INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG. Onsdag 5. desember fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 5. desember fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 45/12: Meldinger: a) Møtebok fra møte b) Møtebok fra postsak c) Prodekans fullmakt mindre endring programplan videreutdanning helsesøster d) Prodekans fullmakt mindre endring programplan bachelor i sykepleie, studiested Kjeller e) Retningslinjer for søknader om godskriving og faglig godkjenning ved HiOA, fastsatt av studieutvalget ved HiOA 1. november 2012 f) Retningslinjer for HiOA for vurdering av søknader fra flyktninger om godkjenning av mangelfullt dokumentert utenlandsk høyere utdanning, fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2012 g) Retningslinjer for fritak for deler av studium ved HiOA på grunnlag av realkompetanse, fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2012 h) Retningslinjer for søknader om opptak på ph.d.-program ved HiOA, fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2012 i) Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved HiOA, fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2012 j) for vurdering av graden ph.d. ved HiOA, fastsatt av studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2012 k) Høring utkast retningslinjer for fellesgrader og felles studieprogram ved Høgskolen i Oslo og Akershus høringsfrist 11. januar 2013 StuHF-sak 46/12: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Kjeller, 60 sp (jnr. 2012/6593) StuHF-sak 47/12: Godkjenning av emneplan for emnet SYBAT1100 Sykepleie som vitenskap og profesjon, 12 studiepoeng (jnr. 2012/2563) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder) Eva Denisson Britt Andersen Hilde Kjærnet Haugen Kjersti Sortland (vare for Anne Reidun Dahl) Bjørg Fallang Anne Sofie Falck-Ytter Dorte Lybye Norenberg Sigrun Berge (for Claudia Steidl Talgo) Brit Ingvaldsen (for Monica Melhus referent) Anne-Lise Nordlie (og vara Jan Inge Herseth) Lasse Johan Thue Unni Knutstad (og vara Anne-Trine Woll) Dagsorden StuHF-sak 39/12: Meldinger: a) Møtebok fra møte StuHF-sak 40/12: Godkjenning av revidert emneplan for videreutdanning i nukleær medisin, 15 studiepoeng (jnr. 2012/5228) StuHF-sak 41/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr. 2012/5418) StuHF-sak 42/12: StuHF-sak 43/12: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Kjeller, 60 sp (jnr. 2012/) Diskusjonssak: Internasjonalisering Evt. StuHF-sak 39/12: Meldinger Møtebok fra møte Møteboken ble godkjent uten andre merknader enn at den var svært godt skrevet. Det var ingen kommentarer til de øvrige meldingssakene.

4 StuHF-sak 40/12: Godkjenning av revidert emneplan for videreutdanning i nukleærmedisin, 15 studiepoeng (jnr 2012/5228) Til kap. 1 Innledning Siste avsnittet: Utvalget mener at innholdet i dette avsnittet er uklart. På bakgrunn av hva som står i det siste avsnittet i saksfremlegget, antar utvalget at det handler om fritak. Utvalget ønsker ikke at fritak skal omtales i programplanen, og ber derfor om at dette avsnittet tas ut. Til kap. 4 Læringsutbytte Kunnskap: Punkt 3: Utvalget ber om at man vurderer om det her bør stå «bred kunnskap» i stedet for «kunnskap». Ferdigheter: De to første punktene omhandler kunnskap, og utvalget ber om at de flyttes til kategorien kunnskap. Generell kompetanse: Utvalget savner et læringsutbytte om kommunikasjon med andre brukere/fagpersoner og ber om at man vurderer å ta inn dette. Til kap. 5 Innhold og oppbygning Siste avsnittet: Utvalget mener avsnittet er litt upresist («fulltid» og «spredt i bolker») og ber om at dette omarbeides. Til kap. 6 Arbeids- og undervisningsformer 2. avsnitt, 4. linje: «der de kan understøtte hverandres læring.» Utvalget mener det bør stå «skal» i stedet for «kan». Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for videreutdanning i nukleærmedisin med de merknader som framkom i møtet. StuHF-sak 41/12: Godkjenning av programplan for bachelor i Facility Management, 180 studiepoeng (jnr 2012/5418) Utvalget mener at det har vært gjennomført store forbedringer i programplanen siden sist den var til behandling i studieutvalget. Navn på studiet Utvalget ville ønsket en bedre tittel på studiet og ber om at man vurderer dette videre. Vurderingsformene Utvalgets medlemmer hadde noe ulikt syn på valget av vurderingsformer i studiet. Noen mente at det var uheldig at nesten alle eksamenene er skriftlige med gradert vurderingsuttrykk (A F), og pekte på at dette er kostnadskrevende. Vil dette kunne skape presedens i forhold til valg vurderingsformer i andre studier? Man ønsket flere muntlige eksamener for å kunne teste om studentene kan kommunisere. Andre medlemmer i studieutvalget mente det var positivt med skriftlige eksamener. De pekte på at innholdet i studiet er annerledes enn i de vanlige helsefagene ved at svært mye av læringsutbyttet

5 dreier seg om kunnskap, noe som kan forsvare bruken av skriftlige eksamener. De pekte også på at graderte karakterer er studentvennlig, og at bestått/ikke bestått ofte genererer stor etterspørsel etter begrunnelser. Prodekan understreket at økonomiske vurderinger ligger utenfor utvalgets mandat, og at man bør respektere fagmiljøets valg av vurderingsformer ut fra fagets art. Arbeidskrav Utvalget mener at omfanget av arbeidskrav er stort i noen av emnene, og ber om at man vurderer om dette bør reduseres. I emner der det er mappeeksamen, bør man vurdere om noen av arbeidskravene kan inngå i mappen. Pensum Utvalget stusser på at pensum i ett av emnene er mye større enn i resten av emnene, og ber om at man vurderer dette. Bruk av ekstern sensor Ekstern sensor brukes bare i forbindelse med bacheloroppgaven. Utvalget mener at det blir for lite eksternt innsyn i eksamensformene på denne måten, og ber om at man vurderer å bruke ekstern sensor ved flere eksamener. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner programplanen med de merknader som framkom i møtet. Leder av studieutvalget gis fullmakt til å innarbeide og godkjenne eventuelle mindre endringer som måtte komme i forbindelse med vedtak om etablering av studiet i høgskolestyret. StuHF-sak 42/12: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng (jnr 2012/) Generelt: Utvalget mener at programplanen bærer preg av «klipp og lim», og at det er nødvendig å «rydde» i den. Dette gjelder særlig for kapitlet Innhold og oppbygning. Utvalget savner en del sentrale emner som flerkulturell kompetanse, rus og psykiatri, storbytematikk, verdighet og mestring samt brukermedvirkning. Utvalget beklager at pensumlisten ikke medfulgte programplanen. Uten informasjon om pensum har det vært vanskelig å vurdere nivå og innhold i studiet. Til kap. 1 Innledning Avsnitt 2: Siste setning: «Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming.» Man bør vurdere å anvende uttrykket «kunnskapsbasert praksis». Avsnitt 4: Første setning: Utvalget ber om at man vurderer å endre uttrykket «helsefremmende arbeid» til «psykisk helsearbeid». Utvalget mener også at innholdet i den andre setningen er uklart. Utvalget anbefaler at studiets profil «spisses». Avsnitt 5: Utvalget mener at uttrykket «klinisk arbeid» er for generelt og bør spesifiseres nærmere. Utvalget mener videre at avsnittet bør «ryddes»/skrives om.

6 Avsnitt 6: Det kom fram på møtet at de reelle mulighetene for fritak ikke er vurdert i forhold til master i psykisk helsearbeid. Alle studenter kan søke om fritak, og utvalget ønsker derfor ikke at dette skal trekkes inn i programplanen. Utvalget ber om at avsnittet tas ut. Til kap. 2 Målgruppe Utvalget stiller seg spørrende til oppfordringen til «lærere i grunn- og videregående skole og politi» om å søke på studiet. Utvalget mener at dette ikke samsvarer med opptakskravet: «treårig helseeller sosialfaglig utdanning på bachelornivå». Politiansatte og lærere driver ikke med klinisk arbeid. Hvis man ønsker at disse gruppene skal søke, ber utvalget om at dette synliggjøres videre i planen. Eksempel på at dette ikke er gjort: Første setningen under «Pedagogisk tilnærming», s. 6: «Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren.» Til kap. 3. Opptakskrav Se kommentar til kapitlet Målgruppe. Til kap. 4 Læringsutbytte Utvalget mener at læringsutbyttene på plannivå må sorteres. Man må samle de som omhandler det samme temaet, og det viktigste bør nevnes først. Innledende avsnitt: Det informeres om at studentene ifølge rammeplanen skal utvikle kompetanse innen blant annet rehabilitering og habilitering. Temaene rehabilitering og habilitering kommer imidlertid ikke til uttrykk i læringsutbyttene for studiet. Utvalget ber om at man tydeliggjør dette. Utvalget foreslår at forholdet mellom rammeplanen og programplanen redegjøres for før læringsutbyttene presenteres. Kunnskap: 4. punkt: Utvalget ber om at uttrykket «har utviklet inngående forståelse» endres til «har inngående forståelse». 5. punkt: Slik dette læringsutbyttet er utformet, mener utvalget det utgjør en ferdighet og følgelig bør flyttes til denne kategorien. Hvis man ønsker at det skal stå i kategorien kunnskap, bør det omformuleres til: «har inngående kunnskap». 6. punkt: «i forhold til målgruppe». Uttrykket «målgruppe» bør endres til «bruker» eller «klient». Ferdighet: 1. punkt: Utvalget ber om at uttrykket «kan forholde seg analytisk til» endres til «kan analysere». 7. punkt: Utvalget synes innholdet i dette punktet er noe uklart og ber om at det tydeliggjøres. Det bør også vurderes om læringsutbyttet hører til kategorien generell kompetanse. Utvalget foreslår at uttrykket «samarbeid» endres til «tverrfaglig samarbeid». Til kap. 5 Innhold og oppbygning 1. avsnitt: Studiet gjennomføres på deltid. Utvalget ber om at det presiseres hva som gjelder for praksis gjennomføres dette på heltid eller deltid? 3. avsnitt: Utvalget ber om at fagsiden vurderer om 3 4 samlinger pr. semester er for mye, sett i forhold til kostnadene for dette. Utvalget mener at kapitlet fremtrer som litt rotete, blant annet fordi rammeplanens struktur og terminologi anvendes som struktur for presentasjonen, og ber fagsiden om å omarbeide det.

7 Til kap. 6 Arbeids- og undervisningsformer Det fremsettes mange påstander om hvor læring skjer. Utvalget mener at noe av dette «skurrer», sett i forhold til hva som står i kapitlet om opptakskrav (politi og lærere). Utvalget ber om at det omformuleres. Det er argumentert for de ulike arbeidsformene, noe som er i tråd med de nye retningslinjene. Utvalget mener imidlertid at kapitlet er noe rotete og ber om at det ryddes. Det må klargjøres hva som gjelder på samlingene, og hva som gjelder i andre sammenhenger. 4. avsnitt (s. 6), 2. setning: «Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen.» Er «brukerne» et bedre uttrykk enn «yrkesfunksjonen»? Til kap. 7 Internasjonalisering Ingen kommentarer. Til kap. 8 Arbeidskrav Utvalget ber om at obligatorisk tilstedeværelse spesifiseres som arbeidskrav i de emneplanene der det er aktuelt. Til kap. 9 Vurdering Utvalget spør om kvalitetskontrollen blir god nok i forbindelse med fordypningsoppgaven når den kan skrives i gruppe på inntil tre personer. Utvalget mener at faren for gratispassasjerer kan være stor, og mulighetene for uttesting av hver enkelt student er små. Til emne PSYD6100 Kunnskap: Punk 1: Utvalget anbefaler at uttrykket «menneskets utvikling» endres til «menneskets psykiske utvikling». Punkt 3: Utvalget ber om at man vurderer om dette læringsutbyttet ligger på et for høyt nivå. Uttrykket «målgruppe» bør endres til «bruker», «klient» e.l. Ferdigheter: Punkt 2: Man bør vurdere om uttrykket «andre faggruppers særegne bidrag» bør endres til «andre profesjonsgruppers bidrag». Punkt 4: Utvalget er usikre på hvordan dette punktet kan testes ut. Punkt 6: Utvalget mener at begrepet «nivå» er noe uklart og ber om at det presiseres. Arbeids og undervisningsformer: Utvalget er delt i synet på om uttrykket «evt.» bør tillates i en programplan. Noen mener at det blir for lite forpliktende når man bruker dette uttrykket. Andre har forståelse for hvorfor man velger å bruke dette uttrykket: Man ønsker å gjennomføre noe (her: ekskursjoner), men siden man er avhengig av andre for å gjennomføre det, klarer man ikke alltid å gjøre det, og ønsker derfor å reservere seg noe. Arbeidskrav: Utvalget ber om at obligatorisk tilstedeværelse ved ulike aktiviteter, f.eks. gruppearbeid, andres fremlegg o.l. spesifiseres. Punkt 1: Tittelen på refleksjonsnotatene utgjør for detaljert informasjon til å stå i programplanen og bør flyttes til undervisningsplanen, Fronter e.l. Teksten bør forenkles til f.eks. tre refleksjonsnotater.

8 Til PSYD6200 Utvalget ber om at prodekan avklarer med dekan om det er i orden at emnet kun er på 5 studiepoeng. Utvalget mener at emnet framtrer som noe «ullent» og savner det sosiale perspektivet. Læringsutbytte: Utvalget mener de to første læringsutbyttene (kunnskap og ferdigheter) er noe uklare og ber om at de utformes på en mer presis måte. Kunnskap: Uttrykket «har utviklet» bør enders til «har». Ferdighet: Se tidligere kommentar om uttrykket «kan forholde seg analytisk til». Utvalget er usikre på om det helsefremmende og forebyggende perspektivet er ivaretatt. Til PSYPRA Generelt: Utvalget savner brukerperspektivet og etiske dilemmaer i beskrivelsen av emnet og ber om at dette presiseres. Innledning: Utvalget mener det er noe uklart hva som menes med begrepet «system» i første setningen, og ber om at det presiseres. Kunnskap: Utvalget mener at uttrykket «fagområdets kjernekunnskap» er for diffust og ber om at det beskrives mer nøyaktig. Til PSYD6900 Læringsutbytte: Utvalget mener det er et stort gap mellom hva som står i innledningen til emnet, og hva som er beskrevet under læringsutbyttet. Dette må endres, slik at det er bedre samsvar. Utvalget savner læringsutbytte om det å kunne anvende forskningsmetode. Utvalget ber også om at det ryddes mer i læringsutbyttene. Kunnskap: Utvalget mener at de to første punktene er upresise og ber om at de utdypes nærmere. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget ber om at utvalgets kommentarer innarbeides i programplanen, og ber seg forelagt revidert programplan med pensumliste for endelig godkjenning.

9 StuHF-sak 43/12: Diskusjonssak: Internasjonalisering Saken ble utsatt til neste møte ( ). Evt. Det var ingen saker under eventuelt. Ingrid Narum Brit Ingvaldsen

10 MØTEBOK POSTSAK SENDT Studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus fikk følgende sak tilsendt som postsak 7. november 2012: StuHF-sak 44/12: Godkjenning av emneplan for emnet «SYBAPRAT1 etterarbeid til kliniske studier i grunnleggende sykepleie» tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie, studiested Pilestredet (jnr 2012/2563) Innen merknadsfristens utløp ble det mottatt følgende innspill fra studieutvalgets medlemmer: Fagmiljøet bes vurdere om kunnskapsutbytte nr 2 kan spesifiseres. "Kunnskapsbasert praksis i sykehjem" sier lite. Én type presisering kan f eks være at det er utfordringer med multi-/comorbiditet i forhold til KBP i sykehjem. Fagmiljøet bes vurdere om tre dager er for lenge for 3 studiepoengs-eksamener. Besvarelse på 2000 ord (i underkant av 6 sider) er rimelig for 3 sp. Eksempelvis har sammenlignbare eksamener på BA Sy Pilestredet(SYBA1100 og SYBA2000, begge på 15 sp) 4 dagers hjemmeeksamen. Et forslag til dette emnets eksamensgjennomføring er 1 dag, dvs 24 timer, som man inntil nylig har hatt på ett 5 sp-studium på gamle HF. Utvalget bemerker at 4. og 5. læringsutbytte under Kunnskap fremstår som like, kun med tillegg av flerkulturell kommunikasjon på den siste. Utvalget ber om at dette «vaskes». Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner emneplanen for emnet «SYBAPRAT1 Etterarbeid til kliniske studier i grunnleggende sykepleie» (3 studiepoeng) med de merknader som fremkom ved behandling av postsaken. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Til studieutvalget HF Dato: 29. november 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 46/12 Journalnr.: 2012/6593 Saksbehandler: Monica Melhus GODKJENNING AV REVIDERT PROGRAMPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID (60 SP), STUDIESTED KJELLER FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, studiested Kjeller, med de merknadene som framkom i møtet. Programplanen gjelder for kull vår 2013 og påfølgende kull. BAKGRUNN Programplanen ble behandlet i studieutvalgsmøtet med følgende vedtak: «Studieutvalget ber om at utvalgets kommentarer innarbeides i programplanen, og ber seg forelagt revidert programplan med pensumliste for endelig godkjenning.» Instituttet har revidert programplanen i tråd med utvalgets merknader, og har i notat av gjort rede for hvordan kommentarene er innarbeidet, se vedlegg 1. Ingrid Narum prodekan Claudia Steidl Talgo seksjonssjef Vedlegg: -Notat av Programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Kjeller

47 Nedenfor følger fagmiljøets redegjørelse for hvordan StuHF sine merknader har blitt innarbeidet i søknaden. StuHF sine merknader er understreket og i kursiv. StuHF-sak 42/12: Kommentarer til Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng (jnr 2012/) Generelt: Utvalget mener at programplanen bærer preg av «klipp og lim», og at det er nødvendig å «rydde» i den. Dette gjelder særlig for kapitlet Innhold og oppbygning. Fagmiljøet har gjennomgått programplanen på nytt for å fjerne preg av «klipp og lim». Forutsetningene for arbeidet har vært å kun implementere KRV i påvente av arbeidet med like utdanninger på fakultetet, og det ble derfor ikke avsatt tid til et større arbeid i denne omgang. Utvalget savner en del sentrale emner som flerkulturell kompetanse, rus og psykiatri, storbytematikk, verdighet og mestring samt brukermedvirkning. Temaet flerkulturell kompetanse tenkes dekket i 5. læringsutbyttet under «kunnskap» på programnivå: «har inngående kunnskap om menneskets utvikling, mangfold (vår understrekning) og risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser», Det er i tillegg synliggjort bedre i emnet PSYD6100, i kunnskapsutbyttet»har forståelse for menneskelig mangfold, også i et flerkulturelt perspektiv». Rus er dekket i 4. kunnskapsutbyttet på programnivå og i emnet PSYD6100: «har inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser, også i kombinasjon med rusmisbruk». En ønsker at studentene skal ha inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser, og ikke knytte dette for mye opp mot den medisinske deldisiplin psykiatri. Når det gjelder storbytematikk, så er dette studiets profil rettet mot Romeriksregionen, hvor storbytematikk ikke har hatt fokus. I den forrige fagplanen hadde vi helsefremmende arbeid som profil og det har ikke vært en intensjon eller ønske å endre dette ved denne revideringen. Det er også i samsvar med instituttets faglige profil. Verdighet og mestring mener vi nå er dekket av ferdighetsutbyttet i PSYDPRA: «kan vise forståelse for relasjonens betydning og omsorgsmessige konsekvenser for mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov». Brukermedvirkning: vi vil heller bruke ordet empowerment, og har innarbeidet det i siste kunnskapsutbyttet «har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning». Utvalget beklager at pensumlisten ikke medfulgte programplanen. Uten informasjon om pensum har det vært vanskelig å vurdere nivå og innhold i studiet. Pensumlister er nå vedlagt programplanen. Til kap. 1 Innledning Avsnitt 2: Siste setning: «Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming.» Man bør vurdere å anvende uttrykket «kunnskapsbasert». Vi ønsker ikke å endre uttrykket «praksisnær tilnærming» da dette også brukes i Pilestredets programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid. Avsnitt 4: Første setning: Utvalget ber om at man vurderer å endre uttrykket «helsefremmende arbeid» til «psykisk helsearbeid». Utvalget mener også at innholdet i den andre setningen er uklart. Utvalget anbefaler at studiets profil «spisses». Vi ønsker ikke å endre studiets profil i denne revideringen, og uttrykket «helsefremmende arbeid» er i samsvar med instituttets faglige profil. Avsnittet er for øvrig omarbeidet for å imøtekomme utvalgets kommentarer. Avsnitt 5: Utvalget mener at uttrykket «klinisk arbeid» er for generelt og bør spesifiseres nærmere. Utvalget mener videre at avsnittet bør «ryddes»/skrives om. Avsnittet er identisk med Pilestredets, men vi har valgt å ta bort uttrykket «klinisk arbeid» i avsnittet. 1

48 Avsnitt 6: Det kom fram på møtet at de reelle mulighetene for fritak ikke er vurdert i forhold til master i psykisk helsearbeid. Alle studenter kan søke om fritak, og utvalget ønsker derfor ikke at dette skal trekkes inn i programplanen. Utvalget ber om at avsnittet tas ut. Avsnittet er identisk med Pilestredets, men er nå tatt ut for å imøtekomme utvalgets kommentar. Til kap. 2 Målgruppe Utvalget stiller seg spørrende til oppfordringen om at «lærere i grunn- og videregående skole og politi» skal søke på studiet. Utvalget mener at dette ikke samsvarer med opptakskravet: «treårig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå». Hvis man ønsker at disse gruppene skal søke, ber utvalget om at dette synliggjøres videre i planen. Eksempel på at dette ikke er gjort: Første setningen under «Pedagogisk tilnærming», s. 6: «Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren.» Avsnittet er omarbeidet. Avsnittet er i samsvar med rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, jf. 9 opptakskrav i forskrift til rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid hvor det fremgår at «søkere med en annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp til den tverrfaglige fordypningsenheten i psykososialt arbeid». Til «Pedagogisk tilnærming», s. 6 i programplanen: «Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren.» er endret til «Hovedtyngden av studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren.» Til kap. 3. Opptakskrav Se kommentar til kapitlet Målgruppe. Se kommentar over. Til kap. 4 Læringsutbytte Utvalget mener at læringsutbyttene på plannivå må sorteres. Man må samle de som omhandler det samme temaet, og det viktigste bør nevnes først. Læringsutbyttene er nå omarbeidet og samlet og vi mener at alle læringsutbytter er like viktige. Innledende avsnitt: Det informeres om at studentene ifølge rammeplanen skal utvikle kompetanse innen blant annet rehabilitering og habilitering. Temaene rehabilitering og habilitering kommer imidlertid ikke til uttrykk i læringsutbyttene for studiet. Utvalget ber om at man tydeliggjør dette. Nytt læringsutbytte er innarbeidet under kunnskap som lyder: «har inngående kunnskap om behandling, habilitering og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser». På emnenivå mener vi at dette samlet dekkes ved 1. læringsutbytte under Generell kompetanse på emnet 6100, under 1. kunnskapsutbytte på emnet 6200 og siste læringsutbytte under Generell kompetanse i samme emnet. Utvalget foreslår at forholdet mellom rammeplanen og programplanen redegjøres for før læringsutbyttene presenteres. Forholdet mellom rammeplan og programplan er innarbeidet under kap.5 Innhold og oppbygging da det er mest naturlig i planen. Kunnskap: 4. punkt: Utvalget ber om at uttrykket «har utviklet inngående forståelse» endres til «har inngående forståelse». Uttrykket er endret i samsvar med utvalgets kommentar 2

49 5. punkt: Slik dette læringsutbyttet er utformet, mener utvalget det utgjør en ferdighet og følgelig bør flyttes til denne kategorien. Hvis man ønsker at det skal stå i kategorien kunnskap, bør det omformuleres til: «har inngående kunnskap». Endret i samsvar med utvalgets kommentar, er gjort om til «har inngående kunnskap». 6. punkt: «i forhold til målgruppe». Uttrykket «målgruppe» bør endres til bruker eller klient. Læringsutbyttet er ikke tenkt på individnivå og «bruker eller klientbegrepet» blir dermed feil. Læringsutbyttebeskrivelsen er i forhold til overordnet arbeid og endret til «aktuelle befolkningsgrupper». Ferdighet: 1. punkt: Utvalget ber om at uttrykket «kan forholde seg analytisk til» endres til «kan analysere». Uttrykket er endret i samsvar med utvalgets kommentar. 7. punkt: Utvalget synes innholdet i dette punktet er noe uklart og ber om at det tydeliggjøres. Det bør også vurderes om læringsutbyttet hører til kategorien generell kompetanse. Uttrykket «samarbeid» bør endres til «tverrfaglig samarbeid». Læringsutbyttet er omarbeidet. «Tverrfaglig samarbeid» er innarbeidet, og flyttet til kategorien generell kompetanse. Til kap. 5 Innhold og oppbygning 1. avsnitt: Studiet gjennomføres på deltid. Utvalget ber om at det presiseres hva som gjelder for praksis. Gjennomføres det på heltid? Praksis er på heltid og endringen er innarbeidet. 3. avsnitt: Utvalget ber om at fagsiden vurderer om 3-4 samlinger pr semester er for mye, sett i forhold til kostnadene for dette. 3 4 samlinger pr. semester er i samsvar det som er gjort de siste årene og i samsvar med ressurser som er avsatt til studiet. Tilsvarende utdanning i Pilestredet har ca. en uke pr. måned. Utvalget mener at kapitlet fremtrer som litt rotete, blant annet fordi rammeplanens struktur og terminologi anvendes som struktur for presentasjonen, og ber fagsiden om å omarbeide det. Kapittelet er omarbeidet og tabell er satt inn for å forankre forholdet til rammeplanen. Til kap. 6 Arbeids- og undervisningsformer Det fremsettes mange påstander om hvor læring skjer. Utvalget mener at noe av dette «skurrer», sett i forhold til hva som står i kapitlet om opptakskrav (politi og lærere). Utvalget ber om at det omformuleres. I første avsnitt har vi innarbeidet «Hovedtyngden av studenter..», jf. Opptakskrav. Videre er andre avsnitt omarbeidet. Det er argumentert for de ulike arbeidsformene, noe som er i tråd med de nye retningslinjene. Utvalget mener imidlertid at kapitlet er noe rotete og ber om at det ryddes. Det må klargjøres hva som gjelder på samlingene, og hva som gjelder i andre sammenhenger. De ulike arbeidsformene på og mellom samlingen er nå beskrevet i programplanen. 4. avsnitt (s. 6): 2. setning: «Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen.» Er «brukerne» et bedre uttrykk enn «yrkesfunksjonen»? Setningen er omarbeidet til «Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon.» Fontene på overskriftene. Usikkert hva som menes her? 3

50 Til kap. 7 Internasjonalisering Ingen kommentarer. Til kap. 8 Arbeidskrav Utvalget ber om at obligatorisk tilstedeværelse spesifiseres som arbeidskrav i de emneplanene der det er aktuelt. Obligatorisk tilstedeværelse er allerede spesifisert under PSYK6200 under arbeidskrav punkt 2 og 8. I emne PSYKPRA er obligatorisk tilstedeværelse satt inn under vurdering. Til kap. 9 Vurdering Utvalget stiller seg spørrende til om kvalitetskontrollen blir god nok i forbindelse med fordypningsoppgaven, når den kan skrives i gruppe på inntil tre personer. Utvalget mener at faren for gratispassasjerer kan være stor, og mulighetene for uttesting av hver enkelt student er små. Studentene har obligatorisk veiledning minimum 2 timer. Vi mener at gruppe på 3 studenter styrker trening i forhold til samarbeid og samhandling. Vi legger vekt på at studenten kan foreta valg innen disse rammene. Til emne PSYD6100 Kunnskap: Punk 1: Utvalget anbefaler at uttrykket «menneskets utvikling» endres til «menneskets psykiske utvikling». Læringsutbyttet er omarbeidet i trå med utvalgets kommentar. Punkt 3: Utvalget ber fagansvarlige om å vurdere om dette læringsutbyttet ligger på et for høyt nivå. Uttrykket «målgruppe» bør endres til bruker/klient e.l. «Inngående» er tatt bort, og læringsutbyttebeskrivelsen er omformulert. Vedrørende «målgruppe», se ovenfor. Ferdigheter: Punkt 2:Man bør vurdere om uttrykket «andre faggruppers særegne bidrag» bør endres til «andre profesjonsgruppers bidrag». Læringsutbyttet er omarbeidet. Begrepet faggrupper er hentet fra rammeplanen og valgt å beholde. Punkt 4:Utvalget er usikre på hvordan dette punktet kan testes ut. Læringsutbyttet er tatt ut. Punkt 6: Utvalget mener at begrepet «nivå» er noe uklart og ber om at det presiseres. Læringsutbyttet er presisert. Arbeids og undervisningsformer: Utvalget er delt i vurderingen av om uttrykket «evt.» bør tillates i en programplan. Noen mener at det blir for lite forpliktende når man bruker dette uttrykket. Andre har forståelse for hvorfor man velger å bruke dette uttrykket: Man ønsker gjennomføre noe (her: ekskursjoner), men siden man er avhengig av andre for å gjennomføre det, klarer man ikke alltid å gjøre det og ønsker derfor å reservere seg noe. Vi er nødt til å ha litt rom hvis ekstern samarbeidspartner ikke har anledning til å ta i mot studentene som planlagt. Arbeidskrav: Utvalget ber om at obligatorisk tilstedeværelse ved ulike aktiviteter, f.eks. gruppearbeid, andres fremlegg o.l. spesifiseres. 4

51 Det som det er obligatorisk tilstedeværelse på fremgår under Arbeidskrav. Punkt 1: Tittelen på refleksjonsnotatene er for detaljert informasjon til å stå i programplanen og bør flyttes til undervisningsplanen e.l. Teksten bør forenkles til f.eks. tre refleksjonsnotater. Merknaden er innarbeidet. Til PSYD6200 Utvalget ber om at prodekan avklarer med dekan om det er i orden at emnet kun er på 5 studiepoeng. Vi ser at dette ikke er optimalt, men valget står mellom at enten dette emnet eller fordypningsoppgaven PSYD6900 utgjør 5 studiepoeng, for å dekke alle rammeplanens krav. Prodekan har avklart med dekan at dette er i orden, siden det gjøres for å fylle alle rammeplanens krav. Utvalget mener at emnet framtrer som noe «ullent» og savner det sosiale perspektivet. Emneplanen er skrevet om. Det psykososiale aspektet er synliggjort i «nettverksarbeid og miljøterapi». Læringsutbytte: Utvalget mener de to første læringsutbyttene (kunnskap og ferdigheter) er noe uklare og ber om at de utformes på en mer presis måte. Utvalgets merknad er innarbeidet. Kunnskap: Uttrykket «har utviklet» bør enders til «har». Utvalgets merknad er innarbeidet. Ferdighet: Se tidligere kommentar om uttrykket «kan forholde seg analytisk til». Utvalget er usikre på om det helsefremmende og forebyggende perspektivet er ivaretatt. Dette er ivaretatt i emnet PSYD6100. Til PSYDPRA Generelt: Utvalget savner brukerperspektivet og etiske dilemmaer i beskrivelsen av emnet og ber om at dette presiseres. Samspill med bruker dekker brukerperspektivet (står i innledningen). Samt i kunnskapsutbytte 2. Etiske dilemmaer er innarbeidet som læringsutbytte. Innledning: Utvalget mener det er noe uklart hva som menes med begrepet «system» i første setningen, og ber om at det presiseres. Utvalgets merknad er innarbeidet. Kunnskap: Utvalget mener at uttrykket «fagområdets kjernekunnskap» er for diffust og ber om at det beskrives mer nøyaktig. Vi har valgt å ta dette bort i dette emnet. Til PSYD6900 Læringsutbytte: 5

52 Utvalget mener det er et stort gap mellom hva som står i innledningen til emnet, og hva som er beskrevet under læringsutbyttet. Dette må endres, slik at det er bedre samsvar. Utvalgets merknad er innarbeidet ved at læringsutbyttene er justert. Utvalget savner læringsutbytte om det å kunne anvende forskningsmetode. Utvalget ber også om at det ryddes mer i læringsutbyttene. Vi mener at flere av læringsutbyttene omhandler dette, særlig gjelder dette læringsutbyttene under Ferdigheter. Kunnskap: Utvalget mener at de to første punktene er upresise og ber om at de utdypes nærmere. Det første punktet er likt som Pilestredets for sin videreutdanning i psykisk helsearbeid, og ønskes beholdt. Det andre punktet er fjernet som del av ryddingen

53 Videreutdanning i psykisk helsearbeid Advanced Course in Mental Health Care 60 studiepoeng Deltid Studiested Kjeller Godkjent av Styret for Høgskolen i Akershus 20. januar 1998 Revidering av plan fra heltid til deltid godkjent av rektor 26. januar 2007 Endringer godkjent: Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull 2013 vår

54 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emneplaner PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid PSYDPRA Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse PSYD6900 Fordypningsoppgave

55 1. Innledning Programplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse, samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Psykiske helse, psykiske vansker og -lidelser er sammensatte fenomen. Videreutdanning i psykisk helsearbeid må derfor ha et tverrfaglig perspektiv. Utdanningen er etablert i den hensikt å bidra til å gi befolkningen et bedre og bredere behandlingstilbud. Studiet psykisk helsearbeid har en profil som inkluderer helsefremmende og forebyggende arbeid. Det betyr at utdanningen skal fremme forståelse for de helsemessige utfordringer som ligger i forholdet mellom menneske, miljø, helse, lidelse og utdanning. Studiet skal kvalifisere for stillinger innen psykisk helsearbeid i og utenfor institusjon på områder knyttet til arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, samt arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning i psykisk helsearbeid. Som følge av rammeplanens sterke betoning av tverrfaglighet, oppfordres i tillegg andre med 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning, for eksempel lærere i grunnog videregående skole og politi, til å søke opptak. 3. Opptakskrav Krav til opptak er treårig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, 8. desember 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Søkere rangeres etter regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 4. Læringsutbytte Rammeplanen understreker at kandidatene skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og sin evne til samarbeid med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper. Videre at kompetanseutviklingen omfatter både forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i forhold til mennesker med psykiske lidelser. 3

56 Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse - har inngående kunnskap om behandling, habilitering og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser - har kunnskap om hvordan kulturelle utfordringer påvirker den psykiske helsen - har kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring i kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid - har inngående kunnskap om menneskets utvikling, mangfold og risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser - har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning Ferdighet Kandidaten - kan etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov - kan kommunisere og samhandle på tvers av faggrupper og nivåer - kan forholde seg kritisk til sammenhengene mellom faglig forståelse, etikk og behandlingsmodeller - kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige kompetanse; kreativitet og mot, samt styrke egen evne til videre utvikling - ser betydningen av og behovet for å kunne analysere og forholde seg kritisk til opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser - kan reflektere over og analysere en problemstilling i lys av etisk, empirisk og teoretisk kunnskap - kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid Generell kompetanse Kandidaten - kan anvende aktuelle forskningsmetoder og analysere forskningsetiske problemstillinger som er relevante innen eget fagområde - har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud 4

57 - kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid - kan formidle fagområdets kjernekunnskap - kan initiere helse /sosialpolitiske diskusjoner som fremmer psykisk helse og kunnskap om psykisk helsearbeid 5. Studiets innhold og oppbygging Videreutdanningen i psykisk helsearbeid utgjør 60 studiepoeng, gjennomføres på deltid over to år og består av fire emner som alle er obligatoriske. Praksisemnet gjennomføres som heltidsstudent. Det er lagt opp til i gjennomsnitt 3-4 ukesamlinger per semester. Noe av studiearbeidet foregår i tverrfaglige grupper. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter. Studiet dekker de ulike emnene fastsatt i rammeplan med forskrift på følgende måte: Figur 1: Fordeling av rammeplanens studiepoeng på de ulike emnene Rammeplanens felles innholdsdel, 30 sp Emnekode Emne Sp Delemne 1A Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø, PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid PSYDPRA Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Delemne 1B Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser Delemne 1C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Rammeplanens fordypningsenhet (tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid), 30 sp Delemne 2A Faglig fundament; teori og etikk 5 5 Delemne 2B Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse PSYD6900 Fordypningsoppgave SUM Emnet PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, 30 sp omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper sine kunnskaper om psykisk helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv. Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og kandidatene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Studenten arbeider med videreutvikling av relasjonskompetanse i veiledningsgrupper gjennom hele studiet. I den tverrfaglige fordypningsdelen i psykososialt arbeid (30 sp samlet omfang) skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra emnet tverrfaglig fundament og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere, pårørende og system. 5

58 Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer. Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet. Figur 2. Studiets organisering 1. Studieår Vårsemester Høstsemester PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, 30sp Brukerrettet prosjektpraksis 2. Studieår PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid, 5 sp PSYDPRA Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp PSYD6900 Fordypningsoppgave, 10 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Pedagogisk tilnærming Hovedtyngden av studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren. Mange har arbeidet med mennesker med psykiske lidelser. Denne erfaringen gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Studiet er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn. Et overordnet prinsipp er å aktivisere studentens egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til arbeid med mennesker generelt og til psykisk helsearbeid spesielt. Studiet i psykisk helsearbeid krever at studenten deltar med stor grad av egenaktivitet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Læring i dette studiet skjer som en konsekvens av studentens egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studenten får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Et viktig element er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger for å fremme læring. Ved samlingene benyttes forelesninger, gruppearbeid, seminar, skriftlige arbeider, prosjektarbeid, rollespill og øvelser. Brukerrettet prosjektpraksis og skriftlige arbeider gjennomføres både i og mellom samlinger. I tillegg forutsettes det at studenten tilegner seg kunnskap ved selvstudium. Veiledning er organisert gjennom hele studiet, både individuelt og i gruppe. Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. 6

59 Studentene utfordres til å medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere utvalgt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Grupper Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studieperioden. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Gruppene fungerer som: produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk redskap for egen vekst og utvikling, samt gi rom for refleksjon rundt egen yrkespraksis Seminar På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. Skriftlige arbeider Gjennom skriftlige arbeider skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Prosjektarbeid Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. Gruppene arbeider med gitte tema og legger fram sine resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Ved enkelte prosjektarbeid stilles det krav om en skriftlig rapport. Rollespill og øvelser Rollespill og øvelser benyttes for å gi studentene mulighet til å integrere kognitiv, affektiv og psykomotorisk kunnskap. Brukerrettet prosjektpraksis I prosjektpraksis skal studentene ved bruk av vitenskapelig metode belyse og sette seg særlig inn i praksisrelaterte spørsmål med relevans for utdanningen. Studentene arbeider i grupper, og det vil være nødvendig med et gjensidig forpliktende samarbeid. Tema for arbeidet blir gitt i form av en bestilling fra praksisfeltet eller fra skolen. Prosjektpraksis inngår i emnet PSYDPRA Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp, og knyttes opp til emnet PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid. Praksisstudier Praksisstudiene varer 9 uker og gjennomføres i 3. semester, med unntak av en kort periode med brukerrettet praksis som gjennomføres i slutten av 2. semester. I tillegg skal studenten 7

60 etter avtale oppsøke praksisstedet for å bli litt kjent og innhente informasjon for å skrive en rapport om organisering. Praksisstudiene skal gjennomføres i en sammenhengende periode. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasient/klientrettet arbeid i fordypningsenheten. Veiledning på egen yrkesutøvelse vil bli gitt individuelt og i gruppe. Det er utarbeidet eget program for praksisstudiene med fastsatte arbeidskrav. Utgangspunktet er 30 timer praktiske studier per uke. Der det er turnus regnes dette i gjennomsnitt. Det er ikke anledning til å arbeide inn mer enn 3 dager etter avtale som framkommer i arbeidsplan. Dersom en student får lengere sykefravær i praksisperioden legges det til rette for at tiden kan forlenges etter avtale med høgskolen. Inntil 1 uke kan benyttes til hospitering i andre kliniske felt som er av relevans for studiet. 7. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å utvikle kompetanse og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse ved gruppearbeid, veiledningsgrupper og seminardager. Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse ved gruppearbeid, veiledningsgrupper og seminardager. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Det er i tillegg krav om 90 % obligatorisk tilstedeværelse i praksis. Dette inngår imidlertid i vurderingsgrunnlaget for karakter i emnet PSYDPRA praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp. 8

61 Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan innleveres på nytt. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen, samt i rammeplan og forskrift. Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som yrkesutøver innen psykisk helsearbeid. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. Tabellen nedenfor viser vurderingsformene i studiet. Figur 3 Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderings -uttrykk PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid 30 Individuell hjemmeeksamen over 3 dager A - F PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid 5 Individuell hjemmeeksamen over 2 dager Bestått/ikke bestått PSYDPRA PSYD6900 Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått Fordypningsoppgave 10 Fordypningsoppgave individuelt eller gruppe på inntil 3 studenter A - F 9

62 10. Emneplaner PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid Engelsk emnenavn Interdisciplinary foundation in mental health care Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 30 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Felles innholdsdel består av tre tema, jfr. rammeplanen. Tema 1 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø belyser hvordan psykiske lidelser kan forstås, hvordan de arter seg og hvordan de kan oppleves av den enkelte og omverdenen. Emnet omhandler både helsefremmende arbeid, forebygging og behandling som benyttes ved psykiske lidelser. Tema 2 Tjenestene for mennesker med psykiske lidelser tar for seg oppbyggingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og deres omgivelser og faglig samarbeid på tvers av yrkesgrupper og tjenestenivå. Aktuelle lover som regulerer fagfeltet og de utfordringer som oppstår ved bruk av tvungent psykisk helsevern blir belyst. Tema 3 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning setter fokus på forutsetninger for kommunikasjon, samhandling, etikk og relasjon i psykisk helsearbeid og på kandidatens egen rolle og evne i slike sammenhenger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse har inngående kunnskap om menneskets utvikling og risikofaktorer for psykiske lidelser har forståelse for menneskelig mangfold, også i et flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser, også i kombinasjon med rusmisbruk har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning 10

63 Ferdigheter Studenten kan vise forståelse for relasjonens betydning og omsorgsmessige konsekvenser for mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov kan anvende kommunikasjonskunnskap og samhandle med brukere, pårørende, faggrupper og ulike nivåer i helse- og sosialtjenesten kan analysere opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kan forholde seg analytisk til sammenhengene mellom perspektiv, etikk og behandlingsmodeller Generell kompetanse Studenten har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom arbeid i grupper, prosjektarbeid, rollespill m/evt. bruk av videoopptak, forelesninger, film, selvstudium og evt. ekskursjoner. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 egenrefleksjoner, hver på inntil 1000 ord Timeplanfestet gruppearbeid knyttet til tema 1, 2 og 3 3 prosjektarbeid avsluttes med framlegg i plenum og evt. en skriftlig rapport, inntil 1000 ord Individuell skriftlig oppgave med selvvalgt problemstilling knyttet til tema 1 med øvre grense på 3000 ord På bakgrunn av tidligere egenrefleksjoner lages et notat som evalueres i studiegruppen av medstudenter og lærer, inntil 1500 ord 10 timers gruppeveiledning (fra 1. til 2. semester ) Vurderings-/eksamensform og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang på inntil 7500 ord Sensorordning: Intern og ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter etter gradert skala, A til E for bestått, F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum: Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 11

64 Aarre, T.F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. (Del s.) Abebe, D. S., Lien, L. & Hjelde, K. H. (2012). What We Know and Don`t Know About Mental Health Problems Among Immigrants in Norway. Journal of Immigrant Minority Health doi: /s (8 s.) Almvik, A., Borge, L. & Berntsen, R. A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 1-5, s.) Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), ( 7 s.) Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid: om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 6, 10 og s.) Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 10 og s.) Gaughan, M. (2010). Early Onset Psychosis. I: Claveirole, A. & Gaughan, M. (Ed.). Understanding Children and Young People`s Mental Health. Chichester West Sussex: Wiley-Blackwell. (Kap s) Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B. & Løkke, J. A. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap s.) Hedelin, B. (2006). Att främja psykisk hälsa och förebygga psykisk ohälsa. I: B. Arvidsson & I. Skärsäter (Red.), Psykiatrisk omvårdnad: att stödja hälsofrämjande processer (s ). (Lund): Studentlitteratur. (20 s.) Heimark, I. (2004). Selvskading - å leve med seg selv og andre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1(3), (7 s.) Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Rundskriv I-10/2001). Oslo: Departementene. (Del 1, 2 og 3) Helsedirektoratet. (2008). Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet. (76 s. Kan lastes ned fra nettet) Hummelvoll, J. K., et al (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap s.) Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011) Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk (Del 1, 2 og s.) Larsen, T.K., et al.(2011) Early detection of psychosis: positive effects on 5-year outcome. Psychological Medicine, 41, (9 s.) Lorem, G.F., & Hem, M.(2012) Attuned understanding and psychotic suffering: A qualitative study of health-care professionals experiences in communicating and interacting with patients. International Journal of Mental Health Nursing. 21, ( 8 s.) Mann, J. J., Apter, A., Bertolote, J., Beautrais, A., Currier, D., Haas, A., et al. (2005). Suicide prevention strategies: a systematic review. (Research Support, Non-U.S. Gov'tReview). JAMA, 294(16), (10 s.) Mykletun, A., Knudsen, A.K. & Mathiesen, K.S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. (Nasjonalt folkehelseinstitutt rapport 2009:8). Oslo: Folkehelseinstituttet. (46 s. Kan også lastes ned fra nettet) (forskning) Nerdrum, P. (2011) Om empati. I: Lippe, A. L. v. d., & Rønnestad, M. H. (2011). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.55-74, 19s.) Schibbye, A.-L. L. (1998). Å bli kjent med seg selv og andre. I: A. J. W. Andersen & B. Karlsson (Red.), Psykiatri i endring: forståelse og perspektiv på klinisk arbeid (s ). Oslo: Ad notam Gyldendal. (18 s.) Schibbye, A.-L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og familie. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) 12

65 Seikkula, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn-kroppsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 2 og sider) Sletteland, N. & Donovan, R.M. (2012). Helsefremmende Lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (Kap. 2, 3 og s.) Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene: beskrivelse av fagfeltet, råd og veiledning, overordnede rammer (Veileder IS1332). Oslo: Sosialog helsedirektoratet. (70 s. Kan lastes ned fra nettet: Sundet, R. (1997). Bruk av psykiatrisk diagnostikk som eksternalisering - kliniske og teoretiske innspill til familieterapiens selvforståelse. Fokus på familien, 25(3/4), (15 s.) Sundet, R., Torsteinsson, V. W. & Johnsen, A. (2000). Daniel Sterns selvutviklingsmodell. I: R. Sundet, V. W. Torsteinsson & A. Johnsen (Red.), Samspill og selvopplevelse: nye veier i relasjonsorienterte terapier (s ). (Oslo): Tano Aschehoug. (17 s.) Talsethhagen, G. & Pretorius, K. (2005). "Går det ikke snart over?" Senvirkninger etter incest. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2(4), (12 s.) Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten: behandling, rehabilitering og utvikling. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk. (Del s.) 13

66 PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Specialisation in psychosocial services Videreutdanning i psykisk helsearbeid 5 sp 3 og 4 semester Norsk Innledning Emnet bygger på emnet PSYD6100 Tverrfaglig fundament. Fagspesifikke teorier og behandlingsmetoder som nettverksarbeid og miljøterapi i psykisk helsearbeid er sentralt. Forkunnskapskrav Bestått emne PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, 30 sp for å påbegynne emnet. For å kunne gå opp til eksamen i emnet må studentene ha bestått PSYDPRA Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om ulike terapiretninger og behandlingstilbud Ferdigheter Studenten kan forholde seg kritisk til ulike behandlingsmodeller Generell kompetanse Studenten kan problematisere og analysere etiske dilemmaer i psykisk helsearbeid har inngående forståelse av behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom arbeid i grupper, prosjektarbeid, rollespill m/evt. bruk av videoopptak, forelesninger, film, selvstudium og evt. ekskursjoner. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: timeplanfestet gruppearbeid egenrefleksjon: en skriftlig refleksjon (1000 ord) 10 timers gruppeveiledning (fra 3. til 4. semester ) 14

67 Vurderings-/eksamensform og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 2 dager på inntil 3000 ord Sensorordning: Intern sensur Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum: Pensumlitteratur omfatter ca. 530 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Andersen, T. (1992). Mellommenneskelige forhold, språk og forståelse. Fokus på familien, 20(1), (9 s.) Axelsen, E. D. & Hartmann, E. (2008). Veier til forandring: virksomme faktorer i psykoterapi (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3,5, 9 og s.) Batt-Rawden, K. B. & Tellnes, G. (2012) Social factors of sickness absence and ways of coping: a qualitative study of men and women with mental and musculoskeletal diagnosis, Norway. International Journal of Mental Health Promotion, 14 (2), (13 s.) Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (2. utg.). Oslo: Kommuneforl. (Kap s.) Borge, L. (2008). Institusjonen - et sted for læring, mening og eksistens. I: B. Karlsson & J. K. Hummelvoll (Red.), Se mennesket: om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. (24 s.) Bø, A. K. & Sæther, W. H. (2004). Kunsten som beveger: estetisk dannelse i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W. & Wyller, T. (Red.). (2011). Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. ( 2. Utg.) Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Haukø, W. (2006) Psykososial støtte ved kriser. I: Almvik, A., Borge, L. & Berntsen, R. A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Ingeberg, M. H., Eide, B. & Tallaksen, D. W. (2006). Mentale knagger: en innføring i psykisk helsearbeid. Oslo: Akribe. (Del III. 58 s.) Major, E., et al. (2011) Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet rapport 2011:1 (55 s.) Mo, T. & Martinsen, E., (2011) Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. I: Borge, L., Martinsen, E. & Mo, T. (red.) Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke A/S (Kap s.) 15

68 PSYDPRA Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Engelsk emnenavn Clinical placement Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 15 Semester 3 semester Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studenten utvikle sin personlige kompetanse i samspill med bruker/pasient, pårørende og behandlingstilbudene. Studenten skal videreutvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra emnet PSYD6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter samt personlige yrkes- og livserfaringer. Forkunnskapskrav Bestått emne PSYD6100 Tverrfaglig fundament Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om hovedteorier som omhandler relasjoner og relasjoners forutsetninger og betydning i psykisk helsearbeid har kjennskap til hovedfunn innen behandlingsforskning og hva pasienter/brukere erfarer som godt psykisk helsearbeid Ferdigheter Studenten kan reflektere over og analysere situasjoner og identifisere faglige og etiske problemstillinger i lys av empirisk og teoretisk kunnskap kan etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige kompetanse; kreativitet og mot, samt styrke egen evne til videre utvikling kan forholde seg kritisk til opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid Generell kompetanse Studenten kan initiere helse /sosialpolitiske diskusjoner som fremmer psykisk helse og kunnskap om psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Veiledete praksisstudier i minimum 270 timer samt arbeid med skriftlige oppgaver tilknyttet praksisstudiene 16

69 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Før praksisstudiene starter skal studenten benytte en dag for å gjøre seg kjent på praksisstedet et essay på ca 1500 ord, «min praksisteori» (se egen beskrivelse i undervisningsplanen) veiledningsgrunnlag inntil 2000 ord arbeidsplan to egenrefleksjoner på inntil 1000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Vurdering av praksis gjennomføres iht forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus kapittel 8. Fravær utover10 % medfører ikke-bestått. Sensorordning: Hver student vurderes av èn representant fra praksisstedet og èn representant fra høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum: Pensumlitteratur omfatter ca. 800 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Tveiten, S. (2008). Veiledning: mer enn ord (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. (266 s.) Lindstrøm, U. Å. (1997). Patientens upplevelse av vårdkultur och vårdrelation - motsatsernas dialektik. I: J. K. Hummelvoll & U. Å. Lindström (Red.), Nordiska perspektiv på psykiatrisk omvårdnad (s ). Lund: Studentlitteratur. (21 s.) Øye, C. & Skorpen, A. (2010). Miljøterapi som kollektivt eller individrettet fenomen? En etnografisk studie av dagliglivet i et psykiatrisk sykehus i individualismens tidsalder. Vård i Norden, 30 (3), ( s.) Grimsrud, B. (2010) En dåre fri. Oslo: Cappelen Damm. (509 s.) 17

70 PSYD6900 Fordypningsoppgave Engelsk emnenavn Specialisation paper Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 15 Semester 4 semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap skal anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til arbeidet med mennesker med psykiske lidelser. Emnet belyser vitenskapsteori, forskningsetikk og ulike forskningsmetoder. Arbeidet med oppgaven kan være knyttet til pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved høgskolen eller eksterne miljø. Forkunnskapskrav Alle tidligere emner i studiet må være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap på et avgrenset område innen fagfeltet psykisk helse og psykisk lidelsehar kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid Ferdigheter Studenten kan systematisere og formidle erfaringsbasert og evidensbasert kunnskap kan reflektere over og analysere en problemstilling i lys av teoretisk, empirisk og etisk kunnskap Generell kompetanse Studenten kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan gjennomføre et selvstendig arbeid alene eller i samarbeid med andre har evne til nytenkning og kan anvende sine kunnskaper på nye områder Arbeids- og undervisningsformer Selvstudium, utarbeiding av skriftlig oppgave individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter, Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i 2. semester, og foregår parallelt med undervisningen i resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt i 3. semester må studentene ha levert forslag til prosjektplan. Etter fristens utløp tildeles veiler som godkjenner prosjektplanene. Det gis tilbud om 5 timer veiledning pr oppgave. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningskonferanser hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. 18

71 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Prosjektplan (skal inneholde problemstilling, begrunnelse, metodisk tilnærming, litteraturoversikt, framdriftsplan) på inntil 1500 ord Obligatorisk veiledning (2 t) Kortfattet referat etter hver veiledningskonferanse litteraturliste over selvvalgt litteratur (minimum 500 sider) som brukes i fordypningsoppgaven Etter innlevert fordypningsoppgave, men før sensur, arrangeres i tillegg et obligatorisk seminar med presentasjon av fordypningsoppgaven for medstudenter og lærere. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Fordypningsoppgave individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Besvarelsen må ikke overstige ord. Sensorordning: En intern og en ekstern Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter etter gradert skala, A til E for bestått, F for ikke bestått. Hjelpemidler: Alle Pensum: Pensumlitteratur omfatter totalt 298 sider pluss nettkurs og 500 sider selvvalgt litteratur knyttet til egen fordypningsoppgave. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Askhein, O.P., & Borg, M. (2010) Deltakerbasert forskning i psykisk helsearbeid et bidrag til mer «brukbar» kunnskap?. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2(7), (9 s.) Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (kap s.) Helsebiblioteket Nettkurs; Malterud, Kirsti. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. (3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget AS. (Del I og II. 110 s.) 19

72 Til studieutvalget HF Dato: 29. november 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 47/12 Journalnr.: 2012/2563 Saksbehandler: Brit Ingvaldsen GODKJENNING AV EMNEPLAN FOR EMNET SYBAT1100 SYKEPLEIE SOM VITENSKAP OG PROFESJON, 12 SP, TILKNYTTET BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE, STUDIESTED PILESTREDET FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner emneplanen for emnet SYBAT1100 Sykepleie som vitenskap og profesjon (12 studiepoeng) med de merknader som fremkom i møtet. BAKGRUNN I forbindelse med overgang til ny programplan for bachelor i sykepleie, studiested Pilestredet, er det behov for å opprette et nytt emne for en gruppe studenter i 1. studieår som har bestått emnet SUMAP1D1 Mappevurdering i grunnleggende sykepleie, del 1, etter gammel programplan, men som mangler SUMAP1D2 Mappevurdering i grunnleggende sykepleie, del 2 (12 sp). Disse studentene har vært i permisjon og har således ikke hatt noe tilbud om organisert undervisning (forelesninger, gruppearbeid o.l) i de faglige temaene som inngår i det emnet de mangler (SUMAP1D2). Det faglige innholdet i SUMAP1D2 (12 sp) er nesten det samme som i emnet SYBA1100 (15 sp) i ny programplan, og vi har derfor valgt å legge det nye emnet så tett som mulig opp mot emnet SYBA1100. Vurderingsformen i SUMAP1D2 var en hjemmeeksamen basert på en godkjent presentasjonsmappe. Å tilrettelegge for den samme vurderingsformen for en såpass liten studentgruppe som det her er snakk om, ville være svært ressurskrevende, og vi har derfor valgt den samme vurderingsformen som i SYBA1100. Læringsutbyttene i det nye emnet er hentet direkte fra SYBA1100. Noen læringsutbytter er imidlertid utelatt fordi emnet er 3 sp mindre, og fordi studentene har dekket inn disse temaene på andre måter. Studentene følger undervisning, gruppearbeid m.m. tilknyttet SYBA1100 der det er relevant. Ikke all undervisning vil være relevant i og med at det nye emnet ikke omfatter alle temaene. Studentene har de samme arbeidskravene som i SYBA1100. Vurderingsordningen er like, bortsett fra at antall eksamensdager er 3 dager ved 12 sp og 4 dager ved 15 sp. Pensum er likt bortsett fra at det er ca. 300 sider mindre i nytt emne.