Åpningstider: Barnehagen er åpen alle hverdager unntatt jul- og nyttårsaften fra klokken til klokken

Transkript

1 Informasjon om barnehagen Beliggenhet og eierforhold: Jakobsgrenda Barnehage er en foreldreeid barnehage som ble åpnet i Barnehagen ligger på Jakobsli i Trondheim kommune. Åpningstider: Barnehagen er åpen alle hverdager unntatt jul- og nyttårsaften fra klokken til klokken Planleggingsdager Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året til planlegging av den pedagogiske virksomheten. På planleggingsdagene er barnehagen stengt. Dagene for 2012 er: 27. januar. 8. juni. 17. august 11. og 12.oktober. Vi følger Trondheim kommunes planleggingsdager. Avdelingene: Jakobsgrenda barnehage har 3 avdelinger. Fredrikkefryd og Marihaugen har 24 barn hver fra 3-6 år og Siristuen tar i mot 14 ett- og toåringer. I administrasjonen er det en styrer/daglig leder i hel stilling og en fagleder i 50 % stilling. Hver avdeling har 4 faste ansatte. En pedagogisk leder, en førskolelærer og 2 assistenter, ev barnepleier og barne- og ungdomsarbeider. Personalet har ulik erfaring og allsidig kompetanse. Lov om barnehager. Det er Lov om barnehager som regulerer driften ved barnehager i Norge. Lov om barnehager 1, lovens formål, sier at Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Rammeplanen sier at en årsplan skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen skal arbeide med omsorg, danning, lek og læring. Vi velger å gjengi hva et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet sier om danning, omsorg, lek og læring, fordi barnehagen så vidt har startet prosessen med å forstå danningsbegrepet. 1

2 Med forskertrang og lekelyst (NOU ) sier dette om danning, omsorg, lek og læring: 2.2 Danning, omsorg, lek og læring. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning, omsorg, lek og læring står sentralt. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring og det å ta hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. Danning er en kontinuerlig prosess som er tett sammenvevd med og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring. Rammeplan for barnehager. Med hjemmel i Lov om barnehager 2 fastsatte Kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskriften (Rammeplanen) trådte i kraft 1. august Revidert utgave i Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Vedtekter for Jakobsgrenda barnehage Jakobsgrenda Barnehage er en privateid barnehage som eies og drives av andelslaget Jakobsgrenda Barnehage BA. Andelslaget har ansvar for driften av barnehagen, representert ved andelslagets styre. Andelslaget skal etablere, drive og eie en privat barnehage (i Trondheim) for andelshavernes barn. Andelslaget skal sørge for at barnehagevirksomheten drives i samsvar med de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter og kommunale vilkår for barnehagedrift. For vedtekter, se hjemmeside: jakobsgrenda.barnehage.no. Foreldresamarbeidet er lovfestet i Lov om barnehager. Barnehagen har samarbeidsutvalg. Dette består av valgte representanter fra foreldrene, personalet og styret. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Det arrangeres 2 foreldremøter pr. år, et om høsten og et om våren. Barnehagen skal gi barna mulighet for samvær og lek under tilsyn og omsorg av voksne, samt gi gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal utvikle det enkelte barns personlighet, hjelpe barna i å utvikle evne til toleranse og til å ha omsorg for andre, og gi selvutfoldelse gjennom allsidig leke- og aktivitetsmuligheter. Sammen med hjemmet skal barnehagen medvirke til å gi barna et miljø som sikrer dem individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, utfoldelse, læring og etisk veiledning. Barna skal oppdras i samsvar med samfunnets grunnverdier. Barna skal ikke oppdras i et bestemt livssyn.

3 Fagområder Fagområdene kommer inn på ulike måter i alt vi gjør. Vi arbeider aldri med bare ett fagområde. Som det står i rammeplanen: Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i ett temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Når vi for eksempel har en formingsaktivitet der vi maler kommer både kunst kultur og kreativitet, kropp, bevegelse og helse, og kommunikasjon språk og tekst inn. Dette skjer gjennom at barna bruker sine motoriske ferdigheter når de er kreative og både barn og voksne bruker språket gjennom å sette ord på det man ser og gjør. Avhengig av barnets alder vil barnet skrive navnet sitt på det ferdige produktet. Ofte kommer det flere fagområder inn avhengig av hvilken bakgrunn og tema formingsaktiviteten har. De 7 fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst: Dette omhandler tidlig og god språkutvikling, bruk av det verbale språket, lyder, mimikk, blikk og kommunikasjon. Her vektlegges blant annet høytlesning, dikt, rim, regler, sanger, fortellinger og samtaler. Kropp, bevegelse og helse: Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdighet og kunnskaper på mange områder. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Barna tilegner seg grunnleggende motoriske erfaringer, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Etikk, religion og filosofi: Dette fagområdet er med på å forme måter å oppfatte verden på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa. Dette området handler om barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med mennesker og miljø rundt dem. Antall, rom og form: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk, vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og 3

4 kommunikasjon. Dette fagområdet omhandler musikk, dans, drama, språk litteratur, film, arkitektur, design, billedkunst og kunsthåndverk. Barna skal gis et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Natur, miljø og teknikk: Dette fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Nærmiljø og samfunn. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Primærkontakt I Jakobsgrenda barnehage har alle barn en fast voksen, en primærkontakt, som har hovedansvaret for barnet og kontakten med familien. Intensjonen med primærkontaktarbeidet er at primærkontakten skal være der for å støtte og oppmuntre barnet, gi ros, rettlede og veilede barnet og for å sørge for at barnet har det bra i barnehagen. Primærkontakten skal kjenne barnets behov og støtte barnet der det er. Gjennom primærkontakten blir barnet kjent med barnehagen, barn og voksne i barnehagen og regler og rutiner i barnehagehverdagen. I tillegg til primærkontakten har barna en sekundærkontakt som trer inn når primærkontakten er fraværende. Sekundærkontakten skal ha god kjennskap til barnet og familien og er så langt det er mulig med på foreldresamtaler sammen med primærkontakten. Alle voksne på avdelingen skal kjenne alle barns behov og barna skal være trygge på alle voksne. Barnegruppen På Siristuen er det 14 barn født i 2009 og Personalet Pedagogisk leder: Hanne Dalheim Førskolelærer: Lise Garberg Barne- og ungdomsarbeider: Sissel Fornes Alstad Assistent: Alessandro Giovanni Elide I perioder vil vi ha førskolelærerstudenter fra DMMH og elever fra Strinda videregående skole på avdelingen. Visjon for barnehageåret 2012

5 I Jakobsgrenda barnehage jakter vi på mestringsgleden! Satsingsområder I 2012 vil det overordnede satsningsområdet for hele barnehagen være barns selvhjulpenhet. Vi ønsker at barna skal få kjenne på mestringsfølelsen de får ved å klare selv og å være selvhjulpne. Dette er et stort tema som kan jobbes med på mange områder, så fokusområdene våre på Siristuen vil være garderobe og måltid. I disse situasjonene vil vi legge til rette for, og bidra til at barna kan utvikle seg og sin selvhjulpenhet på det aldersnivået de er. Barnas individuelle forutsetninger vil bli tatt hensyn til, og vi vil oppfordre barna til å prøve på det de har mulighet til å mestre. Barna skal ikke få større utfordringer enn de vil klare å mestre, da det vil virke mot vår hensikt. Vi mener at gjennom å arbeide med dette vil barna kunne utvikle seg selv både som person og kroppslig motorisk. Vi vil også oppfordre barna til å hjelpe hverandre i garderobe og ved måltidet, dermed vil barnas sosiale egenskaper og kompetanse utvikles. Ved å ha fokus på påkledning ønsker vi å oppnå at barna lærer å kle av og på seg selv. Barna skal lære seg å bruke språket og benevne ulike typer klær, vær og hva vi gjør. Vi ønsker at barna skal oppleve glede og omsorg ved å hjelpe hverandre, og øve seg på å holde orden i sine klær og personlige ting. Dette vil hjelpe barna å bli bevisste på hvordan, hva og hvorfor vi bruker ulike typer klær. Ved å jobbe med måltidet ønsker vi at barna skal bli mer selvstendige. De skal kunne rydde av etter seg, også her ved å hjelpe hverandre. Vi ønsker at måltidet skal være en trivelig stund vi har sammen, hvor alle har mulighet til å bli sett og hørt. Her må vi jobbe med barnas tålmodighet slik at de kan vente på tur uten at det skaper for mye bråk og uro. Når barna hjelper hverandre knytter de nærmere relasjoner via hjelpsomhet og omtanke. Vi ønsker også at barna skal lære seg benevning av mat og utstyr som brukes til måltidet. Ved å lære seg benevning og ord i påkledning og måltid kan barn blir mer selvstendige ved at de kan uttrykke sine ønsker og behov med ord slik at de blir forstått. For at vi skal kunne jobbe med disse satsningsområdene må vi som voksne på avdelingen alltid være til stede og delta sammen med barna. Vi skal støtte og oppfordre barna til å prøve selv. Men vi skal også legge til rette for, og vurdere hvert enkelt barns nivå og forutsetninger for å klare selv. De minste vil ikke bli bedt om å kle på seg selv, men kanskje de kan klare en lest eller lua, og får dermed deltatt sammen med den voksne. Vi mener dette kan knytte nærmere relasjoner mellom hvert enkelt barn og oss voksne, fordi vi legger vekt på positiv tilbakemelding, gode samtaler og mestring sammen med barna. I tillegg til de faste fokusområdene skal selvhjulpenhet være gjennomgående gjennom hele barnehagehverdagen. Barna skal alltid oppfordres til å prøve selv, og å gi seg selv utfordringer. Et barn uten utfordringer å strekke seg etter, er et barn som kjeder seg. I tillegg til dette overordnete målet vil vi ha flere ulike temaarbeider gjennom hele året. Januar/februar - Musikk - Motorikk Mars/april - Sko - Påske 5

6 Mai/juni Juli August/sept Oktober November Desember - 17.mai - Dyr - Felles sommerplan for hele huset - Bli kjent - FN-dagen - Eventyr - Jul Hverdagen Vi ønsker å være fleksibel og imøtekommende i hverdagen. Vi tilpasser dagsrytmen etter barnas alder og utviklingsnivå. Det vil ikke være noen faste tidspunkter vi skal holde gjennom dagen, men alle faste hendelser som mat, utetid, stell og sovetid følger i fast rekkefølge, og vil gi barna forutsigbarhet og trygge rutiner. På Siristuen møter barna individuelle grenser ut fra barnas utvikling, alder og behov. I hverdagen verdsetter vi spontane aktiviteter og turer ut fra barnas ønsker og interesser. Vårt hovedfokus er at alle barna skal bli sett og bekreftet, at de blir møtt på sine premisser og at de får en trygg og positiv hverdag i barnehagen. For å se enkeltbarnet og nå dets utvikling dypere deler vi ofte inn barna i smågrupper. For å styrke fellesskapet på avdelingen har vi hver dag samlingsstund hvor vi synger, forteller eventyr, dramatiserer, har gode samtaler og undres sammen. Levering/henting Når barnet kommer om morgenen ønsker vi at det blir fulgt inn til frokostbordet på kjøkkenet. Da kan viktig informasjon mellom foreldrene og personalet utveksles. Ved henting av barnet får foreldrene tilbakemelding om hvordan dagen til barnet har vært og om det er noe spesielt det har gjort eller vært opptatt av i løpet av dagen. Frokost Frokosten er fra ca Det serveres havregrøt, brød, knekkebrød eller kornblanding til frokost. Vi ønsker at frokosten skal være en hyggelig og fin stund med en harmonisk stemning. Om vinteren er det hyggelig med dempet belysning og stearinlys. Vi forsøker å snakke med lav og rolig stemme, og snakker om noe barna er interessert i, eller hva vi skal gjøre i dag. Mor eller far kan gjerne bli til en kopp kaffe før de drar. Vi har en lang frokost med utskiftning av både barn og personale, så når barn er ferdige å spise får de rydde av bordet og gå inn på avdelingen for litt frileik. Dette gir ro for de som enda spiser, da barna gjerne blir urolige av å måtte sitte lenge ved bordet. Øvrige måltider Formiddagsmaten er cirka klokken Formiddagsmaten vil bestå av en varm lunsj. Vi har en kjøkkenassistent som lager maten 4 dager i uka. Når barna kommer tilbake etter turer får de et brødmåltid i stedet for varm mat. Ettermiddagsmaten er cirka kokken Drikke i form av vann lar vi være lett tilgjengelig gjennom hele dagen. Utetid Når vi er ute får barna, i tillegg til frisk luft, mulighet til å utfordre seg mer motorisk. De får brukt kroppen i høyere tempo, og mer stemmevolum enn det ofte lar seg gjøre inne.

7 Utetida er en fin arena for å utfolde seg kroppslig og bruke energi, slik at man er klare for mer konsentrerte aktiviteter inne. Vi er som regel ute minst én gang om dagen og vi er ute i alt slags vær. Turer Alle barn har en turdag i uka. Vi bruker først og fremst nærmiljøet som lekeplassene, fotballbanen, åkeren og kongleskogen som turmål, men vi vil også gjennomføre turer med buss til for eksempel biblioteket, Voll 4H-gård, gymsalen, naturleikeplassen på Dronning Maud, TIP (Trondheim Internationale Playground) eller Vitenskapsmuseet. Vi er opptatt av at det er turen i seg selv som er målet og ikke målet som er turen. Opplevelsen er det som er viktig, ikke om vi ender opp der som vi planlagt. I tillegg til de vanlige turene vil vi gjennom året legge opp til hele utedager. På våren blir de barna som skal begynne på storbarnsavdeling invitert til å delta på deler av uteuka sammen med den storbarnsavdelingen de skal flytte over til. Vi vil også ha enkelte felles turer med grupper fra storbarnsavdelingene. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Vi jobber med at barna skal ha innflytelse på hverdagen sin i barnehagen. Barn har behov for å bli hørt, få selvbestemmelse og ansvar ut fra eget utviklingsstadium. Vi prøver å ta tak i det barna er opptatt av, for eksempel i samlingsstund, i leken, ved formingsbordet og på tur. Småbarna formidler ofte sine synspunkter med kroppsholdninger, mimikk, gjennom følelsesmessige uttrykk og gjennom bilder. For å kunne tolke barnets forskjellige måter å uttrykke sine følelser på, er det viktig at de voksne kjenner barnet godt. Det stilles også krav til et kompetent personale som er bevisste på medvirkning hos de yngste barna. Den voksne skal kjenne barnet så godt at den vet hva barnet trenger, men samtidig lytte til det barnet ønsker. Det er viktig at de kan ønske og at de kan ytre seg om det de ikke vil. På den måten kjenner de seg sett, forstått og respektert. Lek Lek gir rom for undring, fantasi og følelser. I leken øves samspill og i lek bearbeider barnet sine opplevelser i hverdagen. Lek gir inspirasjon til selvutvikling og vi ser på lek som et mål i seg selv. Vi legger stor vekt på dette og legger opp til lek store deler av dagen. Vi legger til rette for variert lek gjennom variert lekemateriale og vi prøver å gripe fatt i det barna er opptatt av. De voksne er tilgjengelig for barna og er med i leken på deres premisser. Språk Vi har stort fokus på språk i hverdagen. Vi bruker mye tid på høytlesing, sanger, fortellinger og samtaler, både gjennom fastlagte aktiviteter som blant annet samlingsstunder og ellers i hverdagen. Vi synger, forteller og undres mye både ute og inne, på stellerommet, ved bordet og på tur. Vi er opptatt av benevning og er bevisste på hvordan vi ordlegger oss og 7

8 bruker ord ovenfor barna. Vi oppfordrer barna til at bruke sitt språk for å formidle det de vil ha sagt. Stell og soving/hviling Stell og soving er en viktig del av hverdagen. Primærkontakten er først og fremst ansvarlig for at barnas behov for søvn og stell blir dekket. Sammen med barnet og foreldrene utarbeides det trygge og forutsigbare rutiner for hvordan dette skal skje. Foreldresamarbeid Vi vektlegger et tett og åpent foreldresamarbeid. Vi ønsker å ha en god dialog der det er rom for å si hva en tenker og mener, både positivt og negativt. Vi jobber for å ha en god kommunikasjon i hverdagen, ved bringing og henting og ellers gjennom foreldresamtaler og foreldremøter. Opplæringsplan I samarbeid med foreldrene utarbeides en opplæringsplan for barnet som forteller hva som er barnets ressurser, hva vi skal sette fokus på i hverdagen og hva barnet trenger å øve seg på. Opplæringsplanen skal være med og sikre barnets utviklingsmuligheter i barnehagen og vurderes kontinuerlig i foreldresamtaler. Foreldresamtaler Vi tilbyr en foreldresamtale om høsten og en om våren og ellers etter behov. Når barnet begynner i barnehagen vil det avholdes en oppstartssamtale. Ved behov kan det settes opp flere samtaler. Overgang til storbarnsavdeling Vi ønsker å gjøre overgangen fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling så trygg og god som mulig for barna. Så fort det blir klart hvilken av storbarnsavdelingene barna født i 2009 skal begynne på til høsten vil det lages en plan for overgangen. Denne vil inneholde en oversikt over besøk på storbarnsavdelingen samt turer og aktiviteter barnet kan få delta på. Den nåværende og den nye primærkontakten vil ha et tett samarbeid i overgangsperioden. Tradisjoner og faste aktiviteter Utedag (sammen med uteuka til øvrige avd.) februar Fastelavnsmarkering med foreldre: 21. februar Påskefrokost med foreldre: 29. mars 17 - mai markering for barna: 16. mai FN - dag med foreldrekafé: 24. oktober. Julefrokost og Lucia med foreldre: 13. desember Nissefest for barna: 18. desember (Med forbehold om endringer) Fellessamling

9 En gang i uka vil hele barnehagen samles til en felles samlingsstund med sang og musikk. Dette gjøres for å styrke barnas kjennskap til barn og voksne på de andre avdelingene og fellesskapet på hele huset. Hver måned velges det en månedens sang som synges i fellessamlingen og ellers i samlingsstundene på avdelingen. Bursdager Vi feirer barnas bursdager med å henge ut flagg og ha en bursdagssamling der barnet får bursdagskrone. Vi gjør måltidet til noe utenom det vanlige. Grønn barneby og Grønt flagg. I 2010 fikk vi Grønt Flagg på bakgrunn av prosjekt med kildesortering. For å fortsatt være sertifisert som Grønt Flagg barnehage må vi hvert år introdusere et nytt miljøtema. Når vi nå skulle jobbe videre med kildesortering valgte vi kompost som tema. For å videreføre dette har vi valgt å bruke jorda fra komposten til kjøkkenhagen, som vil være hovedtema for Vi ønsker at barna skal få være med på å så og høste egenprodusert mat. For å gjennomføre dette skal vi: Bruke den ferdig komposterte jorda til å så blant annet gulrøtter, urter, reddiker, poteter og salat. Plante jordbærplanter. Verne om det vi har sådd og plantet, luke ugress, vanne og gjødsle. Høste grønnsaker og bær og undre oss på hvordan matavfallet vårt har fostret frem ny mat. Lage mat som for eksempel salat og grønnsakssuppe av de ferdige grønnsakene. Ha samlingsstunder der vi leser bøker og har samtaler som omhandler temaet. Barna har blitt veldig beviste på hva som kan og ikke kan komposteres, og vi ser fram til å komme i gang med arbeidet med kjøkkenhagen. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planene skal være fleksible og gi rom for barnas spontanitet og medvirkning. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) og gir en grovskissert plan over hva som skal vektlegges gjennom året. Foreldrene skal gjennom foreldremøte og SU ha mulighet til å påvirke innholdet i årsplanen. En mer detaljert oversikt over planer vil bli presentert gjennom månedsplaner og månedsbrev. Disse vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside, samt sendes ut til alle foreldrene på e-post. Vi vil bruke bilder som legges ut på hjemmesiden eller henges opp i barnehagen som en del av dokumenteringen av arbeidet i barnehagen. I tillegg vil f.eks. ting barna har laget fungere som dokumentasjon. Vi bruker Alle med som kartleggingsmetode. Det er viktig at vi har et realistisk forhold til dokumentasjon slik at de viktige øyeblikkene med barna ikke kommer i andre rekke. 9

10 Vurderingen av arbeidet som gjøres på Siristuen vil foregå fortløpende på avdelingsmøter og presenteres gjennom månedsbrev til foreldrene. I tillegg vil vi to ganger i året gi ut en halvårsvurdering som legges fram for SU. Synspunkter fra foreldrene vil innhentes gjennom daglige samtaler og på foreldremøter og foreldresamtaler. Hanne Dalheim og Gunilla Persäter Jakobsgrenda barnehage: Besøksadresse: Jakobsgrenda barnehage, Jakobsgrenda 33, 7059 Jakobsli. Åpningstid: Kontor: Marihaugen: / Siristuen: / Fredrikkefryd: / E-post: E-post Siristuen: Hjemmeside: jakobsgrenda@barnehage.no siristuen.jakobsgrenda@barnehage.no jakobsgrenda.barnehage.no