Årsrapport 2011 Helse- og omsorgstjenester/ HELSEOMSORG ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Helse- og omsorgstjenester/ HELSEOMSORG ( ) Året 2011 Programmet er en videreføring av Program for helse- og omsorgstjenester Det er laget en ny programplan for perioden , og nytt programstyre er oppnevnt frem til I juni 2011 ble det utlyst vel 80 millioner kroner som tematisk dekket hele programplanen. Totalt 15 prosjekter fikk bevilgning, hvorav ett innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO) og ett utenlandsstipend. Det har vært avholdt fire programstyremøter, inkludert ett søknadsbehandlingsmøte i november Programmet har forøvrig: arrangert avslutningskonferanse for programperioden vært bidragsyter til en konferanse om helseøkonomi i regi av HEB og HERO, samt bidratt til driften av fem sentre for omsorgsforskning arrangert et seminar om demens og ett søknadsskrivingsseminar lyst ut midler til en tredje norsk «Harkness Fellow» i samarbeid med Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten og Commonwealth Fund. Etablert et forskningssenter for habilitering- og rehabiliteringsforskning Programmet hadde totalt 64 prosjekter i porteføljen i 2011, inkludert fem sentre for omsorgsforskning, ett Harkness Fellowship, driftstøtte til habiliterings og rehabiliteringssenteret CHARM, miljøstøtte til Helseøkonomimiljøene HEB (i Bergen) og HERO (i Oslo). HRCS (Health Reseach Classification System) er innført for å klassifisere prosjektene i porteføljen, i første rekke de prosjektene som er bevilget med basis i programperioden Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å identifisere de mest effektive måtene å organisere, lede, finansiere og levere helse og omsorgstjenester av høy kvalitet, redusere uønskede hendelser og ulik tilgang til helsetjenester og gi bedre sikkerhet for den enkelte pasient og bruker. Programmet skal særlig bidra til utvikling av gode og effektive helse- og omsorgstjenester på lokalt plan, og gi økt kunnskap om hvordan de kommunale tjenestene kan styrkes i samhandling med familie, lokalsamfunn og spesialisthelsetjenestene, samt kunnskap om organisering innad i spesialisthelsetjenesten. Programmet skal også bidra til forskning på finansiering, organisering, ledelse og prioritering innad i spesialisthelsetjenesten. Gjennom dette skal programmet bidra til å skape bedre kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for planlegging, prioritering, organisering, styring, finansiering og utvikling av helse- og omsorgstjenester. Programmet skal videre bidra til rettferdig fordeling og aktiv medvirkning fra brukere, helsepersonell og pårørende og derigjennom til økt trygghet og velferd, særlig for brukere med langvarige behandlings og/eller omsorgsbehov. Programmet skal bidra til økt fokus på brukerperspektivet i forskningen.

2 Delmål Programplanens delmål er gruppert langs følgende fire dimensjoner: Prioriterte områder I løpet av programperioden skal satsningen på forskning i og om kommunale helse- og omsorgstjenester prioriteres. Forskning som kan bidra til innovasjon, anvendelse og implementering av forskningsresultater i praksis, skal styrkes. Metode Det skal i løpet av programperioden satses på større forskningsprosjekter (av god kvalitet) som evaluerer komplekse intervensjoner og som kan bidra til metodeutvikling. Forskningsprosjekter som utvikler og evaluerer metoder for å styrke effektiviteten i ressursutnyttelse, som styrker pasientenes/brukernes egen mestring, samt prosjekter som kan bidra til å motvirke ulik tilgang til helse- og omsorgstjenester skal prioriteres. Forskningsprosjekter som undersøker metoder for økt bruk av elektronisk informasjon for klinisk arbeid og elektronisk kommunikasjon til bedre og mer effektiv planlegging, kvalitetssikring og styring skal prioriteres. Kompetansemiljøer Programmet skal videreføre satsingen på de regionale sentrene for omsorgsforskning, samt etablere et forskningsmiljø som gjennom tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming skal utvikle kompetanse og forskning av høye kvalitet innenfor habilitering- og rehabiliteringsfeltet. Internasjonalt samarbeid I Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid ( ) er styrket internasjonalisering av norsk forskning ett av fem hovedmål, og i Forskningsmeldingen ( ) er internasjonalisering et tverrgående målområde. Temaer og utfordringer som står sentralt i norsk forskning er felles for mange land. Økt internasjonalt forskningssamarbeid og flyt av kunnskap over landegrensen er derfor viktig. Internasjonalt samarbeid skal styrke kvalitet og kapasitet i norsk forskning, og norske forskere skal både høste av og bidra til internasjonal kunnskapsutveksling. Internasjonal samarbeid er ikke minst viktig for å gjennomføre komparativ forskning av høy kvalitet som kan gi viktig ny innsikt. Program for helse- og omsorgstjenester skal sammen med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten finansiere en norsk «Harkness Fellow in Health Care Policy and Practice» (The Commonwealth Fund) gjennom hele programperioden. Programmet skal i tillegg stimulere norske forskere til å utvikle kontakt, forskernettverk, prosjektsamarbeid og søknader til relevante nordiske og europeiske programmet f.eks. NordForsk, EUs rammeprogram, European Cooperation in Science and Technology (COST) og ERA-Net. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 90 mill. kroner Forbruk i 2011: mill. kroner Programmets finansieringskilde i 2011: 73 mill. kroner fra Helseog omsorgsdepartementet og 1 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet. Antall og type prosjekter i 2011: ett personlig doktorgradsstipend, 51 forskerprosjekter (inkl. rekrutteringsstillinger)og tre personlige postdoktorstipender, ett Harkness-stipend, seks institusjonsforankrede prosjekter (fem sentre for omsorgsforskning og ett senter for Habilitering- og rehabiliteringsforskning). 2

3 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet ble revidert i 2010 og startet en ny femårig programperiode fra Så langt har det nye programmet hatt en utlysning. 13 forskerprosjekter fikk støtte. I tillegg fikk ett innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og ett utenlandsstipend bevilgning. Prioriterte områder: Kommunale helse- og omsorgstjenester Program for helse- og omsorgstjenester hadde i 2011 totalt 13 løpende prosjekter med relevans for temaet kommunale helse- og omsorgstjenester. Omsorgstjeneste forskningen har ressursmessig vært styrket siden 2008 gjennom programmet, og fem regionale sentre for omsorgsforskning ble etablert i forbindelse med dette. Støtten til de fem sentrene: Senter for omsorgsforskning Øst ved Høgskolen i Gjøvik, Senter for omsorgsforskning Nord ved Universitetet i Tromsø, Senter for omsorgsforskning Midt-Norge ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, Senter for omsorgsforskning Vest ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Sør ved Universitetet i Agder/Høgskolen i Telemark. Kontraktsperioden ble i 2011 forlenget med fire nye år fra Program for helse- og omsorgstjenester finansierte i 2011 totalt 15 forskerprosjekter med eldres sykdommer, og utfordringer knyttet til alderdom som tema. Nesten halvparten av prosjektene har problemstillinger knyttet til demens/alzheimer. Fire av prosjektene studerer kvaliteten på de hjemmebaserte tjenestene, mens tittelen på de tre øvrige prosjektene er; «Personorientert omsorg av demente på sykehjem», «Klinisk studie av opprettholdelse av verdighet blant pasienter i sykehjem» og «Implementering av helse- og omsorgssystemer for eldre med depressive lidelser». Innovasjon St. meld. Nr.7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge understreket behovet for innovasjon i helse- og omsorgssektoren, og i 2011 kom NOU:2001:11 Innovasjon i omsorg, som vektlegger betydningen av ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring samt forskningens betydning i og for utviklingen av nye løsninger på fremtidens omsorgsutfordringer. Programmet for helse- og omsorgstjenester lyste i juni 2011 for første gang ut midler til søknadstypen Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO). IPO-prosjekters begrunnelse ligger i de muligheter som åpner seg for innovasjon (verdiskapende fornyelse) hos prosjektpartnere i offentlig sektor og deres brukere. Derfor er det spesielt viktig at søkeren får med seg partnere som er nødvendig for å gjennomføre forskningen, forbereder den planlagte innovasjonen og sannsynliggjør at det blir iverksatt en innovasjon før eller etter prosjektavslutningen. Ett IPO-prosjekt fikk bevilgning fra programmet i Samhandling En velfungerende helsetjeneste krever utstrakt samarbeid og samhandling i og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjenester på tvers av organisasjoner, spesialiteter, nivåer og profesjoner. Samhandling understreker behovet for tverrfaglig samarbeid og større faglig bredde. Program for helse- og omsorgstjenester finansierte i prosjekter med særlig relevans for samhandling mellom tjenestenivåer og/eller mellom sektorer. Forskningsprosjektene omhandler utfordringer knyttet til samhandling på og mellom ulike nivåer, som organisatorisk nivå, lederog brukernivå. Andre temaer er bl.a. samarbeid og utvikling av integrerte tjenestetilbud til brukere med kroniske lidelser, potensiale for bruk av internettbasert samhandling, barrierer for samarbeid og barrierer mellom institusjoner/tjenester. I tillegg har de fem regionale Sentrene for omsorgsforskning et spesielt fokus på samhandlingsforskning. 3

4 Metode Totalt var det 19 av programmets løpende prosjekter som tematisk berører dimensjonene i dette delmålet. Det dreier seg om vurderinger av intervensjoner, metoder og modeller og deres bidrag til videreutviklingen av helse- og omsorgstjenestenes treffsikkerhet. Helse og omsorgstjenesten utfører noen av velferdsstatens viktigste, men også mest komplekse oppgaver. Dette gjelder både spesialisthelsetjenesten som styres gjennom statlig eierskap, og den kommunale helse- og omsorgstjenesten som utføres lokalt. Ny teknologi kan gi grunnlag for store besparelser, men initialt også økte kostnader. Utlysningen i juni 2011 omfattet alle temaer i programplanen, men forskning på området «styring, ledelse, planlegging, finansiering og prioritering» ble av programstyret vedtatt prioritert. Programmet hadde i 2011 flere evalueringsprosjekter, som resultatevalueringen av Omsorgsplanen 2015, vurderinger av helsemessige fordeler av økonomiske vurderinger av helsetjenesteprogrammer, samt evaluering av integrerte tjenester rettet mot kroniske tilstander. Videre hadde programmet i alt ti løpende prosjekter som søker økt kunnskap om mer effektiv ressursutnyttelse, om hvordan man kan styrke pasienter og brukeres egen mestring samt motvirke ulikheter i tilgang på omsorg og behandling. Her var tema alt fra Muligheter og begrensninger ved Distributed Home Care Solutions, Retningslinjer som verktøy for rettferdig fordeling av helsetjenester, Brukermedvirkning i beslutningsprosesser knyttet til palliativ kreftbehandling og Implementering av brukermedvirkning ved et Distriktspsykiatrisk sentre (DPS). Helsetjenesteforskningen søker økt kunnskap om hvordan velferdsteknologi og velferdsteknologiske løsninger kan bidra til bedre helse- og omsorgstjenester og mer effektiv ressursbruk. Elektronisk informasjon og kommunikasjon er et sentralt element i dette. Programmet hadde i 2011 fem prosjekter under dette tem, bl.a: Internet-based cognitive therapy in the treatment of patients with mental health problems in general practice; Bridging the informationgap in patient transition og en komparativ studie av The diffusion of telemedicine and ehealth in Norway. Kompetansemiljøer Programmet ønsker å stimulere til helse- og omsorgstjenesteforskning som kan bidra til bedring av kunnskapsgrunnlaget og økning av kompetansenivået i tjenesteutøvelsen både på lokalt plan og i spesialisthelsetjenestene. Helseøkonomi i Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) ble etablert og utviklet i 1998 for å sikre grunnleggende og bred kompetanse på helseøkonomiske problemstillinger. Miljøene har mottatt årlige rammebevilgninger fra programmet siden opprettelsen. Det er i dag opparbeidet en stor prosjektportefølje med god publisering, doktorgradsutdanning, rekruttering og stor nettverksaktivitet ved begge helseøkonomimiljøene var siste år for rammebevilgningen, men miljøene mottar fortsatt årlig arrangementsstøtte fra programmet. I tillegg til den årlige rammebevilgningen har helseøkonomimiljøene åtte forskningsprosjekter i programmets prosjektportefølje i Se for øvrig miljøene hjemmesider: og Omsorgsforskningssentrene For å kunne øke kunnskaps- og kompetansenivået i helse- og omsorgstjenestene, er det viktig med tettere kontakt mellom forskning og praksis. Å initiere og stimulere til mer praksisrettet forskning for helse- og omsorgstjenestenes profesjoner og faggrupper generelt, og å bedre 4

5 relasjonen mellom praksisfeltet og dets institusjoner og de som har sitt virke i profesjonsutdanningene mer spesielt, er en viktig komponent i en slik kunnskapsutvikling. Helse- og omsorgstjenesteprogrammet ga i 2011 økonomisk støtte til driften av fem sentre for omsorgsforskning, som alle er lokalisert helt eller delvis på og i høgskolemiljøer. I tillegg til den årlige rammebevilgningen er tre av omsorgsforskningssentrene representert i programmets prosjektportefølje, med prosjekter som fokuserer på overgangen fra sykehusbehandling til langtidsbehandling og omsorgs i primærhelsetjeneste, brukermedvirkning i utformingen av tjenester til eldre og modellering og evaluering av videreutdanningstiltak på norske sykehjem. Rehabilitering habilitering Program for helse- og omsorgstjenester finansierte to forskningsprosjekter med relevans for rehabilitering i 2011; ett med fokus på utvikling av ny behandlingslinje for eldre pasienter med nakkefraktur; ett med fokus på samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenester for slagpasienter. I 2011 ble det også bevilget fem mill. kroner fra Program for helse- og omsorgstjenester til oppstart og drift av CHARM (Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services). CHARM er forankret ved Det medisinske fakultet ved UiO, og skal ha en nasjonal funksjon med utvikling av nettverk innenfor fem tematiske prosjektgrupper; Trauma, Elderly, Complex disabilities, Children og Participation. Hver gruppe har leder/nestleder og brukerrepresentant. Senteret CHARM, som er organisert med styringsgruppe og internasjonalt «advisory board», skal styrke (re)habiliteringsforskningen gjennom utvikling av kunnskap og metoder for organisering og samhandling av (re)habiliteringsrelevant praksis. Senteret skal også utvikle det nasjonale og internasjonale samarbeidet. Internasjonalt samarbeid Teknologi- og innovasjonsprogrammet Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL) er et frivillig samarbeid mellom 23 land (20 E- land pluss Norge, Sveit og Israel) basert på EUtraktatens artikkel 185. Programmet drives som et selvstendig tiltak utenfor EUs 7 rammeprogram for FoU. Hver utlysning gjelder IKT-baserte løsninger på et bestemt område. AAL gjennomfører årlige utlysninger hvor Norske forskere og forskningsmiljø har gjort det veldig bra. Norske partnere deltok i 2011 i totalt 12 slike prosjekter, med telemedisin og IKT miljøet i Tromsø som deltaker i flest prosjekter. Norges forskningsråd og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten lyste sammen med The Commonwealth Fund (USA) for første gang ut et stipend til en norsk Harkness Fellow i Stipendiaten avsluttet sitt opphold i juni 2011 (se Stipendet innebærer et ti måneders opphold ved en anerkjent medisinskfaglig forskningsinstitusjon i USA. Søknadsfristen er en gang hvert år, i perioden september-oktober. Høsten 2011 ble ny fellow for perioden august 2012 til juni 2013 utpekt. Dette har ført til tettere koblinger mellom norske forskere og forskningsmiljøer og miljøer som Harvard Medical School og Harvard School of Public Health i Boston, Acadamy of Health og National Institute of Health i Washington. Førsteamanuensis på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, Hans Olav Melberg, er tildelt stipendet for , som den tredje norske Fellow. Melberg vil se på norske og amerikanske legers holdninger til kostnader og hvordan dette påvirker beslutninger, og i tillegg studere metoder for å vurdere effekten av helsetiltak. Han vil være tilknyttet et av de amerikanske toppmiljøene i feltet. For mer informasjon om tildelingen, se nyhetssak fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten her. Mer informasjon om The Commonwealth Fund finnes her. 5

6 Programstyret har gjennom bruk av virkemidler som løpende gjesteforskerstipend, personlig postdoktorstipend og utenlandsstipend tatt et strategisk ansvar for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og utveksling. Andre kompetansemiljøer/fagområder Av de 14 igangsatte prosjektene i Alderssatsingen er seks fremdeles aktive og følges opp av de to programmene VAM (Velferd, arbeidsliv og migrasjon) og Helse- og omsorgstjenester. Det ble levert en oppsummering av satsingen i Denne rapporten revideres i 2013 når satsingen avsluttes ved utgangen av Målet med alderssatsingen er og har vært å bygge opp kompetansemiljøer og utvikle nye og tverrfaglige perspektiver og problemstillinger innen områdene; aldring og. samfunn, medisinsk og helsefaglig forskning, helse- og omsorgstjenester og praksisnære temaer. Satsingen har vært et samarbeid mellom Divisjon for store satsinger og Divisjon for vitenskap. Midlene ble videreført også i 2011, og program for helse- og omsorgstjenesteforskning har tre pågående prosjekter med midler fra denne satsingen. Utfordringer Resultatene fra fagevalueringen i 2003 påpekte at det var mangel på stabile flerfaglige helse- og omsorgstjenesteforskningsmiljøer, at fagfeltet i helsetjenesten var bredt og tverrfaglig, mens mange av forskningsmiljøene er små, fragmenterte og sårbare. Evalueringen av forskningen i biologi, medisin og helsefag i 2011 påpekte noe av det samme. Her ble både kritisk masse i organiseringen av forskningsgrupper og SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) påpekt som sentrale strategiske grep for å imøtekomme disse utfordringene. Program for helse- og omsorgstjenester startet en ny femårig programperiode i I den forbindelse ble forrige programperiode evaluert av to eksterne forskere. Forskernes vurdering var at de fleste målene i den forrige programplanen var oppfylt, men at de gjerne skulle sett tydeligere internasjonale koblinger i programmets prosjekter. Programstyret valgte i forrige programperiode å ta ut det tidligere delmål i programplanen som gikk på å etablere ett større, langsiktig og tverrfaglig helse- og omsorgstjenesteforskningsmiljø. Dette fører til at arbeidet med å få samlet fagfeltet vil kreve mer og ta lengre tid, men er en oppgave i denne programperioden. Programstyret vedtok i 2011 å knytte til seg en eller to forskningskoordinatorer. Nasjonal, nordisk og strategisk internasjonal nettverksbygging vil representere en sentral arbeidsoppgave for disse. Det er videre en stor generell utfordring å få gode forskningsresultater ut til helsesektoren og til beslutningstakere. Både systematisk oversikter over forskningsfunn og hensiktsmessig formidlingsformer er av vesentlig betydning. Se for øvrig innlegg på programmets hjemmesider demal&cid= &p= Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 51 løpende Forskerprosjekter, hvorav 13 er nye forskerprosjekter og et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Dr. gradsstipendiater: 22,5 årsverk, 16 kvinner og 7 menn Postdoktorstipendiater: 8,5 årsverk, 4,5 kvinner og 4 menn Prosjektledere: totalt 66 prosjektledere, hvorav 19 var kvinner. Programmet samfinansierer via Commonwealth Fund en Harkness Fellow 6

7 Programmet gir også miljøstøtte til fem Omsorgsforskningssentre, samt rammefinansiering til en årlig Helseøkonomikonferanse i hele programperioden. Måltall kvinner Kvinne og kjønnsperspektivet i forskning er prioritert av både helse- og omsorgsdepartementet og Forskningsrådet, og det er en målsetting om minst 40 prosent kvinner på alle nivåer. Det er et flertall av kvinner blant doktorgradsstipendiatene, mens det er en jevn kjønnsfordeling blant postdoktorstipendiatene. Slik var det også i Når det gjelder andelen kvinner blant prosjektlederne i forskningsprosjektene er heller ingen endring av betydning; i fjor var kvinneandelen 31 prosent, i 2011 var den på 29 prosent. Resultatindikatorer, 2011 Publiserte artikler i periodika og serier: 58 Publiserte artikler i antologi: 12 Rapporter og foredrag rettet mot målgruppen:168 Populærvitenskapelige publikasjoner:19 Oppslag i massemedier:17 Publisert monografi: 1 Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige aktiviteter Nytt programstyre ble oppnevnt fra januar Programstyret er bredt sammensatt med flere nordiske medlemmer med stor faglig spredning og kompetanse. Programstyret ferdigstilte ny programplan med virkning fra , etter innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet samt høringsrunde med flere innspill fra forskningsmiljøene. Program for helse- og omsorgstjenesteforskning ble i 2010 styrket med 5 mill. kroner til etablering av et forskningsmiljø som skal forske på (re)habiliteringstjenester. I desember 2010 mottok programmet fem søknader om midler til etablering av et forskningsmiljø innen habilitering- og rehabiliteringstjenesteforskning. Søknadene ble behandlet i mars Senteret er tildelt fem mill. kroner årlig i fem år. Program for helse- og omsorgstjenesteforskning ble styrket med 2 mill. kroner til en fireårig resultatevaluering av Omsorgsplan 2015, og 10 mill. kroner til forskning på effekter av ulike samhandlingstiltak. Det ble i februar 2011 lyst ut midler til Resultatevaluering av Omsorgsplan Programmet mottok tre søknader. Evaluerings-prosjektet startet i september Det ble i juni 2011 utlyst vel 80 mill. kroner til forskningsprosjekter på helse- og omsorgstjenester. Programstyret behandlet 60 søknader; hvorav ett utenlandsstipend og fem IPO-søknader. Samlet søkt beløp var 408 mill. kroner. Nytt i søknadsbehandlingen var søknadstypen «Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor» (IPO). Dette omfatter innovasjon innen både teknologi og måter å organisere tjenester på, og er et virkemiddel der hensikten er å mobilisere aktører i offentlig sektor til å ta i bruk forskning for å understøtte strategisk innovasjon og utvikling. Formålet med IPO-prosjektene er å utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping i sektoren og hos brukere. Det er derfor viktig at søkeren får med seg partnere som er nødvendig for å gjennomføre forskningen, forbereder den planlagte innovasjonen og sannsynliggjør at det blir iverksatt en innovasjon før eller etter 7

8 prosjektavslutningen. Et IPO-prosjekts begrunnelse ligger i de muligheter som åpner seg for innovasjon (verdiskapende fornyelse) hos prosjektpartnere i offentlig sektor og deres brukere. Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere finansierer normalt minst 50 % av prosjektkostnadene. Helseøkonomimiljøene Hvordan bør ressursene i Helse-Norge brukes? Hvordan kan helsetjenesten organiseres og styres mest mulig effektivt? Slik spørsmål var utgangspunktet for etableringen av Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) og Helseøkonomi i Bergen (HEB) i Etter 13 år med finansiering fra Program for helse- og omsorgstjenester har HEB og HERO bygget opp en solid kunnskapsbase og sterke fagmiljøer. De helseøkonomiske miljøene har siden etableringen forsket på alt fra screening av tarmkreft til dødelighet knyttet til langtidssykefravær og verdsetting av livsforlengelser. De har også ledet eller bidratt i store prosjekter i den forskningsbaserte evalueringen av sykehusreformen og evalueringen av fastlegeordningen var rekordår for publisering både for HERO og HEB, med henholdsvis 41 og 28 artikler. Forskerutdanning har vært et viktig stikkord både for HEB og HERO, og programmene har til sammen hel- og delfinansiert mer enn 20 stipendiater og i tillegg opprettet flere postdoktorstillinger. Helseøkonomimiljøene avsluttet sin tilknytning til programmet med virkning Miljøene fikk imidlertid innvilget en videreføring av arrangementsstøtte til sine årlige helseøkonomikonferanser for perioden Sentre for omsorgsforskning De fem regionale sentrene for omsorgstjenesteforskning fikk også fornyet sine kontrakter med ytterligere fem år, med ny prosjektperiode Omsorgssentrene er lagt til høgskoler som utdanner helse- og sosialpersonell. Deres mandat er å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommune og utdanningssektor og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Totalt publiserte de fem sentrene 60 vitenskapelige artikler, åtte monografier og 149 rapporter, notater, artikler og foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper i For mer informasjon om omsorgssentrene, se Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet har en egen nettside: Program for helse- og omsorgstjenester markerte sammen med helseprogrammene Folkehelse, Psykisk helse, Miljø, gener og helse, Klinisk forskning og Program for rusmiddelforskning avslutningen på sin første femårsperiode ( ) med å formidle et variert knippe av problemstillinger og resultater fra sine porteføljer, som eksempler på god forskning på feltet. Brosjyren presenterer resultater og problemstillinger fra i alt atten forskningsprosjekter. Programmet har sammen med andre programmer innenfor helse- og biomedisin engasjert en journalist som jevnlig skriver artikler til programmets nettsider. I 2011 resulterte dette i fire artikler på programmets nettside og to artikler på Nyhetsoppslagene har hovedsakelig bestått av formidling av resultater fra forskningsprosjektene i porteføljen. I tillegg til artikler om forskningsresultater, er det publisert forskjellige nyheter av generell interesse. Til sammen ble det i 2011 publisert 22 nyheter på nettsidene. - I januar 2011 arrangerte programmet konferansen «Fra helse- og omsorgstjenesteforskning til politiske beslutninger kan vi bygge bedre broer?». Konferansen markerte avslutningen på programperioden

9 - I mars 2011 arrangerte programmet seminaret: Å skrive gode søknader - Programmet arrangerte 9. juni seminaret Forskning for et bedre helsevesen. Tema for seminaret var demens, omsorg og online kommunikasjon i klinisk praksis. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble oppnevnt nytt programstyre fra Programstyret har hatt fire programstyremøter, inkludert søknadsbehandlingsmøtet i november. I tillegg har hele eller deler av programstyret behandlet saker på sirkulasjon etter behov. Programmet avsluttet sin forrige periode ( ) med et sluttseminar i januar Programstyret hadde fire programstyremøter i perioden, hvorav ett var søknadsbehandling. Et sluttseminar i januar: Fra helse- og omsorgstjenesteforskning til politiske beslutninger kan vi bygge bedre broer? Et seminar i søknadsskriving i mars Et fagseminar i juni hvor tema var demens og omsorg. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Programstyret fikk 60 søknader å behandle, 51 forskerprosjekter, fem innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO prosjekter) og ett utenlandsstipend. Det var for søknadsbehandlingen oppnevnt to fagpanel for vurdering av forskersøknadene og ett eget panel for IPO-søknadene. Alle tre paneler vurderte søknadene basert på vitenskapelig kriterier og kvalitet. Panelene rangerte søknadene og 30 forskerprosjekter og tre IPO prosjekter ble innstilte, det vil si hadde tilfredsstillende vitenskapelig kvalitet. I innstillingen fra IPO-panelet var det utformet en skriftlig begrunnelse for prioriteringen av den enkelte søknad. Innstillingen ble lagt fram for programstyret. Programstyret har ansvar for vurdering av relevans i forhold til utlysningen og programmets mål, samt fagpanelenes vurdering av søknadenes vitenskapelige kvalitet. I tillegg skulle relevans i forhold til formidling, samfunnsmessig relevans og strategisk betydning vurderes. Fire av programstyrets medlemmer var inhabile i forhold til en eller flere av søknadene. Disse fire styrerepresentantene var inhabile i forhold til totalt 17 søknader. De var ikke til stede da de respektive søknadene ble behandlet. På grunnlag av søknadene, panelvurderingene og programstyrets vurdering av søknadene, ble det utarbeidet en prioriteringsliste over søknadene. Det ble innstilt 15 søknader, 13 forskerprosjekter, ett IPO-prosjekt og ett utenlandsstipend. - Antall søknader:59 - Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen: 30 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet:17 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene):4 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen:1 9

10 Høydepunkter, resultater og funn Viktig fokus på brukeren Pasienter og brukere er et av Helse- og omsorgstjenesteprogrammets tre prioriterte forskningsområder. Flere av prosjektene som fikk bevilgning i 2011 tar opp dette tema. Ett av dem skal se på bruken av helsetjenester blant hjemmeboende med demens og situasjonen for deres pårørende. Et annet tar for seg hvordan eldre personer med mentale problemer som bor hjemme, opplever samarbeidet i og mellom tjenestene til eldre. Prosjektet vil utvikle og evaluere personsentrert samhandlingsmodell for disse brukerne. For mer se: Overvåking gir færre fristbrudd Lange ventetider er et stort problem i mange OECD-land, deriblant Norge. Landene har gjort ulike grep for å imøtekomme problemet. Pasienter i Norge blir tildelt maksimal ventetid ut fra kriterier som alvorlighetsgrad og forventet nytte av behandlingen. Men Norge har et svakt overvåkingssystem, hvor det i praksis er opp til den enkelte pasient å klage dersom han eller hun ikke får behandling innenfor tidsfristen. Erfaringer fra andre land blant annet Skottland - viser at streng overvåking og ekstra ressurser er avgjørende for å oppnå målene om maksimum ventetid. Dette fikk Skottland til ved at de brukte ressurser på å redusere den generelle ventetiden, for deretter i innføre samme maksimumsgrense for alle pasientgrupper, uavhengig av alvorlighetskrav. Siden alle har rett til behandling innen samme tid er ordningen lettere både å administrere og overvåke. For mer se: Kan hjemmet bli det nye sykehuset? De fleste kroniske pasienter tilbringer mye tid på sykehus. Nå vil forskere finne ut om det er bedre og mer økonomisk å behandle dem hjemme. En pasient med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) kommer til lungeavdelingen på sitt lokale sykehus for å få behandling. Vanligvis ville det endt med nesten seks døgn på sykehuset, men ved Akershus universitetssykehus blir flere nå sendt hjem igjen etter et drøyt døgn, frivillig. Utgangspunktet for studien er blant annet at vi har sett at pasienter med sammensatte behov, som KOLS-pasientene, ikke har det bra i dagens helsevesen. Samhandlingen fungerer dårlig innad i primærhelsetjenesten, innad i spesialhelsetjenesten og mellom de to. Derfor er det behov for å tenke nytt i forhold til å organisere behandlingsforløpet, mener forskerne. Dersom det viser seg at det er en god løsning å behandle KOLS-pasienter hjemme, håper Lurås modellen kan overføres til behandling av andre kroniske sykdommer og dermed lette presset på sengeplasser. For mer se: 10