Helse og omsorg Flatanger. Omsorgsplan; dimensjonering av Flatanger pleie- og omsorgstun med tilhørende uteområder

Transkript

1 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Omsorgsplan; dimensjonering av Flatanger pleie- og omsorgstun med tilhørende uteområder Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Råd for eldre og funksjonshemmede Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Den faste plan- og byggekomiteen gis følgende mandat: A. Det utarbeides skisse/forprosjekt for omgjøring/påbygging av Flatanger pleie- og omsorgstun med en videreføring av en langtidsavdeling, dementavdeling og akutt- /rehabilitering- og avlastningsavdeling og omsorgsleiligheter. Bygningsmassen skal dimensjoneres for totalt institusjonsplasser og omsorgsleiligheter. Det skal også utarbeides en helhetlig plan for uteområdene med de føringer som ligger i rapport fra 2008 og innspill fra ansatte i denne saksprosess. Dette i henhold til funksjonsdeling som fremkommer i saksfremstillingen. B. Byggekomiteen gis fullmakt til å engasjere nødvendige konsulenter innenfor en ramme på kr ,- inkl mva. Dette finansieres med låneopptak og rådmannen gis fullmakt til å effektuere dette. C. Den faste plan- og byggekomiteen utvides med følgende prosjektorienterte medlemmer: 1) Siri-Mette Røstvoll 2) Tove Hasfjord Aagård D. Skisseprosjekt med kostnadsramme skal fremlegges til kommunestyre innen 1. April Deretter utarbeides et fullstendig forprosjekt med finansieringsplan.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Omsorgsplan - organisering og mandat U Oppretting av administrativ Ketil Bruheim m.fl. arbeidsgruppe, omsorgsplan X Innkalling til møte administrativ arbeidsgruppe - omsorgsplan X Møtereferat X Møtereferat X Møtereferat X Innkalling til arbeidsmøte for ansatte X Innkalling til arbeidsmøte for ansatte X Innkalling til arbeidsmøte for ansatte X Møtereferat S Omsorgsplan; dimensjonering av Flatanger pleie- og omsorgstun med tilhørende uteområder. Saksopplysninger I HU-OO, sak 9/11, ble det fattet følgende vedtak: Rådmannen gis i oppgave og nedsette en administrativ arbeidsgruppe som på bakgrunn av overnevnte dokumenter og kunnskap utreder forslag til tiltak/tilrådninger som vil være nødvendig for å kunne møte fremtidens helse-, pleie- og omsorgsutfordringer: 1) Strategisk plan vil utgjøre Flatanger kommunes omsorgsplan. 2) Rådmannen gis i fullmakt til å nedsette en administrativ arbeidsgruppe som får følgende oppgave å utrede og komme med tilrådning på: Hvilke faglige funksjoner skal tillegges pleie- og omsorgstunet i fremtiden blant annet med bakgrunn i ny helse- og omsorgslovgivning. Med bakgrunn i overfornevnte anslå behov for flere sykeheimsrom. Komme med innspill til øvrig bygningsmessig kapasitet og utforming av uteområde. 3) Hovedutvalg for oppvekst og omsorg er styringsgruppe i arbeidet. 4) Framdriftsplan; Endelig vedtak i kommunestyret i juni måned Med bakgrunn i dette og for bistand til å komme med tilrådning til gitte mandat opprettet rådmannen en administrativ arbeidsgruppe som har bestått av: Liv Brønstad - Helse- og omsorgssjef som leder i arbeidsgruppen, Ketil Bruheim - vernepleier, Ragnhild Sivertsenvernepleier, Tove Hasfjord Aagård sykepleier, Nina Strømsnes sykepleier, Lill-Merethe Bye - avdelingssykepleier og Siri-Mette Røstvoll avdelingssykepleier. Leder i arbeidsgruppen fikk fullmakt til å invitere øvrig administrative ressurser inn i arbeidsgruppemøter ved behov. Tillitsvalgte inviteres inn i prosessen etter nærmere vurdering. Arbeidsgruppen har jobbet ut fra å kunne gi et svar på mandatets pkt.2 Dette omhandler i all hovedsak bygningsmessig kapasitet ved Flatanger pleie- og omsorgstun, og ikke alle andre fagområder som vil omfattes av omsorgsplanen. Slikt sett så er det en liten del av omsorgsplanen som vil bli behandlet her. Dette er gjort ut fra at en vet at en utbygging vil ta noe tid og at det viktig å få gitt et retningsgivende mandat til Plan og byggekomiteen slik at ulike bygningsmessige løsninger kan legges frem.

3 Arbeidsgruppen har hatt 7-8 møter. Arbeidsgruppen besluttet fort å gå veldig bredt ut blant ansatte for å få innspill til de utfordringer som var gitt i mandatet. Dette ble løst gjennom først å invitere ansatte på arbeidsmøte over 2,5 3 timer. Dette ga ingen oppslutning, og da besluttet arbeidsgruppen å kalle inn ansatte med pliktig oppmøte. Ansatte ble inndelt etter funksjoner (sykepleiere, ansatte innen tjenesten for funksjonshemmede, hjelpepleiere, kjøkken, renhold aktivitører m.v.) Totalt deltok 36 ansatte + arbeidsgruppen og rådmannen i disse arbeidsmøtene. Metodikk og gjennomføring ble evaluert av de fremmøtte. I tillegg til å gå ut bredt blant ansatte har en også vært nødvendig å legge en del annen relevant informasjon som grunnlag for svar på utfordringen som gitt i mandat. Blant annet skisserte utfordringer sett i ly av samhandlingsreformen og ny lovgivning. Følgende spørsmål er lagt til grunn for å løse mandatet: Hva står det om faglige funksjoner i ny helse- og omsorgslovgining som kan utfordre oss på antallet institusjonsplasser? Hvilket bilde gir KOSTRA-rapporteringen? Hva kan vi lese ut av statistikkmateriell fra Helseforetaket (HF)? Korttidsplasser og akuttplasser hvordan kan vi beregne og definere disse? Befolkningsfremskriving og befolkningssammensetning? HUNT-data Oppsummering fra ansattmedvirkning som forholder seg til plasser og øvrig arealdisponering. Vi har også kunnskap om hvordan belegget og romkapasitet har vært i løpet av de siste to årene, og hvilke brukergrupper som har hatt de største utfordringene. Fra Prop.91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.v påpekes følgende utfordringer som vi også må ta inn over oss i vår planlegging: Vurdering Kommunens forpliktelser blir etter lovens system utløst av pasientens hjelpebehov. Det har vært en utvikling av rettighetstenkning og krav til brukermedvirkning innen helse- og omsorgtjenesten. Utviklingen har gått fra å betrakte brukeren som en passiv mottaker av tjenester, til å legge til rette for at brukeren er en aktiv, medvirkende mottaker av helseog omsorgstjenester. Denne utviklingen gir mindre rom for standardiserte løsninger. Det stilles større krav til kommunene om å organisere sine tjenester tilrettelagt for individuelle løsninger ut fra den enkeltes grunnleggende behov. Gjennom de siste tiårene har den kommunale pleie- og omsorgtjeneste fått nye og yngre brukergrupper. Dette har satt sitt preg på utviklingen av tilbudet i de kommunale pleieog omsorgtjenestene. Samtidig vil antall eldre stige i årene fremover. Det er også nødvendig å sikre et tjenestetilbud som er tilpasset den demografiske utviklingen. Hva står det om faglige funksjoner i ny helse- og omsorgslovgining som kan utfordre oss på antallet institusjonsplasser? Helse- og omsorgsloven er en pliktlov. Rettighetene til innbyggeren er hjemlet i pasientrettighetsloven. Kommunens forpliktelse blir etter lovens system utløst av pasientens hjelpebehov. Det er tatt utgangspunkt i ny helse- og omsorgslov som er vedtatt og trer i kraft fra og med Spesielt kap 3 i loven som er relevant for tilrådning av mandatets pkt 2. Det vil bli for omfattende å gå inn på alle aktuelle kapitler i lovteksten, men saksbehandler legger

4 opp til å gi en oversikt over det mest relevante i møte. Det er kommunens sørge for ansvar vi har lagt til grunn ved løsing av mandatet, og da det som utfordrer oss på romkapasitet/plasser. Med lovteksten som utgangspunkt kan følgende påpekes: Heldøgns medisinsk akuttberedskap; Med døgnopphold for øyeblikkelig hjelp menes innleggelse av pasienter med behov for hjelp som er påtrengende nødvendig, og hvor innleggelse ikke er planlagt på forhånd. Plikten til å tilby døgnopphold skal kun gjelde for de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling lokalt i Flatanger. Kommunen har noe tid på seg for å legge til rette her, men når vi nå skal dimensjonere for en utbygging er det riktig at vi tar det med ( ) Utredning, diagnostisering og behandling; Det vil være behov for å kunne ha romkapasitet som kan dekke inn flere funksjoner(poliklinisk rom som kan ta imot f. eks utrening, behandling av sår, transfusjoner etc), samtalerom for lege, plass for utstyr i forhold til blant annen behandling og diagnostisering. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering; Dette er i utgangspunktet tjenester/senger som bør være sirkulerbare. Kommunen har og det vil også fremtiden bli et mye større fokus på kommunal rehabilitering og kommunens ansvar også i forhold til dette området. Denne type senger vil være viktige ut fra å kunne utforme et tilbud slik at prinsippet om hjemme så lenge det går kan bli ivaretatt. Ikke alle får tilbud om opptrening/rehabiliteringsopphold i ekstern opptreningsinstitusjon, derfor må det også planlegges for dette lokalt. Plass i institusjon, herunder sykehjem; Når det gjelder utfordringer i forhold til demente så foreligger det ingen normtall i forhold til behov for institusjonsplasser i forhold til demente. Status pr i dag er at vi har en skjermet enhet på til sammen 5 plasser. I forbindelse med siste års erfaring knytte til overbelegg blir det antydet et behov for ytterligere 5-6 plasser i tillegg til dagens plasser på skjermet. Det er også viktig å ha en plass for avlastning/korttidsopphold knyttet til denne enheten. Samt at området/fellesarealene også dimensjoneres til å kunne gi et dagtilbud til demente. Dagtilbud til denne målgruppen vil bli lovpålagt fra Arbeidsgruppen spriker i forhold til antall plasser totalt fra 9-11 plasser opp til I forhold til denne målgruppen er det ønskelig med utredning av flere alternativer boligløsninger (eget bokompleks, enheten skjermet fra øvrig bygningsmasse med egen inngang, 2 enheter i enheten med separate oppholdsrom/kjøkkenkrok tilknyttet 5+6 rom). Kommunen må også gi tilbud om institusjonsplasser til andre brukergrupper med omfattende pleie- og omsorgsbehov som ikke klarer seg hjemme i egen bolig. Avlastning; Kommune har en lovpålagt plikt til å tilby avlastning. Dette trenger ikke å være avlastning på en institusjonsplass, men kan like godt også være hjemme i egen bolig. Pleie- og omsorgstjenesten må ha kapasitet til å kunne gi denne type tilbud og vi vil bli utfordret i forhold til ulike aldre. Utskrivningsklare pasienter; Vi får et kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter. Viktig at vi har kapasitet til å ta hjem denne type pasienter. Det er ofte uavklart hvilke kommunale tjenester de har behov for på utskrivningstidspunktet. Det vil være kostnadskrevende å ha denne pasientgruppen liggende på sykehus når de blir definert som utskrivningsklare.

5 Hvilket bilde gir KOSTRA-rapporteringen? Det er tatt utgangspunkt i reviderte KOSTRA tall pr Utvalgte nøkkeltall på kommunenivå og på pleie- og omsorgnivå. Tallene bygger opp under en del ting vi allerede vet fra før. Blant annet at Flatanger kommune er en typisk institusjonskommune og at vi har en vekting på institusjonsomsorg. Ved siste utbygging lå vi også høyt på antall institusjonsplasser i fht innbyggertall. Dette har vært en bevisst satsing fra kommunens side. Blant annet ut fra at det er institusjonsplasser som etterspørres og at kommunen har en geografi og demografi som vanskeliggjør å kunne gi et tilbud om likeverdige heldøgns tjenester i alle deler av kommunen. Utvalgte nøkkeltall kommuner nivå 1 Flatanger 2010 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, pleie og omsorgstj. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester ( i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass Gj.snitt komm.gr Gj.snitt Nord- Trøndelag 2010 Gj.snitt landet utenom Oslo ,0 18,4 12,4 13, Hva kan vi lese ut av statistikkmateriell far Helseforetaket (HF)? Det er utarbeidet en statistikkpakke av data- og analyseavdelingen HNT(Helse Nord-Trøndelag). Denne omhandler felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus. Statistikkpakken er stor og omfattende og omhandler blant annet kommunevis forbruk av somatiske tjenester samt innenfor psykiatri. Tallmateriell fra perioden Det som er interessant for oss er hvordan Flatanger kommune forbruker disse helsetjenestene og om vårt evt. forbruk også vil gi oss utfordringer sett i ly av samhandlingsreformen. Det vi blant annet i grove trekk kan lese ut fra statistikken en blant annet: - Gjennomsnittlig liggetid (somatikk) har gått ned. - Prosentandel på reinnleggelser for samme diagnose har økt. - Liggedøgn for utskrivningsklare pasienter (somatikk) har gått opp. - Kommunen er flink til å søke aktuelle brukergrupper på rehabiliteringsopphold. Korttidsplasser og akuttplasser hvordan kan vi beregne og definere? I forbindelse med deltagelse i prosjekt helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Samkommune er det opprettet et underprosjekt 8 som omhandler korttidsplasser/akuttplasser i institusjon. Her har Overhalla kommune gjort verdifull erfaring som er delt med øvrige kommuner. Blant annet er det sett på beregningsfaktorer i forhold til antall plasser med utgangspunkt i eldre over 80 år. Tabell: 18 plasser pr 100 innbyggere over 80 år og eldre Antall innb 80+ Anbefalte sykeh.senger 18 pr innb Herav anbefalt 15 % korttidsplasser Flatanger plasser 2 plasser

6 I forbindelse med Stortingets behandling av Omsorgsmeldingen ble måltall for sykehjemsdekningen foreslått til 25 % av innbygger 80 år og eldre. Dett gir følgende oppsett: Antall innb 80+ Anbefalte sykeh.senger 25 % pr innb Herav anbefalt 15 % korttidsplasser Flatanger 74 18/19 plasser 2/3 plasser Når det gjelder normtall for akuttplasser er det en ekspertgruppe som i en rapport Helsetjenester til syke eldre har foreslått et sengetall på en plass pr tusen innbyger, men det fremgår samtidig at man ikke har noe godt grunnlag for å foreslå normtallet. Dette som et utgangspunkt vil gi oss følgende oversikt: Kommune Dagens sykeheimsplasser Forslag til antall akuttplasser Flatanger 21 1 Så langt er dette de beste indikatorene vi har i forhold til et visst grunnlag for beregning av plasser i forhold til korttidsplasser og akuttplasser. Med utgangspunkt i de to første tabellene så har vi pr i dag en god dekning på institusjonsplasser i forhold til innbyggertall. Pr i dag har vi 21 plasser (5 på skjermet, 8 på lagtids og 8 på rehabilitering). Tjenesten har pr i dag ikke vært i stand til ut fra belegget å drive etter intensjonene. Befolkningsfremskriving og befolkningssammensetning? SSB gir oss en kommunevis oversikt over befolkningsfremskriving og befolkningssammensetning, men den gir oss ikke oversikt over de grendevise utfordringene vi vil ha i Flatanger. Dette er utfordrende når vi vet at demografien og geografien faktisk utfordrer oss en god del med tanke på utforming og utvikling av tjenestetilbud. Arbeidsgruppen hadde sin største diskusjon rundt dimensjonering av plasser i forhold til demente. Gruppen kom fort inn på mulige løsninger på utforming, plassering og ulike boalternativ, men oppdraget er å anslå antall plasser. Når det gjelder selve utformingen så må innspillene til ulike måter å løse demensomsorgen på rent bygningsmessig komme frem når PBK starter sin utredning. I forhold til utvikling av demente har kommunen fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse mottatt fremskriving av folkemengde og forekomst av demens. Det er viktig å ta forbehold på at en viss usikkerhet vil det alltid være på slike tall og da spesielt i små kommuner. Jo mindre kommuner jo større blir usikkerheten på slike beregninger. Fremskrivingen blir brukt som en støtte i planleggingen. Med utgangspunkt i talt fra 2010 er det fremskrevet en forekomst av 23 demente fordelt over ulike aldersgrupperinger og kjønn. Fremskrivingen er ikke endret i Fra og med 2020 og 2025 fremskrives utviklingen til 24 personer. Fra 2030 har vi en fremskrivning til 30 personer og det største hoppet kommer her. Det er også viktig at ikke demensomsorgen i Flatanger kommune kun blir et tilbud om institusjonsplass, men at vi sørger for gode tilbud som kan bidra til å forebygge institusjonsinnleggelse. HUNT-data Kan til en viss grad bygge opp under dette med pasientgrupper som i fremtiden evt, kan bli behandlet for sine lidelser lokalt, samt aktiviteter knyttet il forebygging av ensomhet. Dette vil bli belyst nærmere i selve omsorgsplanen. Oppsummering fra ansattmedvirkning som forholder seg til plasser og øvrig arealdisponering. Ansatte er opptatt av bygget, dimensjonering av plasser og hvordan det ser ut rundt brukerne og arbeidsplassen sin. I forbindelse med løsning av dette mandatet har arbeidsgruppen tatt med seg

7 videre det som eksplisitt handler om kapasitet på plasser og uteområdet. Når det gjelder dimensjonering av antall plasser så er det høyt fra ansattes side. Det er også klare signaler knyttet til at fellesområdene for beboerne er for små og uhensiktsmessig tilrettelagt. Det er i etterkant av møtene og kommet innspill om at det er lite rom for lager og at vaktromsløsningen burde vært gjennomgått på nytt. Det er også knyttet kommentarer til at garderobeforholdene ikke er optimale. Når det gjelder utforming av uteområdene er det svært mang innspill knyttet til utformingen. Dette vil bli delt ut i møte. Annet: Flatanger kommune står nå overfor en utfordring og skal planlegge for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Arbeidsgruppen har (selv om mandatet har vært knyttet til bygg) også vært inne på diskusjoner rundt vektingen mellom hjemmebasert omsorg og kontra institusjonsplasser. Skal vi kun bygge ut institusjonen og styrke driften her og ikke ha visjoner om styrking av den hjemmebaserte omsorgen? Omsorgsboliger er også etterspurt, her har vi ventelister, men dette er et behov som ikke er belyst i løsningen av dette mandatet. Det tilrås at kommunen i sin videre behandling av saken tenker helhet i forhold til tjenestene. Det stilles som sagt innledningsvis større krav til kommunene om å organisere sine tjenester tilrettelagt for individuelle løsninger ut fra den enkeltes grunnleggende behov. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Kvitveistunet som boenhet skal videreføres. Gjennom arbeidsmøter med ansatte er det tydelige signaler på at livsløpslinjen i forhold til denne målgruppen bør og skal gis i selvvalgt bolig. I tillegg siteres følgende: Ansvarsreformens mål var å ivareta retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, med de samme valgmuligheter som andre også retten til å velge hvordan du vil bo. Det enkelte menneske skal kunne bo slik hun eller han ønsker, enten det er å kjøpe bolig, leie bolig, bo for seg selv eller bo samen med andre. I forbindelse med ansvarsreformen la et samlet Storting til grunn at det ikke skal bygges opp en kommunal særomsorg. I stedet ønsket Stortinget å satse på fleksible ordninger tilpasset den enkelte. Det ble understreket at boliger som kommunen tilbyr ikke skal ha institusjonskarakter. Dette er fortsatt føringer fra staten. (Informasjons- og utviklingsprogram ) Det er også sagt at det er nødvendig å sikre et tjenestetilbud som er tilpasset den demografiske utviklingen. Driftsmessig er det rimeligere å ha folk hjemme så lenge det går, men for Flatanger har vi en utfordring med tanke på geografien og lange avstander. Innbyggernes rettigheter til tjenestetilbud er lovfestet. Et annet viktig perspektiv er at vi ikke bare dimensjonerer ett tjenestetilbud for eldre, og vi har ikke tjenester bare rettet mot innbyggere over Yngre brukergrupper vil utfordre kommunen på helt andre måter i fremtiden, og det er ikke nødvendigvis en institusjonsplass som er ønsket i forhold til hjelpebehov. Omsorgsteknologi vil også i fremtiden være avgjørende for hover lenge folk kan bli boende i egen bolig. Det er forsøkt på en dimensjonering og gitt et ca antall på plasser. Det er totalt avgjørende og en forutsetning at en driftsmessig også styrkes ved en bygningsmessig utvidelse. Nye oppgaver, flere rom og endrede bruksareal vil samtidig føre til at de fleste funksjoner vil bli berørt oppgavemessig og organisatorisk (kjøkken- og renholdskapasiteten, tilsynslegefunksjonen, fysioterapidekning samt ressurser til behandling, pleie og omsorg). Driftsmessig endringer vil ha innvirkning på områdets økonomiske rammer. Tilrådning fra arbeidsgruppen ut fra gitte mandat: 1) Hvilke faglige funksjoner skal tillegges pleie- og omsorgstunet i fremtiden blant annet med bakgrunn i ny helse- og omsorgslovgivning? 2) Med bakgrunn i ovenfornevnte anslå behov for flere sykeheimsrom.

8 3) Komme med innspill til øvrig bygningsmessige kapasitet og utforming av uteområdet. 1) Faglige funksjoner Lovhjemmel 2) Anslå behov for nye sykeheimsrom Heldøgns medisinsk 3-2, pkt. 3 bokstav b, 1 akuttberedskap jfr 3-5 Utredning, diagnostisering og 3-2, pkt 4 1 behandling Sosial, psykososial og medisinsk 3-2, pkt 5 4 habilitering og rehabilitering Plass i institusjon, herunder sykehjem, omfatter følgende: 3-2, pkt.6 bokstav c - Skjermet enhet for senil demente(langtidsplasser + avlastningsplass) Langtidplasser 8-9 Avlastning 3-2, pkt 6 bokstav d 1 Utskrivningsklare pasienter Sum (28) plasser Øvrig bygningsmessig kapasitet Arbeidsgruppen ber om at det også blir sett på følgende forhold: - Dagtilbud til demente, tjenestemessig er det en fordel at dette tilbudet kan gis i tilknytning til skjermet enhet. Fellesarealer her må derfor dimensjoneres ut fra dette. - Fellesområdene for beboerne er for små og uhensiktsmessig tilrettelagt. Fellesarealene for små, spesielt området rundt inngangsparti, og i tilknytning til bespisning. Ønskelig med god plass god gjennomføring også av aktiviteter ute i avdeling. Helse- og omsorgtjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det, dette krever at vi har tilpasset areal på flere områder i forhold til aktivitetsdelen. - Det er for lite lagerkapasitet - Garderober ansatte - Vurdere/tilpasse vaktromsløsningen Uteområdet - Når det gjelder uteområdet vises det til utarbeidet rapport fra Her har i tillegg kommet mange innspill fra ansatte i forhold til dette. Dette vil bli utdelt i møte og vedlagt saken i den videre behandling. - Uteområdet må ses i sammenheng med de utbedringer som nå skal gjøres. Byggets utforming og drift utfordrer også denne delen. Dette er bakgrunnsteppe for forslag til vedtak som fremgår av møtebok. Rune Strøm Rådmann Liv Ingeborg Brønstad Helse- og omsorgssjef