Studieplan. Videreutdanning i Anestesisykepleie. Kull 2012 Studieåret

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Anestesisykepleie Kull 2012 Studieåret AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan for Videreutdanning i Anestesisykepleie, fastsatt av utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Godkjent av avdelingsstyret

2 Innhold 1 Innledning Målgruppe Opptakskrav og rangering Studieprogrammets nivå, varighet og omfang Forventet læringsutbytte Oppbygging og sammensetning Praksis Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Innpassing Krav om skikkethet og autorisasjon Tekniske og andre forutsetninger Sensorordning Internasjonalisering Kvalifikasjon/Vitnemål

3 1 Innledning Bakgrunnen for videreutdanning i anestesisykepleie er samfunnets og helsevesenets behov for spesialisert sykepleietjeneste til akutt og/eller kritisk syke pasienter. «Anestesisykepleieren skal ved hjelp av relevant kunnskap og sin kliniske kompetanse ivareta pasientens behov for sykepleie og anestesi i den pre-, per- og post- operative periode, ved spesielle undersøkelser/behandlinger, i akutte livstruende situasjoner og ved akutt eller kronisk smerte. Anestesisykepleieren anvender spesialisert medisinsk utstyr og bidrar ved sin spesialkompetanse til at medisinsk behandling gjennomføres på en forsvarlig måte.» (Funksjonsbeskrivelsen for anestesisykepleiere, 2005). Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er utdanningen organisert under program for videreutdanning ved avdeling for sykepleierutdanning, og gjennomføring foregår i nært samarbeid med andre videreutdanninger i sykepleie. HIST samarbeider med St Olavs Hospital og sykehusene i Namsos og Levanger. Utdanningen er basert på «Rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie», fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift til rammeplanen. Anestesisykepleie som fagområde ligger i skjæringspunktet mellom omsorg og teknologi. Dette preger anestesisykepleierens hverdag og utfordringer. For å bidra til at anestesisykepleieren etter utdanningen skal møte denne type utfordringer på en profesjonell måte, vil høgskolen i tilknytning til teoretiske og praktiske studier, legge til rette for refleksjon over faglige og etiske spørsmål i studietiden. Studentene vil i løpet av studiet bli bedt om å avgi en eller flere evalueringer via itslearning av form og innhold i videreutdanning i anestesisykepleie. Evaluering fra studenter i løpet av studiet kan i anonymisert form danne grunnlag for avdelingens FoU virksomhet med formål å videreutvikle og forbedre innhold og studieformer i studiene. 2 Målgruppe Målgruppe for utdanningen er sykepleiere med interesse for omsorg og behandling til akutt, kritisk syke og skadde pasienter, og som ønsker å arbeide innen anestesisykepleier faget. 3 Opptakskrav og rangering Opptakskrav: Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. To års yrkespraksis som sykepleier i 100 % stilling. Rangering av søkere skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Det kan bli foretatt kvotering av søkere for å ivareta regionale behov. Stipend- og støtteordninger i forbindelse med utdanningen ligger utenfor høgskolens ansvarsområde. 3

4 4 Studieprogrammets nivå, varighet og omfang I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelor, master- og Phd (doktorgrad). Det finnes en rekke videreutdanninger i sykepleie av varierende omfang, og disse er for tiden ikke innpasset i gradssystemet. Den akademiske plassering for videreutdanningen i anestesisykepleie kan best beskrives som et nivå mellom bachelor og master, hvor noen tema vil ligge nært bachelornivå, og andre nært opp til, eller på masternivå. Videreutdanning i anestesisykepleie er et fulltids studium på 90 studiepoeng over tre semester. Studieåret er fastsatt til 40 uker, og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. En -1- ukes arbeid tilsvarer derfor 1,5 studiepoeng. Dette gir beregnet studieinnsats til ca ,5 timer pr uke (gjennomsnitt for året). 5 Forventet læringsutbytte I nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie beskrives innledningsvis en rekke læringsutbytter, som til sammen sikrer at studenten oppnår handlingskompetanse, og dermed kan fungere selvstendig som anestesisykepleier etter gjennomført utdanning. Basert på disse vil det ved utdanningens slutt kunne forventes at studenten: Kunnskaper har inngående kunnskap om anestesisykepleie, anestesiologi og patofysiologi, relatert til anestesisykepleierens funksjonsområde har inngående kunnskap om reaksjoner og opplevelser ved akutt, kritisk sykdom har bred kunnskap om relevant lovverk og sykepleiens etiske grunnlag har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk Ferdigheter behersker utøvelsen av anestesisykepleie til ellers funksjonsfriske pasienter i generellog regional/ lokalanestesi, og ved mer komplekse sykdomstilstander i samarbeid med anestesilege bedømmer akutte situasjoner selvstendig, prioriterer og handler raskt og forsvarlig innenfor eget kompetanse og funksjonsområde gir situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid, benytter vitenskapelig og forskningsbasert litteratur og bidrar til fagutvikling Generell kompetanse reflekterer kritisk i valgsituasjoner og opptrer etisk og juridisk forsvarlig anerkjenner betydningen av innovasjon og entreprenørskap innen eget fagområde evner å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som anestesisykepleier har utdypende ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå 4

5 6 Oppbygging og sammensetning Teoridelen av utdanningen deles inn i 5 emner som til sammen utgjør 45 studiepoeng. Emnenes nøyaktige innhold fremgår av emnebeskrivelsene. Praksisstudier utgjør de resterende 45 studiepoeng og anses, i tråd med rammeplanens føringer, å ha elementer fra alle teoretiske emner i seg. Emne Opplevelser, reaksjoner og etiske problemstillinger Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Medisinske og naturvitenskapelige tema Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse Kliniske studier praksisperiode 1 -Grunnleggende ferdigheter- Kliniske studier praksisperiode 2 -Spesiell anestesisykepleie- Kliniske studier praksisperiode 3 -Avansert anestesisykepleie- Fordypningsoppgave i anestesisykepleie Studiepoeng teori/praksis , , ,5 7,5 SUM 90 Utdanningen strekker seg over tre semester som alle inneholder både teoretiske og praktiske studier. Teoristudiene er organisert i blokker av 8-12 ukers varighet, og mellom teoriperiodene avvikles det veiledede praksisstudier ved aktuelle sykehusavdelinger av 9-11 ukers varighet. I studiet gjennomføres 8 obligatoriske arbeidskrav, hvorav fem skriftlige arbeider, i tillegg til deltakelse i ferdighetstrening og/eller simuleringsøvelser. Studenten skal gjennomføre fem skriftlige eksamener. Som eksamen regnes også avsluttende vurdering av hver av de tre praksisperiodene. 5

6 1.semester- høst 2012 UKE/ÅR UKE/UTD Teori Praksis O P1 J U L Studiekrav A1 A2 A3 X1 A4 X2 2.semester- vår 2013 UKE/ÅR UKE/UTD TEORI PRAKSIS PÅSKE 2013 P 2 Studiekrav X 3 A 5 X 4 A 6 A 7 A 8 X 5 Sommerferie 2013: uke 26- t.o.m uke 33/ semester- høst 2013 UKE/ÅR UKE/UTD Teori Praksis P3 J U L Studiekrav X6 X7 X8 6

7 X1 X2 X3 X4 X5 X6 X7 X8 Kode Emne og eksamensform Studiepoeng Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk (skriftlig eksamen) Kliniske studier praksisperiode 1 -Grunnleggende ferdigheter- Medisinske og naturvitenskapelige tema (individuell skriftlig skoleeksamen) Opplevelser, reaksjoner og etiske problemstillinger (hjemmeeksamen) 5 Kliniske studier praksisperiode 2 -Spesiell anestesisykepleie- Fordypningsoppgave i anestesisykepleie (hjemmeeksamen) Anestesisykepleie MCQ (skoleeksamen) Kliniske studier praksisperiode 3 -Avansert anestesisykepleie ,5 7,5 18 7,5 15 Uke Uke 42/2012 Uke 51/2012 Uke 4/2013 Uke 11/2013 Uke 25/2013 Uke 41/2013 Uke 45/ ,5 Uke 50/2013 Totalt 90 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Obligatoriske arbeidskrav Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse Ferdighetstrening i HLR/DHLR (deltakelse) Uke 37/2012 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse. Refleksjonsnotat Uke 38/2012 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse Ferdighetstrening i Luftveishåndtering (deltakelse) Uke 41/2012 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse. Kasuistikk Innlevering/deltakelse Uke 47/2012 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse Ferdighetstrening i AHLR (deltakelse) Uke 6/2013 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse. Prosjektbeskrivelse Uke 17/2013 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse. Kasuistikk Uke 21/ 2013 Emne 4: Anestesisykepleie; fag og yrkesutøvelse. Kasuistikk Uke 24/

8 Progresjonskrav og obligatorisk deltagelse Studiet betraktes som gjennomført når studenten har bestått alle eksamener, alle arbeidskrav og praksisperioder, og har deltatt på obligatoriske deler av utdanningen. Ut over dette stilles ikke absolutte krav til at studenten følger oppsatt progresjon. Utsettelse og permisjon fra studiet kan innvilges etter skriftlig søknad. Som hovedregel gjelder at tilstedeværelse er obligatorisk på områder som er vesentlige for å oppnå nødvendig handlingskompetanse som spesialsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Obligatorisk oppmøte gjelder derfor for praksisstudier, PBL-arbeider, veiledning til fordypningsoppgave, samt ferdighetstrening/simulering, og på øvrige områder hvor høgskolen finner dette nødvendig. Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges å levere skriftlige individuelle oppgaver. Oppgavens form, omfang og innhold fastsettes av fagansvarlig lærer. 7 Praksis Kompetansen som studentene skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Bare i reelle praksissituasjoner, eller ved trening i simulatorsenter, vil studentene kunne møte utfordringer som er komplekse og uforutsigbare nok til å gi den type erfaring som er nødvendig for å kunne utvikle handlingskompetanse som anestesisykepleier. Praksisstudiene skal i henhold til den nasjonale rammeplan utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Aktuelle praksisområder: Hjerte- thoraxkirurgi Gastrokirurgi Urologisk kirurgi ØNH- tann og kjeve, og øyekirurgi Nevrokirurgi Ortopedisk kirurgi Obstetrikk og gynekologisk kirurgi Postoperativ overvåkning Videreutdanningen i anestesisykepleie- HiST, har for tiden praksisplasser ved: Anestesiavdelingen ved St. Olav Hospital HF Anestesiavdelingen ved sykehuset i Levanger Anestesiavdelingen ved sykehuset i Namsos Studenten skal i hver praksisperiode ha en hovedansvarlig kontaktsykepleier/praksisveileder ved det aktuelle praksisstedet, og en praksisansvarlig lærer tilknyttet høgskolen som sørger for at det blir gjennomført mål- og vurderings- og evalueringssamtaler. I løpet av en praksisperiode gjennomføres tre samtaler; en innledende målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering. 8

9 Kliniske studier gjennomføres i henhold til gjeldende «Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST. 8 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, problembasert læring (PBL), oppgaveseminar, ferdighetstrening, simuleringsøvelser, kliniske praksisstudier, selvstendig arbeid (litteraturstudier, oppgaveløsning, diskusjoner med mer), og eksamensgjennomføring. Teoretiske emner vurderes i form av skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen og fordypningsoppgave. De kliniske praksisstudier vurderes i forhold til tilegnede ferdigheter. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene. 8.1 Simulering Simulering og ferdighetstrening er en integrert læringsform i utdanningen. Dette skal bidra til økte ferdigheter innenfor anestesisykepleiefaget generelt, samt bidra til en større forståelse for teamarbeid med fokus på kommunikasjon, samhandling og ledelse. 8.2 PBL Problembasert læring (PBL) er en pedagogisk metode som både legger til rette for individuell læring og læring i samarbeid med andre. Arbeidsformen gir en kobling mellom teoretisk kunnskap og praktisk yrkeskunnskap, og benyttes i så utstrakt grad som mulig i videreutdanningen. Når PBL anvendes som metode, vil studentene deles inn i faste basisgrupper, og disse gruppene opprettholdes gjennom hele studiet. 8.3 Egeninnsats Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, problembasert læring (PBL), seminar, ferdighetstrening, simuleringsøvelser, kliniske praksisstudier, selvstendig arbeid (litteraturstudier, oppgaveløsning, selvstudium, diskusjoner med mer). 8.4 IKT støttet læringsaktivitet Studentene vil få tilbud om opplæring i og bruk av elektroniske verktøy for litteratursøk og bruk av databaser. 8.5 Obligatoriske arbeidskrav Med obligatoriske arbeidskrav menes en systematisk samling av skriftlige arbeider som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring. Arbeidskravene skal leveres inn til bestemte tidspunkt utover i studiet, og arbeidet sikrer således en jevnere arbeidsfordeling hos studentene. Skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger (formativ vurdering) fra faglærer og/ eller medstudenter, sikrer en gjennomgående dialog rundt den enkelte students læreprosess. De skriftlige arbeidene vil bli vurdert til godkjent/ikke godkjent. 9

10 8.6 Fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven skal være en fordypning med relevans for anestesisykepleiefaget. Det er utarbeidet kriterier for innhold og utforming av fordypningsoppgaven. 9 Innpassing Som beskrevet i punkt 4 har videreutdanningen for tiden ikke en avklart plassering i gradssystemet. Studenter som ønsker å gå videre med mastergrad kan søke om å få godkjent deler av videreutdanningen som en del av sin mastergrad. 10 Krav om skikkethet og autorisasjon Det foreligger ikke formelle krav til skikkethet eller autorisasjon ut over det som er beskrevet under punkt Tekniske og andre forutsetninger Det forventes at studenter ved videreutdanningen i anestesisykepleie har tilgang på internett og har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy. Studieportalen It s Learning benyttes i kommunikasjonen mellom høgskole og student, både i forbindelse med beskjeder og oppgaveinnlevering. Studenten får opprettet en egen e-post adresse som benyttes under studiet. 12 Sensorordning Ved studiets skriftlige eksamener benyttes intern og ekstern sensor, eller kun intern sensor. Vurdering av praksisstudier følger høgskolens retningslinjer og skjer i samråd mellom praksisveileder, skolens praksisansvarlig og student. 13 Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden og Europa. Dette inngår ikke for tiden som tilbud på Program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleie. Imidlertid kan det inngås avtaler om praksisperioder av lenger eller kortere varighet ved sykehus i utlandet. Dette vil avhenge av studentens progresjon i studiet og egnethet for øvrig. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved ASP, HiST. 14 Kvalifikasjon/Vitnemål Videreutdanning i anestesisykepleie gir studenten kvalifikasjoner til å praktisere som anestesisykepleier. Høgskolen utsteder vitnemål ved gjennomført utdanning. 10