Bil- og trafikkpolitisk program

Transkript

1 Bil- og trafikkpolitisk program

2 Bil- og trafikkpolitisk program Innledning Bil- og trafikkpolitisk program bygger på KNAs sentrale strategier, planer og positive holdninger til bil. Det inneholder KNAs syn på sentrale områder innen bil- og trafikkpolitikk. Programmet bygger på tilgjengelig data og forskning. Det er laget i en kortfattet form. Hvert tema beskriver kort nå-situasjonen, ønsket utvikling og hva KNA mener bør iverksettes av tiltak. Programmet er utarbeidet av KNAs bilpolitiske utvalg våren 2011 og vedtatt av KNAs hovedstyre 28. juni Hovedmål KNA skal være en aktiv premissleverandør i spørsmål om bil- og veitrafikkpolitikk. For å oppnå et effektivt og sikkert trafikksystem for den enkelte og samfunn må: veisystemet legges til rette med slike kvaliteter for øyet. det stimuleres til bruk av kjøretøy og transportformer som ivaretar sikkerhet og reduserer miljøskadelige følger. trafikantenes atferd påvirkes slik at alle kan ferdes på en trygg måte. Bilen i samfunnet Mer enn 75% av all persontransport skjer med personbil. Særlig viktig er personbilen til arbeids-, handle-, og besøksreiser. Personbilen gir den enkelte mulighet til effektiv og fleksibel transport og vil også i framtiden dekke det vesentlige av persontransportbehovet. Den er viktig for å opprettholde levestandard og livskvalitet. Det vil imidlertid i enkelte områder og til visse tider være behov for å begrense bruken av personbiler av miljø- og trafikkavviklingshensyn. Da må det tilrettelegges for effektiv alternativ transport. For å sikre god transportkvalitet vil KNA arbeide for at: myndighetene prioriterer personbilen som det viktigste persontransportmiddel. de samlede kostnader til bilhold reduseres. avgiftssystemet stimulerer til kjøp av trafikksikre biler med lavt utslipp av forurensende stoffer. avgiftene rettes mer mot bruk av bil og ikke det å eie bil. 2 KNA Bilpolitisk program

3 Veipolitikk Det er vel km offentlig vei i Norge. Nær halvparten er fylkesveier og ca. 40 % er kommunale veier. Riksveier utgjør bare vel km. Både av effektivitets-, sikkerhets- og miljømessige grunner er det viktig at det er god standard på veinettet. Vurderinger av dagens veinett viser et vesentlig forfall på grunn av mangelfullt vedlikehold. Etter at 2/3 av riksveiene fra 2010 ble overført til fylkene, er KNA bekymret for at fylkene ikke er i stand til å tilføre dette veinettet tilstrekkelige ressurser. For å oppnå bedre veikvalitet vil KNA arbeide for: at drift og vedlikehold av dagens veinett må prioriteres høyere gjennom økte bevilgninger, som bedre gjenspeiler sammenheng mellom bevilgninger og avgiftsbelastningen på personbiler. økte bevilgninger til utbygging av veinettet, spesielt i høytrafikkområder og stamveinett, herunder tilstrebe fergefrie forbindelser. en mer helhetlig og sammenhengende veiutbygging gjennom prosjektfinansiering. at prosjektering av nye veier må bygge på realistiske trafikkprognoser. at veiprosjekter ikke skal finansieres gjennom bomavgifter, men om det gjøres skal bomdrift organiseres i ett nasjonalt selskap og betaling skje på grunnlag av utkjørt strekning. bedre veikvalitet ved at det legges til rette for alle trafikantgrupper og at motgående kjøretøy skilles ved utbygging av motorveier og midtdeler. at staten som veiholder må få et strengere juridisk ansvar enn i dag. at det blir innført kvalitetskontroll ved oppsetting og vedlikehold av skilt og oppmerking. Mennesket i trafikken Trafikkulykker har en samfunnsøkonomisk kostnad i Norge på omlag 30 milliarder kroner i året. Over 200 mennesker omkommer hvert år på norske veier og nær 1000 får meget alvorlige og langvarige skader. Totalt skades i norsk trafikk, av disse politimeldes ca Årsaker til trafikkulykker kan være feil eller mangler ved kjøretøyet, veimiljøet eller trafikanten. Ni av ti ulykker har sin hovedårsak i trafikantens atferd, i hovedsak KNA Bilpolitisk program 3

4 fører. Det er derfor viktig å påvirke føreren til ønsket atferd, men også å konstruere og utstyre kjøretøy og utforme veimiljøet, slik at førerfeil fanges opp og ikke får katastrofale følger, for eksempel ved å skille motgående kjøretøy og ulike trafikantgrupper. KNA vil arbeide for at: alle trafikanter får størst mulig grad av sikkerhet i trafikken. avgiftssystemet premierer produksjon og kjøp av trafikksikre biler. veiprosjekter får optimal sikkerhetsmessig utforming, slik at mest mulig av atferdsfeil fanges opp av veitekniske løsninger. trafikksikker atferd premieres gjennom forsikringsordninger. ungdom ikke økonomisk diskrimineres ved tegning av motorvognforsikring, men at en finner ordninger som premierer sikker kjøring. krav og kvalitet på helse- og synstester vurderes. trafikantene får en positiv holdning til sikker atferd. Lovgivningen Vegtrafikkloven er en viktig ramme for trafikksikkerhetstiltak. Allerede i 1991 sa Samferdselsdepartementet at 1965-loven var utdatert og måtte ajourføres med samfunnsutviklingen, men 20 år senere er lite skjedd. Dagens vegtrafikklov er endret et utall av ganger og framstår som ustrukturert, uoversiktlig og uten å være oppdatert til dagens trafikkmessige behov, for eksempel når det gjelder miljø, ansvar og sanksjonssystem. 4 KNA Bilpolitisk program

5 KNA vil arbeide for en ny veitrafikklov som: er tilpasset utviklingen av trafikksystem og kjøretøy. legger ansvar på alle aktører i veitrafikken, som kjøretøyeier, veiholder, kjøretøyprodusent, transportør, verksted mv. legger til rett for et differensiert sanksjonssystem, med bl.a. oppfølgingstiltak overfor den enkelte fører (kurs mv.). tilpasser sanksjonene i forhold til risiko. Rusmidler Selv om det er mindre kjøring under alkoholpåvirkning i Norge enn i de fleste andre land, er likevel slik kjøring en av hovedårsakene til alvorlige ulykker. Mellom hver tredje og hver fjerde fører som omkommer i trafikken er alkoholpåvirket, ofte i kombinasjon med andre rusmidler. Antall førere påvirket av alkohol har vært relativt konstant de siste årene, kanskje en liten reduksjon. I forhold til antall førere er reduksjonen betydelig. Når det gjelder andre rusmidler enn alkohol er omfanget i trafikken sterkt økende, det gjelder både illegale stoffer og ordinære medisiner. Det er viktig at lovgivningen som rettes mot andre rusmidler enn alkohol nå er skjerpet, slik at denne type påvirkning behandles like strengt som alkohol i praksis en nulltoleranse. KNA vil arbeide for at: kontrollmetoder for andre stoffer enn alkohol må utvikles og anvendes i større omfang. det stimuleres til frivillig bruk av alkolås og at det gjøres obligatorisk i første omgang for kjøring med buss, yrkestransport med lastebil og trafikkskolebiler. KNA Bilpolitisk program 5

6 det utvikles promilleprogram, herunder bruk av alkolås, for alle som dømmes for ruspåvirket kjøring. Fartsgrenser Dagens fartsgrensesystem er finmasket og fører til hyppige skifter i grensene og derav mange skilt, som gjør det vanskelig for førere å følge med. Det finnes også en del skilting av grenser som ikke synes helt logiske, for eksempel fordi de dekker et behov som gjelder en begrenset tid eller situasjon. For høy hastighet eller overtredelse av fartsgrensene er en hovedårsak til alvorlige trafikkulykker og farten vil alltid være avgjørende for skadeomfanget. All forskning viser at det under ellers like omstendigheter er en klar sammenheng mellom fartsnivå og ulykkesomfang. Som eksempel kan nevnes at 5 % økning i fartsnivået, vil medføre 25 % økning i antall dødsulykker. KNA vil arbeide for at: fartsgrensekriteriene vurderes med henblikk på å holde samme grense over lengre strekninger. 6 KNA Bilpolitisk program

7 det spesielt på veier med høye fartsgrenser i større grad enn i dag benyttes differensierte fartsgrenser som styres elektronisk av vær-, føre- og trafikkforholdene. Likedan for eksempel tidsbegrensninger ved skoler. de generelle fartsgrensene i utgangspunktet bør være 30, 50, 70, 90 og 110 km/t for hhv. boligområder, tettbygd strøk, alminnelig landevei, høykvalitet vei (for eksempel motortrafikkvei) og motorvei med høy standard. fartskontroll, manuell og automatisk, i større grad rettes inn mot måling av gjennomsnittsfart og ikke øyeblikksfart som ofte blir tilfeldig. Opplæring Dagens opplæring i skoleverket og seinere er ikke tilstrekkelig strukturert og planmessig. Systematisk og målrettet opplæring er et viktig trafikksikkerhetstiltak, bla. for å påvirke holdninger. Det gjelder alle aldersgrupper, ikke minst barn og unge. KNA Bilpolitisk program 7

8 Det er derfor spesielt viktig at det gis en helhetlig opplæring fra barnehage gjennom skoleverket til føreropplæring ved trafikkskoler. KNA vil arbeide for at: trafikkopplæring må bli obligatorisk i grunnskolen og videregående skole. teorikurs blir obligatorisk ved førerkortopplæring. det må kreves periodisk etterutdanning av trafikklærer. det foretas en evaluering av førerprøvens betydning for trafikksikkerheten. det vurderes en bredere førerprøve hvor også trafikklæreren trekkes med i evalueringen. det innføres obligatoriske oppfriskingskurs for førerkortinnehavere. Intelligente trafikksystem Det er utviklet og under utvikling teknologi som påvirker kjøretøyet og førerens atferd. Det er imidlertid ikke alt som har en sannsynlig trafikksikkerhetsmessig positiv effekt. En del av disse løsningene vil imidlertid kunne være til stor nytte for å kompensere for førerfeil eller påvirke kjøretøyet slik at ulykker unngås. KNA vil arbeide for at: ny teknologi som kan medføre en sikkerhetsrisiko ikke bør tillates i kjøretøy. teknologi som kan hindre ulykker ved å påvirke førerens atferd eller kjøretøyet blir en integrert del av nye kjøretøy. Veien og miljøet Veitrafikken har i tillegg til ulykker, en negativ side i form av støy og forurensende utslipp. Støy er det den enkelte merker mest av, men som en prøver å redusere gjennom krav om begrenset støynivå og med støyskjerming. En annen miljøside av veitrafikken er arealbruken og hvordan og hvor veier anlegges. Gjennom krav til drivstoff og tekniske krav til kjøretøy er utsipp av giftige partikler langt på vei fjernet fra biltrafikken. Utslipp av klimagassen CO2 er imidlertid et problem. Siden utslippet henger helt sammen med drivstofforbruket og ikke kan fanges, er det bare redusert diesel- eller bensinforbruk som vil bidra til reduksjon av utslippene. Gjennom avgiftssystemet stimuleres det til produksjon av drivstoffgjerrige biler og alternative drivstoffer. Den enkelte fører 8 KNA Bilpolitisk program

9 kan også bidra til reduserte CO2-utslipp gjennom kjøremåte. For mange skal det ikke stor endring til for å spare % drivstoff og CO2-utlipp. Det er også en betydelig økonomisk gevinst for den enkelte. KNA vil arbeide for at: nye veier bygges slik at støy og forurensning minst mulig påvirker befolkningen. stimuleres til utvikling av alternative drivstoffer uten eller med reduserte CO2- utslipp. avgiftsystemet ytterligere påvirker markedet mot kjøp av kjøretøy med lavt CO2-utslipp. det stimuleres til utskifting av gamle biler med høy luftforurensning og høyt CO2- utslipp. KNA Bilpolitisk program 9

10 informasjons- og kursvirksomhet rettet mot miljømessig- og økonomisk kjøring tilbys førere av motorvogner av det offentlige og organisasjoner. Bilsport Bilsport er for mange en viktig aktivitet og er ikke minst et viktig sosialt tiltak, men kan også ha en trafikksikkerhetsmessig positiv side. Den organiserte bilporten kan bidra til positiv bilglede og at en del uønsket aktivitet holdes borte fra veien. KNA vil arbeide for: å øke interessen for bilport gjennom arbeid i avdelingene. at bilsporten tilrettelegges og gjennomføres for å utvikle den enkeltes ferdighet og forståelse for sikkerhet. at det etableres gode bilsportsanlegg i alle regioner. å tilrettelegge for enkle bilsportsarrangement hvor en kan benytte den vanlige bruksbilen. 10 KNA Bilpolitisk program

11 KNA og ungdom Ungdom er en utsatt gruppe i trafikken som det er viktig å få inn i et positivt miljø, hvor det kan etableres tilbud som vil øke kunnskap og forståelse og etablere holdninger. KNA vil arbeide for: økt kontakt med ungdom gjennom organisert tilbud. at ungdom finner tilbud i KNA interessante. å sikre rekrutteringen av unge til bilsport. økt forståelse fra myndighetenes side for finansiering og etablering av bilsportsanlegg. å tilrettelegge baner slik at de også kan benyttes i trafikkopplæringen. å følge opp og engasjere seg i det arbeide som gjøres i Vegdirektoratet med ombyggingsregler for motorvogner. Samarbeid Veitrafikk og sikkerhet er en arena for myndigheter, politikere, næringsliv, organisasjoner og andre. Mange berøres, og det er et åpenbart behov for samarbeid og at alle trekker i samme retning. Ringerike, Buskerud Bedre trafikkskilt = sikrere trafikk! KNA vil: fremme av bilistenes interesser, synspunkter og krav. samarbeid med myndighetene, bl.a. gjennom Nasjonalt trafikksikkerhetsforum (Samferdselsdepartementet). delta aktivt i fora som Trygg Trafikk og Opplysningsrådet for veitrafikken. samarbeide med bilbransje og trafikk- og bilorganisasjoner. KNA Bilpolitisk program 11

12 Den personlige bilklubben Kongelig Norsk Automobilklub Postboks 2425 Solli, 0201 OSLO Tlf Fax E-post: