MØTEINNKALLING SAKSLISTE 171/09 09/1308 PLATTING/TERRASSE PÅ FRITIDSEIENDOMMEN GBNR 51/21 - SØKNAD OM DISPENSASJON

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, rådhuset, Hov Møtedato: Tid: kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 171/09 09/1308 PLATTING/TERRASSE PÅ FRITIDSEIENDOMMEN GBNR 51/21 - SØKNAD OM DISPENSASJON 172/09 09/1271 DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GBNR 13/5 - FRITIDSTOMT SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 173/09 09/495 EIERSKAPSPOLITIKK 174/09 09/1140 HOVEDPLAN VANN OG AVLØP - PLANPROGRAM 175/09 09/1286 VANNFORSYNING SPRINKLERANLEGG - LAND SAG SØKNAD OM TILSKUDD 176/09 09/1314 HØRINGSDOKUMENT OM VERTSKOMMUNESAMMENSLUTNINGENS FRAMTIDIGE ORGANISERING ETTER ÅRSMØTET /09 09/1170 SLUTTUTBETALING AV KOMMUNAL DELFINANSIERING SKUDE SKYTEBANE 178/09 09/826 TV-AKSJONEN KOMMUNALT BIDRAG 179/09 09/1436 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD ELLER EV. ETABLERINGSLÅN 180/09 09/1228 SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND 181/09 09/1444 SØKNAD OM MIDLER LANDÅSBYGDA MONTESSORIFORENING 182/09 09/9 REFERATER FORMANNSKAPET 2009

3 Sak 171/09 PLATTING/TERRASSE PÅ FRITIDSEIENDOMMEN GBNR 51/21 - SØKNAD OM DISPENSASJON Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 51/21 Arkivsaksnr.: 09/1308 Saksnr.: Utvalg Møtedato 171/09 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gir ikke Søndre Land kommune dispensasjon for oppføring av platting i vannkanten på fritidseiendommen gnr 51 bnr 21, Odden 11, ved Trevatn. Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser (se vedagte skjema). Bakgrunn: Søker : Toten Bygg og Anlegg A/S Tiltakshaver : Unni Hoel Eiendom : Gnr 51 bnr 21, Odden 11 Tiltak : Bygging av platting/terrasse i vannkanten Areal : 14 m 2 I henhold til 19-1 i ny plan- og bygningslov søkes det om dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplan for Kinnslien hyttefelt ved Trevatn. Dispensasjon søkes for oppføring av platting i vannkanten, et område som er regulert til Spesialområde friluftsområde i sjø/vassdrag. Tiltakshavers begrunnelse for omsøkte plassering av plattingen er ønske om å kunne utnytte flest mulig soltimer på tomta. Tomta er bevokst med høye furutrær som skygger for sola ved å plassere plattingen inntil hytta. Tiltakshaver ønsker at færrest mulig av trærne hugges, noe som er i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Det går en sti over tomta som fungerer som adkomst for nabohyttene lenger ut på Odden. Ved å plassere plattingen i vannkanten vil trafikken på stien bli mindre forstyrrende for søkeren enn om plattingen bygges inntil hytta. Det er i dag en flytebrygge (i sommersesongen) der hvor plattingen ønskes bygd. Denne vil bli fjernet om terrassen godkjennes. Det vil ikke bli bygd noen ny brygge. Tiltakshaver betrakter ikke plattingen/terrassen som noen brygge og den vil ikke fungere som en brygge. Side 3 av 3

4 Sak 171/09 Flyfoto hvor sti og omsøkt platting er tegnet inn. Foto fra området ligger som vedlegg i saken. Side 4 av 4

5 Sak 171/09 Tegning av platting. Krav og hensyn: Reguleringsplan for Kinnslien hyttefelt. Trevatn er regulert som spesialområde friluftsområde i sjø/vassdrag. I følge bestemmelsene punkt 6.3 skal området benyttes til friluftsformål i og på vann, friluftsliv, rekreasjon, lek og opphold. Det er regulert inn 4 småbåtområder (B2, B3 B4 og B5). I fellesbestemmelsene legges det vekt på at vegetasjon ikke skal fjernes utover det som er nødvendig for oppføring av bygninger og opparbeidelse av veger og parkeringsplasser. Nabovarsel Det er sendt varsel til tilgrensende naboer i nord og sør. Ingen av disse har innvendinger mot tiltaket. Grunneier er kontaktet og har ingen merknader mot at det bygges ut i vannet. Side 5 av 5

6 Sak 171/09 Utsnitt av reguleringsplan for Kinnslien hyttefelt. Aktuelt område merket med rød ring.. Stien som er adkomst til eiendommene lenger ut er ikke tatt inn i reguleringsplanen og framgår ikke av plankartet. Videre er det feiltekstet med Båtplass inne i den røde markeringen på kartutsnittet. Det er ikke vedtatt båtplass der. Ny plan- og bygningslov (plandelen). Dispensasjonsbestemmelsene Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal Side 6 av 6

7 Sak 171/09 det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Vurdering: Innenfor reguleringsplanens begrensning er Trevatn regulert til spesialområde friluftsområde i sjø/vassdrag. Innenfor spesialområder er det regulert inn 4 områder for private brygger/båtopplag på land. Bortsett fra disse småbåtområdene, samt områder for vannpost, turveg og trafikkformål, er det ikke tatt med bestemmelser som åpner opp for bygging innenfor spesialområder. Omsøkte platting/terrasse ønskes oppført ut i vannet og dermed innenfor spesialområde - friluftsområde i sjø/vassdrag. Verken planbeskrivelse eller planbestemmelser inneholder noe utfyllende om hva som har vært intensjonen med å regulere vannarealet som spesialområde. Dermed er det ikke umiddelbart enkelt for saksbehandler å veie utfra ovennevnte sitat fra Pbl 19-2: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Saksbehandler antar at planens intensjon er at det ikke skal bygges noe ut i dette vannarealet. Følgelig framstår alternativ 1 som et selvsagt valg i tråd med Kommunestyrets reguleringsplanvedtak. Plassering av fritidsboliger ytterst på Odden gjør at området i utgangspunktet fremstår som privatisert. Bygging av en platting m/rekkverk i vannkanten vil virke enda mer privatiserende. Saksbehandler har befart området. En del av fritidseiendommene har en liten brygge eller flytebrygge liggende ute om sommeren. Det er beskjedne byggverk som er etablert lenge før området ble regulert. Det ble imidlertid oppdaget en ny og forholdsvis stor platting i vannkanten på naboeiendommen. Denne er ikke byggemeldt. Det er ingen tvil om at strandlinja virker mer privatisert med slike byggverk (se vedlagte foto). Det vil bli tatt kontakt med eieren av denne fritidseiendommen for å ordne opp i forholdene. I 2004 ble det oppdaget en terrasse i vannet, som var oppført i tilknytning til restaurering av et båthus på Trevatn. Formannskapet ga ikke dispensasjon til dette byggverket og eier fikk pålegg om riving (sak 240/04). Terrassen ble revet i Konklusjon - forslag: Administrasjonen mener det ikke kan gis dispensasjon til bygging av platting ut i spesialområde friluftsområde i sjø/vassdrag. Dette vil skape en uheldig presedens for tilsvarende søknader i fremtiden. Etter en samlet vurdering ser vi ingen klare fordeler som veier opp for ulempene tiltaket gir for allmennhetens ferdsel i og inntrykk av området. Side 7 av 7

8 Sak 172/09 DELING AV GRUNNEIENDOM FRA GBNR 13/5 - FRITIDSTOMT SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 13/5 Arkivsaksnr.: 09/1271 Saksnr.: Utvalg Møtedato 172/09 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 19-1, 19-2 og 19-4 og jordloven 12 velger Søndre Land kommune ikke å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en fritidsparsell fra eiendommen Kristenstuen søndre, gnr 13 bnr 5. Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes kommunen via vedlagte skjema. Bakgrunn: Eiendom : Kristenstuen søndre, gnr 13 bnr 5 Søker/hjemmelshaver : Tove Bergum, Dokka Tiltak : Deling av grunneiendom Formål : Fritidsparsell Størrelse : ca 750 m 2 Planstatus : Kommunedelplan for Fluberg Omsøkt parsell ligger i LNF-område. Eiendommen Kristenstuen søndre er totalt på ca 38 daa og består av - 2,5 daa jorddekt fastmark (tun) - 4,4 daa fulldyrka jord - 5,1 daa innmarksbeite (gjengroingsareal) - 20,8 daa skog av høy bonitet Side 8 av 8

9 Sak 172/09 Kristenstuen søndre ligger langs Kristenstuvegen like nord for Fluberg kirke. Totalt areal 38 daa. Side 9 av 9

10 Sak 172/09 Omsøkt hyttetomt Dyrka mark Skog Beite Kristenstuen søndre Dyrka mark Markslagskart over Kristenstuen søndre. Omsøkt hyttetomt ligger på dyrka mark og litt på uproduktiv skog. Side 10 av 10

11 Sak 172/09 Flyfoto. Omsøkt tomt markert med rødt i nordøstre hjørne av Kristenstuen søndre. Krav og hensyn: Bestemmelsene knyttet til kommuneplanens arealdel. Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder (landbruks,- natur- og friluftsområder): Punkt 11. I disse områder skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Punkt 12. Arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak i henhold til de samme paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Endringer og utvidelser av eksisterende byggverk kan likevel tillates og vil ikke være i strid med arealbruken slik den er angitt på kommuneplankartet. Punkt 13. Oppføring av ny spredt fritidsbebyggelse i LNF områder er ikke tillatt jf. PBL 20-4, 2.ledd pkt. e Ny pbl Søknad om dispensasjon. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal Side 11 av 11

12 Sak 172/09 naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker Dispensasjonsmyndigheten. Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Jordloven Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Formålet med delingsbestemmelsene ses i sammenheng med formålet i jordloven: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens 12. Videre heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemper Side 12 av 12

13 Sak 172/09 for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet. Rundskriv M-4/2003 angir at god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke til deling (samfunnsinteresser av stor vekt). Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til de formål som loven skal fremme. Alternative løsninger: Vurdering: Det søkes om fradeling av 750 m 2 tomt til fritidsformål. Søknader om enkelttomter har tidligere vært behandlet som dispensasjonssaker. Det finnes flere eksempler på at det er innvilget dispensasjon til enkelttomter uten krav om regulering. Forutsetningene har da vært at parsellene ikke har ligget innenfor bygge- og deleforbudssona på 50 meter rundt større innsjøer og vassdrag, at spørsmålet om adkomst kunne løses på en fornuftig måte og at parsellene ikke har kommet i konflikt med landbruks-, natur og friluftshensyn. Omsøkte parsell ligger i et område med spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Parsellen ligger inntil jernbanens eiendom og i hovedsak på dyrka mark. Bygging av fritidsbolig på eiendommen vil kreve en dispensasjon fra jernbaneloven 10 m.h.p. 30 meter byggegrense. Parsellen kommer ikke i konflikt med bygge- og deleforbudet i 50-meter sonen rundt Randsfjorden. Tomtas plassering er allikevel uheldig da den ligger i randsonen mot landbruksareal, noe som belyses nærmere i de følgende avsnitt. Søndre Kristenstuen er en idyllisk lunt beliggende liten landbrukseiendom som det etter dagens forhold og bruk ikke gir nevneverdig inntekter for eierne som har brukt eiendommen som feriested. Saksbehandler kan ikke se at det på noen måter foreligger samfunnsmessige hensyn som tilsier grunnlag for å kunne tillate fradeling som omsøkt. Spørsmålet er da hvorvidt delingen er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Tomta er tenkt plassert slik at den legger beslag på snaut 0,5 daa dyrket mark, inkludert adkomstveg. Dette er under forutsetning av at Jernbaneverket godkjenner plasseringen. Hvis slik godkjenning ikke foreligger, vil tomta legge beslag på noe mer dyrket mark. Det aktuelle skiftet (jordlappen) er ikke større enn 2,6 daa, men har en grei arrondering. Tomta vil derfor i tillegg til å legge beslag på snaut 0,4 daa dyrket mark, medføre dårligere arrondering av jordet det blir behov for flere snuoperasjoner og dermed mer jordpakking ved bruk av traktor og maskiner. Saksbehandler mener det likevel er problematisk å nekte fradeling pga redusert avkastningsevne når det er tale om et så vidt marginalt produksjonsgrunnlag som her. På den andre siden bør det legges vekt på at etablering av en ny fritidstomt/bolig på sikt helt inntil dyrket mark vil kunne medføre konflikter knyttet til driftsmåten av jorda. Beiting, spredning av husdyrgjødsel, støy og bruk av plantevernmidler kan være eksempler på dette, og Side 13 av 13

14 Sak 172/09 som er grunnen til at man i plansammenheng forsøker å unngå å legge ut bolig- og fritidstomter inntil dyrket mark. Dessuten vil omsøkte disposisjon punktere et sammenhengende jordbruksareal, da det er dyrket mark også som grenser til omsøkt eiendom mot nord. Saksbehandler vurderer det slik at hensynet til kulturlandskapet tilsier at det ikke er ønskelig å etablere ny fritidsbebyggelse tilfeldig i dette landskapet. Saksbehandler vil peke på mulighetene for å restaurere eksisterende hus eller bygge opp noe nytt på eksisterende tun som et alternativ. Konklusjon - forslag: Etter en samlet vurdering kan ikke administrasjonen se at det finnes fordeler som er større enn ulempene ved omsøkte fradeling. Delingen vil legge beslag på dyrket mark som faktisk er i bruk. Administrasjonen anbefaler Formannskapet å ta en befaring før det fattes vedtak i saken. Side 14 av 14

15 Sak 174/09 EIERSKAPSPOLITIKK Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 09/495 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til de forslag til eierskapspolitikk som framgår av utkast av Kommunestyret ber om at det arbeides videre med konkretisering av dette i forhold til de enkelte selskaper og at det utarbeides en samlet oversikt over status og utfordringer en gang hvert år. Bakgrunn: Søndre Land kommune har eierskap i ulike typer av selskaper. Fram til nå er det ikke utformet noen politikk for hvordan vi skal bruke selskaper til vår oppgaveløsning eller påvirke de selskaper der vi er eiere på mer kommersielt grunnlag.. Å utvikle en slik politikk er nå satt på dagsorden bl.a med utgangspunkt i at kontrollutvalget etterlyste en klarere eierpolitikk knyttet til GLT-avfall IKS. De fem kommunene i Gjøvik-regionen har arbeidet denne vinteren med å utvikle en felles ramme for utøvelse av eierskap i bedrifter og virksomheter. Med bakgrunn i et notat fra januar 2009 er det ført diskusjoner i kommunenes formannskap. Med bakgrunn i dette foreligger det et oppdatert notat med forslag til konklusjoner på de ulike områder. Vurdering: De forslag til konklusjoner som er innarbeidet i notatet tar utgangspunkt i den politikk som er vedtatt i kommuner som tidligere enn oss har startet dette arbeidet og de føringer som er gitt i drøftingene i de fem kommunene. Fordelen med å ha en felles ramme for utøvelse av eierskap med de øvrige kommunene er at vi i en del sammenhenger eier selskapene sammen. Det forhindrer ikke at den enkelte kommune kan velge et annet standpunkt enn de andre i aktuelle saker i denne sammenheng, men er et godt utgangspunkt for å utøve et fornuftig eierskap sammen. I forslag til eierskapspolitikk er det de overordnede prinsippene som fastlegges. Det må ut i fra dette konkretiseres nærmere for det enkelte selskap med bakgrunn i behov og den situasjon det enkelte selskap er i. For at kommunestyret skal få en oversikt og en mulighet til å drøfte kommunens eierskap jevnlig er det foreslått at det årlig utarbeides en samlet eierskapsmelding som behandles i kommunestyret. Ordfører og rådmann må i samarbeid med representanter for kommunen søke å utvikle dette videre. Side 15 av 15

16 Sak 174/09 (Det vises til vedlegg til kommunestyresak 53/09 HOVEDPLAN VANN OG AVLØP - PLANPROGRAM Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 09/1140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 174/09 Formannskapet Innstilling: 1. Fremlagte Planprogram for Hovedplan vann og avløp vedtas. 2. Rådmanne gis fullmakt til å engasjere rådgivende ingeniørfirma for å utarbeide planen i samarbeid med prosjektgruppe som oppnevnes av Teknisk sjef. 3. Formannskapet er referansegruppe og det forutsettes 2-3 møter i løpet av planprosessen. Bakgrunn: Side 16 av 16

17 Sak 174/09 Søndre Land kommune mangler en overordnet plan for vann- og avløpssektoren. Skjerpede krav i avløpsforskriften og EU`s vanndirektiv gjør det nødvendig og ønskelig med en hovedplan. Hovedplanen skal angi mål og angi strategien for hvordan kommunen skal følge opp vann- og avløpssektoren i planperioden. For øvrig vises det til planprogrammet som skisserer hovedmålsetningen med en hovedplan. Teknisk drift har lyste ut anbudskonkurranse for utarbeiding av hovedplan VA. Krav og hensyn: Plan og bygningslloven har følgende generelle krav: Kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. I kraft 1 juli 2009, se Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger. I kraft 1 juli 2009, se Forslag til Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn, og sendt på høring den til Fylkesmannen, Vestre Toten kommune og Velforeninger i kommunen. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn uttalelse fra Fylkesmannesn miljøvernavdeling som skriver: Side 17 av 17

18 Sak 174/09 Kommentar til Kap 3 i planprogrammet: Under hovedformål for plan for vann og avløp er det 4 underpunkter, men vi savner et punkt om mål for vannkvalitet i kommunens vannforekomster. Vi er nå inne i en aktiv fase for å oppfylle kravene i EUs vanndirektiv og vannforskriften. Arbeid med karakterisering av tilstand og utarbeiding av forvaltningsplan for vannområde Randsfjorden er i gang. Både kommunalt avløp og avløp fra spredt bebyggelse og landbruk vil stå sentralt i arbeidet med å oppfylle kravet om god økologisk tilstand i vannforekomstene i kommunen, og det er viktig at dette innarbeides i hovedplan for vann og avløp. Vurdering: En vedtatt hovedplan vil: gi en samlet staus på vann og avløpssektoren formulere mål for kvalitet, kvantitet og utslippskrav gi oversikt over aktuelle investeringer og konsekvenser for gebyrgrunnlaget sikre at forskjellige oppgaver innen sektoren blir vurdert og prioritert sikre en planlagt utvikling sikre politisk medvirkning og eierskap Hovedplan for vann og avløp vil derfor være det viktigste styringsverktøyet for sektoren. Fylkesmannens anførsler i sin høringsuttalelse er etter rådmannens vurdering dekket av teksten i punktene 1, 3, 6 og 8 i planprogrammet. Konklusjon - forslag: Rådmannen vil anbefale at Formannskapet vedtar planprogrammet og at arbeidet med utarbeidelse av hovedplanen starter så snart rådgivende ingeniørfirma er engasjert. Politisk medvirkning sikres ved at Formannskapet er referansegruppe hvor saken diskuteres 2-3 ganger i planprosessen før hovedplanen legges ut til offentlig ettersyn. Side 18 av 18

19 Sak 175/09 VANNFORSYNING SPRINKLERANLEGG - LAND SAG SØKNAD OM TILSKUDD Saksbehandler: Arne Bergum Arkiv: M11 Arkivsaksnr.: 09/1286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 175/09 Formannskapet Innstilling: Søndre Land kommune er positive til å bistå med å framskaffe vannforsyning slik at Land Sag AS kan innfri pålegget om sprinkling av industrianlegget. 1. Kommunen anlegger, bekoster og drifter et fordelingsbasseng på ca 431 m3 med pumpeanlegg for mulig tilbakepumping til kommunalt nett til en anslått kostnad av ca kr eks 25 % mva, på tomta ved Odnes Avløpsrenseanlegg. Dette finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler. 2. Kommunen legger til rette for at Land Sag kan anlegge sitt pumpeanlegg inntil nevnte fordelingsbasseng. Kostnadene til investering og drift av pumpeanlegg og videre ledningsanlegg fram til industrianlegget er Land Sag AS sitt ansvar, inkl årsgebyrer etter målt forbruk. 3. Eksisterende tilskudd gitt i sak 03/0803 stort kr opprettholdes, med fradrag av kr som allerede er benyttet. 4. Ordfører og rådmann gis fullmakt til videre drøfting/avtale med Land Sag og Innovasjon Norge om tilskuddsbeløpet, sett opp mot den totale finansiering av tiltaket for Land Sag AS. Bakgrunn: Det har vært avholdt en del møter mellom Land Sag AS og representanter for kommunen.. Side 19 av 19

20 Sak 175/09 Brev av Krav og hensyn: Krav til vannforsyning er: For å kunne oppnå nødvendige forsikringer kreves det at Land Sag installerer automatisk sprinkleranlegg ved saga, høvleriet og sorteringsverket. Kravet til vannforsyning er ca 50 l/s mot 3,2 bar og til en varighet av 90 minutter. Dette betyr 300 m 3 vannmengde. Kommunen levere i dag vann til Land Sag via tilkobling fra det kommunale nettet ved Land Sag sitt kontorbygg, men kapasiteten er ikke som krevet ovenfor. Spørsmålet om nødvendig sprinkling av bygningsmassen ved Land Sag har vært opp til behandling flere ganger. Formannskapet vedtok allerede i sitt møte i sak 03/1375, at Land Sag ble gitt et tilskudd stort kr , finansiert ved bruk av kraftfond. Etterfølgende svar gitt i brev av , vedrørende dekning av kostnader for utarbeidelse av anbudsdokumenter. Her er kr utgiftsført til konsulentbistand (eks mva) dekket av kommunen i 2008 og For kommunen er det et avgjørende viktig spørsmål når det gjelder kostnader til sprinkling av bygningsmassen på Land Sag hva angår vannverket og hva angår næringsutviklingen ved Land Sag? Kostnader belastet vannverket vil medføre at alle abonnenter ved kommunens vannverk solidarisk må betale sin andel av kostnadene, via årsgebyrene. Utgangspunket høsten 2008 var at alle kostnader etter påkobling til kommunalt ledningsnett var Land Sag sitt ansvar. Side 20 av 20

21 Sak 175/09 I søknaden ber Land Sag at kommunen skal forestå vannforsyningen, kalkulert til ca kr 2,7 mill kr. For at vannverket kan legge kostnadene inn i beregningene for gebyr, må vannverket ha nytte av et slikt forsyningsbasseng. Ved en tekninsk løsning, hvor det i spesielle tilfelle kan tilbakepumpes fra forsyningsbassenget til kommunalt nett vil forsyningsbassenget og de nødvendige installasjonene, kunne forsvares å bli belastet vannverket. Bassengets størrelse må derfor utøkes til å gi et slikt sikkerhetsvolum. Alternative løsninger: 1. Kostandene til vannforsyning ledningsnett fra hovednettet, fordelinsbasseng og pumpeanlegg dekkes av kommunen ved tilskudd til Land Sag AS. 2. Fordelingsbassenget anlegges ved Odnes Avløpsrenseanlegg og defineres som en del av kommunens ledningsnett og ansvar. Pumpestasjon for trykkøkning til sprinkleranlegget og ledningsnettet fra fordelingsbassenget til sprinkleranlegget er Land Sag sitt ansvar 3. Alle ledninger og fordelingsbasseng etter tilkoblingspunktet til kommunal hovedledning er private og dermed Land Sag sitt ansvar. Vurdering: Det prinsippielle i denne saken er viktig. Abonnenter tilknyttet det kommunale vennverket skal kun belastes for kostnader direkte knyttet til investeringer og drift av vannverket. Kostnader knyttet til næringsutviklig eller tilskudd til bedrifter må finansieres på annen måte. Alt. 1. Side 21 av 21

22 Sak 175/09 Prinsippskisse for fordelingsbassenget. Dette omfatter alle kostnader knyttet til grøfter fra kommunens hovednett til og med Fordelingsbasseng på 314 m 3 og pumpestasjon ute ved Saga, kalkulert til ca kr 2,7 mill. Ved dette alternativ vil grensesnittet mellom kommual og privat ledning/ansvar bli uklart, med mindre kostnadene dekkes ved tilsvarende næringstilskudd fra kommunen til Land Sag AS. Tiltaket vil på den måte være Land Sag AS sitt ansvar. Alt. 2. Dette omfatter anleggelse av Fordelingsbasseng på 431 m 3 på kommunal grunn ved Odnes Avløpsrenseanlegg. Bassenget og pumpestasjon for tilbakepumping til kommunalt er kommunens ansvar og bekostes og driftes av kommunen kostnad ca kr 1.95 mill eks 25% mva. Kostnadene til ledningsnett og pumper mot sprinkelanlegg er Land Sag AS sitt ansvar. Når det gjelder disse kostnadene må kommunen vurdere en økonomisk støtte på samme måte som for andre bedrister. Det er imidlertid nødvendig å drøfte finansiering med Innovasjon Norge og bedriftens eiere. Kommunen bør delta i disse drøftingene. Side 22 av 22

23 Sak 175/09 For at sprinkleranlegget på Land Sag skal få sine 300 m 3,trenges det ved denne løsningen, et basseng totalt på ca 431 m 3. O. verskytende volum ( ca 130 m 3 ) blir vannverkets ekstra ressurs i krisesituasjoner i Odnesområdet og grunnlaget for at vannverket kan forsvare at fordelingsbassenget legges inn som vannverksinvestering. Alt 3. Alle ledninger og fordelingsbasseng/trykkøkning etter tilkoblingspunktet til kommunal hovedledning, merket eksist vk er private og dermed Land Sag AS sitt ansvar. Konklusjon - forslag: Søndre Land kommune er positive til å bistå med å framskaffe vannforsyning slik at Land Sag AS kan innfri pålegget om sprinkling av industrianlegget. 1. Kommunen anlegger, bekoster og drifter et fordelingsbasseng på ca 431 m3 med pumpeanlegg for mulig tilbakepumping til kommunalt nett til en anslått kostnad av ca kr eks 25 % mva, på tomta ved Odnes Avløpsrenseanlegg. Dette finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler. 2. Kommunen legger til rette for at Land Sag kan anlegge sitt pumpeanlegg inntil nevnte fordelingsbasseng. Kostnadene til investering og drift av pumpeanlegg og videre ledningsanlegg fram til industrianlegget er Land Sag AS sitt ansvar, inkl årsgebyrer etter målt forbruk. 3. Eksisterende tilskudd gitt i sak 03/0803 stort kr opprettholdes, med fradrag av kr som allerede er benyttet. Ordfører og rådmann gis fullmakt til videre drøfting/avtale med Land Sag AS og Innovasjon Norge om tilskuddsbeløpet, sett opp mot den totale finansiering av tiltaket for Land Sag AS. Side 23 av 23

24 Sak 176/09 HØRINGSDOKUMENT OM VERTSKOMMUNESAMMENSLUTNINGENS FRAMTIDIGE ORGANISERING ETTER ÅRSMØTET 2011 Saksbehandler: Odd Syversen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1314 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/09 Formannskapet /09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar de framlagte svar i spørreskjemaet som Søndre Land kommunes svar på høringen. Bakgrunn: På årsmøtet til LVSH i 2009 ble det fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Årsmøtet slutter seg til styrets vurdering om å legge fram en sak til årsmøtet 2010 om LVSH s framtidige organisering. Dette innebærer at styret legger fram en sak for årsmøtet som blant annet tar for seg følgende forhold: 2. Er det fortsatt behov for en organisasjon som LVSH og i så fall er det fortsatt behov for årsmøter hvert år? 3. Skal man fortsatt ha en lik kontingent, eller bør den differensieres etter størrelsen på vertskommuneansvaret? 4. Er det fortsatt behov for et sekretariat i organisasjonen og hvordan skal dette i så fall organiseres? 5. Gir de eventuelle endringsforslag behov for endringer av vedtektene? 6. Saken sendes på høring til medlemskommunene innen. 2009, med frist for politisk behandling innen (styret setter fristene). 7. En eventuell endring av LVSH som organisasjon legges fram for årsmøtet i På bakgrunn av årsmøtevedtaket har styret oversendt et høringsnotat til medlemskommunene med en del problemstillinger som medlemskommunene bes svare på. Høringsfristen er satt til Rådmann og helse- og omsorgssjef har vurdert problemstillingene i spørreskjemaet sammen, og har helt sammenfallene vurdering. Spørreskjemaet følger vedlagt, og svarene er market med uthevet skrift. Side 24 av 24

25 Sak 177/09 SLUTTUTBETALING AV KOMMUNAL DELFINANSIERING SKUDE SKYTEBANE Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 09/1170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 177/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: 1) Kommunestyret vedtar å betale resterende del av kommunal delfinansiering til Skude skytterlag. Restutbetalingen utgjør ,- kr 2) Beløpet belastes konto , og finansieres ved tilsvarende overføring fra disposisjonsfondet: , som reduseres fra til Bakgrunn: Skude skytterlag fikk etter vedtak i fylkesutvalget i Oppland tilsagn om spillemidler til Skude skytebane ( anleggsnr ) på ,- kr. Midlene skulle brukes bl.a til å instaleres elektroniske skiver. Formannskapet vedtok i møte , saknr 0203/06 en kommunal delfinansiering på ,- kr. Delutbetalinger til anlegget er foretatt slik: Spillemidler: ,-, Kommunal delfinansiering: ,-, Krav og hensyn: For at et lag skal få sluttutbetaling av tilsagnet om spillemidler, er det et absolutt krav at anlegget er ferdigstilt slik det går fram av søknaden og at anleggsregnskapet av avsluttet og godkjent av kommunerevisjonen. Anlegget og planene for rehabilitering ble tatt inn i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv ved rullering av denne i Når det gjelder sluttutbetaling av den kommunale delfinansieringen, har Søndre Land kommune også satt som krav at anlegget skal være ferdig og anleggsregnskapet skal være avsluttet og godkjent. Etter befaring på anlegget kan det bekreftes at anlegget er ferdigstilt i henhold til søknaden og planene for rehabiliteringen av anlegget. Uttalelse fra revisor, Innlandet Revisjon IKS, forelå Denne konkluderer med at det ikke er avdekket vesentlige feil eller avvik. Oppland fylkeskommune finner å kunne foreta sluttutbetaling av spillemidlene Alternative løsninger: 1) Kommunestyret vedtar å foreta sluttutbetaling av den kommunale delfinansieringen til Skude skytterlag på ,- kr. Dette vedtaket vil i så fall være en natrulig og logisk konsekvens av tidligere vedtak i saken. Side 25 av 25

26 Sak 177/09 2) Kommunestyret avslår å foreta sluttutbetaling av den kommunale delfinansieringen til Skude skytterlag. Et slik vedtak vil i så fall bryte med tidligere vedtak i saken, og også bryte med tidligere praksis i spillemiddelsaker. Vurdering: Skude skytterlag har gjennomført arbeidet med opprustningen av Skude skytebane slik det går fram av spillemiddelsøknaden fra 2006, og de planene som lå til grunn for søknaden. Skytterlaget har med dette fått en moderne skytebane, og anlegget er nå i full drift. Konklusjon - forslag: Skude skytterlag har opprustet Skude skytebane slik det går fram av spillemidelsøknaden fra 2006 og de planene som lå til grunn for søknaden. Oppland fylkeskommune har foretatt sluttutbetaling av spillemidlene til anlegget. Skude skytterlag har innfridd kravene til å få utbetalt resterende del av den kommunale delfinansieringen. På denne bakgrunn legges det fram forslag om at Skude skytterlag får utbetalt resterende del av den kommunale delfinansieringen som utgjør ,-kr. Side 26 av 26

27 Sak 178/09 TV-AKSJONEN KOMMUNALT BIDRAG Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 09/826 Saksnr.: Utvalg Møtedato 178/09 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar å bevilge kr i tilskudd som bidrag til årets TVaksjon 2. Utgiftene dekkes ved overføring fra konto (årets budsjettreserve som blir redusert fra kr til kr ) til konto (Bidrag til andre formål) 3. Formannskapet vedtar at kommunekomiteens driftsutgifter blir dekket etter avtale i likhet med tidligere år. Bakgrunn: I brev av fra Fylkesmannen i Oppland anmodes kommunen om å støtte aksjonen. TV- aksjonen arrangeres Aksjonen er tildelt CAREs arbeid med å hjelpe verdens fattigste kvinner og deres familier. Care er en av verdens største bistandsorganisasjoner og ledes i Norge av generalsekretær Marte Gerhardsen. TV- aksjonen har fått tittelen Hjelp til kvinner hjelper flere. Av informasjon om aksjonen framgår bl.a.: Aksjonen i Søndre Land vil foregå på samme måte som tidligere. Midlertidig ansatt Tone Nesset Sandberg er sekretær for innsamlingskomiteen. Kommunen har tidligere år støttet TV-aksjonen. De siste årene har kommunen gitt kr til TV-aksjonen, men tilskuddet ble øket til kr i Side 27 av 27

28 Sak 178/09 Krav og hensyn: Tidligere års bevilgning. Kommunens økonomiske situasjon. Generell betydning at kommunen gir tilskudd. Alternative løsninger: Vedta tilskudd på samme nivå som for 2008 kr Vedta tilskudd med annet beløp. Vurdering - Konklusjon - forslag: Rådmannen viser til fylkesmannens henstilling og foreslå at kommunen fortsatt gir støtte til aksjonen og anbefaler samme beløp som for 2008 kr Side 28 av 28

29 Sak 179/09 SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD ELLER EV. ETABLERINGSLÅN Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/1436 Saksnr.: Utvalg Møtedato 179/09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge et tilskudd på kr til etablering av Pias varehus i Hov. Beløpet belastes og finansieres av næringsfondet som reduseres fra kr til kr Bakgrunn: I brev av søker Stawomir Piaskowski om etablerertilskudd for oppstart av Pias varehus i Hovlandsvegen 4. Forretningsideen er salg av varer og tjenester i hovedsak ved import fra Polen. Forretningen skal drives sammen med ektefelle. Vedlagt søknaden følger forretningsplan og budsjett for 2009 og Sammendrag av de foreliggende driftsbudsjett: 2009 ( ) 2010: Samlet omsetning Årsresultat: (5 mndr. i 09) Søkeren har hatt kontakt med ordføreren, næringsrådet i Gjøvikregionen og har søkt Innovasjon Norge om finansieringsbistand men har fått avslag på søknaden. Krav og hensyn: Næringsfondet har pr. dato en saldo på kr Vurdering i forhold til tidligere søknader. Sees i forhold til eventuelt tilskudd fra Innovasjon Norge. Alternative løsninger: - Ikke imøtekomme søknaden - Innvilget et tilskudd med finansiering fra næringsfondet. Vurdering: Søknaden gjelder ny etablering i tidligere lokaler i Hov som ble benyttet til forretning. Det er interessant for kommunene at virksomheten etableres. Søkeren har opprettet kontakt med Næringsrådet i Gjøvikregionen. Søknaden virker gjennomtenkt og det foreligger nødvendige budsjettoppsett. Det er ikke innhentet referanser i forhold til søkerens tidligere virksomhet. Det vises til egen sak vedr tilskudd til etablering av Hov Billakkering. Søknadene bør behandles i sammenheng. Side 29 av 29

30 Sak 179/09 Under henvisning til tidligere liknende saker synes det riktig at kommunen gir et tilskudd. Kommunens næringsfond er redusert betydelig og det vil derfor bli vanskelig å fortsette å gi tilskudd etter samme praksis som tidligere. Det er søkt om tilskudd fra Innovasjon Norge. I e-post og telefonsamtale opplyser søkeren at det er gitt avslag på søknaden fra Innovasjon Norge. Søkeren vil vurdere å påklage dette vedtaket. Konklusjon - forslag: Under henvisning til ovenstående foreslår rådmannen at formannskapet behandler disse sakene i sammenheng og at det bør kunne gis et tilskudd på kr (kr til hver.) Side 30 av 30

31 Sak 180/09 SØKNAD OM ETABLERERSTIPEND Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: 223 U01 Arkivsaksnr.: 09/1228 Saksnr.: Utvalg Møtedato 167/09 Formannskapet /09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet synes etableringen er positiv. Endelig behandling vil bli foretatt når svar fra Innovasjon Norge foreligger. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 167/09 Behandling: Ved behandlingen ble det orientert om ny søknad om tilskudd til etablering av butikk. Denne søknaden realitetsbehandles når svar fra Innovasjon Norge foreligger. Vedtak: Formannskapet synes etableringen er positiv. Endelig behandling vil bli foretatt når svar fra Innovasjon Norge foreligger. Det vises til behandling i formannskapet hvor det ble vedtatt følgende: Formannskapet synes etableringen er positiv. Endelig behandling vil bli foretatt når svar fra Innovasjon Norge foreligger. I møte forelå slik saksframlegg: Bakgrunn: I brev av søker Stawomir Piaskowski om etablerertilskudd for oppstart av Hov Billakkering. Søkeren er polsk og har utdanning som oppretter og billakkerer og har drevet eget firma i Polen. Virksomheten startet opp og skal drive biloppretting og billakkering. Det opplyses at det er 3 ansatte i tillegg til eieren. Vedlagt søknaden følger likviditetsbudsjett 2009, budsjett for 2009, 2010 og Av likviditetsbudsjett framgår en samlet utbetaling på kr hvorav lån, tilskudd og egenkapital utgjør og en forventet inntekt på Sammendrag av de foreliggende driftsbudsjett: 2009: 2010: 2011: Side 31 av 31

32 Sak 180/09 Samlet omsetning Årsresultat: (5 mndr. i 09) Søkeren har hatt kontakt med ordføreren, Næringsrådet i Gjøvikregionen og har søkt Innovasjon Norge om finansieringsbistand. Krav og hensyn: Næringsfondet har pr. dato en saldo på kr Vurdering i forhold til tidligere søknader. Sees i forhold til eventuelt tilskudd fra Innovasjon Norge. Alternative løsninger: - Ikke imøtekomme søknaden - Utsette søknaden til svar fra Innovasjon Norge foreligger - Innvilget et tilskudd med finansiering fra næringsfondet. Vurdering: Søknaden gjelder ny etablering i tidligere lokaler i Hov som ble benyttet til liknende formål. Det antas å være behov for dette tilbudet og det er interessant for kommunene at virksomheten etableres. Søkeren har opprettet kontakt med Næringsrådet i Gjøvikregionen. Søknaden virker gjennomtenkt og det foreligger nødvendige budsjettoppsett. Det er ikke innhentet referanser i forhold til søkerens tidligere virksomhet. Under henvisning til tidligere liknende saker synes det riktig at kommunen gir et tilskudd. Kommunens næringsfond er redusert betydelig og det blir vanskelig å fortsette å gi tilskudd etter samme praksis som tidligere. Det er søkt om tilskudd fra Innovasjon Norge. For å vurdere samlet offentlig tilskudd kan det være riktig å avvente svar derfra før realitetsbehandling i kommunen. Det kan imidlertid være av stor betydning for søkeren å få et foreløpig signal/svar som støtter etableringen. Konklusjon - forslag: Under henvisning til ovenstående foreslår rådmannen at formannskapet gir tilbakemelding om at det er innstilt på å innvilge et tilskudd, men at endelig beløp vedtas når svar fra Innovasjon Norge foreligger. Tillegg etter møte 19.8.: Søkeren har fått avslag på sin søknad til Innovasjon Norge. Ved behandlingen i møte ble det også orientert om søknad om finansieringsbistand til etablering av Pias varehus. Søknaden realitetsbehandles når svar fra Innovasjon Norge foreligger. Søkerne har meddelt at de har fått avsalg på sin søknad om midler fra Innovasjon Norge De vil vurdere å påklage dette vedtaket. Rådmannen viser til saksframlegg og vurdering i sak vedr tilskudd til Pias Varehus og mener disse ti sakene må sees i sammenheng. Under henvisning til tidligere behandling mener rådmannen at det bør kunne gis et tilskudd på kr (kr til hver.) Side 32 av 32

33 Sak 181/09 SØKNAD OM MIDLER LANDÅSBYGDA MONTESSORIFORENING Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 09/1444 Saksnr.: Utvalg Møtedato 181/09 Formannskapet Innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering og finner ikke å kunne imøtekomme søknaden fra Landåsbygda Montessoriforening om tilskudd til drift og/ eller investering. Bakgrunn: Landåsbygda Montessoriforening søker i brev av om tilskudd til drift og investering i forbindelse med etablering av privatskole i Landåsbygda. Av søknaden framgår bl.a.: Etter utredning fra komiteene vedr tiltak for å skape bedre balanse i kommunens budsjett og økonomiplan, vedtok kommunestyret i møte å legge ned Landås skole fra høsten Skolebygningen ble vederlagsfritt overført til Landåsbygda Montessoriforening og i henhold til avtale skal kommunen leie gratis lokaler til barnehage. Finansieringen av Landåsbygda Montessoriskole dekkes ved direkte overføring fra staten og det er ikke forutsetning at det skal ytes kommunalt tilskudd i tillegg. Kommunen vil imidlertid få redusert rammetilskudd med ca kr per elev fra Side 33 av 33

34 Sak 181/09 Dette må dekkes inn ved nødvendige budsjettendringer i forhold til kommunens vedtatte økonomiplan. Krav og hensyn: Kommunestyrets vedtak av om nedleggelse av Landås skole. Avtale om overføring av skolebygget. Gjeldende regler for finansiering av privatskoler. Kommunens generelle økonomiske situasjon. Betydelig egeninnsats fra privatpersoner, foreninger m.fl. Alternative løsninger: Formannskapet kan vedta å gi et tilskudd eller ikke imøtekomme søknaden. Vurdering: Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak om nedleggelse av Landås skole. Gjeldende regler for finansiering av privatskoler forutsetter ikke direkte kommunalt tilskudd utover den finansiering kommunen bidrar med ved redusert rammetilskudd. Dette må dekkes inn ved reduserte utgifter på andre områder. Kommunens generelle økonomiske situasjon gir betydelige utfordringer i forhold til strengere prioriteringer på alle områder. En viktig begrunnelse for vedtaket om nedleggelse av Landås skole var dessuten å spare penger. På denne bakgrunn finner ikke rådmannen å kunne tilrå at det gis tilskudd til formålet. Konklusjon - forslag: Formannskapet slutter seg rådmannens vurdering og finner ikke å kunne imøtekomme søknaden om tilskudd til drift og eller investering. Side 34 av 34

35 Sak 182/09 REFERATER FORMANNSKAPET 2009 Saksbehandler: Harald Amlien Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/9 Saksnr.: Utvalg Møtedato 182/09 Formannskapet Innstilling: Referatene tas til etterretning. Bakgrunn: 1. Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte (vedlagt kopi) 2. Orientering om arbeidet med reg.plan Hov sentrum kl Brev fra Oppland fylkeskommune informasjon om kompensasjon av arbeidsgiveravgift tilskuddsbrev (09/1231) 4. Kopi av brev fra Kunnskapsdepartementet til Landåsbygda montessoriskole - Vedtak i klagesak om godkjenning av lærerkompetanse (08/1732) 5. Brev fra Likestillingssenteret Hamar, Komunens likestillingsredegjørelse i årsberetningen ( 09/1400) 6. Brev fra KRD - Hvor godt er lokaldemokratiet. Pilotprosjekt. (09/1352) 7. Status vedr bruk av ekstraordinære tiltaksmidler ( tiltakspakke ) jfr sak i kst og fsk Eventuelt. Side 35 av 35