Nettsted for Sørum kommune med veiledning i bruk av Skooler og Office 365

Transkript

1 Nettsted for Sørum kommune med veiledning i bruk av Skooler og Office 365 Eva Bergheim student: Min WordPress: Rapport etter endt prosjekt i Multimodal Design Våren 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Innhold Innhold Bakgrunnen for denne rapporten Min arbeidshverdag og valg av digital artefakt Designprosessen Min egen signatur på verket Har jeg oppnådd noen endring? Referanser

3 Bakgrunnen for denne rapporten Dette er en rapport etter endt prosjektperiode i multimodal design våren Prosjektet har gått ut på å produsere et nettsted i publikasjonssystemet Wordpress. Nettstedet var gitt til å være en ressurs for pedagogisk formål og denne rapporten skal vise refleksjon rundt teori og praksis knyttet opp mot planlegging og produksjon av nettressursen. Min arbeidshverdag og valg av digital artefakt Jeg jobber på Frogner skole i Sørum kommune. Jeg har teknisk- og pedagogisk IKTansvar på skolen og har systemansvar for Office 365 i kommuna. Det siste året har jeg deltatt i et prosjekt for å utvikle en skoleportal for alle skolene i Sørum. Portalen heter Skooler, som er et puslespill av brikker bygd på Office 365 og Skooler sine funksjoner. Det gir skolene de LMS-verktøyene de trenger i sin undervisning, med stor lagringsplass for lærere og elever på One Drive, oppgave- og innleveringsverktøy, Outlook, samskrivingsdokumenter i OneNote, fagrom og ressurssider med mer. Portalen gir også muligheter for kommunikasjon med foresatte. Visjonen i mitt i multimodale design falt fort på å lage et digitalt artefakt som kunne ses i sammenheng med den designprosessen jeg deltok i med Sørum kommune. De første idéene som dukket opp, var diffuse idéer om å presentere veiledninger på min Wordpress. Disse veiledningene ønsket jeg skulle komme elever, lærer og foreldre i Sørum til gode, også etter endt prosjektperiode på høgskolen. Som IKT-ansvarlig ser jeg daglig folks behov for veiledning og hjelp til å ta i bruk alt av fagsystemer som innføres i skolen. Jeg hadde et klart bilde av et udekt behov og jeg så for meg hvordan jeg ønsket å utvikle min Wordpress. Så skulle jeg raskt erfare at design av IT ikke var fullt så lettbeint. Det skulle vise seg å være en møysommelig prosess med mange dilemmaer underveis. Gjennom å lese teorier rundt designarbeid, og gjennom prøving og feiling på min Wordpress, har denne våren vært en modningsprosess for meg som vordende designer

4 Designprosessen Rett etter oppstart av semesteret i januar, tok jeg fatt på boka «Thoughtful Interaction Design» (Löwgren & Stolterman, 2004). Det var litt av en bevisstgjøring å lese om teorier rundt designprosess, metoder og teknikker og hvordan det hele til syvende og sist påvirket designets brukervennlighet og misjon. Jeg ble klar over hvor mye jeg faktisk tar for gitt det jeg har rundt meg. Faktum er at vi er omgitt av komplekse design, som på mange måter driver samfunnet rundt oss i ymse retninger og som skaper endring og utvikling. Löwgren og Stolterman framhever 4 kjernebegreper i designarbeid. Først peker de på viktigheten av interaksjonen mellom designer, klient og bruker. Det at dagens design er komplekse, krever tett samhandling for å få til et godt resultat. Videre beskriver de designprosessen. Det er fra de første idéene dukker opp, som utvikler seg til mer konkrete bilder og som til sist munner ut i et spesifikt produkt. Löwgren og Stolterman trekker også fram designsituasjonen som viktig i designarbeidet. Hva er årsaken til at designeren ønsker å lage noe? Hvilket behov skal artefaktet dekke? Dette beskriver de som selve kjernebegrepet i samhandlingen mellom de ulike aktørene. Det siste begrepet er det digitale artefaktet, som de da beskrives som selve resultatet av samhandlingen underveis. Det er ifølge Löwgren og Stolterman (2004) designerens refleksjoner og evne til kritisk tenkning som driver designprosesser framover. Plutselig hadde jeg altså rollen som designer. Jeg hadde plutselig mulighet til å påvirke og skape endring. Jeg hadde nå muligheten til å teste ut om jeg hadde evne til skaperglede, besluttsomhet og dømmekraft, kommunikasjon, struktur, teknisk innsikt og etisk forståelse. Da var det svært nyttig å se modeller og støtte seg til teorier for hvordan disse evnene kunne brukes i planlegging, organisering, navigering og evaluering av designarbeidet. Etter de første idéene dukket opp prøvde jeg å analysere min egen designsituasjon. På bakgrunn av at nettstedet var gitt til å være en ressurs for pedagogisk formål, ble det naturlig for meg som pedagog å stille spørsmålene hvem, hva, hvordan og hvorfor. Ved å lese boka Writer/Designer (Arola, Sheppard, & Ball, 2014) ble jeg klar over at disse spørsmålene var viktige i selve analysen av min retoriske situasjon

5 Begrepet retorisk situasjon forstår jeg til å være en rekke omstendigheter som jeg som designer må forholde meg til når jeg skal produsere multimodale tekster. Det er viktig å spørre seg hvilket publikum jeg tenker er mine mottagere. Hvilken hensikt og kontekst det hele er laget for og til sist valg av sjanger. Den retoriske situasjonen kan analyseres ved å pepre med spørreordene hvem, hva, hvordan og hvorfor. Ordet multimodal beskriver mangfoldet i måten å kommunisere på gjennom valg av ord og bilder (Arola et al., 2014). I boka Writer/Designer fikk jeg en økt forståelse for hvordan kombinasjonen av de ulike valgene skaper den kraftfulle måten å kommunisere på. Boka var nærmest som et oppslagsverk for meg som vordende designer. Så la oss ta de ulike måtene vi kan kommunisere på med multimodalitet, som var lista opp i boka. På min nettressurs valgte jeg en enkel presentasjonsmåte. Ordvalg og ordlyd skulle være godt forståelig for mine brukere. Jeg valgte Sway som min presentasjonsmåte for veiledningene. Sway er enkelt å ta i bruk og kan på enkelt vis produsere veiledninger og presentasjoner i ønsket vanskelighetsgrad. Gjennom bruk av Sway, fikk jeg også bevisstgjort de visuelle valgene som skal til i multimodal design. Det var viktig å få presentasjonene lagt til som embedded element og ikke som linker. Sway er enkelt å dele jeg kunne enkelt kopiere innbyggingskode til «tekst-visningen» i selve innlegget på Wordpress. Jeg valgte å vise én av veiledningene på mitt nettsted. På selve wordpresspublikasjonen min valgte jeg et stilrent og enkelt tema. Jeg ønsket et ryddig visuelt inntrykk, der blant annet farger, layout og stil skulle skape en oversikt og gjennomgående tema. Ved valg av Sway, fikk jeg dessverre ikke muligheten til å legge på lydfil. Jeg ønsket å bruke Office Mix, der jeg kunne kombinert lyd og bilde i presentasjonene. Frogner skole har pr i dag Office 2010 og Office Mix kommer med versjon Jeg valgte likevel Sway, da dette var et tilgjengelig verktøy både for elever, lærere og meg selv fra januar Med tanke på mitt fysiske arrangement på nettstedet mitt, landet jeg på temaet «Gateway». Jeg var innom flere ulike temaer, men syntes «Gateway» var det beste valget for meg. Det ga meg også muligheten til å installere plug-ins, slik at jeg kunne sette mitt eget personlige preg på nettsiden

6 Den femte og siste måten for kommunikasjonsvalg er kroppsspråket vårt. Det var ingen innslag av film og heller ikke mulig for meg å påvirke kommunikasjonen med valg av ansiktsuttrykk, kroppsspråk og-/ eller håndbevegelser. Min egen signatur på verket Samme dag som Bård koblet oss opp mot PHP-serveren på høgskolen, la jeg ut mitt første innlegg på min Wordpress. I starten tok jeg i bruk nettstedet mitt som en blogg. Det var først i uke 15 jeg gjorde om til å ha en statisk forside. Bloggen endret jeg da til å bli en egen side med navnet «Notater underveis». Veien ble virkelig til underveis og jeg fikk erfare at teoriene jeg leste om faktisk fungerte i praksis. At jeg knallet til med blogg fra første dag, var avgjørende for hele designprosessen min. Sett ut fra figur 1, fikk jeg erfare at design er en dynamisk prosess (Löwgren & Stolterman, 2004). Ved å stadig være innom nettstedet mitt og gjøre små, små endringer, fikk jeg nye bilder i hodet på hvordan jeg ville ha det. Disse detaljene var viktig i samarbeidet med både klient og brukere. Figur 1: Viser de 3 nivåene som gjør en designprosess dynamisk - 5 -

7 Figur 2: Design- og tankeprosess Disse to figurene ga meg forståelsen og bilder på hvordan utvikling av design er en dynamisk prosess. Visjonen ble mer virkeliggjort gjennom skisser, metaforer og analogier. Etter som prosessen førte framover ble de operative bildene mer definert og ble et mer solid grunnlag for mitt designarbeid (Löwgren & Stolterman, 2004). Det ga meg muligheten til god interaksjon med klient og brukere underveis og som dreiv designprosessen framover. Designsituasjonen min ble klar for meg. Det ga svar på hvilken misjon mitt digitale artefakt faktisk skulle ha. I min retoriske analyse i oppstarten av eget prosjekt, brukte jeg Sørum kommune sin portal som utgangspunkt. Jeg ville gjerne bruke mitt multimodale prosjekt til å være et godt bidrag til designprosessen for egen arbeidsplass. Jeg valgte et stilrent og ryddig tema, med mulighet for å kode med både HTML og CSS. Jeg lastet inn en plug-in for å kunne kode CSS. Der valgte jeg å gjøre endringer på overskriftene på sidene, ved å gå inn på innstillingene i Internett Explorer og finne.entry-title. Slik kunne jeg endre både egenskap og verdi til å bli Skooler sin blåfarge. Samme farge valgte jeg å bruke på forsidebildet. Figur 3: Min Header med blåfargen #007FFF Jeg fikk også satt mitt særpreg på temabunnen med footer.php. Jeg redigerte kilde ved å fjerne PHP-kontaineren og widgetområdet, som gjorde at bunnen ble lavere og mindre dominerende på sida. Jeg lot site-info bestå, for jeg ønsket å ha min egen tekst som jeg definerte i temainnstillingene i Wordpress

8 Har jeg oppnådd noen endring? Avslutningsvis ønsker jeg å stille spørsmålet; I hvilken grad har mitt prosjekt ført til noen endring? Svar: Først og fremst vil jeg klinke til med en stor emoji, og slå fast at prosjektet mitt har ført til endringer i mitt eget hode. Jeg har produsert et nettsted i Wordpress og har fått muligheten til å lære hvordan multimodale tekster er bygget opp av koding med CSS, html og PHP. Gjennom teorier og praktisk arbeid har jeg økt min kunnskap og forståelse for prosesser i et designarbeid. Prosjektet har også økt min kunnskap i hvordan skoleportalen vår, Skooler, er laget. Etter endt prosjekt, håper jeg at Sørum kommune har hatt gleden av den endringsprosessen jeg selv har vært gjennom. Jeg har hatt en viktig rolle i utviklingen av skoleportalen og har tatt med meg alt av lærdom fra våren på høgskolen inn i Sørum sitt prosjektarbeid. Det har vært en utrolig interessant vår, der mitt eget, lille multimodale prosjekt har hatt stor overføringsverdi til Sørum kommunes sin skoleportal. For 5 dager siden fikk jeg forresten endelig tilgang til Office Mix. En ny visjon har dukket opp i hodet mitt. Idéer om produksjon av veiledninger i Office Mix på Skooler er under emning. Referanser Arola, K. L., Sheppard, J., & Ball, C. E. (2014). Writer/designer: a guide to making multimodal projects. Boston, MA: Bedford/St. Martin's. Löwgren, J., & Stolterman, E. (2004). Thoughtful interaction design: a design perspective on information technology. Cambridge, Mass: MIT Press