaktor tilnærmet lik 1,0. Ved opplasting av massene har vi regnet med en utvidelsesfaktor på 30%) Nedplanerte leirmasser fra nedplanering 1 (L = 300 m): pam 3 Nedplanerte leirmasser fra nedplanering 2 (L = 320 m): pam 3 Behov for leire i oppfylling ved nedplanering 2 (L = 160 m): pam 3 Behov for leire i bekkeravinene: pam 3 fordelt i bekkeravinene; Sunndalsbekken (L = 1210 m): pam 3 Finnmyrbekken (L = 680 m): pam 3 Osbekken (L = 220 m): pam 3 Sidebekk S1 (L = 70 m): pam 3 Sidebekk F1 (L = 190 m): 7 500pam 3. 25

62 G - Berg ( pam 3 tilsvarer lm 3 * á kr 110,- per lm 3 ) kr Sand/grus (5 000 pam 3 tilsvarer lm 3 * á kr 110,- per lm 3 ) kr Steinbehov sikringstiltak: pam 3 Sand- og grusbehov sikringstiltak: pam 3 Sunndalsbekken: Steinbehov: pam 3 Sand- og grusbehov: pam 3 Finnmyrbekken: Steinbehov: pam 3 Sand- og grusbehov: pam 3 Osbekken: Steinbehov: pam 3 Sidebekk S1: Steinbehov: 600 pam 3 Sidebekk F1: Steinbehov: pam 3 Anleggsveier: Steinbehov: pam 3 H Rørarbeider kr Drenering av nedplanerte områder, rørledninger i grunnen Diverse uforutsett (10 %) kr Sum eks. mva. kr % mva. kr Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. 26

63 6. Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gå gjennom planene med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Planlegger skal på stedet anvise nedkjørsel og avmerke vegetasjon som skal bevares. I samarbeid med kommunen skal berørte grunneiere varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen, for å tilpasse anlegget til evt. endringer frem til anleggsstart. 7. Oppfølging og vedlikehold Det er viktig at de utførte tiltakene blir holdt under tilsyn og vedlikeholdt slik at deres stabiliserende effekt ikke forringes i fremtiden. Strekninger med erosjonssikring og bunnheving skal etterses og evt. svakheter skal utbedres med tilførsel av nye steinmasser. Etter en prøveperiode er det normalt kommunen og evt. grunneierne som har det daglige ansvaret for tilsyn av anleggene. NVE har utgitt egen instruks for tilsynet. Etter dagens retningslinjer er det NVE som står for og finansierer vedlikeholdet av tiltaket med 20 % tilskudd fra kommunen/grunneierne. 27

64 8. Kart og tegninger Vedlegg A Vedlegg B I Vedlegg B II Vedlegg C Oversiktskart 1:6000: Lokalisering av tiltak Oversiktskart 1:15 000: Lokalisering av kvikkleiresoner. Risikokart Oversiktskart 1:15 000: Lokalisering av kvikkleiresoner. Faregradskart Prinsippskisse for sikringstiltakene i bekkeravinene Vedlegg D Naturforhold og arealbruk. Område Vedlegg E Vedlegg F I-VIII Biologisk mangfold i Sunndalsbekken Lengdeprofil med tiltak inntegnet og lokalisering av tverrprofil Vedlegg G I-VIII Tverrprofil med tiltak inntegnet (1:200) 28

65 Vedlegg A: Lokalisering og omfang av tiltak Osbekken Nedplanering 2 Oppfylling nordvest Nedplanering 1 Sidebekk S1 Sunndalsbekken Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Finnmyrbekken Sidebekk F Vedlegg A gbh mjo 1:6000

66 Vedlegg BI. Risikokart Klæbu kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Nidelva Kvikkleiresone Litlugla Tegnforklaring Kvikkleire risiko SKREDRISIK Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 1: Revidert: Revidert: Kommune Klæbu Fylke Sør-Trøndelag Målt Tegn Konf Dato Målestokk 2006/2007 gbh mjo : NVE Sak: Erstatning for Erstattet av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgan barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 1 Tegning Risikokart Tegn. nr: BI Henvisning Vedlegg BI Endring Vassdr. nr. 123 Format: A4

67 Vedlegg BII. Faregradskart Klæbu kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Nidelva Kvikkleiresone Litlugla Tegnforklaring Kvikkleire faregrad SKREDFAREG 0 Høy Middels Lav 1: Revidert: Revidert: Kommune Klæbu Fylke Sør-Trøndelag Målt Tegn Konf Dato Målestokk 2006/2007 gbh mjo : NVE Sak: Erstatning for Erstattet av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgan barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 1 Tegning Faregradskart Tegn. nr: BII Henvisning Vedlegg BII Endring Vassdr. nr. 123 Format: A4

68 Anleggsarbeidet med Fase 2 dekker et stort areal og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekkene. Disse massene skal til slutt brukes som toppdekke over sikringsmassene slik at tiltaksområdet får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Finnes disse massene ikke tilgjengelig må velegnede tilgroingsmasser tilkjøres. Bildet over viser Valsetbekken i Skaun kommune hvor det er gjennomført miljøtiltak over sikringsmassene. Bildet er tatt ca 1 år etter anleggsslutt Bekkeravinene i Litluglasonen vil være tilnærmet lik Valsetbekken etter anlegget er ferdig. Ordnet steinfylling for bekkeprofil Leirmasser fra nedplaneringene Drenslag av sand/grus tykkelse 0.5 m Gjennomsnittlig bunnheving 2.5 m med samfengt sprengt stein gbh mjo Vedlegg C

69

70 3.5 Sunndalsbekken i Klæbu Sunndalsbekken (v. nr. 123.A81) ligger i Klæbu kommune. Bekken er en sidebekk til Nidelva, og drenerer et ravineområde som er omsluttet av skogsareal, bebyggelse og jordbruksområder (figur 3.5.1). Den delen av bekken som skal sikres ligger opp mot byggefeltet ved Finnmyra og Sørbogen og ned til de stilleflytende området ca 200 meter før samløpet med Nidelva. Tiltaket omfatter flere små sidebekker til Sunndalsbekken, til sammen en lengde på ca meter. Store deler av bekken ligger i et ravinesystem med lite gammel gråorskog. Ravinene er delvis hogget, og det er plantet noe skog. Noe blandingsskog er å finne i den midtre og nedre delen av bekken (figur 3.5.2). Bare i de øvre delen av bekkene ligger det bebyggelse i nærheten av bekken (figur 3.5.3). Ravinedalen i den midtre delen fremstår relativt uberørt ravine når det gjelder tekniske inngrep. Kart over området er vist i figur Figur Oversiktsbilde av områdene ved Sunndalsbekken. Foto: Norge i bilder. Figur Blandingsskog i ravinen ved Sunndalsbekken. Figur Bebyggelse på kanten av ravinedalen øverst i bekken. 23

71 Meter Verdivurdering Sunndalsbekken liten verdi Figur Kart over Sunndalsbekken. Kartet viser hvilken verdi de ulike vassdragsavsnittene har for biologisk mangfold. 24

72 Det ble tatt vannprøve og samlet inn bunndyrprøver i Sunndalsbekken Øverst i tiltaksområdet var bekken svært liten, med bare leiresubstrat. Vannføringen var under 0,5 l/sek. Flora, vegetasjon og fuglefauna ble kartlagt ved befaring og Det ble samlet inn lav og moser som siden er artsbestemt i vårt laboratorium. Verdien av prosjektområdet i Sunndalsbekken og konsekvensen av tiltaket er oppsummert i tabell 5. Tabell 5. Verdi og konsekvens for forskjellige miljøtema i og ved Sunndalsbekken, Klæbu kommune. Tema Verdi/status Konsekvens av tiltaket Kommentarer Flora, vegetasjon og naturtyper Liten til middels verdi. Dette gjelder midtre del av prosjektområdet som er skogkledd. I øvre del er det mye skrotemark med mye menneskelig påvirkning. Området her har liten verdi. Tiltaket vil ha liten til middels negativ påvirkning på flora og vegetasjon. Størst påvirkning vil være der hvor kantskogen er smal. Dette gir liten til middels negativ konsekvens. Det er korte strekninger med spredt gråorskog langs med hele ravinen. Imidlertid ser det ut til at ravinen er brukt til både hogst og som beiteområde tidligere. Nedre del av bekken består av naturtypen gråor-heggeskog. I øvre del av vassdraget er det gran som dominerer tresjiktet, men med innslag av løvskog. Midtre del av bekken består av til dels noe velutviklet men glissen skog. Ved bebyggelsen er det skrotemark med mye brennesle. Nedenfor samløpet ligger det en større fylling på sørvestsiden av bekken. Deler av vegetasjonen har også et preg av en høystaudeskog. I ravinens dalsider er det gran som dominerer. Meste av dette er sannsynligvis plantet. Kryptogamer Som i Slettabekken i Rissa, utgjør også gråor-trærne det viktigste substratet for lavog mosearter. Siden det bare ble funnet vanlige arter og ingen rødlista arter, får kryptogamfloraen liten verdi. Siden de fleste av gråortrærne vil bli stående igjen, gir tiltaket gir derfor liten negativ påvirkning. Siden det også er noen åpne leirflater her med moser som påvirkes noe mer negativt enn de på gråor, vurderes tiltaket samlet sett å gi middels negativ påvirkning, noe som igjen gir middels negativ konsekvens. Ingen rødlistede karplanter dokumentert. Botanisk artsliste i vedlegg 1. I midtre og nedre del av er det en stor og tett gråor-heggeskog. Det er viktig at det derfor opprettholdes så stor variasjon som mulig ved for eksempel å la både unge og eldre levende trær, samt stående og liggende døde trær i forskjellige nedbrytningsstadier, bli værende. 25

73 Fugl og pattedyr Bunndyr Vannkvalitet Middels verdi. Midtre og nedre del av prosjektområdet har størst verdi. Det ble observert 18 fuglearter til sammen under befaringene. Meget dårlig økologisk status. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet. Svært dårlig vannkvalitet. Meget høye konsentrasjoner av næringsalter og partikler. Tiltaket vil medføre fjerning av en del verdifull skog, spesielt nederst i midtre og nedre deler, som er tilholdssted for en rekke arter av spurvefugl. Samtidig er kantsonen så stor at det finnes skjul andre steder i ravina, som gjør at påvirkningen blir mindre. Dette gir middels negativ påvirkning, som sammenholdt med verdi gir middels negativ konsekvens. Positiv konsekvens. Hvis inngrepet innbefatter lokalisering, identifisering og tiltak mot punktutslipp kombinert med fysiske tiltak, vil rassikring innebære positive konsekvenser for bunndyrfaunaen i bekken. Grussetting med elvegrus vil være et godt tiltak for både bunndyr og fisk. Positiv konsekvens. Bekken har kloakktilsig fra Osbekken som kommer fra øst. Rør- og kumsystemene i bekkefaret nedenfor Buevegen 12 er sannsynligvis skadet. Her er det lekkasjer og/eller kontinuerlig overløp fra kommunal kloakk, det er mye gråvann i bekken. Dette renner ut i Nidelva ved renseanlegget. Hvis inngrepet innbefatter lokalisering, identifisering og tiltak mot punktutslipp kombinert med fysiske tiltak vil rassikring innebære positive konsekvenser for vannkvaliteten. Kantskogen er generelt viktig for hjortevilt, og fungerer både som skjul og beiteområde. Ingen av artene står på rødlista. Artsliste over fugler i vedlegg 3. Bekken mangler substrat for å opprettholde et normalt biologisk mangfold av bunndyr. Bunnen er ustabil. Gjenfylling i nedre deler vil minke når slamtransporten minker. Vannkvaliteten er preget av avrenning fra kloakk og landbruk. Alkaliteten er som forventet meget god på grunn av marine kalkavleiringer, og dermed høy ph. 26

74 Konklusjon Midtre del av området fremstår som mest urørt og med høyest verdi for det biologiske mangfoldet, men området er allikevel ikke et område av spesiell verdi. Dette knytter seg spesielt til at gråorskogen var hogd ut og at det var lite store trær i området. Det var imidlertid en del større gran oppe i sidene på ravina, som er viktig for bla. fugl. Det ble observert et relativt høyt antall fugl i området. Tiltaket vil medføre at en del gammel elvenær skog må fjeres. Dette påvirker naturlig vegetasjon og spurvefugl. Åpne leirflater blir overfylt med sprengt stein. Dette vil gjøre strekningen uegnet for spesialtilpassede kryptogamer. Imidlertid er ravinen bred slik at inngrepet vil ha mindre negativpåvirkning enn om det var en smal ravine. Tiltaket vil øke både antall arter og produksjonen av bunndyr. Vannkvaliteten bli forbedret med hensyn til turbiditet, men endret fra det naturlige. For alle fagtema er det viktig at det tas vare på et så bredt belte av vegetasjonen som mulig. Dette er viktigst på den strekningen der det i dag er et bredt belte av kantvegetasjon. Gamle og storvokste trær bør spares. Vannkvaliteten er svært dårlig med lekkasje av kommunal kloakk ned i bekken. Dette bidrar sterkt til den dårlige forfatningen bekken er i når det gjelder bunndyr og vannkvalitet. Det ble ikke observert fisk i bekken. Det var for øvrig mye søppel langs bekken. Oppstrøms samløpet med Osbekken (ca meter) er det en søppelfylling. Bekken har absolutt et stort forbedringspotensial for biologisk mangfold. Eksempelvis bør gråorskogen ikke hogges ut. På sikt vil dette gi et større biologisk mangfold i ravinen. I forhold til bunndyr og vannkvalitet er tilstanden dårlig. 27

75 gbh Vedlegg FI mjo

76 Vedlegg FII

77 Vedlegg FIII

78 gbh mjo Vedlegg FIV

79 Vedlegg FV

80 Vedlegg VI

81 gbh mjo Vedlegg VIII

82 Vedlegg G I

83 Vedlegg G I

84 Vedlegg G I

85 Vedlegg G I

86 Vedlegg G I

87 Vedlegg G I

88 Vedlegg G I

89 Vedlegg G I

90 Vedlegg G I

91 Vedlegg G I

92 Vedlegg G I

93 Vedlegg G I

94 Vedlegg G I

95 Vedlegg G I

96 Vedlegg G I

97 Vedlegg G I

98 Vedlegg G I

99 Vedlegg G I

100 Vedlegg G I

101 Vedlegg G I

102 Vedlegg G I

103 Vedlegg G I

104 Vedlegg G I

105 Vedlegg G I

106 Vedlegg G I

107 Vedlegg G I

108 Vedlegg G I

109 Vedlegg G I

110 Vedlegg G I

111 Vedlegg G I

112 Vedlegg G I

113 Vedlegg G I

114 Vedlegg G I

115 Vedlegg G I

116 Vedlegg G I

117 Vedlegg G I

118 Vedlegg G I

119 Vedlegg G I

120 Vedlegg G I

121 Vedlegg G I

122 Vedlegg G I

123 Vedlegg G I

124 Vedlegg G I

125 Vedlegg G I

126 Vedlegg G I

127 Vedlegg G I

128 Vedlegg G I

129 Vedlegg G I

130 Vedlegg G I

131 Vedlegg G I

132 Vedlegg G I

133 Vedlegg G I

134 Vedlegg G II

135 Vedlegg G II

136 Vedlegg G II

137 Vedlegg G II

138 Vedlegg G II

139 Vedlegg G II

140 Vedlegg G II

141 Vedlegg G II

142 Vedlegg G II

143 Vedlegg G II

144 Vedlegg G II

145 Vedlegg G II

146 Vedlegg G II

147 Vedlegg G II

148 Vedlegg G II

149 Vedlegg G II

150 Vedlegg G II

151 Vedlegg G II

152 Vedlegg G II

153 Vedlegg G II

154 Vedlegg G II

155 Vedlegg G II

156 Vedlegg G II

157 Vedlegg G II

158 Vedlegg G II

159 Vedlegg G II

160 Vedlegg G II

161 Vedlegg G II

162 Vedlegg G II

163 Vedlegg G II

164 Vedlegg G II

165 gbh mjo Vedlegg G III

166 gbh mjo Vedlegg G III

167 gbh mjo Vedlegg G III

168 gbh mjo Vedlegg G III

169 gbh mjo Vedlegg G III

170 gbh mjo Vedlegg G III

171 gbh mjo Vedlegg G III

172 gbh mjo Vedlegg G III

173 gbh mjo Vedlegg G III

174 gbh mjo Vedlegg G III

175 Vedlegg G IV

176 Vedlegg G IV

177 Vedlegg G IV

178 Vedlegg G IV

179 Vedlegg G IV

180 Vedlegg G IV

181 Vedlegg G IV

182 Vedlegg G IV

183 Vedlegg G V

184 Vedlegg G V

185 Vedlegg G V

186 Vedlegg G V

187 Vedlegg G V

188 Vedlegg G V

189 Vedlegg G V

190 Vedlegg G V

191 Vedlegg G V

192 Vedlegg G V

193 Vedlegg G V

194 Vedlegg G V

195 Vedlegg G V

196 Vedlegg G V

197 Vedlegg G V

198 Vedlegg G V

199 Vedlegg G V

200 Vedlegg G V

201 Vedlegg G V

202 Vedlegg G V

203 Vedlegg G VI

204 Vedlegg G VI

205 Vedlegg G VI

206 Vedlegg G VI

207 Vedlegg G VI

208 Vedlegg G VI

209 Vedlegg G VI

210 Vedlegg G VI

211 Vedlegg G VI

212 Vedlegg G VI

213 Vedlegg G VI

214 Vedlegg G VI

215 Vedlegg G VI

216 Vedlegg G VI

217 Vedlegg G VI

218 Vedlegg G VI

219 Vedlegg G VI

220 Vedlegg G VI

221 Vedlegg G VI

222 Vedlegg G VI

223 Vedlegg G VI

224 Vedlegg G VI

225 Vedlegg G VI

226 Vedlegg G VII

227 Vedlegg G VII

228 Vedlegg G VII

229 Vedlegg G VII

230 Vedlegg G VII

231 Vedlegg G VII

232 Vedlegg G VII

233 Vedlegg G VII

234 Vedlegg G VII

235 Vedlegg G VII

236 Vedlegg G VIII

237 Vedlegg G VIII

238 Vedlegg G VIII

239 Vedlegg G VIII

240 Vedlegg G VIII

241 Vedlegg G VIII

242 Vedlegg G VIII

243 Vedlegg G VIII

244 Vedlegg G VIII

245 Vedlegg G VIII

246 Vedlegg G VIII

247 Vedlegg G VIII

248 Vedlegg G VIII

249 Vedlegg G VIII

250 Vedlegg G VIII

251 Vedlegg G VIII

252 Vedlegg G VIII

253 Vedlegg G VIII

254 Vedlegg G VIII

255 Vedlegg G VIII

256 Vedlegg G VIII

257 Vedlegg G VIII

258 Vedlegg G VIII

259 Vedlegg G VIII

260 Utsnitt kommuneplankart vedtatt