Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Transkript

1 Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 3. juni 2013 ORIENTERINGSSAK Saksnr.: 37/13 Journalnr.: 2013/2569 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen Arbeidskrav ved fakultet for samfunnsfag Sammenhengen mellom arbeidskrav, vurderingsform og læringsutbytte er stadig oftere et tema i studieutvalgets behandling av programplaner. Arbeidskrav gis i alle fakultetets studier og på alle nivåer, og det er en mengde ulike former for arbeidskrav fra gruppepresentasjoner til refleksjonsnotat og medieproduksjoner. Prodekan for utdanning har etterspurt en oversikt over bruken av arbeidskrav ved fakultet for samfunnsfag. I sitt møte 14.mai diskuterte fakultetets ledermøte tallene og momentene som her legges fram. I referat fra ledermøtet kommenteres det på at det er til dels store forskjeller mellom utdanningene, blant annet når det gjelder om arbeidskravene trekkes inn i selve vurderingen, og at det i noen utdanninger brukes obligatorisk deltakelse som arbeidskrav. Ledermøtet poengterte videre «at det i dag er det opp til hver enkelt lærer om, og hvordan, arbeidskrav brukes. Studentene er opptatt av å få tilbakemelding under veis i studiet, og vi vet at læringsutbyttet er godt ved bruk av innlevering og tilbakemeldinger på skriftlige eller praktiske arbeider. Arbeidskrav legger også godt til rette for studentaktive læringsformer, der studenter gir tilbakemeldinger på hverandres oppgaver. Samtidig er det veldig ressurskrevende.» Formålet med undersøkelsen av hvordan arbeidskrav brukes ved fakultetet er å få innsikt i hvilke typer arbeidskrav som gis i på ulike nivåer, og en indikasjon på hvor hyppig arbeidskrav blir gitt. Samtidig kan dette være et utgangspunkt for å drøfte hvorvidt studieutvalget bør utarbeide anbefalinger for bruk av arbeidskrav i utdanningene ved fakultetet. Aktuelt lovverk Forskrift om studier og eksamen ved HIOA 5-1. Vilkår for å gå opp til eksamen (særlig ledd 2) Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA, kap Kort om arbeidskrav ved HIOA Arbeidskrav er knyttet til eksamensretten. Dersom arbeidskrav i et emne ikke er godkjente mister studenten eksamensretten i det gitte emnet, noe som regnes som en alvorlig reaksjon fra høgskolens side (jf. Forskrift om studier og eksamen ved HIOA, 5-1).

2 Ved HIOA stilles det krav til sammenhengen mellom arbeidskrav og læringsutbytte. Ethvert arbeidskrav skal være hensiktsmessig og «et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet» (jf. retningslinjenes kap om arbeidskrav). Arbeidskrav er pedagogisk virkemiddel som skal fremme læring. Dette gjelder også obligatorisk oppmøte. Dersom tilstedeværelse i undervisningen utgjør et arbeidskrav kreves en særskilt begrunnelse i programplanen, og et tydelig fraværsreglement. Det er ingen standarder som regulerer antallet arbeidskrav i et emne ved HIOA. Det finnes heller ingen retningslinjer som regulerer arbeidskravenes omfang. Høgskolens retningslinjer pålegger imidlertid fakultetene å tilby studentene varierte arbeidsformer som fremmer studentaktivitet. Bakgrunn Arbeidskrav er bare en av flere arbeidsformer i undervisningen, men står i en særstilling i og med at et godkjent(e) arbeidskrav gir studenten rett til å framstille seg til eksamen. Det er imidlertid ingen krav til at ethvert emne skal inneholde arbeidskrav. Også arbeidskravene skal være «et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet». (I hvilken grad studentene har oppnådd dette utbyttet undersøkes gjennom ulike vurderingsformer (eksamen). ) Arbeidskravene skal ikke bare kontrollere at studenten har lært til nå i studiet; arbeidskravene skal være utformet slik at de i seg selv bidrar til læring. I hvilken grad bidrar arbeidskravene i våre studier til studentenes læringsutbytte? For å besvare dette kreves mer enn en enkel oversikt over de ulike arbeidskravene vi har i dag. Gjennomgangen nedenfor er derimot tenkt som et utgangspunkt for en refleksjon rundt bruken av arbeidskrav ved fakultet for samfunnsfag, og en bevisstgjøring om hvilken funksjon arbeidskravene er tiltenkt i høgskolens utdanninger. Dette notatet inneholder en foreløpig gjennomgang av et tilfeldig utvalg av programplaner fra inneværende studieår ( ). Det er følgelig problematisk å trekke konklusjoner for alle fakultetets utdanninger på dette grunnlaget. Noen felles trekk er det likevel mulig å lese ut av datagrunnlaget, om arbeidskravenes art og hyppighet. Følgende utdanninger er gjennomgått her: bachelorprogrammene i journalistikk, sosialt arbeid, administrasjon og ledelse, arkiv, revisjon, samt 6 etter- /videreutdannings/oppdrags-emner; masterprogrammene i styring og ledelse, sosialfag studieretning sosialt arbeid, bibliotek- og informasjonsvitenskap; og phd-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Hva kjennetegner arbeidskrav ved SAM? De skriftlige arbeidskravene dominerer innen økonomifagene, praktiske oppgaver er typiske innen journalistikk og medier, mens obligatorisk tilstedeværelse i hovedsak forekommer som arbeidskrav i sosialfagene. Antall arbeidskrav Studieåret tilbyr fakultet for samfunnsfag 443 emner, hvor av 143 emner har arbeidskrav. Det vil si at ca. 1/3 av emnene totalt har ett eller flere arbeidskrav. 1 For fakultetet som helhet ser dette kanskje beskjedent ut, men når vi ser nærmere på enkelte av utdanningene er mengden arbeidskrav betydelig. Utdanningene som omtales her hadde til sammen 116 emner hvor av 68 hadde arbeidskrav (dvs. 58 %). Det er altså langt flere emner med arbeidskrav i dette utvalget enn det som er tilfelle for fakultetet som 1 Disse tallene er hentet fra felles studentsystem (FS) og gjelder helefakultetet, ikke kun det utplukket som er gjort i den foreløpige undersøkelsen som er omtalt her. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 helhet. Det kan være gode pedagogiske grunner til å ha mange arbeidskrav. HIOAs krav til at hvert arbeidskrav skal utgjøre et vesentlig bidrag til studentens læringsutbytte er en utfordring til fagmiljøene om å se en ekstra gang på både mengde og type arbeidskrav i utdanningene ved SAM. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Tabell 1: Hyppighet hvor mange arbeidskrav gis i de enkelte emner? Antall arbeidskrav i emnet (varierende)* Antall emner (1) bachelor Antall emner master (1) SUM (2) *) i enkelte emner avtales eksakt antall innleveringer ved studiestart (eks. x antall coaching-samtaler) Et flertall av emnene som her er undersøkt har ett eller to arbeidskrav (hhv. 29 og 20 emner, se tabell 1). Emnet som i dette utvalget hadde flest arbeidskrav var journalistikk-emnene JBDEL2 (30stp) studiepoeng med 8 produksjonsoppgaver, og JBFORTELL (15 stp) med 7 oppgaver. Omfanget på disse oppgavene er ikke undersøkt. Fire av de sju emnene der det leveres fire arbeidskrav er emner i revisjonsfag på 7,5 stp. De øvrige tre emnene med fire arbeidskrav er emner på 15 stp (fra journalist og fra sosialt arbeid). Dette viser at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom størrelsen på emnet (stp) og antall arbeidskrav. Det er samtidig naturlig å anta at arbeidskravene i revisjonsfag er av en annen art enn i de to emnene på 15 stp fra journalistutdanningen og det ene fra sosialt arbeid. Det ville derfor være problematisk å anbefale et gitt antall arbeidskrav pr. studiepoeng i et emne på bakgrunn av denne typen data. For journalistutdanningen skal det også nevnes at bachelorstudiet hun har 15 stp praksis, og at mange av arbeidskravene består av praktisk, journalistisk arbeid som utføres i studio og andre tilrettelagte spesialrom på høyskolen. Mengden arbeidskrav bidrar på denne måten til praksisdelen av studiet. Tabell 2: Totalt antall arbeidskrav på de undersøkte studiene Studium Arbeidskrav Antall emner* Journalistikk Sosialt arbeid Administrasjon og ledelse Arkiv og dokumentbehandling Revisjon EVO-emner 10 6 SF studieretning sosialt arbeid 10 9 Styring og ledelse 8 10 Bibliotek- og informasjonsvitenskap 14 13** Sosialt arbeid og sosialpolitikk 1 3 Bachelor Phd Master *) Her er det tatt med både obligatoriske og valgfrie emner. Emne-omfanget varierer også fra 5 til 45 stp. **) Emnene rullerer sli at ikke alle 13 emner tilbys hvert år. Typer arbeidskrav Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 De undersøkte emnene hadde mange ulike typer arbeidskrav. I tillegg til muntlig presentasjon (individuelt og i gruppe) og skriftlig innlevering (individuelt og i gruppe) var følgende varianter representert: problemstilling, prosjektskisse, førsteutkast, opponentkommentar, ulike produksjonsoppgaver innen journalistikk og mediefag, refleksjonsnotat, video-opptak av samtale, coaching-samtale, og deltakelse i gruppeveiledning. Dette vitner om at mange av arbeidskravene er utformet i tråd med det enkelte studiums egenart. Det er likevel skriftlige innleveringer som dominerer i oversikten: 50 emner hadde ett eller flere skriftlige arbeidskrav. Muntlige presentasjoner (inkl. opponentkommentarer og det å lede en gruppediskusjon) utgjorde kun 16 av arbeidskravene i de undersøkte programplanene. Obligatorisk tilstedeværelse var et arbeidskrav i 11 av emnene på bachelornivå, fire masteremner og ett phd-emne. Av de 116 emnene som her er undersøkt hadde til sammen 22 emner ulike former for gruppearbeid som arbeidskrav (16 emner på bachelor, 6 emner på master). Forholdet mellom arbeidskrav og vurdering I utgangspunktet skilles det mellom arbeidskrav som viser at studenten er kvalifisert til eksamen, og vurdering som angir i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet (karakter). Det er kun vurderingen som utløser studiepoeng. Flere av utdanningene ved fakultet for samfunnsfag har tradisjon for å bruke arbeidskravene som en del av vurderingen. Det kreves da at arbeidskravet omarbeides før det kan leveres til vurdering. Et arbeid som er identisk med arbeidskravet som allerede er godkjent, skal ikke inngå i en vurdering. Et typisk eksempel på dette er bacheloroppgaven der studentens beskrivelse av oppgavens tema og problemstilling godkjennes som et arbeidskrav mens det endelige produktet bacheloroppgaven utgjør vurderingen i emnet. Bachelor i journalistikk har flere eksempler på hvordan arbeidskrav brukes videre i vurdering: I emnet Kulturjournalistikk (15 stp) leverer studentene 3 produksjonsoppgaver som arbeidskrav. To av disse inngår i vurderingen sammen med en analyseoppgave. I Featurejournalistikk og medieinnføring (15 stp) gjennomfører studentene 4 produksjonsoppgaver m/ notat som arbeidskrav. Ett av disse trekkes ut og utgjør vurderingen i emnet, mens i Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 stp) gjennomføres 8 produksjonsoppgaver som arbeidskrav. Studenten selv velger ut ett som så leveres til vurdering. Bruken av arbeidskrav inn i vurderingen er ikke blant de vanligste vurderingsformene ved fakultetet. Eksemplene fra journalistutdanningen viser at praksisnære arbeider inngår både som arbeidskrav og del av vurderingen. Kan det være at dette er en vei å gå for å sikre at arbeidskravene (og vurderingsformene) i større grad bidrar til studentenes læring? Oppsummering og spørsmål til diskusjon Den foreløpige gjennomgangen av arbeidskrav ved fakultetet viser at det gis mange ulike arbeidskrav, men at skriftlige arbeidskrav dominerer. Rundt 1/3 av emnene ved fakultetet har arbeidskrav, og langt de fleste av de emnene som hadde arbeidskrav hadde 1-2 arbeidskrav pr. emne. Det generelle inntrykket er like fullt at det brukes betydelige undervisnings-ressurser på å utarbeide og godkjenne arbeidskrav. Den foreløpige gjennomgangen leder også til en rekke nye spørsmål som har relevans for programplanene som vedtas i fakultetets studieutvalg. (Å besvare disse spørsmålene vil imidlertid kreve mer analyse fortrinnsvis av et bredere utvalg av data og bidrag fra fagmiljøene selv.) Studenter skal ha ansvar for egen læring. Hva vil konsekvensene være dersom flere innleveringer gjøres om til selvvalgte oppgaver? Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 Er mengden arbeidskrav i det enkelte emne hensiktsmessig? Arbeidskrav av ulik art er bare en av flere måter å gi studenter tilbakemelding og sørge for varierte arbeidsformer på. Hvordan sikrer vi at arbeidskravene utformet slik at de bidrar til at studentene når læringsutbyttet i emnet og i studiet som helhet? Er det noe å hente i skjæringspunktet mellom arbeidskrav og vurderingsformer, eller bør de to holdes mest mulig adskilt? Velges kostbare, komplekse eksamensformer bort til fordel for varierte arbeidskrav (som kun krever faglærers godkjenning)? Og, er dette i så tilfelle et problem? Det er læringen, ikke vurderingen, som må stå i sentrum for undervisningsopplegget? Bør studieutvalget komme med anbefalinger mht. bruk av arbeidskrav i utdanningene ved fakultetet? Med hilsen Marja Lundell fakultetsdirektør Ken Henry Hyttemoen seksjonssjef Høgskolen i Oslo og Akershus side 6