Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan for Videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Godkjent av avdelingsstyret

2 Innhold 1 Innledning ålgruppe Opptakskrav og rangering Utdanningens nivå, varighet og omfang Forventet læringsutbytte Oppbygning og sammensetning Kliniske studier Arbeids-, lærings- og vurderingsformer IKT støttet læringsaktivitet Læringsmappe Fordypningsoppgave Innpassing Krav til skikkethet/autorisasjon Tekniske og andre forutsetninger Sensorordning Internasjonalisering Kvalifikasjon/Vitnemål

3 1 Innledning Bakgrunnen for videreutdanning i operasjonssykepleie er samfunnets og helsevesenets behov for spesialisert sykepleietjeneste til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er utdanningen organisert under program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleierutdanning og foregår i samarbeid med videreutdanningene i anestesi-, intensiv-, barne- og akuttsykepleie, St Olavs Hospital og sykehusene i Namsos og Levanger. Utdanningen er basert på rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift til rammeplanen. Gjennomført studium gir kompetanse som operasjonssykepleier i for eksempel operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Operasjonssykepleie som fagområde ligger i skjæringspunktet mellom omsorg og teknologi. Dette preger operasjonssykepleierens hverdag og utfordringer. For å bidra til at operasjonssykepleiere etter utdanningen skal møte denne type utfordringer på en profesjonell måte, vil høgskolen i tilknytning til teoretiske og praktiske studier legge til rette for refleksjon over faglige og etiske spørsmål i studietiden. Studentene vil i løpet av studiet bli bedt om å avgi en eller flere evalueringer (via itslearning) av form og innhold i videreutdanning i operasjonssykepleie. Evaluering fra studenter i løpet av studiet kan i anonymisert form danne grunnlag for avdelingens FoU virksomhet med formål å videreutvikle og forbedre innhold og studieformer i studiene. 2 ålgruppe ålgruppe for utdanningen er sykepleiere med interesse for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. 3 Opptakskrav og rangering Opptakskrav: Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. To års yrkespraksis som sykepleier i 100 % stilling. Rangering av søkere skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det kan bli foretatt kvotering av søkere for å ivareta regionale behov. Stipend- og støtteordninger i forbindelse med utdanningen ligger utenfor høgskolens ansvarsområde. 3

4 4 Utdanningens nivå, varighet og omfang I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelor, master og phd (doktorgrad). Det finnes en rekke videreutdanninger i sykepleie av varierende omfang, og disse er for tiden ikke innpasset i gradssystemet. Den akademiske plassering for videreutdanningen i operasjonssykepleie kan best beskrives som et nivå mellom bachelor og master, hvor noen emner vil ligge nært bachelornivå, og andre nært opp til, eller på masternivå. Videreutdanning i operasjonssykepleie er et fulltids studium på 90 studiepoeng over tre semester. Studieåret er fastsatt til 40 uker, og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. En -1- ukes arbeid tilsvarer derfor 1,5 studiepoeng. Dette gir beregnet studieinnsats til ca ,5 timer pr uke (gjennomsnitt for året). 5 Forventet læringsutbytte I nasjonal rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie beskrives en rekke læringsutbytter, som til sammen sikrer at studenten oppnår handlingskompetanse, og dermed kan fungere selvstendig som operasjonssykepleier etter gjennomført utdanning. Basert på disse læringsutbyttene vil det ved utdanningens slutt forventes at studenten: Kunnskap: Har inngående kunnskap om de vanligste kirurgiske behandlings- og undersøkelsesmetoder til pasienter i avdelinger innen kirurgisk virksomhetsområde Har bred kunnskap i anatomi, fysiologi og patofysiologi Har avansert kunnskap om operasjonssykepleierens funksjon og ansvar Har spesialisert kunnskap innen smittevern Har inngående kunnskap om og forstår pasientens og pårørendes reaksjoner og opplevelser ved akutt og /eller kritisk sykdom Har bred kunnskap om relevant lovverk og sykepleiens etiske grunnlag Har grunnleggende kunnskap om vitenskapelig teori, metode og forskningsetikk Ferdigheter edvirker ved undersøkelser og operative inngrep med kyndighet Forebygger komplikasjoner og ivaretar pasientens sikkerhet Utfører og tar ansvar for smittevernarbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene estrer bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinsk-teknisk utstyr Bedømme akutte situasjoner selvstendig, prioriterer og handler raskt og forsvarlig innenfor eget kompetanse- og funksjonsområde Gir situasjonstilpasset informasjon, veiledning og undervisning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere Dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid, benytter vitenskapelig og forskningsbasert litteratur og bidrar til fagutvikling 4

5 Generell kompetanse Reflekterer kritisk i valgsituasjoner og opptrer etisk og juridisk forsvarlig Anerkjenner betydningen av innovasjon og entreprenørskap innen eget fagområde Evner å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som operasjonssykepleier Har utdypende ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå 6 Oppbygning og sammensetning Teoridelen av utdanningen deles inn i 5 emner som til sammen utgjør 45 studiepoeng. Emnenes nøyaktige innhold fremgår i emnebeskrivelsene. Praksisstudier utgjør de resterende 45 studiepoeng og har i tråd med rammeplanens føringer elementer fra alle teoretiske emner i seg. Emneoversikt Emne Studiepoeng Opplevelser, reaksjoner og etiske 5 problemstillinger Vitenskapsteori, forskningsmetode og 10 forskningsetikk edisinske og natur-vitenskapelige tema 7,5 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse 15 Kliniske studier praksisperiode 1 13,5 Grunnleggende operasjonssykepleie Kliniske studier praksisperiode 2 18 edansvar for utført operasjonssykepleie Kliniske studier praksisperiode 3 13,5 Kompetent utøver av operasjonssykepleie Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie 7,5 Sum 90 Utdanningen strekker seg over tre semester som alle inneholder både teoretiske og praktiske studier. Teoristudiene er organisert i perioder av 8-11 ukers varighet. ellom teoriperiodene avvikles det veiledede praksisstudier ved aktuelle sykehusavdelinger av 9-11 ukers varighet. Underveis i studiet skal det leveres 6 skriftlige arbeider som inngår i studentens læringsmappe. Studenten skal gjennomføre 5 skriftlige eksamener. Som eksamen regnes også avsluttende vurdering av hver av de tre praksisperiodene. 5

6 1. semester 2012 høst UKE/ÅR TEORI J PRAKSIS pp U appearbeider () Eksamener () L 2. semester 2013 vår UKE/ÅR TEORI P Å PRAKSIS S K appearbeider () E Eksamener () UKE/ÅR TEORI PRAKSIS appearbeider () Eksamener () semester 2013 høst UKE/ÅR TEORI PRAKSIS appearbeider () Eksamener () Kode Emne og eksamensform Studiepoeng Dato Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk: 1 skriftlig eksamen 10 Uke 42/12 2 Kliniske studier praksisperiode 1 Grunnleggende operasjonssykepleie 13,5 Uke 51/12 3 edisinske og naturvitenskapelige tema: individuell skriftlig skoleeksamen 7,5 Uke 4/13 4 Opplevelser, reaksjoner og etiske problemstillinger: hjemmeeksamen 5 Uke 11/13 5 Kliniske studier praksisperiode 2 edansvar for utført operasjonssykepleie 18 Uke 25/13 6 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse: individuell skoleeksamen 15 Uke 35/13 7 Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie 7,5 Uke 41/13 8 Kliniske studier praksisperiode 3 Kompetent utøver av operasjonssykepleie 13,5 Uke 50/13 Obligatoriske arbeidskrav (med forbehold om endringer) Innlevering 1 Emne 4: Operasjonspasienten Uke 37/12 2 Emne 5: Operasjonssykepleieren i den sterilt utøvende funksjon Uke 48/12 3 Emne 4: Teknologi og omsorg Uke 6/13 4 Emne 4: Prosjektbeskrivelse Uke 17/13 5 Emne 6: Operasjonssykepleieren i det kirurgiske team Uke 22/13 6 Emne 7: Operasjonssykepleieren i den koordinerende funksjon Uke 44/13 6

7 Progresjonskrav og obligatorisk deltagelse Studiet betraktes som gjennomført, når studenten har bestått alle eksamener og praksisperioder og har deltatt på obligatoriske deler av utdanningen. Ut over dette stilles ikke absolutte krav til at studenten følger oppsatt progresjon. Utsettelse og permisjon fra studiet kan innvilges etter skriftlig søknad. Som hovedregel gjelder at tilstedeværelse er obligatorisk på områder som er vesentlige for å oppnå nødvendig handlingskompetanse som spesialsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Obligatorisk oppmøte gjelder derfor for kliniske studier, PBL-arbeider, veiledning til fordypningsoppgave, ferdighetstrening/ simulering og på øvrige områder hvor høgskolen finner dette nødvendig. Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges å levere skriftlige individuelle oppgaver. Oppgaveform, omfang og innhold fastsettes av fagansvarlig lærer. 7 Kliniske studier Kompetansen som studentene skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Bare i reelle praksissituasjoner vil studentene møte utfordringer som er komplekse og uforutsigbare nok til å gi erfaringer som gir grunnlag for å utvikle handlingskompetanse i operasjonssykepleie. Kliniske studier skal i følge nasjonal rammeplan utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner. Hvert semester avsluttes med en veiledet praksisperiode som har egen emnebeskrivelse. Veiledede kliniske studier skal primært gjennomføres i avdelinger hvor operasjonssykepleie utøves til pasienter som gjennomgår undersøkelse og/eller behandling innenfor områdene: Urologisk kirurgi Thoraxkirurgi Gastroenterologisk kirurgi Gynekologisk / obstetrisk kirurgi Endokrin kirurgi Ortopedisk kirurgi Karkirurgi Nevrokirurgi Kliniske studier kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter. Kliniske studier som ikke er knyttet direkte til reelle pasientsituasjoner kan være hospitering ved steril forsyning. De veiledede kliniske studiene gjennomføres i aktuelle sykehusavdelinger ved St. Olavs Hospital og sykehusene Namsos og Levanger. Studentene vil få individuelle planer for sine kliniske studier. Studenten skal i hver praksisperiode ha en hovedansvarlig praksisveileder ved det aktuelle praksisstedet, og en praksisansvarlig lærer tilknyttet høgskolen vil delta i mål- og vurderingssamtaler. I løpet av en praksisperiode gjennomføres vanligvis en innledende målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering. For nærmere beskrivelse av kliniske studier: se emnebeskrivelser. Kliniske studier gjennomføres i henhold til gjeldende «Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST. 7

8 8 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Studentens samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, problembasert læring (PBL), oppgaveseminar, ferdighetstrening, simuleringsøvelser, kliniske studier, selvstendig arbeid (litteraturstudier, oppgaveløsning, diskusjoner med mer) og eksamensgjennomføring. Teoretiske emner vurderes i form av skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen og fordypningsoppgave. Kliniske studier vurderes i forhold til tilegnede ferdigheter. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene. 8.1 IKT støttet læringsaktivitet Studenten vil få tilbud om opplæring i og bruk av elektroniske verktøy for litteratursøk og bruk av databaser. 8.2 Læringsmappe I løpet av videreutdanningen skal studenten utarbeide skriftlige arbeider til en læringsmappe. appearbeidene er jevnt fordelt i løpet av studiet. Beskrivelse av mappearbeidene finnes i de enkelte emnebeskrivelser. Kontinuerlige tilbakemeldinger fra fagansvarlig sikrer en gjennomgående dialog rundt den enkelte students læreprosess. 8.3 Fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven skal være en fordypning med relevans for operasjonssykepleiefaget. Det er utarbeidet kriterier for innhold og utforming av fordypningsoppgaven. 9 Innpassing Som beskrevet i punkt 4 har videreutdanningen for tiden ikke en avklart plassering i gradssystemet. Studenter som ønsker å gå videre med mastergrad kan søke om å få godkjent deler av videreutdanningen som en del av sin mastergrad. 10 Krav til skikkethet/autorisasjon Det foreligger ikke formelle krav til skikkethet eller autorisasjon ut over det som er beskrevet under punkt Tekniske og andre forutsetninger Det forventes at studenter ved videreutdanning i operasjonssykepleie har tilgang på internett og har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy. Studieportalen itslearning benyttes i kommunikasjonen mellom høgskole og student i forbindelse med beskjeder og oppgaveinnlevering. Studenten får opprettet en egen e-postadresse som benyttes under studiet. 8

9 12 Sensorordning Ved studiets skriftlige eksamener benyttes intern og ekstern sensor, eller kun intern sensor. Vurdering av kliniske studier følger høgskolens retningslinjer og skjer i samråd mellom praksisveileder, skolens praksisansvarlig og student. 13 Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden og Europa. Dette inngår ikke for tiden som tilbud på Program for videreutdanning ved avdeling for sykepleie. Imidlertid kan det inngås avtaler om praksisperioder av lenger eller kortere varighet ved sykehus i utlandet. Dette vil avhenge av studentens progresjon i studiet og egnethet for øvrig. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved ASP, HiST. 14 Kvalifikasjon/Vitnemål Videreutdanning i operasjonssykepleie gir studenten kvalifikasjoner til å praktisere som operasjonssykepleier. Høgskolen utsteder karakterutskrift/vitnemål etter gjennomført utdanning. 9