INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG. Onsdag 23. mai fra kl i Pilestredet, 1. etg.

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 23. mai fra kl i Pilestredet, 1. etg. P50, rom L132b StuHF-sak 22/12: Meldinger: a) Møtebok fra møtet b) Godkjenning på prodekanens fullmakt av mindre endringer i studieplan for bachelor i husøkonomi og serviceledelse c) Godkjenning på prodekanens fullmakt av mindre endringer i studieplan for bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse d)studieutvalgets møter studieåret 2012/2013: Høst 2012: 19.september, 31.oktober og 5.desember 2012 Vår 2013: 30.januar, 6.mars, 15.mai og 5.juni StuHF-sak 23/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i radiografi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/1867) StuHF-sak 24/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i bioingeniørfag, 180 studiepoeng (jnr. 2012/3251) StuHF-sak 25/12: Godkjenning av reviderte emneplaner for vitenskapsteori og forskningsmetode master i folkehelsevitenskap, 120 sp (jnr. 2012/3071) StuHF-sak 26/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i computertomografi (CT), 30 sp (jnr. 2012/3054) StuHF-sak 27/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanningsstudium i ergoterapi innenfor allmennhelse, 30 sp (jnr. 2012/2676) StuHF-sak 28/12: Godkjenning av revidert studieplan for studium i pedagogisk veiledning av helsefagstudenter, 20 sp (jnr. 2012/1478) StuHF-sak 29/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere, 60 sp (jnr. 2012/3244) StuHF-sak 30/12: Diskusjonssak: Utkast til strategier for utdanning Evt. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 Eventuelle forfall meldes snarest til Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 1 MØTEBOK fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 11. april 2012 kl Til stede: Ingrd Narum (leder) Eva Denisson Britt Andersen Hilde Kjærnet Haugen Anne-Lise Nordli Bjørg Fallang Anne Reidun Dahl Unni Knutstad Anne Sofie Falck-Ytter Lasse Johan Thue (til kl. 13) Fra administrasjonen: Claudia Steidl Talgo Monica Melhus (referent) Forfall: Dorte Lybye Norenberg Hilja Hippe Dagsorden StuHF-sak 10/12: Meldinger: a) Møtebok fra møtet StuHF-sak 11/12: Anbefaling om godkjenning av studieplan for masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, krefteller operasjonssykepleie, 120 studiepoeng (jnr. 2012/2516 tidl. 2008/4279) StuHF-sak 12/12: Godkjenning av revidert studieplan for masterstudium i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng (jnr. 2012/2449) StuHF-sak 13/12: Godkjenning av revidert fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid (studiested Pilestredet), 60 studiepoeng (jnr. 2012/2450)

4 2 StuHF-sak 14/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i sykepleie (studiested Pilestredet), 180 studiepoeng (jnr. 2012/2563) StuHF-sak 15/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i tannteknikk, 180 studiepoeng (jnr. 2012/1082) StuHF-sak 16/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck, 180 studiepoeng (jnr. 2012/683) StuHF-sak 17/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning fysioterapi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/682) StuHF-sak 18/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i farmasi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/2273) StuHF-sak 19/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for barn, 30 studiepoeng (jnr. 2012/1476) StuHF-sak 20/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer, 30 studiepoeng (jnr. 2012/1477) StuHF-sak 21/12: Høringsuttalelse til utkast Strategisk plan for Fakultet for helsefag (jnr. xxxx) StuHF-sak22/12: Evt StuHF-sak 10/12 Meldinger Møtebok fra møtet Møteboken ble godkjent uten merknader. StuHF-sak 22/12 Evt - vedrørende form, oppsett og terminologi i studie- og fagplanene Momentene som angis her føres som en evt-sak, og plasseres før de øvrige sakene i møteboka da noe av innholdet har relevans for de senere sakene i møtet. Det ble innledningsvis kommentert at studie-og fagplanene forelagt utvalget har forskjellig form, oppsett og terminologi, bl.a. «studiekrav» vs «arbeidskrav», «godkjent» vs «bestått», «organisering og arbeidsformer» vs bare «arbeidsformer», «kliniske studier» vs «praksis», «evaluering av besvarelse» vs «evaluering av student», varierende plassering av engelsk navn på emnet, ikke alltid bruk av innholdsfortegnelse, forskjellig engelsk betegnelse på «bacheloroppgave» etc. Dette er en konsekvens av at felles retningslinjer for utarbeidelse av programplaner ved HiOA og forskrift for studier og eksamen ved HiOA ennå ikke er vedtatt. Studieutvalget avventer

5 3 disse, som skal gjøres gjeldende fra høsten Deretter gjenstår å se hva som bør utarbeides av ytterligere føringer spesifikt for HF-fakultetet for å sikre lik form, oppsett og terminologi i planene, og bruke studieutvalget i dette arbeidet. Studieutvalget diskuterte også egen arbeidsform. Det er ønskelig med en «bruks/leseanvisning» for planene som blir forelagt utvalget, slik at det er avklart hva studieutvalget skal vektlegge å gi tilbakemelding på. Generelt ser utvalget det som hensiktsmessig å være mest nøye med masterstudier som skal til NOKUT og videreutdanninger som skal løftes til masternivå, og ønsker ikke å være «pirkete» på allerede godkjente bachelorstudier. For allerede godkjente studier bør utvalget se på de forelagte endringene og ikke bruke tid på det som tidligere er godkjent. Fokus må være: «Hva bidrar til kvalitet i utdanningen?», og overordnede faglige føringer. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieadministrasjonen får fullmakt til å samkjøre form, oppsett og terminologi i studie- og fagplanene behandlet i gjeldende møte i den grad det anses hensiktsmessig, gitt at det vil foreligge felles retningslinjer for dette fra høsten Når felles retningslinjer og forskrift for hele HiOA er vedtatt, må fakultetet vurdere hva som bør utarbeides av ytterligere føringer spesifikt for HF-fakultetet for å sikre lik form, oppsett og terminologi i sine planer. Det bør også utarbeides en «bruks/leseanvisning» til utvalgets medlemmer for planer som blir forelagt utvalget. Studieutvalget ønsker å være involvert i dette arbeidet. «StuHF-sak 11/12: Anbefaling om godkjenning av studieplan for masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleie, 120 studiepoeng (jnr. 2012/2516 tidl. 2008/4279) Følgende momenter kom fram på møtet: Studieutvalget anerkjenner at det er foretatt et stort omskrivingsarbeide av studieplanen siden forrige søknad til NOKUT, nå med en tydelig sammenheng mellom emneinndeling og eksamen. Dokumentet er svært omfattende (155 sider). Det er naturlig at dokumentet blir omfattende når det skal favne fem tidligere, rammeplanstyrte videreutdanninger. Det blir imidlertid et svært stort dokument å forholde seg til for studenter og andre. Det bør vurderes om planen i etterkant av NOKUTs godkjenning kan redigeres om til 5 separate dokumenter, slik at den enkelte student kun trenger å forholde seg til det som er relevant for sin spesialisering.

6 4 Noen emneplaner har en innledende tekst i forskjellig form, andre ikke., se bl.a. emneplanen for «Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområde» vs emneplanen for «Anestesiologi». Dette må gjennomgås på nytt slik at emneplanene fremstår som enhetlige og med samme detaljeringsgrad. Det fremstår som om innledningen i enkelte emneplaner i realiteten inneholder læringsutbyttebeskrivelser som deretter kommer igjen på nytt under læringsutbytte, se f.eks. emneplanen for «Anestesiologi» og «Naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag». Studieutvalget ber om at emneplanene gjennomgås på nytt i lys av dette, og man fjerner gjentakende tekst/komprimerer teksten der det lar seg gjøre. I emneplaner hvor det ikke er overlapping, men hvor innledningsteksten i realiteten inneholder læringsutbyttebeskrivelser, må disse flyttes ned til læringsutbytte. Enkelte emner har innledningsvis et læringsutbytte som er løsrevet fra listen som står nedenfor. Eksempel er side 38 og 41. Læringsutbyttene må flyttes ned i lister/vurderes strøket. Studieutvalget finner organiseringen av studiet vanskelig å forstå i studieplanen. Dette er gjort bedre rede for på s 5 i søknaden til NOKUT ( 4-2 Plan for studiet). Studieutvalget finner tabellene på s 8, 9 og 11 vanskelige å lese og ber om at disse omarbeides. I tabellen på s 9 kalles masteroppgaven for «hjemmeeksamen». Må korrigeres til «masteroppgave». På side 29 bør det presiseres at det er 20 timers veiledning pr gruppe. Studieutvalget synes det er for lite informasjon i studieplanen om de kliniske studiene, og anbefales at dette redegjøres bedre for i planen. De kliniske studienes inndeling i «trinn 1, 2 og 3» er ikke forklart/begrunnet, og hva som menes med parallelle teoretiske og kliniske studier; s. 34. må tydeliggjøres bedre. Til emnebeskrivelsen for masteroppgaven, kapittelet «Vurdering», s 29: Her er det punktvis ført opp vurderingskriterier for oppgaven som kommer «utenpå» læringsutbyttene. Disse må komme i egne studiehefter/arbeidshefter eller tilsvarende, tilknyttet nærmere beskrivelser for masteroppgaven. I emnebeskrivelsen er det læringsutbyttene som skal være styrende i forhold til karaktersetting. Til læringsutbytter definert som Ferdigheter, hvor det står anført «kan analysere»: Bør skrives om til «kan analysere og forholde seg kritisk til» der det er relevant. Se f.eks s 19.

7 5 Beskrivelse av gruppearbeid og evt annet studentsamarbeid er for lite omtalt under arbeidsformer. Det er uklart om «arbeidskrav» og»studieoppgave» er det samme; s. 12. Studieoppgaver er ikke definert. Progresjonskravene i studiet er uklare, og bør, i tillegg til å fremgå for det enkelte emnet, løftes i en generell tekst tidlig i studieplanen. «Forkunnskapskrav», f eks s 65, bør hete «progresjonskrav». Studieutvalget registrerer at ett av fellesemnene utgjør kun 5 studiepoeng. I hvilken grad dette kan tillates vil bli en prinsipiell sak, avhengig av hva som blir vedtatt i forskrift om studier og eksamen. Det fremgår ikke av studieplanen om man velger spesialisering ved opptak, eller underveis i studiet. Det fremgår heller ikke hvor mange søkere man må ha for å kunne tilby hver spesialisering. Dette bør redegjøres for i planen. Sammenhengen med de eksisterende videreutdanningene, og intensjonen om å komme videre på master fra videreutdanningene kommer ikke tydelig frem i denne planen. Studieutvalget registrerer at det, slik studieprogrammet nå er utformet, ikke er mulig å få opptak til masteren og kvalifisere seg til kreftsykepleier i løpet av tre semester slik rammeplanen for studiet legger opp til. Dette synes utvalget er uheldig. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for mastergradsstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke med spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft eller operasjonssykepleie, 120 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. StuHF-sak 12/12: Godkjenning av revidert studieplan for masterstudium i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng (jnr. 2012/2449) Følgende momenter kom fram på møtet:

8 6 Studieutvalget registrerer at det er valgt en to-timers Multiple choice-test for et 20 sp-emne i Forskningsmetode og vitenskapsteori, i tillegg til uttrekk av kun 1/3 av studentene til muntlig eksamen, og ingen arbeidskrav i emnet. Utvalget er delt i sine synspunkter på om dette er o en hensiktsmessig vurderingsform i forhold til de angitte læringsutbyttene, særlig for den 2/3 som ikke går opp til muntlig, o om den er passende i omfang for et så stort emne og o om den er heldig i forhold til å sikre studentenes rettssikkerhet når det gjelder likebehandling (kun 1/3 opp til muntlig) og klagerett på eksamen (kun mulig å klage på formell feil ved muntlig høring). Utvalget ber instituttet vurdere disse momentene. I emnet PSMAPRG Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, 10 studiepoeng, angis en hjemmeeksamen over 14 dager. Utvalget ber instituttet vurdere om dette er en for omfattende eksamensperiode for et så lite emne (10 sp). Generelt til læringsutbyttene: En del læringsutbyttebeskrivelser er ikke formulert på masternivå, se bl. a. emnet PSMAVSTEORI Forskningsmetode og vitenskapsteori. «Har kunnskap om», «Grunnleggende kunnskap» osv er på bachelornivå. Utvalget ber om at læringsutbyttene gjennomgås ytterligere i lys av dette. Studieutvalget registrerer at det står oppført en del «eldre» kilder i pensumlitteraturen. Man ser behovet for å kombinere klassikere med den nyeste forskningen, men anbefaler at det vurderes om det kan foreligge nyere litteratur på enkelte emner. Det bes vurdert om «SPSSmanual» bør stå oppført som pensumlitteratur. I kap. 2 Målgruppe står det mye om kompetanse og kvalifikasjoner som studiet fører frem til. Dette kan flyttes til kapittelet over. Progresjonskravene i studiet ønskes, i tillegg til å fremgå for det enkelte emnet, løftet i en generell tekst tidlig i studieplanen. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for masterstudium i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Studieplanen gjelder for kull 2012 og påfølgende kull.

9 7 StuHF-sak 13/12: Godkjenning av revidert fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid (studiested Pilestredet), 60 studiepoeng (jnr. 2012/2450) Følgende momenter kom fram på møtet: Til å være pensumlitteratur på masternivå er det veldig mye norsk litteratur. Utvalget anbefaler at pensumlitteraturen vurderes på nytt i forhold til dette. I emnebeskrivelsen for emnet «VPSYPRA Praksisstudier utvikling av relasjonskompetanse», avsnitt om Vurdering, fremgår en del strekpunkter med «kriterier for ikke bestått praksisstudium» (s 22) som kommer «utenpå» læringsutbyttene for emnet. I en emnebeskrivelse er det de angitte læringsutbyttene som skal være styrende i forhold til karaktersetting. Utvalget ser imidlertid ønsket/behovet for å ha punktene med i planen, og anbefaler å flytte dem fra emnebeskrivelsen til kap. 10 Vurdering, s 7 i fagplanen. Studieutvalget registrerer at også denne fagplanen har et emne som utgjør kun 5 studiepoeng. I hvilken grad dette kan tillates vil bli en prinsipiell sak, avhengig av hva som blir vedtatt i forskrift om studier og eksamen. Utvalget gjør uansett oppmerksom på at det ikke er nødvendig å splitte et 15-sp emne i for senere å søke innpasning i et 10 sp-emne på master. Læringsutbyttene angitt for første emnet, VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, fremstår som ambisiøse så tidlig i studiet. Studieutvalget ber instituttet vurdere om enkelte av disse læringsutbyttene bør flyttes til senere i studiet. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Studieplanen gjelder for kull 2012 og påfølgende kull. StuHF-sak 14/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i sykepleie (studiested Pilestredet), 180 studiepoeng (jnr. 2012/2563) Følgende momenter kom fram på møtet: Studentrepresentanten er svært skeptisk til at medisinsk praksis er flyttet fra 3. året til 2. året.

10 8 Studieutvalget registrerer at det ikke er utarbeidet læringsutbytte for generell kompetanse på emnenivå i fagplanen. Det er imidlertid beskrevet generell kompetanse for hvert enkelt studieår. Utvalget finner dette uheldig, da det medfører et 3. nivå/mellomnivå mellom program- og emnenivå, som vanskelig lar seg knytte til spesifikke eksamener. Det utløser spørsmålene: Når testes disse læringsutbyttene i studiet? Hvilke generelle kompetanser har en student som avbryter studiet midtveis i et studieår? Studieutvalget krever ikke at det skal utarbeides generelle kompetanser for hvert eneste emne, men ber om at de angitte generelle kompetansene på studieår-nivå flyttes (og evt skrives noe om hvis nødvendig) til de relevante emnene der de planlegges testet. Enkelte av læringsutbyttene kan vurderes flyttet til Ferdigheter. Det bør også vurderes om enkelte læringsutbytter under Ferdigheter bør flyttes til Generell Kompetanse. Eksempler er læringsutbyttene nr 8 og 9 på side 27 og de to siste i listen på s. 39. Læringsutbyttene for kunnskaper i emnebeskrivelsene må omformuleres slik at taksonomien blir synliggjort, bruk av aktive verb som synliggjør progresjon. Instituttet har anledning til å føre opp et eget innholds-avsnitt i hver emneplan, og bes vurdere om enkelte av kunnskapsutbyttene kan flyttes dit. Utvalget savner en beskrivelse av alle arbeidsformene i studiet med begrunnelse for hvorfor de respektive arbeidsformer er valgt, og ber om at dette innarbeides i fagplanen. Arbeidskravene inkludert obligatorisk studiedeltakelse må beskrives mer detaljert i tråd med gjeldende retningslinjer. Studieutvalget ber instituttet innarbeide denne informasjonen i fagplanen. Når det gjelder vurderingsformer, mangler enkelte emner opplysning om omfanget på eksamensbesvarelsen, f eks s. 25 og 29. På s. 29 etterlyses også opplysning om varigheten på eksamensarbeidet/prosjektet Jf. retningslinjer om utarbeiding av fag- og studieplaner. I tabell på s 8 står det oppført at vurderingsformen for emnet «Sykepleieren som kliniker og fagutvikler 1» er individuell skriftlig eksamen under tilsyn. I emnebeskrivelsen for emnet (s 25) angis vurderingsformen som hjemmeeksamen over 4 dager. Studieutvalget ber om at det klargjøres hvilken eksamensform som er den gjeldende. Det må oppgis om hjemmeeksamener og prøven i tabellen på side 8 er individuelle og/eller i gruppe. Det samme gjelder s. 9. Eksamensformen «prosjektvurdering» bør erstattes av «prosjektoppgave» i tråd med emnebeskrivelsen på side 29. Læringsutbyttene som går på medikamentregning og legemiddelhåndtering, er omtrent likelydende i to emner, s. 19 og s. 32, og legemiddelhåndtering står også i et tredje emne, s. 27. Progresjonene må tydeliggjøres.

11 9 Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert fagplan for bachelorstudium i sykepleie, 180 studiepoeng, studiested Pilestredet, med de merknadene som framkom i møtet. Revidert fagplan der studieutvalgets merknader er innarbeidet, skal legges fram for prodekan for endelig godkjenning. Protokolltilførsler: «Unni Knutstad stemte mot at planen endres i tråd med de merknadene som framkom i møtet ang. læringsutbyttebeskrivelser. Prinsipielt sett mener hun at studieutvalget bør ha åpenhet for ulike måter å beskrive læringsutbytte på så lenge planverket fyller kravene i kvalifikasjonsrammeverket. Så tidlig i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser i profesjonsutdanningene vil det være vanskelig å komme fram til kun en riktig måte å gjøre dette på. Ved institutt for sykepleie har ulike interessegrupper vært involvert i utviklingen av planen, grupper som bidrar til at læringsutbyttene oppnås. Slik Knutstad ser det, bidrar engasjementet i utforming av læringsutbyttene fra lærere, studenter og praksissykepleiere til økt kvalitet i utdanningen. Det vil også lette implementering av planverket. ««Lasse Johan Thue stemte mot vedtaket, da han er sterkt kritisk til at medisinsk praksis blir flyttet fra 3. til 2. studieåret.» StuHF-sak 15/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i tannteknikk, 180 studiepoeng (jnr. 2012/1082) Følgende momenter kom fram på møtet: Noe mindre korrektur i studieplanen må foretas, deriblant tabellen på s 5 som må korrigeres i forhold til studiepoeng. Setningen «Begge praksisperioder er gjenstand for faglig vurdering» på s. 6 bes endret til «Begge praksisperioder vurderes til bestått/ikke bestått». Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for bachelorstudium i tannteknikk, 180 studiepoeng, med de

12 10 merknadene som framkom i møtet. Studieplanen gjelder for kull og påfølgende kull. StuHF-sak 16/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck, 180 studiepoeng (jnr. 2012/683) Følgende momenter kom fram på møtet: Studieutvalget ber om at det utformes læringsutbyttebeskrivelser på programnivå som er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Studieutvalget anbefaler at det i innledningsdelen redegjøres for hva som skiller fysioterapi og mensendieck. På flere av emnebeskrivelsene angis det at studenten har læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, mens det deretter kun synliggjøres kunnskaper. Studieutvalget ber om at dette korrigeres. I emne 9 Klinisk fysioterapi brukes begrepet «forskningsbasert praksis» i stedet for «kunnskapsbasert praksis». Studieutvalget bemerker at forskningsbasert praksis bare er en del av kunnskapsbasert praksis, og ber om at emnets navn endres til «Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi». Studieutvalget registrerer at sensorordningen på bacheloroppgaven endres av økonomiske årsaker. Utvalget er delt i sine synspunkter på om det er nødvendig med ekstern sensor på alle bacheloroppgaver/større selvstendige, avsluttende arbeider for å sikre den faglige kvaliteten, men ønsker å signalisere at det er uheldig hvis kun økonomiske vurderinger og ikke pedagogiske årsaker ligger til grunn for valgt sensorordning. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck, 180 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Revidert fagplan der studieutvalgets merknader er innarbeidet skal legges fram for prodekan for endelig godkjenning. Fagplanen innføres for alle kull; det vil si for gjenværende studieår for kullene og » StuHF-sak 17/12: Godkjenning av revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning fysioterapi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/682)

13 11 Følgende momenter kom fram på møtet: Studieutvalget ber om at det utformes læringsutbyttebeskrivelser på programnivå som er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. På flere av emnebeskrivelsene angis det at studenten har læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, mens det deretter kun synliggjøres kunnskaper. Studieutvalget ber om at dette korrigeres. Studieutvalget registrerer at sensorordningen på bacheloroppgaven endres av økonomiske årsaker. Utvalget er delt i sine synspunkter på om det er nødvendig med ekstern sensor på alle bacheloroppgaver/større selvstendige, avsluttende arbeider for å sikre den faglige kvaliteten, men ønsker å signalisere at det er uheldig hvis kun økonomiske vurderinger og ikke pedagogiske årsaker ligger til grunn for valgt sensorordning. Studieutvalget ber om at setningen «Alle læringsutbyttene bygger på at studentene kan pensumlitteraturen» (s 10) omformuleres, så det tydeliggjøres at læringsutbyttene styrer pensum og ikke omvendt. Det felles, internasjonale emnet International Public Health (IPH) som nå er innført i de fleste bachelorstudiene på HF-fakultetet, ser ut til å ha erstattet pensum som berører det norske helsevesenet. Studieutvalget ønsker å uttrykke sin bekymring i forhold til dette, og ber om at det tas opp som en problemstilling også for øvrige studier der det er relevant. I emne 9 Klinisk fysioterapi brukes begrepet «forskningsbasert praksis» i stedet for «kunnskapsbasert praksis». Studieutvalget bemerker at forskningsbasert praksis bare er en del av kunnskapsbasert praksis, og ber om at emnets navn endres til «Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi». Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert fagplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning fysioterapi, 180 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Revidert fagplan der studieutvalgets merknader er innarbeidet skal legges fram for prodekan for endelig godkjenning. Fagplanen innføres for alle kull; det vil si for gjenværende studieår for kullene og »

14 12 StuHF-sak 18/12: Godkjenning av revidert studieplan for bachelorstudium i farmasi, 180 studiepoeng (jnr. 2012/2273) Følgende momenter kom fram på møtet: Møteleder orienterte muntlig om at det i etterkant av utsendte sakspapirer var meldt inn ønske om å justere vurderingsordningen på alle emnene, som i gjeldende plan har formuleringen ««Ekstern og intern sensor vurderer alle studenter». Dette ble godkjent i møtet. Følgende formulering settes inn på alle emner under Vurdering: «Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer 20% av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.» Studieutvalget hadde ingen innsigelser til studieplanen med unntak av de generelle bemerkninger for planene som fremkommer i sak og Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for bachelor i farmasi med de endringer som fremkom i møtet. Ny studieplan gjøres gjeldende f.o.m. 2. studieår for kull Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Apotekpraksis/Apotekfarmasi og Bacheloroppgaven gjøres gjeldende for kull i 3. studieår. Emnenavnet «Apotekfarmasi» endres til «Apotekpraksis» også for dette kullet. StuHF-sak 19/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for barn, 30 studiepoeng (jnr. 2012/1476) Følgende momenter kom fram på møtet: Emne 2 står oppført med en skriftlig oppgave på inntil ord i saksframlegget og inntil 3500 ord i emnebeskrivelsen. Studieutvalget ber om at det klargjøres hva som er gjeldende. Studieutvalget ber instituttet vurdere ordningen med å la 25% av studentene vurderes av ekstern til muntlig eksamen. Bruken av ekstern sensor skal komme alle studentene til gode. Studieutvalget registrerer at «Kunnskapsbasert praksis» etter hvert brukes som navn på mange emner, og anbefaler at emnenavet skrives ut med et «etternavn», f.eks. «Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi for barn.» Dette gjelder også øvrige studier ved fakultetet der dette er relevant. Studieutvalget fattet følgende vedtak:

15 13 Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for barn, 30 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet.» StuHF-sak 20/12: Godkjenning av revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer, 30 studiepoeng (jnr. 2012/1477) Følgende momenter kom fram på møtet: Emne 2 står oppført med en skriftlig oppgave på inntil ord i saksframlegget og inntil 3500 ord i emnebeskrivelsen. Studieutvalget ber om at det klargjøres hva som er gjeldende. Studieutvalget ber instituttet vurdere ordningen med å la 25% av studentene vurderes av ekstern til muntlig eksamen. Bruken av ekstern sensor skal komme alle studentene til gode. Studieutvalget registrerer at «Kunnskapsbasert praksis» etter hvert brukes som navn på mange emner, og anbefaler at emnenavet skrives ut med et «etternavn», f.eks. «Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi for eldre personer.» Dette gjelder også øvrige studier ved fakultetet der dette er relevant. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget HF ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revidert studieplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer, 30 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet.» StuHF-sak 21/12: Høringsuttalelse til utkast Strategisk plan for Fakultet for helsefag (jnr. xxxx) Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt ønsker utvalget å bemerke at utkastet inneholder mange «selvfølgeligheter». Er tanken at disse punktene til sammen utgjør en visjon fakultetet skal ha nådd innen 2020? Mange av de angitte punktene gjør fakultetet allerede, og fremstår mer som punkter som inngår i «daglig drift», ikke satsings/utviklingsområder. Studieutvalget ønsker at en strategisk plan er mer konkret og inneholder noen mål som er målbare, og så må fakultetet utarbeide strategier i forhold til disse. Til Mål 1: Utdanning:

16 14 - Prikkpunkt 1: Ikke bare i takt med samfunnets behov som er viktig, like mye den fagvitenskapelige utviklingen som skal være styrende. - Siste prikkpunkt: Hva menes med mangfold i befolkningen? Hvis det menes flerkulturelle så bør det fremgå.. - De to siste prikkpunktene overlapper hverandre i forhold til rekruttering. Rekruttering er viktig, men handler ikke bare om å få mange nok studenter. Det handler også om at studentene vet hva de går til, og å få tak i de riktige studentene som er motivert nok. - Hva er en god student? Gode karakterer? Normert tid? - Hva er en internasjonal profil på alle bachelorprogrammene våre? Hva ligger i «internasjonal profil»? - Hva er «begrenset frafall»? Dersom vi tallfester noe er det et klarere mål. - Har vi ikke varierte læringsformer i dag? Har vi ikke gode studenter i dag? Strategisk plan må inneholde noen spesifikke utviklingspunkter somhf-fakultetet må jobbe med, og ikke for mange punkter som fremstår som del av daglig drift. F.eks.: Utvikle flere ph.d-programmer. - Bred utdanningsport hva betyr det? Skal vi satse på mange masterstudier, eller slå sammen i større paraplyer? - Se på ranking (Ingrid sender dokument) Til Mål 2: FoU inn i utdanningene viktig hos NOKUT Til Mål 3: Oppdragsfinansierte utdanninger ved HF-fakultetet: Hvem er kunden? Bør man i større grad kartlegge det først? Erfaringer så langt er at helsevesenet er lite villige til å betale for oppdatering av kunnskap hos sine ansatte. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Leder av studieutvalget gis myndighet til å utarbeide og oversende studieutvalgets høringsuttalelse basert på de momenter som framkom i møtet. Studieutvalget ønsker seg forelagt uttalelsen som meldingssak til neste møte. Evt.: Det var ingen saker under eventuelt utover det som fremkom i sak 22-12, øverst i møteboken. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo

17 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 2012/3221 Til: Institutt HEL v. studieleder Knut Boge Saksbehandler: Monica Melhus Godkjenning av mindre endringer i studieplan for bachelorstudium i husøkonomi og serviceledelse (HUSL) Vi viser til henvendelse av hvor instituttet ber om å få endret eksamensform på emnene HUSL2300, HUSL2400, HUSL2500 og HUSL3200. Endringene begrunnes med at fagmiljøet erfarer et behov for å redusere bruken av prosjekteksamener i gruppe. Fagmiljøet har bl.a. sett eksempler på at kandidater som har blitt uteksaminert med gode karakterer fra HUSL ikke nødvendigvis har de kunnskapene de burde ha, og mener at de gode karakterene i stor grad har vært et resultat av studentenes evne til å arbeide i gruppe sammen med samvittighetsfulle og arbeidsomme medstudenter, og ikke deres individuelle prestasjoner. Dette mener fagmiljøet undergraver studienes og HiOAs renommè blant arbeidsgiverne, og skaper også stor misnøye blant medstudentene. Å erstatte «prosjekteksamen i gruppe» med hhv «mappeeksamen» bestående av en individuell og en gruppevis del som vektes 60/40 eller «individuell skoleeksamen» supplert med et arbeidskrav i gruppe, sikrer at studentene lærer å samarbeide, samtidig som det lettere kan vurderes studentenes individuelle og reelle prestasjoner. Instituttet angir at endringene totalt sett ikke vil medføre økte kostnader. ENDRINGER Gjeldende eksamensformer og endrede eksamensformer er illustrert i tabellen nedenfor: Emnekode Emnenavn Sp Gjeldende eksamensform Ny eksamensform Vurderingsuttrykk HUSL1100 Husøkonomi og serviceledelse 10 Mappeeksamen A-F HUSL1200 Materialer, drift og vedlikehold 15 Skriftlig eksamen, A-F individuell - 5 timer HUSL1300 Arbeidsmiljø og helse 10 Hjemmeeksamen A-F individuell 30 timer HUSL1400 Regnskap og bedriftsøkonomisk analyse 15 Skriftlig eksamen A-F individuell 5 timer HUSL1500 Hygiene 10 Prosjekteksamen i A-F gruppe HUSL2100 Logistikk og økonomisk styring 10 Mappeeksamen A-F HUSL2200 Administrasjon og ledelse 15 Hjemmeeksamen A-F individuell, 48 timer HUSL2300 Tekstiløkonomi 10 Prosjekteksamen i Skriftlig eksamen A-F gruppe individuell 5 timer HUSL2400 Interiør- og arealplanlegging 15 Mappeeksamen Skriftlig eksamen A-F Fakultet for helsefag Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo. Telefon: , postmottak@hioa.no,

18 individuell 5 timer HUSL2500 Kvalitet og prosessutvikling 10 Prosjekteksamen i Mappeeksamen A-F gruppe HUSL3100 Kommunikasjon og ledelse 10 Hjemmeeksamen A-F individuell en uke HUSL3200 Eiendomsservice og ressursforvaltning 15 Prosjekteksamen i Mappeeksamen A-F gruppe HUSL3310 Innovasjon og prosjektledelse 15 Mappeeksamen A-F HUSL3900 Bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse 20 Prosjekteksamen en eller to studenter A-F Prodekan for studier ved fakultet for helsefag godkjenner endringene i studieplan for bachelorstudiet i husøkonomi og serviceledelse. Endret eksamensform i emnet HUSL3200 vil bli gjort gjeldende for kull Endret eksamensform i emnene HUSL2300, HUSL2400, HUSL2500 og HUSL3200 vil bli gjort gjeldende for kull 2011 og kullet som blir tatt opp høsten Endringene vil bli forelagt studieutvalget ved fakultet for helsefag som meldingssak til møtet Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

19 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 2012/3302 Til: Institutt HEL v. studieleder Knut Boge Saksbehandler: Monica Melhus Godkjenning av mindre endringer i studieplan for bachelorstudium i kostøkonomi, ernæring og ledelse (KOST) Vi viser til henvendelse av hvor instituttet ber om å få endret eksamensform på emnet KOST2500 Kvalitet og prosessutvikling, fra Prosjekteksamen i gruppe til Mappeeksamen med en individuell skriftlig oppgave som vektes 60% og en skriftlig gruppeoppgave som vektes 40%. Endringene begrunnes med at fagmiljøet erfarer et behov for å redusere bruken av prosjekteksamener i gruppe. Fagmiljøet har bl.a. sett eksempler på at kandidater som har blitt uteksaminert med gode karakterer fra studiet ikke nødvendigvis har de kunnskapene de burde ha, og mener at de gode karakterene i stor grad har vært et resultat av studentenes evne til å arbeide i gruppe sammen med samvittighetsfulle og arbeidsomme medstudenter, og ikke deres individuelle prestasjoner. Dette mener fagmiljøet undergraver studienes og HiOAs renommè blant arbeidsgiverne, og skaper også stor misnøye blant medstudentene. Instituttet angir at endringene totalt sett ikke vil medføre økte kostnader. Prodekan for studier ved fakultet for helsefag godkjenner endringene i studieplan for bachelorstudiet i kostøkonomi, ernæring og ledelse. Endret eksamensform i emnet KOST2500 vil bli gjort gjeldende for kull 2011 og kullet som blir tatt opp høsten Endringene vil bli forelagt studieutvalget ved fakultet for helsefag som meldingssak til møtet Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Fakultet for helsefag Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo. Telefon: , postmottak@hioa.no,

20 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 23/12 Journalnr.: 2012/1867 Saksbehandler: Sigrun Berge REVIDERING AV FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner endringene i fagplanen for bachelorstudiet i radiografi, kull , med de merknader som fremkommer i møtet. Implementeringen av fagplanen vil skje gradvis ved at den tas i bruk av studenter i 1. studieår høsten 2012, av studenter i 1. og 2. studieår høsten 2013 osv. BAKGRUNN Fagplanen bygger på rammeplan for radiografutdanning, fastsatt 1.desember 2005 av Utdanningsog forskningsdepartementet, med tilhørende forskrift av samme dato. Fagplanen er revidert i tråd med retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av fag- /studieplan, fastsatt av studieutvalget for Høgskolen i Oslo 2. juni 2008, med endringer fastsatt av rektor 2. mars Den er også revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember Fagplanen er revidert i samsvar med kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Anbefalingene fra Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo er fulgt. Når kravet om KRV-implementering kom, fant utdanningen det hensiktsmessig å samtidig gjøre en større fagplanrevisjon mht. innhold og organisering av studiet. Dette på bakgrunn av de siste årenes evaluering fra faglærere, eksterne sensor og studenter. En viktig målsetning i arbeidet har vært å styrke den interne sammenhengen i hvert emne, sørge for en bedre progresjon og en rimelig arbeidsbelastning gjennom studiet. Dermed mener utdanningen å legge til rett for bedre læringsutbytte og studentgjennomstrømming. Prosessen har involvert alle faglig ansatte gjennom diskusjoner i faggrupper og på lærermøter. Studenttillitsvalgte er blitt orientert om fagplanarbeidet og har også bidratt med viktige synspunkter. I tillegg har representanter fra praksisfeltet lest utkast og gitt viktige innspill.

21 FORSLAG TIL ENDRINGER Gjeldende organisering og forslag til ny organisering er illustrert i figurene nedenfor. Figur 1. Gjeldende organisering av studiet Høstsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Vårsemester Emne 4 Bildedanning I 30 sp Emne 2 Strålefysikk 10 sp Emne 3 Anatomi og fysiologi 10 sp 2. studieår Emne 5 Bildesanning 2 og strålevern 30 sp Emne 6 Spesialundersøkelser og behandling I 30 sp 3. studieår Emne 7 International Public Health 15 sp Emne 8 Spesialundersøkelser og behandling 2 30 sp Emne 9Bacheloroppgave 15 sp Figur 2. Forslag til ny organisering av studiet 1. Studie-år 2. Studie-år 2. Studie-år Høstsemester RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp RAD1100: Strålefysikk, 10 sp RAD1200: Anatomi og fysiologi 10 sp RADPRA2: RAD2000: Klinisk CT, MR, praksis (p2) barneradiografi 10 sp og strålevern 20 sp RAD3000: International public health 10 sp RADPRA4: Bildediagnostisk praksis (p5) 20 sp Vårsemester RAD1300: Konvensjonell radiografi 10 sp RADPRA3, del A: Bildediagnostisk og stråleterapi praksis (p3) 10 sp RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 sp RADPRA1: Bildediagnostisk praksis (p1) 10 sp RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi, angio/intervensjon 10 sp RAD3900: Bacheloroppgave 15 sp RAD1400: Kliniske og medisinske fag 10 sp RADPRA 3, del B: Bildediagnostisk og stråleterapi praksis (p3) 10 sp Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

22 Utforming av forslag til revidert fagplan I utformingen av forslag til revidert plan er det er lagt vekt på å benytte formuleringer som antas gjør planen forståelig også for lesere uten kjennskap til fagområdet. Vi har lagt vekt på å imøtekomme føringer som ble gitt for implementering av KRV, ved å formulere læringsutbyttene i fagplanen slik at det ikke skulle være behov for konkretiseringer i undervisningsplan. Undervisningsplaner vil derfor avgrenses til å inneholde informasjon av mer praktisk orienterende art. Generelt om endringer i forslaget til revidert fagplan I forslag til revidert plan er praksis skilt ut som egne studiepoenggivende emner. I nåværende plan består enkelte emner både av teori og praksis, noe som medfører omfangsrike eksamener. Inndeling av emner er også foretatt i samsvar med de føringer som ligger i kvalitetsreformen. Emner av mindre omfang vil gjøre det mulig for studentene å få mer fortløpende uttelling for tilbakelagt studietid. Endringer 1. studieår: Endringene gjelder i særlig grad 2. semester. I nåværende fagplan utgjør dette semesteret ett emne som består av et 10 sp. teoriemne etterfulgt av praksis (radiologisk og klinisk), med en avsluttende 30 sp-eksamen. Teoriemnet omfatter både radiograftekniske og kliniske/medisinske fag. Det er et «tungt» teoriemne der det settes store krav til studentenes evne til å integrere kunnskap. I forslag til revidert plan er de radiograftekniske og kliniske/medisinske fag delt og gitt større omfang (hhv. RAD1300 og RAD 1400). I RAD1400 er det også tatt inn kliniske/mediske temaer som i nåværende plan kommer senere i studiet. Denne omorganiseringen er primært foretatt for å legge bedre til rette for fordyping i de fag som inngår i de respektive emner. Økt bruk av ferdighetstreninger er et ledd i dette. Totalt er det i forslaget avsatt flere teori-sp. i 1. studieår enn i 2. studieår. Utdanningen ser det som sentralt å gi studentene så god teoretisk basis som mulig i løpet av 1. studieår, og bedre forberedthet for praksis. Endringer 2. studieår RADPRA2 Klinisk praksis er flyttet fra 2. til 3. semester, med begrunnelse som angitt over. Det er ellers foreslått omrokeringer av innholdet i teoriemnene i 2.studieår. Hensikten med dette har vært å bedre den tematiske sammenhengen i emnene, gi en bedre fordeling av arbeidsbelastning mellom semestrene, og dermed legge til rette for en bedre læringsprosess. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

23 RADPRA3 er inndelt i to perioder og utgjør totalt 15 uker. Det er nødvendig å ha et praksisemne av dette omfang for å sikre alle studenter en praksis som gir mulighet for å oppfylle læringsutbyttene som er knyttet til emnet. Endringer 3. studieår RAD3100 Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling er et «nytt» emne i den forstand at en her mer spesifikt enn tidligere fokuserer på faglig oppdatering, spesialisering, tverrfaglighet og utvikling av faget. Begrunnelsen for dette er bl.a. å imøtekomme nye forventninger til radiografens rolle, oppgaver og ansvar, som følge av samfunnsutvikling og helsepolitiske føringer. Denne endring i 6.semester vil også gi et bedre grunnlag for arbeidet med Bacheloroppgaven (RAD3900). Vurderingsformer I revidert forslag til plan er det generelt lagt vekt på å benytte varierte eksamensformer og tilpasse disse til emnets «egenart». Dette har resultert i en større andel muntlige eksamener enn tidligere, hvorav noen i grupper. Dette har foruten pedagogiske også ressursmessige fordeler. I noen av praksisemnene inngår en skriftlig hjemmeeksamen, noe som medfører en todelt vurdering. Det å legge skriftlige oppgaver til praksis har til hensikt å øke læringsutbytte av praksis. Samtidig skal dette veie opp for færre skriftlige oppgaver knyttet til teori emner i det reviderte forslaget i forhold til nåværende plan. Bruk av eksterne sensorer Alle eksamensbesvarelser vurderes av 2 sensorer. Ved skriftlige eksamener benyttes i hovedsak både interne og eksterne sensorer. Eksterne vurderer fra 25 50% av besvarelsene, og deltar i kvalitetssikringen av eksamensoppgavene. Generelt for alle emner skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ved muntlig eksamener vurderer ekstern sensor 25% av studentene. Unntak fra dette gjelder emne RAD3900 Bacheloroppgave, hvor ekstern sensor vurderer alle oppgavene og tar del i alle muntlige høringer. Pensum Pensum er per d.d. ikke ferdig revidert. Det vil skje i løpet av juni. Økonomi I den grad fagplan sier noe om kostnader ved studiet, har utdanningen ikke grunn til å tro at disse vil øke. Omfanget av ferdighetstreninger er noe økt. Kostnadene knyttet er dette er langt lavere enn de besparelsene utdanningen forventer å få ved mindre bruk av eksterne sensorer. Endringen knyttet til studiepoenguttelling for praksisemner vil ikke, så langt utdanningen kan se, gi merkostnader. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

24 Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til revidert fagplan for bachelorstudiet i radiografi 2. Foreløpig pensumliste (endelig pensumliste fastsettes og inkluderes i planen i løpet av våren). Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

25 Fagplan for bachelorstudiet i radiografi Bachelor Programme in Radiography 180 studiepoeng Kull Institutt for radiografi og tannteknikk Høgskolen i Oslo og Akershus Vedtatt av studieutvalget for Fakultet for helsefag xx.xx.12

26 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 5 Organisering av studiet... 6 Arbeidsformer... 6 Internasjonalisering... 7 Obligatorisk studiedeltakelse... 8 Vurdering... 8 Studieprogresjon... 9 Skikkethet... 9 Pensum RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag RAD1100: Strålefysikk RAD1200: Anatomi og fysiologi RAD1300: Konvensjonell radiografi RADPRA1: Bildediagnostisk praksis (p1) RAD1400: Kliniske og medisinske fag RADPRA2: Klinisk praksis (p2) RAD2000: CT, MR, barneradiografi og strålevern RADPRA3: Bildediagnostisk praksis (p3) RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/intervensjon RAD3000: International Public Health (IPH) RADPRA4: Bildediagnostisk praksis (p4) RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling RAD3900: Bacheloroppgave

27 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Innledning Fagplanen er hjemlet i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, Forskrift til rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av 11. juni Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi og gir grunnlag for å kunne søke om autorisasjon som radiograf i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli1999. I flg. Rammeplan er studiets formål å utdanne ansvarsfulle og reflekterte yrkesutøvere innen bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling. Slikt diagnostisk og terapeutisk arbeid foregår ved ulike sykehusavdelinger - bildediagnostikk, nukleær medisin eller stråleterapi, eller ved private røntgeninstitutt. Radiografer møter mennesker i alle livsfaser med varierende helsetilstand, alt fra antatt friske som kommer til ulike kontroller til de med akutt og livstruende skade og sykdom der det settes store krav både til radiografens medisinsk-tekniske og omsorgsmessige kompetanse. Ofte må radiograffaglig arbeid foretas innen korte tidsrammer noe som ytterligere setter krav til faglig kompetanse og evne til samarbeid og samhandling. De fleste radiografer har sitt arbeid innen bildediagnostikk der det sentrale er å utnytte tilgjengelig teknologi optimalt og derved framskaffe bilder som gir radiologen det best mulige utgangspunkt for å stille diagnose. Fagplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon om emnet publiseres i eget dokument kalt undervisningsplan. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi for yrkesutøvelse som radiograf, eller som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering. Læringsutbytte Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Studentene skal utvikle en handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for 1 Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. 3

28 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005 s. 5). Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern. undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling. Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende fagplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet - har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse - har bred kunnskap om bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT) - har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling - har kunnskap om effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres - har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innenfor radiografi og andre nærliggende fagområder - har kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - har kunnskap om forvaltningsnivåer og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren, og relevante lover, forskrifter, anbefalinger og avtaler Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose - kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling, og kan dokumentere eget arbeid - kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov - har handlingsberedskap i forhold til akuttsituasjoner - kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser - kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet - kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse 4

29 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Generell kompetanse Kandidaten - har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt. - kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis - har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling - kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter - kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning - kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter - kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling - kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer Læringsutbyttene er utdypet for hvert emne videre i planen. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emne-inndeling og ikke hvor sentrale læringsutbyttene er. Innhold I tråd med Rammeplan studiepoengene fordelt på 3 fagkategorier: naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag og fag som retter seg mot radiografisk bildeframstilling og behandling. I fagplanen er innholdet videre fordelt på 15 emner, hvorav 5 er praksisemner. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene skal hjelpe studenten til å se sammenhenger mellom teori og praksis. Alle emner avsluttes med en vurdering. 1. studieår er det i 1. semester fokus på basisfag i 2. semester på enklere radiografiske undersøkelser. 2. studieår sine emnerm retter seg mot mer avanserte radiografiske undersøkelser og behandlinger. 3. studieår inneholder International Public Health og emner som gir grunnlag for fagfordypning og fagutvikling. 5

30 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Organisering av studiet 1. Studie -år 2. Studie -år 2. Studie -år Høstsemester RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag(iph) 10 sp RAD1100: Strålefysikk 10 sp RAD1200: Anatomi og fysiologi 10 sp RADPRA2 RAD2000: : Klinisk CT, MR, praksis (p2) barneradiografi 10 sp og strålevern 20 sp RAD3000: Internation al public health 10 sp RADPRA4: Bildediagnostis k praksis (p5) 20 sp Vårsemester RAD1300: Konvensjonell radiografi 10 sp RADPRA3, del A: Bildediagnostis k og stråleterapi praksis (p3) (omfang 10 sp av 20 sp) RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 sp RADPRA1: Bildediagnostisk praksis (p1) 10 sp RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi, angio/intervensjo n 10 sp RAD1400: Kliniske og medisinske fag 10 sp RAD3900: Bacheloroppgave 15 sp RADPRA 3, del B: Bildediagnostis k og stråleterapi praksis (p3) (omfang 10 sp av 20 sp) 20 sp Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling. Arbeidsformer En normal studieprogresjon krever stor egenaktivitet i form av selvstudie. Samtidig settes det krav til aktiv deltagelse i de ulike former for gruppearbeid som inngår i studiet. Arbeid i grupper har til hensikt å øke det faglige utbyttet ved at studentene stimulerer hverandres læring og utvikler evnen til å vurdere egen rolle i samspill med andre. Å utvikle evnen til å arbeide sammen om faglige problemstillinger er sentralt som forberedelse til fremtidig yrkesutøvelse. Forelesninger Forelesningene har til hensikt å gi studenten en introduksjon til og en oversikt over sentral kunnskap innen aktuelt fagstoff, synliggjøre sammenhenger, trekke frem og formidle aktuelle problemstillinger, belyse vanskelig tilgjengelig fagstoff og/eller gi en oppdatering innen et fagfelt. Ferdighetstreninger Studentene skal tilegne seg ulike ferdigheter gjennom praktisk trening. Ferdighetstreninger inngår i alle studieår og skal totalt utgjøre 9 studiepoeng. Ferdighetene kan dreie seg om 6

31 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI håndtering av ulike typer apparatur for bildeframstilling og behandling. De kan også ha fokus på mellommenneskelige forhold i form av kommunikasjonsøvelser. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningene for å fremme refleksjon rundt aktiviteter, ferdigheter og teori. Skriftlige oppgaver Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap. Oppgavene skrives individuelt eller i gruppe og varierer mht. omfang, type, veiledningstilbud og veiledningsform. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller krav til samarbeid. Oppgavene kan innbefatte at studentene utarbeider egne problemstillinger og gjør seg kjent med vitenskapelige arbeidsmåter, men oftest gis spesifikke spørsmålsstillinger. Seminar Seminar brukes når det er behov for å fokusere på et særskilt tema over tid. Det kan innbefatte fremlegg av fagstoff med tilknyttede diskusjoner, eller konsentrert arbeid med et avgrenset tema. Det å ta aktivt del i seminar vil kunne gi studenter økt forståelse for og perspektiv på faget og på egnen kompetanse. Praksisstudier Hensikten med eksterne praksisstudier er å anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle holdninger i samsvar med læringsutbyttene for studiet. Praksisstudiene omfatter veiledet praksis i kliniske, bildediagnostiske og stråleterapi avdelinger (se tabell s.5). Internasjonalisering Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Høgskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Studentene gis mulighet til en 1-3 måneders utveksling i 5. semester. Utveksling er vanligvis i form av praksisstudier, men kan også være tilknyttet bacheloroppgaven. I RAD3000, International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. Innholdet i de 10 IPH-studiepoeng er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag. Studenter må være forberedt på at oppgaver det arbeides med under utvekslingsperioder, må skrives på engelsk for å gjøre oppgavene tilgjengelige for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner. 7

32 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Obligatorisk studiedeltakelse Deler av studiet har obligatorisk studiedeltakelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. I teoriemner er det krav om minimum 80 % deltakelse på ferdighetstreninger, seminarer og enkelte timeplanfestede gruppearbeid. For noen av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon som spesifiseres i undervisningsplanen til det enkelte emnet. Overskrides fraværsgrensen, kan studenten gis anledning til å fremvise eller dokumentere aktuelle kunnskaper og ferdigheter for faglærer etter å ha tilegnet seg disse på egen hånd. Studenten må ha tilfredsstilt kravene til obligatorisk studiedeltagelse for å fremstille seg til eksamen i det gjeldende teoriemnet. I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk deltakelse for at sluttvurdering skal gjennomføres. Nærmere bestemmelser vedrørende obligatorisk studiedeltakelse er angitt under det enkelte emnet i fagplanen og i undervisningsplanen for emnet. Vurdering Vurderingsformene har en nær sammenheng med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Samtidig er det sentralt at vurderingene skjer regelmessig utover i studiet, både for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen. Se høgskolens nettsider. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Det vil ikke bli gitt samlekarakter. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Tabellen nedenfor viser de vurderinger som inngår i studiet. 8

33 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Emnekode Sem. Emnenavn Studie poeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk RAD Helseprofesjonenes grunnlag 10 Indiv. muntlig eksamen inntil 20 min. Bestått/ikkebestått RAD Strålefysikk 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t A-F RAD Anatomi og fysiologi 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t A-F RAD Konvensjonell radiografi 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t A-F RADPRA1 2 Bildediagnostisk praksis 10 Vurdering av praksis Bestått/ikkebestått RAD Kliniske og medisinske fag 10 Indiv. muntlig eksamen inntil 20 min. Bestått/ikkebestått RADMED 2 Medikamentregning 0 Indiv. skriftlig prøve, 2 t Bestått/ikkebestått RADPRA2 3 Klinisk praksis 10 Vurdering av praksis og av indiv.skriftlig oppgave Bestått/ikkebestått RAD CT, MR, barneradiografi og strålevern 20 Prosjektoppg. i gruppe 3-5 studenter + skriftlig eksamen A-F 4 t RADPRA3 4 Bildediagnostisk praksis og stråleterapi praksis 10 Vurdering av praksis og av indiv.skriftlig oppgave Bestått/ikkebestått RAD Stråleterapi, ukleærmedisin, 10 Indiv. skriftlig eksamen 4 t mammografi, A-F angio/intervensjon RAD International public health 10 Indiv. muntlig eksamen 20 min. Bestått/ikkebestått RADPRA4 5 Bildediagnostisk praksis 20 Vurdering av praksis Bestått/ikkebestått RAD Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling 15 Muntlig, gruppe-eksamen inntil 45 min. per gruppe Bestått/ikkebestått RAD Bacheloroppgave 15 Skriftlig bacheloroppg. i gruppe 2-4 studenter, med justerende indiv. muntlig høring A-F Studieprogresjon Studenter må ha bestått alle emner i et studieår for å kunne fortsette i påfølgende studieår. Unntak fra dette gjelder RADMED Medikamentregning som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i RAD2000, i 3. semester. Skikkethet I følge Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006 innbefatter et vitnemål for fullført studium at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket. 9

34 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Pensum Pensum godkjent av Instituttleder xx.yy Pensum er angitt for hvert enkelt emne. 10

35 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD1000: Helseprofesjonenes grunnlag The foundation and basis of the health professions 10 studiepoeng 1. Semester Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonene, med hovedvekt på fag og temaer som danner en felles referanseramme for yrkesutøvelse innenfor de ulike profesjonene. Det gis også en introduksjon til radiografi som fag og til radiograffaglig yrkesutøvelse. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): Sum Felles Utdannings spesifikt 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode B Etikk D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive kjennetegn ved vitenskapelig kunnskap (2A) - har grunnleggende innsikt i de faktorer som inngår i forskningsprosessen (2A) - kan beskrive kjennetegn ved naturvitenskapelige - og samfunnsvitenskapelige metoder (2A) - kan beskrive kjennetegn ved kunnskapsbasert praksis (2A) - har grunnleggende innsikt i etiske teorier og i profesjonsetikk (2B) - kjenner til de yrkesetiske retningslinjenes innhold og funksjon (2B) - har innsikt i helsepersonell og pasientrettighetsloven (2C) - kan beskrive ulike syn på helse og sykdom (2D) - kan beskrive hva som kjennetegner profesjoner og profesjonell kompetanse (2B, 2D) - kan beskrive radiografers arbeidsområder og hva som kjennetegner radiograffaglig arbeid (2A, 2B, 2C) - kan beskrive ulike perspektiv på kommunikasjon (2D) Ferdigheter Studenten - kan utføre enkle kunnskapssøk (2A) - viser grunnleggende innsikt i formelle og faglige kriterier for skriftlige arbeid knyttet til emnet. (2A) - har erfaring med utfordringer knyttet til kommunikasjon (2D) 11

36 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Generell kompetanse Studenten - har innsikt i hva som kjennetegner læring og arbeidsformer i høyere utdanning (2A) - har innsikt i ulike kunnskapskilder (2A) - er bevisst på utfordringer knyttet til helsefaglig og tverrkulturell kommunikasjon (2D) Organisering og arbeidsformer RAD1000 Helseprofesjonenes grunnlag går parallelt med RAD1100 Strålefysikk og RAD 1200 Anatomi og fysiologi. Undervisningen foregår dels felles med de andre helsefagutdanningene, dels på egen utdanning. Fellesundervisningen skjer i form av forelesninger. På utdanningen er arbeidsformene forelesninger, skriftlig arbeidsoppgave, ferdighetstreninger og selvstudier. I RAD1000 er det to ferdighetstreninger: kommunikasjonsøvelser og litteratursøk i databaser. Begge skjer gruppevis. Den skriftlige arbeidsoppgaven er individuell og skal gi trening i å skrive faglige tekster relatert til pensumlitteratur. For å gi studentene et første innblikk i framtidig yrke arrangeres det ekskursjon til bildediagnostiske avdelinger. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter. Bestått/ikke bestått 1. semester Sensur Alle studenter vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av studentene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] 12

37 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD1100: Strålefysikk Radiation physics 10 studiepoeng 1. semester Utøvelse av radiografyrket forutsetter grunnleggende kunnskap om strålefysikk og atomfysikk. Radiografer må ha kunnskap om hva røntgenstråler er, hvordan de dannes, hvordan de vekselvirker i kroppen og dermed kan danne grunnlag for et røntgenbilde. De trenger videre grundige kunnskaper om røntgenapparaturens oppbygging og anvendelse, bl.a. om hvordan innstillinger av apparaturen påvirker bildekvalitet og stråledose Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1D Grunnleggende strålefysikk 4,5 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 0,5 3C Apparatlære 3 3D IT i helsetjenesten 0,5 3E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og analyse 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten 13 - kan forklare begrepet ioniserende stråling (1D) - kan redegjøre for dannelsen av ulike typer stråling (1D) - kan redegjøre for røntgenspekteret (1D) - kan redegjøre for vekselvirkninger mellom røntgenstråler og vev/materie (1D) - kan redegjøre for fenomenet radioaktivitet (1D) - kan forklare begrepet stråledose (1E) - kan redegjøre for komponenter i et røntgenapparat, dets oppbygging og virkemåte(3b, 3C) - har kjennskap til hvordan stråling kan detekteres, hvilken teknologi og hvilke enheter som benyttes når stråling måles (3C) - kan redegjøre for dannelsen av et røntgenbilde (3E) - kan redegjøre for oppbygging av det digitale bilde (3E) - kan forklare faktorer som har innvirkning på bildekvaliteten (3E) - kan forklare forholdet mellom optimal bildekvalitet og stråledose (3E) Ferdigheter Studenten - kan anvende røntgenutstyr forsvarlig mht. strålerisiko (1E) - kan observere hvordan eksponeringsparametere og andre faktorer påvirker bildekvalitet og stråledosen (1E)

38 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI - kan gjenkjenne elementene i et røntgenlaboratorium (3C) - kan anvende et røntgenapparat (3B, 3C) - kan gjenkjenne ulike typer filter og raster, og vite hvor disse er plassert (3C) - kan anvende bildelagringssystemet PACS (Picture archiving and communication system) (3D) - kan foreta enkel bildebehandling av digitale bilder (3E) Generell kompetanse Studenten - kan skrive rapport (fra ferdighetstreninger) og anvende enkel statistikk (3C, 3E) - har innsikt i ALARA-prinsippet (1E) - kan arbeide i tråd med de retningslinjer som finnes på et røntgenlaboratorium (1E, 3E) Organisering og arbeidsformer RAD1100 Strålefysikk går parallelt med RAD1000 Helseprofesjonenes grunnlag og RAD1200 Anatomi og fysiologi. Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, ferdighetstreninger (inklusiv utarbeidelse av rapporter) og selvstudier. I ferdighetstreningene skal studentene lære å bruke røntgenlaboratoriet og de skal arbeide med å konkretisere og visualisere strålefysikken. Ferdighetstreningene på røntgenlaboratoriet omhandler temaene: 1. Elektrisitet, 2. Røntgenrør og røntgenstråling, 3. Bruk av laboratoriet/ geometri, 4. Bildekvalitet og eksponeringsparametere, 5. Stråledose. Her arbeider studentene sammen i grupper. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være oppfylt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Bokstavskala A-F 1. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] 14

39 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD1200: Anatomi og fysiologi Anatomy and physiology 10 studiepoeng 1. semester Anatomifaget beskriver hvordan menneskekroppen er bygget opp, fysiologien hvordan den fungerer. Anatomi og fysiologikunnskaper er grunnleggende for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Kunnskap i topografisk anatomi er en forutsetning for å kunne lokalisere anatomiske strukturer fremstilt ved hjelp av ulik teknologi og ulike metoder. Kunnskap i fysiologi blir stadig viktigere som en følge av innføring og utbredelse av dynamiske undersøkelser som funksjonell Magnetisk resonans (fmri) og Positron emisjons tomografi (PET) Emnet består kun av fagområdet 1A Anatomi og fysiologi fra rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - kan beskrive kroppens anatomiske inndeling og bevegelser i forhold til akser, plan og retninger - har innsikt i cellebiologi og kroppens oppbygning i vev, organer og organsystemer - har bred kunnskap om anatomiske strukturer i skjelett-, respirasjons-, sirkulasjons-, nerve-, fordøyelsessystemet og nyrer og urinveier, og kan redegjøre for disse organsystemenes fysiologi - kjenner til sansenes, forplantingssystemets og det endokrine systemets anatomi og fysiologi Ferdigheter Studenten - kan ved palpasjon identifisere ulike organer og strukturer - kan anvende norsk og latinsk fagterminologi Organisering og arbeidsformer RAD1200 Anatomi og fysiologi går parallelt med RAD1000 Helseprofesjonens grunnlag og RAD1100 Strålefysikk. Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, lærerveiledet gruppearbeid og selvstudier. 15

40 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Obligatorisk studiedeltakelse Det er ingen aktivitet i emnet som krever obligatorisk studiedeltakelse. Vurdering Det ingen forhåndskrav som må oppfylles for å fremstille seg til eksamen. Vurderingsinnhold: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. Eksterne tar del i kvalitetssikringen av eksamensoppgavene. Pensum [Inkluderes senere] 16

41 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD1300: Konvensjonell radiografi Projectional radiography 10 studiepoeng 2. semester Konvensjonell radiografi betegner undersøkelser som utføres ved hjelp av konvensjonelt røntgenapparatur uten bruk av kontrastmidler. Innen konvensjonell radiografi utgjør skjelett og thorax undersøkelser hovedmengden av de undersøkelser radiografer utfører. Nyutdannede radiografer forventes å utføre disse undersøkelsene selvstendig i samsvar med faglige kriterier noe som innbefatter å ivareta pasientens omsorgsbehov, forholde seg til pasientens sykdom eller skade og kunne framstille og beskrive et bildemateriale som gir et godt diagnostisk grunnlag. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2 1E - Strålebiologi og strålevern 0,5 2F Yrkesetikk 1 3A - Pasientomsorg og sykepleie 1 3C Apparatlære 1 3D - IT i helsetjenesten 0,5 3E - Radiografisk bildefremstilling, bildebehandling og analyse 1 3F - Metodiske prinsipper og teknikker 3 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - har kunnskap om generelle patologiske prosesser (1B) - har kjennskap til forekomst, årsaker, symptomer, behandling og prognose for de vanligste sykdomskategoriene (hjerte-kar, kreft, infeksjoner) (1B) - kan forklare årsaker til og symptomer ved sykdommer og skader knyttet tıl undersøkelser i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet (1B) - har kjennskap til ulike behandlingsformer ved aktuelle sykdommer og skader (1B) - kan forklare de vanligste mikroorganismers forekomst og vekst, og hvordan sykehusinfeksjoner kan forbygges (1B) - kan gjenkjenne tydelig patologi i skjelett- og thoraxbilder (1B) - kjenner til norske retningslinjer for strålevern (1E) - har kjennskap til sentrale yrkesetiske utfordringer (2F) - har innsikt i hvordan ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer (3A) - har innsikt i observasjon som ledd i pasientomsorg (3A) - har kunnskap om bildekriterier ved skjelett- og thoraxundersøkelser (3F) - kan forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av gjennomlysingsapparatur (3C) 17

42 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Ferdigheter Studenten - kan anvende kunnskaper om helsefaglig kommunikasjon og analysere faktorer som kan påvirke kommunikasjonen (2F) - kan anvende medisinsk nomenklatur - behersker ergonomiske teknikker (3A) - behersker bruk av konvensjonelt røntgenapparatur (3C) - beherske bruk av utdanningens PACS-system (3D) - kan anvende kunnskap om eksponeringsteknikk (3E) - kan anvende kunnskap om faktorer som påvirker stråledose og bildekvalitet (3E) - kan vise ferdigheter innen enkelte skjelett- og thoraxundersøkelser og gi faglige begrunnelser for hvordan disse utføres (3F) - kan anvende fagterminologi som benyttes i skjelett- og thoraxprotokoller (3F) Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i RAD1300 Konvensjonell radiografi består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 5 ferdighetstreninger hvorav en omhandler thorax-undersøkelser, to omhandler skjelettundersøkelser og en ergonomi/forflytningsteknikk. I den siste ferdighetstrening skal studenten vise og forklare anvendelse av konvensjonelt røntgenapparatur ved enten en thorax- eller en skjelettundersøkelse. Hensikten med denne er i første rekke å gi studenter og lærere, i forkant av praksis, et holdepunkt når det gjelder studentens faglige nivå. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Bokstavskala A-F 2. semester. Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] 18

43 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RADPRA1: Bildediagnostisk praksis (p1) Clinical practice 1 - in imaging department 10 studiepoeng 2. semester Radiografi er først og fremst et praktisk yrke. Radiograffaglig yrkeskompetanse kan derfor best oppnås i et studium som legger til rette for praktisk trening i reelle pasientmøter. Hovedinnholdet i denne første praksisperioden er å utføre konvensjonelle røntgenundersøkelser av skjelett og thorax. Å gjennomføre en undersøkelse på en forsvarlig måte, forutsetter at studenten kan ivareta både de tekniske og omsorgsmessige sider av arbeidet, og basere arbeidet på aktuell teori. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 1 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 0,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 0,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3C Apparatlære 1 3D IT i helsetjenesten 0,5 3E Radiografisk bildefremstilling, bildebehandling og analyse 1,5 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse 2 : Ferdigheter Studenten kan: - gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A og 1 B) - anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern i forhold til pasient og personale (1E) - ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer sine behov for informasjon og omsorg (3A) - anvende faglig kunnskap og selvstendıg beherske bruk av konvensjonelt røntgenapparatur (3C) - anvende bilderegistreringssystemet PACS under veiledning (3D) - vurdere og velge eksponeringsparametere (3E) - vurdere bildekvalitet (3E) - gjennomføre thoraxundersøkelser selvstendig og de vanligste skjelett-undersøkelser under veiledning og (3F) - vurdere bildekriterier ved aktuelle undersøkelser (3F) 2 Da dette er et praksisemne vil læreutbyttene bestå av ferdigheter og generell kompetanse, som må bygge på og inkludere teoretisk kunnskap. Dette gjelder for alle praksisemner. 19

44 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Generell kompetanse Studenten kan: - anvende hygieniske retningslinjer (1B) - gi nødvendig og individuelt tilpasset informasjon til pasienten (2D) - vise grunnleggende evne til sensitivitet og til å kommunisere på en måte som skaper trygghet i undersøkelsessituasjonen (2D) - vise evne til samarbeid med personale og til å vise initiativ i praksis (2D) 3 - gjennomføre nødvendige forberedelser før undersøkelsene (3F) Organisering og arbeidsformer Som praksissteder benyttes i hovedsak bildediagnostiske avdelinger på sykehus samt røntgeninstitutter i Oslo og Akershus. Studenten utarbeider en logg i forkant av midt- og slutt-vurderingen. Studenten forbereder også et faglig fremlegg der hensikten er å fordype seg i et tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Både arbeid med logger og faglig framlegg innbefatter beskrivelse og bearbeiding av praksiserfaringer, noe som vil kunne gi ny og økt faglig forståelse. Fremlegget gis for praksisveiledere og kontaktlærer, evt. også for medstudenter og ansatte på praksisstedet, i forbindelse med midtvurderingen. Obligatorisk studiedeltakelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens logger og fremlegg, og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Vurdering av praksis Bestått/Ikke bestått 2. semester 3 Dette læringsutbytte gjelder for alle praksisemner. 20

45 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Sensur Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum [Inkluderes senere] 21

46 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD1400: Kliniske og medisinske fag Clinical and medical subjects 10 studiepoeng 2. semester Kunnskap innen kliniske og medisinske fag er grunnleggende for radiograffaglig praksis. Sentralt er kunnskap om sykdommer som er aktuelle indikasjoner for undersøkelsene, men det er også viktig å ha kunnskap om sykdommer og funksjonsnedsettelser som i den enkelte situasjon har betydning for hvordan, eller om, undersøkelsen kan utføres. Videre kreves det kunnskap fra en rekke fagområder for å kunne ivareta pasienten på en forsvarlig og god måte. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2,5 1C - Farmakologi og kontrastmiddellære 2 2B/2F - Etikk/Yrkesetikk 1,5 2E - Psykologiske og pedagogiske emner 2 3A - Pasientomsorg og sykepleie 2 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten: - kan forklare årsaker til, symptomer ved og behandling av sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (1B) - har kjennskap til endokrine sykdommer med hovedvekt på diabetes mellitus (1B) - kan forklare årsaker til og symptomer ved aldersbetingede sykdommer (1B) - har kjennskap til legemiddelformer, legemiddelhåndtering og generell farmakologi (1C) - kan beskrive sentrale legemidler i tilknytning til smerter, engstelse, akuttsituasjoner, infeksjonshjerte/kar- og respirasjonssykdommer (1C) - kan beskrive sentrale trekk ved omsorgsetikken (2B) - har innsikt i modeller for etisk refleksjon (2B) - har innsikt i psykologiske teorier som beskriver og forklarer hvordan mennesker formes og samhandler (2E) - har innsikt i psykiske reaksjoner på sykdom generelt og livstruende tilstander spesielt (2E) - har innsikt i kjennetegn ved pasient- og helsearbeiderrollen (2E) - kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med aldersrelaterte sykdommer, med vekt på demens (3A) - kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (3A) - kjenner til prosedyrer for stell av sår, dren, kateter, stomier og sonder, samt for tømming av tarm (3A) 22

47 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Ferdigheter Studenten: - kan vise grunnleggende ferdighet innen legemiddelregning (1C) - kan vise ferdighet i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling, subcutane og intramuskulære injeksjoner og O 2 -tilførsel (3A) - oppøve ferdigheter knyttet til ivaretakelse av pasientens personlige hygiene (3A) - kan reflektere over etiske sider ved egen og andres profesjonelle praksis (2B) Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. De 3 ferdighetstreningene består av øvelser i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling, subkutane og intramuskulære injeksjoner, O 2 -tilførsel, samt øvelser i å ivareta pasientens personlige hygiene. Tema for seminar er praksisrefleksjon ved hjelp av «digitale historier». Refleksjon er knyttet til RADPRA1. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen i RAD1400 Vurderingsinnhold: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen inntil 20 min. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Prøve RADMED Vurderingsinnhold: Hjelpemidler: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for medikamentregning Kalkulator Individuell skriftlig prøve, 2 timer Bestått/ikke bestått 2. semester 23

48 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Prøven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i RAD2000 i 3. semester. Sensur For eksamen RAD1400 vurderes alle av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. For prøve RADMED vurderes alle besvarelsene av to interne sensorer. Pensum [inkluderes senere] 24

49 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RADPRA2: Klinisk praksis (p2) Practice 2 - in clinical department 10 studiepoeng 3. Semester Klinisk praksis skiller seg fra praksis i bildediagnostisk avdeling ved at det gis mulighet for mer kontinuitet i pasientkontakten. Dette er sentralt i oppøving av observasjons- og omsorgskompetanse og pasientrettet kommunikasjon. På en bildediagnostisk avdeling må dette ofte praktiseres innen en kort tidsramme og krever derfor stor grad av mestring hos radiografen. Det å ha gjennomgått praksis på klinisk avdeling er også viktig for framtidig samarbeid mellom bildediagnostisk og klinisk avdeling. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 2D Kommunikasjon, konfliktløsning og samhandling 1,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1 2F Yrkesetikk 2 3A Pasientomsorg og sykepleie 4 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan: - oppøve ferdighet i å observere hvordan sykdommer kommer til uttrykk (1B) - vise ferdigheter i å ivareta pasientens personlige hygiene (1B) - vise ferdigheter innen generell legemiddeladministrering (1C) - vise ferdigheter i observasjon av pasientens grunnleggende behov og tydelige sykdomssymptomer og delta ved aktuelle omsorgstiltak (3A) - beherske måling av puls og blodtrykk, subcutane og intramuskulære injeksjoner, administrering av O 2, og andre aktuelle praktiske prosedyrer som utføres på avdelingen (3A) Generell kompetanse Studenten kan: - anvende hygieniske retningslinjer (1B) - etablere og utvikle god kommunikasjon med pasienter (2D) - se viktigheten av å ha kontakt med pasienter med ulik alder, sykdomstilstand, sosial og kulturell bakgrunn (2E) 25

50 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI - reflektere over hvordan empati, respekt og verdighet overfor pasienten kan komme til uttrykk (2F) Organisering og arbeidsformer I praksisemnet benyttes fortrinnsvis somatiske avdelinger på sykehus i Oslo og Akershus. Studenten utarbeider en logg i forkant av midt- og slutt-vurderingen. Arbeid med logger innbefatter beskrivelse og bearbeiding av praksiserfaring, noe som vil kunne gi ny og økt faglig forståelse. Obligatorisk studiedeltakelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens logger, og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. Vurderingsinnhold: Læringsutbytte for emnet Vurderingsform: Kombinert vurdering: Vurdering av praksis og hjemmeeksamen: Hjemmeeksamen består av en individuell skriftlig oppgave, 1400 ord. Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis. Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Både praksis og hjemmeeksamen må være vurdert til bestått for at emnet som helhet gis en bestått karakter. Hvis en av delene gis ikkebeståttkarakter må denne tas på nytt. Tidspunkt: 3. semester Sensur Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studentens praksis, skriftlig oppgave vurderes av kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum [inkluderes senere] 26

51 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD2000: CT, MR, barneradiografi og strålevern CT, MRI, Paediatric radiography and Radiation protection 20 studiepoeng 3. semester CT (computer tomografi) og MR (magnetisk resonans) er avansert teknologi som gir økte muligheter for god diagnostikk. Hvilken modalitet som velges, og hvordan de ulike undersøkelser utføres, er først og fremst knyttet til å oppnå et godt diagnostisk bildemateriale. Samtidig bør det tas strålevernhensyn, særlig ved undersøkelser av barn og bruk av CTapparatur. Dette er også undersøkelser som kan kreve særlige tiltak i forhold til ivaretakelse av pasienten. Nyutdannede radiografer forventes å ha grunnleggende kunnskaper innen både CT og MR. Når det gjelder ferdigheter i å utføre undersøkelsene er forventningene høyest innen CT. Undersøkelser av barn foregår ved hjelp av ulike modaliteter, i og utenfor barneradiologiske enheter. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 0,5 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1,5 1D Grunnleggende strålefysikk 1,5 1E Strålebiologi og strålevern 2 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 0,5 2B Etikk 1,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og -behandling 1 3C Apparatlære 2 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1,5 3E Radiografiske bildeframstilling og bildebehandling og bildeanalyse 2 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2,5 3G Kvalitetsutvikling 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: 27 - beskrive sykdommer i nervesystemet som er vanlige indikasjoner for MR undersøkelser (1B) - beskrive sykdommer som er vanlige indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser av barn (1B) - forklare administrering, dosering og virkning av kontrastmidler brukt ved CT- og MRundersøkelser (1C) - ha kjennskap til rutiner for dokumentasjon av gitte legemidler og rapportering av evt. bivirkninger av kontrastmidler (1C)

52 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI 28 - beskrive legemidler relatert til bildediagnostiske undersøkelser og behandlinger - forklare ulike metoder for registrering og måling av stråledose (1D) - redegjøre for ulike dosebegreper og doseenheter (1D) - redegjøre for biologiske (stokastiske og deterministiske) effekter av stråling (1E) - anslå typiske stråledosestørrelser ved ulike undersøker (1E) - redegjøre for begrepene referansedose og representativ dose (1E) - redegjøre for hovedinnhold i nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledere som omhandler strålevern (1E) - beskrive strålevernets etiske grunnlag og redegjøre for mulige etiske utfordringer knyttet til praktiseringen av strålevern (2B) - redegjøre for ivaretagelse av barn i undersøkelsessituasjonen utfra indikasjon, alder og tilstand (3A) - forklare grunnleggende fysiske prinsipper for MR-teknologi (3B) - forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av CT og MR (3C) - beskrive IT-systemer for flyt av tekstinformasjon (undersøkelse- og pasientrelatert) og bilder i helsetjenesten (HIS, RIS og PACS) (3D) - beskrive monitorteknologiske løsninger (3D) - beskrive de juridiske krav som stilles til håndtering av sensitiv informasjon (3D) - redegjøre for hvordan eksponeringsparametre ved gjennomlysningsprosedyrer, og scanparametre ved CT undersøkelser, innvirker på bildekvalitet og stråledose (3E) - beskrive de vanligste analysemetodene ved MR-undersøkelser inklusive funksjonelle MRteknikker (3E) - forklare dannelse og bearbeiding av CT- og MR-bilder (3E) - vurdere valg av CT-protokoll ut fra indikasjon (3F) - vurdere berettigelse og modalitetsvalg ved undersøkelser av barn (3F) - redegjøre for forberedelser av pasienten i forhold til aktuelle undersøkelser (3F) - redegjøre for sikkerhetsrutiner ved et MR laboratorium (3F) - forklare rutiner for dokumentasjon (stråledoser, medikamentbruk med mer) av undersøkelser generelt (3F) - beskrive rutiner for melding av avvik (3G) Ferdigheter Studenten kan: - gjenkjenne normal anatomi og tydelig patologi i CT og MR bilder (1A, 1B) - beregne effektiv dose ut fra dose-areal-produkt (DAP) og doselengde-produkt (DLP) (1D) - anvende doseregistreringsverktøy (1D) - diskutere anvendelse av strålevernprinsipper (1E) - diskutere nytte og risiko knyttet til bildediagnostiske undersøkelser (2B) - beherske innlegging av perifert venekateter (PVK) (3A) - vise grunnleggende ferdigheter i bildebehandling (3E) - utføre enkle kvalitetskontrollprosedyrer av konvensjonelt utstyr (3G) Generell kompetanse Studenten kan: - innhente, analysere og kritisk vurdere forskningsartikler og annet fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver (2A)

53 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI - identifisere ineffektive prosesser i gruppearbeid og benytte kunnskap om gruppeprosesser for å bearbeide slike (2D) Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, gruppearbeid, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 5 ferdighetstreninger, en i CT, en i MR og tre i strålevern. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for emnet Vurderingsform: Kombinert eksamen: Prosjektoppgave (3500 ord) i grupper på 3-5 studenter og skriftlig eksamen 4 timer. Hver av delene teller 50%. Hvis en av delene gis karakteren F blir samlet karakter F. I slike tilfeller må den ikke-bestått delen tas på nytt, enten ved å utbedre prosjektoppgaven eller gå opp til ny skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum 29

54 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RADPRA3: Bildediagnostisk praksis (p3) Clinical practice 3 - in imaging department 20 studiepoeng 4. semester Dette praksisemnet er delt i to perioder, del A og B, henholdsvis før og etter teoriemne RAD2100 Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi, angio/intervensjon. Sentrale modaliteter er her CT og MR der det stilles høyeste krav til studentenes kunnskaper og ferdigheter.. I emnet inngår også praksis i stråleterapiavdeling. Her forventes kun begrenset grad av selvstendighet fra studenten side, men aktiv deltagelse i avgrensede oppgaver. Det er i tillegg til CT og MR aktuelt med praksis i en eller flere av følgende tema: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiologi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/invensjon. Studenten skal ellers i dette emne videreutvikle ferdigheter fra RADPRA1. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 2,5 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 1 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2B Etikk 0,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5 3B Fysikk for bildediagnostisering og -behandling 1 3C Apparatlære 3,5 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1 3E Radiografiske prinsipper og teknikker 1,5 3F Metodiske prinsipper og teknikker 3,5 3G Kvalitetsutvikling 1,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan: - gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer og tydelig patologi i bildematerialet ved CT- og MR-undersøkelser (1A, 1B) - anvende sikkerhetsrutiner ved administrering av kontrastmidler og ulike kontrastmiddelreaksjoner (1C) - innhente og gi nødvendig informasjon for å ivareta pasientsikkerhet ved bruk av medikamenter og kontrastmidler (1C) - observere tegn på og iverksette tiltak ved kontrastmiddelreaksjoner (1C) 30

55 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI - vurdere og anvende teknikker og utstyr for praktisk strålevern av pasienter og personale (inkludert dosimetriprosedyrer) (1E) - vurdere og ivareta pasientens behov for informasjon og omsorg ved undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (3A) - anvende faglig kunnskap og beherske bruk av CT-apparatur (3C, 3F) - delta ved planlegging og gjennomføring av MR-undersøkelser og redegjøre for sikkerhetsrutiner (3C, 3F) - delta ved planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3C, 3F) - anvende tilgjengelig IT-systemer for tekstinformasjon og bilder (3D) - observere rutiner og systemer for dataflyt i stråleterapiavdeling (3D) - forberede og utføre enkle CT-undersøkelser og gjøre rede for bildekriterier ved de vanligste CTundersøkelser (3E+3F) - selvstendig gjennomføre konvensjonelle røntgenundersøkelser i henhold til avdelingsprotokoller (3F) - vurdere krav til bildekvalitet i forhold til indikasjoner for undersøkelser (3E) - delta i dokumentasjon av undersøkelser og beskrive rutiner for dette (3G) - delta ved en eller flere undersøkelser og behandling knyttet til teori-innholdet i 2. studieår: gjennomlysningsundersøkelser, barneradiografi, mammografi, angiografi/intervensjon, nukleærmedisin (3F) Generell kompetanse Studenten kan: - kommunisere og samarbeide med pasienten og personalet (2B, 3A) - vise holdninger som er sentrale i utøvelse som helsearbeider som empati og respekt for pasienten og ivaretagelse av pasientens verdighet (2B) - vise innsikt i de forventninger og forpliktelser som ligger i det korte møtet med pasienten, og måter å imøtekomme disse (3A) - anvende høyteknologisk utstyr på en forsvarlig og sikker måte (2B, 3C, 3F) Organisering og arbeidsformer I praksisemnet benyttes i hovedsak bildediagnostiske og stråleterapi avdelinger på sykehus og institutter i Oslo og Akershus. Studenten beskriver forventninger til læringsutbytte for hver modalitet som inngår i praksisemnet og hvordan de kan oppfylle disse. Forventningsdokumentene skrives med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere praksis og skal synliggjøre konkrete læringsbehov og læringsstrategier. Obligatorisk studiedeltakelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. 31

56 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens forventingsdokumenter, og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. Midtvurderingen gjennomføres ved slutten av del A. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbytte for emnet Kombinert vurdering: Vurdering av praksis og hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen består av en individuell skriftlig oppgave, 1750 ord. Oppgaven utleveres emnestart og innleveres ved endt praksis. Bestått/Ikke bestått Både praksis og skriftlig oppgave må være vurdert til bestått for at emnet som helhet gis en bestått karakter. Hvis en av delene gis ikkebestått karakter må denne tas på nytt. 4. semester Sensur Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studentens praksis, skriftlig oppgave vurderes av kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum 32

57 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD2100: Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/intervensjon Radiotherapy, nuclear medicine, PET, mammography and angiography/interventional procedures 10 studiepoeng 4. semester Radiografien har en sentral rolle i kreftomsorgen, både i diagnostikk og behandling. Mammografi kan benyttes til fange opp potensiell cancer (screening). Cancer kan utredes ved hjelp av ulike modaliteter, behandles bl.a med stråleterapi og nukleærmedisin. Behandlingsplanleggingen i stråleterapi foretas ved hjelp av CT, evt. også MR eller PET/CT (PET står for Positron Emisjons Tomografi). Behandlingsresultat kan evalueres f.eks. ved hjelp av PET. Etterkontroller utføres ved hjelp av ulike modaliteter avhengig av kreftform. Innen angiografi/intervensjon er det en stor og kontinuerlig medisinsk-teknisk utvikling. Dette medfører at radiologien i stadig større grad inngår i behandlingssituasjoner, dels som støtteverktøy og dels som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi, noe som har innvirkning på radiografens oppgaver og ansvar ved disse undersøkelser/behandlinger. Felles for disse former for diagnostikk og behandling er at radiografen møter pasienter som er i en særlig sårbar situasjon, ofte med potensielt livstruende tilstander, noe som setter særlig store krav til radiografens yrkesutøvelse. Fagområdene er også gjennomgående så spesialiserte at fagfordypning utover bachelornivå er påkrevet. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 1E Strålebiologi og strålevern 1,5 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5 3C Apparatlære 1 3E Radiografisk bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2 3G Kvalitetsutvikling 0,5 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 33

58 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Kunnskap Studenten: - kjenner til stråleterapiens rolle i kreftomsorgen i forhold til andre behandlingsformer (1B) - kjenner til de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for nukleærmedisinske undersøkelser og behandling (1B) - kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi og nukleærmedisin (preparering, klargjøring og virkning) (1C) - kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi/intervensjon (1C) - kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin og stråleterapi (1E) - kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev (1E) - kan forklare strålevern ved bruk av radionuklider/radiofarmaka (1E) - kan beskrive de særlig omsorgsmessige forpliktelser radiografen har overfor pasienter i stråleterapi, nukleærmedisin, angiografi/intervensjon og mammografi (3A) - kjenner til vanlige bivirkninger av strålebehandling og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A) - forklare bestanddeler i apparatur og programvare brukt ved nukleærmedisin, mammografi, og stråleterapi (3C) - kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin og stråleterapi, inklusiv faktorer som påvirker dosefordeling og (3B) - kan forklare bildeframstilling og bildekriterier i nukleærmedisin (3E) - kan beskrive eksponeringsparametere og bildekriterier ved mammografi (3E) - har kjennskap til tomosyntese (3D mammografi) (3E) - kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med Lineærakselerator (3F) - kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen, fra henvisning til behandling (3F) - har kjennskap til prinsipper for planlegging av strålebehandling og anvendelse av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F) - kjenner til behandlingsopplegg for de mest vanlige kreftsykdommer (3F) - kan beskrive hvordan angiografi/intervensjon i grove trekk planlegges og gjennomføres (3F) - kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker (3F) - kjenner til gjennomlysningsprosedyrer ved angiografi/intervensjon (3F) - kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angio/intervensjon og mammografi (3G) Ferdigheter Studenten - kan vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1D) - kan gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk og nukleærmedisinsk bildemateriale (1B) - kan vise noe ferdighet i planlegging og gjennomføring av strålebehandling og en nukleærmedisinsk undersøke (på fantom) (3F) 34

59 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Generell kompetanse Studenten - forstår hva det kan innebære å leve med alvorlige og livstruende sykdommer (3A) Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er 2 ferdighetstreninger, en innen nukleærmedisin og en innen stråleterapi. Av aktuelle tema for seminar er PET med utgangspunkt i ekskursjon. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80% deltakelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Bokstavskala A-F 4. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum 35

60 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD3000: International Public Health (IPH) 10 studiepoeng 5. Semester Public health work is society s organized effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges. ECTS-Distribution: Part I Part II Part III Sum Theory and method 0,5 1,0 1,5 Ethics 0,5 0,5 1,0 Governing 3,0 3,0 6,0 Communication 0,5 1,0 1,5 Health promotion & 0,5 2,0 2,5 5,0 Preventative work Sum 5,0 5,0 5,0 15 Part 1 - The Scope of International Public Health, 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to describe the challenges in health and social services, welfare systems, relevant legislation, regulations and agreements, and the role of national and international organizations and institutions describe the development and achievements of public health and discuss future challenges within the field describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally discuss inter-professional, evidence-based interventions with clients, focusing on epidemiology and different cost analyses 36

61 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Skills The student is able to address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others reflect upon democratic development and discuss the principles of universal design from a human rights perspective search for relevant research, and analyze and apply to the findings in their assignment General competences The student is able to apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health Part II - Environmental Conditions and Population Health, 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to discuss the interactions between environmental conditions and sustainable development related to health describe the impact of climate changes and health care interventions following disasters describe non-communicable and communicable diseases and interprofessional intervention describe issues within mental health and the need for interprofessional priorities discuss injury prevention and issues related to occupational health Skills The student is able to 37 reflect upon the priorities within health and social services, and analyze the consequences for population health demonstrate communication skills to improve health literacy through social marketing in relation to smoking, drugs, physical inactivity and nutrition and reflect on intervention strategies and their efficacy reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights

62 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI General competences The student is able to reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people disseminate public health knowledge in collaborative dialogues with stakeholders Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, self-studies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Part I and part II include two assignments each, part III and part IV have each one assignment. See the course description for further details. All parts of the module have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidence-based practice. Compulsory participation A minimum of 80% attendance in obligatory teaching- and learning activities is required to qualify for examination in this module. The following activities are compulsory: group meetings with the tutor, group assignments and oral presentation of the assignments. In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. All group assignments must be published on the module's web page on Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Assessment and evaluation Examination International Public Health - 10 ECTS The compulsory participation requirements must be fulfilled before the student can take the exam. Examination content: Learning objectives from part I and II Examination form: Individual oral exam, max 20 minutes Grading: ECTS grading A F Evaluation Two examiners evaluate all candidates. One examiner is external on 10 % of the candidates. The external examiner's assessment shall benefit all students. Assessment regulations for Oslo University College: 38

63 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RADPRA4: Bildediagnostisk praksis (p4) Clinical practice 4 in imaging department 20 studiepoeng 5. semester I dette siste praksisemnet skal studenten bygge på kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner. I emnet skal alle studenter ha praksis innen CT- og skjelett-undersøkelser. Her forventes det høy grad av selvstendighet, særlig ved skjelett -undersøkelser. I tillegg til dette skal studenten ha praksis innen minimum to av følgende modaliteter: angiografi, mammografi, MR, barneradiologi, stråleterapi, nukleærmedisin. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1A Anatomi og fysiologi 1 1B Sykdomslære og mikrobiologi 2 1E Strålebiologi og strålevern 0,5 2B Etikk 1 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 2 3C Apparatlære 0,5 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1 3E Radiografiskbildefremstilling, bildebehandling og bildeanalyse 2 3F Metodiske prinsipper og teknikker 5,5 3G Kvalitetsutvikling 1 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan: - planlegge og selvstendig gjennomføre et dagsprogram for skjelett- og thorax-undersøkelser (flere fagområder fra Rammeplanen) - vurdere kvaliteten av eget arbeid ved skjelett- og thorax-undersøkelser (1A, 3G) - vurdere prosedyrevalg og utføre nødvendige forberedelser ved ulike modaliteter (3F) - utføre CT-undersøkelser selvstendig i samsvar med faglige kriterier (flere fagområder fra Rammeplanen) - delta aktivt ved andre undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (flere fagområder fra Rammeplanen) Generell kompetanse Studenten kan: 39 - reflektere over og videreutvikle egne kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter (3A) - praktisere i tråd med yrkesetiske normer og reflektere over yrkesetiske problemstillinger (2B)

64 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI - utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til kvalitetsutvikling av praksis (2B, 3G) - utnytte potensialet i anvendt apparatur (3C) Organisering og arbeidsformer I praksisemnet benyttes i hovedsak bildediagnostiske avdelinger på sykehus og institutter i Oslo og Akershus. Det gis i dette emnet mulighet for praksis i utlandet. Studenten beskriver forventninger til læringsutbytte for hver modalitet som inngår i praksisemnet og hvordan de kan oppfylle disse. Forventningsdokumentene skrives med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere praksisperioder og skal synliggjøre konkrete læringsbehov og læringsstrategier. Studenten forbereder også et faglig fremlegg der hensikten er å fordype seg i et tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Både arbeid med forventningsdokumenter og fremlegg innbefatter beskrivelse og bearbeiding av praksiserfaringer, noe som vil kunne gi ny og økt faglig forståelse. Fremlegget gis for praksisveiledere og kontaktlærer, evt. også for medstudenter og ansatte på praksisstedet, i forbindelse med midtvurderingen. Obligatorisk studiedeltakelse Praksisstudier er obligatoriske og det kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Faglig fremlegg ved midtvurdering. Vurdering I de praktiske studier er det inkludert en midt- og en sluttvurdering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens forventningsdokumenter og fremlegg, og på det faglige nivå studenten viser i selve vurderingssituasjonene. For at sluttvurderingen skal gjennomføres må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt og det faglige fremlegg ved midtvurdering være godkjent. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Vurdering av praksis Bestått/Ikke bestått 5. semester Sensur Kontaktlærer fra høgskolen og veileder(e) fra praksisstedet vurderer studenten. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Pensum 40

65 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD3100: Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling Professional development 15 studiepoeng 6. semester Radiografer blir som andre helseprofesjoner utfordret som følge av nye helsepolitiske føringer og samfunnsutviklingen generelt. Radiografens rolle, oppgaver og ansvar er derfor i endring. Dette gjelder ikke minst forventninger knyttet til faglig oppdatering, spesialisering, tverrfaglighet, samarbeidsevne og til fagutvikling. Ultralyd er eksempel på et område der spesialisering og rolleutvidelse diskuteres. En undersøkelse av en multitraume-pasient er et typisk eksempel på en situasjon som krever tverrfaglighet og samarbeidsevne. Formidling av eget fag vil ha nær sammenheng med forståelse for og kunnskap innen fagutvikling og fagfordypning. Fagformidling vil ha ulike former som veiledning eller undervisning av studenter, skriftlig og muntlig presentasjon til fagmiljøet, samt informasjon til ulike pasientgrupper. Vitenskapsteoretisk forståelse og ferdigheter innen forskningsmetode vil være blant forutsetningene for å kunne oppfylle de forventninger som knytter seg til fagfordypning, fagutvikling og fagformidling. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS): 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 2B Etikk 0,5 2C Stats- og kommunalkunnskap/helse- og sosialpolitikk 0,5 2E Psykologiske og pedagogiske emner 2,5 2F Yrkesetikk og faglig fundament 2 3A Pasientomsorg og sykepleie 1 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 1 3C Apparatlære 1 3F Metodiske prinsipper og teknikker 1,5 3G Kvalitetsutvikling 3 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: 41 - kjenner til alminnelig brukte medikamenter ved multitraumer (1C) - kjenner til kontrastmiddel brukt ved ultralydundersøkelser (1C) - kan redegjøre for forskningsprosessen (2A) - kan beskrive karakteristika ved ulike metoder for datainnsamling (litteraturstudie/ dokumentanalyse, intervju, spørreskjema, observasjon, eksperiment) (2A)

66 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI - har kjennskap til forskningsetiske retningslinjer (2B) - kan beskrive prinsipper for screening/masseundersøkelse, hvilke kriterier som ligger til grunn for et screeningprogram og de diskusjoner som er knyttet til screeningtilbud (2C) - kan beskrive teorier innen veiledning (2E) - kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper og bildedannelse ved ultralyd (3B) - kan forklare ultralydapparaturens bestanddeler og funksjon (3C) - kan beskrive valg av protokoller ved multitraumer (3F) - kan beskrive i grove trekk hvordan ultralydundersøkelser planlegges og gjennomføres (3F) - kan beskrive modeller for kvalitetsutvikling (f.eks.clinical audit) (3G) - kan diskutere kunnskapsbasert praksis i samfunns- og lokalt perspektiv (3G) Ferdigheter Studenten kan: - utarbeide en prosjektplan etter angitte kriterier (2A) - utføre enkle statistiske analyser (2A) - anvende kunnskap om fagformidling, f.eks. via postere og muntlig presentasjon (2A) - anvende ulike veiledningsstrategier (2E) - diskutere ansvar og utfordringer knyttet til fagutvikling i praksis (2F) - diskutere forholdet mellom kvalitet og produktivitet (2F) - diskutere teknologiens rolle og funksjon ut fra yrkesetiske perspektiv (2F) - foreta en enkel ultralydundersøkelse (3F) Generell kompetanse Studenten: - kan gjennomføre systematiske litteratursøk i anerkjente databaser (2A) - er seg bevisst hvordan politiske reformer har/kan ha innvirkning på radiograftjenesten (f.eks. samhandlingsreformen) (2C) - kan reflektere over radiografens roller (etablerte og mulig framtidige) i forhold til oppgavefordeling og tverrfaglig samarbeid (2D) - kan diskutere ulike forståelser av profesjonalitet ut fra teori og praksiserfaringer (2F) - kan diskutere hvilke kunnskaper og ferdigheter radiografen trenger for å kunne fungere i en akuttsituasjon (3A) - kan reflektere over kunnskapsutvikling og rolleutvidelse i radiograffaget (3G) - kjenner til innovasjon og entreprenørskap som redskap for utvikling av radiograffaglige metoder og tjenester. Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminar, gruppearbeid, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er i alt 5 ferdighetstreninger. Disse omfatter veiledning av medstudenter, ultralyd øvelser, multitraumeøvelser ved hjelp av simulator, og trening i innsamling og bearbeiding av kvalitativ og kvantitativ data. 42

67 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminar og ferdighetstreninger. Vurdering Studiekrav Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Det første læringsutbyttet under Ferdigheter Skriftlig prosjektplan i grupper på 2-4 studenter, inntil 1750 ord. Godkjent/ikke godkjent 6. semester Eksamen For å framstille seg til eksamen må krav til obligatorisk studiedeltagelse være tilfredsstilt og studiekravet være godkjent. Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Muntlig fremlegg av gruppearbeider for medstudenter og sensorer, inntil 45 minutter per gruppe. Bestått / ikke bestått 6. semester Sensur Alle studenter vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum 43

68 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI RAD3900: Bacheloroppgave Bachelor s Thesis 15 studiepoeng 6. semester Forsknings- og utviklingsarbeid blir i økende grad en integrert del av arbeidet i bildediagnostiske avdelinger. Bachelorstudiet i radiografi skal gi innføring i de krav som stilles til slikt arbeid. Planlegging og gjennomføring av bacheloroppgaven står her sentralt. Her skal studentene fordype seg i et selvvalgt, spesifikt og sentralt tema innen radiografi og utvikle ferdigheter i å anvende valgt forskningsmetode. I emnet er det satt av 2,5 studiepoeng til vitenskapsteori og forskningsmetode (2A, 2B). De øvrige studiepoengene knyttet til bacheloroppgaven er «frie» i den forstand at de avhenger av studentenes valg av oppgavetema. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: - redegjøre for styrker og svakheter ved egen anvendt forskningsmetode - forklare forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt - redegjøre for nyere forskning innen eget forskningstema Ferdigheter Studenten kan: - anvende, på et innføringsnivå, en forskningsmetode som er relevant for egen problemstilling - fremskaffe, integrere og diskutere relevante forskningsartikler og annen faglitteratur knyttet til egen problemstilling - formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig Generell kompetanse Studenten kan: - planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre - reflektere selvstendig over radiograffaglige problemstillinger 44

69 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I RADIOGRAFI Organisering og arbeidsformer Bacheloroppgaven er et selvstendig faglig arbeid som gjennomføres i gruppe på 2-4 studenter. Hver gruppe får tilbud om ca. 10 timer veiledning. Det vil også inngå seminarer i løpet av perioden. I tillegg til det skriftlige produktet skal studentene presentere sitt arbeid muntlig for medstudenter, veiledere og interesserte fra praksisfelt. I RAD3100 Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling inngår fag og tema som kan sees som forberedelse til bacheloroppgaven. Valg av tema, grupper, utforming av prosjektplan og tildeling av veiledere skjer i løpet av dette emnet. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminar. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for emnet Vurderingsform: Skriftlig oppgave i grupper på 2-4 studenter, ord (+/- 10%). Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. For å framstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige oppgaven være vurdert til A-E. Etter muntlig eksamen kan denne karakteren justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte student i forhold til karakter på den skriftlige oppgaven. Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bokstavskala A-F 6. semester Sensur Intern og ekstern sensor vurderer alle studentene. Pensum 45

70 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 24/12 Journalnr.: 2012/3251 Saksbehandler: Lars Helliksen REVIDERING AV FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG FORSLAG TIL VEDTAK 1. Studieutvalget godkjenner endringene i fagplanen for bachelorstudiet i bioingeniørfag, kull , med de merknader som fremkom i møtet. Revidert fagplan gjøres gjeldende f.o.m. 2. studieår for kull Studieutvalget godkjenner også endringene i fagplanen for kull , med de merknader som fremkom i møtet. BAKGRUNN Fagplanen er skrevet om for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Anbefalingene fra Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo er fulgt. Arbeidet har krevet en grundig analyse av emnene og av deres innbyrdes sammenheng. En viktig målsetting i arbeidet har vært å vurdere hvert emne ut fra faginnhold, sammensetning og arbeidsbelastning for studentene. Prosessen har involvert alle faglig ansatte gjennom diskusjoner i grupper og på lærermøter. Studenttillitsvalgte er blitt informert om fagplansarbeidet og studentene har bidratt med synspunkter gjennom evalueringene av emnene i nåværende fagplan. FORSLAG TIL ENDRINGER Gjeldende organisering og forslag til ny organisering er illustrert i figurene nedenfor.

71 Figur 1. Gjeldende organisering av studiet 1. studieår 2. studieår* 3. studieår Høstsemester Vårsemester Emne 1 Emne 3 Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp Hematologi Emne 2A 10 sp Grunnlag for biomedisinsk analyse - kjemi, måleteknikk og statistikk - 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse - anatomi, fysiologi og histologi - 10 sp Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk - 20 sp Emne 9 Valgbart emne - 4 alternativer 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi 20 sp Emne 6 Morfologisk analyse - 10 sp Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi - 10 sp Emne 11 Genteknologi og molekylær biologisk analyse 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp *Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene 5, 6 og 7 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emne 6 og 7 i høstsemesteret og emne 5 i vårsemesteret. Emne 8 går på tvers av de andre emnene i 2. studieår og er delvis integrert i disse. Figur 2. Forslag til ny organisering av studiet 1. studieår 2. studieår* Høstsemester Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri - 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi - 10 sp Emne 5 A Emne 5 B Medisinsk biokjemi og Praksis i medisinsk laboratoriediagnostikk biokjemi 15 sp 15 sp Vårsemester Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi - 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi - 10 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp 3. studieår Emne 9 Under utvikling 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp *Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene 5A, 5B, 6 og 7 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emne 6 og 7 i høstsemesteret og emne 5A og 5B i vårsemesteret. Kullet har samlet undervisning i laboratoriediagnostikk (inngår i emne 5A) i begynnelsen av høstsemesteret og i samhandling (inngår i emne 5B) i første del av vårsemesteret. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

72 Endringer i 1. studieår 1) Rekkefølgen og deler av innholdet i emnene "Cellebiologi" og "Hematologi" foreslås byttet om. Organisk kjemi er flyttet fra emne 3 Hematologi til emne 4 Cellebiologi fordi organisk kjemi og biokjemi hører naturlig sammen. Halve emnet 4 (10 sp) er biokjemi. Immunologi er flyttet fra emne 4 til emne 3 fordi immunologi og hematologi er mer beslektede fagområder enn organisk kjemi og hematologi. 2) Det foreslås justeringer i emnebetegnelsen for flere emner: - Betegnelse for emne 2A "Grunnlag for biomedisinsk analyse kjemi, måleteknikk og statistikk" foreslås endret til "Grunnlag for biomedisinsk analyse kjemi og fotometri". - Betegnelse for emne 4 "Cellebiologi" foreslås endret til "Cellebiologi og biokjemi" - Betegnelse for emne 3 "Hematologi" foreslås endret til "Hematologi og immunologi" De nye betegnelsene er mer dekkende for faginnholdet i emnene. 3) Det foreslås justeringer i vurderingsordningen for flere emner: - Varighet for individuell skriftlig eksamen i emne 2A og 2B foreslås økt fra 3 til 4 timer. Eksamenstiden er utvidet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene som ønsker samme omfang på eksamen, men bedre tid. Emnene er sammensatte og studentene må få nok tid til å omstille seg. - Eksamen i emne 3 Hematologi og immunologi foreslås endret fra muntlig eksamen basert på mappe til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen egner seg bedre fordi fagsammensetningen i emnet er endret. 4) Det foreslås en reduksjon i bruken av ekstern sensor i emne 2A, 2B og 4. I gjeldende plan vurderer ekstern sensor alle studenter sammen med intern sensor. I ny plan vurderer ekstern sensor minimum 20 % av besvarelsene sammen med intern sensor, de øvrige vurderes av to interne. Forslaget er økonomisk begrunnet. Endringer i 2. studieår 1) Studieåret foreslås delvis omorganisert fra 4 emner (2 emner på 20 sp og 2 på 10 sp) til 5 emner (2 emner på 15 sp og 3 emner på 10 sp). Endringene i sammensetningen av faginnhold er gjort med bakgrunn i evalueringer og lærernes vurderinger av fagenes innbyrdes sammenheng. Emne 5 er delt i to emner 5A og 5B. Laboratoriediagnostikk er flyttet fra emne 8 Statistikk til emne 5A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk fordi sykdomslære naturlig hører sammen med laboratorieundersøkelsene. Pasient/bruker/helsearbeider (PBH) er flyttet fra emne 8 Statistikk til emne 5B Praksis i medisinsk biokjemi fordi PBH naturlig hører sammen med praksis og fagområdene utfyller hverandre. Emne 8 Statistikk inneholder nå kun statistikk. Vurderingsordning for emne 5 i gjeldende plan er individuell muntlig eksamen. For de nye emnene 5A og 5B foreslås henholdsvis individuell skriftlig eksamen og todelt hjemmeeksamen. Vurderingsordning i emne 8 i gjeldende plan består av studiekrav og individuell skriftlig eksamen. For nytt emne 8 foreslås kombinert eksamen bestående av individuell mappe og individuell skriftlig eksamen. Endringene foreslås som følge av endringene i emnenes fagsammensetning. 2) Det foreslås endringer i emnebetegnelsen for to emner: Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

73 - Betegnelse for emne 6 "Morfologisk analyse" foreslås endret til "Histopatologi og cytologi". - Betegnelse for emne 7 "Mikrobiologi og medisinsk immunologi" foreslås endret til "Medisinsk mikrobiologi og immunologi". De nye betegnelsene er mer dekkende for faginnholdet i emnene. 3) Det foreslås en reduksjon i bruken av ekstern sensor i emne 6 og 7. I gjeldende plan vurderer ekstern sensor alle studenter sammen med intern sensor. I ny plan vurderer ekstern sensor minimum 20 % av besvarelsene sammen med intern sensor, de øvrige vurderes av to interne. Denne sensorordningen er også valgt for de nye emnene 5A og 5 B. Forslaget er økonomisk begrunnet. Endringer i 3. studieår 1) Emne 9 "valgbart emne" (10 sp) foreslås erstattet av et nytt emne på 10 sp. Emnet er under utvikling og vil bli ferdigstilt og lagt frem for godkjenning i løpet av studieåret Endringen fra fire valgbare emner til ett emne vil gi en økonomisk besparelse. 2) Betegnelse for emne 11 foreslås endret fra "Genteknologi og molekylærbiologisk analyse" til "Molekylær genetikk". Betegnelsen er mer dekkende for faginnholdet i emnet. 3) Det foreslås en reduksjon i bruken av ekstern sensor i emne 13 Bacheloroppgave. I gjeldende plan vurderer ekstern sensor alle studenter sammen med intern sensor. I ny plan vurderer ekstern sensor minimum 20 % av besvarelsene sammen med intern sensor, de øvrige vurderes av to interne. Forslaget er økonomisk begrunnet. Endringer som gjelder spesielt for kull , 3. studieår 1) Det foreslås at læringsutbyttebeskrivelser gjøres gjeldende for emnene i 3. studieår. 2) Betegnelse for emnet "Genteknologi og molekylærbiologisk analyse" foreslås endret til "Molekylær genetikk". 3) Antallet valgbare emner i emne 9 foreslås redusert fra 4 til 2. De valgbare emnene "Klinisk fysiologi" og "Therapeutic Drug Monitoring and Analysis" bortfaller. Forslaget er økonomisk begrunnet. I henhold til forslaget vil studentene høsten 2012 kunne velge mellom emnene International Public Health (10 sp) og Nukleærmedisin (10 sp). 4) Emnet i nukleærmedisin er skrevet om i henhold til kvalifikasjonsrammeverket (se vedlegg 2). Det foreslås at varighet for skriftlig eksamen i emnet økes fra 3 til 4 timer. Erfaringer viser at det er behov for noe utvidet tid. Fagmiljøet ønsker ikke å redusere omfanget på eksamen. 5) Det foreslås en reduksjon i bruken av ekstern sensor i det valgfrie emnet i nukleærmedisin og i emne 13 bacheloroppgaven. I gjeldende plan vurderer ekstern sensor alle studenter sammen med intern sensor. I ny plan vurderer ekstern sensor minimum 20 % av besvarelsene sammen med intern sensor, de øvrige vurderes av to interne. Forslaget er økonomisk begrunnet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

74 Pensum Pensum er p.t. ikke klart, men vi bli lagt frem for godkjenning og inkludert i planen innen utløpet av våremesteret. Økonomi Endringene vil totalt sett ikke medføre økte kostnader. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til revidert fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag 2. Forslag til revidert emneplan for Nukleærmedisin (10 sp) Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

75 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt av avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag Siste endringer vedtatt av studieutvalget for Fakultet for helsefag xx.xx.12

76 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Innledning Fagplanen er hjemlet i lov av nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. desember 2005 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet er et treårig heltidsstudium. Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten og arbeidsoppgavene spenner fra det rutinemessige til det avanserte og kompliserte. Her undersøker de blod og andre kroppsvæsker og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp til diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen. Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av avansert laboratorieutstyr inngår som en viktig del av yrkesutøvelsen. Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid setter pasienten i sentrum. Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høgskolens laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høgskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene. Oslo som storby har et økende antall innbyggere med ulik kulturell og etnisk bakgrunn, noe som naturlig gjenspeiles innen helsetjenesten. Bioingeniørutdanningen utnytter denne muligheten ved å tilrettelegge for at studentene utvikler sosial og kulturell kompetanse til å møte utfordringene som det flerkulturelle samfunn gir. Fagplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i undervisningsplanene. 1 Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. 2

77 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse og R1 eller S1 og S2 i matematikk og enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1. Læringsutbytte Formålet med bioingeniørutdanningen er å kvalifisere studenten til å kunne fungere selvstendig som bioingeniør og kunne inngå i faglig, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Etter endt utdanning har kandidaten kompetanse til å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Det totale læringsutbyttet er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om: - kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser - avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr - kontrollmetoder og kvalitetssikring av eget arbeid - laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder - analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet - analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom - biologiske prøvematerialer og om kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse, undersøkelse og oppbevaring av slike materialer - bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling - laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten Ferdigheter Kandidaten - behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier - kan ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt - kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder - kan utføre blodprøvetaking av pasienter og tappe blodgivere - behersker faglige uttrykksformer og kan formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig Generell kompetanse Kandidaten - kan arbeide strukturert, nøyaktig og etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter - kan arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen - kan følge yrkesetiske retningslinjer - kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper - respekterer individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller - behersker generelle smittevernrutiner - kan anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap 3

78 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Innhold Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer: - helse og sykdom - biomedisinsk analyse - profesjon og yrkesrolle Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin I 1. studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg er det et felles emne med noen andre helsefagutdanninger som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. Studentene har praksis i poliklinikk. 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose I dette studieåret vektlegges biomedisinsk analyse som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi. 3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis I dette studieåret legges hovedvekten på biomedisinsk analyse og profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene skal ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. Organisering Studiets innhold er organisert i 15 emner, hvorav ett (emne 1) er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Alle emner avsluttes med en vurdering. Figuren nedenfor viser emneinndeling og plassering. I andre studieår blir studentkullet delt i to grupper. 4

79 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse:kjemi og fotometri - 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi - 10 sp Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp 2. studieår* Emne 5 A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Emne 5 B Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi - 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi - 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp 3. studieår Emne 9 Under utvikling 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp *Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene 5A, 5B, 6 og 7 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emne 6 og 7 i høstsemesteret og emne 5A og 5B i vårsemesteret. Kullet har samlet undervisning i laboratoriediagnostikk (inngår i emne 5A) i begynnelsen av høstsemesteret og i samhandling (inngår i emne 5B) i første del av vårsemesteret. Studieåret er på 40 uker og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksis Praksis er en sentral læringsarena for å kunne tilegne seg bioingeniørfaget. Gjennom laboratoriearbeid tilegner studentene seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for yrkesutøvelsen. Det legges vekt på at læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i sykehus og helsetjenesten for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Praksis omfatter totalt 27 studiepoeng: 1.studieår 1,5 sp: observasjonspraksis på laboratorier praksis i poliklinikk med blodprøvetaking 2. studieår 12 sp: praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking 5

80 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG 3. studieår 13,5 sp: praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling praksis i spesiallaboratorium Arbeidsformer Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid. Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Ferdighetstrening/laboratoriearbeid Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I laboratoriearbeidet anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. Skriftlige arbeider Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. Laboratorierapporter En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene. Logger En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i dette arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger. Mapper En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. 6

81 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Prosjektarbeider Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper. Refleksjonsnotater Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring. Forelesninger Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger, drøfte relevante problemstillinger og som introduksjon til ferdighetstrening. Seminarer I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon. Internasjonalisering Høgskolen har bilaterale avtaler for student- og lærerutveksling. Det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre inntil 3 måneder av studiet i utlandet. Tilbudet er primært knyttet til praksis og bacheloroppgaven. Oppgaver tilknyttet utvekslingen skrives på engelsk dersom utvekslingen er til et ikke-skandinavisk land. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner. Egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene. Obligatorisk studiedeltakelse Det vises til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag av (gjelder inntil videre). Flere deler av studiet har obligatorisk studiedeltakelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Det kreves minimum 90 % deltakelse i laboratoriearbeid/ferdighetstrening og praksis. Laboratoriearbeid kan inbefatte krav til dokumentasjon, som spesifiseres i undervisningsplanen til det enkelte emne. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og enkelte seminarer er det krav om minimum 80 % deltakelse. Studenten må ha tilfredsstilt kravene for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav som kan kompensere for fraværet. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt i undervisningsplanen for emnet. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av

82 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med innhold og arbeidsformer i de ulike emnene. Vurderingene skal fremme studentenes læringsprosess og samtidig gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og studieresultat. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Praksis Praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått, i henhold til fastsatte kriterier. Praksis må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen. Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen. Se oversikt i figuren nedenfor. Alle karakterer som utløser studiepoeng vil fremkomme på vitnemålet. For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått og obligatoriske krav til studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Semester Eksamensform Vurderingsuttrykk Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp Emne 5A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Emne 5B Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp Emne 9 Under utvikling 10 sp 1 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min Bestått/ikke bestått 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3 el. 4 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3 el. 4 Todelt hjemmeeksamen: 1. Individuell skriftlig oppgave fra praksis, ord 2. Skriftlig grupperapport fra prosjekt, ord Bestått/ ikke bestått 3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F 3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F 4 Kombinert eksamen: 1. Individuell mappe bestående av 2 skriftlige oppgaver, ord 2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer 5 Gradert skala A-F 8

83 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp 5 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 6 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 6 Individuell hjemmeeksamen, ord Bestått/ ikke bestått 6 Bacheloroppgave inntil 45 sider og presentasjon av arbeidet i gruppe på 3-4 studenter. Presentasjon inntil 30 min. Gradert skala A-F Studieprogresjon Alle eksamenene i første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår. Tilsvarende gjelder for andre studieår. Pensum Godkjent av prodekan xx.xx.12. Det tas forbehold om endringer. Pensum angis under det enkelte emnet i fagplanen. Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions 10 sp, 1. semester Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Framtidig helsefaglig profesjonsutøvelse blir belyst med utgangspunkt i kunnskap innenfor etikk, kommunikasjon og samhandling. I tillegg tilegner studenten seg kunnskap om bioingeniørfagets humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Etikk 4 Profesjon, samhandling, kommunikasjon 5 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og gjøre rede for hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse - har innsikt i bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv - kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene 9

84 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap - kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori - kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon - kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis - forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse - kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom Ferdigheter Studenten - kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder - kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste Generell kompetanse Studenten - kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av felles forelesninger sammen med enkelte andre helsefagutdanninger og en utdanningsspesifikk del. Den utdanningsspesifikke delen omfatter diskusjonsoppgaver knyttet til fellesforelesningene, praksisbesøk med etterfølgende posterpresentasjon, gruppeoppgaver og laboratorieoppgaver som belyser bioingeniørens arbeidsområde, prosjektoppgave med framlegg og vurdering av medstudenters arbeid. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter Bestått / ikke bestått 1. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 10 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri Fundamentals of Biomedical Analysis Chemistry and Photometry 10 sp, 1. semester Emnet har hovedvekt på grunnleggende kunnskap i kjemi, fysikk, matematikk og statistikk og setter disse temaene i en bioingeniørfaglig sammenheng. Dette er kunnskap som danner grunnlaget for å forstå og utføre laboratoriearbeid på en nøyaktig og pålitelig måte. Kunnskap om 10

85 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG kjemi er også et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk senere i studiet. Noen sentrale temaer innen kjemi er stoffer, reaksjoner, løsninger, konsentrasjon, kjemiske bindinger, syrer, baser, buffere og redoksreaksjoner. Temaer innen fysikk og biomedisinske analyser omfatter blant annet optikk og fotometri. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Kjemi 7 Fotometri 2,5 Kvalitetskontroll 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares - forklare den kjemiske oppbygningen av stoffer og de viktigste former for kjemiske bindinger og krefter - gjøre beregninger i forbindelse med kjemiske reaksjoner og kjemiske løsninger - gjøre rede for kjemisk likevekt, med eksempler fra syre/base, fellinger og kompleksdannelse - beskrive fotometrisk målemetode - gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitetskontroll Ferdigheter Studenten - kan ta blodprøver av medstudent etter gjeldene prosedyre - har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten - viser innsikt i sikkerhetsrutiner og håndterer kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 11

86 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Gradert skala A-F 1. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi Fundamentals of Biomedical Analysis - Anatomy, Physiology and Histology 10 sp, 1. semester Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt for dette er kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er nødvendig for å forstå utvikling av sykdom og hvordan sykdom kan påvirke analyseresultater. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Anatomi og fysiologi 9,5 Histologi 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har - grunnleggende kunnskap om human anatomi og fysiologi som er sentralt for bioingeniørfaglig arbeid - kunnskap om cellers og vevs utseende basert på mikroskopering av histologiske preparater - kunnskap om cellers oppbygning og funksjon relatert til biomedisinsk analyse - kunnskap om grunnleggende medisinsk terminologi Ferdigheter Studenten kan - mikroskopere celler og vev fra ulike organer - utføre blodtrykksmåling og spirometrimålinger Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske øvelser for å understøtte teori. I tillegg utfører studenten noen praktiske laboratorieøvelser som setter emnet i bioingeniørfaglig sammenheng. 12

87 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi Cell Biology and Biochemistry 20 sp, 2. semester Emnet omfatter organisk kjemi, biokjemi, cellebiologi, genetikk, mikrobiologi og enkelte temaer innen generell kjemi. Grunnleggende kunnskap innen disse temaene er nødvendig for at studenten skal kunne tilegne seg videre kunnskap senere i studiet. De ulike fagområdene i emnet går over i hverandre og det legges vekt på at disse skal forstås i en sammenheng. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Biokjemi 9,5 Cellebiologi 4 Organisk kjemi 3 Mikrobiologi 1,5 Genetikk 2 Sum 20 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme - gi eksempler på hvordan cellebiologiske faktorer kan virke inn på helse og sykdom - beskrive utvalgte organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - beskrive viktige biologiske makromolekylers struktur og egenskaper - gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer - beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og kjenner til forholdet mellom arv og sykdom - beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter 13

88 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - gjøre rede for betingelser for cellulær vekst - gjøre rede for noen utvalgte metoder til påvisning av biologiske makromolekyler Ferdigheter Studenten kan - utføre noen utvalgte metoder for påvisning av biologiske makromolekyler - dyrke eukaryote og prokaryote celler ved bruk av sterilteknikk - utføre grunnleggende undersøkelser for å identifisere ulike bakterier - utføre fenotyping av noen blodtypesystemer - utføre basale genteknologiske analyser - kalibrere pipetter Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske laboratorieøvelser. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A F 2. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 3 - Hematologi og immunologi Hematology and Immunology 10 sp, 2. semester Hematologiske og immunologiske analyser er sentrale innen laboratoriemedisinen og utgjør viktige arbeidsoppgaver for bioingeniører. Emnet omfatter erytrocyttsykdommer og hemostase innenfor hematologifaget, grunnleggende kunnskap innen immunologi, kvalitetskontroll av analysesvar og preanalytiske forhold. I tillegg undervises det i temaer innen elektrokjemi. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Hematologi og kvalitetskontroll 4 Immunologi 3 Kjemi 2 Praksis 1 Sum 10 14

89 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for prinsipper for utvalgte sentrale hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og deres betydning for diagnose og behandling - forklare hemostasemekanismen - gjøre rede for årsak til noen sykdommer relatert til erytrocytter og hemostase - gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon - gjøre rede for betydningen av kvalitetskontroll i vurderingen av analyseresultater - beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon - kjenner til grunnlaget for antigen-antistoffreaksjoner som brukes i immunologiske analyser - gjøre rede for blodet som transport- og buffersystem - gjøre rede for prinsippet for potensiometriske målinger og blodgassanalyser Ferdigheter Studenten kan - utføre noen vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser - utføre enkle immunologiske analyser - utføre venepunksjon og kapillærprøvetaking - følge prosedyrer for smitteforebygging Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, studentarbeid individuelt og i grupper og 3 dagers praksis i blodprøvetaking av pasienter i poliklinikk. Studenten skriver rapporter i forbindelse med laboratoriearbeid og refleksjonsnotat fra praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] 15

90 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk Medical Biochemistry and Laboratory Diagnosis 15 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter blodprøveanalyser ved hjelp av kjemiske, cytometriske og immunologiske metoder for å avdekke eventuelle biokjemiske forandringer i kroppen. Forhold som har betydning for kvaliteten på måleresultatene, er viktige tema. Studentene utvikler laboratorieferdigheter og tilegner seg kunnskap om sykdommer, sykdomsprosesser samt ulike laboratorieundersøkelsers relevans og medisinske betydning. Metodologiske prinsipper og prinsipper for analyser og målinger vektlegges, og studentene tilegner seg kunnskap om metodene og metodenes muligheter og begrensinger. Ettersom de fleste analyser i moderne laboratorier utføres med avanserte analyseautomater, er kunnskap om automasjon sentralt. Kunnskap om medisinsk biokjemi og laboratorieanalyser er viktig fordi prøveresultatene anvendes i diagnostikk og behandling av sykdommer. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Laboratorieteknologi i medisinsk biokjemi 8 Laboratoriediagnostikk og sykdomslære 6 Kommunikasjon og etikk 1 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi - gjøre rede for analyseprinsippene for utvalgte biokjemiske analyser - gjøre rede for måleprinsippene til utvalgte analyseautomater - forklare analyseprosesser og beregne resultater - gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet - gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåkning av biokjemiske analyser - beskrive hvordan systematisk kvalitetssikringsarbeid kan ivaretas i medisinske laboratorier - beskrive utvalgte sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker - forklare laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom Ferdigheter Studenten kan - anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner - vurdere prøvematerialers kvalitet - planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid - vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap - bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater - utføre manuelle laboratorieanalyser - følge prosedyrer for manuell analysering og automatisert analysegang 16

91 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger og laboratoriearbeid kombinert med studentarbeid individuelt og i grupper. I studentarbeidet inngår gruppeoppgaver med kasuseksempler som legges fram og diskuteres på seminarer. Studentene gjør manuelle analyser og utfører analyser og vedlikehold på automatiserte analyseinstrumenter. Studentene skriver individuelle logger under arbeidet på laboratoriet for å fokusere på egen arbeidsprosess og arbeider med skriftlige oppgaver som understøtter læringsprosessen. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i laboratoriearbeid og minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer. Vurdering Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi Medical Biochemistry Practice 15 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter kunnskap om preanalytiske forhold, analyseinstrumenter, teknologi, metoder og analyseprosesser. Gjennom praksis i laboratorier for medisinsk biokjemi skal studentene innarbeide ferdigheter for å mestre analysering av biologisk materiale med avanserte analyseinstrumenter og opparbeide grunnlag for vurderingen av prøveresultatenes analysekvalitet. Studentene får innføring i rutiner og kvalitetssikringsprosesser og utvikler forståelse for analyseresultatenes bidrag i pasientbehandlingen. I praksisperioden vil studentene ta blodprøver og utvikle evne til samhandling og etisk refleksjon i møte med pasienter og kollegaer. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Ekstern laboratoriepraksis 12 Etikk, kommunikasjon og samhandling 3 Sum 15 17

92 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for metode- og analyseprinsipper som benyttes på praksisstedet - gjøre rede for måleprinsippene til analyseinstrumentene som benyttes på praksisstedet - gjøre rede for vesentlige faktorer som kan påvirke målingene og analyseresultatet i pasientprøver - gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene som benyttes på det enkelte praksissted - gjøre rede for kvalitetssikring i laboratorietjenesten og forklare hvordan og hvorfor kvalitetskontroller brukes i analysearbeidet i medisinsk biokjemi - vise innsikt i metodenes bruksområder og forklare hvordan laboratorieundersøkelsene kan bidra i pasientbehandlingen - gjøre rede for hvilke oppgaver laboratorier i medisinsk biokjemi har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle - gjøre rede for etiske teorier som er relevante for bioingeniørfaglig praksis - gjøre rede for kommunikasjonsteori som er relevant for bioingeniørfaglig praksis Ferdigheter Studenten kan - følge laboratoriets daglige rutiner og analyseprosedyrer - planlegge og gjennomføre eget analysearbeid på praksisstedet - vurdere prøvematerialers egnethet - bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater som benyttes på praksisstedet - vurdere prøveresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap - identifisere og korrigere avvik fra gjeldene prosedyrer og rutiner - ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen Generell kompetanse Studenten kan - ta ansvar og vise initiativ og selvstendighet i arbeidssituasjonen - samhandle med pasienter og helsearbeidere innen samme profesjon og på tvers av profesjoner - identifisere, reflektere over og drøfte faglige og etiske problemstillinger knyttet til praksis Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og prosjektarbeid. Praksis omfatter 8 uker i et medisinsk biokjemi laboratorium der studentene utfører bioingeniørfaglig arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. Studentene gjennomfører et prosjekt i fagområdet kommunikasjon og etikk. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praksis og minimum 80 % i timeplanfestet prosjektarbeid. 18

93 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Vurdering Praksis Vurderingsuttrykk: Varighet: Tidspunkt: Bestått / ikke bestått 8 uker 3. og 4. semester Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått og kravene til obligatorisk studiedeltakelse må være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Hjemmeeksamen i to deler: 1) Individuell skriftlig oppgave fra praksis, ord Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis 2) Skriftlig grupperapport fra prosjekt, ord Rapporten innleveres ved prosjektets slutt Bestått / ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått. Dersom studenten får "ikke bestått" i en av delene må denne delen tas på nytt. Tidspunkt: 3. eller 4. semester Sensur: Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor utarbeider vurderingskriterier og deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver. Pensum [Inkluderes senere] Emne 6 - Histopatologi og cytologi Histopathology and Cytology 10 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive kriterier. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Histopatologiske teknikker 4,5 Cytologi 2,5 Immunhistokjemi 1,5 Blodutstryk 0,5 Urinmikroskopi 1,0 Sum 10 19

94 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser - forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon - definere aktuelle kvalitetsbegreper Ferdigheter Studenten kan - vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper - anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning - planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet - mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet Generell kompetanse Studenten kan - utvise ansvarlighet i analysearbeidet - ta medansvar for egen og medstudenters læring Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter først og fremst praktisk laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] 20

95 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Emne 7 - Medisinsk mikrobiologi og immunologi Medical Microbiology and Immunological Diagnostics 10 sp, 3. eller 4. semester Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til å sikre at pasienter får stilt sikre og raske diagnoser samt riktig behandling ved infeksjonssykdommer. Medisinsk immunologi omfatter immunologiske sykdommer. Immunologiske laboratorier bidrar til rask og sikker diagnose samt riktig behandling av pasienter med denne type sykdommer. Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i mikrobiologiske og immunologiske laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer samt påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika. Videre skal studentene forstå hvordan sykdom oppstår og hvordan enkelte immunologiske sykdommer kan påvises ved hjelp av antistoff/antigenreaksjoner. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Medisinsk immunologi 1,5 Medisinsk mikrobiologi 8,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer - gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom - beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika - beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika - forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av dyrking, immunologiske og genteknologiske metoder - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale - forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder og vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger - forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres Ferdigheter Studenten kan - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika - utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas 21

96 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - utføre og kvalitetssikre ulike immunologiske metoder og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse Generell kompetanse Studenten - kjenner til lover og regler som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Emnet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver innen mikrobiologi og immunologi hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Mesteparten av undervisningen foregår i skolelaboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 8 - Statistikk Statistics 10 sp, 4. semester Kvalitetssikring av metoder, analyser og analysesvar i laboratoriemedisin baserer seg på praktisk og teoretisk kunnskap og erfaring. Kunnskap om statistikk og anvendelse av statistiske metoder og begreper er sentralt i denne prosessen. Bioingeniøren har det daglige ansvaret for slik kvalitetssikring. Bioingeniøren planlegger og gjennomfører utprøving, sammenlikning, evaluering, validering og verifisering av analysemetoder. Til dette trengs kunnskap om statistikk og statistiske verktøy. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Statistikk 7 Metodesammenlikning 3 22

97 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Sum 10 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - forklare og anvende sentrale statistiske begreper - gjøre rede for ulike statistiske tester og deres anvendelse - forklare hva epidemiologi er - forklare statistiske begreper knyttet til biologisk variasjon - forklare statistiske begreper knyttet til analysemetoder og analysekvalitet Ferdigheter Studenten kan - planlegge, gjennomføre og presentere enkle laboratorieforsøk med statistiske beregninger - anvende statistisk verktøy som kalkulator, regneark og statistikkprogram - gjøre statistiske beregninger og tolke utfallet av disse - anvende statistiske beregninger i kvalitetssikring og kvalitetsvurdering Generell kompetanse Studenten kan - bruke statistikk i prosjektarbeid - vurdere laboratorieresultater statistisk Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene består av forelesninger og seminarer i tilknytning til disse. I studentarbeidet inngår praktisk laboratoriearbeid med planlegging og gjennomføring av metodesammenlikning, individuelt arbeid knyttet til oppgaveskriving og bruk av regneark og statistikkprogram. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Kombinert eksamen: 1. Individuell mappe bestående av to innleveringsoppgaver - én oppgave i statistikk og bruk av regneark og én oppgave i metodesammenligning. Hver oppgaves omfang skal være ord. 2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Mappe 40 %, skriftlig eksamen 60 %. Begge eksamensdeler må være 23

98 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt. Tidspunkt: 4. semester Sensur: Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor utarbeider vurderingskriterier og deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver. Pensum [Inkluderes senere] Emne 9 10 sp, 5. semester Emnet er under utvikling. Emne 10 - Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi Transfusion and Transplantation 10 sp, 5. semester Bioingeniøren har en sentral rolle innen transfusjonsmedisin. Det er bioingeniørens ansvar å sørge for riktige og trygge blodprodukter til pasientene til rett tid. Arbeidet i blodbank krever god forståelse for immunologi, genetikk og cellemembrankjemi samt blodcellenes fysiologi og funksjon. Temaene omfatter utvelgelse og tapping av blodgivere, fremstilling av blodkomponenter, blodtyping, påvisning og identifisering av antistoffer, forlikelighetstesting og hemoterapi. Bioingeniøren har også viktige oppgaver innen organtransplantasjoner og stamcellebehandlinger. For å kunne utføre de laboratorieundersøkelsene som er nødvendige før transplantasjoner fra en donor til en pasient, er det en forutsetning at bioingeniøren har god forståelse for transplantasjonsimmunologien. Sædbank og in vitro fertilisering er virksomheter hvor bioingeniøren utfører de nødvendige laboratorieundersøkelsene. Siden overføring av biologisk materiale fra en donor til en mottaker også er sentralt her, hører temaet inn under samme emne som transfusjon og transplantasjon. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Blodbankarbeid 3,5 Blodtypeserologi 4,5 Transplantasjon 1,5 Invitrofertilisering og sædbank 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 24

99 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Kunnskap Studenten kan - forklare hvem som kan være blodgiver i Norge og hvordan utvelgelsen av blodgivere forgår i blodbanken - beskrive hvordan blodbanken fremstiller, kontrollerer og lagrer blodprodukter som erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma - beskrive hvordan ulike blodprodukter brukes i pasientbehandling - forklare hvilke blodtypesystemer, blodtyper og blodtypeantistoffer som er viktige i transfusjonssammenheng og ved hemolytisk sykdom hos nyfødte - forklare prinsippene for grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser - beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet blodtypeantistoff og trombocyttantistoff - beskrive komplikasjoner som kan oppstå etter transfusjon - forklare årsaksmekanismer ved hemolytiske transfusjonsreaksjoner - vise kjennskap til laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og stamcellebehandling - vise kjennskap til metoder og lover knyttet til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering Ferdigheter Studenten - kan utføre utvelgelse og tapping av blodgivere under veiledning - mestrer grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser og kan vurdere analyseresultatenes betydning Generell kompetanse Studenten kan - identifisere og drøfte etiske problemstillinger innen fagfeltene transfusjons-og transplantasjonsmedisin og in vitro fertilisering - vise omsorg og respekt for pasient/blodgiver - samarbeide med medstudenter, kolleger og pasienter/blodgivere uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i dette emnet er tre uker med praktisk laboratoriearbeid innen blodtypeserologi/immunhematologi og forelesninger med ressurspersoner fra fagmiljøene. I emnet inngår fem dagers praksis på en blodbank. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og i blodbankpraksis. Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A F 5. semester 25

100 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [Inkluderes senere] Emne 11 - Molekylær genetikk Molecular Genetics 10 sp, 5. og 6. semester Molekylærgenetiske metoder anvendes innen mange av helsetjenestenes laboratorier. Analyseresultatene bidrar blant annet til riktig diagnostisering, medisinering, personidentifisering, familieanalyser og påvisning av smittsomme mikroorganismer. For å kunne utføre analysene og forstå resultatene fra slike undersøkelser er det viktig å forstå metodene og ha kunnskap innen genetikk og molekylær genetikk. Emnet består av Genetikk, molekylær genetikk og molekylærgenetiske metoder 10 sp Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for oppbyggingen av det humane genom og hvordan det har utviklet seg - gjøre rede for ulike former for og betydningen av genetisk variasjon - gjøre rede for mutasjoner, hvordan de kan oppstå og hvordan de kan bli reparert - gjøre rede for hvordan gener blir uttrykt og hvordan de blir regulert - beskrive ulike typer arvegang og prinsipper for genetisk analyse - gjøre rede for prinsippene for de vanligste analysemetodene innen molekylærgenetikk - vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder - skissere hva proteomikk er Ferdigheter Studenten - kan utføre utvalgte molekylærgenetiske analyser - kan benytte ulike verktøy innen bioinformatikk som databaser, homologisøk og primerdesign Generell kompetanse Studenten - kan drøfte samfunnsmessige og etiske konsekvenser av genteknologi i et medisinsk perspektiv Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger, oppgaveløsning med veiledning, gruppeoppgave, besøk på eksternt laboratorium og selvstudier. I tillegg gjør studentene praktiske laboratorieanalyser. 26

101 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Obligatorisk studiedeltakelse. Det kreves minimum 90 % deltakelse i laboratoriearbeid og minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A F 6. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [inkluderes senere] Emne 12 - Bioingeniørfaglig praksis Practical and Employable Skills 15 sp, 5. og 6. semester Emnet omhandler bioingeniørprofesjonens yrkesrolle og yrkesutøvelse. Det er vesentlig at bioingeniører har kunnskap om laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsetjenesten. I praksis vil studentene utvikle bioingeniørfaglige kvalifikasjoner ved å delta i yrkesfeltet. Det legges vekt på at læring knyttes til autentiske yrkessituasjoner og problemstillinger under veiledning av erfarne bioingeniører med relevant kompetanse. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan - gjøre rede for hvilken betydning laboratorievirksomhet på praksisstedet har i helsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle - forklare prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser som utføres på praksisstedet - beskrive aktuelle kvalitetssikringssystem og drøfte bioingeniørens ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet - forklare hensikten med og beskrive systematikken i forbedringsprosjekter - gjøre rede for det rettslige grunnlag for medisinsk laboratorievirksomhet Ferdigheter Studenten kan - utføre aktuelle laboratorieanalyser og undersøkelser forskriftsmessig - mestre utvalgte bioingeniørfaglige oppgaver på praksisstedet - vurdere laboratorieresultatenes pålitelighet og medisinske sannsynlighet - dokumentere eget laboratoriearbeid 27

102 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - følge rammer for oppgaveskriving og oppgavetekst - vise nøyaktighet i forhold til kildehenvisninger og kildebruk Generell kompetanse Studenten kan - gi faglige begrunnelser, stille kritiske spørsmål og se en sak fra flere perspektiv - forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og seminar. Studentene har 8 ukers praksis i en annen laboratoriespesialitet enn medisinsk biokjemi. Prioriterte spesialiteter er mikrobiologi, histopatologi, immunologi og blodbank. Andre spesialiteter studenten kan velge er for eksempel nukleærmedisin og molekylærgenetikk. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praksis. Vurdering Praksis Vurderingsuttrykk: Varighet: Tidspunkt: Bestått / ikke bestått 8 uker 6. semester Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksisperioden være bestått og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell hjemmeeksamen, ord Oppgaven leveres ut ved emnestart og har innleveringsfrist ved endt praksis Bestått / ikke bestått 6. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor utarbeider vurderingskriterier og deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver. Pensum [inkluderes senere] 28

103 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Emne 13 - Bacheloroppgave Bachelor Assignment 15 studiepoeng, 6. semester Emnet er en introduksjon til bioingeniørfaglig FoU-virksomhet. Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget. Vitenskapelige metoder er et gjennomgående tema under arbeidet med oppgaven. Studentene skal utvikle en forståelse for viktigheten av å fornye og utvikle bioingeniørfaglig praksis. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Vitenskapsteori og forskningsmetode 2 Bioingeniørfaglige emner 13 Sum 15 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen et bioingeniørfaglig område - kjenner til styrker og svakheter ved forskningsmetoder anvendt i eget prosjekt - kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt - har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder Ferdigheter Studenten - kan innhente, kritisk vurdere og integrere relevant fagstoff i eget prosjektarbeid - kan formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig - kan anvende relevante vitenskapelige metoder Generell kompetanse Studenten - kan planlegge, gjennomføre og formidle et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre - viser selvstendig faglig refleksjon innenfor bioingeniørfaglige områder, særlig i forhold til å tolke og bedømme de resultater som oppnås i arbeidet med oppgaven Organisering og arbeidsformer Bacheloroppgaven gjennomføres som veiledet prosjektarbeid i grupper på 3-4 studenter. Det gis undervisning i form av forelesninger og seminarer. Studentene må være aktive i forhold til å få forslag til oppgaver fra praksisfeltet og faglærere. De kan også selv foreslå problemstillinger. Internasjonalisering Studenter kan søke om å ta emnet i utlandet. Minst 2 studenter må være på samme sted, men begge behøver ikke være bioingeniørstudenter. 29

104 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminarer. Vurdering Eksamen 15 sp Eksamensinnhold: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Eksamensform: Bacheloroppgave og muntlig presentasjon i gruppe på 3-4 studenter. Oppgavens omfang skal være inntil 45 sider og presentasjonen på 30 min. Prosjektet skal presenteres for medstudenter, sensorer og veiledere. Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått Oppgaven får foreløpig vurderingsuttrykk som må være bestått før den kan presenteres muntlig. Endelig vurderingsuttrykk settes etter presentasjonen. Tidspunkt: 6. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. 30

105 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG Studiepoengfordeling Fag Studieår Sum Emne Generell og analytisk kjemi E2A, E3, E6, E11 Naturvitenskapelige fag 75 sp Statistikk, matematikk og fysikk Organisk kjemi og biokjemi E2A, E5A, E5B, E8, E11, E13 E3, E4, E5A, E7 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag 15 sp Medisinske laboratorieemner 90 sp Cellebiologi Fysiologi, anatomi og histologi Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Laboratoriemedisin og laboratorieteknologi E4, E7, E11 E2B, E3 E1, E13 E1, E5B E1, E5B E2A, E2B, E3, E4, E5A, E5B, E6, E7, E10, E11, E12, E13 SUM

106 Emneplan inkluderes i fagplanen for kull Emne 9, alternativ 2 Nukleærmedisin 10 sp 5. semester Emnet omhandler de vanligste nukleærmedisinske metoder og deres anvendelsesområder, inkludert PET/CT. Sentrale tema er strålefysikk, strålevern, radiofarmaka og lovregulering av fagområdet. Emnet omfatter demonstrasjoner og omvisninger i forskjellige nukleærmedisinske avdelinger i tillegg til arbeid med oppgaver til fordypning og forberedelse til eksamen. Grunnleggende kunnskap innen nukleærmedisin er nødvendig for at bioingeniører skal kunne arbeide ved nukleærmedisinske avdelinger. Bioingeniøren inngår her i team med lege, fysiker og radiograf. Teamet utfører nukleærmedisinsk bildebehandling og organfunksjonsanalyser for diagnostikk og terapi. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling - har kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper innen nukleærmedisin inkludert positronemisjonstomografi/ computertomografi (PET/CT) - kan beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling - kan forklare billeddannelse i nukleærmedisin - kan gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet - kan beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser - kan beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike nukleærmedisinske undersøkelser - kjenner til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka - kan gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske undersøkelser - kjenner til rutiner for kvalitetskontroll av gammakamera Ferdigheter Studenten kan - betjene nuklærmedisinsk apparatur - forholde seg til nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledninger innen strålevern og nukleærmedisin - anvende nukleærmedisinske prosedyrer Generell kompetanse Studenten har - kunnskap om og respekt for ioniserende stråling, doser, strålevern og strålehygiene

107 Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Det vises til emnets undervisningsplan for nærmere bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum [inkluderes senere] 2

108 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 25/12 Journalnr.: 2012/3071 Saksbehandler: Lars Helliksen REVIDERING AV EMNEPLANER FOR VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - MASTER I FOLKEHELSEVITENSKAP FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner endringene i emnene Vitenskapsteori (5 sp) og Forskningsmetode (10 sp) som inngår i Master i folkehelsevitenskap, med de merknader som fremkom i møtet. BAKGRUNN Emnene i vitenskapsteori og forskningsmetode tilbys som en del av samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) rundt masterstudiet i folkehelsevitenskap. Masterakkrediteringen ligger hos UMB, som har det administrative ansvaret for opptak og utdanningsplaner og for administrativ veiledning, informasjon og annonsering av studiet. HiOA har ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av emnene som er utviklet av og tilbys ved HiOA. Ved HiOA har Fakultet for helsefag det faglige, koordinerende og administrative ansvaret. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier bidrar med faglige ressurser til undervisning og eksamen i kvalitativ forskningsmetode. Undervisning og pensum i vitenskapsteori og forskningsmetoder er samordnet med deler av emne 1 i Master i biomedisin og deler av emne 3, 4 og 5 i Master i rehabilitering og habilitering. Eksamen er ikke samordnet. Eksamen blir planlagt, gjennomført og vurdert i tråd med emneplanene i masterstudienes respektive studieplaner. Emneplanene i vitenskapsteori (5 sp) og forskningsmetode (10 sp) som inngår i Master i folkehelsevitenskap, er skrevet om for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Anbefalingene fra Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo er fulgt. Samtlige faglige ansatte tilknyttet undervisningen i emnene har vært involvert i arbeidet. Emnene er revidert med utgangspunkt i emne 3 Vitenskapsteori og etikk, emne 4 Kvantitativ forskningsmetode og emne 5 Kvalitativ forsknigsmetode i studieplanen for Masterstudium i rehabilitering og habilitering. FORSLAG TIL ENDRINGER 1) I dagens studieopplegg er undervisning i etikk knyttet til undervisning i vitenskapsteori. Etikk inngår også i eksamen i vitenskapsteori. Forslaget innebærer at emneplanene blir justert til å samsvare med

109 innholdet i emnene og dagens praksis. I tråd med denne justeringen foreslås det at betegnelse for emnet "Vitenskapsteori" endres til "Vitenskapsteori og etikk". 2) Det foreslås at betegnelse for emnet "Forskningsmetode" endres til "Kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode", som gir en mer presis angivelse av innholdet. 3) Det foreslås en justering i vurderingsformen for emnet i vitenskapsteori. I gjeldende emneplan er eksamen angitt som hjemmeeksamen over 2 uker, med et omfang på ord. I ny emneplan foreslås det at varigheten på hjemmeeksamen reduseres til 5 dager, med et omfang på ca ord. En eksamensvarighet på 5 dager er mer riktig i forhold til emnets omfang. Justeringen i vurderingsformen ble ved en inkurie implementert uten formell godkjenning høsten ) Det foreslås også endring i sensorordningen for emnet i viternskapsteori. I gjeldene emneplan for vitenskapsteori er det angitt at "Alle kandidater vurderes av både ekstern og intern sensor". I praksis har imidlertid ekstern sensor vurdert 50 % av kandidatene sammen med intern sensor, de resterende av to interne. Denne endringen ble implementert høsten 2010, dessverre uten formell godkjenning. I forslaget til ny emneplan foreslås det at ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med intern sensor. De øvrige besvarelsene vurderes av to interne sensorer. Ordningen bidrar til å kvalitetssikre eksamen, og gir samtidig en økonomisk besparelse. 5) Tilsvarende foreslås det en justering av sensorordningen for emnet i forskningsmetode. I gjeldende emneplan deltar ekstern sensor i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 50 % av besvarelsene sammen med intern sensor. I forslaget til ny emneplan foreslås det at ekstern sensor skal sensurere minimum 20 % av besvarelsene. Forslaget vil gi en økonomisk besparelse. UMB har ansvaret for å innarbeide de reviderte emneplanene i studieplanen for Master i folkehelsevitenskap. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til revidert emneplan for Vitenskapsteori (5 sp) 2. Forslag til revidert emneplan for Forskningsmetode (10 sp) Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

110 Emneplan for Vitenskapsteori og etikk Theory of Science. Ethics 5 sp 1. semester Emnekode: UMBVIT-09H Inngår i studieprogram: Master i folkehelsevitenskap Vedtatt av rektor ved HiO Siste endringer godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag, HiOA xx.xx.12 Emnet inneholder grunnleggende innføring i sentrale vitenskapsteoretiske retninger og tradisjoner samt forskningsetikk. Sentralt er vitenskapsteoretiske begreper, utvikling og posisjoner. Aktuelle spørsmål vil være: Hva er kunnskap, og hva kan vi få kunnskap om? Hva er en vitenskapelig teori? Hvilken status har forskeres teorier, modeller og forklaringer? Hva skiller vitenskapelig aktivitet og kunnskap fra andre typer aktivitet og oppfatninger? Emnet skal bidra til vitenskapsteoretisk forankring for studentens masterarbeid. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om - sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger - etiske problemstillinger som kan ha betydning for vitenskapelig virksomhet Ferdigheter Studenten kan - anvende vitenskapsteoretisk kunnskap i møte med praksisnære problemstillinger - analysere og drøfte ulike kilder og anvende disse i faglige resonnement Generell kompetanse Studenten kan - anvende vitenskapsteori i utvikling av sin masteroppgave og analysere vitenskapsteoretiske posisjoner i faglitteratur - analysere relevante forskningsetiske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt til ukesamlinger i høstsemesteret og er samordnet med andre mastere ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar med studentaktive diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier.

111 Vurdering Eksamen 5 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell hjemmeeksamen over 5 dager, omfang ca ord Bestått / ikke bestått 1. semester Sensur Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum er på ca. 400 sider. * merket er samlet i et kompendium *Bohr, N. (1985) Åbent brev til De Forenede Nationer. I: Kalckar, J., Rüdinger, E. (red.), Naturbeskrivelse og menneskelig erkendelse. Udvalgte artikler og foredrag fra årene København: Rhodos. (15 sider). *Chalmers, A.C. (1999) What is this thing called Science? Buckingham : Open University Press 3rd ed. Kap. 7. (17 sider). *Flyvbjerg, B. (1992) Rationalitet og Magt. Bind I: Det konkretes Videnskab. København: Akademisk forlag. Kap. 2 (16 sider). *Goldenberg, M. J. (2006) On evidence and evidence-based medicine: Lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62, (10 sider). *Hacking, I. (1999) The social construction of what? Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Kap (65 sider). *Kuhn, T. S. (2002) [1962] Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus Forlag. Kap. 6 og 7 (22 sider). *Lægreid, S., Skorgen, T. (2006) Hermeneutikk en innføring. Spartacus. Utdrag: kap. 12, Hans- Georg Gadamer - Fordommens produktive mening og forståelsens universalitet (26 sider). *Merton, R.K. (1968) Science and democratic social structure. I: Merton RK. Social Theory and Social Structure. New York: The Free Press (11 sider). *Popper, K. (2007) Kritisk tenkning. Utvalgte essay. Oslo: Pax.: Hva er vitenskap. Demarksjonsproblemet. Vitenskap: Antagelser og gjendrivelser, s (29 sider). *Skjervheim, H. (2002) Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget. Det instrumentalistiske mistaket. Kap. 11 (8 sider). Wormnæs, O. m.fl. (1996) Vitenskap Enhet og Mangfold. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1 Historiske og teoretiske emner. Del 2 Forskningsinnsatser, Kap 8-9. Del 3 Vitenskap, samfunn, miljø og etikk. Kap (ca. 200 sider). *Young, I. M. (2005) Throwing like a girl I: On Female Body Experience: "Throwing Like a Girl" And Other Essays. New York: Oxford University Press, s (18 sider). 2

112 Emneplan for Kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode Quantitative and Qualitative Research Methods 10 sp 1. semester Emnekode: UMBFORS-09H Inngår i studieprogram: Master i folkehelsevitenskap Godkjent av studieutvalget ved HiO Siste endringer godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag, HiOA xx.xx.12 Emnet inneholder grunnleggende innføring i kvantitative og kvalitative forskningsdesign og metoder. Temaer vil være ulike typer forskningsspørsmål, sammenheng mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, analyse av ulike typer empirisk materiale og kvalitetskrav til kvantitative og kvalitative studier. Emnet skal bidra til kunnskap i forskningsmetoder som gir grunnlag for å velge metode som er egnet for studentens forskningsformål. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om - kvantitative og kvalitative forskningsdesign og hvilken type kunnskap disse kan bidra til - sentrale forskningsmetoder for å fremskaffe empirisk materiale, som survey, intervju, observasjon/feltarbeid, tekst/dokumenter og eksperimentelle metoder - sentrale analysetradisjoner innen kvalitativ og kvantitativ metode - kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ forskningstradisjon - generaliseringsmuligheter av resultater Ferdigheter Studenten kan - velge og utvikle forskningsdesign for eget masterarbeid - anvende generell statistikk i kvantitativ analyse og tolke resultater fra disse - anvende statistikkprogrammet SPSS - velge og anvende kvalitative analyseformer i eget masterarbeid Generell kompetanse Studenten kan - anvende metodekunnskap for å analysere relevante kvantitative og kvalitative fag- og forskningsetiske problemstillinger - formidle kvantitative og kvalitative faglige problemstillinger, resultater, analyser og konklusjoner Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt til ukesamlinger i høstsemesteret og er samordnet med andre mastere ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar med studentaktive diskusjoner, seminar i datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier.

113 Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum er på ca. 800 sider. Kvantitativ metode Bjørndal, A., og Hofoss, D. (2006) Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-13, (177 sider). Laake, P., Hjartåker, A. Thelle, D.S. og Marit Veierød (red) (2007). Epidemiologiske og Kliniske forskningsmetoder. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 6, 8, 11. (101 sider). Pallant, J. (2010). SPSS - Survival Manual (3rd Ed.) McGraw-Hill Open University Press, New York. Kap. 3, 6, 7, 11, 13, 16, 17. (85 sider). Kvalitativ metode Brekke, M. (2006). Analyse og fortolkning av tekst i forskningen. I: Brekke, M. (red) Å begripe teksten. Om grep og begrep i tekstanalyse. Kristiansand: Høyskoleforlaget (s ) (19 sider). Fangen, K.(2010). Deltakende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3-8 (182 sider). Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskingsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap (179 sider). 2

114 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 26/12 Journalnr.: 2012/3054 Saksbehandler: Lars Helliksen REVIDERING AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI (CT) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner endringene i studieplanen for videreutdanning i CT (30 sp), med de merknader som fremkom i møtet. BAKGRUNN Videreutdanning i CT er et 1-årig nettbasert deltidsstudium tilsvarende ½-årig fulltidsstudium. Fokus for videreutdanningen er lagt til områdene CT-teknikk og strålevern. Formålet er å utdanne yrkesutøvere med høy faglig kompetanse på anvendelsen av modaliteten CT. Studieplanen er skrevet om for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Anbefalingene fra Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo er fulgt. Samtlige faglige ansatte tilknyttet utdanningen har vært involvert i arbeidet. FORSLAG TIL ENDRINGER 1) Studiet er i gjeldende plan delt inn i 5 emner à 6 studiepoeng, med felles eksamen (30 sp) for alle emner. Erfaringene med den faglige inndelingen er gode og ønskes videreført i revidert plan. Det foreslås derfor å endre benevnelse fra "emne" til "del", slik at studiet i realiteten vil bestå av ett emne med 5 deler. På denne måten vil planen tilfredsstille forskriftens krav om minste emneomfang, samtidig som emne og eksamen vil korrespondere i det studieadministrative systemet FS. I tråd med inndelingen er det i forslag til revidert plan formulert læringsutbytte for hver av studiets deler. I tillegg er det formulert læringsutbytte på programnivå, som gir et samlet uttrykk for studentens kvalifikasjoner etter gjennomføring av alle studiets deler og eksamen. 2) Bestemmelsene som regulerer rangering av søkere til studiet er endret i henhold til ny forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Søkerne skal nå rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra grunnutdanningen og eventuelle tilleggspoeng for relevant yrkespraksis og/eller annen relevant utdanning.

115 I gjeldende studieplan er det fastsatt en egen kvote i opptaket for søkere som har stilling som fagradiograf, dvs som har ansvar for CT på sin arbeidsplass. Søkere i denne kvoten prioriteres foran øvrige søkere. Ordningen ønskes videreført. Det er imidlertid ikke åpnet for denne typen kvotering i den nye opptaksforskriften. Samtidig er det gjennom forskriftens 6 punkt 3 åpnet for at man i fag- eller studieplan kan fastsette tildeling av øvrige tilleggspoeng hvis særlige grunner foreligger. Vi foreslår derfor at søkere med stilling som fagradiograf får 10 tilleggspoeng i opptaket, slik at disse sikres studieplass. 3) Det foreslås å endre sensorordningen ved avsluttende eksamen. Eksamen har i gjeldende plan følgende sensorordning: "Ekstern sensor og intern sensor vurderer 20 % av studentene, mens to interne sensorer vurderer de øvrige 80 %". Vi foreslår å endre til: "Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av oppgaver og fastsetter vurderingskriterier. Alle studentene vurderes av to interne sensorer". Endringen er økonomisk begrunnet. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til revidert studieplan for videreutdanning i CT Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

116 Studieplan for videreutdanning i computertomografi Advanced Course in Computed Tomography 30 studiepoeng Kull Institutt for radiografi og tannteknikk Fakultet for helsefag Vedtatt av styret ved Høgskolen i Oslo Siste endring vedtatt av studieutvalget for Fakultet for helsefag xx.xx.12

117 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 4 Faginnhold i studiet... 8 Organisering av studiet... 8 Arbeidsformer... 9 Vurdering Evaluering av studiet Pensum

118 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Computertomografi, heretter forkortet CT, er kontinuerlig gjenstand for en rivende teknologisk utvikling fra aksiale skannere på 1980-tallet til dagens multisliceskannere. Dette har gitt ulike nye muligheter innenfor diagnostikken, noe som har ført til en sterk økning i bruken av CT. I henhold til tall fra Statens strålevern ble det i 2008 utført omkring undersøkelser årlig i Norge 2. Modaliteten CT er et uvurderlig verktøy i helsevesenet, men fører også til relativt høyere stråledoser til pasient sammenlignet med vanlig planar røntgenavbildning. I følge Statens strålevern bidro CT i 2008 totalt sett til over 80 % av samlet befolkningsdose fra røntgendiagnostikk. 3 Det er derfor viktig å kunne utnytte røntgenstrålene optimalt, slik at pasientene får en lavest mulig dose samtidig som bildekvaliteten sikres. Videreutdanningen i CT er organisert som et 1-årig nettbasert deltidsstudium tilsvarende ½-årig fulltidsstudium. Fokus for videreutdanningen er lagt til områdene CT-teknikk og strålevern. Formålet er å utdanne yrkesutøvere med høy faglig kompetanse på anvendelsen av modaliteten CT og som kan gå inn i et tverrfaglig optimaliseringsteam med radiograf, lege og medisinsk fysiker for å sikre nødvendig bildekvalitet ved lavest mulig dose til pasienten. Målgruppe Målgruppen er personer som arbeider med modaliteten CT eller som tidligere har gjort det. Opptakskrav Søkere må ha relevant 3-årig utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Dette kan være radiografutdanning, stråleterapiutdanning, medisinutdanning, utdanning i medisinsk fysikk eller tilsvarende. I tillegg må følgende krav være dekket: Søker må kunne dokumentere minst ett års erfaring i bruk av modaliteten CT Søker må ha en radiologisk avdelings/røntgeninstitutts tillatelse til å benytte CT med tilhørende arbeidsstasjon i studietiden Søker må vise til kunnskap om strålevern Rangering Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant yrkespraksis gis til søkere med yrkespraksis som radiograf, medisinsk fysiker eller liknende. Tilleggspoeng for relevant utdanning gis til søkere med annen utdanning innen radiografi, medisinsk fysikk eller tilsvarende. Det kan i tillegg gis inntil 10 tilleggspoeng før søkere som har stilling som fagradiograf, dvs. som ved søknadsfristens utløp har fagansvar for CT på sin arbeidsplass. Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning. 1 Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. 2 Kilde: StrålevernRapport 2010:12, s Kilde: StrålevernRapport 2010:12, s

119 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Læringsutbytte Studiet skal utfordre studentenes evne til å utnytte og utvikle sin profesjonelle kunnskap og stimulere til kritisk tenkning og til ansvarsfull utførelse av de ulike sider ved optimalisering og anvendelse av modaliteten CT. Studentens kvalifikasjoner etter fullført utdanning defineres som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2009): Kunnskap Studenten - har bred kunnskap om CT-teknologi, herunder dens historie og utvikling - har bred kunnskap om kvalitetskontrollrutiner ved CT - har bred kunnskap om bruk av kontrastmidler og CT-teknikk - har bred kunnskap om arbeidsstasjon, bildebehandling og lagringsmedier - har bred kunnskap om strålevern og CT-teknikk Ferdigheter Studenten - kan vurdere ulike tekniske løsninger i CT-utstyr, arbeidsstasjon og lagringsmedier - kan utføre enkel kvalitetskontroll og vurdere måleresultater ved CT - kan utføre bildebehandling og vurdere bildekvalitet - kan optimalisere CT-protokoller, med spesielt fokus på tilpasset bildekvalitet og stråledose til undersøkelsen Generell kompetanse Studenten - kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre alle sider ved sitt arbeid ved modaliteten CT - kan utøve ansvarsfull praksis ved modaliteten CT - kan formidle fagstoff, både internt på egen avdeling/institutt og eksternt i større fagfora - kan delta i og initiere fagdiskusjoner, både innad på eget arbeidssted og utad i større fora - kan veilede og undervise kollegaer Studentens kvalifikasjoner er operasjonalisert gjennom læringsutbytter for hver av studiets 5 deler: Læringsutbytte i del 1 - CT-teknologi Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har bred kunnskap om eget CT utstyr og den teknologiske utviklingen innen CT - har kunnskap om CT i kombinasjon med ekstrautstyr og andre modaliteter - har kunnskap om prinsipper for opptak, rekonstruksjon og bildefremvisning 4

120 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI - har kunnskap om stråledose til pasient ved CT og risiko for senskader - har kunnskap om stråledose til foster ved ulike CT protokoller med hensyn til eksponering av gravide og risiko for senskader - har oversikt over CT skannere på markedet i dag - har kunnskap om Dual Source CT - har kjennskap til andre anvendelser av CT, herunder CT-screening, CT-gjennomlysning, CTveiledet intervensjon, CT kombinert med andre modaliteter som PET (Positron Emission Tomography), SPECT og MR, CT i stråleterapi, Micro-CT, Dyna-CT og Cone beam CT Ferdigheter Studenten - kan vurdere tekniske spesifikasjoner ved ulike CT-modaliteter med tanke på innkjøpsprosedyre Generell kompetanse Studenten - kan delta i og initiere faglige diskusjoner vedrørende strålevern ved bruk av CT - har kunnskap om strålevern i forhold til lov- og regelverk Læringsutbytte i del 2 - kvalitetskontroll og måleteknikk Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om måleutstyr og sentrale bildekvalitetsfantomer - kan gjøre rede for ulike faktorer som innvirker på CT doseindex (CTDI) - kan gjøre rede for anbefalinger om kvalitetskontroll i CT - har kunnskap om utstyr for beregning og måling av CT doseindex Ferdigheter Studenten - kan vurdere ulike typer av kvalitetskontrollresultater - kan anvende eget/egne fantom og utvikle protokoller for kvalitetssikring av CT-utstyr - kan delta ved mottakskontroll og statuskontroll - kan utføre målinger ved hjelp av utstyr og bilder - kan vurdere bildekvalitet basert på Catphan-fantomet Generell kompetanse Studenten - har forståelse for personalets rolle i kvalitetskontrollarbeidet - har innsikt i oppbygging av rutiner for kvalitetskontroll på radiologisk avdeling 5

121 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Læringsutbytte i del 3 - CT og kontrastmidler Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om kontrastmiddelundersøkelser på CT - har bred kunnskap om kontrastmidlers toksisitet og kjemiske egenskaper - har bred kunnskap om bivirkninger generelt, allergilignende bivirkninger og senbivirkninger - har bred kunnskap om forsiktighetsregler og kontraindikasjoner - har kunnskap om hvordan anatomi og fysiologi innvirker på bildeframstillingen ved kontrastmiddelundersøkelser på CT - har kunnskap om ulike typer trykksprøyter: apparaturmessige forutsetninger, økonomi og pasientsikkerhet - har kunnskap om CT-teknologiske forutsetninger for kontrastutnyttelse - har kunnskap om per orale, rektale og andre kontrastmidler - har kunnskap om CT-undersøkelser av barn og perfusjonsundersøkelser Ferdigheter Studenten - kan måle kontrastoppladning på CT-bilder - kan vurdere om kontrastmidler er effektivt utnyttet: bolus geometri, kontrastopptak i vev og CTundersøkelse i flere faser - kan vurdere egen trykksprøyte opp mot ulike fabrikanters trykksprøyter - kan vurdere injeksjonshastighet, forsinkelse og innstillinger for auto start ved bruk av trykksprøyter - kan vurdere individuelle pasienttilpasninger i forhold til valg av protokoll - kan vurdere valg av undersøkelsesområde og snittføring - kan vurdere oppladningsmønster ved patologiske tilstander - kan vurdere valg av punksjonssted og valg av venekateter - kan gjøre rede for CT-tall for organer og vev, uten og med kontrastoppladning Generell kompetanse Studenten - kan bidra til prosedyreutvikling og kvalitetssikring av prosedyrer - har kjennskap til lovverk og prosedyrer for administrering av intravenøse kontrastmidler - har kjennskap til perivaskulær injeksjon av kontrastmiddel (ekstravasjon) - har kjennskap til dokumentasjon av kontrastmiddelbruk i forhold til nye journalforskrifter - har kjennskap til prosedyrer for bivirkningsregistrering ved kontrastmiddelreaksjoner 6

122 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Læringsutbytte i del 4 arbeidsstasjonen og bildebehandling Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten - har kunnskap om arbeidsstasjonens oppbygging og virkemåte - har kunnskap om ulike bildebehandling- og rekonstruksjonsteknikker - har kunnskap om forskjellige typer lagringsmedier, herunder PACS (Picture, Archiving and Communication Systems) Ferdigheter Studenten - kan vurdere kvaliteten på arbeidsplassens arbeidsstasjon(er) - kan utføre de vanligste bildebehandlinger og rekonstruksjoner - bør kjenne godt til hvilke bildebehandlingsmetoder som er best egnet ved forskjellige spørsmålsstillinger Læringsutbytte i del 5 - pasientdose, strålevern og protokollutvikling Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om dosimetri og dosestørrelser som brukes i CT - har kunnskap om CTDI og DLP (Dose Lengde Produkt) - har kunnskap om hvordan ulike skanparametre og dosemodulering påvirker stråledosen og bildekvalitet - har kunnskap om dosefordeling i et CT snitt Ferdigheter Studenten - kan gjøre rede for dosebegreper som brukes i CT - kan utvikle egne protokoller og forbedre eksisterende protokoller i et tverrfaglig samarbeid - kan utføre beregning av CTDI vol og DLP for gitte protokoller, herunder beregning av CTDI w og CTDI vol samt DLP ved varierende skanparametre basert på tekniske spesifikasjoner - kan utføre beregninger av organdose og effektiv dose - kan utføre doseberegninger for gitte protokoller ved varierende skanparametre Generell kompetanse Studenten - har innsikt i EUs kvalitetskriterier for evaluering av kliniske bilder - har kjennskap til metoder for utvikling av CT-protokoller i et tverrfaglig samarbeid med spesielt fokus på strålevern ved CT- undersøkelser 7

123 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI - har innsikt i EUs kvalitetskriterier og nasjonale referanseverdier for stråledoser ved CT og bruk av disse for evaluering av egne protokoller Nedenfor gis en beskrivelse av faginnhold, organisering, arbeidsformer og vurdering som gjelder alle studiets deler. Faginnhold i studiet Studiet består av 5 deler, med et omfang på 6 studiepoeng for hver del. De ulike delene tar for seg grunnleggende og spesiell kunnskap om CT-teknologi, kvalitetskontroll og måleteknikk, bruk av kontrastmidler, arbeidsstasjon og bildebehandling, pasientdose, strålevern og protokollutvikling. CT-teknologi Den første delen tar for seg kunnskap innenfor dagens CT-teknologi og hvordan bruken av denne påvirker stråledose til pasient. Da det for tiden foregår en rivende teknologisk utvikling innen fagområdet skisseres mulige fremtidstrekk, blant annet økt anvendelse av CT i tilknytning til andre modaliteter og anvendelse av CT innen områder som multitraume og intervensjon/behandling. Kvalitetskontroll og måleteknikk I denne delen gis en innføring i internasjonalt anbefalte kvalitetskontrollrutiner ved CT, og nødvendig utstyr for gjennomføring av målinger. Det vil spesielt bli tatt utgangspunkt i bildekvalitetsfantomet Catphan (Phantom Laboratory, NY) siden den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) baserer sine anbefalinger på dette fantomet. Ervervet kunnskap vil kunne anvendes også på andre typer av CTfantomer. CT og kontrastmidler Mange CT-undersøkelser krever bruk av kontrastmidler for å kunne framstille anatomi og patologi i bildet. Bruk av kontrast i samspill med moderne skannere og hvordan dette påvirker bildeframstillingen står sentralt. Videre vil det i denne delen være en gjennomgang av protokoller som benyttes på enkelte sykehus ved spesielle kontrastmiddelundersøkelser på CT. Arbeidsstasjonen og bildebehandling Det fokuseres på bildebehandling på operatørkonsoll og arbeidsstasjon samt kvaliteten av disse. Pasientdose, strålevern og protokollutvikling Et sentralt prinsipp innen strålevern er å holde pasientdosen på et så lavt nivå som mulig, samtidig som bildekvaliteten skal være adekvat i forhold til den medisinske spørsmålsstillingen. I praksis utføres CT-undersøkelser ved hjelp av protokoller. Sentralt i denne delen står utvikling og utarbeiding av protokoller med henblikk på strålevern og optimalisering. Organisering av studiet Videreutdanning i CT er et nettbasert studium, noe som gir studentene et fleksibelt læringsmiljø i tid og rom. Utdanningen har et eget nettsted med adressen: Som et supplement til nettstudiene arrangeres det en frivillig fellessamling i forbindelse med del 2 "Kvalitetskontroll og måleteknikk", se "Arbeidsformer" under. Studiet er delt mellom teoretiske og praktiske nettstudier samt teoretiske og praktiske studier knyttet opp mot egen CT-modalitet. Delene er av 6-10 ukers varighet og tar opp ulike temaer som bygger på hverandre, slik at studentene får en jevn teoretisk og praktisk progresjon gjennom året. Studiet stiller store krav til egenaktivitet hos studentene. Forventet samlet studieinnsats er gjennomsnittlig 20 timer per uke i 40 uker. 8

124 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Studiets deler bygger på hverandre slik at det blir en faglig progresjon med stigende krav til kunnskap og forståelse av modaliteten CT i forskjellige anvendelser. Studiet avsluttes med eksamen. Arbeidsformer Studentene vil i stor grad selv kunne disponere sin tid innen den tidsramme som er gitt for hver enkelt del av studiet. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer for å fremme studentenes læring og utvikling av kunnskap og ferdighet. Intensjonen er å tilrettelegge for pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets innhold og læringsutbytter samtidig som de er relevante for studentenes virke ved et CT-laboratorium. Kommunikasjonen mellom studenter og faglærere skjer via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem, Fronter. Forelesninger De tradisjonelle forelesninger er i denne nettbaserte videreutdanningen erstattet med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, real-slide-show, powerpointpresentasjoner etc., som er nøye tilpasset den enkelte læringssituasjon. Forelesningene finnes enten allment tilgjengelig på internett eller de er spesiallaget for utdanningen. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstreningen vil bestå av arbeid på egen avdelings CT-modalitet og arbeid på utdanningens eget nettsted. Studenten skal også trene på å delta i fagdiskusjoner både innad på eget arbeidssted og utad i større fora, samt i å veilede og undervise. Fellessamling Som innledning til del 2 arrangeres en fellessamling over ca. 2 dager. Samlingen består av forelesninger, demonstrasjon og diskusjoner. Fremmøte på samlingen er frivillig. Arbeidsoppgaver Studentene får skriftlige og praktiske arbeidsoppgaver gjennom studiet. Arbeidet med oppgavene forventes å ta ca. halvparten av arbeidet med delene, som vil si gjennomsnittlig 10 timer per uke. Oppgaver som leveres innen de oppsatte fristene, får veiledning av faglærer. Innleveringen skjer på Fronter. Oppgaver med tilhørende veiledning og eventuelle kommentarer fra studenten selv og medstudenter, utgjør kandidatens digitale mappe. Veiledning gis individuelt. Dette sikrer at studentene får kontinuerlig tilbakemelding på sin læreprosess av faglærer og/eller medstudenter. Alle studentene har tilgang til hverandres mapper. Et utvalg av oppgavene i den digitale mappen skal ved avslutningen av studiet utgjøre studentens vurderingsmappe, jfr. "Vurdering" nedenfor. Innenfor hver del er det gitt forslag til kilder studentene med fordel kan benytte. En del av dette er pensum, mens resten er å betrakte som en ressursliste. Det står for øvrig opp til hver enkelt student å finne annen aktuell litteratur. Innen enkelte deler kan dette også være en av de arbeidsoppgaver studentene skal ha. Det er utviklet tester til hver av studiets deler hvor studentene selv kan teste sitt eget kunnskapsnivå. 9

125 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Vurdering Studentene får avsluttende vurdering i form av eksamen. Eksamen - 30 studiepoeng Eksamensform: Individuell skriftlig mappe bestående av 5 oppgaver Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for studiet Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått Tidspunkt: Slutten av 2. semester Det foretas et uttrekk fra studentens digitale mappe 1 oppgave fra hver del, til sammen 5 oppgaver. Disse oppgavene vil utgjøre studentenes vurderingsmappe. Alle de 5 oppgavene må være vurdert til bestått for å bestå eksamen. Sensur Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av oppgaver og fastsetter vurderingskriterier. Alle studentene vurderes av to interne sensorer. Evaluering av studiet Evaluering skal bidra til at studiet har høy kvalitet, at studentene har et godt studie- og læringsmiljø og at de gjennomfører studiet med gode resultater innenfor normert tid. Studenter og eksterne sensorer blir trukket inn i evaluering av studiet som helhet og i de enkelte delene i overensstemmelse med høgskolens kvalitetssikringssystem. Kjernen i systemet er løpende dialog mellom studenter og lærere, slik at eventuelle svakheter kan rettes opp underveis. Pensum Godkjent av instituttleder xx.xx.12. Det tas forbehold om endringer, se Fronter. Omfanget av litteratur er på ca sider. I tillegg skal studentene velge ca. 100 sider som selvvalgt pensum ut fra interesse og tema for egne oppgaver. Pensum består av både papir og digitale ressurser. I en nettbasert videreutdanning brukes en god del kilder på internett. Her kan det forekomme både endringer i adresser og endringer i tekst som utdanningen ikke har kontroll over. Studentene må derfor selv sørge for å skrive ut de nettartikler de bruker eller legger til grunn i sine arbeidsoppgaver. Det er lagt ned et betydelig arbeid for at studenten skal ha tilgang til det meste av pensumlisten via den passordbelagte delen av studiets nettsted. Dette kan være artikler, videoer eller lignende spesielt laget for videreutdanningen, men også artikler, kapitler i bøker, videoer, bilder og annet som eierne har gitt tillatelse til å legge ut på utdanningens nettsted under passord. Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff knyttet opp mot studentenes arbeidsoppgaver. For å hjelpe studentene på vei er det til studiet utviklet en ressursliste på det faglige nettstedet. Dette er lister studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Det er en forventning om at studentene i arbeidsoppgavene benytter kildemateriale utover oppsatt pensum og gitte ressurslister. Bøker Goodenough, D. J. (2000) Tomographic imaging. In: J. Bentel, J. Kundel, R. Van Metter (eds.). Chapter Handbook of Medical Imaging, Volume 1: Progress in Medical Physics and Psychophysics SPIE Optical Engineering Society. Washington: Bellengham. Side Tilgjengelig via utdanningens nettsted (44 sider). Kalender, W. A. (2011) Computed Tomography, Fundamentals, System Technology, Image Quality Applications. 3 rd ed. Publicis MCD Verlag. (220 sider pluss CD). 10

126 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I COMPUTERTOMOGRAFI Prokop, M. & Galanski, M. (2003) Computed Tomography of the Body. Thieme (1051 sider). Seeram, E. (2009) Computed Tomography: physical principles, clinical applications, and quality control. 3 rd ed. Philadelphia: W.B. Saunders (536 sider). Lover, forskrifter og veiledning Bongartz, S. J. et al. (2004) European Guidelines for Multislice Computed Tomography. European Commission. Tilgjengelig på Forskrift om pasientjournal ICRP, Managing Patient Dose in Multi-Detector Computed Tomography (MDCT). ICRP Publication 102. Ann. ICRP 37 (1). Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) Lov om strålevern og bruk av stråling, Lov nr 36 Strålevernforskriften, Forskrift 29. oktober 2010 nr om strålevern og bruk av stråling Statens strålevern, "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning" Artikler, nettsider og andre kilder Kunngjøres på Fronter. 11

127 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF - sak Journalnr.: 2012/2676 Saksbehandler: Anne S.Falck-Ytter GODKJENNING AV REVIDERT STUDIEPLAN FOR VIDERUTDANNINGSSTUDIUM I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE (30 STUDIEPOENG) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert studieplan for videreutdanningsstudiet i ergoterapi innenfor allmennhelse, 30 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. BAKGRUNN Studieplanen er skrevet om for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Anbefalingene fra Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo er fulgt. I tillegg foreslås følgende endringer: 1. Oppsettet er endret. Studieplanen har først en generell del som presenterer studiet som helhet og gir generell informasjon som angår alle emner. Deretter presenteres emnene hver for seg med spesifiserte bestemmelser som gjelder for det enkelte emne. 2. Det faglige nivået er hevet til masternivå, slik at studenter kan søke om fritak for beståtte emner hvis de senere blir tatt opp som studenter på et masterstudium. Slike søknader er individuelle og skal behandles enkeltvis. Avslutningsvis kan legges til at pensum blir ferdig ca 1. juni d.å. og legges frem til vedtak før sommeren. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for videreutdanningsstudiet i ergoterapi innenfor allennhelse, versjon: forslag til studieutvalget

128 Til studieutvalget HF Studieplan for videreutdanning i ergoterapi innenfor allmennhelse Advanced Course in Occupational Therapy in Primary Health Care Deltidsstudium 30 sp Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Fakultet for helsefag Godkjent av.

129 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 1 Innhold GENERELL DEL... 2 Innledning... 2 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 2 Læringsutbytte... 2 Organisering og arbeidsformer... 3 Obligatorisk studiedeltakelse... 4 Vurdering... 4 Pensum... 4 SPESIELL DEL... 5 Emne 1 - Ergoterapeutisk intervensjon og tjenesteutvikling... 5 Emne 2 - Prosjektoppgave... 11

130 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 2 GENERELL DEL Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Nylig vedtatte helsereformer og lovverk har skjerpet kravene og forventningene til offentlige tjenester og dermed også til de ansattes kunnskaper og handlingskompetanse. Mange helsetjenester og oppgaver som tidligere var ivaretatt av spesialisthelsetjenesten, er fra 2012 overført til kommunehelsetjenesten. Kommunene har fått ansvar for mer komplekse og spesialiserte oppgaver. Samtidig er det stort press på helsetjenesten som konsekvens av økt levealder og at befolkningen blir stadig mer flerkulturell. Politiske føringer legger vekt på at helsetjenester i størst mulig grad skal dreies fra behandling til helsefremmende og forebyggende arbeid. Alle har rett til å leve et verdig liv med mulighet for meningsfull aktivitet og mestring av hverdagslivet i eget hjem eller institusjon og kunne delta i samfunnslivet. Totalt sett fører utviklingen fører til mange og til dels nye faglige utfordringer for alle helseprofesjonene. Studiet skal bidra til å følge opp myndighetenes satsing på høy kvalitet i et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Hovedfokus er på ergoterapeuters spesifikke fagkompetanse i et tverrprofesjonelt samarbeid både på individ- og systemnivå. Den vitenskapelige kunnskapsbasen og klinisk praksis har i løpet av de siste årene utviklet ny ergoterapimetodikk som må integreres med etablert praksis og anvendes i tjenestetilbudet. Ergoterapeuter i allmennhelsetjeneste må arbeide på mange ulike arenaer i forhold til mennesker med ulike aktivitetsvansker i alle livsfaser. De må også prioritere, planlegge og evaluere tjenesteutøvelsen i tråd med politiske føringer og samfunnsmessige rammebetingelser. Studiet er et deltidsstudium over ett år og tilsvarer ett semesters fulltidsstudium. Det er inndelt i to emner. Bestått studium gir 30 studiepoeng. Målgruppe Utdanningens målgruppe er ergoterapeuter som ønsker spesialkompetanse i allmenhelse. Opptakskrav Søkere må ha offentlig godkjenning som ergoterapeut i Norge. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng fra ergoterapeutstudiet, tilleggspoeng for relevant høyere utdanning utover minstekravet og tilleggspoeng for praksis. Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

131 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 3 Kunnskap Kandidaten har - inngående kunnskap om teorier, kartleggingsmetoder og tiltak innen ergoterapi knyttet til den helsemessige betydningen av meningsfull aktivitet og deltakelse i menneskets hverdagsliv - kunnskap om helsepolitiske, faglige, juridiske, økonomiske, organisatoriske og lokale rammebetingelser som styrer kommunal virksomhet på individ og systemnivå - inngående kunnskap om empowerment, brukermedvirkningsprosesser og betydningen av tverrprofesjonell koordinering - inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige tradisjon og vurdering av informasjonskilder Ferdigheter Kandidaten kan - anvende teorier og kartleggingsmetoder som fremmer og hemmer aktivitet og deltakelse i menneskers hverdagsliv på individ og systemnivå - kritisk analysere og anvende kartleggings- og målsettingsarbeid innen helsefremmende, forebyggende og re/habiliterende arbeid på individ og systemnivå - analysere, vurdere og inngå i planlegging av lokale samfunnsforhold som påvirker borgernes aktivitet og deltakelse Generell kompetanse Kandidaten kan - bidra til utvikling og formidling av kvalitetsforbedrende og innovative løsninger i offentlige tjeneste - analysere, begrunne og formidle faglige problemstillinger og tiltak overfor spesialister og allmennheten - selvstendig iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte og helhetlige pasientforløp og brukermedvirkning Organisering og arbeidsformer Studiet går på deltid over ett år med en studiebelastning på 50 % av et fulltidsstudium og er organisert slik tabellen under viser. 1. semester 2. semester Emne 1 Ergoterapeutisk intervensjon og tjenesteutvikling 20 sp Del A Ergoterapeutisk intervensjon Del B Ergoterapi og tjenesteutvikling Emne 2 Prosjektoppgave 10 sp

132 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 4 Studiet kombinerer fellessamlinger på høgskolen med selvstudier samt studentsamarbeid på internett. Det er 4 ukesamlinger av 5 dagers varighet. De er sammensatt av forelesninger, gruppearbeid, veiledet gruppearbeid og seminarer. Studiet krever høy grad av egenaktivitet, og studentene må strukturere sin egen læreprosess. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en samlet arbeidsinnsats på 20 timer pr. uke. I mellomperiodene skal studentene arbeid med skriftlige og praktiske oppgaver. Det forventes at de samarbeider om oppgaver og deltar i diskusjoner på nettet. Faglærer deltar i enkelte diskusjoner. Studentene får oppgaver som kan leveres inn innen fastsatte frister for å få tilbakemelding fra faglærer. Internasjonalisering Internasjonalisering er viktig i høgskolens strategi for å forbedre kvalitet i utdanning og forskning. HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Både studieansvarlige lærere og faglærere på videreutdanningen deltar i prosjekter sammen med utenlandske kolleger. Utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang. Obligatorisk studiedeltakelse I begge emner kreves minimum 80 % deltakelse på fellessamlinger, jfr. fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag (gjelder inntil videre). Et mangfold av kunnskap og erfaring må være representert i studentgruppen for at studentene kan nå læringsutbyttene. Studenten må ha tilfredsstilt kravene til deltakelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Emneplanene angir nærmere detaljer om bestemmelser for obligatorisk studiedeltakelse. Vurdering Studentene blir vurdert gjennom to eksamener. Begge eksamenskarakterene står på karakterutskriften. Pensum Pensum er på ca 1800 sider. Av dette er 400 sider selvvalgt og knyttet til prosjektoppgaven i emne 2.

133 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 5 SPESIELL DEL Emne 1 - Ergoterapeutisk intervensjon og tjenesteutvikling Intervention and Development of Services 20 sp 1. og 2. Semester Emnet har to deler, A og B, som ligger i hvert sitt semester. Delemne A, Ergoterapeutisk intervensjon, omfatter fordypning i ergoterapispesifikk fagkunnskap inkludert teorier, metoder og redskaper som begrunner yrkesutøvelsen på individnivå for å fremme aktivitet og deltagelse i eget hjem, boenhet, institusjon, nærmiljø og lokalsamfunn. Ergoterapeutens rolle, samarbeid med brukere og pårørende og deres deltagelse i beslutningsprosesser er temaer som inngår. Delemne B, Ergoterapi og tjenesteutvikling, har fokus er på helsepolitikk og organisatoriske forhold på systemnivå. Kunnskap om rammebetingelser og aktuelt lovverk trekkes inn for å belyse utfordringer og påvirkninger av yrkesutøvelsen og tjenesteutvikling. Utvikling av differensierte og kostnadseffektive tjenester og tilbud for å fremme ulike befolkningsgruppers muligheter og behov for aktivitet og deltakelse i hverdagslivet løftes frem. Læringsutbytte i delemne A - Ergoterapeutisk intervensjon Etter fullført delemne har kandidaten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - inngående kunnskap om ergoterapiteori, aktivitetsvitenskap og aktivitetsanalyse - inngående kunnskap om transformasjonsprosesser i menneskers liv - inngående kunnskap om omgivelsesrettede og kompenserende tiltak - inngående kunnskap om utvikling, etablering og vedlikehold av samarbeidsrelasjoner med brukere, pårørende og samarbeidspartnere Ferdigheter Studenten kan - iverksette tiltak for å fremme retten til og behov for meningsfull aktivitet og deltakelse for ulike brukergrupper - anvende kunnskap om og argumentere for retten til aktivitet og deltakelse i samfunnet og arbeide mot aktivitetsdiskriminering for enkeltindivid og grupper - kritisk analysere anvendelsen av relevante kartleggingsmetoder og redskaper - analysere og begrunne ulike tilnærminger i brukermedvirkning

134 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 6 Generell kompetanse Studenten kan - foreta komplekse og sammensatte vurderinger og være ansvarlig for koordinering av tverrprofesjonelt samarbeid - kritisk reflektere over egen praksis Læringsutbytte i delemne B - Ergoterapi og tjenesteutvikling Etter fullført delemne har kandidaten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - har inngående kunnskap om velferdssamfunnets utviklingstrekk, endringer, organisering, forvaltningssystemer, helsepolitiske føringer og lovverk - inngående kunnskap om samfunnsmessige og organisatoriske forhold som påvirker ergoterapiutøvelse - kunnskap om demografiske endringer, sosial ulikhet og multikulturalitet - har inngående kunnskap om planleggings og beslutningsprosesser, prioriteringer og innovasjon på systemnivå Ferdigheter Studenten kan - anvende kunnskap om folkehelse-, helsefremmende og forebyggende- og re- /habiliterende arbeid i utvikling av kvalitetsforbedrende og effektive tjenestetilbud - kritisk analysere, iverksette og begrunne tiltak som ivaretar befolkningens rett til aktivitet og deltakelse - analysere eget profesjonsbidrag i tverrprofesjonelt samarbeid på ulike nivåer i koordinering av brukerrettet tjenester Generell kompetanse Studenten - har inngående kunnskap om samhandling og koordinering for å sikre sammenheng i komplisert og sammensatte tjenester - kan anvende kunnskap om helsepolitiske føringer og aktuelt lovverk i utvikling av relevante og aktuelle tjenestetilbud Arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, selvstudier, veiledet gruppearbeid og studentsamarbeid. I tillegg skal studentene prøve ut ulike kartleggingsredskaper. Arbeidet gjøres individuelt. Resultatet skal presenteres for medstudenter og faglærere. Obligatorisk studiedeltakelse Fellessamlingene har obligatorisk studiedeltakelse.

135 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 7 Vurdering Eksamen i ergoterapeutisk intervensjon og tjenesteutvikling 20 studiepoeng Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 45 min. Gradert skala A-F Slutten av 2. semester Sensur Alle studenter vurderes av to sensorer. Ekstern og intern sensor vurderer 20 %, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum er på ca sider. Del A har ca 630 sider og del B ca 700 sider. *= gis ut i kompendium Del A *Andersson, L. (2009) Metodisk bruk av aktivitet i ergoterapi. Ergoterapeuten /52. 6 sider. * Askheim, O.P. og Starrin, B. (red.) (2007): Empowerment i teori og praksis. Kap 1 og 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. *Asbjørnslett, M. (2008) Participation at School as experienced by teenagers with physical disabilities. Scandinavian Journal of Occupational Therapy sider. *Aune, K. E. (2004) Brukermedvirkning som bidrar til frigjøring. I: Bollingmo, L., Høium, K. & Johnsen, K. E. (red). Det er mitt liv. Oslo, Universitetsforlaget. 12 sider. Bendixen, H. J. et al. (red) (2005) Aktivitetsvitenskab i et nordisk perspektiv. Kap 3 og 5. København: FADL. 30 sider. * Borg, M., Karlsson, B. & Kim, H. M. User involvement in community mental health services principles and practices. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 2009, 16, sider. *Brandt, Å. et al. (2008) Towards an instrument targeting mobility-related participation: Nordic Cross- National Reliability sider. Christiansen, C. H. & Townsend, E. (2010) Introduction to Occupation - The art and science of living. 2 nd ed. Kap 1, 2, 8, 9, 12, 13, 14. New Jersey: Pearson Education. 147 sider. *Desrosiers, J. (2005) Participation and occupation. Canadian Journal of Occupational Therapy (October). 9 sider. *Dolva, A.-S., Lilja, M. & Hemmingsson, H. (2007)Functional performance Characteristics associated with postponing ElementarySchool etry Among Children with down Syndrome. The American Journal of Occupational Therapy Jul/Aug. Vol 61 nr 4. 8 sider

136 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 8 Ekeland, T. & Heggen, J. (red) (2007) Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Kap 1, 5, 9 og 10. Oslo: Gyldendal akademisk. 66 sider. *Fawcett, A. (2007) The importance of accurate assessment and outcome measurement. Chichester: John Wiley & Sons. 28 sider. Graff, M. J., Vernooij-Dassen, M. J., Thijssen, M., Dekker, J., Hoefnagels, W. H. & Olderikkert, M. G. Effects of community occupational therapy on quality of life, mood, and health status in dementia patients and their caregivers: a randomized controlled trial. J Gerontol A Biol Sci Med Sci Sep; 62(9): sider. *Hansen, F. B. & Mengshoel, A. M. (2011) Effekt av AD-trening for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom. Ergoteraputen 2011 nr 3. 9 sider. *Hasselkus, B. R. (2006) The World of Everyday occupation: Real People, Real Lives. The American Journal of Occupational Therapy 2006 Vol (6). 8 sider. Hewlett, S., Cockshott, Z., Byron, M., Kitchen, K., Tipler, S., Pope, D. & Hehir, M. (2005) Patients' perceptions of fatigue in rheumatoid arthritis: Overwhelming, uncontrollable, ignored. Arthritis & Rheumatism, sider *Hoppes, S. & Segal, R. (2010) Recontructing Meaing Throug Occupation After the Death of a Family Member: Accomodatioan, Assimilation and Counting Bonds Artikkel i AJOT jan/feb 2010 Vol 64. Number 1. 9 sider. Horghagen, S. (red) (2007). Beste praksis i ergoterapi. Kap 3, 12, 16. Trondheim, Tapir. 32 sider. *Hove, O. (2002) Brukermedvirkning hindringer og muligheter. Embla nr sider. *Larson, E. (2010) Psychological Well-Being and Meaning-Making When Caregiving for Children With Disabilities: Growth Throug Difficult Times or Sinking Inward. OTJR Occupation, Participation and Health Vol 30 No sider. *Lingås, L. G. (2005) Ansvar for likeverd. Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap 3 og sider. *Löfquist, C. et al. (2007) Use of Mobility devices and changes over 12 months among very old people in five European countries. Aging Clinical and Experimental Research vol 19, No 6. 9 sider. *Karlsson, B., Borg, M. & Kim, H. S. From good intentions to real life: introducing crisis resolution teams in Norway Nursing Inquiry 2008; 15 (3): sider. *Mortenson W.B. & Dyck I. (2006) Power and client-centred practice: An insider exploration of occupational therapists' experiences, Canadian Journal of Occupational Therapy, 73, sider. *Nordenfelt, L. (2004) Aktivitet, delaktighet och ICF- en vitenskapsteoretisk bakgrund Gustavsson A. (red) Delaktighetens språk. Lund: Studentlitteratur.10 sider

137 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 9 *Persson, M. & Zingmark, K. (2006) Living with a person with Alzheimer s disease: Experiences related to everyday occupations. Scandinavian Journal of Occupational Therapy.2006, sider *Rudman, D. & Dennhardt, S. (2008) Shaping knowledge regarding occupation : Examining the cutural underpinnings of the evolving concept of occupational identity. Australian Occupational TherapyJjournal sider *Salminen A-L, Brandt Å, Samuelsson K, Töytäri O, Malmivaara A.(2009) Mobility devices to promote activity and participation: A systematic review. Journal of Rehabilitation Medicine, 41: sider. *Sundsteigen, B., Eklund, K. & Dahlin-Ivanhoff, S. (2009) Patients experience of groups in outpatient mental health services and its significance for daily occupations. Scandinavian Journal of Occupational Therapy. 2009, 1: sider. *Townsend, E. & Polatajko, H. (2007) Enabling Occupation II. Ottawa, Can Ass of Occ Therapists. Kap sider. *Unsworth, C. (2004) Clinical Reasoning: How do Pragmatic Reasoning, Worldview and Client-Centredness Fit? British Journal of Occupational Therapy, Vol sider. *Vik, K (2007) The influence of the environment on participation subsequent to rehabilitation as experienced by elderly people in Norway. Scandinavian Journal of Occupational Therapy sider. *Wicks, A. (2005) Understanding Occupational Potential. Journal of Occupational Science, Vol 12, No sider. *Wilcock, A. A. (2005) Occupational Science: Bridging occupation and health. Canadian Journal of Occupational Therapy. Vol 72 nr 1. 8 sider. Del B * Andreassen, T. A. (2009) Brukermedvirkning i NAV. Når velferdsforvaltningen og brukeorganisasjonene skal jobbe sammen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2 og sider. *Bogen, H. (2004) Konkurranseutsetting av pleie omsorgstjenester: bruker i spillet mellom bestiller og leverandør. I: Johnsen, Å., Sletnes, I. & Vabo, S. I. (red). Konkurranseutsetting i kommunene. Oslo Abstrakt. 20 sider. Dugstad, L. & Lorentzen, H. (2008) Alle til lags. Frivillighetssentralen i nærmiljøet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Kap 1, 3, 5, 7 og sider. *Eklund, K., Sjöstrand, J. & Dahlin-Ivanof, S. (2008) A randomized controlled trial of a healthpromotion programme and its effect on ADL dependence and self-reported health problems for

138 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 10 the elderly visually impaired. Scandinavian Journal of occupational Therapy. Vol 15. nr sider. *Erikson, A., Park, M. & Tham, K. (2009) Place integration Through Daily Activities one year after stroke. Occupational,participation and health. Vol 30. No 2; sider. Hopen, L. (2007) Lærings- og mestringssentrene: Brukererfaring og fagkunnskap hånd i hånd. I: Horghagen, S. (red) (2007) Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir.16 sider. *Iwarsson, S. & Stahl, A. (2003) Accessibility, usability and universal design concepts describing person- positioning and definition of, environment relationships. Disability & Rehabilitation; 1/21/2003, Vol. 25 Issue 2, p sider. *Lemoire, L. & Paul, S. (2001) Professional Expertise of Community-Based Occupational Therapists. Occupational Therapy in Health Care Vol. 13, Issue ¾ 16 sider. Nergård, T. (2008) Eldres innvandreres bruk av pleie og omsorgstjenester. Kap 1, 4 og 5. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nov). 30 sider. *Nesheim, T. (204) Bestiller utfører- organisering og hierarki: Spenningen i møtet mellom motstridende organisasjonsprinsipper. I: Johnsen, Å., Sletnes, I. & Vabo, S. I. (red): Konkurranseutsetting i kommunene. Oslo: Abstrakt. 22 sider. Ness, N. E. (2011) Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse. Kap 5 og 10. Trondheim: Tapir akademiske. 37 sider. Næss, Ø., Rognerud, M. & Strand, B. (2007) Sosial ulikhet i helse. En faktorrapport. Oslo: Folkehelseinstituttet. 55 sider. *Romøren, T. I. (2005) Kvalitet i sykehjem sett fra tre kanter. Tidsskrift for Velferdsforskning Vol 8 nr 4. 8 sider. *Røhme, K., Hatling,T. & Lidal, E. (2006): Individuell plan ambisiøse mål, men svake virkemidler? Tidskrift for Velferdsforskning Vol 9 No3. 11 sider. *Rønningen, G. E. (2003) Nærmiljø - Nostalgi eller aktuell arena i forebyggende og helsefremmende arbeid? I: Hauge, H. A. & Mittelmark, M. B. (red) Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Bergen, Fagbokforlaget. 20 sider. *Sirnes, T. (2009) Ledelse av tverrprofesjonell samarbeid. I: Willumsen, E. Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Universitetsforlaget, Oslo. 12 sider. *Smith,S. & Roberts, P. (2005)An investigation of occupational therapy and physiotherapy roles in a community setting. International Journal of Therapy and Rehabilitation, January 2005 vol 12, no1. 9 sider. *Stamsø, M. A. (red) (2009)Velferdsstaten i endring. Kap 3, 9 og 8. Oslo: Gyldendal akademisk 45 sider.

139 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 11 *Swenson, K. M. & Johson, C. (2005) New Doors: A Community Program Development Model. Occupational Therapy in Health Care, Vol. 19 August. 10 sider. *Sørheim T. A. (2003) Innvandrere med funksjonshemmede barn i møte med tjenesteapparatet. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap 4 og sider. Thommesen, H. (2010) Rehabilitering som politikk virksomhet og studiefelt. Gyldendal Akademisk. Kap 2, 4,5,6,7 og sider. Tøssebro, J. (2010) Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget, 125 sider. *Willumsen, E. (2009) Tverrprofesjonell samarbeid og ledelse. I: Willumsen, E. (red). Tverrprofesjonelt samarbeid. Universitetsforlaget, Oslo. 11 sider. *Øvestedal, L. (2009) Litteraturstudie om universell utforming i transport. SINTEF rapport, SINTEF A Kap 2. 6 sider. Emne 2 - Prosjektoppgave Thesis 10 sp 1. og 2. semester Prosjektoppgaven skal være en fordypning i et tema som er knyttet til utviklings- eller endringsarbeid hentet fra egen praksis på system- eller individnivå. Læringsutbytte Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - bred kunnskap om tilnærminger og metoder i forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til valgt tema - inngående kunnskap i kvalitetsforbedrings-, utviklings- og innovasjonsarbeid Ferdigheter Studenten kan - kritisk analysere utfordringer for implementering av evidensbasert praksis Generell kompetanse Studenten kan - identifisere, iverksette og gjennomføre kvalitetssikrings-, endrings- og innovasjonsarbeid og dokumentere dette skriftlig gjennom systematisk arbeid - analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapstradisjoner og informasjonskilder i formulering av faglige problemstillinger og begrunnelser

140 STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ERGOTERAPI INNENFOR ALLMENNHELSE 12 Arbeidsformer Emnet består i sin helhet av arbeid med prosjektoppgaven som skal leveres som eksamensbesvarelse. Studentene velger om de vil arbeide individuelt eller to sammen. Utvikling av tema starter på første samling. Arbeidsformene inkluderer også forelesninger og seminarer hvor studentene drøfter prosjektoppgavene. Studentene får også veiledning av faglærer på oppgaven. Obligatorisk studiedeltakelse Fellessamlingene har obligatorisk studiedeltakelse. Vurdering Prosjektoppgave 10 studiepoeng Innhold Læringsutbyttene for emnet Form Prosjektoppgave, individuell eller i gruppe på to studenter, omfang 7000 ord for individuelle oppgaver og ord for gruppe. Se Fronter for bestemmelser om innlevering av selvvalgt litteraturliste. Vurdering Bestått/ikke bestått Tidspunkt Slutten av 2. semester Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern og intern sensor vurderer 20 %, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør 190 sider. Litteraturen er all hovedsak knyttet til studentens prosjektoppgave (eksamensbesvarelse). *= gis ut i kompendium Kyrkjebø, J. M. (2000) Kvalitetsutvikling i helsetjenesten. Bergen: Fagbokforlaget. Kap sider. *Martinsen, K. (2009) Evidens begrensende eller opplysende? Ergoterapeuten nr /52 Oslo. 10 sider. Taylor, C. (2007) Evidence-based practice for occupational therapist. Kap 2, 3, 4, 5, 6, 7. Oxford: Blackwell. 120 sider.

141 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF - sak Journalnr.: 2012/1478 Saksbehandler: Anne S.Falck-Ytter GODKJENNING AV REVIDERT STUDIEPLAN FOR STUDIUM I PEDAGOGISK VEILEDNING AV HELSEFAGSTUDENTER, 20 STUDIEPOENG FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert studieplan for studiet i pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis, 20 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. BAKGRUNN Studiet har sitt utspring i samarbeidsavtalene som høgskolen har med alle helseforetak i Oslo og Akershus. Det er vår plikt å tilby kompetansegivende veilederutdanning uten kostnader for studentene og helseforetakene. Studiet er derfor spesielt tilrettelagt for veiledere i offentlige og private institusjoner som har avtale med fakultetet om praksis for bachelor- og/eller videreutdanningsstudenter. Det er et av de mest sentrale virkemidlene for å kvalitetssikre praksisstudiene og for å rekruttere veiledere. Kandidatene vil være godt kvalifisert for veiledning, men vil i tillegg være en ressurs for kolleger som ikke har formell utdanning innenfor feltet. Studiet kan ikke kalles videreutdanning fordi en del av målgruppen ikke har profesjonsutdanning fra universitets- eller høyskole. Dette gjelder for eksempel mange autoriserte ergo- og fysioterapeuter som er utdannet i Tyskland hvor utdanningen er på videregående skoles nivå. Opptakskravet til studiet må derfor være generell studiekompetanse og autorisasjon som helsepersonell for å inkludere disse veilederne. Studiet følger en såkalt praksisnær modell som har lang tradisjon på fakultetet både som kompetansegivende videreutdanning og som kurs. Teoristudier skal kombineres med praktisk trening på samlingene og med egen praksis som studentveileder. Det er derfor et krav at studentene har veiledningsansvar i studietiden. Organiseringen tilrettelegger for at studiet kan kombineres med arbeid i full stilling, og for at arbeidsgivere skal ha mulighet til å frigjøre sine veiledere til å delta på samlingene i arbeidstiden.

142 2 ENDRINGER 1. Vi foreslår utvidelse av studiet fra 15 sp til 20 sp ved at emne 1 utvides fra 5 sp til 10 sp. Utgangspunktet er høgskolens bestemmelse om at emner normalt skal være på 10 sp eller mer. Utvidelsen er dessuten i tråd med de senere års student- og lærerevalueringer som viser at emne 1 bør utvides fra 5 til 10 studiepoeng for å samsvare med forventet arbeidsomfang. Læringsutbyttene (tidligere læringsmålene) har krevet mer teoristudier og vesentlig mye mer systematisk og omfattende praktisk veiledningstrening enn det studentene har fått uttelling for. Fagområdet kommunikasjon er utvidet i emne Navnet på studiet er endret fra «Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis» til «Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter». Læringsutbyttene har ikke fokus på praksisveiledning som noe spesielt, men på studentveiledning generelt. 3. Studieplanen er skrevet om for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Anbefalingene fra Arbeidsgruppen for implementering av kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo er fulgt. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til ny studieplan for studiet i pedagogisk veiledning av helsefagstudenter; versjon: forslag til studieutvalget

143 Til studieutvalget HF Studieplan for studium i pedagogisk veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng 2012 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av.

144 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Innhold INNHOLD.. 1 INNLEDNING 2 MÅLGRUPPE. 2 OPPTAKSKRAV.. 2 LÆRINGSUTBYTTE...2 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER.3 OBLIGATORISK STUDIEDELTAKELSE..3 STUDIEPROGRESJON 3 EMNE 1 KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING.4 EMNE 2 LÆRING OG SAMSPILL I GRUPPER 5

145 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Studiet skal bidra til å fremme samarbeidet mellom høgskolen og institusjoner som har ansvar for studenter i praksis. I henhold til utdanningspolitiske bestemmelser og føringer har begge parter ansvar for å sikre god kvalitet på praksisstudiene. Veiledningens kvalitet er en faktor som har stor betydning for studentenes læring og utvikling og for utvikling av lærende organisasjoner. Høgskolen i Oslo og Akershus og praksisinstitusjonene i statlig, kommunal og privat sektor har derfor avtaler hvor det er nedfelt at høgskolen skal tilby kompetansegivende utdanning i veiledningspedagogikk. Studiet er spesielt tilrettelagt for veiledere som har ansvaret for bachelor- og videreutdanningsstudenter innen helseprofesjonene. Det skal primært bidra til å kvalifisere for daglig veiledning av høgskolens studenter for å sikre høy kvalitet på praksisperiodene. Kompetansen kommer også til nytte i veiledning og undervisning av pasienter/brukere og kolleger. Studiet skal tilrettelegge for at studentene får styrket bevissthet om sitt ansvar og betydning i utdanningssammenheng og at de får styrket sin rolle og funksjon. Sammenhengen mellom pedagogisk teori og praktisk veiledning blir knyttet til de ulike virksomhetsområdene og profesjonene som studentgruppen representerer. Innholdsmessig ligger vekten på fagområdene kommunikasjon, veiledning og undervisning i lærings- og utviklingsprosesser. Studentveiledning foregår både individuelt og/eller i gruppe, og begge former har derfor en viktig plass i studiet. Studiet er organisert på deltid er som tilsvarer ca. 1/3 av full studieprogresjon. Det er delt i to emner, emne 1- Kommunikasjon og samhandling (10 studiepoeng) og emne 2 - Læring og samspill i grupper (10 studiepoeng). Begge går over 10 uker med ca. 12 ukers mellomrom. Målgruppe Målgruppen er ansatte i høgskolens samarbeidsinstitusjoner og annen virksomhet som har ansvar for å veilede bachelor- eller videreutdanningsstudenter i henhold til ramme-, studie- og fagplaner innenfor helsefagene. Opptakskrav Søkere må ha generell studiekompetanse og autorisasjon som helsepersonell i Norge. Rangering Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Søkere får tilleggspoeng for relevant yrkespraksis etter autorisasjon og for relevant utdanning. Det kan i tillegg gis inntil 10 tilleggspoeng for søkere som er tilsatt ved institusjoner som har avtale om praksisstudier med Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi viser til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av for nærmere detaljer om opptakskrav, rangering og poengberegning. Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

146 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Kunnskap Kandidaten har - kunnskap om veiledning som fagområde - bred kunnskap om veilederrollen, veiledningsprosesser og veiledningsmodeller Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og evaluere veilednings- og undervisningsoppgaver knyttet til lærings- og utviklingsprosesser - har kommunikasjonsferdigheter som stimulerer til læring og utvikling - kan analysere faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon Generell kompetanse Kandidaten kan - formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig - reflektere over dilemmaer i veiledning og velge handlingsalternativ - reflektere over egen samhandlings- samarbeids- og kommunikasjonskompetanse Organisering og arbeidsformer Begge emner er organisert ut fra prinsippet om at teori skal kombineres med oppgaveløsning og praktisk arbeid i smågrupper samt med veiledningspraksis på arbeidsplassen. Hvert emne har 4 fellessamlinger á 2 dager som er spredt over semesteret. På samlingene blir korte teoriinnføringer i plenum kombinert med praktisk trening og diskusjoner i smågrupper. Studentene skal veilede og undervise hverandre, slik at de både gir, mottar og observerer veiledning og undervisning, både med og uten faglærer til stede. Studenten må også levere veiledningsgrunnlag. Treningen avsluttes med tilbakemeldinger og diskusjon. I diskusjonene legges det vekt på at studentene også trekker inn erfaringer fra egen arbeidssituasjon for å analysere og diskutere praksis opp mot teori. Studentene oppfordres til å føre logg gjennom hele studiet som grunnlag for refleksjon over egen læringsprosess. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves obligatorisk fremmøte på fellessamlinger, jfr. Fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag (som gjelder inntil videre). Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse fordi svært mange av læringsutbyttene bygger på praktisk trening og diskusjon. Dersom fraværsgrensen overskrides, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav som kan kompensere for fraværet. Studieprogresjon Studenten må ha bestått emne 1 eller tilsvarende utdanning for å kunne delta i fellessamlinger i emne 2.

147 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Emne 1 Kommunikasjon og samhandling Communication and Collaboration 10 sp 1.semester Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - kunnskap om sentrale begreper og teorier innen veiledning med vekt på veiledningstradisjoner og -modeller - kunnskap om ulike former for kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy i relasjonsbygging Ferdigheter Studenten kan - planlegge og tilrettelegge for læring og samarbeid gjennom veiledning - planlegge, gjennomføre og evaluere individuell før-, under- og etterveiledning av bachelor- og videreutdanningsstudenter - drøfte utfordringer og dilemmaer knyttet til formell vurdering av studenter Generell kompetanse Studenten kan - kan reflektere over kommunikasjon og roller i studentveiledning Arbeidsformer I mellomperiodene i emne 1 skal studentene arbeide med skriftlige oppgaver som er knyttet til veiledningspraksis. Det oppfordres til samarbeid om oppgavene og til å levere dem inn til fastsatt frist for å få tilbakemelding fra faglærer og medstudenter. Samarbeid og innleveringer skjer som regel på internett. Studiet har eget nettsted hvor studentene kan diskutere faglige spørsmål og relevante temaer. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen i kommunikasjon og samhandling 10 sp Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet Eksamensform: Individuell mappe med 2 oppgaver på til sammen inntil 4000 ord Tidspunkt: 1. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern og intern sensor vurderer 20 %, mens de øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum er på ca 600 sider. Pensum er på ca 700 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca 600 sider. Studenten skal i tillegg velge 100 sider. Stjernemerket litteratur i listen nedenfor er tilgjengelig på Fronter (elektronisk læringsstøttesystem). Med forbehold om endringer! I tillegg vil det bli vist til andre relevante artikler og kilder underveis i studiet.

148 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Boge, M. et al. (2009) Læring gjennom veiledning meningsskaping i grupper. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Side 9-28 og og sider. Buberg, L. I. & E. Hessevaagbakke, E. (2004) Røde tråder i praktiske studier. Et pedagogisk verktøy for sykepleiestudenter og deres veiledere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side 39-54, 57-79, , og sider. *Eide, H. & Eide, T. (2011) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 12-27, 66-90, , sider. Handal, G. & Lauvås, P. (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo, Cappelen akademisk. Del 1, 2, 3(s ), 11(s og ). 236 sider. *Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side 26-27, 32-33,40-41, 46-47, 52-53, 56-57, 68-69,76-77,92-95, og sider. Nilsen, K. & Kvale, S. (red.) (1999) Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Del 1 og 2 og 3 (s ). 82 sider. Tveiten, S. (2008) Veiledning - mer enn ord.. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Side 17-53, og sider. Emne 2 Læring og samspill i grupper Learning and Interaction in Groups 10 sp 2. semester Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan gjøre rede for ulike perspektiver på læring - har kunnskap om læringsprosesser - har kunnskap om ulike undervisnings- og arbeidsformer - har kunnskap om gruppeprosesser Ferdigheter Studenten kan - drøfte bruk av ulike veiledningsmodeller - planlegge, gjennomføre og evaluere gruppeveiledning som redskap for å styrke læring og samarbeid - planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning knyttet til praksisveiledning - søke etter, vurdere og referere til fagstoff i skriftlige oppgaver Generell kompetanse Studenten kan - reflektere over praksisfeltets ansvar og rolle som læringsarena - reflektere over egen rolle og funksjon i veiledning og undervisning

149 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Arbeidsformer På første samling i emne 2 etableres studentgrupper som sammen skal gjennomføre et prosjekt. Prosjektoppgaven leveres som eksamensbesvarelse, se Vurdering. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått eksamen i emne 1 og tilfredsstilt kravene til obligatorisk studiedeltakelse i emne 2. Eksamen i Læring og samspill i grupper 10 studiepoeng Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe à 3-4 studenter, besvarelse på inntil 7000 ord Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Sensur Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern og intern sensor vurderer 20 %, mens de øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Obligatorisk pensum utgjør ca 600 sider. Studentene skal i tillegg velge 100 sider. Stjernemerket litteratur i listen nedenfor er samlet i et kompendium som er tilgjengelig på Fronter (elektronisk læringsstøttesystem). I tillegg vil det bli vist til andre relevante artikler og kilder underveis i studiet. Baltzersen, R. (2008) Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Del 1(s 27-68) og Del 3(s71-93). 63 sider. *Bjørke, G.(2000) Problembasert læring. En innføring for profesjonsutdanningene. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.5 og sider. Bjørke, G. (2006) Aktive læringsformer. Handbok for studentar og lærarar i høgere utdanning. Oslo, Universitetsforlaget. Del 1, 2(s og ) og del 3(s og ). 107 sider. Bjørndal, C. (2002) Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1 og sider. *Boge, M. et al. (2009) Læring gjennom veiledning meningsskaping i grupper. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Del 2(s 29-41), del 3(s 55-58) og del 6(s ). 37 sider. *Dyste, O.(1999) Ulike perspektiver på kunnskap og læring. I Bedre skole, nr 3. 6 sider Eide, S.B m.fl.(2008) Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3, 4, 5 og sider. *Handal, G. & Lauvås, P. (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk. Side sider. *Lien, T. (2006) Veiledningens hemmelighet. Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Side 44-48, 50-61, og sider.

150 STUDIEPLAN FOR UTDANNING I PEDAGOGISK VEILEDNING Lyngsnes, K. & Rismark M. (2007) Didaktisk arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap.2, 4 og sider. Pettersen, R.C.(2008) Studenters læring. Om studenter og elevers læringsmønstre: læringstilnærminger: læringsstrategier:læringsstiler. Oslo, Universitetsforlaget. Side 9-42 og sider. *Skodvin, A. (2006) Mellom kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter. I Strømsø, H., Lycke, K., Hofgård, Lauvås, P. (2006): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen. Kap sider. *Tveiten, S. (2008) Veiledning - mer enn ord.. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. side , , , , , , sider.

151 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 29/12 Journalnr.: 2012/3244 Saksbehandler: Monica Melhus REVIDERING AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I FAGLIG LEDELSE FOR SYKEPLEIERE, 60 STUDIEPOENG FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner endringene i studieplan for videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere (SYLO), 60 studiepoeng, med de merknader som fremkom i møtet. Endringene vil bli gjort gjeldende for alle emner fra høsten BAKGRUNN Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere, 60 sp, er et oppdragsstudium. Emnet SYLO7100 og SYLO7200 er gjennomført flere ganger, mens SYLO7300 og SYLO7400 er gjennomført én gang. Utdanningen ønsker å endre på eksamensformen for SYLO7200 og vurderingsuttrykk for SYLO7300, og har samtidig utarbeidet læringsutbytter for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, på masternivå. Eksamen i emnet SYLO7200 Pasientforløpsanalyse, kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet og kvalitetssikring er tidligere gjennomført som skoleeksamen over 5 timer. På bakgrunn av evalueringer fra studenter og innhold i emnet ønsker utdanningen at eksamensformen omgjøres til «Hjemmeeksamen i gruppe over 14 dager». Dialog vektlegges som undervisningsform på bakgrunn av at temaene som vektlegges i emnet egner seg svært godt som diskusjonsgrunnlag. Utdanningen ønsker å beholde vurderingsuttrykk «Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.» Eksamen SYLO7300 gjennomføres i dag med vurderingsuttrykk "Bestått/ikke bestått». Tilbakemeldingene fra studentene er at de legger svært mye arbeid ned i eksamensbesvarelsen og ønsker derfor at det skal synliggjøres i «Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.» Pensum vil bli ferdig ca 1. juni d.å. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til revidert studieplan

152 Studieplan for Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere 60 studiepoeng Professional Leadership for Nurses Godkjent av: Dato: Gjeldende fra: Høst 2012 Endringer godkjent: Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse

153 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner... 7 SYLO7100 FAGLIG LEDELSE I ET KLINISK PERSPEKTIV... 7 SYLO7200 PASIENTFORLØPSANALYSE, KVALITETSINDIKATORER, PASIENTSIKKERHET OG KVALITETSSIKRING SYLO7300 FAGLIG LEDELSE I ET ORGANISATORISK OG ØKONOMISK PERSPEKTIV SYLO7400 FAGLIG LEDELSE I UTVIKLING MED FOKUS PÅ SAMHANDLING

154 1. Innledning Dagens helsetjeneste er preget av kontinuerlige utfordringer og reformer innen en rekke områder, noe som lederne forventes å kunne håndtere. Dette innebærer eksempelvis nye ledelses- og finansieringsformer, økte krav til forskning og kunnskapsbasert praksis, effektiv samhandling mellom helsetjenestenivåene, endringer i utdanningene, omorganiseringer, forventninger om kostnadseffektive og kvalitetsmessige gode tjenester, styrkede pasientrettigheter og brukermedvirkning. Helsetjenesten har derfor behov for ledere som er både faglige og personlige kompetente. Sykepleiere har tradisjonelt hatt en sentral rolle i koordineringen av arbeidet rundt pasienten. De har vært «limet» i helseorganisasjonen (Orvik, 2004). Som autorisert sykepleier har sykepleiere med lederansvar forankring i sykepleieprofesjonens verdier, både når det gjelder å lede sykepleiefaget, men også som ledere i helsetjenesten generelt. Sykepleiere har kunnskap om pasientenes behov for helsetjenester, samt kunnskap om og erfaring med andre faggruppers kompetanse og arbeidsfelt. Sykepleiere er derfor naturlige og nødvendige ledere i dagens helsetjeneste, både som faglige ledere av sykepleien, og med et koordinerende og helhetlig ansvaret for de øvrige helsetjenester som pasienten mottar. Dette vil være uavhengig om hvorvidt pasienten befinner seg i institusjon eller eget hjem. God sykepleieledelse krever gode verktøy for å utøve faglige, administrative og økonomiske oppgaver. Vel så sentralt vil god sykepleieledelse handle om å skape kulturer som ivaretar det som ikke kan måles og telles. For å sikre kvalitet i sykepleiefaget, er det avgjørende at lederen ser betydningen av å reflektere over spenningsfeltet mellom sykepleiepraksis sett ut fra en nyttemaksimering og en moralsk forvaltning i praksis. En god sykepleiepraksis er avhengig av visjonære kulturbyggende sykepleieledere som gir retning, som går foran som gode forbilder, og som er faglige og personlige trygge og kompetente. Videre er god sykepleiepraksis avhengig av ledere som evner å se sin egen yrkesutøvelse og den utøvende sykepleiepraksis i et kritisk lys. Studentene skal etter gjennomført studium i sykepleieledelse fremstå som trygge og faglig tydelige i sin lederrolle, kunne argumentere og benytte beslutningsveier, og bidra til en best mulig sammenhengende helsetjenestetilbud til beste for pasientene. Dette ivaretas ved å ta i bruk ulike kunnskapskilder og ferdigheter, samtidig som studentene skal utvikle sin ekspertise som sykepleieleder basert på en videreutvikling av eget kunnskapsgrunnlag og kliniske ledererfaringer. Videreutdanningen gir et samlet antall studiepoeng (sp) på 60. Den er organisert som et deltidsstudium over to år og består av 4 emner som hvert gir 15 studiepoeng. 2

155 2. Målgruppe Studiets målgruppe er sykepleiere med ønske om faglig fordypning i ledelse av sykepleie. Studiet er spesielt aktuelt for søkere med ledererfaring innenfor sykepleietjenesten både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. 3. Opptakskrav Studiets opptakskrav er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg er det ønskelig med ett års arbeidserfaring etter fullført utdanning. Opptak blir foretatt på enkeltemnenivå. 4. Læringsutbytte Formålet med videreutdanningen er å gjøre sykepleiere med lederansvar bedre i stand til å møte de resultatkrav og forventninger som stilles til ledelse av ansatte, pasienter og samarbeidspartnere. Videreutdanningen tar sikte på å kvalifisere sykepleiere til å lede en klinisk virksomhet av høy kvalitet med hensyn til vitenskapelige, økonomiske, etiske og estetiske standarder og verdier. Utdanningen skal styrke ledernes fagkunnskaper med sikte på å lede en kunnskapsbasert praksis. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om faglig ledelse av sykepleietjenesten har inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på ledelse har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske tradisjoner innenfor faglig ledelse for sykepleiere har inngående kunnskap om kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet og kvalitetssikring har avansert kunnskap om organisatoriske og økonomiske rammebetingelser som er viktig for både profesjonsutøvelsen og det tverrprofesjonelle samarbeidet har inngående kunnskap om personalforvaltning og økonomistyring med fokus på budsjettprosesser, resultatstyring og resultatmåling har avansert kunnskap om arbeids- og gruppepsykologi har inngående kunnskap om lover som regulerer spesialist- og kommunehelsetjenesten 3

156 Ferdigheter Kandidaten kan vurdere og videreutvikle strategier for en faglig forsvarlig helsetjeneste ut fra vilkår og ressurser som lederen til enhver tid har til rådighet har forståelse for hvordan faglig forsvarlig sykepleie påvirkes av både overordnet ledelse, fagets egne krav, samfunnets krav og juridiske krav kan analysere og forholde seg kritisk til helsepolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser i helsetjenesten kan anvende kommunikasjon- og samhandlingsferdigheter kan anvende anerkjente prinsipper for å organisere, koordinere og gjennomføre endringsprosesser i helsevesenet kan anvende kunnskaper om konflikt og konflikthåndtering kan kritisk vurdere og kvalitetssikre sykepleietjenesten kan organisere og lede eget fag kan anvende kunnskap om personalforvaltning og økonomistyring for eget ansvarsområde kan kritisk vurdere forskningsrapporter og utøve kunnskapsbasert praksis Generell kompetanse Kandidaten kan ta ansvar for et helhetlig pasientforløp og koordinere sykepleietjenesten på tvers av behandlingsnivåer kan videreutvikle sin ekspertise som sykepleieleder basert på videreutvikling av eget kunnskapsgrunnlag og kliniske ledererfaringer har kompetanse til å forstå ulike helsepolitiske føringer kan samarbeide og videreutvikle tverrprofesjonelt samarbeid 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet i sin helhet er organisert som et deltidsstudium over to år, og består av 4 emner à 15 studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng. Hvert emne går over ett semester og avsluttes med en eksamen, jfr. vurderingskapittelet. Det er ingen progresjonskrav i forhold til rekkefølgen på emnene, men det tilrådes å ta emne 1 først. 4

157 Studieåret er på ca. 40 uker, og for deltidsstudiet forventes en samlet studieinnsats tilsvarende ca. 20 timer pr uke. Studiet er samlingsbasert. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Undervisningen i hvert emne er lagt opp med ca. 4 samlinger over tre dager fordelt over ett semester. Studiet legger opp til følgende arbeidsformer; forelesninger, seminarer, gruppearbeid, selvstudier samt prosjektarbeid og annen oppgaveløsning individuelt og i grupper. Aktiv deltakelse i diskusjoner er avgjørende for maksimalt læringsutbytte. Studentenes arbeidserfaringer vil inngå som viktige elementer i undervisningen. Arbeidsformene skal fremme læringsprosesser som bygger på studentenes egenaktivitet og ansvar for egen læring. Studie- og arbeidsformene preges av et grunnleggende pedagogisk syn på læring hvor studentene må ta hovedansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Det anbefales at studentene etablerer studiegrupper. Gruppenes aktivitet vil være knyttet til faglige diskusjoner og arbeid med oppgaver i forbindelse med undervisningen. I tillegg til ressursforelesninger, vil studentene arbeide med case der deltakerne i studiegruppen utveksler kunnskaper, erfaringer og diskuterer prinsipielle og komplekse problemstillinger. Noe av gruppearbeidet vil skje under veiledning. Det gis i tillegg veiledning på prosjekteksamenene i emne SYLO7100 og SYLO7400. Ved at undervisningen er organisert som et deltidsstudium, vil studenten kunne være i sin ordinære arbeidssituasjon under studietiden. Veksling mellom teori og praksis vurderes som egnet til å gi studentene nye erfaringer, som kan bringes inn i faglige diskusjoner i studiet og på studentenes arbeidsplass. 7. Internasjonalisering Litteraturen som benyttes i studiet vil i hovedsak være norsk, men både engelskspråklige fag og forskningsartikler inngår som en del av pensum. Studentutveksling er ikke aktuelt på dette studiet. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen, og gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. Arbeidskrav i dette studiet er muntlige presentasjoner, gruppearbeid og deltakelse på noe veiledning. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. Retningslinjene punkt 1.1. De spesifikke arbeidskravene for hvert emne er beskrevet i emneplanen. 5

158 9. Vurdering/eksamen og sensur Vurdering gjennomføres ifølge lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtlige emner avsluttes med en eksamen, se tabell nedenfor. Vilkårene for å kunne fremstille seg til eksamen er beskrevet under den enkelte emneplan. Eksamensformene i studiet er skriftlig hjemmeeksamen individuelt og i grupper på 2-3 studenter, og prosjekteksamen. Eksamensformen i hvert emne er beskrevet i den enkelte emneplan. For emnet SYLO7100 brukes vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått. For emnene SYLO7200, SYLO7300 og SYLO7400 brukes karakterskala A-F, der A-E er bestått og F ikke-bestått. Alle karakterer vil fremkomme på karakterutskriften.. Det gis ikke samlekarakter. Det vil bli benyttet både interne og eksterne sensorer i løpet av studiet. Spesifikk angivelse av sensorbruk for det enkelte emnet fremgår i den enkelte emneplanen. Eksamensoversikt Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk SYLO7100 Faglig ledelse i et *Prosjekteksamen i Bestått/Ikke bestått klinisk perspektiv 15 gruppe SYLO7200 Pasientforløpsanalyse, kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet og kvalitetssikring 15 *Hjemmeeksamen i gruppe 14 dager Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått SYLO7300 SYLO7400 Faglig ledelse i et organisatorisk og økonomisk perspektiv Faglig ledelse i utvikling med fokus på samhandling Individuell hjemmeeksamen 14 dager *Prosjekteksamen i gruppe Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått *Det er anledning til å skrive oppgaven individuelt. Begrunnet søknad sendes koordinator for utdanningen ved emnestart. 6

159 10. Emneplaner Emnenavn SYLO7100 Faglig ledelse i et klinisk perspektiv Engelsk navn Professional Management in a Clinical Perspective Studieprogrammet emnet Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere, 60 sp inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst 2012 Undervisningsspråk Norsk Formålet med emnet er at studenten skal utvikle faglig identitet. Videre skal studenten oppøve evne til kritisk tekning og ha et reflektert forhold til føringer for faglig ledelse og fremstå som trygg og tydelig i sin lederrolle. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om sykepleierens kunnskapsgrunnlag og mandat har inngående kunnskap om verdibasert ledelse har kunnskap om ulike helseprofesjoner og dens kunnskapsbase har kunnskap om rekruttering av fagpersonell og kompetanse til å forstå betydningen av den enkeltes behov for karriereplaner Ferdigheter Studenten kan lede endringsprosesser kan argumentere for betydningen av å lede eget fag kan identifisere og analysere faktorer som grunnlag for faglig ledelse av helsetjenesten kan anvende relevant kunnskap om ledelse av både spesialist- og kommunehelsetjenesten kan gjennomføre medarbeidersamtaler kan anvende relevante kunnskaper ved konflikthåndtering kan analysere og forholde seg kritisk til relevante informasjonskilder Generell kompetanse Studenten kan formulere og drøfte faglige problemstillinger som er relevant for emnets tema kan drøfte og vurdere relevant teori og kunnskap i prosjekteksamen Innhold Ledelse 7

160 o Sentrale områder i lederskap; verdier, engasjement, autoritet, tillit versus makt og kontroll Faglig ledelse av sykepleietjenesten o Sykepleierens ledelse av klinisk virksomhet (Spesialist- og kommunehelsetjenesten) o Sykepleierens mandat o Kunnskapsgrunnlaget o Helseprofesjonenes kunnskapsbase o Kompetanse, profesjoner og endrede profesjonelle roller i fremtiden o Endringsprosesser o Rekruttering og hvordan beholde fagpersonell og medarbeidere o Motivasjon o Medarbeidersamtaler o Karriereplaner og personlig karrierestige Moral og etikk som grunnlag for faglig ledelse o Velferdsstatens idelogi o Styringsideologien i helsetjenesten, New Public Management o Verdibasert ledelse o Konflikt og konflikthåndtering Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger, diskusjoner, selvstudie, søking etter kunnskap, gruppearbeid, fremlegg i plenum og oppgaveveiledning. Arbeidskrav: Det kreves minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid under samlingene. I tillegg kreves muntlig fremlegg av problemstilling for prosjekteksamen, gjennomført i plenum for medstudenter og faglærer. Det kreves også deltakelse på minimum én veiledning i tilknytning til prosjekteksamen. Eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe på 2-3 studenter. Kan skrives individuelt etter skriftlig, begrunnet søknad ved emnets oppstart. Oppgavens omfang er på sider (ca ord). Det gis tilbud om veiledning. Én veiledning er obligatorisk. Innlevering: I Fronter Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle hjelpemidler tillatt Sensorbruk: Intern 8

161 Pensum SYLO7100, til sammen ca sider Aiken, L.H. et al (2001). Nurses Reports On Hospital Care In Five Countries. Health Affairs, Aiken, L.H. et al (2002). Hospital Nurse Staffing and Patient Mortality, Nurse Burnout, and Job Dissatisfaction. JAMA, Vol 288, No 16, October 23/30, Alvesson, M. (2011). Hvordan motivere individer. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert 3/2011, Fagfellevurdert. Askvik, S., Espedal, B. Og Gammelsæter, H. (red.). (2011. Kunnskap om ledelse Festskrift for Torodd Strand. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5 og 13 Brochs-Haukedal, W. (2011). Arbeids- og lederpsykologi. (8. utg.). (2. oppl.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 5-6 Brooten, D, Youngblut, J.M. (2006). Nurse dose as a concept. Journal of Nursing Scholarship. First Quarter, Foss, B. (2004). Faglige verdier som grunnlag for ledelse. Sykepleien 5(92), Fredriksen, K. m. fl.(2006). Perspektiver på faglighed. Århus: Udviklingsinitiativet for Sygeplejerskeuddannelsen i Århus Amt. Grimsø, R. (2008). Personaladministrasjon : Teori og praksis. (4. utg.). (3. oppl.). Oslo: Gyldenal Akademisk. Kap Grønhaug, K., Hellesøy, O. og Kaufmann, G. (2008). Ledelse i teori og praksis. (5. oppl.). Bergen: Fagbokforlaget. Irgens, E.J. (2009). Profesjon og organisasjon : Å arbeide som profesjonsutdannet. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Jakobsen, D.I. og Thorsvik, J. (2009). Hvordan organisasjoner fungerer. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7, 11 og 12 Marquis, Bessie L. & Huston, Carol J. (2006). Leadership Roles and Management Functions in Nursing. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Nortvedt, M., Jamtvedt, G, Graverholt, B og Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert- en arbeidsbok for sykepleier. Oslo: Norsk sykepleierforbund Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: J.W.Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1-7 Torjesen, D.O. (2007). Kunnskap, profesjoner og ledelse. Tidsskrift for samfunnsforskning. NO. 2. S

162 Tourangeau, A.E., Cranley, L.A. & Jeffs, L. (2006). Inpact of nursing on hospital patient mortality: a focused review and related policy implications. BMJ (15): 4-8 Van den Heede, K., Clarke, S.P., Sermeus, W., Vleugels, A. And Aiken, L.H. (2007). International Experts`Perspectives on the State of the Nurse Staffing and patient Outcomes Literature. Journal of Nursing Scholarship. 39(4), Wong, C., Cummings, G.G. (2007). The relationship between nursing leadership and patient outcomes: a systematic review. Journal of Nursing Managemen, (15), Anbefalt litteratur og nettsider Allen, D. (2001 a). The changing shape of nursing practice. The role of nurses in the hospital division of labour. New Yourk. Routledge. Taylor & Francis Group. Allen, D. (2001 b). The implications of healthcare reforms for the profession of nursing. Nursing Inquiry, Vol 8, No 2, Arntzen, E. (2007). En forutsigbar helsetjeneste : Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S. Brandvold, E.B. (2003) Oversykepleier en enhetlig ledelsesmodell Muligheter og utfordringer. Sykepleien 2003; 18(91), Chritensen, P.H., Foss, N.J. (2011). Utfordringer ved motivasjon og ledelse av kunnskapsarbeidere. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse.ublisert 3/2011, Fagfellevurdert. Einarsen, S., Skogstad, A. Og Hellesøy, O.H. (2000). Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer: et festskrift til Odd H. Hellesøy. Bergen: Fagbokforlaget. Eriksen, E.O. (1999). Kommunikativ ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7: Sykehusorganisasjon fra hierarki til verksted. Helsebiblioteket. Hesook, S.K. (2007). Sykepleieutøvelsen. I Mekki, T.E. (red.). Sykepleieboken 1: Grunnleggende sykepleie. (3. utg.). Oslo: Akribe. Holter, I.M. (1994). Forvandlende lederskap. Sykepleien 3(82), 3-7 Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Johannessen, K.I, Molven, O. og Roaldkvam, S. (2007). Godt-rett-rettferdig. Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe. Kunnskapssenteret. Lai, L. (2011). Kompetansemobilisering og egenmotivasjon. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert 3/2011, Fagfellevurdert. 10

163 Lai, L. (2004). Strategisk kompetanse.(2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Langslet, Gro J. (2002). Løft for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Lian, O.S. (2007). Når helse blir en vare : medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten. (2. utg.). Kristiansand: Høgskoleforlaget. Mathinsen, J. (2007). Hva er sykepleie? Virginia Hendersons svar. I Mekki, T.E. (red.). Sykepleieboken 1: Grunnleggende sykepleie. (3. utg.). Oslo: Akribe. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. (2006). Slik oppsummerer vi forskning. Håndbok fra nasjonalt kunnskapssenter. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester ( ). Undervisningsmateriell; ordliste og sjekklister for kritisk vurdering av artikler Nylehn, B. og Støkken, A.M. (red.). (2002). De profesjonelle. Relasjoner, identitet og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Orvik, A. og Axelsson, R. (2012). Organizational health in health organizations: towards a conceptualization. Scandinavian Journal of Caring Science. Rasmussen, B. (2011). Med frihet til å lede? Styring og ledelse i kommunal omsorg. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert 1/2011, Fagfellevurdert. frihet-til-a-lede-styring-og ledelse-ikommunal-omsorg Skogstad, A. (2005). Den psykologiske kontrakt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. I: Ståle Einarsen og Anders Skogstad (red.). Den dyktige medarbeider. Bergen: Fagbokforlaget. Solli, H. (2009). Nyutdannede sykepleieres utvikling fra handlingsberedskap til handlingskompetanse. Sykepleien, 1(4), Sommervold, W. (1992). Ledelse i sykepleien forståelsesmåter i endring, Bergen: LOS senteret, Notat 92/50 Vike, H. (2002). I: Bakken, R. m. fl. Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademiske. 11

164 Emnenavn SYLO7200 Pasientforløpsanalyse, kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet og kvalitetssikring Engelsk navn Patient Progress Analysis, Quality Indicators, Patient safety and Quality Assurance Studieprogrammet emnet Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere, 60 sp inngår i Studiepoeng 15 Semester Vår 2013 Undervisningsspråk Norsk Formålet med emnet er at studenten skal kunne kritisk vurdere og videreutvikle strategier for en faglig forsvarlig helsetjeneste. Videre skal studenten øke sin kompetanse innenfor forskning og kunnskapsbasert praksis. Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet og kvalitetssikring har kunnskap om Nasjonal Strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten har kunnskap om intern kontroll og internkontrollsystem har inngående kunnskap om årsaker til uønskede hendelser i klinisk virksomhet har avansert kunnskap om forholdet mellom hverdagskunnskap, erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig kunnskap og evidensbasert kunnskap har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske tradisjoner innenfor faglig ledelse for sykepleiere har inngående kunnskap om helselovgivning har kunnskap om ulike brukerundersøkelser Ferdigheter Studenten kan vurdere og videreutvikle strategier for en faglig forsvarlig helsetjeneste ut fra vilkår og ressurser som lederen til enhver tid har til rådighet kan kritisk vurdere forskningsresultater kan vurdere og kvalitetssikre sykepleietjenesten kan anvende trinnene i en kunnskapsbasert arbeidsprosess Generell kompetanse Studenten har forståelse for betydningen av å holde seg oppdatert om kunnskapsutvikling og fremstå som rollemodell for faglig fundert og sammenhengende helsehjelp kan ta ansvar for et helhetlig pasientforløp og koordinere sykepleietjenesten på tvers av behandlingsnivåer Innhold 12

165 Pasientforløp, Kvalitetsindikatorer, Pasientsikkerhet o Pasientflyt o Pasientforløp o Kvalitetsindikatorer o Pasientsikkerhet o Juss og helselovgivning Kvalitetssikring o Kvalitetssikring, kvalitetssystem og intern kontroll o Brukerundersøkelser og brukermedvirkning o Faglig forsvarlighet- faglig kvalitet o Kunnskapsbasert praksis o Kunnskapsbasert praksis og ledelse o Forskningsmetoder o Dokumentasjon Arbeidsformer Ressursforelesninger, dialog, diskusjoner, gruppearbeid, litteratur-/artikkelgransking og selvstudie. Arbeidskrav: Det kreves minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid under samlingene. Eksamensform: Hjemmeeksamen i gruppe på 2-3 studenter over 14 dager. Kan skrives individuelt etter skriftlig, begrunnet søknad ved emnets oppstart. Oppgavens omfang er på 8-10 sider ( ord). Innlevering: I Fronter Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle hjelpemidler tillatt Sensorbruk: Interne Pensum SYLO7200, til sammen ca sider Alfsen, G.C., Lyckander, L.G., Lindboe, A.W. og Svaar, H. (2009) Kvalitetssikring ved dødsfall i sykehus. Tidsskr Nor lægeforen.11(130), Arntzen, E. (2007). En forutsigbar helsetjeneste : Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S. Bjørndal, A, Flottorp, S. og Klovning, A. (2007). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Eilertsen, B. (2009). Juss for sykepleiere. Hellesø, R. (2007). Pasientjournalen og sykepleierens journalføring. I: Sykepleieboken 1 : 13

166 Grunnleggende sykepleie. Mekki, T.E. (red.). Oslo: Akribe. Kap. 12 Hellevik, O. (2006). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. (7. utg.). (3. opplag). Gjøvik: Universitesforlaget.ISBN Kap. 2-5 Hjort, Peter F. (2007). Uheldige hendelser i helsetjenesten en lære-, tenke- og faktabok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Hjort, Peter F. (2011). Uheldige hendelser i helsetjenesten. Pasientfortellinger. Oslo: Den norske legeforening (ISBN ). Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetssikring. Hjort, Peter F. (2007). Hvordan gjør vi helsetjenesten sikrere? Tidsskr Nor Lægeforen. 131(1), 45 Kristoffersen, N.J, Nortvedt, F. og Skaug, E-A (Red). (2011). Grunnleggende sykepleie : Sykepleiens grunnlag, rolle og ansvar. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 8 Krogstad, U. og Saunes, I.S. (2009). Pasientsikkerhet i norske sykehus. Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kveseth, B. og Mikkelsen, J. (2010). Sykepleierens rolle i kvalitetsarbeid. I: Sentrale begreper i klinisk sykepleie : Sykepleieboken 2. (3. utg.). Knutstad, U. (red.). Oslo: Akribe. Kap 14 Mathisen, L. og Hjortnæs, A-K. (2010). Forventet forløp sykepleie og samspill i pasientforløpet. I: Sentrale begreper i klinisk sykepleie : Sykepleieboken 2. Krogstad, U. (Red.). Oslo: Akribe. Kap. 15 Mathisen, L. og Nordbø, Ø. (2011). Verdt å vite om kvalitetsindikatorer. Sykepleien. 1(99), Moen, A., Hellesø, R. og Berge, A. (2008). Sykepleierens journalføring : Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Nesheim, T. Og Olsen, K.M. (2011). Kunnskapsinndeling i en kompleks organisasjon. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert 3/2011, Fagfellevurdert. kompleksorganisasjon Nortvedt, M., Jamtvedt, G, Graverholt, B og Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert- en arbeidsbok for sykepleier. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Rygh, L.H. et al. (2010). Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Saunes, I.S., Svendsen, P.O., Mølstad, K. og Thesen, J. (2010). Kartlegging av begrepet pasientsikkerhet. Notat mai Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet. (2005). og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for 14

167 kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten : Til deg som leder og utover. Svensk sjuksköterskeförening. (2009). Kvalitetsindikatorer innom omvårdnad. Ewa Idvall. (red.). Stockholm: Gothia Förlag. Øgar, P. og Hovland, T. (2004). Mellom kaos og kontroll : ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten. Oslo: Gyldendal akademisk. Aase, K. (2010). Pasientsikkerhet teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10 og 14 Anbefalt litteratur og nettsider Forsberg, C.& Wengstrøm, Y. (2003). Att gøra systematiska litteraturstudier. Stockholm: Natur och Kultur. Helsebiblioteket. Kunnskapssenteret. Munkeby, B. H. og Brubakk, K. (2008). Tiltak som fremmer pasientsikkerhet - en litteraturstudie. Masteroppgave i helseledelse og helseøkonomi. Universitetet i Oslo. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. (2006). Slik oppsummerer vi forskning. Håndbok fra nasjonalt kunnskapssenter. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester ( ) Undervisningsmateriell; ordliste og sjekklister for kritisk vurdering av artikler Rygh, L.H. og Saunes, I.S. (2008). Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for Spesialisthelsetjenesten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 15

168 Emnenavn SYLO7300 Faglig ledelse i et organisatorisk og økonomisk perspektiv Engelsk navn Professional Management in an Organisational and Economic Perspectrive Studieprogrammet emnet Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere, 60 sp inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst 2013 Undervisningsspråk Norsk Formålet med emnet er at studenten skal utvikle forståelse for helsepolitiske føringer, personalforvaltning og økonomistyring, samt ha inngående kunnskap om organisatoriske og ressursmessige rammer som ligger til grunn for den kliniske virksomheten. Forkunnskapskrav: Kompetanse ved opptak Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på lederskap har inngående kunnskap om personalforvaltning har inngående kunnskap om organisasjonsteori og sentrale ledelsesteorier har inngående kunnskap om organiseringen av helsetjenesten har inngående kunnskap om økonomistyring med fokus på budsjettprosesser, resultatstyring og resultatmåling har inngående kunnskap om ulike finansieringssystemer i helsetjenesten Ferdigheter Studenten kan drøfte nasjonale og internasjonale føringer for helsetjenesten kan identifisere og vurdere rammefaktorer som påvirker det kliniske tjenestetilbudet kan anvende kunnskap om personalledelse kan anvende kunnskap om personalforvaltning for eget ansvarsområde kan anvende kunnskap om økonomistyring med fokus på budsjettprosesser, resultatstyring og resultatmåling for eget ansvarsområde Generell kompetanse Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til helsepolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser Innhold Helsepolitiske føringer og organisasjonsmodeller o Helsepolitikk o Ulike teoretiske perspektiv på ledelse o Organisasjons- og ledelsesteori 16

169 o Nasjonale planer og strategier o Organisering av helsetjenesten, offentlig og privat o Fremtidige velferdspolitiske strategier Helseøkonomi o Finansieringssystemer o Diagnoserelaterte grupper o Ressursstyring o Resultatstyring resultatmåling o Budsjettprosesser o Personalledelse, personalforvaltning og personalansvar o Arbeidsmiljøloven, tariffavtaler Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger, selvstudie, gruppearbeid og diskusjoner Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid under samlingene. Eksamensform Individuell hjemmeeksamen over 14 dager. Oppgavens omfang er på 8-10 sider ( ord). Innlevering: I Fronter Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt Sensorbruk Interne Pensum SYLO7300, til sammen ca sider Brochs-Haukedal, W. (2011). Arbeids- og lederpsykologi. (8. utg.). (2. oppl.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1, 8-9 og Grimsø, R. (2008). Personaladministrasjon : Teori og praksis. (4. utg.). (3. oppl.). Oslo: Gyldenal Akademisk. Kap og kap. 23 Grønhaug, K., Hellesøy, O. og Kufmann, G. (2008). Ledelse i teori og praksis. (5. Oppl.). Bergen: Fagbokforlaget. Hallandvik, J.E (2008). Helsetjeneste og helsepolitikk. (3.utg.). (4.oppl.). Oslo: Gyldedal Norsk Forlag AS. Jakobsen, D.I. og Thorsvik, J. (2009). Hvordan organisasjoner fungerer. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2-6 og kap 8-9 Johnsen, Åge. (2010). Ledelse og styring i organisasjonsteoriens klassikere. I: Ledelse 17

170 og styring. Ladegård, G. og Vabo, S.I. (red.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 Johnsen, Åge. (2010). Hard og myk styring i offentlig sektor. I: Ledelse og styring. Ladegård, G. og Vabo, S.I. (red.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 10 Kristiansen, I. S, I. (2007). Prioritering og helse bør det innføres makspris på leveår? Tidsskr Nor Lægeforen. 1(127), 54-7 Kyte, L. og Hauge, S. (2010). Mennesket i DRG-systemets bilde helt eller stykkpriset og delt? Michael. 7, Nord, E. (2002). Helseøkonomi kort innføring i nytte-kostnads- analyser. Tidsskr Nor Lægeforen. 28(122), Olsen, J.A. (2006). Helseøkonomi. Oslo: Cappelen Akademiske forlag Pettersen, I.J., Magnussen, J., Nyland, K. og Bjørnenak, T. (2008). Økonomi og helse perspektiver på styring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Anbefalt litteratur Eriksen, E.O. (1999). Kommunikativ ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Hatch, M.J. (2001). Organisasjonsteori : Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. (9. oppl.). Oversatt av K.M. Thorbjørnsen. Oslo: Abstrakt forlag. Helsedirektoratet. (2011). Strategisk plan for Helsedirektoratet Helsedirektoratet. (2011). Brukerdokumentasjon : Norsk Pasientklassifisering Oslo: Nirvaco AS. Helsedirektoratet. (2010). Innsatsstyrt finansiering IS Hele- og omsorgsdepartementet. (2011). Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalbetaling for utskrivingsklare pasienter. Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. november Irgens, E.J. (2009). Profesjon og organisasjon : Å arbeide som profesjonsutdannet. (1 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2010). Psykologi i organisasjon og ledelse. (4.utg.). (2.oppl.). bergen: Fagbokforlaget. Kristiansen, Sønbø, I., Stavem, K., Linnestad, K. og Pedersen, K.M. (2003). Evaluering av medisinske metoder kan vi stole på kostnad-effekt-analyser? Tidsskr Nor Lægeforen. 5(123), Lian, O.S. (2007). Når helse blir en vare : Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten. (2. utg.). Kristiansand. Høyskoleforlaget. 18

171 Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: J.W. Cappelens Forlag a.s. Risan, H. (2012). Dyadisk lederskap. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert 2/2012, Sandvik, A. (2011). Ledelse av kunnskapsarbeid. Magma. Tidsskrift for økonomi og ledelse. Publisert 3/2011, kunnskapsarbeid Skogstad, A. (2005). Den psykologiske kontrakt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. I: Ståle Einarsen og Anders Skogstad (red.). Den dyktige medarbeider. Bergen: Fagbokforlaget. Stramsø, M.A.(2009). Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske. Yukl, G. (2008). Leadership in Organizations. Albany, New York. Pearson. Øgar, P. og Hovland, T. (2004). Mellom kaos og kontroll : ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten. Oslo: Gyldendal akademisk. 19

172 Emnenavn SYLO7400 Faglig ledelse i utvikling med fokus på samhandling Engelsk navn Professional Management in Development with an Emphasis on Interaction Studieprogrammet emnet Videreutdanning i faglig ledelse for sykepleiere, 60 sp inngår i Studiepoeng 15 Semester Våren 2014 Undervisningsspråk Norsk Formålet med emnet er at studenten skal øke sin samhandlingskompetanse med vekt på tverrprofesjonelt samarbeid og kunne lede og koordinere helse- og omsorgstjenesten på ulike nivåer. Forkunnskapskrav: Kompetanse ved opptak Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om gruppe- og arbeidspsykologi har inngående kunnskap om ulike profesjonskulturer har avansert kunnskap om samhandling, coaching og team-building har avansert kunnskap om empowerment i et samhandlingsperspektiv Ferdigheter Studenten kan både lede og samarbeide med andre faggrupper kan lede og koordinere helse- og omsorgstjenester på ulike nivåer kan anvende relevante kunnskaper og ferdigheter i et tverrprofesjonelt samarbeid kan håndtere lederutfordringer Generell kompetanse Studenten kan identifisere og vurdere hvilke faktorer som påvirker arbeidsmiljøet kan vurdere betydningen av å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet for brukere og pasienter kan formulere og drøfte faglige problemstillinger som er relevant for emnets tema kan vise profesjonell holdning i relasjoner og samhandling med kollegaer og andre yrkesgrupper Innhold «Team-building», Coaching o Arbeids- og gruppepsykologi 20

173 Faglig ledelse i et tverrprofesjonelt samarbeid o Tverrprofesjonelt samarbeid o Profesjonskulturer o Kultur og ledelse o Kultur og arbeidsmiljø Samhandling og utvikling av profesjonell praksis o Kommunikasjon og samhandling o Samhandlingskunnskap o Samhandlingsreformen o Samhandling mellom foretakene o Empowerment i et samhandlingsperspektiv o Ledelsesutfordringer Arbeidsformer Ressursforelesninger, diskusjoner, selvstudie, gruppearbeid og oppgaveveiledning Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % deltakelse på gruppearbeid under samlingene. I tillegg kreves muntlig fremlegg av problemstilling for prosjekteksamen, gjennomført i plenum for medstudenter og faglærer. Det kreves også deltakelse på minimum én veiledning i tilknytning til prosjekteksamen. Eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe på 2-3 studenter. Kan skrives individuelt etter skriftlig, begrunnet søknad ved emnets oppstart. Det gis tilbud om veiledning. Èn veiledning er obligatorisk. Oppgavens omfang er på sider ( ord). Innlevering: I Fronter Vurderingsuttrykk: Gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen: Alle hjelpemidler tillatt Sensorbruk: Intern og ekstern Litteratur SYLO7400, til sammen ca sider Brochs-Haukedal, W. (2005). Arbeids- og lederpsykologi. (8. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 8 og 11 Hele- og omsorgsdepartementet. (2011). Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalbetaling for utskrivingsklare pasienter. Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. november Medlex Norsk Helseinformasjon. (2011). Folkehelseloven med departementets merknader. Helse- og omsorgstjenesteloven med departementets merknader. Fakta om samhandlingsreformen. 21

174 Opedal, S., Stigen, I.M. (2008). Helse-Norge i støpeskjeen. (2. oppl.). Bergen: Fagbokforlaget. Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: J.W.Cappelens Forlag a.s. ISBN Kap. 8 Stortingsmelding nr. 47. (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Oslo: Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement. Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Kap. 7 og 8 Øgar, P. og Hovland, T. (2004). Mellom kaos og kontroll : ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten. Oslo: Gyldendal akademisk. Aase, K. (2010). Pasientsikkerhet teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9 og 13 Anbefalt litteratur Einarsen, S., Skogstad, A. og Hellesøy, O.H. (2000). Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer: et festskrift til Odd H. Hellesøy. Bergen: Fagbokforlaget. Helsedirektoratet. (2011). Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. IS Nettdokument. Helsedirektoratet.no Irgens, E.J. (2009). Profesjon og organisasjon : Å arbeide som profesjonsutdannet. (1 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Kristoffersen, N.J, Nortvedt, F. og Skaug, E-A (Red). (2011). Grunnleggende sykepleie : Sykepleiens grunnlag, rolle og ansvar. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7 s

175 Til Studieutvalget, sak 30/12: Diskusjonssak: Notat v. prodekan for studier Ingrid Narum Dekan har bedt oss ta et internasjonalt perspektiv på fakultetets utkast til strategiplan samt på indikatorer til bruk i høstens arbeid med handlingsplaner på instituttnivå. Jeg har laget et utkast basert på to dokumenter: U multirank-report (juni 2011) fra CHERPA- Network. Denne rapporten ble bestilt av Generaldirektoratet for utdanning og kultur i Europakommisjonen og dens eierskap ligger hos Det europeiske fellesskap. Tabellen knyttet til indikatorer for utdanning ligger nest bakerst i dokumentet. Det andre dokumentet er ENPHE ( European network og physiotherapy education) sin sluttrapport i forhold til Ranking. Rapporten ligger bakerst i dette dokumentet. Jeg har trukket ut det jeg mener er vesentlige indikatorer for utdanning, og presenterer dette utkastet som utgangspunkt for vår diskusjon: Strategisk plan for Fakultet for helsefag Visjon og virksomhetsmål -et innovativt universitet for arbeidslivet Virksomhetsmål for Fakultet for helsefag Strategi HF strategier Forslag til handlingsplan (Utkast til studieutvalget fra Ingrid) Hvordan skal det måles?

176 Fakultet for helsefag skal (Inger Langeggen 27.04) Fakultetets kandidater skal være meget attraktive som arbeidstakere innen velferdstjenestene tilby etterspurte og relevante studier som gir studentene mulighet for gjennomgående utdanningsløp Utdanningen skal arbeide systematisk med inntakskvalitet for å sikre at utdanningene får gode, motiverte og informerte studenter med god kjønnsfordeling og kulturelt mangfold Det skal være en klar sammenheng mellom kompetansekrav i arbeidsliv og det enkelte studium Fremtidige arbeidsgiveres tilfredshet med kandidatene skal være meget høy Time to degree Student gender balance Investment in laboratories [for Engineering FBR]/ Inclusion of issues relevant for employability in curricula Fakultet for helsefag skal ha utdanninger av meget høy kvalitet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse Studiene skal tilrettelegges for utvikling av kompetanse for livslang læring Studiene skal legge til rette for at et meget høyt antall studenter kan gjennomføre studiet på normert/avtalt tid Studiene skal legge til rette for at studentene kan jobbe seg fram til meget gode karakterer Studiene skal sørge for en meget lav frafallsprosent i studiene Studiene skal tilrettelegge for Student-staff ratio Graduation rate Qualification of academic staff Interdisciplinarity of programs Relative rate of graduate (un)employment

177 tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet realkompetansevurderinger Studiene skal legge til rette for y vei inn i studiene Utdanningen skal arbeide systematisk for å kunne tilby et tilstrekkelig antall relevante og kvalitativ gode praksisplasser Utdanningen skal ha et nært samarbeid med aktuelle praksissteder om kvalitet i praksis som læringsarena Studentene skal i praksisstudier ha praksisveiledere med relevant profesjons-bakgrunn og pedagogisk kompetanse Praksisveiledere skal ha avsatt tilstrekkelig tid til praksisveiledning Hver student i praksis skal ha tildelt en kontaktlærer ved utdanningen som skal samarbeide med studenten og praksisveileder på stedet om studentens læringsprosess i praksisstudiene og om vurderingen av studenten. Praksisstudiene skal tilrettelegges for tverrprofesjonell læring Praksisstudiene skal tilrettelegges for utvikling av kompetanse innen Inclusion of work experience into the program

178 sikre internasjonal profil i studieprogrammene og øke omfanget av internasjonal student- og lærerutveksling tilrettelegge for et godt og motiverende læringsmiljø for studentene kunnskapsbasert praksis Utdanningene skal være utprøvende i forhold til nye praksismodeller Studiet skal legge til rette for ulike typer internasjonale aktiviteter for studenter og tilsatte Studiene skal være tilknyttet relevante og meget attraktive internasjonale partnere Samarbeid med internasjonal partnere skal omfatte både utdanning og utviklingsprosjekter Det skal utvikles internasjonale evt også nasjonale «joint degrees» og «joint modules» innen flere studieområder Engelsk som undervisningsspråk skal brukes i emner og på enkelte studieprogram i sin helhet Studentenes, lærernes, praksisstedenes (praksisveileder og ledelse ved institusjonen) tilfredshet med læringsmiljøet skal være meget høyt Computer Facilities: internet access Student satisfaction indicators: Student satisfaction: Overall judgment of program Student satisfaction: research orientation of educational program Student satisfaction: Evaluation

179 F of teaching Student satisfaction: Facilities Student satisfaction: Organization of program Student satisfaction: Promotion of employability (inclusion of work experience) Student satisfaction: Quality of courses Student satisfaction: Social climate Student satisfaction: Support by teachers Student satisfaction: Opportunities for a stay abroad Student satisfaction: Student services Student Satisfaction: University webpage

180

181

182