Forslag til detaljreguleringsplan for NYHAUGEN SØNDRE hyttegrend, deler av gnr/bnr. 314/1, 316/4 og 316/7. Plan-ID

Transkript

1 Plan-ID

2 Forslag til detaljreguleringsplan for NYHAUGEN SØNDRE hyttegrend, deler av gnr/bnr. Oppdal kommune 2. oktober INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2 Eiendoms - og eierforhold 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning 1.4 Hensikten med planen 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet, størrelse og avgrensning 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse 2.4 Administrasjon/forretninger 2.5 Topografi og vegetasjon Klimavern 2.6 Støy - veitrafikk, fly og andre 2.7 Atkomstforhold/parkering og veier/gater innen planområdet 2.8 Grunnforhold 2.9 Vann, avløp etc Risiko- og sårbarhet 2.11 Naturmangfold 2.12 Kulturminner 2.13 Natur og friluftsliv/folkehelse 2

3 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen/medvirkning 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid 3.3 Innspill til planarbeidet / merknader til plan 4. PLANFORSLAGET 4.1 Kort beskrivelse av planforslaget 4.2 Planens innvirkning på omgivelsene/konsekvenser og avbøtende tiltak Landbruk og bygdeutvikling Miljø og naturlandskap Reindrift 4.3 Avgrensning av planområdet 4.4 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål Bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde Hensynssone 4.5 Arealoppgave 4.6 Utnyttelsesgrad, struktur og høyder 5. RISIKO- OG SÅRBARHETVURDERING 5.1 Forhold som er spesielt vurdert i forhold til risiko og sårbarhet. 5.2 Avbøtende tiltak. 6. PLANKART 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstillere Forslagstiller: Sophie Elnan Flatval og Roar Myrhaug. Fagerhaug, Planforslaget fremmes etter plan- og bygningsloven (Pbl. 12 nr.3), Utarbeiding av detaljreguleringsplan. 1.2 Eiendoms - og eierforhold Eiendommene som omfattes av reguleringen er deler av gnr/bnr. 1.2 Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning Planforslaget er utarbeidet av Siv. Agric. Ola Fjøsne. 1.4 Hensikten med planen Formålet med endringen er å regulere inn 13 nye fritidstomter tomter på nedre del av parsellene gnr/bnr. 314/1 og 316/4. Nyhaugen Søndre hyttegrend vil da grense inn til nylig vedtatt plan Nyhaugen hyttegrend del 2, gnr/bnr. 316/7 og vil være sikret atkomst ved å benytte atkomsten som er godkjent i denne planen. 4

5 1.5 Gjeldende reguleringsplan, planforslag, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold Planen er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Området er i arealdelen i kommuneplanen for Oppdal vist som byggeområde fritid. Man må sikre atkomst til planområdet ved å opprette privatrettslig avtale som regulerer tilkobling til, drift og vedlikehold av godkjent vei for Nyhaugen hyttegrend del 2. Kommuneplanens arealdel 5

6 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger ovenfor Gamle Kongeveg ved Nyhaugen, ca.1km nordvest for Fagerhaug. Planområdet er ca. 35 da. 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Det nye forslaget til planområde er ikke bebygd. Området som skal bebygges er klassifisert som lav - middels bonitets barskog på bonitetskart. Planområdets sørøstlige del inngår i Nyhaugen hyttegrend del 2. Dette området viser felles atkomst til Nyhaugen Søndre hyttegrend og Nyhaugen hyttegrend del 2 (godkjent plan). Løkkjbekken går gjennom sørlige del av området. Tilgrensende områder består av bebyggelse for fritid, beiteland/skog. 6

7 Bonitetskart Ortofoto 7

8 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og verneverdig bebyggelse Planområdet er ikke bebygd. 2.4 Administrasjon/forretninger og annen infrastruktur Kommuneadministrasjon/forretninger/idrettshall ligger på Oppdal, ca. 12 km fra planområdet. Nærmeste skianlegg, Stølen, ligger ca. 9 km fra planområdet. 2.5 Topografi og vegetasjon Klimavern Planområdet som starter fra høydekote 660, er sørvendt med jevnt hellende terreng ned til høydekote 635. Planområdet er bevokst med barskog- undervegetasjon av gras og lyngmark. Fremtredende vindretninger er fra sør/sørøst. Egen klimavernsone er ikke aktuell i dette området, men det oppfordres til å ta vare på all den vegetasjonen som kan bevares både på hver enkelt tomt og i LNFR området. Sjeldne eller fredede vekster er ikke kjent innenfor planområdet. 2.6 Støy - veitrafikk, fly og andre støykilder Ingen spesielle tiltak mot støy vil være påkrevet i dette området. 2.7 Atkomstforhold/parkering og veier/gater innen planområdet Som atkomst er planlagt brukt godkjent atkomst til Nyhaugen hyttegrend del 2 med avkjørsel fra Gamle Kongeveg. Det er beregnet helårsvei med opparbeiding av 2 parkeringsplasser på hver av de nye tomtene. 8

9 2.8 Grunnforhold Jordsmonnet består av grus, silt, sand, morene. Det er ingen ting som tilsier at grunnen skal være ustabil, og det er derfor ikke foretatt grunnundersøkelser. Fyllinger eller deponi av avfall innenfor planområdet er ikke kjent av verken kommunen eller grunneier. 2.9 Vann, avløp etc. Privat vannforsyning, fortrinnsvis fra borebrønner for å sikre trygg vannkvalitet. Terrengforhold vil avgjøre plassering av borehull. Avløpsanlegg skal oppfylle kravene til utslipp etter PBLs 27-2 avløp i forurensingsforskriften. Det er utarbeidet plan for vann og utslipp av avløpsvann, Denne planen er utarbeidet av ARC RÅDGIVING AS og leveres Oppdal kommune sammen med forslag til detaljreguleringsplan for området. Det er lagt opp til fullverdige renseanlegg med etterfølgende infiltrasjon Risiko- og sårbarhet En enkel risiko og sårbarhetsvurdering i form av gjennomgang av sjekkliste er gjennomført i planarbeidet. Punktene er fulgt opp mot sektormyndigheter og beskrevet i denne planbeskrivelsen eller i innspill fra respektive myndigheter Kulturminner Området er befart av fylkeskommunen, det ble ikke observert automatisk fredede eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Sametinget skriver at de ikke kjenner til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til tiltaket. Arkeologisk rapport av ligger i vedlegg 4 - dokumenter i tilknytning planoppstart Naturmangfold Man har sett på naturmangfoldet i området ved å gå igjennom sjekkliste naturmangfoldloven 8 12, der alle sentrale punkt i forhold til naturmangfoldet er vurdert. I dette spesifikke området finnes 1 treff i kartbasene. Det er ekorn som er registrert øst for planområdet. Den kommer i kategori - livskraftig. Området ligger i følge vilt kart for Oppdal i nærheten av det som er definert som viktig viltområde, det er blant annet et godt sommerhabitat for elg. Rundt fjellet Vora er det fine områder for skogsfugl og hare. 9

10 Det kan være flere naturkvaliteter i området som er verdt å ta vare på selv om det ikke foreligger registreringer på disse. I henhold til naturmangfoldlovens 8 skal kunnskapsgrunnlaget av naturmangfold og naturverdier baseres på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand. Det foreligger registreringer i artsdatabasen og naturbase i nærheten av planområdet, siste registrering i artsdatabasen er gjort i Etter antall registreringer som er gjort i disse databasene tyder det på at området er grundig undersøkt med tanke på naturmangfold, det er derfor ikke foretatt ytterligere undersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget anses derfor som tilstrekkelig jf. 8 i naturmangfoldloven. 9 og 12 vurderes som hensyntatt i utformingen planforslaget. 10

11 11

12 2.13 Natur og friluftsliv/folkehelse Når det gjelder friluftsliv, planlegges/tilrettelegges det for en trase/tilkoblingsløype fra planområdet til det preparerte skiløypenettet (stamløypenettet i Oppdal) i Oppdal. Vora - Grytdalen I områdene rundt Vora og Grytdalen er det oppkjørte skiløyper som er den del av stamløypenette i Oppdal. Området er turterreng for både kommunens innbygger og nærturterreng hyttebebyggelsen i områdene fra Stølen/Rønningslia til Rennebu-grensa. 3. PLANPROSESSEN 3.1 Deltakere i planprosessen Det har vært dialog fra planstart mellom Oppdal kommune og tiltakshaver. Oppstartingsmøte ble avholdt Tilstede på møtet var Morten Rødningen og Arild Hoel fra Oppdal kommune, Ola Fjøsne og tiltakshaver Roar Myrhaug. Sektormyndigheter, grunneiere, naboer og andre naturlige interessenter har vært varslet. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Opdalingen I tillegg ble planstart offentliggjort på Oppdal kommunes hjemmesider Naboer/kommune og myndigheter ble varslet med brev Frist for innspill ble satt til Innspill til planarbeidet / merknader til plan Pr er det mottatt innspill til planen fra Sør Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Statens vegvesen og Sametinget. Innspill: Kommentar til innspillet: Fra Sør Trøndelag fylkeskommune Dato: Vedr oppstart av planarbeid, detaljregulering for Nyhaugen Søndre hyttegrend, 314/1, 316/4 12

13 og 316/7 i Oppdal kommune Deres oversendelse av Planarbeidet vil være i tråd med kommuneplanens arealdel synes ikke å komme i vesentlig konflikt med allmenne friluftsinteresser. Vi forutsetter at det blir tatt hensyn til bekken som renner gjennom området, jfr kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud 50 meter langs vassdrag. Fylkeskommunen har nå gjennomført varslete befaring av planområdet. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Man ser det som en stor fordel å utnytte planlagt infrastruktur i nylig godkjent plan Nyhaugen hyttegrend del 2. Veien i denne planen får en naturlig plassering i forhold til tomtene i Nyhaugen Søndre hyttegrend. Man kan også i tillegg oppnå fordeler ved et samarbeid om felles vann og avløp. I kommuneplanens arealdel er det 20 m byggegrense fra bekker vist med linje/en strek i kartbase N50. Løkkjbekken som renner igjennom området er vist med linje/strek. Innspill: Kommentar til innspillet: Innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag : Forholdet til overordnet plan Fylkesmannen forholder seg til kommuneplanens arealdel ( ), som ble sluttbehandlet i Kommunestyret Det foreslås regulert for fritidsbebyggelse i et område som i hovedsak er avsatt til formålet. Planen vil i hovedsak være i tråd med overordnet plan. Den søndre delen av planområdet er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Fylkesmannen forutsetter at dette hensyntas i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Landbruk og bygdeutvikling Området er klassifisert som lavbonitets barskog med mye lyng som undervegetasjon. Området har derfor liten verdi som beiteområde. I kommuneplanens arealdel er det 13

14 Fylkesmannen henstiller til at det legges opp til en effektiv arealbruk innenfor utbyggingsområdene i planen. Miljøvern Planområdet omfatter Løkkjbekken. Bekker og elver er viktige landskapselementer og gir grunnlag for et rikt plante- og dyreliv. Vassdrag har også en stor betydning som en ressurs for naturopplevelse og friluftsliv.for å ivareta disse verdiene er det viktig at det settes av et belte mot Løkkjbekken på minimum50 meter, hvor det ikke tillates bebyggelse. Dette vil bidra til å ta vare på landskapstyper og miljøtyper, bevare det vassdragsnærebiologiske mangfoldet, verne bebyggelsen mot flom og sikre tilgjengelighet for allmennheten. Fylkesmannen viser til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og forventer at disse videreføres i detaljplanen. For planlegging av nye fritidsboliger viser vi til veilederen for planlegging av fritidsbebyggelse,t I denne veilederen går det frem at det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Det er også viktig å ta hensyn til eksisterende stier og tråkk, slik at ny fritidsbebyggelse ikke ødelegger mulighetene for det etablerte friluftslivet i område. Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf. NML 7). Manglende vurderinger vil regnes som en saksbehandlingsfeil. 20 m byggegrense fra bekker vist med linje/en strek i kartbase N50. Løkkjbekken som renner igjennom området er vist med linje/strek. Man vil regulere inn byggegrense mot Løkkjbekken på 25 meter i tråd med det som er skrevet i referat fra Oppstartsmøte. Man vil plassere tomtene med muligheter for passasjer slik at disse ikke stenger området. Når det gjelder plassering av tomter på disse smale teigene er mye av dette gitt ut i fra deres form. Området tilrettelegges for atkomst til det kommunale skiløypenettet. Man har gjort en gjennomgang med sjekkliste og vurdert alle saker som berører natur- og miljø etter prinsippene i naturmangfoldloven Samfunnssikkerhet Lovgivning har de siste årene skjerpet og 14

15 formalisert kravene til kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) og beredskapsplaner. Plan- og bygningslov (PBL) setter krav om at ROSanalyser skal ligge til grunn for alle arealog reguleringsplaner. Vi forutsetter at det foretas en ROSanalyse i tråd med PBL 4-3, og viser til DSBs veileder "samfunnssikkerhet i arealplanlegging". Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på www klimatilpasning.no. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker En ROS analyse vil følge planforslaget. Det stilles ikke krav i PBL om universell utforming for fritidsboliger. Krav om tilgjengelighet gjelder ikke for fritidsbolig med en boenhet. Innspill: Kommentar: Uttalelse fra Sametinget varsel om oppstart Dato Sametinget skriver at de ikke kjenner til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til tiltaket. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet 15

16 stanses og melding sendes Sametinget omgående. Man forutsetter videre at dette pålegg videreformidles til de som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 4 annet ledd.samiske kulturminner kan blant annet være bygninger,hustufter, gammetufter (sirkulære flater, ofte med steinsatt ildsted og voll omkring), teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er i kke tillatt å skade eller skjemme et freda kul turmi nne. eller si kringssonen på Sm rundt kulturmi nnet.jf. kml. 3 og 6. Innspill: Kommentar: Innspill fra Statens vegvesen. Viser til varsel om oppstart av detaljregulering den Statens vegvesen har ingen innspill til planen. 16

17 4. PLANFORSLAGET 1.1 Kort beskrivelse av planforslaget Dette er en enkel plan med tomter konsentrert i et lite område, der man tar sikte på å utnytte planlagt infrastruktur i godkjent plan på naboeiendom. 17

18 I dette planforslaget tar man sikte på å lage gode vei, vann og avløpsløsninger, samt en god utnytting av området med atkomst til friluftsområder. Man mener det er viktig at det tilrettelegges for løypetrase i området som tilknyttes kommunalt preparert skiløypenett. 1.2 Planens innvirkning på omgivelsene Landbruk og bygdeutvikling Området som skal bebygges er nylig avvirket skogsmark med barskog av lav- middels bonitet. Området har i dag liten betydning i forhold til landbruk.(beitemark/skogsdrift) For bygdeutvikling vil nok planen få betydning da den øker konsentrasjonen av folk i området. Den øker grunnlaget for generell aktivitet i Oppdal kommune f. eks skiheisdrift og handel. Miljø og naturlandskap Området er ikke spesielt eksponert overfor omgivelsene, men det er likevel viktig å ta vare på skjermingsskog i området der det er mulig. 4.3 Avgrensning av planområdet Planområdet grenser i vest mot grunneiendom, gnr/bnr. 307/8 og 316/13. I nord og øst mot egne eiendommer gnr/bnr. I sør grenser planområdet mot Gamle Kongeveg og grunneiendom gnr/bnr. 316/ Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål Detaljreguleringsplan for Nyhaugen Søndre hyttegrend, deler av gnr/bnr. gir følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse frittliggende. VA- anlegg (RA/infiltrasjon) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 18

19 Landbruks-, natur-, og friluftsområde Landbruksformål Hensynssone A - sikringssoner Frisiktsone Bebyggelse og anlegg. Området planlegges bebygd med frittliggende hovedbygninger, uthus/bod med tilhørende anlegg. Sommer/vinterparkering for minimum 2 biler på tomt H1- H13. Parkeringsplass kan plasseres utenfor byggegrense på egen tomt. Naturterreng og vegetasjon skal generelt bevares i størst mulig grad. Dette med bakgrunn både i geotekniske, klimamessige og estetiske forhold. Vann og avløpsanlegg blir beskrevet i egen plan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Området har atkomst direkte fra Gamle kongeveg. Som atkomst er planlagt brukt godkjent atkomst til Nyhaugen hyttegrend del 2 med avkjørsel fra Gamle Kongeveg. Det skal inngås en privatrettslig avtale mellom hjemmelshaver av eiendom gnr/bnr. 316/7 og hjemmelshavere av eiendommene 314/1 og 316/4 som regulerer tilkobling bruk og vedlikehold av etablert atkomst til Nyhaugen hyttegrend del 2. Avkjørsler vil bli bygget etter vegnormalens krav Landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde Området skal nyttes til landbruksdrift. Bygninger og anlegg knyttet til dette kan settes opp i området etter godkjenning av kommunen. I landbruksområder er det ikke tillatt å foreta byggeeller anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til tradisjonelt jord/reindrift- og skogbruk Sikringssoner Område frisikt ved Gamle kongeveg. Sikringssonene vil få egne bestemmelser. 4.5 Arealoppgave Formål Bebyggelse og anlegg Tomter H1 H13 VA - anlegg Areal (daa) 14,2 0,6 19

20 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annet vegareal 4,1 1.4 Landbruks,- natur,- og friluftsområde Skog og beitemark 13,4 Totalt 33,7 4.6 Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad beregnet som % BYA (prosent bebygd areal) benyttes i planen, samt høydeangivelse (mønehøyde) i meter i forhold til gjennomsnittlig planert terreng. 2. RISIKO,- OG SÅRBARHETVURDERING Oppdal kommune Sikkerhet og beredskap - RISIKOVURDERINGSSKJEMA Prosjekt/plan/sak: Detaljeguleringsplan for Nyhaugen Søndre hyttegrend, deler gnr/bnr. Sjekkliste arealplanlegging og byggesak 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. Skredfare (stein, jord, leire, snø) OK OF Flom/flomskredhttp:// OK OF Tidevann IA OF Radon OK OF Værforhold (lokale fenomener/ekstremvær) OK OF Fare i forhold til skogbrann OK OF Regulerte vassdrag med fare for usikker is IA OF Naturlige terrengformasjoner som utgjør fare (stup) IA OF 2. Infrastruktur Kontroll Dato Sign. Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske IA OF felt) Klatrefare i master. Planens innvirkning på kraftforsyning Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, IA OF luftfart/flyplass?) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig IA OF industri; eksplosiver, fryserier, olje,bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA OF 20

21 3. Prosjektgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Utbyggingsrekkefølge IA OF b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell OK OF fare (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer) c) Adgang til kollektivtrafikk OK OF d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) IA OF e) Reguleringsbestemmelser OK OF f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning OK OF ajourføring av beredskapskart veistandard. g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell OK OF fare sabotasje (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder UN OF Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuelt i denne saken SK= se kommentar i planbeskrivelse. 5.1 Forhold som er spesielt vurdert i forhold til risiko og sårbarhet etter gjennomgang av databaser, innspill fra sektormyndigheter, naboer og grunneiere Trafikksikkerhet. Atkomst fra Gamle Kongeveg vurderes som sikker med oversiktlige avkjøringsforhold. Planen er vist med frisiktsoner/siktforhold er i varetatt. Atkomst fra planområdet til Gamle Kongeveg/E6 og annen infrastruktur vurderes som trafikksikker ut i fra trafikkbildet som er i området Trafikkstøy/annen støy. Støysituasjonen forblir som før planen og det er biltrafikken og aktivitet på flyplassen som forårsaker støyen. Ingen spesielle tiltak mot støy vurderes som nødvendig Flomfare på grunn av endret arealbruk og klimaendring. Større vannmengder fra rask snøsmelting og store nedbørsmengder vil komme fra nord. Terrenget er relativt flatt og derfor får smeltevannet bare moderat fart. Grunnen består stort sett av morenemasser med gode dreneringsegenskaper. I tillegg er terrenget godt vegetert. Det er flere små bekkeløp i området som vil drenere evt. flomvann ut i Løkkjbekken. Ingen spesielle tiltak vurderes som nødvendig. 21

22 6. PLANKART 22