Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene?
|
|
- Cathrine Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS Jubileum NKVTS: Flyktningseminar NKVTS,
2 Oversikt over presentasjonen Innledning Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Skolens betydning for unge enslige flyktninger - Et sted å lære & Et sted å være FUS-prosjektet: Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen: med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Skolens psykososiale rolle En flyktningkompetent skole Nordisk nettverk for enslige mindreårige forskning: Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM
3 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Ankomstfasen Mottaksfasen Avslag/retur eller asyl? Bosettingsfasen Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Enslige mindreårige flyktninger 0-15 år Omsorgssenter (Bufetat) Bufetat / IMDi Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) år Transitt- og Asylmottak/EMA-mottak (UDI) Enslige mindreårige flyktninger IMDi
4 Antall asylsøkere til Norge: I 2012 søkte mennesker om asyl i Norge. Omtrent 10 prosent (964) var enslige mindreårige asylsøkere. I 2013: I 2014 hittil (01.11): 1003 (UDI, 2014)
5 Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere: Barn og unge under 18 år som søker asyl i Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med formelt foreldreansvar. I 2003: 916; 2004: 424; 2005: 322; 2006: 349; 2007: 403; 2008: : 2500; 2010: 892; 2011: 858; 2012: 964; 2013: 1.070; 2014 (pr 1.11): De fleste er i aldersgruppen år, kun ca. 10 prosent er under 15 år. Majoriteten, ca. 80 prosent, er gutter. - I senere år hadde de fleste enslige mindreårige sin bakgrunn fra Afghanistan (65%), Somalia, Eritrea og Irak. - I fjor i 2013 kom det flest fra Somalia, og et økende antall fra Nord-Afrika, Algerie, Marokko og Syria. - I 2014 (pr 1.11), 1003 hvorav de fleste fra Eritrea (392), Afghanistan (228), Somalia (150), Syria (52)
6 Enslige mindreårige flyktninger: Mellom sårbarhet og mestring Brudd i et livsløp: på flukt uten foreldre/familie, tap av sosiale nettverk, usikker og uoversiktlig fremtid. De enslige ungdommene er i en sårbar situasjon. Samtidig er unge enslige flyktninger ressurssterke og resiliente barn og ungdommer som vil satse alt på å få en bedre fremtid. Også i bosettingsfasen har de unge mange utfordringer i vente, da kan streve med dramatiske opplevelser fra fortiden så vel som tilpasningen til et nytt samfunn. De er også vanlige ungdommer, som verken kan eller vil ta pauser fra sitt eget liv: utvikling og læring! Skolens sentrale rolle, som et sted å lære og et sted å være
7 Skolen som et sted å være Skolen som sosialiserings- og integrerings arena: Sosialiseringsprosessen i skolen medfører tilegnelsen av ferdigheter som er avgjørende for å kunne delta aktivt i norsk samfunnsliv. For flyktningbarn blir dette samtidig en integreringsprosess. Skolen som salutogen (helsefremmende) arena: Skolehverdagen bidrar til gjenoppretting og normalisering av flyktningbarns tilværelse i eksil noe som vil være positivt for deres psykiske helse. Samtidig viktig med en aktiv innsats fra skolens side, i form av psykososial støtte og veiledning.
8 Skolen som salutogen arena Skolen som salutogen arena: en arena som fremmer elevenes mentale helse og velvære (salutogenesis: Antonovsky,1988) For å gjøre livet mer forutsigbart og meningsfullt er det iflg Antonovsky viktig å oppleve at tilværelsen henger sammen og kan mestres: A sense of coherence begripelighet, håndterbarhet, meningsfullhet. Skolen kan bidra med å skape mening og en opplevelse av sammenheng i unge flyktningers ytre og indre verden samt en opplevelse av sosial tilhørighet: A sense of belonging. A sense of coherence & A sense of belonging: fremmer unge flyktningers psykososiale velvære, tilknytning og skolefungering (Antonovsky,1988; Kia-Keating and Ellis, 2007)
9 Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen: Med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) FUS-prosjektet ( ) Prosjektleder og medforsker: Lutine de Wal Pastoor, sosialantropolog og dr.polit. (PSI, UiO) Forskere/medarbeidere: Sofie Haug Changezi ( ), dr.gradsstipendiat, PFI, UiO Margrete Aadnanes ( ), Master i sosialt arbeid, HiOA + Tre masterstudenter ( ): Toril Hjorthol, Samfunns- og kulturpsykologi, PSI, UiO. Silje Kjørberg Hernes, Flerkulturell og internasjonal utdanning, HiOA. Kristina Hegland, Pedagogisk -psykologisk Rådgivning, PFI, UiO. Med Redd Barna som søkerorganisasjon fikk FUS-prosjektet innvilget midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til en doktorgradsstipendiat. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
10 FUS-prosjektet forts. Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap om unge enslige flyktninger i bosettingsfasen generelt og deres erfaringer i skole og utdanning spesielt. Ikke minst fordi vi vet at utdanning er av avgjørende betydning for unge flyktningers fremtid, men frafallsprosenten i videregående skole er veldig høy for denne elevgruppen. Det er svært viktig å få bedre kunnskap om hvordan unge enslige flyktninger under utdanning følges opp både i og utenfor skolen. Forskningsspørsmål: Hvilke faktorer kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter i bosettings- og integreringsfasen?
11 FUS-studiens målsetning Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Å få økt kunnskap om eksisterende utdannings- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger i bosettingskommunene Å få en bedre forståelse av unge enslige flyktningers egne erfaringer, behov og ønsker angående utdannings-, bo- og omsorgstilbud i bosettingsfasen Å belyse hvilke faktorer som kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter Å øke involverte fagpersoners bevissthet om enslige unge flyktningers mangfoldige og sammensatte utdanningsmessige og psykososiale behov
12 FUS: Datainnsamlingsmetoder Data innhentet gjennom ulike kvalitative metoder: Casus-studier av omsorgs- og skoletilbud til enslige mindreårige flyktninger i et utvalg av 3 kommuner, og 5 skoler vha. feltarbeid: observasjon og intervjuer. Kvalitative, semistrukturerte intervjuer - med unge enslige flyktninger (16-23 år): n= 40 menn (n=32), kvinner (n=8). - med fagpersoner i bofellesskap og barnevern: n=40 - med lærere og rådgivere i skolene: n=25 Observasjon: i skolene, klasserom, bofellesskap Studier av skriftlige dokumenter vedr. statens og (fylkes)kommunens oppfølging av enslige mindreårige
13 FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) Retten til skolegang er av stor betydning for å ivareta asyl- og flyktningbarns utviklingsmessige behov, å fremme gode oppvekstvilkår og å trygge barnas fremtid Utdanning er en av de grunnleggende rettighetene som garanteres alle barn i konvensjonen. I følge artikkel 28 og 29 har alle barn, dermed også asylsøker- og flyktningbarn, lik rett til utdanning: gratis og obligatorisk grunnutdanning UN Convention on the Rights of the Child (1989): Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i 1991, i 2003 ble den inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettighetsloven.
14 Skoletilbud til ungdom over 16 år Opplæringslova: alle barn i alderen 6-16 år som forventes å oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder har rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1) Juni 2014 fikk unge asylsøkere år lovfestet rett til grunnskole-/videregående opplæring ( 3-1 nytt 12. ledd). Opp til den enkelte (fylkes)kommune hvordan å organisere den. Skoletilbudet for asylsøkere har vært uoversiktlig og mangelfullt. Rett til videregående opplæring etter fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring. De fleste unge flyktninger må først følge tilpasset grunnskoleopplæring for voksne / ungdom (etter opplæringsloven 4A-1): 1-3 år, + evt. Alfabetiseringsklasse Videregående skole noen skoler har Innføringsklasse: Vg0.
15 Et intenst ønske om å lære Utdanning som en nøkkel til en bedre fremtid: De har et intenst ønske om å lære og jeg er jo helt himmelfallen når jeg ser overgangen fra umotiverte norske ungdommer til de heltente ungdommene her. Men det handler jo om rammer, sånn at de kan prestere. Behovet for mestring, å mestre, er jo det samme hvor du enn kommer fra. Men samtlige hos meg har sagt noe om hva de vil, og alle vil gå mer på skole. (Lærer grunnskoleopplæring om flyktningungdom*)
16 Frafall i videregående opplæring Et stort antall flyktningungdommer fullfører ikke videregående opplæring på tross av at de er motiverte og har høye ambisjoner. Særlig innenfor fag- og yrkesopplæring stort frafall Mulige årsaksfaktorer: svake norskkunnskaper, manglende akademisk (skole) språk, dårlige karakterer grunnskolen, overgangen mellom ulike skoleslag, læringsmiljøet, annerledes skolekultur, med mer - sist men ikke minst: psykisk helse, psykososialt velvære og skolefungering
17 Mer sårbar skolesituasjon for unge (enslige) flyktninger enn andre minoritetselever Sentrale faktorer som gjør sent ankomne flyktningelever mer sårbare for frafall i skolen enn minoritetselever som har vokst opp i Norge Kort botid i Norge Lite, ufullstendig og avbrutt utdanning Manglende kunnskap om norsk samfunn og kultur, inkl. skolekultur Å være i Norge uten foreldre, familie og etablerte sosiale nettverk Traumatiske opplevelser fra før og under flukten samt eksilrelatert stress har innvirkning på unge flyktningers psykiske helse, noe som påvirker deres hverdag - inkludert skolehverdagen. Disse risikofaktorene kan resultere i faglige og psykososiale problemer i skolen og i ytterste konsekvens skole-dropout.
18 Tre kritiske transisjoner I bosettingsfasen opplever unge flyktninger tre kritiske transisjoner (psykososiale og utviklingsmessige overgangsprosesser) som er viktige i forhold til skolens rolle både som et sted å lære og et sted å være: 1. En sosialiseringsprosess utvikling fra barn til voksen, tilegnelse av fellesskapets ferdigheter, normer, verdier, mm. 2. En integreringsprosess tilpasning til livet i et nytt samfunn med andre betingelser for samhandling og inkludering 3. En rehabiliteringsprosess oppbygging av en ny og meningsfull tilværelse
19 Å leve med opprivende opplevelser fra fortiden Mange unge enslige flyktninger forteller om opprivende, potensielt traumatiserende, opplevelser fra livet i hjemlandet og tiden på flukt «Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt, det skulle være Sad, på engelsk, det er sad, når du er lei deg, ja trist, boken heter, det skulle være trist. Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt det blir for mye, nei, det kan ikke være bare én bok, kanskje ti, tjue, det er mye å fortelle» (Faiz, enslig ung flyktning fra Afghanistan)
20 Psykisk helse og skolefungering: Faiz Faiz, afghansk flyktning, 17 år ved ankomst, nå 20 år gammel. Ingen tidligere skolegang, nå elev på grunnskoleopplæringen: Søvnvansker: «Det går bra, men jeg har litt problemer om dagen, om morgenene for eksempel, for jeg kan ikke sove om natta. Nei, klokka tre, klokka fire, noen ganger jeg sover ikke, bare ti minutter sover, våkner opp, våkner tilbake Invaderende tanker lei seg konsentrasjonsproblemer : «Det er tanker som kommer automatikk som jeg ikke kan kontrollere, de kommer sånn automatikk, være lei meg, også snakker ikke mer også, skriver ingenting, bare sitter. Jeg sitter på klassen, eller så tegner jeg når jeg er lei meg, bare tegner på bordet, på papir og sånn».
21 Manglende kunnskap om elevenes problemer og hvorfor de ikke fungerer optimalt i skolen Ikke alle lærere synes å forstå problemene flyktningelever opplever i undervisningen på skolen. Faiz forteller at en av lærerne forteller ham hver dag: «Kom til skolen og studerer hardt, din utdanning er gratis i Norge. Hvis du ønsker å sove og slappe av her, kan mange andre ta plassen din» Mens denne læreren mangler kjennskap til det eleven hans sliter med, har andre lærere kanskje kjennskap til elevenes problemer men mangler den nødvendige kunnskapen og handlingskompetansen til å støtte/veilede elevene eller å henvise dem til andre som kan tilby hjelp.
22 Å lære bort en mestringsstrategi mht å møte opp på skolen Læreren Karin snakket med noen av elevene om hva som gjorde at de ikke kom på skolen: og så lagde vi en avtale da og det var at de ikke fikk bestemme at de var syke før de hadde stått opp og dusjet og spist frokost, med mindre de faktisk hadde feber. Intervjuer: Har det gitt utslag eller? Karin : Ja, han er mye (latter) mer på skolen, og det samme gjelder denne jenta Det var litt søtt en av de første dagene på høsten hvor hun ble borte fikk jeg en tekstmelding "Jeg har gjort alt du sa, Karin, men jeg klarer ikke å komme likevel".
23 Manglende kunnskap om traumer o.l. Likevel, sier Karin at hun ikke vet hvordan hun skal nærme seg og støtte elever som opplever problemer grunnet (post)traumatisk stress: Jeg spør ikke, fordi jeg er veldig redd for å stå å pirke bort i traumer, jeg er ikke utdannet psykolog eller psykiater, jeg kan ikke, så jeg må innrømme at jeg spør veldig lite, og særlig de som er aleneflyktninger prøver jeg å unngå å pirke i
24 Samarbeid med andre i og utenfor skolen Oppfølging av flyktningelevene og problemene de sliter med, samarbeidet med andre - i helsetilbudene som tilbys eller de som har ansvar for den daglige omsorgen deres, samt tilbakemelding til henvisende lærerne viser seg å være utilfredsstillende. En av lærerne forteller at verken skolehelsetjenesten, skolepsykolog, og heller ikke barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) hun har henvist elevene til, har rapportert tilbake til henne på grunn av taushetsplikten. Men noen ganger spør hun elevene sine: «snakker du fortsatt med ham eller henne?»
25 Hvordan styrke skolens psykososiale rolle i møte med flyktningelever? Styrke lærerens rolle Mer kunnskap om flyktningelevers psykososiale utfordringer vil gjøre lærerne tryggere mht. å spørre og å handle Skape rom for samtaler/dialog med enkeltelever om skolefungeringen deres, elevenes behov og ressurser. Å avdekke problemer og legge til rette for oppfølging, enten i klassen, i skolen eller utenfor i samarbeid med andre (helsesøster, skolepsykolog, BUP, RVTS, osv.) Styrket samarbeid mellom partene som tilbyr hjelp samt de som ivaretar enslige mindreåriges behov og interesser. Styrke elevenes mestring: psykoedukasjon Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen Skolebaserte intervensjoner (Fazel et al., 2009) Klassebaserte workshops, kunst-uttrykksterapi (Rousseau et al., 2005)
26 Skolens sentrale rolle i unge enslige flyktningers liv Skolen må være seg bevisst både sin faglige óg psykososiale rolle i møte med flyktningelevene og utvikle den nødvendige kompetansen til å kunne være en flyktningkompetent skole. - Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen - Styrke lærerens rolle. Viktig med mer kunnskap om psykisk helse og traumer og hvordan det kan påvirke skolefungering - Styrket samarbeid med andre profesjonelle i og utenfor skolen, som helsesøster, skolepsykolog, PPT, BUP, miljøarbeidere og verger.
27 Publikasjoner FUS-prosjektet Artikler Pastoor, L. d. W. (2013). The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway. Siirtolaisuus-Migration, 40, Pastoor, L. d. W. (2014, in press). The mediational role of schools in supporting psychosocial transitions among unaccompanied young refugees upon resettlement in Norway. International Journal of Educational Development. Aadnanes, M., & Pastoor, L. d. W. (2013). Blir enslige mindreårige flyktninger diskriminert? En drøfting av deres rettigheter til omsorg etter bosetting. Norges Barnevern, 90(1), Bokkapitler Pastoor, L. d. W. (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være I K. Eide (Red.) Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger, (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pastoor, L. d. W. (Våren 2015). Skolens psykosiale rolle i møte med enslige unge flyktninger. I C. Øverlien, M.-I. Hauge, J.-H. Schultz (Red.). Vold og traumer Møte med barn i utfordrende livssituasjoner. Antologi Barne- og Ungdomsseksjon, NKVTS. Oslo: Universitetsforlaget
28 Masteroppgaver Hjorthol, T. (2013). «Jeg går på skole for å fikse fremtiden min» : Enslige mindreårige flyktningers møte med grunnskoleopplæring for voksne. Masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi. Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hernes, S. K. (2013). Læring for fremtiden - i og om skolen. En kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus. Hegland, K. (innlevering 2015). Fra kampen for overlevelse til kampen for utdannelse. Enslige afghanske flyktningungdommers møte med den norske skolen. Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.
29 NordURM ( ) Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM NordURM has been granted funding by NordForsk for a three-year period, Autumn , in which NordURM will organise 6 network meetings and 3 PhD workshops for young researchers. The NordURM network collaborates with the Nordic Network for Research on Refugee Children on organising network meetings.
30
31 Tusen takk for oppmerksomheten Lutine de Wal Pastoor E-post:
Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger
Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS IMDi Indre Øst Integreringskonferanse Quality Hotel Strand, Gjøvik 05.11.14 Oversikt
DetaljerEn god start En flyktningkompetent
En god start En flyktningkompetent skole og barnehage Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS Sjumilsstegskonferansen 2016 Scandic Ishavshotell Tromsø, 10.11.16 1 Sjumilssteget: syv viktige
DetaljerEnslige mindreårige flyktningers utdannings- og skolesituasjon- hva sier forskningen? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS
Enslige mindreårige flyktningers utdannings- og skolesituasjon- hva sier forskningen? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS Nordisk møte om enslige mindreårige barn og unge - Oslo 27-28.04.2017
DetaljerIMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010
IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerDOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
DetaljerBarn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest
Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER
DetaljerSAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning
SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no 1 SAMMEN-prosjektet
DetaljerFAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE. Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning
FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april 2019 Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning Hvem er de enslige mindreårige? En sammensatt gruppe Landbakgrunn
DetaljerBarn som kommer alene til Norge. Under 15 år
Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerUnderveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
DetaljerEnslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole
Pastoor, L. d. W. (2016). Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn
Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot
DetaljerTraumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Nordisk konferanse for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger, Gøteborg 1. desember
DetaljerBarn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år
Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Gaute Ingeson Fossbakk Regional prosjektleder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Bufetat region
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerINDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING
1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt
DetaljerPsykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus
Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar
DetaljerPreventive School-Based Interventions to Promote the Mental Wellbeing of Refugee and Migrant Adolescents. (RefugeesWellSchool)
Preventive School-Based Interventions to Promote the Mental Wellbeing of Refugee and Migrant Adolescents (RefugeesWellSchool) Unge flyktninger og migranter: Hva har de opplevd? 68%: Noen i familien har
DetaljerHvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?
Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Gode Børneliv for Flygtningebørn i Danmark København, 18.05.2017 Brit Oppedal, PhD Folkehelseinstituttet Divisjon Psykisk
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerKommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker
Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker
DetaljerEnslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor
DetaljerNKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger
NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger Få med deg høydepunktene av vår nyeste forskning på katastrofe- og flyktningefeltet. 18. og 19.
DetaljerNår skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell
Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?
DetaljerSAMHANDLING OG RELASJONSBYGGING EN FORUTSETNING FOR INKLUDERING OG INTEGRERING
SAMHANDLING OG RELASJONSBYGGING EN FORUTSETNING FOR INKLUDERING OG INTEGRERING Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning Ykresfagkonferansen, Trondheim 6. februar 2018 Hva jeg skal snakke om Innvandring Integrering
DetaljerBarn som kommer alene
Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerHvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015
Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger
DetaljerUDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL
ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING
DetaljerKombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen
Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerKombinasjonsklassen. Samarbeid som nøkkelen for å lykkes
Kombinasjonsklassen Samarbeid som nøkkelen for å lykkes 16.11.2015 1 Vår 2006: Oppdraget: «Få til noe som virker» 16.11.2015 2 16.11.2015 3 Målgruppe Elever mellom 16-20 år - kort botid i Norge Elever
DetaljerKombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter
Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever
DetaljerSkolen et sted å lære og et sted å være
Pastoor, L. de Wal (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være. I K. Eide (red.), Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger (s. 219-240). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel
DetaljerETABLERING OG BOLØSNINGER
ENSLIGE MINDREÅRIGE BARN OG UNGE ETABLERING OG BOLØSNINGER Berit Berg, professor/forskningssjef NTNU Samfunnsforskning Hvem er de enslige mindreårige? En sammensatt gruppe Landbakgrunn Alder Kjønn Ankomsttall
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerMigrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien
Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset
DetaljerFlyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune
Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE
DetaljerFOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER
FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse
DetaljerNAFOs skoleeiernettverk
NAFOs skoleeiernettverk 10.11.2015 Kjersti Eknes og Ellen Røst Integrerings- og 1 mangfoldsdirektoratet Nye flyktninger til Norge - kort status Antall bosatte flyktninger per år: 2012 2013 2014 2015 (sept)
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerBarn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst
Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt
DetaljerInformasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt
Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke
DetaljerHELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER
HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning Innvandrerbefolkningen
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerForebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen
Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon
DetaljerMigrasjonssituasjonen i verden/europa/norge
Migrasjonssituasjonen i verden/europa/norge 59,5 millioner på flukt 38 millioner internt fordrevne 21,5 millioner på flukt over landegrenser Over 900 000 kom til Europa i 2015 31 400 til Norge i 2015,
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerEt annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD
Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerTF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen
TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen BUP SJØVEGAN Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sjøvegan en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Eget flyktningteam.
DetaljerIntegreringsplan for Flyktninger
HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår
DetaljerEndring i utlendingsloven (Innstramminger II)
Justis- og beredskapsdepartementet Oslo, 15. februar 2016 Endring i utlendingsloven (Innstramminger II) Juristforbundet er en interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for jurister, advokater og juridiske
DetaljerPsykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver, og Henning Herrestad, senterleder Vi gjør dyktige fagfolk enda bedre Se: www.rvtsost.no Vår kompetanse: Kriser og
DetaljerRS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av
RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven
DetaljerBarn som kommer alene
Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016
DetaljerDet juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder
Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerInformasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene
DetaljerMANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE
lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt
DetaljerNydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:
Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom
DetaljerHØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: : 201003005 Vår ref: 10/2367-7/STPE Oslo, 29.10.2010 HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerWorkshop Enslige mindreårige flyktninger
Workshop Enslige mindreårige flyktninger Guro Westgaard Seniorrådgiver RVTS Sør Fevik 7. juni 2016 1 En refleksjonsoppgave! Begynn med å tenke igjennom: Hva er det viktigste du gjør for ungdommene du møter?
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerBosetting og integrering av flyktninger status og behov Samling om asyl- og bosettingssituasjonen Førde 16. desember 2015
Bosetting og integrering av flyktninger status og behov Samling om asyl- og bosettingssituasjonen Førde 16. desember 2015 Halwan Ibrahim Assisterende regiondirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,
DetaljerRødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja
Rødøy kommune Saksdokument Side 1 24515 K-sak 099/2015 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016-2019
DetaljerValgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.
STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerRett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus
Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerEnslige mindreårige 2009
1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,
DetaljerKOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER
KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER MIRIAM HÅLAND - MIRIAM.HALAND@PORSGRUNN.KOMMUNE.NO MÅL kombinasjonsklassen skal gi unge minoritetsspråklige
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1
OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp
DetaljerAdresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:
SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerSamarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver
Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerTemaer. Kort om status. Flyktningsituasjonen Møte med skoleeiernettverket til NAFO 25. april Kort om status ankomster
Temaer Flyktningsituasjonen Møte med skoleeiernettverket til NAFO 25. april 2016. 1. Kort om status på ankomster 2. Spørringer til kommunene og fylkeskommunene 3. Lærerpool 4. Skolekassa 5. Kompetansetiltak
DetaljerHelsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning
Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter
DetaljerForebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen
Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt
Detaljer