Totalt 104 av 189 emner = 55% av emnene har blitt oppsummert i form av en emneevalueringsrapport.

Transkript

1 Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag studieåret Fakultetets kvalitetsrapport skal bygge på instituttrapportene. Studieutvalget skal behandle rapportene og komme med sin vurdering av instituttenes rapporter og gi råd i form av foreslåtte tiltak for fakultetet som skal tas videre til fakultetets styre. Oppsummering av emneevalueringene Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? (basert på tall fra program/instituttrapporter) ABI: 20 av 33 JM: 19 av 35 ØA: 28 av 55 OAV: 9 av 12 SF: 28 av 54 Totalt 104 av 189 emner = 55% av emnene har blitt oppsummert i form av en emneevalueringsrapport. Instituttene har allerede gjennomført tiltak for å øke antall innleverte emnerapporter. Andelen innleverte rapporter for høstsemesteret 2014 har økt betraktelig (pr. 16. desember 2014 har for eksempel institutt JM mottatt emnerapporter fra samtlige emner, og institutt ØA har så langt mottatt emnerapporter for 28 av 33 høstemner). Hva er den vanligste årsaken til eventuell manglende innlevering av emneevalueringer? Emneansvarlig mangler informasjon om hvordan evaluering skal gjennomføres og rapporteres Misforståelser rundt emneevalueringsrapporten (en mal for rapportering vs. en oppskrift for hvordan evaluering skal foregå). Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp deltakelsen i emneevalueringene? Emneevalueringer legges i forbindelse med undervisningen og til tidspunkter der oppmøtet er størst mulig. Evaluering er tema i kommunikasjon med studenttillitsvalgte og i dialogmøter underveis i semesteret. Instituttene oppfordrer studentene til å delta i studentundersøkelsene, bl.a. gjennom Fronter. Generelt om evaluering i tilknytning til undervisningen: Det har i vært gjennomført evaluering av undervisningen i mange flere emner enn hva antallet leverte rapporter skulle tilsi: Evaluering gjennomføres, men oppsummeringene blir ikke alltid skriftliggjort. Dette gjelder for både muntlige og skriftlige evalueringsmetoder. Flere av instituttene har god erfaring med underveisevaluering i emner, men også i møter der studentrepresentanter og fagkoordinatorer/studieleder/instituttleder diskuterer utfordringer midtveis i semesteret. Ved JM samler disse møtene representanter på tvers av programmene, og det er et konfidensielt forum med stor takhøyde. Dette bidrar til erfaringsutveksling innad på instituttet og på tvers av studiene. Hvilke hovedområder trekker studentene frem som positive? (Hva er studentene spesielt fornøyd med?) faglig engasjement hos de som underviser praktiske øvelser praksisdelen av studiet skriftlige arbeidskrav med tilbakemeldinger i løpet av semesteret gjesteforelesninger arbeid i mindre grupper

2 Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder? Balansen mellom teori og praktiske øvelser blir nevnt ved alle institutt, men behovene varierer programmene imellom. Studentene ønsker seg: mer praktisk arbeid, diskusjoner og ferdighetstrening mer pensumnære forelesninger, tid til å lese pensum mer tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider flere gjesteforelesninger samordning av innleveringsfrister slik at arbeidsinnsatsen blir jevnere fordelt i semesteret Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge? Egen terminordliste for bibliotekstudentene vil ikke bli utarbeidet. De må beherske både norsk og engelsk. Ønsket om mer undervisning for bachelor i medier og kommunikasjon er vanskelig å etterkomme innenfor dagens budsjettrammer. Flere lesedager ved bachelor i journalistikk vil bli vurdert på nytt, i tillegg til sammensetningen av emner i første studieår Studenter ved OAV har uttrykket ønske om redusert pensum i emnet Offentlig politikk og administrasjon. Dette blir ikke gjennomført fordi fagmiljøet ønsker å opprettholde det faglige nivået i emnet. Økonomiske rammer legger begrensninger på antall veiledningstimer og undervisning ved SF. Høyere utdanning forutsetter stor egeninnsats. Instituttet vurdere mer fokus på studentaktive læringsformer og bruk av tilbakemelding fra medstudenter. Det blir ikke bokstavkarakter i prosjekteksamen ved bachelor i barnevern av pedagogiske årsaker. Bokstavkarakter vil påvirke prosessen studentene imellom på en negativ måte. Inntakskvalitet Hovedfunn fra instituttrapportene: Det er gode søkertall til de fleste av fakultetets studieprogrammer og poenggrensene ved opptak er gjennomgående høye. Studieretning International Social Welfare and Health Policy har en økning i antall søkere som antakelig skyldes overgang fra erfaringsbasert master ( 5) til master med opptak direkte fra bachelor ( 3). Studieretning familiebehandling har hatt nedgang i antall søkere over tid. Opptaksreglene for studiet endres fra 2015 fra erfaringsbasert master ( 5) til master med opptak direkte fra bachelor ( 3), med formål om å rekruttere bedre og bredere til studiet. Masterprogrammene har noe lavere søkning enn tidligere det bør jobbes mere med markedsføring av masterprogrammene, både utad og blant våre egne bachelorstudenter. Det uttrykkes misnøye med for tidlig søknadsfrist for masterstudiene (1. mars). Det arbeides godt med studiestart ved mange av programmene, både med introduksjonen til det faglige innholdet, og med det sosiale rundt studiene. Dette arbeidet må videreføres. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ekstern evaluering av fotojournalistutdanningen er igangsatt. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - ABI ønsker å starte opp alumniforening som et tiltak for bedre studiemiljø - Det vurderes egen opptaksprøve for bachelor i journalistikk for å sikre at dedikerte søkere får opptak. Dette må samkjøres med de øvrige journalistudanningene i landet. - OAV vil tilby flere emner til enkeltemneopptak. 2

3 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Økt satsning på profilering av studiene til potensielle søkere, gjøre innholdet i studiene tydeligere slik at søkere velger rett studieprogram. Andre typer tiltak: - inkludere studentene i lokal planlegging av studiestart (ABI) - sammen med studentene jobbe fram en tiltaksplan for bedre sosialt miljø - markedsføre masterprogrammene til egne bachelorstudenter - forberede søkere og førsteårsstudentene på arbeidsbelastningen i høyere utdanning - undersøke og dokumentere hvilke konsekvenser den felles søknadsfristen for masterstudiene faktisk har fått for masterprogrammene ved fakultetet, og følge opp saken på institusjonsnivå. - bedre tilrettelegging for deltidsstudenter i barnevern (studentene jobber fast ved siden av) Studieutvalgets vurdering: De fleste av fakultetes studieprogrammer har god søkning og høye poenggrenser for inntak. Men vi må stille spørsmålet om vi tiltrekker til oss de riktige studentene? Det er ikke gitt at et godt journalist-emne kjennetegnes ved høy poengsum fra videregående skole. Institutt JM vurderer derfor opptaksprøver for journaliststudiet. Noen studenter melder at de har valgt feil studium eller at studiet er annerledes enn de har sett for seg. Bedre markedsføring og profilering ut til søkere om studieprogrammenes innhold og hvilket arbeidsmarked de utdanner til kan bidra til at vi rekrutterer de rette studentene, og at studentene som starter studiet har riktige forventninger og motivasjon til å gjennomføre. Godt sosialt studiemiljø krever systematisk jobbing. HiOA har i høst fått en aluminkoordinator, og instituttene må kunne forvente at dette vil være til støtte i arbeidet med alumni også lokalt. Ved ABI vil de også bruke ressurser fra HiOAs mentorprogram for å støtte enkelte studenter i vårsemesteret Samtidig gjøres en innsats fra studieadministrasjonen ved at arbeid med studiestart på ABI begynner allerede i januar 2015 i samarbeid med studientene. Studieutvalget ved SAM støtter forslaget om å undersøke konsekvensene av og ev. endre felles søknadsfrist for opptak til master. Rammekvalitet Hovedfunn fra instituttrapportene: Studentene melder om dårlig luftkvalitet, dårlig tilgang til grupperom, og at grupperommene er for små. Resultater fra HiOAs studentundersøkelser i 2013 viser i tillegg at studenter ved SAM er mindre fornøyd med romsituasjonen enn de øvrige studentene ved HiOA. Dette gjelder særlig mulighetene for gruppearbeid. Det at tallene for SAM og TKD viser samme tendens betyr at dette er et problem som i hovedsak er knyttet til adressene Pilestredet 35 og 48. Det er gjort en innsats i P35 for å få flere arbeidsplasser til studentene i fellesarealene, men dette alene løser ikke utfordringen. Dette må løses på institusjonsnivå. Studentene synes timeplanen på nett er vanskelig å finne fram i, og mener det er problematisk at det mangler informasjon om blant annet obligatorisk undervisning i timeplanen. Institutt JM etterlyser ressurser til undervisning i nye former for medieproduksjon (video, multimedia), og til dertil egnet utstyr. 66% av studentene ved fakultetet er fornøyde med informasjonen de får om pensum, undervisning og eksamener. Gjennomsnittet for fakultetet er her det samme som for HiOA, men varierer programmene imellom. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ingen. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen. 3

4 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - HiOA må undersøke muligheten for å bygge flere grupperom, og muligheten for bedre utnyttelse av ledige rom, herunder sikring av utstyr i spesialrom slik at også disse kan brukes til gruppearbeid. - Sentralt Læringsmiljøutvalg og fellesadministrasjonen (bl.a. gj. Eiendom) må se på en bedre utnyttelse av campus ifht studentarbeidsplasser, herunder grupperom. - Ventilasjonsanlegget må være påslått i helgene, i det minste i forkant av eksamensperiodene. - Studentene melder at bookingsystemet ikke fungerer tilfredsstillende: HiOA må jobbe fram en ordning som gjør det enkelt for studentene å bestille ledige grupperom. - Timeplansystemet må følges opp og forbedres. - Varig løsning på stadig behov for fornyelse av utstyr krever høyere finansieringskategori for bachelorudanningene ved Institutt for journalistikk og mediefag - Ressurser til undervisning i nye former for medieproduksjon (video multimedia). Se konkret forslag under Programkvalitet nedenfor. Andre typer tiltak: - bedre romplanlegging (ABI) - forbedre informasjonsflyt til studentene Studieutvalgets vurdering: Fakultetet må bruke lanseringen av Min side for studentene som en mulighet til å gjennomgå all informasjon rettet mot studenter og potensielle søkere. Informasjonen må være korrekt, lett tilgjengelig og kommunisere godt. Informasjon om undervisning, eksamen og pensum må prioriteres. Instituttene etterlyser spørsmål i studentundersøkelsene som måler kvaliteten på HiOAs informasjon ut til søkere og studenter, og administrative forhold rundt studiene. HiOA planlegger en egen undersøkelse som måler tilfredshet med administrative tjenester hvert annet år. Studentundersøkelsene ved HiOA allerede er svært omfattende. Studieutvalget ved SAM anbefaler derfor ikke at eksisterende undersøkelser utvides med ytterligere spørsmål. Programkvalitet Hovedfunn fra instituttrapportene: Det er stort sett tilfredshet med programmene, emnesammensetning, sammenheng i studiene og vurderingsformene. Praksisstudiene får gode evalueringer. Ved fakultetet som helhet rapporter 83% av studentene i 3. studieår at lærere ved instituttet har presentert sitt FoU-arbeide i undervisningen. Andelen varierer imidlertid programmene imellom (fra 58% på revisjon og 61% på økonomi og administrasjon til 100% ved Medier og kommunikasjon og ved Arbeids- og velferdsfag). Det er lagt godt til rette for utveksling ved de fleste studieprogrammene. SAM har sammen med LUI høgskolens høyeste andel studenter på utvekslings-/studie-/praksis-/ prosjektopphold i utlandet. Det er imidlertid kun 21% av studentene som tar delstudier i utlandet, og instituttene mottar få internasjonale studenter. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Ved ABI jobbes det med bedre integrering mellom de to bachelorstudiene. Dette vil forhåpentligvis svare på noen av utfordringene mht. relevans i dagens programmer. - Det jobbes også med kollegaveiledning for å øke undervisernes kompetanse på formidling og kommunikasjon med studentene - OAV, master i styring og ledelse: arbeid med enkelte emnebeskrivelser. Utvide med valgemne innen samhandlingsledelse for å styrke ledelses-komponenten i studiet. 4

5 - OAV, bachelor i administrasjon og ledelse: endre eksamensform og flytting av undervisningssemester i ett emne. Endringene vil senke sensurkostnadene i emnet. - SF, barnevern: Vurdere om det skal legges større vekt på juss, og på kunnskap om vold i nære relasjoner - SF, sosialt arbeid: Programplanen endres slik at studenter som velger utveksling i andre studieår, vil få mulighet til å integrere emnet strukturell makt/avmakt i sin prosjektperiode og -rapport. - SF generelt: Undersøkes nærmere påstanden om at nivået på undervisningen er for lav på bachelor, samt vurdere mer bruk av studentaktiv læring. - SF, master: Vurdere ønsket om praksis i studieretningene sosialt arbeid og barnevern - SF: Øke andelen kurs på engelsk ( f.eks sommerkurs som starter i 2015) med tanke på innveksling. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - OAV, master i styring og ledelse: ansette organisasjonspsykolog for å styrke ledelseskomponenten i studiet. Noen flere studieplasser i sammenheng med ny profil Samhandlingsledelse. - SF: Tilsette to hele stillinger med ansvar for eldre og arbeidslivskunnskap ved bachelor i sosialt arbeid. - SF internasjonalisering: Ingangsatt prosess med å kvalitetssikre utvekslingsavtaler. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Jobbe systematisk med å utvikle flere og gode praksisplasser for alle fakultetets studenter som skal ut i praksis. - JM ønsker midler til et seminar for ansatte, studenter, og tidligere studenter for å gjennomgå sammensetningen av programplanen for Medier og kommunikasjon. Anslått kostnad JM ønsker også av strategimidlene avsatt til ekstern kompetanse i undervisning i video og multimedier for bachelor i fotojournalistikk. Andre typer tiltak: - Øke UF-tilsattes bevissthet om utvekslingsavtaler og muligheter for internasjonalisering hjemme. Studieutvalgets vurdering: Det er en generell tilfredshet med programkvaliteten på studiene ved fakultetet. Men det er et forbedringspotensiale i å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelsene og sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene, innholdet i studiene og vurderingsformer. FoU er et satsningsområde ved fakultetet og ved HiOA. Det er viktig at den forskningsbaserte undervisningen også viser til forskning som pågår eller er gjennomført ved egen institusjon. Mange studenter oppgir at fagmiljøenes forskning blir presentert i undervisningen, også ved institutter der andelen førstekompetanse er relativt lav. Større kjennskap til forskningen ved instituttene kan bidra til studentenes opplevelse av å tilhøre et fagmiljø, og kan motivere studenter til videre studier. Instituttene må fortsette denne gode trenden og synliggjøre FoU-aktivitetetne for studentene. Forskningsgruppene som er etablert ved fakultetet bør trekkes med i dette arbeidet. Studieutvalget bemerker at det er viktig å lese funn fra studentundersøkelsene i kontekst. Underviseres formidlingsevne er en sentral faktor i læringsprosessen, men vi må ikke glemme at noe fagstoff er vanskelig å formidle på en underholdende måte. Det samme gjelder spørsmålet om emners relevans i utdanningsløpet. Særlig i studieløp som ikke leder til en profesjon kan det være vanskelig for studenter å se for seg hvilken relevans enkelte emner vil ha for den jobben de skal gjøre i framtida. Her må instituttene gjøre en innsats for å synliggjøre sammenhenger innad i studieprogrammene og hvilken nytteverdi ulik type kompetanse kan ha. Kontakt mellom alumni (tidligere studenter), representanter fra arbeidslivet og studentene vil også være en viktig faktor i dette. 5

6 Læringskvalitet Rapport om utdanningskvalitet , SAM Hovedfunn fra instituttrapportene: Studentene er generelt fornøyd med forelesere, undervisning og arbeidsformer. Studentene som har hatt praksis ser på praksisopplæringen som viktig og som svært lærerik. På enkelte studier ønsker studentene større variasjon i undervisningen, mer undervisning i mindre grupper og flere gjesteforelesere. Studentene ønsker flere seminarer, mer ferdighetstrening og mer aktive undervisningsformer. I flere av programmene ønsker studentene lengre/flere praksisperioder. Studentene ved SAM rapporterer noe lavere egeninnsats enn gjennomsnittet. Samtidig har vi flere studieprogrammer med svært mye obligatorisk undervisning, noe som ikke kommer fram i tallmaterialet. Innplassering i lav finansieringskategori gjør det i det fleste studier økonomisk vanskelig å legge opp til undervisning i mindre grupper og med individuell oppfølging av den enkelte student. Det er fortsatt for få studenter som får mulighet til å delta i forskningsprosjekter. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: I enkelte programmer: - Gjennomgang av arbeids- og undervisningsformer for å sikre variasjon og balanse mellom ulike emner og fagområder. - Gjennomgå sammenheng mellom pensum, undervisningsformer og læringsutbyttebeskrivelser - Se på arbeidsbelastningen i undervisningsåret som helhet for å unngå kollisjoner mellom ulike arbeidskrav og tellende oppgaver, og obligatorisk undervisning i andre emner. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Økt bruk av studentassistenter i undervisningen, bl.a. for å bidra til at studentene kan få mer varierte undervisningsformer, og tilbakemelding på flere innleverte oppgaver. Her kan med fordel masterstudenter veilede studenter på bachelornivå. - Rekruttere inn flere internasjonale studenter, øke utveksling av studenter og lærere og øke antallet gjesteforelesere. - Arbeide for å få flere studenter involvert i FoU-prosjekter. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Fakultet og institusjon bør bruke ressurser på informasjon ut til søkere og ferske studenter. Vi må tegne et realistisk bilde av studiehverdagen slik at fremtidige studenter er klar over at det forventes betydelig egeninnsatsen i høyere utdanning (se også Inntakskvalitet). Andre typer tiltak: Ingen. Studieutvalgets vurdering: Studentene ønsker seg studier som kombinerer det praktiske med det teoretiske. De etterspør varierte undervisningsformer, mer praksis, ferdighetstrening og case-basert undervisning. I arbeidet med å revidere programplanene bør fagmiljøene vurdere ikke bare undervisningsformene, men også hvorvidt mengden pensum til selvstudium er avstemt i forhold til den totale mengden læringsaktiviteter. Innplassering i lav finansieringskategori gjør det i det fleste studier økonomisk vanskelig å legge opp til undervisning i mindre grupper og med individuell oppfølging av den enkelte student. Dette understreker betydningen av å jobbe for endret kategoriplassering for flere av fakultetets studietilbud. Andelen studenter ved fakultetet som tar utdanning i utlandet er tilfredsstillende, men kan økes ytterligere. Fakultetet har et variert og omfattende tilbud av engelskspråklige emner, og utvikler stadig nye. Enkelte studier har allerede lagt til rette for at utenlandske studenter kan avlegge minst 30 studiepoeng (ett 6

7 semester) ved vårt fakultet. I fakultetets strategi 2020 er det å tilby minst ett semesters studier på engelsk ved alle institutter satt som et konkret tiltak for internasjonalisering. Det må jobbes videre med internasjonalisering, herunder inn-, og utveksling, internasjonalisering hjemme, kvalitetssikring av avtaler mm. Internasjonalisering av både studier og FoU krever at enkelte områder prioriteres fremfor andre, og at det settes av ressurser til en strategisk satsning over tid. Økt antall internasjonale studenter kan gi økt studiepoeng-produksjon og dermed økte inntekter på sikt. Studieutvalget oppfordrer fakultetet til å sette av ressurser til internasjonalisering av utdanningene. Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Hovedfunn fra instituttrapportene: Ved SAM er det bachelorstudiene i hhv. barnevern og sosialt arbeid som rapporterer spesielt på dette punktet for studieåret Bachelor i barnevern har høy samfunnsrelevans. Institutt for sosialfag antyder at det å øke jussundervisningen i bachelorstudiet kan ha betydning for kvalifisering til arbeid i sentrale deler av barnevernet. Kandidatundersøkelsen viser også at bachelor i sosialt arbeid har høy samfunnsrelevans. Programmet holder fokus på at undervisningen skal være relevant og oppdatert i forhold til de behovene praksisfeltet har. Foreslåtte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Institutt for sosialfag har tidligere utredet et forslag om femårig løp i barnevernsutdanningen. Instituttet vurderer nå å ta spørsmålsstillingen opp på nytt, og se nærmere på om masterstudiet bør være en del av en målrettet kvalifisering av studentene til arbeid innen barnevernet, i tillegg til videreutdanning og annen spesialisering i feltet. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Instituttet foreslår kombinerte stillinger ved bachelor i sosialt arbeid, som et tiltak for å bidra til å sikre samfunnsrelevans. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Ingen. Andre typer tiltak: Ingen. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget støtter forslaget om å ta spørsmålsstillingen om et femårige løp vs. studieløp på 3+2 år opp til ny vurdering. Dette kan være aktuelt for flere studier enn kun bachelor i barnevern. Det er gjennomgående viktig å styrke forholdet til arbeidslivet og praksisfeltet. Samarbeidsmidler, hospitering og kombinerte stillinger må utnyttes i større grad. 7

8 Foreslåtte tiltak ved Fakultet for samfunnsfag (i prioritert rekkefølge) 1) Innhenting av emnerapporter I studieåret mottok instituttene skriftlig rapport om emneevaluering fra kun 104 av 189 emner. Evaluering har foregått i flere av emnene enn antallet rapporter skulle tilsi, men det mangler dokumentasjon. I studieåret skal fakultetet følge opp høgskolens vedtak om at hvert emne skal evalueres hver gang det tilbys, og emnerapport skal leveres til de respektive instituttene i HiOAs felles mal. Evalueringsmetoden er fortsatt valgfri. 2) Bedre informasjon til studenter og søkere Instituttrapportene viser at det må gjøres en innsats for å høyne kvaliteten på informasjon om studiene våre. Det gjelder informasjon rettet mot dagens studenter og informasjon ut til søkere og til allmennheten. HiOA utvikler i disse dager en ny løsning for studieinformasjon Min side for studenter der informasjonen i større grad blir skreddersydd for den enkelte student. Programplan, pensum og eksamensinformasjon skal bli lettere tilgjengelig. Samtidig skal informasjon rettet mot potensielle studenter spisses slik at innholdet i studiene kommuniseres på best mulig måte. Dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats fra fakultetene. Studieutvalget anmoder fakultetet om å sette av tilstrekkelige ressurser slik at de prosjektene som allerede er igangsatt resulterer i en kvalitetsheving av nettsidene, til beste for alle brukergrupper. 3) Studentassistenter I studentundersøkelsene gir studentene ved fakultet for samfunnsfag utrykk for at de ønsker mer individuell oppfølging og tilbakemelding på skriftlige arbeider, de ønsker undervisning i seminarform og mer aktive læringsformer. Flere av instituttene benytter studentassistenter i undervisningen som et svar på disse utfordringene. Fakultetet har allerede satt av midler til å videreføre ordninger med studentassistenter. Studieutvalget anbefaler at det prioriteres midler til å videreføre og styrke studentassistent-ordningene. 4) Ny finansieringskategori for fotojournalistikk og medier og kommunikasjon Studiene i fotojournalistikk og i medier og kommunikasjon krever en omfattende utstyrspark. Arbeidslivet våre kandidater skal ut i er også i rask teknologisk utvikling, noe som øker behovet for fornyelse av utstyr. Fakultetet må jobbe aktivt overfor HiOA og med relevante partnere innenfor UH-sektoren for å få innplassert disse studiene i en høyere finansieringskategori. 5) Internasjonalisering av studietilbudet Fakultetet har satt seg som mål at alle institutter skal tilby en emner på engelsk tilsvarende 30 studiepoeng slik at vi kan rekruttere flere studenter fra utandet. Fakultetet må sikre ressurser til å ev. omarbeide programplaner og å gjøre informasjon om studietilbudene tilgjengelig for utenlandske søkere. 6) Satsning på utdanning til offentlighet Fakultetet har utdanninger og FoU-miljøer som er spesielt innrettet mot en velfungerende offentlighet. Fagmiljøene ved Institutt for journalistikk og mediefag (JM) og Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) spiller også en sentral rolle nasjonalt innen sine felter. I tråd med fakultetets satsning på utdanning til offentligheten oppfordrer studieutvalget fakultetsstyret til å vurdere henstillingene fra institutt JM om tildeling av strategimidler i 2016, jf. tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultets- og institusjonsnivå under overskriften Programkvalitet (s. 5) og vedlagte instituttrapport fra JM. Fakultetet bør også fortsette arbeidet med å fremme disse utdanningene innad i høgskolen og synliggjøre det nasjonale ansvaret som forvaltes ved instituttene JM og ABI. 7) Alumnisatsning HiOA har i høst ansatt en koordinator for alumni-arbeidet, dvs. høgskolens kontakt med tidligere studenter. Flere av instituttene har allerede alumni-ordninger og andre viser interesse for å bruke alumni aktivt i arbeidet med læringsmiljø og for å synliggjøre arbeidslivsrelevans. Fakultetet bør støtte instituttene i dette arbeidet og legge press på HiOA for at satsingen på alumni på institusjonsnivå støtter opp om alumni-arbeidet ved instituttene. 8

9 Forslag som bør følges opp av HiOA Rapport om utdanningskvalitet , SAM Inntakskvalitet: Studieutvalget ved SAM anmoder fakultetet om å undersøke og dokumentere konsekvensene av at fristen for opptak til masterutdanningene er endret til 1. mars. Dersom undersøkelsen tyder på at HiOAs felles frist svekker inntakskvaliteten ved fakultetets masterstudier, må fakultetet ta initiativ overfor HiOA for å få fristen satt til 15. april (samme dato som søknadsfrist til Samordna opptak). Rammekvalitet: Det er for få grupperom. Luftkvaliteten må forbedres og tidene for drifting av ventilasjonsanleggene må utvides. Romplanleggingssystemet fungerer fortsatt ikke tilfredsstillende. Situasjonen er bedre i år enn forrige studieår men, det er fortsatt problemer med dobbeltbookinger og eksamensbooking i undervisningsrommene. Systemet fungerer kun i begrenset grad som en timeplan for studenter og tilsatte. Fakultetet må legge press på HiOA slik at programvaren videreutvikles og i tilpasses institusjonens faktiske behov. Studieutvalgets refleksjoner rundt rapportering Studiene ved fakultetet har god søkning og de ulike undersøkelsene gir inntrykk av at studentene i hovedsak er fornøyde med valg av studier og studietiden ved fakultetet. Rapportene avdekker ingen store utfordringer som ikke instituttene allerede kjenner til og har tatt tak i. Hovedinntrykket fra instituttrapportene er at det jobbes godt med evaluering av studier. Andelen innleverte emnerapporter er imidleritd for lav og ev. misforståelser rundt bruken av emnerapporter må avklares på det enkelte institutt. Studieutvalget stiller spørsmålstegn ved måten enkelte av spørsmålene i de felles kvantitative undersøkelsene er formulert på. (F.eks. «Har alle fag og emner vært like nyttige?» «Har alle eksamensformnen gitt god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet?») Spørsmålene må kvalitetssikres av kompetente fagfolk. Senter for profesjonsstudier (SPS) bør kunne bidra inn i dette arbeidet. Hverken karakterer, bruk av ulike karakteruttrykk eller karakterfordeling er nevnt i HiOAs system for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Karakterer bør tematiseres i rapport om utdanningskvalitet. Det bør også gjøres et arbeid for å utvikle måter å måle studentenes læringsutbytte på, kvalitativt eller kvantitativt. Også her vil det være hensiktsmessig å engasjere SPS og HiOAs program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK). Studiepoengproduksjon og gjennomføringsprosent er nå lagt til fakultetets Årsrapport. Det er uheldig at disse parameterne ikke er med i rapport om utdanningskvalitet. I rapportmalen behandles det psykososiale læringsmiljøet i hovedsak i forbindelse med studiestart (inntakskvalitet). Læringsmiljøet fysisk og psykososialt er såvidt viktig at studieutvalget foreslår at det skilles ut som en egen kvalitetsdimensjon, på nivå med inntakskvalitet rammekvalitet etc. Videre vil det være nyttig å stille likelydende spørsmål om psykososialt læringsmiljø til både både førsteårs- og tredejårsstudentene, slik at vi kan følge utviklingen i studiemiljøet til de ulike kullene over tid. Det vil være hensiktsmessig at spørsmålene formuleres slik at dataene kan sammenstilles med data fra NOKUTs nasjonale undersøkelse for andre studieår. Praksis utgjør en stor del av undervisningen i flere av våre programmer. Praksis kan med fordel få større plass i rapporteringen (og gjerne et eget punkt i selve malen for rapportering). Datagrunnlaget for rapportene er i hovedsak studenters egenrapportering. Det er viktig at data fra undersøkelsene sees i kontekst og sammenstilles med informasjon fra fagmiljøet og andre kilder. Dette gjelder blant annet spørsmålet om studenters egeninnsats (ant. timer i uken brukt på ikke- 9

10 organisert studieaktiviteter). Noen studier har mye obligatorisk undervisning og gruppearbeid. Da er muligheten til ikke-organisert selvstudium naturlig nok mindre. Langt de færreste studenter er fulltids-studenter uten lønnet arbeid ved siden av studiet. NOKUTs studiebarometer viser summen av studentenes arbeidsuke fordelt på studieinnsats og lønnet arbeid. Studieutvalget anmoder om at det må tas hensyn til både de enkelte studienes organisering og studentenes faktiske arbeidsinnsats i analyse av tidsbruk. Forslag til neste års rapportering på fakultet for samfunnsfag Mere tid til å utvikle tiltaksforslag Dette er første gang fakultetet tar i bruk et nytt kvalitetssikringssystem. Prosessen har vært gjennomført med knappe frister. Instituttene har i samarbeid med studieadministrasjonen brukt mye tid og ressurser på analyse av et stort datamateriale. Instituttrapportene utgjør et godt utgangspunkt for videre arbeid med utdanningskvalitet i året som kommer. Kvaliteten på de foreslåtte tiltakene er varierende, og fagmiljøenes vurderinger av studentenes tilbakemeldinger har fått liten plass i teksten. I neste års rapporteringsprosess bør det settes av mere tid til at fagmiljøene kan utvikle konkrete tiltak som svarer på de utfordringene som ev. avdekkes i analysen. Analysearbeidet kan starte tidligere: Både emnerapporter for studieåret og resultater fra de kvantitative undersøkelsene skal være klare i god tid før høstsemesteret starter. Samordning av ulike prosesser ved institutter og fakultet Framdriftsplan for analyse og rapportering bør fastsettes i midten av vårsemesteret. Arbeidet med analyse av studentenes tilbakemeldinger og forslag til programplanendringer må samkjøres bedre. Studieutvalgets behandling av rapport om utdanningskvalitet må, om mulig, times slik at fakultetsstyret kan se rapporten i sammenheng med plan og budsjett. Behandlingen i studieutvalget Studieutvalget bør snarlig ta stilling til hvorvidt rapport om utdanningskvalitet skal behandles i to møter: ett møte med en generell diskusjon etterfulgt av et møte for å diskutere utkast til rapport. Studieutvalget ønsker seg et utkast til fakultetsrapport som kan diskuteres i møtet. Instituttenes rapporter skal være vedlegg til utkastet. Utkastet bør inneholde en oppsummering av instituttrapportene, løfte fram enkelte hovedproblemstillinger og skissere forslag til tiltak for fakultetet som helhet. Instituttlederne bør inviteres til å holde en kort innledning om arbeidet med utdanningskvalitet ved de enkelte institutt og være tilstede for å svare på ev. spørsmål. Instituttene skal ikke stå «skolerett» for studieutvalget. Deres bidrag i møtet vil sikre at studieutvalget kan gi best mulig råd til fakultetsstyret. Muligheten til å lære av hverandres erfaringer Ved neste års rapportering har både institutter og studieutvalg mer erfaring med rapportformatet. I tillegg vil vi ha rapportene for som bakgrunn for diskusjon. Ved neste rapportering bør vi sette ekstra fokus på å trekke fram arbeidsmetoder og tiltak som har fungert godt ved ulike institutter, og vurdere om disse kan ha overføringsverdi til andre fagmiljøer ved fakultetet («best practise»). Videre analyse av innsamlet materiale Kandidatundersøkelsen inneholder en anselig mengde informasjon om forholdene kandidatene møter etter studiene, og hvordan de vurderer kunnskaper og ferdigheter de har med seg ut i arbeidslivet. Fagmiljøet ved bachelor i barnevern har allerede laget en oversikt over hvilke deler av materiale de ønsker å få belyst gjennom ytterligere analyse. Høsten 2014 gjennomfører HiOA også en arbeidslivsundersøkelse som viser 10

11 arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert. Det vil være nyttig for den videre utviklingen av de to studieprogrammene at resultater fra arbeidslivsundersøkelsen og kandidatundersøkelsen sees i sammenheng. (Resultatene fra arbeidslivsundersøkelsen forelå ikke da studieutvalget diskuterte utdanningskvalitet for studieåret ) HiOA skal gjennomføre arbeidslivs- og kandidatundersøkelser for ulike studieprogrammer hvert annet år. Det er imidlertid ikke satt av ressurser hverken på institutt eller fakultet til videre analyse av materialet fra disse undersøkelsene. I sin vurdering av det vedtatte kvalitetsutviklingssystemet ved HiOA skriver NOKUTs sakkyndige komité at det er en tendens til at de kunnskapene som hentes gjennom ulike undersøkelser ikke blir benyttet til å forbedre kvaliteten i utdanningene ved HiOA. Det er nå opprettet en egen analyseenhet i fellesadministrasjonen. Det er imidlertid viktig at analyse av utdanningsaktiviteten ligger så nært utdanningene som mulig. Studieutvalget anbefaler at fakultetet prioriterer ressurser lokalt til analyse og oppfølging av relevante undersøkelser av betydning for arbeidet med utdanningskvalitet. UMHR 1301_