Introduksjon til workshop utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag

Transkript

1 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: SAK 40/14 Til: Studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Fra: Unn Målfrid H. Rolandsen , Introduksjon til workshop utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag Høsten 2014 prøver Fakultet for samfunnsfag også ut en ny ordning for arbeidet med fakultetets rapport om utdanningskvalitet. Tidligere år har utvalget fått presentert et ferdig utkast til rapport. Denne høsten er det studieutvalget selv som skal utforme hovedpunktene rapporten. Dette gjøres i form av en workshop der studieutvalget i felleskap analyserer og diskuterer seg fram til hovedpunkter i tråd med vedlagte mal: «Kvalitetsrapport for fakultet for samfunnsfag». Kort om arbeidet med analyse høsten 2014 Studieåret har fakultet for samfunnsfag tatt i bruk HiOAs system for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø i fullt monn. HiOAs felles maler for oppsummering av emne-evaluering ble benyttet av enkelte fagmiljøer også høsten I år er i tillegg funn fra emneevalueringer og fra ulike kvantitative student-undersøkelser er oppsummert i egne program- og instituttrapporter. Rapportene er skrevet av instituttledere og studieadministrasjonen i samarbeid. Følgende kilder har vært brukt i program- og instituttrapportene: HiOAs to studentundersøkelser (førsteår master og første- og tredjeår bachelor) NOKUTs nasjonale studiebarometer (andreår bachelor og master) Kandidatundersøkelse (kun barnevern og sosialt arbeid dette året) opptakstall (samordna opptak, HiOAs egne) emne-rapportene tilsynssensors rapport (der den foreligger) øvrige relevante kilder Malene bygger på indikatorer i HiOAs kvalitetsutviklingssystem HiOAs felles maler for rapportering tar utgangspunkt i de fem kvalitetsområdene som er definert i høgskolens kvalitetsutviklingssystem. Indikatorene skal samlet sett dekke de områdene der høgskolen trenger informasjon for å arbeide målrettet med strategi og utvikling. Indikatorene svarer samtidig på kravene i NOKUTs studietilsynsforskrift. Fullt indikatorsett finner du i HiOAs måltavle. En kort oppsummering av kvalitetsområdene, som også er hovedtemaene i instituttenes rapporter: Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

2 Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Omfatter markedsføring, informasjon og opptak, mottak av nye studenter, integrering i læringsmiljøet, veiledning og oppfølging første studieår. Det fysiske læringsmiljø, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og kvaliteten på løpende informasjon underveis i studieløpet, blant annet timeplan De faglige rammene i emnebeskrivelser, praksis og tilrettelegging for internasjonalisering ved utdanningene. God programkvalitet er en viktig forutsetning for at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet. Omfatter studentenes læringsprosess og vurdering av sammenheng i undervisning, programplaner, praksis som læringsarena, bruk av varierte og studentaktive læringsformer, studentenes deltakelse i FoU, «internasjonalisering hjemme», og det psykososiale læringsmiljøet. Samfunnsrelevans Her undersøkes hvor relevant kompetansen, kunnskapene og ferdighetene til de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. Dette gjøres gjennom kandidatundersøkelser og arbeidslivundersøkelser. Foreløpig ordning for rapportering på kvaliteten i ph.d.-programmene Et viktig punkt i NOKUTs underkjenning av HiOAs eksisterende system for kvalitetsutvikling er at systemet og rapporteringsmalene i liten grad er egnet for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av ph.d.- programmene. Arbeidet med en bedre løsning for ph.d. pågår vinteren Som en følge av dette rapporterer ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk i år direkte til seksjon for analyse og kvalitetsutvikling ved HiOA. Ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap vil først rapportere om utdanningskvalitet i studieåret Videre saksgang Fakultetsadministrasjonen oppsummerer arbeidet i et Utkast til kvalitetsrapport for Fakultet for samfunnsfag Utkastet sendes til medlemmene av studieutvalget for godkjenning 8. desember med frist for tilbakemeldinger 12. desember. Studieutvalgets rapport behandles i fakultetsstyret 9. januar Rapporten vil også bli lagt ved i Fakultetets årsrapport 2014 (rapport og planer) som fakultetsstyret behandler i april Fakultetets årsrapport inngår endelig i HiOAs årlig rapport til Kunnskapsdepartementet. Aktuelt regelverk: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), kapittel 8 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 2 Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 Med vennlig hilsen Unn Målfrid H. Rolandsen Seniorrådgiver, stab Vedlegg: Vedlegg I: Slik legger vi opp Workshop en 1. desember Vedlegg II: Fakultetet i kontekst - hovedfunn fra de kvantitative undersøkelsene Vedlegg III: Rapport om utdanningskvalitet fra fakultetets fem institutter Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Vedlegg I: Slik legger vi opp workshop en 1. desember I møtet 1. desember setter vi av tiden etter lunsj til rapport om utdanningskvalitet. Vi går da igjennom de 5 hovedtemaene i instituttenes rapporter (inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, læringskvalitet, samfunnsrelevans) ett for ett og diskuterer oss fram til hva som bør stå i fakultetets samlede rapport om de samme temaene. Som nevnt i saksnotatet blir diskusjonene og analysene som kommer fram i møtet oppsummert i Utkast til kvalitetsrapport for Fakultet for samfunnsfag som blir sendt på sirkulasjon for kommentarer og godkjenning etter møtet. Hvordan forberede seg til workshop en? Poenget med fakultetets rapport er bl.a. å sette fingeren på hva fagmiljøene ved SAM kan lære av hverandre, hvilke utfordringer vi bør jobbe videre med i fakultetet, og hvilke konkrete tiltak som bør fremmes for fakultetssstyret. Når du leser instituttenes rapporter kan det være nyttig å stille seg følgende spørsmål under hvert hovedtema: Hva fagmiljøene kan lære av hverandre («best practice») Utfordringer å jobbe videre med ved fakultetet Studieutvalgets råd til fakultetsstyret Hva synes dere om denne måten å jobbe med kvalitetsrapporten på? Er det noen funn som peker seg spesielt positivt ut i instituttenes analyser? Har instituttene kommet med eksempler på hvorfor de får så gode tilbakemeldinger? Er disse erfaringene overførbare til andre fagmiljøer ved SAM? Hvordan kan hele fakultetet nyte godt av disse erfaringene? Er det noen funn som peker seg spesielt negativt ut? Hvordan vurderer dere tiltakene instituttene ønsker å sette i verk for å bedre på kvaliteten? Er det ev. andre tiltak som bør vurderes? Instituttene har også fremmet forslag til tiltak de mener de ikke kan løse innenfor egne budsjettrammer, men som de ønsker fakultetet/institusjonen skal ta videre. Hvilke av de foreslåtte tiltakene bør fakultetet prioritere? Er det relevante temaer som ikke er belyst i rapportene? Tilbakemelding på selve arbeidsformen. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 Vedlegg II: Fakultetet i kontekst - hovedfunn fra de kvantitative undersøkelsene Instituttrapportene gir oss informasjon om hvilke evalueringer som er gjennomført i studieåret og resultatene av disse for de enkelte program og institutter. Nedenfor følger en kort oppsummering av noen hovedfunn i studentundersøkelsene i 2013, sett fra Fakultet for samfunnsfag. Studentene er fornøyde med valg av studium Førsteårsstudentene på begge nivåer svarer at de er fornøyde med valg av studium, men masterstudentene ved SAM er mer fornøyde enn bachelorstudentene (87% bachelor og 91% master). Gjennomsnittsstudenten ved HiOA er enda mer fornøyd enn SAM-studenten (94% mot 91%). Tallene vitner likefullt om at de studentene som har fortsatt på studier ved SAM inn i andre semester, er fornøyde med studievalget sitt. Denne tendensen finner vi igjen i NOKUTs studiebarometer og i kandidatundersøkelsen (i år kun bachelor barnevern og i sosialt arbeid). I sistnevnte undersøkelse svarer tidligere studenter at de antakelig ville valgt samme lærested om de skulle velge om igjen (BV 4,28 og SOS 3,96 på en skala fra 1-5 hvor 5 er svært sannsynlig), og at de antakelig ville valgt samme studium (hhv. 4,12 og 3,95). I studiebarometeret scorer fakultetet høyt på relevans for arbeidslivet: studentene på andre år master og bachelor svarer at de tror studiet vil gi gode arbeidsmuligheter og kunnskaper som er viktige for arbeidslivet. Studentene oppgir også at egne yrkesplaner og faglig interesse er de viktigste faktorene for valg av studieprogram. Høsten 2014 gjennomfører HiOA en større arbeidslivsundersøkelse. Det vil bli interessant å se arbeidsgiveres vurdering av SAM-studienes relevans opp mot resultatene fra NOKUTs studiebarometer for 2013 og Lav arbeidsinnsats og høy arbeidsbelastning? Førsteårsstudentene på bachelor og masternivå rapporterer at de bruker hhv. 12,5 og 15,4 timer per uke på ikke-organiserte studieaktiviteter (pensumlesing, oppgaveskriving, frivillig gruppearbeid etc.) Tilsvarende tall for HiOA er 13,3 og 14,0. Til sammenlikning viser NOKUTs studiebarometer at studenter på landsbasis gjennomsnittlig bruker hhv. 13,3 og 18, 8 timer på ikke-organiserte studieaktiviteter. 1 SAM-studentene rapporterer altså noe lavere egeninnsats enn gjennomsnittet sier. Samtidig sier 60 % av førsteårsstudentene på bachelor ved SAM seg enig i at den samlede arbeidsbelastningen i studiet er større enn ventet. Det samme gjelder 67 % av de ferske masterstudentene. Tall for HiOA viser samme tendens (hhv. 66 % og 62%). Tilbakemelding på skriftlige innleveringer Blant bachelorstudenter i første studieår er det kun 59% (HiOA 68%) som mener at de har fått konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige innleveringer. Blant masterstudenter i første studieår svarer 62% (HiOA 70%) at har fått konstruktive tilbakemeldinger. Svarene ligger godt under gjennomsnittet ved HiOA. Det skilles ikke på arbeidskrav og eksamensinnleveringer i disse undersøkelsene. Spørsmålet er 1 Tallene her gjelder heltidsstudenter i andre studieår bachelor og master. Se Lid, Stein Erik «Studieinnsats: en analyse av data fra studiebarometeret 2013». NOKUTs synteser og aktuelle analyser, s.5. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 om fagmiljøene gir tilstrekkelige tilbakemeldinger eller ikke, og om studentene har urealistiske forventninger til hva slags tilbakemeldinger de vil få på ulike type oppgaver. Undervisningsformer og studieprogrammets sammensetning 3.års-studentene på bachelornivå er blitt spurt om hvor fornøyde de er med ulike undervisningsformene. SAM-studentene mener at praksisandelen av studiet har vært lærerik (her scorer SAM høyere enn HiOAsnittet og høyest av fakultetene). De mener at det er for lite praksis og ferdighetstrening i studiene, men er samtidig mer fornøyd enn HiOA-gjennomsnittet med hvordan arbeidsmengden er fordelt på de ulike fagområdene i studiet. Studentene ønsker seg også mer seminarundervisning og kollokvier, og synes andelen forelesninger er passende. NOKUTs studentbarometer viser at studentene ved SAM er jevnt over fornøyd med undervisning og veiledning. Men, både andreårsstudentene på bachelor og master ønsker seg mer individuell oppfølging. 60% av SAM studentene i 3. studieår svarer «Ja» på spørsmål om hvorvidt eksamensformene har «gitt deg god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet». Gjennomsnittet for HiOA er her 56%. Psykososialt læringsmiljø At nye studenter opplever å bli faglig integrert i studentmiljøet er viktig både for læringsprosessene, opplevd trivsel og for å forhindre frafall. En av fire førsteårsstudenter på bachelor (26%) ved SAM oppgir at det ikke var lett å bli kjent med medstudenter som de kan samarbeide med. Dette er en litt større andel enn ved de øvrige fakultetene (gjennomsnitt for første år bachelor ved HiOA var 19%, for master HiOA 16% og master SAM 20%). I NOKUTs studiebarometer scorer HiOA og SAM høyt på læringsmiljø på masternivå (hhv. 3,8 og 4,0 på en skala fra 1-5 hvor 5 er svært tilfreds). Avgangsstudentene på master melder at både det sosiale og fagligmiljøet er godt (score 3,9). Andreårsstudentene på bachelor er litt mindre tilfreds med det sosiale og faglige miljøet blant studentene (score 3,7). Totalt score på læringsmiljø på andreår bachelor er 3,3 for SAM og 3,2 for HiOA. Fysisk læringsmiljø Resultater HiOAs studentundersøkelser i 2013 viser at studenter ved SAM er mindre fornøyd med romsituasjonen enn de øvrige studentene. Dette gjelder særlig mulighetene for gruppearbeid. Det at tallene for SAM og TKD viser samme tendens betyr at dette er et problem som i hovedsak er knyttet til adressene Pilestredet 35 og 48. Spørsmål (Svar i %, andel enig eller delvis enig) "Jeg har ofte opplevd at det har manglet ledige rom som egner seg for gruppearbeid" "Gruppearbeid kan ofte være vanskelig å få til på Høgskolen fordi det mangler ledige bord eller stoler i fellesarealene" "Det pleier alltid å være god plass i seminarrommene og auditoriene vi bruker" HiOA 82 % 75 % 55 % HF 81 % 68 % 53 % LUI 79 % 73 % 62 % SAM 86 % 85 % 52 % TKD 87 % 82 % 53 % Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

7 Syn på evaluering På spørsmål om hvorvidt de har fått god anledning til å evaluere undervisningen i alle emner og fag svarer 73% av studentene i 3. studieår på bachelor ved SAM at de er enige eller delvis enige. Selv om det er forbedringspotensial her (gitt at alle emner skal evalueres hver gang de tilbys), er dette er et godt resultat. Kun TKD har høyere resultat enn SAM her (74%) og gjennomsnittet ved HiOA er 64%. 80% av 3.årsstudentene sier seg enig eller delvis enig i at de ved å delta i evalueringene bidrar til god kvalitet på studieprogrammet. Dette spørsmålet er noe ledende og gir i liten grad svar på om studentene opplever evalueringer som nyttige og hensiktsmessige. NOKUTs studiebarometer hadde i 2013 svarposent på 32%. Svarprosenten ved HiOAs felles studentundersøkelser er akseptabel men med mange emne-evalueringer og deltakelse i én nasjonal eller felles HiOA-undersøkelse i hvert studieår er det viktig at fakultetet følger med på tendenser til evalueringstretthet i årene som kommer. Svarprosent HiOAs studentundersøkelser år bachelor 1.år master 3. år bachelor HiOA 49 % 46 % 50% HF 48 % 43 % 51% LUI 53 % 48 % 56% SAM 48 % 47 % 44 % TKD 49 % 43 % 48 % Hovedfunn fra kandidatundersøkelsen (kun barnevern og sosialt arbeid) Undersøkelsen ble sendt ut til 2387 kandidater fra utdanningene allmennlærer, barnevern, ingeniørfag, sosionom og sykepleie uteksaminert i 2012 og 2013, alle på bachelornivå. Blant disse leverte 1234 kandidater besvarelser som inngår i datamaterialet, dvs en svarprosent på 52 prosent. Undersøkelsen inneholder i hovedsak spørsmål som berører utdanningenes samfunnsrelevans. Relevans for yrkeslivet og balansen mellom teori og praksis Ved HiOA oppgir 93% av kandidatene at de jobber med det de er utdannet for. Barnevernspedagogene er den gruppen der færrest av kandidatene jobber innenfor det de er utdannet for (ca. 75%). Blant sosionomene er andelen 90%. Gjennomsnittskandidaten måtte vente 31 dager før de fikk tilbud om relevant jobb. For kandidater fra barnevern deltid og heltid og tok det hhv. 46 og 71 dager, for sosionomene 88 dager. De sosialfaglige kandidatene erfarer at det er omtrent så stor konkurranse om stillingene som de hadde forventet. På spørsmål om hvor godt de synes utdanningen har forberedt dem på oppgavene de utfører i nåværende jobb svarer sosialfagskandidatene at de er delvis godt forberedt (score BVH 2,6 BVD 2,7 SOS 2,7 på en skala fra 1-4 der 4 er svært godt). Gjennomsnittet for HiOA-kandidatene er her 2,4. Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

8 Kandidatene ble også bedt om å vurdere balansen mellom skolebasert og praksisbasert undervisning i studieprogrammet: Bachelor i barnevern 5 % 2 % 33 % 61 % For mye praksisbasert utdanning God balanse For mye skolebasert utdanning Vet ikke / har ingen mening om dette Bachelor i sosialt arbeid 1 % 1 % 28 % 70 % For mye praksisbasert utdanning God balanse For mye skolebasert utdanning Vet ikke / har ingen mening om dette Kandidatene ble i tillegg spurt hvor sannsynlig det vil være for dem å mer utdanning i løpet av de nærmeste fem årene. Gjennomsnittet svarer at det er ganske sannsynlig (score 3 en skala fra 1-4 der 4 er svært sannsynlig), og sosialfagskandidatene ligger omtrent på gjennomsnittet (3,1 og 3,2). Blant de som antok at de ville ta mer utdanning svarte 35 % av sosionomene at det ville være aktuelt med en master, mens 58% svarte etter- og videreutdanning. 65% av kandidatene fra barnevern mente etter- og videreutdanning ville være aktuelt, mens masterstudier var aktuelt for 28% av kandidatene fra deltid og 31% av kandidatene fra heltidsstudiet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 8