FUGE funksjonell genomforskning. Dialogmøte med vertsinstitusjonene Professor Ole Petter Ottersen Styreleder FUGEs programstyre

Transkript

1 FUGE funksjonell genomforskning. Dialogmøte med vertsinstitusjonene Professor Ole Petter Ottersen Styreleder FUGEs programstyre

2 FUGE - Levetid Totalt budsjett: 1,5 milliarder -Nasjonal organisering og ansvarsfordeling -FUGE II fra

3 Tidsplan Aktivitet Juni Juli August September Oktober November Desember Januar 07 Rapporter foreligger X Biobanker Mikromatrise SNP Bioinformatikk X Modell-organi smer X NORSTRUCT MIC PROBE X Utarbeide samlerapport Alle rapporter trykkes og distribueres X Møte med interessenter, SAC og styremøte for vedtak om utlysning av FUGE II X X X Utlysning med søknadsfrist 18 APRIL 2007 X

4 FUGE s scientific advisory committee (SAC) Professor Carl-Henrik Heldin (Medisin, generell funksjonell genomforskning) Ludwig Institute for Cancer Research, Uppsala Universitet Dr. Gregory Warr (Marint) Medical University of South Carolina, USA Professor Peter James (Proteomikk) Protein Technology, Wallenberg Laboratory II, Lund University, SWEDEN Professor Garry Wong (Bioinformatikk) A.I. Virtanen Institute for Molecular Sciences, University of Kuopio, FINLAND Professor Martin Buck (Systembiologi) Department of Biological Sciences, Imperial College of Science, Technology and Medicine, GREAT BRITAIN Dr. Sine Larsen (ProteinsStruktur) Director of Research, European Synchrotron Radiation Facility (ESRF), FRANCE Dr. Göran Hallmans (Biobanker) Institutt for folkehelse og klinisk medisin, SWEDEN

5 Mål for FUGE: - Føre Norge fram til forskningsfronten innen funksjonell genomforskning - Fordele ansvar og oppgaver til de ulike universitetsregionene - Etablere og katalysere nasjonalt og regionalt samarbeid - Stimulere til industriell utvikling innen bioteknologi - Fremme internasjonalisering Bli en modell for organisering av norsk forskning

6 FUGE Politisk gehør: 100 mill fra Forskningsfondet FUGE er sprunget ut av vertsinstitusjonene Vertsinstitusjonene har støttet opp: 10 30% egenandel fra vertsinstitusjonene FUGE forvalter ressurser på vegne av vertsinstitusjonene

7 FUGE What s in it for us? Demokratisering av forskningen alle forskere skal ha lik tilgang til teknologiplattformene Lars Terenius: Intet nordisk land kan stille opp med all nødvendig teknologi og kompetanse kanskje heller ikke Norden samlet. FUGE en innfallsport til nordiske ressurser og internasjonale ressurser utenfor Norden Norden: Avtaler med SWEGENE og WCN + samarbeid om mikromatriser og biobanker FUGE har bidratt til samarbeid med Nord-Amerika og Europa (Biohealth, aquakultur, cgrasp, ERA-nett) Alle forskere og institusjoner i Norge kan bruke FUGE-merkelappen og profitere på FUGES synlighet i forhold til utlandet

8 UTFORDRINGER FUGE II UNNGÅ AT FUGE BLIR KONSERVERENDE DET ER NØDVENDIG MED INTRODUKSJON AV NYE TEKNOLOGIER I FUGE II FUGE SKAL VÆRE TEKNOLOGIDRIVENDE OG FREMTIDSRETTET MEN: EVALUERINGSKOMITEEN MENER AT DET FORTSATT BØR YTES SERVICE FRA DE FLESTE TEKNOLOGIENE SOM ER STØTTET VIA FUGE I

9 HVORDAN OPPRETTHOLDE SERVICE PÅ EKSISTERENDE TEKNOLOGIER SAMT INNFØRE NYE TEKNOLOGIER INNENFOR EKSISTERENDE BUDSJETTRAMME? Nodifisering av teknologier som er blitt vidt disseminert etter initieringen av FUGE I Spesialiserte noder i de forskjellige FUGE-regioner Vertsinstitusjonene tar hovedansvar for driften av nodene FUGE subsidierer service og utadrettet virksomhet og bidrar til utformingen av avtaler mellom vertsinstitusjonene

10 IMPLIKASJONER PLATTFORMENE I FUGE II BLIR MER DIFFERENSIERTE ENN I FUGE I FUGE TAR PÅ SEG ROLLEN SOM KATALYSATOR OG TILRETTELEGGER VERTSINSTITUSJONENE TREKKES ENDA STERKERE INN I FUGE-PROSESSEN

11 UTLYSNING AV PLATTFORMER FUGE II STRATEGIEN FOR FUGE II NEDFELLES I UTLYSNINGSTEKSTENE FOR NYE TEKNOLOGIPLATTFORMER NY UTLYSNING AV DE TEKNOLOGIENE SOM ER ANBEFALT KONTINUERT AV EVALUERINGSKOMITEEN OG SAC MELLOMFINANSIERING MEN INGEN WALK-OVER TEKNOLOGIENE KAN UTLYSES I NYE KONSTELLASJONER EVT. MED TEMATISK OVERBYGNING UTLYSNING AV NYE TEKNOLOGIER ETTER FORSLAG FRA EVALUERINGSKOMITEEN, SAC OG VERTSINSTITUSJONENE PLUSS UTLYSNING I ÅPEN KLASSE PROSESSEN ER OG SKAL VÆRE TRANSPARENT

12 ANDRE UTFORDRINGER FOR FUGE II ØKE BUDSJETTRAMMEN KOMMENSURABILITET MED VERTSINSTITUSJONENES STRATEGISKE PLANER INKL. UTSTYRS-STRATEGI SIKRE GOD BALANSE MELLOM PLATTFORMER OG PROSJEKTER STØTTE OPP UNDER EUs 7. RAMMEPROGRAM BLI ENDA MER SYNLIG NASJONALT OG INTERNASJONALT SIKRE AT DEN OPPBYGDE KOMPETANSEN OPPRETTHOLDES ETTER 2011

13 PLATTFORMEVALUERINGEN: IMPLIKASJONER FOR FUGE II De nasjonale teknologiplattformene er FUGEs ryggrad o Nasjonal servicefunksjon og kompetansemiljø for den gitte teknologien o Utfører egen forskning o Alle forskere i Norge kan bruke plattformene ikke bare de med FUGE-støtte

14 FUGEs plattformer Biobanks for Health (Two platforms) The Norwegian Bioinformatics Platform The Norwegian Centre for Integrative Genetics The Norwegian Arabidopsis Research centre The Norwegian Centre for Microarray Technology The Norwegian Structural Biology Centre The Norwegian Molecular Imaging Centre The Norwegian Proteomics Centre The Norwegian Centre for Microbial Technology The Norwegian Transgenic Centre

15 EVALUERING AV FUGES NASJONALE TEKNOLOGIPLATTFORMER: -Uavhengig evalueringsgruppe fra de nordiske landene - Mener FUGE initiativet er svært viktig og riktig for Norge innenfor funksjonell genomforskning -Mener teknologiplattformene stort sett demonstrerer an excellent performance at an international level -De fleste teknologiplattformene fungerer nasjonalt

16 Hovedfunn og anbefalinger fra plattformevalueringene (I) De fleste plattformene bør videreføres minst på nåværende nivå. Sentralt med integrerte forskningsprosjekt og metodeutvikling. Bioinformatikk sterkere inn i all aktivitet med tydelig servicedel. Egen budsjettering SAC mer aktivt inn i oppfølging av teknologiutviklingen via on site - evalueringer Plattformenes kurstilbud av stor betydning for forskningsmiljøene. Samarbeidet mellom plattformene må styrkes. Finansiere store forskningsprosjekter der en eller flere plattformer er involvert (systembiologi, biobanker, kliniske prosjekt, )? Styrke Nordisk og internasjonalt samarbeid? Mer fokus på næringsutvikling og kommunikasjon av plattformenes tilbud til bedrifter.

17 Hovedfunn og anbefalinger fra plattformevalueringene (II) Helt nødvendig med god støtte fra institusjonene anerkjennes og må videreføres. Må ha profesjonell, faglig ledelse. Mulige nye plattformteknologier (inkluderer forslag fra interessenter): DNA-sekvensering Genotyping / høykapasitets SNPing Epigenetics Gene silencing (sirna) / transgene phenotyping Metabolom Chemical Biology Systembiologi (prosjekt?) Åpen klasse Institusjonenes rolle når bevilgninger opphører avklares under kontraktsforhandlinger. Legge opp til god prosess for delt rolle mellom Forskningsrådet og institusjonene.

18 FUGEstyrets kommentarer til plattformevalueringen Evalueringen, anbefalingene og kommentarene er 100% panelenes ansvar. Styrets offisielle synspunkter klare 1. februar (etter møte med SAC) Behov for benchmarking mot internasjonalt nivå. Vurderinger av å bygge selv vs. kjøpe ute Systematisere informasjon om hvordan teknologi som tilbys av plattformer også er etablert regionalt og lokalt. Mulig å spesialisere og nettverke teknologikompetanse og tilbud? Utstyrsbehov må sees i lys av dette. Må unngå at plattformkonseptet blir konserverende. Må være teknologidrivende. Dynamisk overføring av ansvar til institusjonene. Modell: Nettverksdannelser og regionale spesialiseringer i FUGE SAC med i videre vurderinger og anbefalinger. Institusjonenes strategier og anbefalinger må veie tungt i fastsettelse av rammer for FUGE II.

19 BRUKERUNDERSØKELSE FUGES TEKNOLOGIPLATTFORMER 2006: -Positiv tilbakemelding om FUGE og plattformene -Mer nasjonalt samarbeid -Plattformene/FUGE har ført til økt kvalitet på forskningen -For mange miljøer er plattformene så viktige at de ikke vil kunne fortsette sin forskning uten teknologiplattformene

20 Brukerundersøkelsen Uavhengig, nettbasert undersøkelse utført av Perduco AS 1183 spurt 225 svart (19%) Fordelt som forventet i.h.t. regionenes størrelser (44% Ø, 29% V, 12% M, 12% N) 3 respondentgrupper (totalt spurt / svart (antall)) Med FUGE bevilgning (347 / 98) Søkt FUGE, men ikke fått bevilgning (278 / 85) Driver funksjonell genomforskning, men har ikke søkt FUGE om midler (558 / 42)

21 Hovedfunn i brukerundersøkelsen (I) Generelt positivt. 80% av respondentene har kontakt med FUGE Tydelige forskjeller: Bevilgningsmottakere (positive, mer avhengige) Ikke bevilgningsmottakere (mindre positive, mindre avhengige). Prosjektsamarbeid er den hyppigste tilknytningsformen (samarbeid 81 % / service 19 %) Har gitt mer nasjonalt samarbeid på tvers av fagmiljøer God tilgjengelighet (60%) / Lett å initiere samarbeid God kvalitet og kompetanse (70%) Bruk av plattformer er resultat av et behov ikke krav fra FUGE

22 Hovedfunn i brukerundersøkelsen (II) 85% av Ikke søkere har god kunnskap om FUGE. Søker ikke p.g.a.: Lav sannsynlighet for støtte. Ikke relevant Støtte fra andre Institutter og høgskoler mindre positive enn universitetsmiljøene. Brukere kun tilknyttet gjennom service er mindre positive enn brukere med prosjektsamarbeid.

23 Rentegevinster av FUGE II Unngå duplisering, mer forskning for hver krone Kvalitetshevning: kvalitet er smittsomt Styrke rekrutteringen til forskning Gjøre Norge attraktivt for internasjonalt samarbeid Hjelpe oss å hente tilbake penger fra Brussel (7FP) Forebygge kompetanseflukt fra Norge og styrker Norge i kampen om hjernekraften

24 The MAJOR challenge: RECRUITMENT WILL BE INCREASINGLY AGGRESSIVE IN THE YEARS TO COME European nations should take note: particularly at the rarefied upper end, they are operating in a global market, and will need to improve salaries and conditions to compete for the top creative talent. Nature 15 July 2004 pp

25 PUNKTER FOR DISKUSJON INNSPILL TIL PROSESS ET MER DIFFERENSIERT FUGE II NODIFISERING PROSJEKTER VS. PLATTFORM: TEMAER SOM DRIVERE FOR TEKNOLOGIENE KARTLEGGING AV RESSURSER FØR UTLYSNING NÆRINGSLIV, ETIKK INTERAKSJON MELLOM VERTSINSTITUSJONENE MOT 2012