STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE KULL

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE KULL HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng

2 Innhold 1. Innledning s.3 2. Målgruppe s.3 3. Opptakskrav og rangering s.3 4. Utdanningens varighet omfang og nivå s.3 5. Generelt om utdanningen s.3 6. Forventet læringsutbytte s.4 7. Utdanningens innhold, oppbygging og sammensetning s Innhold s Oppbygging s Arbeids-, lærings- og vurderingsformer s Progresjonskrav og obligatorisk deltagelse s Innpassing s.8 8. Krav til skikkethet/autorisasjon s.9 9. Tekniske forutsetninger s Sensorordning s Studentmobilitet/internasjonalisering s Kvalifikasjon/vitnemål s.9 Emnebeskrivelser s.10 Emne 1: opplevelser og reaksjoner på akutt/kritisk sykdom. Etikk. s.10 Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk s.11 Emne 3: Kunnskapsbase i medisinske og naturvitenskapelige tema s.12 Emne 4 : Intensivsykepleie; fag og yrkesutøvelse s.13 2

3 1) Innledning Videreutdanning i intensivsykepleie tilbys ved høgskoler og universiteter i flere norske byer. Fra tidligere å være en sykehusintern opplæring, er utdanningen nå overført til høgskolesystemet. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er utdanningen organisert under program for videreutdanning ved avdeling for sykepleierutdanning, og gjennomføring foregår i nært samarbeid med videreutdanningene i anestesi-, operasjon-, barne- og akuttsykepleie, samt St Olavs Hospital og sykehusene i Namsos og Levanger. 2) Målgruppe Målgruppe for utdanningen er sykepleiere med interesse for omsorg og behandling til akutt, kritisk syke, og som ønsker å arbeide i intensiv- og overvåkningsavdelinger. 3) Opptakskrav og rangering Krav til opptak er fullført bachelorgrad (eller tilsvarende) i sykepleie, autorisasjon som sykepleier i Norge, og minst to års yrkespraksis som sykepleier. Rangering av søkere skjer på grunnlag av tidligere utdanning og yrkespraksis i henhold til høgskolens forskrifter. Det kan bli foretatt kvotering av søkere for å ivareta regionale behov. Stipend- og støtteordninger i forbindelse med utdanningen ligger utenfor høgskolens ansvarsområde. 4) Utdanningens varighet, omfang og nivå Videreutdanning i intensivsykepleie er et fulltids studium på 90 studiepoeng over tre semester. Utdanningen er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift til rammeplanen. I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelor, master og phd (doktorgrad). Det finnes en rekke videreutdanninger i sykepleie av varierende omfang, og disse er for tiden ikke innpasset i gradssystemet. Den akademiske plassering for videreutdanningen i intensivsykepleie kan best beskrives som et nivå mellom bachelor og master, hvor noen tema vil ligge nært bachelornivå, og andre nært opp til, eller på masternivå. 5) Generelt om utdanningen Bakgrunnen for videreutdanningen er samfunnets og helsevesenets behov for spesialisert sykepleietjeneste til akutt kritisk syke pasienter som behandles i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Klinisk spesialisering og kompetanseheving innen sykepleiefaget er derfor en påkrevet del av utviklingen. Intensivsykepleiens fagområde ligger i skjæringspunktet mellom omsorg og teknologi. Dette preger intensivsykepleierens hverdag og utfordringer. For å bidra til at intensivsykepleiere 3

4 etter utdanningen skal møte denne type utfordringer på en profesjonell måte, vil høgskolen i tilknytning til teoretiske og praktiske studier, legge til rette for refleksjon over faglige og etiske spørsmål i studietiden. Høgskolen erkjenner videre at den enkeltes menneskesyn påvirker verdivalg og handlinger. Utdanningen ønsker derfor å formidle et helhetlig syn på mennesket, hvor respekt for liv, enkeltmenneskets egenverd og rett til medbestemmelse representerer grunnleggende verdier. 6) Forventet læringsutbytte I nasjonal rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie beskrives innledningsvis en rekke læringsutbytter, som til sammen sikrer at studenten oppnår handlingskompetanse, og dermed kan fungere selvstendig som intensivsykepleier etter gjennomført utdanning. Basert på disse vil det ved utdanningens slutt kunne forventes at studenten : (Kunnskaper) har inngående kunnskap om patofysiologi og behandling hos de viktigste pasientgrupper i intensiv- og overvåkningsavdelinger. har inngående kunnskap om og forståelse for pasientens og pårørendes reaksjoner og opplevelser ved akutt kritisk sykdom. har kunnskap om relevant lovverk og sykepleiens etiske grunnlag. (Ferdigheter) utøver intensivsykepleie med et godt håndlag, og respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser. utøver kompetent intensivsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandler og forebygger komplikasjoner, lindrer lidelse, smerter og ubehag og fremmer rehabilitering. bedømmer akutte situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig innenfor eget kompetanse- og funksjonsområde. kan gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere. dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikre eget arbeid, benytter vitenskapelig og forskningsbasert litteratur og bidrar til fagutvikling. (Generell kompetanse) reflekterer kritisk i valgsituasjoner og opptrer etisk og juridisk forsvarlig. har utdypende ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og - nivå. evner å videreutvikle sin personlig-faglige kompetanse som intensivsykepleier. 4

5 7) Utdanningens innhold, oppbygging og sammensetning 7.1) Innhold Teoridelen av utdanningen deles inn i 4 emner som til sammen utgjør 45 studiepoeng og beskrives nærmere i vedlegg til studieplanen. Praksisstudier utgjør de resterende 45 studiepoeng og anses, i tråd med rammeplanens føringer, å ha elementer fra alle teoretiske emner i seg. Det utarbeides et eget praksishefte som beskriver læringsutbytte og organisering av praksisstudiene. Emne Emne 1 Opplevelser og reaksjoner på akutt, kritisk sykdom. Etikk. Emne 2 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Emne 3 Kunnskapsbase i medisinske og naturvitenskapelige tema Emne 4 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse Studiepoeng teori 5 Sum Studiepoeng praksis ) Oppbygging Utdanningen strekker seg over tre semester som alle inneholder både teoretiske og praktiske studier. Teoristudiene er organisert i blokker av 9-11 ukers varighet. Mellom teoriperiodene avvikles det veiledede praksisstudier ved aktuelle sykehusavdelinger av 9-11 ukers varighet. I hver teoriblokk veksles det mellom forelesninger, selvstudium og arbeid i grupper. Underveis i studiet skal det leveres seks skriftlige arbeider som inngår i studentens læringsmappe. Studenten skal gjennomføre fire skriftlige eksamener, hvorav to skoleeksamener, mappeeksamen og fordypningsoppgave. Som eksamen regnes også avsluttende vurdering av hver av de tre praksisperiodene. Fremdriften i studiet vises i tabellen under, og utdypes i påfølgende tabeller med oversikt over eksamener og mappearbeider : 5

6 1. SEMESTER VÅR 2011 UKE/ÅR UKE/UTD Teori Praksis Mappearbeider (M) Eksamener (X) M 1 2. SEMESTER HØST 2011 UKE/ÅR UKE/UTD Teori Praksis Mappearbeider (M) Eksamener (X) X 3 X 1 3. SEMESTER VÅR 2012 UKE/ÅR UKE/UTD Teori Praksis Mappearbeider (M) Eksamener (X) X 5 X 6 M 4 M 2 M 5 X 4 M 6 M 3 J U L X 2 X 7 Studiepoeng Dato utsatt eksamen Kode Emne og eksamensform Dato 5 timers individuell skriftlig skoleeksamen emne 3 : X1 7VISIS Kunnskapsbase i medisinske og naturvitenskapelige tema X2 7VISP13 Veiledede praksisstudier: Periode 1 15 Uke Individuell skriftlig skoleeksamen emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk X3 7VSKTF X4 7VISP22 Veiledede praksisstudier: Periode 2 13,5 Uke X5 7VISMA4 Mappeeksamen emne 1 og X6 7VISFO Fordypningsoppgave i intensivsykepleie X7 7VISP32 Veiledede praksisstudier: Periode 3 16,5 Uke Tema for mappearbeidet Innlevering M1 Opplevelser og reaksjoner på akutt kritisk sykdom M2 Kasuistikk fra praksis M3 Kasuistikk fra praksis M4 Prosjektbeskrivelse M5 Kasuistikk fra praksis M6 Refleksjonsnotat. Kommunikasjon og samhandling med pårørende

7 7.3) Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Studentaktive læringsformer I tillegg til tradisjonelle forelesninger og studier i praksis vil pedagogiske metoder som stimulerer til egenaktivitet, samhandling og god integrering av teoriske og praktiske studier blir vesentlig for å nå utdanningens mål. Problembasert læring (PBL) er en pedagogisk metode som både legger til rette for individuell læring og læring i samarbeid med andre. Arbeidsformen gir en kobling mellom teoretisk kunnskap og praktisk yrkeskunnskap, og benyttes i utstrakt grad i videreutdanningen. Når PBL anvendes som metode, vil studentene deles inn i faste basisgrupper, og disse gruppene opprettholdes gjennom hele studiet. PBL-oppgavene publiseres fortløpende på It s Learning. Simulering og ferdighetstrening er en integrert læringsform i utdanningen. Dette skal bidra til økte ferdigheter innenfor intensivsykepleiefaget generelt, samt bidra til en større forståelse for teamarbeid med fokus på kommunikasjon, samhandling og ledelse. Praksisstudier Kompetansen som studentene skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Bare i reelle praksissituasjoner vil studentene møte utfordringer som er komplekse og uforutsigbare nok til å gi erfaringer som gir grunnlag for å utvikle handlingskompetanse i intensivsykepleie. Praksisstudiene skal i følge nasjonal rammeplan utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Veiledede praksisstudier skal gjennomføres i: - intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling - overvåkingsavdelinger, herunder hjerteovervåkingsavdeling - postoperative - og recovery avdelinger De veiledede praksisstudiene gjennomføres ved aktuelle sykehusavdelinger ved St. Olavs Hospital og sykehusene Namsos og Levanger. Videreutdanningen i intensivsykepleie setter opp en roteringsplan for studentenes praksisavvikling i løpet av første teoriperiode. Studenten skal i hver praksisperiode ha en hovedansvarlig kontaktsykepleier/praksisveileder ved det aktuelle praksisstedet, og en praksisansvarlig lærer tilknyttet høgskolen vil delta i mål- og vurderingssamtaler. I løpet av en praksisperiode gjennomføres vanligvis en innledende målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering. Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. IKT støttet læringsaktivitet Studentene vil få tilbud om opplæring i og bruk av elektroniske verktøy for litteratursøk og bruk av databaser. 7

8 Læringsmappe Med læringsmappe menes en systematisk samling av skriftlige arbeider som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring. I løpet av videreutdanningen skal studenten produsere 6 skriftlige arbeider i læringsmappen. Arbeidet med læringsmappen sikrer en jevnere arbeidsfordeling gjennom studiet og hjelper studentene til å følge sin egen utvikling. Kontinuerlige tilbakemeldinger fra lærer sikrer en gjennomgående dialog rundt den enkelte students læreprosess. Tre av arbeidene i læringsmappen inngår i mappeeksamen, og nærmere beskrivelse av de enkelte mappearbeider gjøres tilgjengelig på It s Learning. 7.4) Progresjonskrav og obligatorisk deltagelse Studiet betraktes som gjennomført når studenten har bestått alle eksamener og praksisperioder, og har deltatt på obligatoriske deler av utdanningen. Ut over dette stilles ikke absolutte krav til at studenten følger oppsatt progresjon. Utsettelse og permisjon fra studiet kan innvilges etter skriftlig søknad. Som hovedregel gjelder at tilstedeværelse er obligatorisk på områder som er vesentlige for å oppnå nødvendig handlingskompetanse som spesialsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Obligatorisk oppmøte gjelder derfor for praksisstudier, PBL-arbeider, veiledning til fordypningsoppgave, samt ferdighetstrening/simulering, og på øvrige områder hvor høgskolen finner dette nødvendig. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges å levere skriftlige individuelle oppgaver. Oppgavens form, omfang og innhold fastsettes av fagansvarlig lærer. For at en praksisperiode skal kunne godkjennes, må studenten være tilstede i minimum 90 % av studietiden. Fravær skal meldes til praksisstedet så snart som mulig. Fravær, uansett årsak, mellom % av en praksisperiode kan tas igjen. Studenten utarbeider en plan for dette. Planen må være godkjent av praksisveileder og lærer. Heltidsvurdering kan først skje etter at alt fraværet er tatt igjen. Mer enn 20 % fravær fører til at hele praksisperioden må gjennomføres på nytt. 7.5) Innpassing Som beskrevet i punkt 4 har videreutdanningen for tiden ikke en avklart plassering i gradssystemet. Studenter som ønsker å gå videre med mastergrad kan søke om å få godkjent deler av videreutdanningen som en del av sin mastergrad. 8

9 8) Krav til skikkethet/autorisasjon, Det foreligger ikke formelle krav til skikkethet eller autorisasjon ut over det som er beskrevet under punkt 3. 9) Tekniske forutsetninger Det forventes at studenter ved videreutdanningen i intensivsykepleie har tilgang på internett og har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy. Studieportalen It s Learning benyttes i kommunikasjonen mellom høgskole og student, både i forbindelse med beskjeder og oppgaveinnlevering. Studenten får opprettet en egen e-post adresse som benyttes under studiet. 10) Sensorordning Det benyttes intern og ekstern sensor ved fordypningsoppgave, mappeeksamen, samt eksamen for kunsskapsbase i medisinske og naturvitenskapelige tema. Vurdering av praksisstudier følger høgskolens kriterier og skjer i samråd mellom praksisveileder, skolens praksislærer og student. 11) Studentmobilitet/Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden og Europa. Dette inngår ikke for tiden som tilbud på Program for videreutdanning ved avdeling for sykepleie. Imidlertid kan det inngås avtaler om praksisperioder av lenger eller kortere varighet ved sykehus i utlandet. Dette vil avhenge av studentens progresjon i studiet og egnethet for øvrig. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved ASP, HiST. 12) Kvalifikasjon/Vitnemål Videreutdanning i intensivsykepleie gir studenten kvalifikasjoner til å praktisere som spesialsykepleier i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Høgskolen utsteder vitnemål ved gjennomført utdanning. 9

10 Emnebeskrivelser Emne 1 Emnenavn: Opplevelser og reaksjoner på akutt, kritisk sykdom. Etikk. Faglig nivå: Det vises til studieplanens punkt 4. Studiepoeng og vektingsreduksjoner: Den teoretiske delen av emnet er vektet til 5 studiepoeng. Emnet er i tillegg integrert i studiets praksisdel. Semester: Undervisning foregår hovedsakelig i teoriblokk 1. Emnet inngår i alle praksisstudier. Forkunnskaper, krav og anbefalinger Det kreves ingen forkunnskaper ut over generelle opptakskrav til studiet. Forventet læringsutbytte: Det forventes at studenten : har inngående kunnskap om og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og / eller kritisk sykdom og pleie/behandling har inngående kunnskap om flerkulturelle perspektiv har inngående selvforståelse og evne til samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende og deres pårørende har inngående kunnskap om pasientmålgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester har høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. har evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper Emnets temaer/innhold: Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved akutt og/eller kritisk sykdom Stress, mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Kriser og kriseintervensjon Sorg, sorgreaksjoner og sorgarbeid Flerkulturell forståelse av sykdom og død Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige og/eller kritiske situasjoner, og kommunikasjon i det samarbeidende team. Bevisstgjøring av egne følelser og holdninger i arbeidet med akutt og/eller kritisk syke Forebygging av utbrenthet Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe 10

11 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger og PBL-arbeid. Vurderingsordning: Kan inngå som del av fordypningsoppgave og mappeeksamen. Integrert i vurdering av praksisstudier. Emne 2 Emnenavn: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Emnet tilbys som et felles emne for videreutdanningene til akutt-, anestesi-, barne-, operasjon-, kreftsykepleie, helsesøster, jordmor, aldring og eldres helse og velferd samt psykisk helsearbeid. Innledning Emnet fokuserer på grunnlagsforståelse for vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Undervisningen skal gi studentene en oversikt over ulike metodologiske tilnærminger i forskning, sammenhenger mellom teori, forskningsdesign, problemstilling og valg av metode, samt bakgrunnsforståelse for å kunne vurdere forskningsrapporter og artikler kritisk. Opplæring i litteratursøking, undervisning og øvinger knyttet til problemformulering og prosjektbeskrivelse skal gi studentene et grunnlag for å utarbeide en prosjektskisse. Læringsutbytte Studenten har utdypet kunnskap om ulike forskningsdesign og forskningsmetoder i relasjon til kunnskapsbasert praksis har utdypet kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk har inngående kunnskap om- og erfaring med litteratursøking og kildekritikk kan utforme problemstillinger med utgangspunkt i eget fagområde Innhold Vitenskapsteori og forskningsprosess Forskningsetiske retningslinjer og forskningsetikk i praksis Kvalitative metoder og kvantitative metoder Litteratursøk og kildehenvisning Vitenskapelig problemformulering Forholdet mellom vitenskap og praksis Undervisnings- og arbeidsformer Det vil bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Studentene arbeider individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning: 11

12 Individuell skriftlig eksamen. Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Emne 3 Emnenavn: Kunnskapsbase i medisinske og naturvitenskapelige tema. Innledning: Emnet skal gi studenten inngående kunnskaper om utvalgte tema innen anatomi, fysiologi og patofysiologi ved akutt, kritisk sykdom. Kunnskapene skal danne grunnlag for å kunne observere, vurdere og forstå symptomer og sykdomstilstander hos aktuelle pasientgrupper. Emnet omfatter videre generell farmakologi, medikamenthåndtering, mikrobiologi, hygiene og smittevern som grunnlag for å kunne utføre spesialsykepleie på en forsvarlig måte. En stor del av innholdet i ramme/studieplanens hovedemne 2, er integrert i de forskjellige tema under hovedemne 3. Læringsutbytte Studenten : har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre og hvordan relevante patofysiologiske prosesser starter og utvikles. har inngående kunnskap om lover og forskrifter som gjelder legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet. har grunnleggende kunnskap om og forståelse for aktuelle legemidlers funksjon, interaksjoner og hvordan de påvirker og påvirkes av kroppen. har grunnleggende kunnskaper om mikrobiologi, hygiene og smittevern kan administrere medikamenter på en forsvarlig måte. utøver spesialsykepleie i tråd med hygieniske prinsipper videreutvikler sin forståelse av patofysiologi og behandling ved akutt, kritisk sykdom som grunnlag for sin funksjon som spesialsykepleier. Innhold: Anatomi, fysiologi og patofysiologi: Sirkulasjon Respirasjon Metabolisme Væske- og elektrolyttbalanse Syre/baseregulering Nevrofysiologi og intrakranielt trykk Hematologi Endokrin, nevrologisk og immunologisk respons på traume Fysiologi ved stress, kvalme og smerte Ernæringsfysiologi Immunologi Nyrefysiologi HLR og AHLR 12

13 Medisinsk biokjemi Farmakologi: Farmakokinetikk og dynamikk Interaksjon og bivirkninger Aktuelle lover og regler for legemiddelhåndtering i sykehus Legemiddelhåndtering inkl. legemiddelregning Medikamenter ved akutt, kritisk sykdom Mikrobiologi, hygiene og smittevern Generell bakteriologi De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Normalflora Patogenitet og virulens Sykehusinfeksjoner Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Resistensutvikling Antibiotikabehandling Undervisnings- og arbeidsformer: Det vil bli benyttet ulike lærings- og studieformer i temaet. Det vil bli gitt forelesninger i de ulike emnene, og gruppearbeid organiseres rundt enkelte tema. Det er i tillegg nødvendig med selvstendige studier for å nå målene i temaet. For noen av målene vil det bli tilrettelagt for ferdighetstrening/simulering (HLR/AHLR). Vurderingsordning: Temaet prøves primært gjennom en individuell skriftlig skoleeksamen i studiets første semester. Kunnskapsbasen inngår videre som grunnlag for vurderinger i mappearbeid og praksisstudier underveis i utdanningen. Karakteruttrykk: Skriftlig eksamen: Bokstavkarakter (A-F) Emne 4 Emnenavn: Intensivsykepleie; fag og yrkesutøvelse Faglig nivå: Det vises til studieplanens punkt 4. Studiepoeng og vektingsreduksjoner: Den teoretiske delen av emnet er vektet til 25 studiepoeng. Emnet er i tillegg integrert i studiets praksisdel. 13

14 Semester: Undervisning foregår i alle semester. Forkunnskaper, krav og anbefalinger Det kreves ingen forkunnskaper ut over generelle opptakskrav til studiet. Forventet læringsutbytte: Kunnskaper Det forventes at studenten har inngående kunnskaper om : intensivsykepleierens rolle og funksjon, fagets historikk samt aktuelle retningslinjer, juridiske krav og rutiner knyttet til utøvelse og dokumentasjon av intensivsykepleie. gjennomgående problemstillinger/tema i intensivsykepleie, herunder respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt, ernæring, eliminasjon, søvn, pleie og leiring, samt intensivsykepleie ved dødsfall og donasjon. de viktigste pasientgrupper intensivsykepleieren møter, herunder bl. a barn og nyfødte, den kardiologiske pasienten, nevropasienten og den lungesyke pasienten. intensivsykepleie til traumepasienter, og pasienter i postoperativ fase. Ferdigheter Det forventes at studenten: utøver kyndig og omsorgsfull intensivsykepleie til pasientmålgruppen og deres pårørende. dokumenterer og utøver intensivsykepleie i tråd med gjeldende prosedyrer, retningslinjer og lovverk. behersker bruk av medisinsk teknisk utstyr, herunder overvåkningsskop, respirator og annet teknisk utstyr som understøtter respirasjon og sirkulasjon. Generell kompetanse Det forventes at studenten: utøver og forstår intensivsykepleie i en omsorgsfaglig kontekst kan identifisere behov for, og bidra til, fagutvikling og kvalitetsikring. Emnets temaer/innhold: Intensivsykepleie; retningslinjer, historikk og faglig identitet Juridiske rammer og dokumentasjon Intensivavdelingen; utforming, drift, organisering og ledelse Medisinsk teknisk utstyr Gjennomgående problemstillinger i intensivsykepleie: 14

15 o Respirasjons- og sirkulasjonssvikt o Ernæring o Eliminasjon o Bevissthet, delir og sedasjon o Omsorg for døende, livsavsluttende behandling og donasjon o Søvn og hvile o Pleie og leiring Spesielle pasientgrupper o Barn og nyfødte o Den eldre intensivpasienten o Den kardiologiske pasienten o Nevrointensivpasienten o Postoperativ intensivsykepleie og anestesi o Traumepasienten; mottak, behandling og intensivsykepleie o Øvrige pasientgrupper Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Emnet behandles i så vel forelesninger, mappearbeider og PBL-arbeider som i praksisstudier gjennom alle studiets faser. Vurderingsordning: Inngår i vurdering av fordypningsoppgaven Inngår i mappearbeider/mappeeksamen Inngår i alle praksisperioder Karakterskala: Fordypningsoppgave : Bokstavkarakter (A-F) Mappeeksamen : Bokstavkarakter (A-F) Praksisstudier: bestått/ikke bestått Sensorordning: Det benyttes intern og ekstern sensor ved mappeeksamen og fordypningsoppgave. Praksistudier bedømmes til bestått/ikke bestått. Ny/utsatt eksamen og forbedring: Se oversikt over eksamener, s 6. Obligatoriske arbeidskrav: Deltagelse i PBL-arbeider Deltagelse i praksistudier Innlevering av mappearbeider Emneansvarlig: Viggo Mastad 15