(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. NORGE (51) Int Cl. Patentstyret

Transkript

1 (12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE (51) Int Cl. A61K 31/231 ( ) A61P 9/10 ( ) Patentstyret (21) Søknadsnr (86) Int.inng.dag og søknadsnr PCT/EP2004/09835 (22) Inng.dag (85) Videreføringsdag (24) Løpedag (30) Prioritet , DE, , DE, (41) Alm.tilgj (45) Meddelt (73) Innehaver Fumapharm AG, Haldenstrasse 24a, CH-6006 LUZERN, Sveits (72) Oppfinner Rajendra Kumar Joshi, Altstetterstrasse 224, CH-8048 ZÜRICH, Sveits Hans-Peter Strebel, Mattenweg 7, CH-5630 MURI, Sveits Christian Zaugg, Robemstr 10, CH-4310 RHEINFELDEN, Sveits Michael Tamm, Petersgraben 4, CH-4031 BASEL, Sveits (74) Fullmektig Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge (54) Benevnelse Anvendelser av et fumarsyrederivat for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens (56) Anførte publikasjoner (57) Sammendrag US B1 US A I følge et første trekk omhandler oppfinnelsen anvendelse av fumarsyrederivater valgt fra gruppen omfattende dialkylfumarater, monoalkylhydrogenfumarater, fumarsyremonoalkylestersalter, fumarsyremonoamider, monoamidofumarsyresalter, fumarsyrediamider, monoalkylmonoamidofumarater, karbosykliske og oksakarbosykliske oligomerer av disse forbindelsene samt blandinger derav for fremstilling av et medikament for behandling av kardiologisk insuffisiens, spesielt ventrikulær insuffisiens, myokardial infarkt og angina pektoris. I følge et andre trekk omhandler oppfinnelsen anvendelse av fumarsyrederivater valgt fra gruppen omfattende dialkylfumarater, monoalkylhydrogenfumarater, fumarsyremonoalkylestersalter, fumarsyremonoamid, fumarsyresalter, fumarsyrediamider, monoalkylmonoamidofumarater, karbosykliske og oksakarbosykliske oligomerer av disse forbindelsene samt blandinger derav for fermstilling av et medikament for behandling av astma og kronisk obstruktive pulmonale sykdommer, spesielt astma forårsaket av allergier, infeksjoner, analgetika, arbeidsbetingelser eller fysisk anstrengelse, blandete former for astma eller astma kardiale.

2 1 Foreliggende oppfinnelse omhandler anvendelser av et fumarsyrederivat for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, som angitt i krav Kjent teknikk Fumarsyredialkylestere og fumarsyremonoalkylestere samt salter derav har i lengre tid vært benyttet med fordel for behandling av psoriasis. Anvendelsen er blitt beskrevet i flere patenter, for eksempel DE , DE eller EP-B I tillegg er anvendelse av fumarsyremono- og diestere for behandling av autoimmunsykdommer som for eksempel polyartritt eller multippel sklerose (jf. DE og DE ), men også for anvendelse i medisin ved transplanteringer (jf. DE og DE ), blitt beskrevet. I tillegg er anvendelse av fumarsyremono- og diestere for behandling av NFkappaB-medierte sykdommer, så vel som behandling av mitokondriale sykdommer og/eller som NFkappaB-inhibitor, kjent fra DE og DE Alle nevnte publikasjoner beskriver fumarsyremono- og diestere, alternativt i form av bestemte salter. I tillegg er anvendelse av fumarsyremono- og diamider for behandling av disse indikasjonene kjent fra DE Disse amidene dannes med aminosyrer og fortrinnsvis med spesifikke peptider. Til sist er fumarsyreoligomerer samt deres anvendelse i behandling av disse sykdommene kjent fra DE En paroksysmal, merkbar åndenød forstås som astma (bronkial astma) som ca 4 til 5 % av befolkningen i de industrialiserte land lider av, med en stigende tendens. Denne åndenøden er basert på en variabel og reversibel obstruksjon av luftveiene grunnet et hyperreaktivt bronkialt system, som utløses ved eksogene og/endogene stimuli. Disse inkluderer kjemiske eller fysiske provokasjonsfaktorer, infeksjoner, fysisk anstrengelse og/eller følelsesmessige faktorer. Etter at sykdommen har forløpt over lengre tid forekommer vanligvis sekundære sykdommer slik som kronisk bronkitt, lungeemfysem, bronkiektase, atelektase eller en pulmonal hjertesykdom eller en kardiologisk respiratorisk insuffisiens. Det gjøres forskjell på de forskjellige variantene av astma avhengig av årsak, det vil si astma forårsaket av allergier, infeksjoner, analgesika, arbeidsforhold eller

3 2 fysisk anstrengelse, blandede former for astma eller astma kardiale (kardiologisk astma) nasal astma og astma uremikum. Spesielt astma kardiale kan resultere i åndenød grunnet økt fortetting i nedre kretsløp i tilfellet med en venstre ventrikulær insuffisiens. Dagens beta-2-sympatomimetiske substanser, kortikosteroider, parasympatolytter, teofyllin, betennelsesdempende midler og allergidempende midler administreres for eksempel i medisinsk behandling av og/eller for å lindre astma, i tillegg til den utprøvde metoden som er rett og slett å unngå stimuli som trigger astmaen. På et molekylært nivå ser astma ut til å kjennetegnes ved økt aktivitet i Th2- lymfocyttene i lungen, som i sin tur resulterer i økt frigivelse av noen Th2-cytokiner som til slutt forårsaker de kjente trekkene ved astma, slik som IgE-isotypebytting, slimproduksjon og fremming og aktivering av eosinofiler. I tillegg ser det ut til at Th2-cytokiner resulterer i differensiering av ytterligere Th2-celler gjennom signaltransduksjonsbanen kjent som JAK-STAT, hvilket resulterer i en selvfremmende syklus. En økt vekst av mesenkymalceller, spesielt bronkiale glatte muskelceller ble også observert. Den såkalte JAK-STAT signaltransduksjonsbanen (Janus Kinase Signal Transducer and Activator of Transcription pathway) er en bane for å overføre informasjon som skal sendes ved signalpeptider, slik som for eksempel cytokiner, til innsiden av cellen og/eller kjernen. Signaltransduksjon finner sted gjennom STAT-proteiner som er til stede i cytoplasmaet og først er inaktive; 7 forkjellige STAT-proteiner er kjent i mennesker. Som et resultat av en reseptorligandbinding på celleoverflaten, er disse STAT-proteinene raskt aktivert ved fosforylering, for eksempel ved Januskinase. Fosforilering resulterer i homo- eller heterodimerisering av STAT-proteinene, dimerene som raskt transporters til kjernen, der de bindes til en målpromotor og drastisk fremmer transkripsjonsgraden av denne promotor. Kardiologisk insuffisiens forstås som en akutt eller kronisk manglende evne i hjertet for å forsyne den nødvendige blodtilførselen for metabolisering og/eller for å motta venosreturen under stress (stressinsuffisiens) eller ved hvile (hvileinsuffisiens). Insuffisiensen kan forekomme som en ren venstre ventrikulær eller høyre ventrikulær insuffisiens, men kan også påvirke begge ventriklene. Det kliniske bilde på kardiologisk insuffisiens kan tilegnes forskjellige årsaker innen etiologi, mest av alt inflammatoriske og degenerative endringer i myokardiet og

4 3 endokardiet, koronære kretsløpssykdommer, myokardial infarkt og skader. Følgelig resulterer kardiologisk insuffisiens i endringer i det periferale kretsløpet, åndedrettsykdommer, spesielt kardiologisk astma, renal insuffisiens og sykdommer i den elektrolytiske metabolismen og ødemer, samt redusert funksjonskapasitet i skjelettmusklene. Med hensyn til indikasjon gjøres det forskjell på akutt kardiologisk insuffisiens, energisk kardiologisk insuffisiens, energisk-dynamisk kardiologisk insuffisiens og hypodynamisk kardiologisk insuffisiens, også kjent som HEGGLIN syndrom II, eksitomotorisk kardiologisk insuffisiens, kardiologisk insuffisiens som et resultat av kardiologisk arytmi, hypoksemi, latent, primær, kompensert, relativ eller stressinsuffisiens og/eller venstre ventrikulær insuffisiens. Sammentrekningsfremmende stoffer benyttes i dag for medikamentbehandling av kardiologisk insuffisiens, der glykosider (mest av alt digoksin og digitoksin) fortsatt benyttes i dag for behandling av kroniske former. De senere årene er imidlertid vasodilatorende stoffer (nitroforbindelser og dihydralazin, alfablokkere, kalsiumantagonister, og fremfor alt ACE-inhibitorer) blitt mer viktig. ACE-inhibitorer er viktigst ved langvarig behandling. I tillegg benyttes diuretika. Akutte former behandles med katekolaminer, eventuelt også med amrinon. Det er et formål ved oppfinnelsen å sørge for et ytterligere middel for behandling og hindring av kardiologisk insuffisiens. Foreliggende formål oppnås ved anvendelser av et fumarsyrederivat for fremstilling av farmasøytiske stoffer eller farmasøytiske preparater for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, spesielt i mennesker. Sammendrag av oppfinnelsen Ifølge et første trekk ved oppfinnelsen omhandler oppfinnelsen anvendelse av et fumarsyrederivat for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, hvori fumarsyrederivatet er valgt fra en eller flere fumarsyredialkylestere med formel (I)

5 4 (I) hvori R 1 og R 2, som kan være like eller forskjellige, uavhengig representerer en rettkjedet, forgrenet eller syklisk, mettet eller umettet C alkylradikal eller en C arylradikal og hvori nevnte C alkylradikal eller C arylradikal alternativt er substituert med halogen, hydroksy, C 1-4 -alkoksy, nitro eller cyano. Halogenet er F, Cl, Br eller I. Ifølge et andre trekk omhandler oppfinnelsen anvendelse av et fumarsyrederivat for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, hvori fumarsyrederivatet er valgt fra en eller flere fumarsyremonoalkylestere med formel (II) (II) hvori - R 1 representerer en rettkjedet, forgrenet eller syklisk, mettet eller umettet C alkylradikal eller en C arylradikal; - A representerer hydrogen, et alkalisk kation eller alkalisk jordmetallkation eller et fysiologisk godtagbart overgangsmetallkation; og - n er lik 1 eller 2 og tilsvarer valensen til A.

6 5 Overgangsmetallkationet er Li +, Na +, K +, Mg 2+, Ca 2+, Zn 2+, Fe 2+ eller Mn 2+. Beskrivelse av tegningene Figur 1 er et stolpediagram som viser utstrekningen av infarkter etter administrering av DMF, iskemi og for kontroller. Figur 2 viser prosent inhibering av PDGF-indusert innlemmelse av 3 H-tymidin i bronkiale glatte muskelceller, når DMF tilsettes. Figur 3 er et stolpediagram som viser prosentdel av celleproliferasjon av bronkiale glatte muskelceller ved PDGF-stimulering i fravær eller tilstedeværelse av DMF og/eller deksametason. Figur 4 er et stolpediagram som viser venstre ventrikulær enddiastoliske diametere på Dahl-rotter før og etter 8 uker med høy saltdiett i fravær av DMF. Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen Ifølge et trekk omhandler foreliggende oppfinnelse anvendelser av fumarsyrederivater for å fremstille et farmasøytisk preparat for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, myokardialt infarkt og angina pektoris. Den kardiologiske insuffisiensen det er snakk om kan være hvilken som helst type kardiologisk insuffisiens uavhengig av dens form og/eller etiologi. Eksempler på kardiologisk insuffisiens som behandles i henhold til foreliggende oppfinnelse er akutt kardiologisk insuffisiens, energisk kardiologisk insuffisiens, energisk-dynamisk kardiologisk insuffisiens og hypodynamisk kardiologisk insuffisiens, også kjent som HEGGLIN syndrom II, eksitomotor kardiologisk insuffisiens, kardiologisk insuffisiens som et resultat av kardiologiske uregelmessigheter, hypoksemisk, latent, primær, kompensert, dekompensert, relativ eller stress insuffisiens og/eller venstre ventrikulær insuffisiens, og mest foretrukket venstre ventrikulær insuffisiens. Sammensetningene er også effektive for å hindre disse sykdommene og/eller myokardiale infraksjoner, inkludert første, andre eller ytterligere infraksjoner. Disse anvendelsene er basert på funnet at fumarsyrederivater inhiberer PDGF- (blodplatederivert vekstfaktor) indusert STAT1-aktivering. Som beskrevet ovenfor var det antatt at STAT-aktivering resulterer i en forskyvning av cytokinmønsteret og, til sist, i en ond sirkel med økt Th2-celleaktivitet med følgende slimsekresjon,

7 6 IgE-produksjon og ervervelse av eosinofiler (A.B. Pernis, P.B. Rothman, "JAK-STAT signalling in astma" i: The J. of Clin. Investigation, volum 10, Nr. 1, Mai 2002). Forskyvningen av cytokinmønsteret fra Th1 til Th2 som beskrevet i litteraturen for stoffklassen fumarsyrederivativer (se de ovenfor nevnte patentbeskrivelsene) vil heller føre til en forventning om en intensifisering av denne onde sirkelen. Følgelig vil de ikke være egnet for behandling av astma. Det er overraskende funnet at fumarsyrederivater kan inhibere proliferasjonen av glatte muskelceller i luftveiene. Dette ser ut til å finne sted gjennom inhibering av den PDGF-induserbare transkripsjonsfaktoren STAT1. Det var mulig å spesifikt vise at fumarsyrederivativer kan inhibere den PDGF-induserte STAT1-aktiveringen og den PDGF-stimulerte tymidininnlemmelse i BMS (bronkiale glatte muskel)-celler. Uten å ville bindes derved, kan denne utbredende effekten være en årsak både til effektiviteten til fumarsyrederivativer i behandlingen av astma. Fumarsyrederivater som skal anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse kan være én eller flere valgt fra gruppen omfattende dialkylfumarater (henholdsvis fumarsyredialkylestere), monoalkylhydrogenfumarater (henholdsvis fumarsyremonoalkylestere), monoalkylester- fumarsyresalter (henholdsvis fumarsyremonoalkylestersalter) av fysiologisk akseptable kationer, spesielt alkaliske eller alkaliske jordmetallkationer eller overgangsmetallkationer slik som Li +, Na +, K +, NH + 4, Mg 2+, Ca 2+, Fe 2+, Mn 2+, og Zn 2+, fumarsyremonoamider og fumarsyrediamider og deres salter, karbosykliske og oksakarbosykliske oligomerer av disse forbindelsene, samt blandinger derav. I en foretrukket utførelsesform er fumarsyrederivatet valgt fra gruppen bestående av alternativt substituerte fumarsyredialkylestere og fumarsyremonoalkylestere i form av den frie syren eller dens salter, samt blandinger derav. Som dialkylfumaratet er dimetylfumarat spesielt foretrukket. Generelt skal en alkylgruppe forstås som en mettet eller umettet, rettkjedet, forgrenet eller syklisk hydrokarbongruppe med 1 til 24 karbonatomer i henhold til oppfinnelsen, som alternativt kan være substituert med en eller flere substituenter. Fortrinnsvis er alkylgruppen metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sek-butyl, t-butyl, pentyl, syklopentyl, 2-etylheksyl, heksyl, sykloheksyl, heptyl, sykloheptyl, oktyl, vinyl, allyl, 2-hydroksyetyl, 2-hydroksypropyl, 3-hydroksypropyl, 2,3-di-

8 7 hydroksypropyl, 2-metoksyetyl, metoksymetyl, 2-metoksypropyl, 3-metoksypropyl eller 2,3-dimetoksypropyl. Metyl eller etyl er mest foretrukket. Ifølge oppfinnelsen skal en arylgruppe forstås som en alternativt substituert aryl-, alkylsubstituert aryl- eller aralkylgruppe med 5 til 20 karbonatomer, fortrinnsvis en aryl-, alkylsubstituert aryl- eller aralkylgruppe med 6 til 10 karbonatomer. Eksempelgrupper er fenyl, benzyl, fenetyl, metylfenyl, etylfenyl, propylfenyl og butylfenyl, t-butylfenyl, der fenyl og benzyl er spesielt foretrukket. Substituttene i de nevnte gruppene er fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av halogen (F, Cl, Br, I), hydroksy, C 1-4 -alkoksy, C 1-4 -alkyl, nitro og cyano. Eksempelforbindelser med formler (I) og (II) er fumarsyredimetylester, fumarsyredietylester, fumarsyremetyletylester, metylhydrogenfumarat, etylhydrogenfumarat, kalsiummetylfumarat, kalsiumetylfumarat, magnesiummetylfumarat, magnesiumetylfumarat, sinkmetylfumarat, sinketylfumarat, jernmetylfumarat og jernetylfumarat. De kan benyttes enkeltvis eller som blandinger. Fumarsyreamidene som definert ovenfor kan benyttes hver for seg eller i en blanding, eller også i en blanding med fumarsyremonoalkyl- eller -dialkylesterene definert ovenfor. Det farmasøytiske preparatet kan være til stede i en form som er egnet for oral, rektal, transdermal, dermal, oftal, nasal, pulmonal eller parenteral anvendelse. Det farmasøytiske preparatet er fortrinnsvis egnet for oral administrering. Det kan dermed være til stede i form av tabletter, belagte tabletter, kapsler, granulat, løsninger for å drikke, liposomer, nanopartikler, nanokapsler, mikrokapsler, mikrotabletter, pelleter eller pulvere og i form av granulat fylt i kapsler eller puter, mikrotabletter fylt i kapsler eller puter, pelleter fylt i kapsler eller puter, nanopartikler fylt i kapsler eller puter eller pulver fylt i kapsler eller puter. Medikamentet er fortrinnsvis i form av nanopartikler, pelleter eller mikrotabletter, som alternativt kan være fylt i kapsler eller puter. Alle faste orale doseringsformer kan fortrinnsvis utstyres med et enterisk belegg. Det kan for eksempel påføres på tablettene, mikrotablettene, pelletene, osv., men kan også påføres på kapslene som inneholder dem.

9 8 De orale farmasøytiske formene ifølge oppfinnelsen kan i hovedsak fremstilles ifølge den klassiske kompakteringsmetoden og også ved direkte kompaktering og som faste dispergeringer ifølge smeltingsmetoden eller ved hjelp av sprøytetørkingsmetoden. Om ønskelig kan et enterisk belegg helles eller sprøytes i porsjoner på tablettkjernene i en klassisk belegningspanne eller påføres ved hjelp av et fluidisert sjikt apparat ifølge kjente prosesser. Følgelig, etter tørkingen er ferdigstilt, kan et filmbelegg påføres i det samme apparatet. Fumarsyrederivatene for fremstilling av de farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen benyttes fortrinnsvis i en slik mengde at dette farmasøytiske preparatet inneholder en mengde av én eller flere fumarsyrederivater per doseringsenhet, hvilket tilsvarer og/eller er lik en mengde på 1 til 500 mg, fortrinnsvis 10 til 300 mg, og mest foretrukket 10 til 200 mg fumarsyre. I tilfellet med parenteral administrering via en injeksjon (iv, im, sc, ip) er preparatet til stede i en form som er egnet for dette. Alle vanlige væskebærere som er egnet for injeksjon kan benyttes. Ifølge en foretrukket utførelsesform vil medikamentet som skal fremstilles ifølge oppfinnelsen inneholde følgende, hver for seg eller i en blanding: 10 til 500 mg dialkylfumarat, spesielt dimetylfumarat og/eller dietylfumarat, 10 til 500 mg kalsiumalkylfumarat, spesielt kalsiummetylfumarat og/eller kalsiumetylfumarat, 0 til 250 mg sinkalkylfumarat, spesielt sinkmetylfumarat og/eller sinketylfumarat, 0 til 250 mg alkylhydrogenfumarat, spesielt metylhydrogenfumarat og/eller etylhydrogenfumarat og 0 til 250 mg magnesiumalkylfumarat, spesielt magnesiummetylfumarat og/eller magnesiumetylfumarat, der summen av disse mengdene tilsvarer en ekvivalent på 1 til 500 mg, fortrinnsvis 10 til 300 mg og mest foretrukket 10 til 200 mg fumarsyre. Preparater ifølge oppfinnelsen som benyttes med spesiell preferanse inneholder eksklusivt dimetylfumarat i en mengde på 10 til 300 mg. Ifølge en spesielt foretrukket utførelsesform er det farmasøytiske preparatet til stede i form av mikrotabletter eller pelletter. De har fortrinnsvis en størrelse og/eller en midlere diameter på 5000 mikrometer, fortrinnsvis 300 til 2500 mikrometer, spesielt 300 til 1000 mikrometer for pelletter og 1000 til 2500 mikrometer for mikrotabletter. Grunnet administrering av fumarsyrederivatene i form av mikrotabletter, som er foretrukket ifølge oppfinnelsen, kan mave-tarm-irritasjoner og/eller bi-

10 9 virkninger, som ikke kan ekskluderes ved administrering av konvensjonelle enkle enhetsdosetabletter, ytterligere reduseres. Dette er sannsynligvis basert på det faktum at mikrotabletter, fortrinnsvis enterisk belagte mikrotabletter, allerede er fordelt i maven og dermed føres inn i tarmene med bolusen, der de aktive stoffene frigis i lokalt mindre doser der hele dosen er den samme. På grunn av dette kan lokal irritasjon av epitelialcellene i tarmene unngås og bedre mave-tarm-toleranse for mikrotablettene sammenlignet med konvensjonelle tabletter resulterer fra dette. Eksempler på fremstilling For å forklare anvendelsen ifølge oppfinnelsen er forskjellige eksempler for fremstilling av de foretrukne farmasøytiske preparatene gitt nedenfor. Eksemplene er kun gitt for å illustrere og ikke for å begrense oppfinnelsen. Eksempel 1 Fremstilling av filmtabletter med et enterisk belegg inneholdende 100,0 mg monometylfumaratkalsiumsalt, som tilsvarer 78 mg fumarsyre Med de nødvendige forholdsregler (åndedrettsmaske, hansker beskyttelsesklær, osv.), knuses 10 kg monometylfumarat-kalsiumsalt, blandes kraftig og homogeniseres ved hjelp av en sil 800. Deretter fremstilles en eksipientblanding med følgende sammensetning: 21 kg stivelsesderivat (STA-RX 1500 ), 2 kg mikrokrystallisk cellulose (Avicel PH 101 ), 0,6 kg polyvinylpyrrolidon (PVP, Kollidon 25), 4 kg Primogel, 0,3 kg kolloidial kiselsyre (Aerosil ). Den aktive ingrediensen tilsettes til hele pulverblandingen, blandes, homogeniseres ved hjelp av en sil 200 og behandles med en 2 % vandig løsning av polyvinylpyrrolidon (PVP, Kollidon 25) på den vanlige måten til bindingsgranuler, og blandes deretter med den ytre fasen i tørr tilstand. Sistenevnte består av 2 kg såkalt FSTkompleks inneholdende 80 % talkum, 10 % kiselsyre og 10 % magnesiumstearat. Deretter presses blandingen inn i konvekse tabletter med en vekt på 400 mg og en diameter på 10,0 mm ved vanlig metode. I stedet for disse klassiske kompakteringsmetodene kan andre metoder slik som direkte kompaktering eller faststoffdispergering ifølge smeltemetoden og sprøytetørkingsmetoden også benyttes for fremstilling av tabletter.

11 10 Enterisk belegg: En løsning med 2,250 kg hydroksypropylmetylcelluloseftalat (HPMCP, Pharmacoat HP 50) oppløses i en løsemiddelblanding bestående av 2,50 l avmineralisert vann, 13 l aceton Ph. Helv. VII og 13 l etanol (94 vektprosent) og deretter tilsettes 0,240 kg resinusolje (Ph. Eur. II) til løsningen. Løsningen helles deretter eller sprøytes i porsjoner på tablettkjernene i en belegningspanne på konvensjonelt vis. Etter en tilsvarende tørking påføres deretter et filmbelegg. Belegget består av en løsning med Eudragit E 12,5 % 4,8 kg, talkum Ph. Eur. II 0,34 kg, titan(vi) oksid Cronus RN 56 0,52 kg, farget lakk ZLT-2 blå (Siegle) 0,21 kg, og polyetylenglykol 6000 Ph. Helv. VII 0,12 kg i en løsemiddelblanding med 8,2 kg 2-propanol Ph. Helv. VII, 0,06 kg glycerintriacetat (Triacetin ) og 0,2 kg avmineralisert vann. Homogen fordeling i belegningspannen eller det fluidiserte sjiktet etterfølges av tørking og polering på vanlig vis. Eksempel 2 Fremstilling av enterisk belagte kapsler inneholdende 86,5 mg monoetylfumaratkalsiumsalt og 110,0 mg dimetylfumarat, hvilket tilsvarer en total på 150 mg fumarsyre. Med de nødvendige forholdsregler (åndedrettsmaske, hansker beskyttelsesklær, osv.), blandes 8,65 kg monoetylfumaratkalsiumsalt og 11 kg dimetylfumarat kraftig med en blanding bestående av 15 kg stivelse, 6 kg laktose Ph. Helv. VII, 2 kg mikrokrystallisk cellulose (Avicel ), 1 kg polyvinylpyrrolidon (Kollidon 25) og 4 kg Primogel og homogeniseres ved hjelp av en sil 800. Sammen med en 2 % vandig løsning av polyvinylpyrrolidon (Kollidon 25) bearbeides hele pulverblandingen på vanlig måte til et bindingsgranulat og blandes med den ytre fasen i tørket tilstand. Den ytre fasen bestående av 0,35 kg kolloidial kiselsyre (Aerosil ), 0,5 kg magnesiumstearat og 1,5 kg talkum Ph. Helv. VII. Den homogene blandingen fylles i porsjoner på mg i egnete kapsler som deretter forsynes med et enterisk (mavesyremotstandsdyktig) belegg bestående av hydroksypropyletylcelluloseftalat og ricinusolje som mykningsmiddel på vanlig vis.

12 11 Eksempel 3 Fremstilling av enteriske mikrotabletter i kapsler inneholdende 87,0 mg monoetylfumaratkalsiumsalt, 120 mg dimetylfumarat, 5,0 mg monoetylfumaratmagnesiumsalt og 3,0 mg monoetylfumaratsinksalt, som tilsvarer en total på 164 mg fumarsyre ("forte" tabletter) Med de nødvendige forholdsregler (åndedrettsmaske, hansker beskyttelsesklær, osv.), knuses 8,7 kg monoetylfumaratkalsiumsalt, 12 kg dimetylfumarat, 0,5 kg monoetylfumaratmagnesiumsalt og 0,3 kg monoetylfumaratsinksalt, blandes kraftig og homogeniseres ved hjelp av en sil 800. En eksipientblanding med følgende sammensetning fremstilles: 18 kg stivelsesderivat (STA-RX 1500), 0,3 kg mikrokrystallisk cellulose (Avicel PH 101), 0,75 kg PVP (Kollidon 120), 4 kg Primogel, 0,25 kg kolloidial kiselsyre (Aerosil). Hele pulverblandingen tilsettes til blandingen med aktive ingredienser, homogeniseres ved hjelp av en 200 sil og behandles på vanlig måte med en 2 % vandig løsning av polyvinylpyrrolidon (Kollidon K25) for å oppnå et bindingsgranulat i en tørr tilstand der den ytre fasen består av 0,5 kg magnesiumstearat og 1,5 kg talkum. Deretter presses pulverblandingen ved konvensjonell metode til konvekse mikrotabletter med en samlet masse på 10,0 mg og en diameter på 2,0 mm. Det enteriske (mavesyremotstandsdyktig) belegget påføres et fluidisert sjikt apparat. For å oppnå motstand mot mavesyre oppløses deler av en løsning med 2,250 kg med hydroksypropylmetylcelluloseftalat (HPMCP, Pharmacoat HP 50) i en blanding av følgende løsemidler: aceton 13 l, etanol 94 vektprosent denaturert med 2 % keton 13,5 l og avmineralisert vann 2,5 l. 0,240 kg ricinusolje tilsettes som mykningsmiddel til den ferdige løsningen og påføres i porsjoner på tablettkjernene på vanlig måte. Filmbelegg: Etter tørkingen er ferdigstilt påføres en suspensjon av følgende sammensetning som filmbelegget i det samme apparatet: talkum 0,340 kg, titan(vi) oksid Cronus RN 56 0,4 kg, farget lakk L rød lakk ,324 kg, Eudragit E 12,5 % 4,8 kg og polyetylenglykol 6000 ph 11 XI 0,12 kg i en løsemiddelblanding med følgende sammensetning: 2-propanol 8,17 kg, avmineralisert vann 0,2 kg og glycerintriacetat (Triacetin) 0,6 kg.

13 12 Mikrotablettene, som er motstandsdyktige mot mavesyre, analyseres med hensyn til ingrediensene og fylles deretter i harde gelatinkapsler ved en tilsvarende nettovekt og forsegles. Eksempel 4 Fremstilling av enteriske mikrotabletter i kapsler inneholdende 120,0 mg dimetylfumarat som tilsvarer 96 mg fumarsyre Med de nødvendige forholdsregler (åndedrettsmaske, hansker beskyttelsesklær, osv.), knuses 12 kg dimetylfumarat og homogeniseres med en 800 sil. En eksipientblanding med følgende sammensetning fremstilles: 17,5 kg stivelsesderivat (STA-RX 1500), 0,30 kg mikrokrystallinsk cellulose (Avicel PH 101), 0,75 kg PVP (Kollidon 120), 4 kg Primogel, 0,25 kg kolloidial kiselsyre (Aerosil ). Hele pulverblandingen tilsettes til den aktive ingrediensblandingen, blandes, homogeniseres med en 200 sil, behandles på den vanlige måten med en 2 % vandig løsning av polyvinylpyrrolidon (Kollidon K25) for å oppnå et bindingsgranulat og blandes i tørr tilstand med den ytre fasen som består av 0,5 kg Mg stearat og 1,5 kg talkum. Deretter presses pulverblandingen ved konvensjonell metode i konvekse mikrotabletter med en totalmasse på 10,0 mg og en diameter på 2,0 mm. For å oppnå motstand mot mavesyre oppløses porsjoner av en løsning av 2,25 kg hydroksypropylmetylcelluloseftalat (HPMCP, Pharmacoat HP 50) for eksempel i en blanding av følgende løsemidler: aceton 13 l, etanol (94 vektprosent denaturert med 2 % keton) 13,5 l og avmineralisert vann 1,5 l. Risinusolje (0,24 kg) tilsettes som mykningsmiddel til den ferdige løsningen og påføres i porsjoner på tablettkjernene på vanlig måte. Etter tørkingen er ferdigstilt påføres en suspensjon av følgende sammensetning som filmbelegget i det samme apparatet: talkum 0,34 kg, titan(vi) oksid Cronus RN 56 0,4 kg, farget lakk L rød lakk ,324 kg, Eudragit E 12,5 % 4,8 kg og polyetylenglykol 6000 ph 11 XI 0,12 kg i en løsemiddelblanding med følgende sammensetning: 2-propanol 8,17 kg, avmineralisert vann 0,2 kg og glycerintriacetat (Triacetin) 0,6 kg.

14 13 Mikrotablettene, som er motstandsdyktige mot mavesyre, analyseres med hensyn til ingrediensene og fylles deretter i harde gelatinkapsler ved en tilsvarende nettovekt og forsegles. Eksempel 5 Fremstilling av enteriske mikrotabletter i kapsler inneholdende 120,0 mg diglycinfumarsyrediamid som tilsvarer 96 mg fumarsyre 12 kg diglycinfumarsyrediamid knuses og homogeniseres som angitt ovenfor. En eksipientblanding med følgende sammensetning fremstilles: 23,2 kg mikrokrystallisk cellulose (Avicel PH 200), 3 kg kroskarmelosenatrium (AC-Di-SOL-SD-711), 2,5 kg talkum, 0,1 kg vannfri kiselsyre (Aerosil 200) og 1 kg Mg stearat. Hele pulverblandingen tilsettes til blandingen med aktive ingredienser og homogeniseres og blandes. Deretter presses pulverblandingen ved konvensjonell metode til konvekse mikrotabletter med en samlet masse på 10,0 mg og en diameter på 2,0 mm. Deretter fremstilles en løsning av 0,94 Eudragit i isopropanol som i tillegg inneholder 0,07 kg dibutylftalat. Denne løsningen sprøytes på tablettkjernene. Deretter fremstilles en dispergering av 17,32 kg Eudragit L D-55 og en blanding av 2,8 kg mikrotalkum, 2 kg Macrogol 6000 og 0,07 kg Dimeticon i vann og sprøytes på kjernene. Deretter analyseres mikrotablettene, som er motstandsdyktige mot mavesyre, med hensyn til ingrediensene, og fylles i harde gelatinkapsler ved en tilsvarende nettovekt og forsegles. Eksempel 6 Fremstilling av enteriske mikrotabletter i kapsler inneholdende 60,0 mg r-1,t-2,c- 3,t-4-tetrakis-(metoksykarbonyl)syklobutan og 30,0 mg r-1,t-2,c-3,t-4, c-5,t-6- heksa(metoksykarbonyl)sykloheksan 60 kg r-1,t-2,c-l,t-4-tetrakis(metoksykarbonyl)syklobutan og 3,0 kg r-1,t-2,c-3,t- 4,c-5,t-6-heksa-(metoksykarbonyl)sykloheksan knuses, blandes kraftig og homogeniseres ved en sil 800. En eksipientblanding med følgende sammensetning fremstilles: 18 kg stivelsesderivat (STA-RX 1500 ), 0,30 kg mikrokrystallinsk cellulose (Avicel PH 101), 0,75 kg PVP (Kollidon 120), 4,00 kg Primogel, 0,25 kg kolloidial

15 14 kiselsyre (Aerosil). Den aktive ingrediensen tilsettes til hele pulverblandingen og homogeniseres ved en sil 200 og behandles med en 2 % vandig løsning av polyvinylpyrrolidon (Kollidon K25) på vanlig måte inn i bindingsgranuler, og blandes deretter med den ytre fasen i tørr tilstand. Sistenevnte består av 0,50 kg Mg stearat og 1,50 kg talkum. Deretter presses pulverblandingen ved konvensjonell metode i konvekse mikrotabletter med en totalmasse på 10,0 mg og en diameter på 2,0 mm. Det enteriske (mavestyremotstandsdyktige) belegget helles på tablettkjernene i en klassisk belegningspanne. For å oppnå motstand mot mavesyre oppløses porsjoner av en løsning på 2,250 kg hydroksypropylmetylcelluloseftalat (HPMCP, Pharmacoat HP 50) i en blanding av følgende løsemidler: aceton 13,00 l, etanol 94 vektprosent denaturert med 2 % keton 13,50 l og avmineralisert vann 2,50 l. 0,240 kg ricinusolje tilsettes som mykningsmiddel til den endelige løsningen og påføres i porsjoner til tablettkjernene på den vanlige måten. Filmbelegg: Etter tørkingen er ferdigstilt påføres en suspensjon av følgende sammensetning som filmbelegget i det samme apparatet: talkum 0,340 kg, titan(vi) oksid Cronus RN 56 0,400 kg, farget lakk L rød lakk ,324 kg, Eudragit E 12,5 % 4,800 kg og polyetylenglykol 6000 ph 11 XI 0,120 kg i en løsemiddelblanding med følgende sammensetning: 2-propanol 8,17 kg, avmineralisert vann 0,200 kg og glycerintriacetat (Triacetin) 0,600 kg. Deretter analyseres mikrotablettene, som er motstandsdyktige mot mavesyre, med hensyn til ingrediensene og fylles i harde gelatinkapsler ved en tilsvarende nettovekt og forsegles. Eksempel 7 Fremstilling av en suspensjon for parenteral påføring av 60,0 mg r-1,t-2,c-4,t-4- tetrakis(metoksykarbonyl)syklobutan og 30,0 mg r-1,t-2,c-3,t-4,c-5,t-6-heksa- (metoksykarbonyl)-sykloheksan

16 15 Ingredienser mg/ml r-1,t-2,c-3,t-4-tetrakis(metoksykarbonyl)syklobutan 60,00 r-1,t-2,c-3,t-4,c-5,t-6-heksa(metoksykarbonyl)sykloheksan 30,00 metylcellulose 0,25 natriumcitrate, dihydrat 30,00 benzylalkohol 9,00 metyl-p-hydroksybenzosyre 1,80 propyl-p-hydroksybenzosyre 1,20 vann for injiseringsformål q.s.a.d. 1,00 De ovenfor nevnte ingrediensene bearbeides til en parenteral suspensjon ved standard metoder. Eksempler på anvendelse Eksempel A In vivo data på behandling av kardiologisk insuffisiens med DMF ved anvendelse av en rottemodell. Effektene av dimetylfumarat ble undersøkt i foreliggende eksperiment ved bruk av modellen for akutt iskemi og reperfusjon av rotten. For dette formålet ble friske hannrotter delt i tre grupper på 17 dyr hver. I undersøkelsene ble iskemi frembrakt i 45 minutter ved okklusjon av en arterie der hjerte ble eksponert og deretter ble reperfusjon utført i ca 120 minutter. Til sist ble et myokardial infarkt trigget ved hjelp av reokklusjon og risikoområdet ble bestemt ved hjelp av farging med ftalocyaninblått. Administrering av prøvestoffet ble utført intravenøst ved begynnelsen av den første okklusjonen. Kontrollgruppen mottok 0,02 % DMSO (0,5 ml/kg kroppsvekt), DMFgruppen mottok 10 mg dimetylfumarat i 0,02 % DMSO (0,5 ml/kg kroppsvekt). Dyrene ble iskemisk forbehandlet i den andre gruppen (2 ganger 5 minutter hver iskemi og reperfusjon). Resultatene er gitt i Figur 1. Det er tydelig at både dimetylfumarat (DMF) og den iskemiske forbehandlingen (IPC) begrenset størrelsen på infarktet i statistisk signifikant grad i våre forsøk, der risikoområdet var likt i all tre grupper. Dermed viser

17 16 dataene at anvendelse av dimetylfumarat vesentlig kan redusere størrelsen på infarktet og dermed forebygge kardiologisk insuffisiens. Eksempel B Inhibering av PDFG-indusert innlemming av tymidin Den fremgangsrike behandlingen av astma involverer tre forskjellige ruter: (1) den reduserte frigivelsen av inflammatoriske mediatorer i allergiske responser, (2) inhiberingen av T-lymfocytt invasjon, og (3) inhiberingen av mesenchymal celleproliferasjon. Glukokortikoider, som er den valgte behandlingen av astma, har blitt vist å inhibere mesenchymal celleproliferasjon. Denne testen kan derved anvendes for å screene for mulige andre aktive substanser for behandling av astma. BSM (bronkial glatte muskel) -celler ble dyrket i RPMI 0,3 % albumin og 0,1 % DMSO ved 37 C ved tilstedeværelse av 0, 1, 5, 10 og 20 ng/ml på PDGF med og uten 10-5 M dimetylfumarat. Etter en forutbestemt tidsperiode ble 5μCi på 3 H-tymidin tilsatt til dyrkningsmediet og inkuberingen fortsatte i ytterligere 24 timer. Innlemmingen ble til slutt stoppet ved sentrifugering, fjerning av overskuddsvæske, vasking og lysise av cellene. Innlemming på 3 H-tymidin ble målt ved å bestemme radioaktiviteten i lysatene i en væskescintilleringsanordning sammenlignet med kontrollen. Resultatene er vist i Figur 2 som prosentverdier sammenlignet med kontrollen (100 %). Tilsetning av PDGF økte åpenbart innlemming av 3 H-tymidin og dermed celleproliferasjon, mens denne økningen er vesentlig redusert ved tilsetning av dimetylfumarat. Eksempel C Bronkiale glatte muskelceller ble dyrket i 96 brønnplater inntil de nådde 60-70% konfluens. Cellene ble deretter sultet i 48 t i serumfritt, 0,3 % albumin holdig RPMI medium. Én time før stimulering av celleproliferasjon med 10 ng/ml PDGF, ble cellene behandlet med (a) 10-5 M DMF, (b) 10-8 M deksametason (dexa), eller (c) 10-5 M DMF og 10-8 M dexa. Som en kontroll ble ubehandlede celler (kun buffer) anvendt. Cellene ble behandlet i 36 timer, hvoretter 4μ Ci av 3 H-tymidin ble tilsatt i ytterligere 8 timer. Cellene ble lysert, DNA-inkorporert 3 H-tymidin bundet til filtermembraner, og den innarbeidede cpm målt i en væskescintillasjonsanordning. Re-

18 17 sultatene er vist i figur 3 i prosent av kontroll (100 %) og sammenlignet med PDGF-indusert proliferasjon. Under behandling av cellene med dexa alene (10-8 M), som er en terapeutisk relevant dosering, ble celleproliferasjon redusert til omtrent 116 ± 11 %. En sammenlignbar reduksjon ble sett med DMF ved 10-5 M (117 ± 4 %). Kombinert administrasjon av DMF og dexa i disse konsentrasjonene resulterte i en synergistisk økning av celleproliferasjon til nær baselinjenivåer (95 ± 11 %). Disse resultatene viser at DMF kan være nyttig i behandlingen av astma, enten i seg selv, og også i kombinasjon med dexametason eller glukokortikoider generelt. I en spesielt foretrukket utførelse for behandlingen av astma og kronisk obstruktiv lungesykdom skjer slik behandling derved i kombinasjon med glukokortikoid. Administrasjon kan være i samme doseringsenhet eller i separate doseringsenheter. Administrasjon kan også være parallell eller sekvensiell. Fortrinnsvis er glukokortikoidet valgt fra gruppen bestående av dexametason, kortison, hydrokortison, prednisolon, prednison, metylprednisolon, fluocortolon, triamcinolon, betametason, beklometason, budenosid, flunisonid, fluticason, og farmasøytiske akseptable salter og derivater derav. Mest foretrukket er glukokortikoidet dexametason. Eksempel D Dahl-rotter, som er saltsensitive, ble administrert varierende doser med DMF på en daglig basis og satt på en høy saltdiett. Etter 8 uker med behandling ble de venstre ventrikulære enddiastoliske diametre målt for test- og kontrollgruppene ved ekkokardiografianalyse. Grupper som ble målt var (0 mg DMF; n=9); gruppe 1 (2 x 5 mg DMF/kg/d; n=9) og gruppe 2 (2 x 15 mg DMF/kg/d; n=11). I ekkokardiografianalysen, hindrer DMF dilatering av den venstre ventrikkel etter 8 uker med høy saltdiett på doseavhengige måte. Spesielt i DMF-gruppene forble den indre diameter av den venstre ventrikkel i samme område som ved baslinjen (se fig. 4). I kontrast viste dyr i kontrollgruppen en forstørret venstre ventrikkel som indikerer dilatering av den venstre ventrikkel. Det viktige er at dilatering av den venstre ventrikkel markerer overgangen fra kompensert hypertropi til dekompensert hjertesvikt. Følgelig forsinker DMF overgangen til hjertesvikt, og hindrer derved myokardiale infraksjoner.

19 18 P a t e n t k r a v 1. Anvendelse av et fumarsyrederivat for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, hvori fumarsyrederivatet er valgt fra en eller flere fumarsyredialkylestere med formel (I) (I) hvori R 1 og R 2, som kan være like eller forskjellige, uavhengig representerer en rettkjedet, forgrenet eller syklisk, mettet eller umettet C alkylradikal eller en C arylradikal og hvori nevnte C alkylradikal eller C arylradikal alternativt er substituert med halogen, hydroksy, C 1-4 -alkoksy, nitro eller cyano. 2. Anvendelse av et fumarsyrederivat for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av kardiologisk insuffisiens, hvori fumarsyrederivatet er valgt fra en eller flere fumarsyremonoalkylestere med formel (II) (II) hvori - R 1 representerer en rettkjedet, forgrenet eller syklisk, mettet eller umettet C alkylradikal eller en C arylradikal;

20 19 - A representerer hydrogen, et alkalisk kation eller alkalisk jordmetallkation eller et fysiologisk godtagbart overgangsmetallkation; og - n er lik 1 eller 2 og tilsvarer valensen til A. 3. Anvendelse ifølge krav 1, hvori halogenet er F, Cl, Br eller I. 4. Anvendelse ifølge krav 2, hvori overgangsmetallkationet er Li +, Na +, K +, Mg 2+, Ca 2+, Zn 2+, Fe 2+ eller Mn Anvendelse ifølge ethvert av krav 1-4 for fremstilling av et medikament for behandling eller hindring av venstre ventrikulær insuffisiens, myokardialt infarkt eller angina pektoris. 6. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2, hvori fumarsyrederivatet er (a) som angitt i krav 1; eller (b) som angitt i krav 2; eller (c) en blanding av fumarsyrederivatet som angitt i krav 1 og fumarsyrederivatet som angitt i krav Anvendelse ifølge krav 6, hvori fumarsyrederivatet er valgt fra gruppen omfattende fumarsyredimetylester, fumarsyredietylester, fumarsyremetyletylester, metylhydrogenfumarat, etylhydrogenfumarat, kalsiummetylfumarat, kalsiumetylfumarat, magnesiummetylfumarat, magnesiumetylfumarat, sinkmetylfumarat, sinketylfumarat, jernmetylfumarat og jernetylfumarat samt blandinger derav. 8. Anvendelse ifølge hvilke som helst av de forestående kravene hvori C alkylradikalet er valgt fra gruppen omfattende metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sec-butyl, t-butyl, pentyl, syklopentyl, 2-etylheksyl, heksyl, sykloheksyl, heptyl, sykloheptyl, oktyl, vinyl, allyl, 2-hydroksyetyl, 2- eller 3-hydroksypropyl, 2,3- dihydroksypropyl, 2-metoksyetyl, metoksymetyl, 2-metoksypropyl, 3-metoksypropyl eller 2,3-dimetoksypropyl. 9. Anvendelse ifølge krav 8, hvori C alkylradikalet er metyl eller etyl. 10. Anvendelse ifølge krav 1, hvori fumarsyrederivatet er dimetylfumarat.

21 Anvendelse ifølge krav 2, hvori fumarsyrederivatet er monometylfumarat, monoetylfumarat eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav. 12. Anvendelse ifølge hvilke som helst av de forestående kravene, hvori medikamentet forsynes i en form egnet for oral, rektal, transdermal, dermal, oftal, nasal, pulmonal eller parenteral anvendelse. 13. Anvendelse ifølge krav 12, hvori medikamentet forsynes i form av tabletter, belagte tabletter, kapsler, granulat, løsninger for å drikke, liposomer, nanopartikler, nanokapsler, mikrokapsler, mikrotabletter, pelleter eller pulvere og i form av granulat fylt i kapsler eller puter, mikrotabletter fylt i kapsler eller puter, pelleter fylt i kapsler eller puter, nanopartikler fylt i kapsler eller puter eller pulver fylt i kapsler eller puter. 14. Anvendelse ifølge krav 13, hvori medikamentet er i form av nanopartikler, pelleter eller mikrotabletter, som alternativt kan være fylt i kapsler eller puter. 15. Anvendelse ifølge hvilke som helst av kravene 13 til 14, hvori medikamentet er til stede i form av faste orale doseringsformer forsynt med et enterisk belegg. 16. Anvendelse ifølge hvilke som helst av de forestående kravene, hvori medikamentet inneholder en mengde av fumarsyrederivat(er) som tilsvarer 1 til 500 mg fumarsyre.

22 1/4

23 2/4

24 3/4

25 4/4