En brukerundersøkelse om FUGEs nasjonale teknologiplattformer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En brukerundersøkelse om FUGEs nasjonale teknologiplattformer"

Transkript

1 En brukerundersøkelse om FUGEs nasjonale teknologiplattformer utarbeidet for Funksjonell genomforskning i Norge (FUGE), Norges forskningsråd Gjennomført av Perduco AS Ved Rådgiver Arild Rognan Byråleder Gyrd Steen

2 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Forord Perduco har på oppdrag fra FUGE/Norges forskningsråd gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av FUGEs nasjonale teknologiplattformer. Spørreskjema ble utviklet av FUGEs administrasjon og programstyre i samarbeid med Perduco. Datainnsamling ble gjort elektronisk via web og ble gjennomført i september/oktober Perduco har gjennomført analyse av dataene og tolkninger i rapporten. FUGE er på ingen måte ansvarlig for analysen av dataene og de tolkninger som er gjort. Oslo, 15. november

3 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Innledning... 5 Tekniske kommentarer... 6 Populasjon...6 Utvalg og utvalgsmetode... 6 Metode for datainnsamling... 7 Tidspunkt for datainnsamlingen... 7 Hovedfunn Hovedinntrykk Karakteristikk av undersøkelsens respondenter Årsaker til at respondenten ikke har søkt FUGE om bevilgning FUGEs teknologiplattformer Informasjon om FUGE Kontakt med teknologiplattformene Bruk av teknologiplattformene Vedlegg Spørreskjema Vedlegg Frekvens- og krysstabeller Tabell 1: Bruttoutvalg Tabell 2: Nettoutvalg Tabell 3: Hvor god kjennskap har du/dere til FUGE, Norges forskningsråds program for funksjonell genomforskning? Tabell 4: Region Tabell 5: Tilknytning til FUGE etter region Tabell 6: Kjønn Tabell 7: Stilling Tabell 8: Arbeidsplass Tabell 9: Eierskap Tabell 10: Tilknytningsform Tabell 11: Årsaker til at det ikke er søkt om bevilgning fra FUGE Tabell 12: Årsaker til at FUGEs teknologiplattformer ikke er benyttet Tabell 13: Andelen brukere etter teknologiplattform Tabell 15: Informasjonskilder for FUGE og teknologiplattformene Tabell 16: Kontaktmåte Tabell 17: Kvalitet på samarbeid og tilfredshet med faglig kompetanse etter tilfredshet med tilgjengelighet Tabell 18: Konsekvenser av nedlegging av teknologiplattformen(e) for brukernes forskningsaktiviteter Tabell 19: Følger av samarbeidet med teknologiplattformene Tabell 20: Vil du/dere si at kontakten med teknologiplattformen(e) er et resultat av ditt/deres behov, eller kom det i stand fordi FUGE krever et slikt samarbeid?

4 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Figur 1: Hva synes du/dere om informasjonen om FUGE på FUGEs programnettside? Figur 2: Synes du/dere at informasjon om de nasjonale teknologiplattformene på FUGEs programnettside er god? Figur 3: Hvordan opplevde du/dere det å komme i kontakt med den/de teknologiplattformen du/dere benytter? Figur 4: Kan andre miljøer (offentlige og/eller private) i Norge eller utlandet erstatte teknologiplattformen(e)s funksjon for dine/deres forskningsaktiviteter? Figur 5: Opplever du/dere at FUGEs teknologiplattformer har ført til mer nasjonalt samarbeid på tvers av forskningsmiljøer? Figur 6: Hvor viktig er organiseringen av FUGEs teknologiplattformer for din/ deres forskningsaktivitet innen funksjonell genomforskning/bioteknologi? Figur 7: Hvor tilfreds er du/dere med kostnadene/prisen for bruk av teknologiplattformen? Figur 8: Hvor tilfreds er du/dere med kvaliteten på dataene/materialet du/dere får fra teknologiplattformen(e)? Figur 9: Hvor tilfreds er du/dere med tilgjengeligheten til teknologi-plattformen(e)? Figur 10: Hvor tilfreds er du/dere med den faglige kompetansen på teknologiplattformen? Figur 11: Hva synes du/dere om kvaliteten på samarbeidet med teknologiplattformen? Figur 12: Hvordan opplevde du/dere det å initiere samarbeid med teknologiplattformen? Figur 13: Hvordan vil du si at bidraget fra teknologiplattformen(e) har vært i forhold til å oppnå de forventningene du/dere hadde til forsknings-aktivitetene? Figur 14: Ville forskningsaktivitetene dine/deres blitt gjennomført dersom FUGEs teknologiplattformer ikke hadde eksistert?

5 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Innledning Norges forskningsråds program for funksjonell genomforskning - FUGE - har opprettet elleve nasjonale teknologiplattformer for å møte behovet for avansert teknologi og høyt utdannet personell innen funksjonell genomforskning. FUGE og FUGEs programstyre har behov for å finne ut hvordan brukerne av FUGEs teknologiplattformer opplever FUGE og bruken av FUGEs teknologiplattformer, og iverksatte i den forbindelse denne brukerundersøkelsen. Undersøkelsen har sitt hovedfokus på teknologiplattformene. Det er stilt noen spørsmål om selve FUGE som program, men majoriteten av spørsmålene er stilt i forbindelse med bruk, erfaringer og meninger om teknologiplattformene. Brukerne av FUGEs teknologiplattformer kan deles inn i tre grupper; mottakere av bevilgning fra FUGE, søkere med avslag om bevilgning fra FUGE og brukere som ikke har søkt. Undersøkelsen har søkt å finne ut om det er noen forskjeller mellom disse gruppene i de erfaringer de har gjort seg som brukere av FUGEs teknologiplattformer. Undersøkelsen har også kartlagt hvorfor en del som arbeider innen funksjonell genomforskning og samtidig bruker FUGEs teknologiplattformer ikke har søkt FUGE om bevilgning. Noen respondenter er ikke brukere av FUGEs teknologiplattformer. Undersøkelsen har stilt disse spørsmål om hvorfor de ikke benytter teknologiplattformene. Undersøkelsen har ellers kartlagt samarbeidet med teknologiplattformene, kontakt med teknologiplattformene, tilfredshet med kostnader/priser, kvalitet på kompetanse og tilgjengelighet. Undersøkelsen har også kartlagt hva brukernes samarbeid med teknologiplattformene har bidratt til. Et siste viktig område som undersøkelsen har tatt sikte på å besvare, er hvordan brukerne ville ha klart seg uten FUGEs teknologiplattformer. 5

6 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Tekniske kommentarer Populasjon Populasjonen i denne undersøkelsen er den totale mengde bevilgningsmottakere, søkere med avslag fra FUGE, brukere av FUGEs teknologiplattformer som ikke har søkt FUGE om bevilgning, og de som forsker innen funksjonell genomforskning og bioteknologi uten å benytte FUGEs teknologiplattformer. Populasjonen er definert ved hjelp av Norges forskningsråds og Helseforetakenes databaser. Utvalg og utvalgsmetode Utvalget av respondentene ble gjort fra populasjonen beskrevet ovenfor. Det ble sendt spørreskjema til alle registrerte bevilgningsmottakere og søkere med avslag hos FUGE. Det ble også sendt ut spørreskjema til forskere på funksjonell genomforskning og bioteknologi som er registrert hos Helseforetakene. Blant disse siste finnes det både brukere og ikke-brukere av FUGEs teknologiplattformer. Det var også viktig å få fatt i relevante ikkebrukere av FUGEs teknologiplattformer innen funksjonell genomforskning og bioteknologi for å finne ut hvorfor disse ikke har søkt FUGE om bevilgning og hvorfor de ikke bruker FUGEs teknologiplattformer. Hos FUGE finnes det ingen total oversikt over alle brukerne av FUGEs teknologiplattformer, - kun bevilgningsmottakere og bevilgningssøkere. For å fange opp brukere som ikke har søkt om støtte ble Helseforetakene kontaktet for å finne frem til mulige brukere av FUGEs teknologiplattformer. I utgangspunktet var man her klar over at mange av disse personene ikke er brukere av FUGEs teknologiplattformer, og at mange derfor ikke ville respondere. Det ble også lagt inn utsilingsspørsmål i spørreskjemaet slik at uaktuelle respondenter ikke ble med på de spørsmålene i undersøkelsen som krever bruk av eller god kjennskap til FUGE s teknologiplattformer. Nedenfor gjengis bruttotallene for utvalget. Tabell 1: Bruttoutvalg. Frekvens Prosent Valid Kumulativ Bevilgningsmottaker ,3 29,3 29,3 Søker med avslag ,5 23,5 52,8 Forsker på funksjonell genomforskning og bioteknologi, men har ikke søkt FUGE om ,2 47,2 100,0 bevilgning Total ,0 100,0 Det kom til sammen inn 225 svar på undersøkelsen. De innkomne svarene fordeler seg slik etter respondentkategori: 6

7 Tabell 2: Nettoutvalg. PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Frekvens Prosent Valid Prosent av bruttoutvalget Bevilgningsmottaker 98 43,6 43,6 28,2 Søker med avslag 85 37,8 37,8 30,6 Forsker på funksjonell genomforskning og bioteknologi, men har ikke søkt FUGE om bevilgning 42 18,7 18,7 7,5 Total ,0 100,0 Bevilgningsmottakere utgjør den største gruppen i nettoutvalget, tett fulgt av søkere med avslag. Responsen blant den siste gruppen er lav, men her må man også ha in mente at det på forhånd ikke fantes noen oversikt over hvor mange i denne gruppen som kjenner til og/eller bruker teknologiplattformene. Blant den siste gruppen er det også mange som ikke driver den type funksjonell genomforskning og bioteknologi som FUGE innretter seg mot. Metode for datainnsamling Datainnsamlingen ble gjennomført som en webundersøkelse hvor respondenten fikk tilsendt en link gjennom e-post og deretter logget seg inn på spørreskjemaet som ligger på internett. Svarfrist var i utgangspunktet én uke. Det ble deretter purret med en ny svarfrist på én uke. Tidspunkt for datainnsamlingen Datainnsamlingen ble gjennomført av Perduco/NORSTAT i perioden 14. september til 12. oktober

8 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hovedfunn 1.1 Hovedinntrykk Brukerundersøkelsen har gitt et positivt helhetsbilde av FUGE som program og FUGEs teknologiplattformer. Spørsmålene som ble stilt for å måle tilfredshet med FUGE og teknologiplattformene ble i overveiende grad besvart positivt. Viktigheten av FUGE og teknologiplattformenes bidrag er også besvart med positive fortegn. For mange miljøers forskning er FUGEs teknologiplattformer så viktige at de ikke ville ha kunnet fortsatt sin forskning uten tilgang til teknologiplattformenes tjenester og teknologi. Når det gjelder kvalitet på samarbeid, kostnader/priser, kvalitet på data og teknologiplattformenes tilgjengelighet er tilbakemeldingene meget positive, og få respondenter er misfornøyde. FUGEs teknologiplattformer har også bidratt til mer nasjonalt samarbeid, økt kvalitet på forskningen og at norsk bioteknologisk forskning har blitt mer rettet mot funksjonell genomforskning. Når det gjelder hvorfor en del brukere ikke har søkt FUGE om bevilgning, er hovedårsaken at de ikke tror at de kvalifiserer for støtte. Hovedårsaken til at enkelte som bedriver funksjonell genomforskning og bioteknologi ikke bruker teknologiplattformene er at teknologiplattformene ikke er tilpasset forskningen de bedriver. Tilknytning (bevilgningsmottakere, søkere med avslag, brukere som ikke har søkt om bevilgning), tilknytningsform (service, forskningssamarbeid, begge deler) og om respondenten er direkte involvert i teknologiplattformen(e) som eier og/eller involvert i plattformbevilgningene, viser seg å være relativt viktig med henblikk på hvordan respondentene svarer. De som er løst tilknyttet FUGEs teknologiplattformer er ikke fullt så positive som de som er mer involvert, og mener også at teknologiplattformene ikke har bidratt med så mye som det de tettere tilknyttede mener. De løst tilknyttede er ikke fullt så avhengige av FUGEs teknologiplattformer. I denne sammenhengen er ikke dette så overraskende. De som er løst tilknyttet har gjerne flere ben å stå på, samtidig som de ikke har så mye med drift og samarbeid å gjøre. De er på mange måter mindre ansvarlige for det som foregår i/på teknologiplattformene. Ut i fra metodiske synspunkter er dette også viktig å tenke over. De som ikke er så involvert i samarbeid og eierskap kan føle seg friere i sine tilbakemeldinger, da dette ikke slår tilbake på dem selv. 8

9 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Analysen av resultatene har i korthet gitt følgende funn: De aller fleste har god kjennskap til FUGE. Blant de som ikke har søkt FUGE om bevilgning, har de fleste svart at årsaken er at sannsynligheten for å få støtte er for liten til at de vil bruke ressurser på å søke. Mange tror også at prosjektene de driver ikke kvalifiserer for støtte fra FUGE, mens en del får støtte fra andre ordninger. Fire av fem respondenter har benyttet eller benytter FUGEs teknologiplattformer. Hovedårsaken til at en del velger å ikke bruke FUGEs teknologiplattformer er at tilbudet fra FUGEs teknologi-plattformer ikke passer forskningen som bedrives. Mange oppgir også at de har teknologien selv. De fleste som har benyttet eller benytter FUGEs teknologiplattformer samarbeider gjennom prosjektsamarbeid. Den nest hyppigste samarbeidsformen er analyse. Møter/konferanser/seminarer og kursaktivitet/ opplæring er de samarbeidsformene som oppgis av færrest. Kolleger er den hyppigst nevnte informasjonskilden om FUGE og de nasjonale teknologiplattformene. Deretter kommer Norges forskningsråd og internett. Veldig få har fått informasjon fra eksterne konsulenter og media. Et klart flertall av respondentene mener at informasjonen om FUGE og FUGEs teknologiplattformer på FUGEs programnettside er god og informativ. De fleste kom i kontakt med FUGEs teknologiplattformer gjennom selve plattformen. Et klart flertall anser det å komme i kontakt med teknologiplattformen(e) som enten svært eller ganske enkelt. Mer enn én av tre er av den oppfatning at FUGEs teknologiplattformers funksjon ikke kan erstattes av andre miljøer. Over halvparten av respondentene mener at FUGEs teknologiplattformer har ført til mer nasjonalt samarbeid på tvers av fagmiljøer. Fire av fem respondenter mener at organiseringen av FUGEs teknologiplattformer er svært eller ganske viktig for deres forskningsaktiviteter. Halvparten av respondentene er svært eller ganske tilfreds med kostnadene/prisen for bruk av teknologiplattformene. Kun fem er lite eller ikke tilfreds. 9

10 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Over halvparten er svært eller ganske tilfreds med kvaliteten på dataene/ materialet de får fra teknologiplattformene. Kun tre er lite eller ikke tilfreds. Tre av fem respondenter er svært eller ganske tilfreds med teknologiplattformenes tilgjengelighet. Rundt seks er lite eller ikke tilfreds. Et klart flertall sier at de er svært eller ganske tilfreds med den faglige kompetansen på teknologiplattformene. 7 av 10 mener at kvaliteten på samarbeidet med teknologiplattformene er svært eller ganske tilfredsstillende. Bare fire mener at kvaliteten er lite eller ikke tilfredsstillende. Majoriteten av respondentene mener at det var svært eller ganske enkelt å initiere samarbeid med teknologiplattformene. Omtrent fire av fem sier at bidraget fra teknologiplattformene har vært svært eller ganske viktig i forbindelse med å oppnå de forventningene de hadde til sine forskningsaktiviteter. To av fem er av den oppfatning at deres forskningsaktiviteter ikke ville blitt gjennomført uten FUGEs teknologiplattformer. Den hyppigst nevnte konsekvensen av en eventuell nedleggelse av FUGEs teknologiplattformer er at de måtte ha funnet nye støttespillere/ samarbeidspartnere. For mange ville også prosjektet ha tatt lengre tid. Færrest nevner nedleggelse av prosjektet. Flest mener at samarbeidet med teknologiplattformene har bidratt til at de har fått nye samarbeidspartnere, samt at det har blitt mer nasjonalt samarbeid. Færrest mener at samarbeidet har ført til at de får mer utenlandsk forskningsstøtte. Fire av fem mener at kontakten med teknologiplattformene er et resultat av eget behov og ikke etter krav fra FUGE. 10

11 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE 2.1 Karakteristikk av undersøkelsens respondenter Det var totalt 225 respondenter i nettoutvalget. Nedenfor foretas en gjennomgang av ulike bakgrunnsvariabler for disse. Kjennskap til FUGE. Tabell 3: Hvor god kjennskap har du/dere til FUGE, Norges forskningsråds program for funksjonell genomforskning? Frekvens Prosent Valid Kumulativ Svært god 69 30,7 30,7 30,7 Ganske god ,9 60,9 91,6 Ganske dårlig 15 6,7 6,7 98,2 Svært dårlig 4 1,8 1,8 100,0 Total ,0 100,0 En klar majoritet av respondentene mener seg å ha ganske god eller svært god kjennskap til FUGE. Det er bare et lite mindretall som har ganske dårlig eller svært dårlig kjennskap til FUGE. Ingen av de som oppgir å ha svært dårlig kjennskap til FUGE har søkt FUGE om bevilgning, og en tredjedel av de som sier at de har ganske dårlig kjennskap til FUGE har heller aldri søkt om bevilgning. Respondenter som har søkt FUGE om støtte har etter egen mening god kjennskap til FUGE. Tabell 4: Region. Valid Kumulativ Frekvens Prosent Region Øst-Norge ,4 44,4 44,4 Vest-Norge 66 29,3 29,3 73,8 Midt-Norge 28 12,4 12,4 86,2 Nord-Norge 28 12,4 12,4 98,7 Ikke aktuelt 3 1,3 1,3 100,0 Total ,0 100,0 Flesteparten av respondentene tilhører FUGEs region Øst-Norge. Deretter kommer region Vest-Norge. I fra Midt-Norge og Nord-Norge er det like mange respondenter. Tre respondenter svarte Ikke aktuelt, og disse jobber i utlandet. 11

12 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Tabell 5: Tilknytning til FUGE etter region. Vi vil gjerne vite hvilken tilknytning du/dere har til FUGE Mottar bevilgning fra FUGE Har søkt FUGE om bevilgning, men har ikke mottatt støtte Har ikke søkt FUGE om bevilgning, men forsker innenfor feltet REGION Øst-Norge 53,1% 40,0% 33,3% Vest-Norge 24,5% 34,1% 31,0% Midt-Norge 11,2% 15,3% 9,5% Nord-Norge 11,2% 10,6% 19,0% Ikke aktuelt 0,0% 0,0% 7,1% Total (N=225) 100,0% 100,0% 100,0% Tabellen over viser at de fleste bevilgningsmottakere i undersøkelsen kommer fra Øst-Norge. Deretter kommer Vest-Norge. Det er like mange bevilgningsmottakere fra Midt- og Nord-Norge blant respondentene. Tendensen er stort sett den samme blant søkere med avslag og blant respondentene som ikke har søkt om bevilgning i det hele tatt. Tabell 6: Kjønn. Valid Kumulativ Frekvens Prosent Kjønn Mann ,6 71,6 71,6 Kvinne 64 28,4 28,4 100,0 Total ,0 100,0 En klar majoritet av respondentene er menn. Tabell 7: Stilling. Valid Kumulativ Frekvens Prosent Stilling Forskningssjef/Professor ,6 51,6 51,6 Forsker 45 20,0 20,0 71,6 Daglig leder/instituttstyrer 24 10,7 10,7 82,2 Stipendiat/ Post Doc 15 6,7 6,7 88,9 Annet, notér 25 11,1 11,1 100,0 Total ,0 100,0 De fleste respondentene er forskningssjef eller professor. Deretter kommer forskere, daglige ledere/instituttstyrere, stipendiater/post doc. 11 har også svart Annet. En del av disse er førsteamanuenser, resten har ulike titler som ikke så lett lar seg forenkle i kategorier. 12

13 Tabell 8: Arbeidsplass. PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Arbeidsplass Frekvens Prosent Valid Kumulativ Universitet ,4 60,4 60,4 Høgskole 6 2,7 2,7 63,1 Instituttsektor 27 12,0 12,0 75,1 Industri 14 6,2 6,2 81,3 Sykehus 30 13,3 13,3 94,7 Annet 12 5,3 5,3 100,0 Total ,0 100,0 Over halvparten av respondentene har sin arbeidsplass på et av universitetene. Deretter kommer sykehusene, instituttene, industrien og høgskolene. Tabell 9: Eierskap. Det ble også stilt spørsmål om respondenten er direkte involvert i teknologiplattformen(e) som eier og/eller involvert i plattformbevilgningene. Eierskap Frekvens Prosent Valid Kumulativ Ja 58 25,8 32,4 32,4 Nei ,8 67,6 100,0 Total ,6 100,0 Ikke fått spørs-målet 46 20,4 Total ,0 En tredjedel av respondentene er enten direkte involvert som eier og/eller involvert i plattformbevilgningene. Tabell 10: Tilknytningsform. Valid Kumulativ Frekvens Prosent Tilknytningsform Service 34 15,1 19,0 19,0 Forskningssamarbeid 71 31,6 39,7 58,7 Både service og forskningssamarbeid 74 32,9 41,3 100,0 Total ,6 100,0 Ikke fått spørsmålet 46 20,4 Total ,0 To av fem respondenter er tilknyttet plattformene både gjennom service og forskningssamarbeid. Omtrent samme andel sier at de er tilknyttet gjennom kun forskningssamarbeid. En av fem er tilknyttet kun gjennom service. 13

14 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE 3.1 Årsaker til at respondenten ikke har søkt FUGE om bevilgning. 42 av undersøkelsens respondenter, som utgjør 19 av nettoutvalget, har ikke søkt FUGE om bevilgning. Disse driver med funksjonell genomforskning og bioteknologi. I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvorfor de ikke har søkt FUGE om bevilgning. Nedenfor er svarene rangert etter hvilke årsaker som nevnes hyppigst. Tabell 11: Årsaker til at det ikke er søkt om bevilgning fra FUGE. Årsak Sannsynligheten for å få støtte er for liten til at jeg/vi vil bruke ressurser på å søke Prosent (N=42) 38,1 Jeg/vi tror ikke våre prosjekter vil kvalifisere for støtte fra FUGE 33,3 Jeg/vi får støtte fra andre ordninger 33,3 Jeg/vi har for liten kjennskap til FUGE 14,3 Det er for komplisert å søke om FUGE-midler 11,9 Det tar for lang tid å søke om FUGE-midler 4,8 Jeg/vi har ikke behov for FUGE-midler 0,0 Har ikke behov for å samarbeide med FUGE-plattformene 0,0 Jeg/vi ønsker ikke at andre skal få innsyn i våre forskningsaktiviteter 0,0 Den hyppigst nevnte årsaken til at det ikke er søkt om bevilgning, er at sannsynligheten for å få støtte er for liten til at de vil bruke ressurser på å søke. En tredjedel av ikke-søkerne oppgir at de ikke tror at prosjektene deres kvalifiserer for støtte. Like mange får støtte fra andre ordninger enn FUGE. 14 oppgir også at de kjenner for lite til FUGE, mens 12 sier at det er for komplisert å søke om bevilgning og fem oppgir at det tar for lang tid å søke om FUGE-midler. Ingen oppgir at de ikke har behov for FUGEmidler, og ingen oppgir at de ikke har behov for å samarbeide med FUGEplattformene. Det er heller ingen som svarer at de lar være å søke FUGE om bevilgning fordi de ikke ønsker at andre skal få innsyn i forskningsaktivitetene deres. Det kan synes som en utbredt holdning blant ikke-søkerne er at det er vanskelig å få støtte til prosjektene. Enten fordi det generelt er slik at det er vanskelig å få støtte fra Forskningsrådet, eller at de tror at det spesifikke prosjekt ikke kvalifiserer for støtte. En av ti sitter også med det inntrykket at det er vanskelig å skrive selve søknaden. Det er også interessant å merke seg at ingen oppgir at de ikke har behov for å samarbeide med teknologiplattformene. 14

15 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE 4.1 FUGEs teknologiplattformer. Ikke-brukere av FUGEs teknologiplattformer. Cirka 20 av respondentene oppgir at de verken benytter eller har benyttet FUGEs teknologiplattformer. I undersøkelsen ble disse spurt om årsaken til dette. Svarene fordelte seg slik: Tabell 12: Årsaker til at FUGEs teknologiplattformer ikke er benyttet. Hvorfor har du/dere ikke benyttet en eller flere av teknologiplattformene? Prosent (N=46) Tilbudet fra FUGEs teknologiplattformer passer ikke min/vår forskning 54,3 Har teknologien selv 41,3 Det er for dyrt å benytte FUGEs teknologiplattformer 17,4 Har for liten kjennskap til FUGEs teknologiplattformer 6,5 Den hyppigst nevnte årsaken er at FUGEs teknologiplattformer ikke er tilpasset forskningen. Dette indikerer at teknologiplattformene har en jobb å gjøre med tanke på å utvide tilbudet til å favne flere forskningsområder. Samtlige respondenter fra industrien som ikke benytter FUGEs teknologiplattformer oppgir denne årsaken. Mange besitter også teknologien selv. Nærmere én av fem mener også at det er for dyrt å bruke FUGEs teknologiplattformer. Dette siste er interessant. I undersøkelsen ble brukerne av teknologiplattformene stilt spørsmål om hva de synes om pris og kostnader ved bruk av teknologiplattformene. 80 av de som fikk stilt spørsmålet er enten svært tilfreds, ganske tilfreds eller tilfreds med pris/kostnader. Kun fem var enten lite eller ikke tilfreds. At så mange ikke-brukere mener at pris/kostnader er for høye, kan derfor skyldes at de ikke har den fulle og hele oversikten over dem. I det henseende kan det være at FUGEs teknologiplattformer har en jobb å gjøre med henblikk på prisinformasjon. Brukere av FUGEs teknologiplattformer. 80 av respondentene i undersøkelsen benytter eller har benyttet en av FUGEs teknologiplattformer. Det er interessant å merke seg at så mange som 76 av de som ikke har søkt FUGE om bevilgning benytter eller har benyttet FUGEs teknologiplattformer og tilsvarende 72 blant de som har søkt om, men ikke fått bevilgning. Størst andel brukere av FUGEs teknologiplattformer finnes blant respondentene som jobber på universitetene (84%), tett etterfulgt av sykehusene og høgskolene (begge 83%). Det er minst andel brukere blant respondentene fra industrien (64%). 15

16 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Respondentene fordeler seg slik på FUGEs 11 teknologiplattformer: Tabell 13: Andelen brukere etter teknologiplattform. Plattform Det norske senteret for mikromatriseteknologi/mikromatriseplattformen (NMC) Prosent (N=179) 37,4 Bioinformatikkplattformen 34,6 Det norske proteomikksenteret (PROBE) 32,4 Senter for molekylær visualisering (MIC) 19,0 Nasjonalt senter for strukturbiologi (NORSTRUCT) 16,8 Senter for integrert genetikk (CIGENE) 16,2 Norsk Transgen Senter (NTS) 12,3 Det norske Arabidopsis senteret (NARC) 10,6 Biobanker for helse norsk nettverk av humane forskningsbiobanker og helseundersøkelser 10,1 Mikrobiologiplattformen (CAMST) 7,8 Regional forskningsbiobank Midt-Norge 2,2 De fleste respondentene er tilknyttet Det norske senteret for mikromatriseteknologi/mikromatriseplattformen (NMC). Deretter er flest (i synkende rekkefølge) tilknyttet Bioinformatikkplattformen, Det norske proteomikksenteret, Senter for molekylær visualisering, Nasjonalt senter for strukturbiologi, Senter for integrert genetikk, Norsk transgen senter, Det norske Arabidopsis senteret, Biobanker for helse - norsk nettverk av humane forskningsbiobanker og helseundersøkelser, Mikrobiologiplattformen og til slutt Regional forskningsbiobank Midt-Norge. Samarbeid med FUGEs teknologiplattformer. De av respondentene som benytter eller har benyttet FUGEs teknologiplattformer ble bedt om å oppgi hvilken form for samarbeid de har med plattformene. Svarene fordelte seg slik: Tabell 14: Samarbeidsformer brukeren har med teknologiplattformene. Prosent Samarbeidsform (N=179) Prosjektsamarbeid 65,4 Analyse 62,6 Metodeutvikling 34,6 Lån/bruk av apparater/teknologi 33,0 Møter/konferanser/seminarer 29,6 Kursaktivitet/opplæring 29,1 Prosjektsamarbeid er den samarbeidsformen som flest respondenter har oppgitt, tett etterfulgt av analyse. Tre av fem har oppgitt at de samarbeider på disse måtene, mens omlag én av tre oppgir at de låner/bruker 16

17 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE apparater/teknologi, samarbeider gjennom møter/konferanser/seminarer og kursaktivitet/opplæring. Det kan være verdt å merke seg at samarbeid med plattformen har sammenheng med hvilken tilknytning respondenten har til FUGE. Blant de som mottar bevilgning oppgir en større andel at de bedriver en eller flere av disse samarbeidsformene enn søkere uten bevilgning og ikke-søkere. 5.1 Informasjon om FUGE. Informasjonskilder. Måten respondentene har tilegnet seg informasjon om FUGE og teknologiplattformene på, varierer. Nedenfor er det listet opp svarfordelingen på de ulike informasjonskildene. Tabell 15: Informasjonskilder for FUGE og teknologiplattformene. Informasjonskilde Prosent (N=225) Kolleger 74,7 Norges forskningsråd 72,9 Internett 56,9 Forskningsrådets/FUGEs informasjonsmøter 37,3 Forskningsinstitusjoner 30,2 Informasjonsmateriell 26,7 Artikler i fagblader 20,4 Andre 6,2 Media 5,3 Eksterne konsulenter 1,3 De fleste har fått informasjon om FUGE og de nasjonale teknologiplattformene gjennom kolleger, Norges forskningsråd eller internett. Veldig få har fått informasjon gjennom media eller eksterne konsulenter. Kvaliteten på informasjonen om FUGE på FUGEs programnettside. Respondentene ble bedt om å vurdere kvaliteten på informasjonen om FUGE på FUGEs programnettside, samt kvaliteten på informasjonen om teknologiplattformene. Svarene fordeler seg som i de to figurene under: 17

18 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Figur 1: Hva synes du/dere om informasjonen om FUGE på FUGEs programnettside (N=225)? 80 % 70 % 68,4 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 7,6 % Svært informativ Ganske informativ 8,4 % Lite informativ 0,9 % Ikke informativ 14,7 % Vet ikke Figur 2: Synes du/dere at informasjon om de nasjonale teknologiplattformene på FUGEs programnettside er god? (N=225) 70 % 60 % 63,0 % 50 % 40 % 30 % 20 % 17,7 % 19,3 % 10 % 0 % Ja Nei Har ikke lest informasjonen Et klart flertall mener at informasjonen om FUGE og teknologiplattformene på FUGEs programnettside er av god kvalitet. Blant undergruppene (bakgrunnsvariabler) er stort sett mer enn 50 av den oppfatning at informasjonen om de nasjonale teknologiplattformene er god. Det er ellers interessant å merke seg at 23 av bevilgningsmottakerne ikke har lest informasjonen om de nasjonale teknologiplattformene på FUGEs programnettside. Dette er bare fem poeng færre enn de som ikke har søkt FUGE om bevilgning. 18

19 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE 6.1 Kontakt med teknologiplattformene De fleste respondentene kom i kontakt med teknologiplattformen(e) via den respektive plattform. FUGE bidro med å formidle omtrent hver tredje kontakt. Ikke overraskende kom tre av fire ikke-søkere i kontakt med teknologiplattformene gjennom den respektive plattform. De aller fleste opplevde det å komme i kontakt som enten svært enkelt, ganske enkelt eller enkelt. Veldig få har slitt med å oppnå kontakt. Tabell 16: Kontaktmåte. Prosent Hvordan kom du/dere i kontakt med teknologiplattformen(e)? (N=179) Gjennom de(n) respektive plattform(er) 63,1 Gjennom FUGE 30,2 Annet 6,7 Figur 3: Hvordan opplevde du/dere det å komme i kontakt med den/de teknologiplattformen(e) du/dere benytter? (N=225) 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 42,5 % 33,5 % 19,6 % 3,4 % 1,1 % Svært enkelt Ganske enkelt Enkelt Lite enkelt Ikke enkelt 19

20 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE 7.1 Bruk av teknologiplattformene. Ut i fra resultatene fra undersøkelsen yter FUGE og FUGEs teknologiplattformer et viktig bidrag innenfor funksjonell genomforskning. Figur 4 under viser at over én av tre brukere er av den oppfatning at andre miljøer ikke kan erstatte teknologiplattformen(e) som de benytter. Det er særlig universitetene, bevilgningsmottakere og eiere som mener at andre miljøer ikke kan erstatte teknologiplattformen(e)s funksjon. Det er også store forskjeller mellom eiere og ikke-eiere av plattformene. Blant de som er direkte involvert i teknologiplattformen(e) som eier og/eller involvert i plattformbevilgningene, svarer 64 at plattformens funksjon ikke kan erstattes av andre miljøer, mens tilsvarende andel blant ikke-eiere er 33. Figur 4: Kan andre miljøer (offentlige og/eller private) i Norge eller utlandet erstatte teknologiplattformen(e)s funksjon for dine/deres forskningsaktiviteter? (N=225) 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 44,0 % 35,1 % 20,9 % Ja Nei Vet ikke Figur 5 under viser at FUGEs teknologiplattformer har bidratt mye med å få i stand mer nasjonalt samarbeid på tvers av forskningsmiljøer. Figur 5: Opplever du/dere at FUGEs teknologiplattformer har ført til mer nasjonalt samarbeid på tvers av forskningsmiljøer? (N=225) 60 % 55,1 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 21,3 % 23,6 % 0 % Ja Nei Vet ikke 20

21 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Her har tilknytningsform også en del å si. Blant de som er tilknyttet gjennom både service og forskningssamarbeid mener en klart større andel enn de som er tilknyttet kun gjennom service at FUGEs teknologiplattformer har ført til mer forskningssamarbeid. Eierskap ser også ut til å ha innvirkning. Åtte av ti som er direkte involvert i teknologiplattformen(e) som eier og/eller involvert i plattformbevilgningene, mener at teknologiplattformene har ført til mer nasjonalt forskningssamarbeid. Hos ikke-eiere er tilsvarende andel 52. Et klart flertall (79%) av brukerne er også av den oppfatning at organiseringen av FUGEs teknologiplattformer er viktig for deres forskningsaktivitet innenfor feltet. Figur 6: Hvor viktig er organiseringen av FUGEs teknologiplattformer for din/ deres forskningsaktivitet innen funksjonell genomforskning/bioteknologi? (N=179) 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 31,3 % 47,5 % 13,4 % Svært viktig Ganske viktig Ganske uviktig 4,5 % 3,4 % Svært uviktig Vet ikke De som er tilknyttet kun gjennom service, ikke-eiere av plattformene og søkere med avslag er langt mer lunken til organiseringens viktighet enn andre grupper. Som tidligere nevnt, er de fleste godt fornøyd med pris/kostnader for bruk av teknologiplattformene. De som mottar bevilgning fra FUGE er mer tilfredse enn de som ikke mottar bevilgninger. Det er også slik at de som er involvert på eiersiden og/eller har med bevilgningsspørsmål å gjøre, er mer tilfredse enn de som kun er brukere. Det kommer neppe som noen overraskelse da disse er med på å fastsette pris/kostnader. 21

22 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Figur 7: Hvor tilfreds er du/dere med kostnadene/prisen for bruk av teknologiplattformen(e)? (N=179) 35 % 30 % 30,7 % 30,2 % 25 % 20 % 15 % 18,4 % 15,6 % 10 % 5 % 0 % Svært tilfreds Ganske tilfreds 3,9 % 1,1 % Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Tilbakemeldingene fra brukerne viser at de fleste er godt fornøyd med kvaliteten på dataene/materialet som de får fra teknologiplattformene. Kun en marginal andel av brukerne mener at det de får av data/materiale ikke holder mål. Figur 8: Hvor tilfreds er du/dere med kvaliteten på dataene/materialet du/dere får fra teknologiplattformen(e)? (N=179) 40 % 35 % 36,3 % 30 % 25 % 21,8 % 25,1 % 20 % 15 % 13,4 % 10 % 5 % 1,7 % 1,7 % 0 % Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Tilgjengeligheten til teknologiplattformene er også de aller fleste fornøyd med. Her er det imidlertid noen grupper som skiller seg ut i negativ forstand. Brukere fra høgskolene og instituttsektoren er langt mindre fornøyd med teknologiplattformenes tilgjengelighet enn universiteter, industrien og sykehusene. 20 innenfor både høgskolene og instituttsektoren er enten lite eller ikke tilfreds. De som er tilknyttet kun gjennom service er også langt mindre tilfredse med tilgjengeligheten enn de som er tilknyttet kun gjennom forskningssamarbeid eller begge deler. 22

23 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Figur 9: Hvor tilfreds er du/dere med tilgjengeligheten til teknologiplattformen(e)? (N=179) 40 % 37,4 % 35 % 30 % 25 % 25,1 % 22,3 % 20 % 15 % 10 % 5 % 3,9 % 1,7 % 9,5 % 0 % Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Brukerne er godt over tilfredse med den faglige kompetansen på teknologiplattformene og kvaliteten på samarbeidet med teknologiplattformene. Det er ellers interessant å se at det er en nær sammenheng mellom hvor fornøyd brukerne er med tilgjengeligheten til plattformene og hva de synes om den faglige kompetansen og kvaliteten på samarbeidet med teknologiplattformen. De som er svært eller ganske tilfreds med tilgjengeligheten, er også i større grad svært eller ganske tilfreds med plattformenes faglige kompetanse og kvaliteten på samarbeidet (se tabell 17). Figur 10: Hvor tilfreds er du/dere med den faglige kompetansen på teknologiplattformen(e)? (N=179) 45 % 40 % 41,3 % 35 % 30 % 25 % 20 % 24,6 % 21,2 % 15 % 10 % 5 % 3,4 % 2,2 % 7,3 % 0 % Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke 23

24 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Figur 11: Hva synes du/dere om kvaliteten på samarbeidet med teknologiplattformen(e)? (N=179) 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Svært tilfredsstillende 26,8 % Ganske tilfredsstillende 42,5 % Tilfredsstillende 18,4 % Lite tilfredsstillende 2,2 % 1,7 % Ikke tilfredsstillende Vet ikke 8,4 % Tabell 17: Kvalitet på samarbeid og tilfredshet med faglig kompetanse etter tilfredshet med tilgjengelighet. Hva synes du/dere om kvaliteten på samarbeidet med plattformen(e)? Hvor tilfreds er du/dere med tilgjengeligheten til teknologiplattformen(e)? Svært tilfreds Ganske tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Tilfreds Total Svært tilfredsstillende 62,2% 22,4%,0% 28,6% 33,3% 11,8% 26,8% Ganske tilfredsstillende 35,6% 61,2% 40,0% 14,3%,0% 11,8% 42,5% Tilfredsstillende 2,2% 14,9% 42,5% 28,6% 33,3% 11,8% 18,4% Lite tilfredsstillende,0%,0% 7,5% 14,3%,0%,0% 2,2% Ikke tilfredsstillende,0% 1,5% 2,5%,0% 33,3%,0% 1,7% Vet ikke,0%,0% 7,5% 14,3%,0% 64,7% 8,4% N=225 Total 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Hvor tilfreds er du/dere med den faglige kompetansen på teknologiplatt formen(e)? Hvor tilfreds er du/dere med tilgjengeligheten til teknologiplattformen(e)? Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Total Svært tilfreds 55,6% 17,9% 10,0% 14,3% 33,3% 5,9% 24,6% Ganske tilfreds 37,8% 58,2% 25,0% 42,9%,0% 29,4% 41,3% Tilfreds 2,2% 20,9% 45,0% 28,6% 33,3% 11,8% 21,2% Lite tilfreds 2,2%,0% 12,5%,0%,0%,0% 3,4% Ikke tilfreds,0% 1,5% 5,0%,0% 33,3%,0% 2,2% Vet ikke 2,2% 1,5% 2,5% 14,3%,0% 52,9% 7,3% N=225 Total 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 24

25 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Svært få brukere synes at det å initiere samarbeid med plattformene har vært lite eller ikke enkelt. Dette henger nok også godt sammen med at langt de fleste er svært eller ganske tilfreds med kvaliteten på samarbeidet. Figur 12: Hvordan opplevde du/dere det å initiere samarbeid med teknologi-plattformen(e)? (N=179) 40 % 35 % 30 % 30,2 % 34,1 % 26,8 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 6,1 % 2,8 % 0 % Svært enkelt Ganske enkelt Enkelt Lite enkelt Ikke enkelt Teknologiplattformene har vært viktige for brukerne i det å oppnå de forventningene de hadde til forskningsaktivitetene. Det er imidlertid ikke alle som er like positive. Brukere innen høgskole- og instituttsektoren inntar en langt mer lunken holdning enn andre sektorer (henholdsvis 20 og 15 som mener at det er ganske eller svært uviktig). Det samme gjør søkere med avslag og de som kun er tilknyttet gjennom service (16 og 21 mener at det er enten ganske eller svært uviktig). Eiere av teknologiplattformene er også en del mer fornøyd enn rene brukere. Figur 13: Hvordan vil du si at bidraget fra teknologiplattformen(e) har vært i forhold til å oppnå de forventningene du/dere hadde til forskningsaktivitetene? (N=179) 60 % 50 % 53,1 % 40 % 30 % 23,5 % 20 % 15,1 % 10 % 0 % 6,7 % Svært viktig Ganske viktig Ganske uviktig 1,7 % Svært uviktig Vet ikke 25

26 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hele to av fem brukere mener at de ikke kunne ha gjennomført sine forskningsaktiviteter uten FUGEs teknologiplattformer. Særlig brukere i region Vest- Norge ville fått problemer. Over halvparten av brukerne i region Vest-Norge mener at de ikke kunne ha gjennomført forskningen sin. Brukere med bevilgning er langt mer avhengig av teknologiplattformene enn brukere med avslag på bevilgningssøknad og brukere som ikke har søkt om bevilgning. Nær halvparten av bevilgningsmottakerne ville ikke kunne gjennomført forskningen sin, mot 31 i begge de to andre gruppene. De som er tilknyttet både gjennom service og forskningssamarbeid, samt eiere, rapporterer også i stor grad at de ikke ville kunne få gjennomført forskningen sin uten teknologiplattformenes eksistens. Ut i fra det som kommer frem her er det de som er tett knyttet til teknologiplattformene som ville slitt mest med gjennomføring av forskningen sin dersom teknologiplattformene ikke hadde eksistert. Figur 14: Ville forskningsaktivitetene dine/deres blitt gjennomført dersom FUGEs teknologiplattformer ikke hadde eksistert? (N=179) 70 % 60 % 60,9 % 50 % 40 % 39,1 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ja Nei Den konsekvensen som flest ser for seg dersom teknologiplattformene ble nedlagt er at de da måtte finne seg andre støttespillere eller samarbeidspartnere. Det er særlig brukere fra region Vest-Norge som rapporterer dette. De som er tilknyttet teknologiplattformene både gjennom service og forskningssamarbeid skiller seg også ut i forhold til de som er tilknyttet kun gjennom service eller forskningssamarbeid i denne sammenhengen. En god del rapporterer også at prosjektene ville tatt lengre tid. Særlig mange eiere rapporterer dette. Fatale konsekvenser som nedleggelse av prosjektet er det 12 som rapporterer. Dette gjelder særlig høgskolene og eiere av teknologiplattformene. Ses svarene under ett, vil nedleggelse av teknologiplattformene kunne få en del uheldige konsekvenser. Kun 15 mener at nedleggelse ikke vil få noen konsekvenser. 26

27 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Tabell 18: Konsekvenser av nedlegging av teknologiplattformen(e) for brukernes forskningsaktiviteter. Konsekvens Prosent (N=179) Måtte ha funnet andre støttespillere/samarbeidspartnere 58,7 Prosjektet ville tatt lengre tid 35,8 Prosjektet ville nedskaleres 27,4 Prosjektet ville blitt dyrere 26,8 Måtte ha opprettet teknologien selv 15,6 Ingen konsekvenser 14,5 Nedleggelse av prosjektet 11,7 Nye samarbeidspartnere er den hyppigst nevnte følgen av samarbeidet med teknologiplattformene, tett etterfulgt av mer nasjonalt samarbeid. Mange mener også at norsk bioteknologisk forskning har blitt mer rettet mot funksjonell genomforskning og at forskningen deres har økt i kvalitet. Respondentene rapporterer i det hele tatt at samarbeidet med teknologiplattformene har gitt gode resultater for dem. Tabell 19: Følger av samarbeidet med teknologiplattformene. Følge: Prosent (N=179) At jeg/vi har fått nye samarbeidspartnere 62,6 Mer nasjonalt samarbeid 59,8 At norsk bioteknologisk forskning har blitt mer rettet mot funksjonell genomforskning 57,5 At min forskning har økt i kvalitet 56,4 Bedre nasjonalt koordinert forskning 38,0 Å gjøre meg/oss mer attraktiv i EU-prosjekter 31,8 At jeg/vi lettere får utenlandsk forskningsstøtte 20,7 Som tabell 20 nedenfor viser, er det veldig få som føler seg presset av FUGE til å inngå samarbeid med FUGEs teknologiplattformer. Fire av fem bruker FUGEs teknologiplattformer etter eget ønske/behov. Tabell 20: Vil du/dere si at kontakten med teknologiplattformen(e) er et resultat av ditt/deres behov, eller kom det i stand fordi FUGE krever et slikt samarbeid? Resultat: Prosent (N=179) Etter eget behov 78,2 Etter krav fra FUGE 10,6 Vet ikke 11,2 27

28 PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Vedlegg Spørreskjema Spørsmål B1: Hvor god kjennskap har du/dere til FUGE, Norges forskningsråds program for funksjonell genomforskning? Svaralternativer: Svært god Ganske god Ganske dårlig Svært dårlig Ingen kjennskap [Avslutt intervju] Spørsmål B2: I hvilket fylke arbeider du i? Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Spørsmål B3: Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann 28

29 Spørsmål B4: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hva er din alder? [ år] Spørsmål B5: Hvilken stilling har du? [Den du mener er mest relevant her] Svaralternativer: Forskningssjef/Professor Forsker Daglig leder/instituttstyrer Stipendiat/ Post Doc Annet, notér. Spørsmål B6: Hvor arbeider du? Svaralternativer: Universitet Høgskole Instituttsektor Industri Sykehus Annet, notér. Spørsmål B7: Vi vil gjerne vite hvilken tilknytning du/dere har til FUGE. Nedenfor følger tre ulike alternativer, og vi ber deg vennligst om å krysse av for det som passer best. Svaralternativer: Mottar bevilgning fra FUGE [Gå til spørsmål B9] Har søkt FUGE om bevilgning, men har ikke mottatt støtte [Gå til spørsmål B9] Har ikke søkt FUGE om bevilgning, men forsker innenfor feltet funksjonell genomforskning og bioteknologi [Gå til spørsmål B8] 29

30 Spørsmål B8: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hvorfor har du/dere ikke søkt FUGE om støtte? Svaralternativer (flere svaralternativer er mulig): Det er for komplisert å søke om FUGE-midler Det tar for lang tid å søke om FUGE-midler Jeg/vi har ikke behov for FUGE-midler Jeg/vi tror ikke våre prosjekter vil kvalifisere for støtte fra FUGE Jeg/vi har for liten kjennskap til FUGE Jeg/vi får støtte fra andre ordninger Har ikke behov for å samarbeide med FUGE-plattformene Sannsynligheten for å få støtte er for liten til at jeg/vi vil bruke ressurser på å søke Jeg/vi ønsker ikke at andre skal få innsyn i våre forskningsaktiviteter Spørsmål B9: FUGE har etablert 11 nasjonale teknologiplattformer for å sikre tilgjengeligheten for avansert teknologi og høyt utdannet personell for funksjonell genomforskning i Norge. Følgende plattformer er opprettet: Biobanker for helse norsk nettverk av humane forskningsbiobanker og helseundersøkelser Bioinformatikkplattformen Senter for integrert genetikk (CIGENE) Det norske Arabidopsis senteret (NARC) Det norske senteret for mikromatriseteknologi/mikromatriseplattformen (NMC) Nasjonalt senter for strukturbiologi (NORSTRUCT) Senter for molekylær visualisering (MIC) Norsk Transgen Senter (NTS) Det norske proteomikksenteret (PROBE) Regional forskningsbiobank Midt-Norge Mikrobiologiplattformen (CAMST) Har du/dere benyttet en eller flere av disse teknologiplattformene? Svaralternativer: Ja [Gå til spørsmål B12] Nei [Gå til spørsmål B10] 30

31 Spørsmål B10: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hvorfor har du/dere ikke benyttet en eller flere av teknologiplattformene? Svaralternativer (flere svaralternativer er mulig): Har teknologien selv Har for liten kjennskap til FUGEs teknologiplattformer Det er for dyrt å benytte FUGEs teknologiplattformer Tilbudet fra FUGEs teknologiplattformer passer ikke min/vår forskning Spørsmål B11: Har du god eller dårlig kjennskap til FUGEs teknologiplattformer? Svaralternativer: Svært god [Gå til spørsmål F1] Ganske god [Gå til spørsmål F1] Ganske dårlig [Avslutt intervju] Svært dårlig [Avslutt intervju] Spørsmål B12: Hvilke(n) av FUGEs nasjonale teknologiplattform(er) er det du/dere benytter? Svaralternativer (flere svaralternativer er mulig): Biobanker for helse norsk nettverk av humane forskningsbiobanker og helseundersøkelser Bioinformatikkplattformen Senter for integrert genetikk (CIGENE) Det norske Arabidopsis senteret (NARC) Det norske senteret for mikromatriseteknologi/mikromatriseplattformen (NMC) Nasjonalt senter for strukturbiologi (NORSTRUCT) Senter for molekylær visualisering (MIC) Norsk Transgen Senter (NTS) Det norske proteomikksenteret (PROBE) Regional forskningsbiobank Midt-Norge Mikrobiologiplattformen (CAMST) Vet ikke 31

32 Spørsmål B13: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Er du/dere direkte involvert i teknologiplattformen(e) som eier og/eller involvert i plattformbevilgningene? Svaralternativer: Ja Nei Spørsmål B14: Hvilken av følgende tilknytningsformer har du/dere til plattformen(e)? Svaralternativer: Service Forskningssamarbeid Både service og forskningssamarbeid Spørsmål B15: Hvilken type samarbeid har du/dere med plattformen(e)? Svaralternativer (flere svaralternativer er mulig): Analyse Metodeutvikling Lån/bruk av apparater/teknologi Kursaktivitet/opplæring Møter/konferanser/seminarer Prosjektsamarbeid 32

33 Spørsmål F1: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Nedenfor er det listet opp ulike informasjonskilder, og vi ber deg svare på om du/dere har fått informasjon om FUGE og de nasjonale teknologiplattformene fra følgende: Svaralternativer (flere svaralternativer er mulig): Kolleger Eksterne konsulenter Forskningsinstitusjoner Norges forskningsråd Informasjonsmateriell Internett Forskningsrådets/FUGEs informasjonsmøter Artikler i fagblader Media Andre, notér.. Vet ikke Spørsmål F2: Hva synes du/dere om informasjonen om FUGE på FUGEs programnettside? Svaralternativer Svært informativ [Gå til spørsmål F3] Ganske informativ [Gå til spørsmål F3] Lite informativ [Gå til spørsmål F3] Ikke informativ [Gå til spørsmål F3] Vet ikke/har ikke vært inne på nettsiden [Gå til spørsmål F4] Spørsmål F3: Synes du/dere at informasjon om de nasjonale teknologiplattformene på FUGEs programnettside er god? Svaralternativer: Ja Nei Har ikke lest informasjonen om de nasjonale teknologiplattformene på internett 33

34 Spørsmål F4: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Kan andre miljøer (offentlige og/eller private) i Norge eller utlandet erstatte teknologiplattformen(e)s funksjon for dine/deres forskningsaktiviteter? Svaralternativer: Ja Nei Vet ikke Spørsmål F5: Opplever du/dere at FUGEs teknologiplattformer har ført til mer nasjonalt samarbeid på tvers av forskningsmiljøer (innenfor fagfeltene funksjonell genomforskning og bioteknologi)? Svaralternativer: Ja Nei Vet ikke Spørsmål F6: Tror du at alle forskere i Norge kan benytte seg av servicen og/eller initiere forskningssamarbeid med FUGEs nasjonale teknologiplattformer? Svaralternativer: Ja Nei Vet ikke [De som har svart Svært god eller Ganske god på spørsmål B11 går til spørsmål F21 etter spørsmål F6. Resten går videre med Spørsmål F7] Spørsmål F7: Hvor viktig er organiseringen av FUGEs teknologiplattformer for din/deres forskningsaktivitet innen funksjonell genomforskning/bioteknologi? Svaralternativer: Svært viktig Ganske viktig Ganske uviktig Svært uviktig Vet ikke 34

35 Spørsmål F8: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hvordan kom du/dere i kontakt med teknologiplattformen(e)? Svaralternativer: Gjennom FUGE Gjennom de(n) respektive plattform(er) Annet, notér Spørsmål F9: Hvordan opplevde du/dere det å komme i kontakt med den/de teknologiplattformen(e) du/dere benytter? Svaralternativer: Svært enkelt Ganske enkelt Enkelt Lite enkelt Ikke enkelt Spørsmål F10: Hvor tilfreds er du/dere med kostnadene/prisen for bruk av teknologiplattformen(e)? Svaralternativer: Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Spørsmål F11: Hvor tilfreds er du/dere med kvaliteten på dataene/materialet du/dere får fra teknologiplattformen(e)? Svaralternativer: Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke 35

36 Spørsmål F12: PERDUCO FUGE BRUKERUNDERSØKELSE Hvor tilfreds er du/dere med tilgjengeligheten til teknologiplattformen(e)? Svaralternativer: Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds [Kan du utfylle svaret?] Ikke tilfreds [Kan du utfylle svaret?] Vet ikke Spørsmål F13: Hvor tilfreds er du/dere med den faglige kompetansen på teknologiplattformen(e)? Svaralternativer: Svært tilfreds Ganske tilfreds Tilfreds Lite tilfreds Ikke tilfreds Vet ikke Spørsmål F14: Hva synes du/dere om kvaliteten på samarbeidet med plattformen(e)? Svaralternativer: Svært tilfredsstillende Ganske tilfredsstillende Tilfredsstillende Lite tilfredsstillende [Kan du utfylle svaret?] Ikke tilfredsstillende [Kan du utfylle svaret?] Vet ikke 36

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for

NNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Nord-Trøndelag Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Balestrand Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011 Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Bibliotek. Brukerundersøkelse Nasjonalbiblioteket

Bibliotek. Brukerundersøkelse Nasjonalbiblioteket Bibliotek Brukerundersøkelse Nasjonalbiblioteket Om undersøkelsen Hensikten er å måle hva bibliotekledere rundt om i landet mener om Nasjonalbiblioteket, tjenestene og tilbud samt litt om midler som tildeles.

Detaljer

Juli NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2013 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2013 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Personbrukerundersøkelse 2016

Personbrukerundersøkelse 2016 Arbeids- og tjenesteavdelingen/analyseseksjonen Personbrukerundersøkelse 2016 Brukernes møter med NAV Personbrukerundersøkelse 2016 Endringer i datainnsamling, brukersammensetning og spørreskjema gjør

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Kultursponsing om tro og tall

Kultursponsing om tro og tall Kultursponsing om tro og tall Ved Anne-Britt Gran -Undersøkelsene er utført for Forum for kultur og næringsliv 2008 og Sparebanken Vest 2007 Tekniske kommentarer for undersøkelsen i 2007 for Sparebanken

Detaljer

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene 1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

August NNU Q En undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Utarbeidet for IMDi. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August NNU Q En undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Utarbeidet for IMDi. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2012 NNU Q2 2012 En undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Utarbeidet for IMDi Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Næringslivsundersøkelsen...

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

Kommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Kommunebarometeret Februar 2013 Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge.

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet I denne delrapporten ser vi på hvordan arbeidsgiverne hvor den siste ansatte kom fra juridiske, skiller seg fra andre arbeidsgivere. Vi definerer her juridiske ut i fra hvorvidt

Detaljer

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011 Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak

Detaljer

Undersøkelse gjennomført for

Undersøkelse gjennomført for Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Rapport for Kunnskapsdepartementet

Rapport for Kunnskapsdepartementet Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig

Detaljer

Kommunebarometeret September Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra

Kommunebarometeret September Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Kommunebarometeret September 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret

Detaljer

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, oktober 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgstrekking

Detaljer

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK Nasjonal bibliotekstrategi evaluering Rapport fra spørreundersøkelse Resultat fra FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK INNHOLD Om undersøkelsen 1. Tjenester fra Nasjonalbiblioteket 2. Utviklingsmidler 3. Vurdering

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190

Detaljer

Medlemsundersøkelse om sekretariatets tjenester Desember 2016 Januar 2017

Medlemsundersøkelse om sekretariatets tjenester Desember 2016 Januar 2017 Medlemsundersøkelse om sekretariatets tjenester Desember 2016 Januar 2017 Bakgrunnsinformasjon om respondentene 0 100 200 300 400 500 600 700 0 500 1000 1500 2000 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg OMNIBUS UKE 34 2006 - WWF - Delrapport B Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone F. Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 18.08.2006 Avsluttet 22.08.2006

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket

Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Resultater NNUQ Altinn

Resultater NNUQ Altinn Resultater NNUQ2 2010 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 15. juni til 8.

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune Gjennomført for KSNord -Trøndelag Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Populasjon...2 Utvalg og utvalgsmetode...2

Detaljer

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014 Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Topplederundersøkelsen TNS.. Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 Innvandrere i norske virksomheter

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer