Norsk Folkehjelp Oslo OASEN, kvinner Krysser grenser SLUTTRAPPORT 2016

Transkript

1 SLUTTRAPPORT 2016 «MOTIVERING AV LANGTIDS SOSIALKLIENTER MED MINORITETSBAKGRUNN» Forord I 2001 ble det administrative ansvaret for OASENs integreringsprogram underlagt Norsk Folkehjelp Oslo (NFO), som et ledd i arbeidet med å ta imot flyktninger og innvandrere og å utvikle integrerings- og rehabiliteringsaktiviteter Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Prosjektet utarbeides med basis i erfaringer gjort av OASEN, sammen med ulike sosialtjenester. Gjennom dette samarbeidet har vi funnet at det er viktig et tilbud til rehabilitering av slitne innvandrerkvinner som faller utenfor vanlige tiltak. Derfor skal det tilbys dem aktiviteter basert på aktiv deltakelse, oppmuntring. Kvinner med lang karriere på sosial og trygde er en spesiell utfordring for de offentlige. Vi har lang erfaring med rekruttering, opplæring og motivering av dem. Mange av dem har hatt vanskelig for å jobbe på grunn av forhold som ikke nødvendigvis gjelder ferdigheter. Målsetting for prosjektet Å hjelpe kvinner som mottar sosialhjelp og andre trygdemottakere ut av isolasjon, styrke dems deltakelse og mestring i samfunnet og familien. Prosjektet fokuserer på å styrke kvinnenes selvtillit og psykiske helse gjennom f eks språk og evnen til å egne meninger i diskusjoner. Målgruppe for prosjektet Prosjektet er i første rekke rettet mot innvandrerkvinner som er langtids sosialklienter og andre trygdemottakere (pr. i dag i aldersgruppa år). Antall personer prosjektet planlegger å nå 700 Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet Prosjektet skal gjennomføre 28 motivering rekkeseminarer, 5 sesjoner hver, deltakere deltakere. Seminarrekke modell: - Oasens prosjektleder: "Rettigheter og plikter i Norge" - Oslo Politi/Krisesenter: "Forebygging av vold i nære relasjoner" - Oslopoliti Barnevern: "Barnas situasjon og forholdene mellom foreldre og barn - LDO/JURK: "Likestilling og kvinners situasjon i Norge" - NAV/Kuben vgs.: "Muligheter for arbeid, kvalifisering og utdanning for kvinner" Metoden som brukes, kan beskrives som solidarisk dialog med krav til endring. Med dette som utgangspunkt utforskes sammen med deltakerne den situasjonen deltakerne befinner seg i her. Det stilles med andre ord spørsmålet: Hvor står vi? Deretter går hun videre med å utforske muligheter: Hvor går vi? Hun gjør det klart for dem at hennes kurs handler om fremtiden. Vår metode handler om bevisstgjøring. Gjennom små skritt, dialog og realitetsorientering og til slutt krav om aktivitet og presentasjon av muligheter som oppleves som oppnåelige, endrer vi sakte men

2 sikkert deltakernes måte å se seg selv og sitt liv på. Dette er første skritt på veien mot selvtillit, mestring og bedret helse og jobb. Fremdriftsplan for prosjektet Jan Samarbeidspartnere kontaktes. Planlegges med dem rekruttering av deltakere. Kontaktes innledere. Planlegging av kursene. Jan - mars Det holdes åtte seminarrekke April - juni Det holdes åtte seminarrekke August-desember Det holdes tolv seminarrekke (syv i august-september, seks i oktober- desember.) Prosjektets betydning og forventede resultater Kvinnene får til å kunne stå på egen ben. De kommer seg ut av klientrollen. De utvider sitt sosial kontaktnett og det virker positiv for helse.- Flere får innsikt i egne muligheter, dette får positive helse ringvirkninger for flere barn og samfunn - Flere hever sin selvtillit - Kvinnene får mestringsfølelse 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET OG MÅLSETTING BAKGRUNN OASEN har siden starten drevet med motivasjonsseminarer for å oppmuntre innvandrerkvinner i Norge til personlig utvikling. Foredragene som prosjektet holder på disse seminarene, er i sin essens sterkt forpliktende innledninger om plikter og rettigheter i Norge. Motivasjonsseminarene starter med innledninger fra prosjektleder og følges av seminarer der fagfolk deltar som hovedinnledere. Denne modellen er effektiv med tanke på å nå ut til flest mulig i målgruppen og arrangeres på kurssteder og opplæringssteder som er knyttet direkte til målgruppe som Oslo Voksenopplæring Rosenhof, NAV, Jobbsjansen Gamle Oslo, NAV, Jobbsjansen Søndre Nordstrand, NAV, Jobbsjansen Grorud og Bjerke, NAV, Jobbsjansen Oslo Vest, Yrkesrettet opplæring Norskundervisningen på Veivet, Senter for flyktninger og innvandrere i Gamle Oslo, Hero kompetanse osv. Samtidig har prosjektet utviklet språktreningsgrupper med to formål; for det første å forbedre muntlig norskkunnskapene til deltagerne, og for det andre å gi tilrettelagt informasjon om forholdene i Norge. Disse diskusjonsgruppene ledes av frivillige. MÅLSETNINGER FOR PROSJEKTET I søknaden oppga vi følgende mål, som vi har fulgt opp i arbeidet med prosjektet: Hovedmål Å hjelpe kvinner som mottar sosialhjelp og andre trygdemottakere ut av isolasjon, styrke dems deltakelse og mestring i samfunnet og familien. Prosjektet fokuserer på å styrke kvinnenes selvtillit og psykiske helse gjennom f eks språk og evnen til å egne meninger i diskusjoner. Samtlige deltakere går i løpet av tiltaksperioden ut i arbeid, praksis, utdanning, norskkurs eller annen yrkesrettet aktivitet.

3 Delmål Deltakerne setter i gang en refleksjonsprosess om egen situasjon Refleksjonsprosessen fører til økt tro på egne muligheter til: læring deltakelse i arbeidslivet Deltakerne øker sin motivasjon for å delta i yrkesrettet aktivitet Deltakerne blir i stand til å planlegge livet med tanke på grunnleggende behov i forhold til bolig, helse, familie, sosialt liv og økonomisk styring med mer Deltakerne setter seg realistiske mål for endringer ut fra sine egne forutsetninger Deltakerne forbedrer sin muntlige norsk I søknaden skrev vi også: Det skal gjennomføres 21 seminarrekker rettet mot innvandrerkvinner med bakgrunn som langtids sosialklienter eller trygdemottakere. Hver seminarrekke består av fire sesjoner à tre timer. Til sammen skal det med andre ord gjennomføres 84 sesjoner. Det blir deltakere på hver seminarrekke. Til sammen deltakere. MÅLGRUPPE Målgruppen for prosjektet var langtidsmottakere av sosialhjelp med innvandrerbakgrunn og andre trygdemottakere med lave inntekter. De fleste hadde også så svake ferdigheter i norsk at de vil ha problemer med å fungere i jobb over tid, men et betydelig mindretall hadde tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne ta jobber uten spesielle kvalifikasjonskrav. Mange av deltakerne hadde også til felles at de tidligere har hatt vanskelig for å jobbe på grunn av forhold som ikke gjelder ferdigheter. Det kunne være så forskjellige ting som alvorlig sykdom i nær familie, kontrollerende ektefeller eller andre familiemedlemmer, manglende forståelse for krav og forventninger i norsk arbeidsliv, manglende motivasjon og annet. 2.0 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG METODE I 2016 gjennomførte vi 24 motivasjonsseminarer (seminarrekker), med til sammen 84 sesjoner (møter) og ca. 480 deltakere. PROSJEKTGJENNOMFØRING Rekruttering Rekruttering skjedde hovedsakelig under ansvar av prosjektet og samarbeidspartnere. Modell for seminarrekkene Kursmodellen har tatt sikte på å motivere mennesker i en vanskelig situasjon. Den har kort oppsummert sett slik ut i prosjektperioden: Varighet: Fire uker, ett møte per uke, tre timer per møte Første møte: Motivasjonssesjon med Oasens prosjektleder: Tema: "Forbilde, motivasjon ift til arbeid, utdanning veien videre i Norge" Andre møte: Motivasjonssesjon med Oslo Politi/Krisesenter: Tema: "Vold i nære relasjoner"

4 Tredje møte: Motivasjonssesjon med faginnleder Barnevern Tema: "Foreldrene og barn rettigheter og plikter Fjerde møte: Motivasjonssesjon med faginnleder fra JURK / LDO Tema: " Arbeid, likestilling og diskriminering" Forberedelser til prosjektet I forkant av prosjektperioden hadde Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN kontakt og fått fornyet avtaler med institusjoner som jobber og holder kurs rettet mot langtids sosialklienter og trygdemottakere. Sentrale samarbeidspartnere har Oslo Voksenopplæring, NAV, Jobbsjansen Gamle Oslo, NAV, Jobbsjansen Søndre Nordstrand, NAV, Jobbsjansen Grorud og Bjerke, NAV, Jobbsjansen Oslo Vest NAV Jobbsjansene, Yrkesrettet opplæring Norskundervisningen på Veivet, Senter for flyktninger og innvandrere i Gamle Oslo, Hero kompetanse osv. Disse institusjonene ble tilbudt en kurspakke som det var mulig for dem å endre på (innenfor visse rammer). Derfor ble ukeplanene nokså ulike for de ulike kursene, selv om grunnideen og metoden har vært den samme for alle kursene. Institusjonene tok på seg ansvaret for å rekruttere deltakere innen en spesifisert målgruppe: langtids sosialklienter med minoritetsbakgrunn, fortrinnsvis kvinner og andre avhengige av trygd og andre brukergrupper med tilsvarende behov. Roller i prosjektet Rollene i prosjektet ble fordelt på følgende måte: Kursledere: Oasens daglig leder Susana Biamon, sykepleier og bachelorgrad i Helseledelse og OASENs tidligere daglig leder Erlinda Muñoz var ansvarlig for motiveringsdelen av opplegget Kursledere fra Oslopolitiet Kursleder fra Barnevern Kursleder fra JURK Kursleder fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Kursleder fra Oslo Krisesenter METODE Metoden: Solidarisk dialog med krav til endring Metoden som Norsk Folkehjelp Oslo, OASENs tidligere daglig leder bruker, kan beskrives som solidarisk dialog med krav til endring. Prosjektleder innleder sine samtaler med kvinnegruppene med å etablere en relasjon. Hun har lang erfaring fra hjemlandet med å jobbe med kvinner i svært vanskelige forhold i fattige forsteder til storbyen Lima (Peru). Det som er viktig å få til i starten, er en dialog mellom likeverdige parter. Prosjektleder er alltid nøye med å bruke ordet "vi", ikke "dere". Hun er alltid nøye med å vise hvor hun selv står, og hva hun står for. Dette skaper en relasjon basert på tillit og respekt. Med dette som utgangspunkt utforsker prosjektleder sammen med deltakerne den situasjonen deltakerne befinner seg i her i Norge. Hun stiller med andre ord spørsmålet: Hvor står vi? Deretter går hun videre med å utforske muligheter: Hvor går vi? Hun gjør det klart for kvinnene at hennes

5 kurs handler om fremtiden. Hele dialogen er fremtidsrettet. Den innebærer at prosjektleder og kursdeltakerne sammen forsøker å se fremtiden på en ny og åpnere måte. Måten hun kommer dit på, er ved å bruke seg selv som eksempel. Hun forteller om sitt eget liv som seksbarnsmor i en fattig bydel i et fattig land og lar deltakerne få ta del i hvordan hun brukte de erfaringene hun gjorde seg som alenemor til å få til en forandring i sitt liv. Å få kvinnene til å innse hvilke ressurser de besitter og å få dem til å anerkjenne at de erfaringene de sitter med fra hjemlandet og Norge, faktisk kan brukes til noe er første skritt på veien mot en mentalitetsendring. Kvinner får en første dytt i retning av å se på seg selv som selvstendige individer som kan ta egne valg med det mål å komme seg videre i livet her i Norge. Det handler kort sagt om å tro på egne ressurser og se hvilke muligheter som faktisk finnes her i Norge. Dialogen som prosjektleder innleder, har et sterkt innslag av realisme. Hun legger ikke fingrene i mellom når hun beskriver hvordan realiteten er her i Norge, hvilke krav som stilles til voksne mennesker og hva det vil si å gå inn i en klientrolle. Men denne metoden fungerer bare når man først har innledet et tillitsforhold. Og: den fungerer bare dersom man presenterer nye måter å se livet sitt og seg selv på. Når selvtilliten bygges opp og man får høre at man selv kan gjøre noe, blir det mindre skremmende å høre at man er nødt til å forlate klienttilværelsen. Prosjektleder er også nøye med å skille mellom realitetsorientering og angrep på kultur og religion. Hun forklarer at religionsfriheten og retten til å bevare egen kultur er sikret i Norge, men at hennes budskap handler om noe annet og mer universelt, nemlig hvordan skape seg et liv i Norge, et liv basert på selvstendighet og et åpent syn på fremtiden. Det er en sentral del av metoden å samarbeide med eksterne aktører som tar for seg viktige sider ved deltakernes liv. Prosjektet holder sine sesjoner i samarbeidet med politiet, barnevernet, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Nav, og lokale organisasjoner. Alle disse aktørene fyller viktige funksjoner fordi de kan svare direkte på spørsmål og utfordringer som deltakerne har i sine liv. Det kan være arbeid, utdanning, vold i familien, problemer med barneoppdragelsen, juridiske problemstillinger knyttet til samlivsbrudd osv. Det er ofte en stor lettelse for deltakerne å få snakket ut om dette, og det skaper en nærhet og tillit til hjelpeapparatet og håndheverne av loven at de deltar i en direkte samtale med deltakerne (se også resultatet). For å oppsummere: Vår metode handler om bevisstgjøring, viktig av alt er at kvinnene reflekter og vurderer om sine egne liv som nye landsmenn i Norge og at de skal bli bevisst om sitt eierskap til byen. Med mange små skritt gjennom dialog, realitetsorientering og til slutt krav om aktivitet og presentasjon av muligheter som oppleves som reelle og oppnåelige, endrer vi sakte men sikkert deltakernes måte å se seg selv og sitt liv på. Dette er første skritt på veien mot selvtillit og bedret helse og jobb. 3.0 RESULTATER OG RESULTATVURDERING RESULTATER I 2016 (OPPSUMMERT): DELTAKERE SESJONER KURSLEDERE 24 Seminarrekker ca

6 Geografisk utbredelse og samarbeidspartnere: GRORUD OG BJERKE Samarbeidet med de kommunale virksomhet NAV jobbsjansen Grorud og Bjerke og YNO Yrkesrettet norsk opplæring på Bjerke. Vi organiserte tre seminarrekker med deltakere per kurs, kombinert med språktrening basert i de samfunnsrelaterte temaene NORDSTRAND Samarbeid med de kommunale virksomhetene NAV Jobbsjansen og Frisklivssentralen - Enhet for forbyggende tjenester - Bydel Nordstrand. Vi organiserte tre seminarrekker med deltakere per kurs. SØNDRE NORDSTRAND Samarbeid med de kommunale virksomhetene NAV Jobbsjansen i bydel Søndre Nordstrand. Vi organiserte ett seminarrekker med deltakere per kurs. GRÜNERLØKKA OG SENTRUM Vi har her samarbeidet med: Oslo Voksenopplæring, Rosenhof og Hero kompetanse. Vi organiserte 14 seminarrekker med deltakere per kurs. GAMLE OSLO I Gamle Oslo har vi samarbeidet med Senter for Flyktninger og innvandrere i Bydel Gamle Oslo Vi organiserte ett seminarrekke med deltakere. OSLO VEST I samarbeidet med Oslo Vest Sosialkontorene gjennomførte vi en lengre seminarrekke rettet mot langtids sosialklienter og deltakere av NAV Jobbsjansen. Vi holdt fra september til desember totalt 12 møter kombinert med språktrening basert i de samfunnsrelaterte temaene, 12 deltakere per møte. Oppsummert er det tre typer aktører som benytter seg av OASENs motivasjonskurs: - NAVs kurs leverandører - NAV Jobbsjansen - Kommunens kurs, kvalifiseringssentrene I Nordstrand har vi fått til et godt samarbeid med NAV jobbsjansen Nordstrand og Nordstrand Frisklivssentralen der OASENs har motivasjonssesjoner med kvinner med innvandrerbakgrunn i bydelen. Dette er et godt eksempel der vi tilfører et offentlig tilbud merverdi ved å gi kvinnene økt lyst til å delta i det norske samfunnet i en tid der de ellers ville vært passive/snakket om andre ting. Det er på den andre side selvsagt en fordel for OASEN at bydelen samler kvinner i målgruppen på denne måten. I tillegg har vi brukt den motiverende metoden vår under møter vi holder for arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa. Dette er et tilbud vi driver kontinuerlig og som dreier seg mye om praktisk informasjon om arbeidsmarkedet, lover og regler osv. Det vi imidlertid har opplevd, er at en god del arbeidsinnvandrere er i vanskelig situasjon i Norge fordi de ikke finner jobb. Dette gjør dem utsatt for bekymringer og psykiske plager. Vi har kunnet avhjelpe dette ved å bruke den motiverende metoden vi allerede benytter på andre målgrupper. OASEN har i 2016 lyktes godt med å anvende vår motiverende metode eksempelvis på voksenopplæring. Elever /deltakere forteller om at de blir mer bevisste på hva deres mål er og hva

7 de skal gjøre for å oppnå det målet, mange forteller at de må satse på å bestå norskprøve slik at det blir blant annet økt mestring for dem i det norske samfunnet. RESULTATVURDERING Når det gjelder de konkrete resultater i form av avholdte kurs og aktiviteter, har måloppnåelsen vært god. I 2016 hadde vi 24 motivasjonsseminarer (seminarrekker), med til sammen 84 sesjoner (møter) og ca. 480 deltakere. Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN har de siste årene gjort seg gode erfaringer med å motivere og legge til rette for kvalifisering, utdanning og arbeid for minoritetsspråklige med liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi ser at kombinasjonen av Norsk Folkehjelp Oslo, OASENs direkte metoder utviklet på grasrota og lærestedenes (og Navs og sosialtjenestens) tilnærming utfyller hverandre. En stor del av deltakerne av Nav-kursene og kvalifiseringstiltakene i regi av kommune er for slitne, syke, umotiverte og dessuten ikke fullt ut kvalifisert til å utnytte disse kursene. En del har dessuten utfordringer fordi har svært mangelfulle lese- og skriveferdigheter. Behovet for tilrettelagte kurs for denne gruppen er bare blitt tydeligere for oss gjennom samtaler vi har hatt med deltakerne og saksbehandlerne på Nav-kontorene vi samarbeider med. Prosjektet har gitt deltakerne motivasjon, oppmuntring, og muligheten til å jobbe med denne problematikken i fellesskap med Nav-kursenes instruktører, samt med kvalifiseringsstedene gjennom motivasjonsseminarer. Den prosessen som kvinnene dermed går inn i, styrker muligheten til å nå den videre målsetningen om kvalifisering gjennom Nav-kurs og kvalifiseringsopplegg til Oslo kommune, og den enda mer langsiktige målsetningen om utdanning og/ eller arbeid. Det er viktig å påpeke at resultatene er så tydelige at flere kvinneledere fra innvandrerorganisasjoner har oppsøkt oss for å kunne lære av oss og holde foredrag for sine kvinnegrupper. Det gjelder for eksempel: Somalisk kvinnegruppe, Pakistansk kvinnegruppe osv. JURK og andre offentlig institusjoner som jobber med oss, har observert våre seminarer og har rapportert til oss at de ser verdien av vår motiverende metode. De har overført denne til sine organisasjoner, og i JURKs tilfelle bruker de den motiverende dialogen de har observert hos oss til å motivere studenter og andre unge ildsjeler til å jobbe med innvandrerkvinner. Det samme gjelder Oslopolitiet. Politiet gir uttrykk for at de ønsker å delta i så mange sammenhenger som mulig for å få direkte kontakt med kvinnene som deltar på våre aktiviteter. De resultatene vi ser hos kvinnene, er at de interesserer seg mer for å ta arbeid og utdanning, de føler seg tryggere utenfor hjemmets fire vegger, og mange av de psykosomatiske plagene, som rygg- og hodesmerter forsvinner etter hvert som de deltar i aktiviteter og tar kontrollen over egne liv (se også punkt 1 om metode). Når det gjelder sosiale nettverk, har metoden som prosjektet bruker, gjort at folk blir mer positive og optimistiske, ser livet fra andre vinkler, blir mer sosiale og får motivasjon til å utvide sitt sosiale kontaktnett. Og kvinneledere med innvandrerbakgrunn blir motiverte til å innføre opplegget for sine deltakere, som ofte tilhører ganske lukkete grupper og miljøer. Oasen bruker sin lange erfaring med å skape en tillitsfull og åpen atmosfære i kommunikasjonen med innvandrergrupper som i liten grad deltar i det norske samfunnet for å skape disse resultatene. Kvinnelige deltakere eksempelvis fra Somalia og Afghanistan formidler at opplegg av den typen vi har utviklet, bør arrangeres også i hjemlandet slik at det også blir en forandring i deres hjemland når

8 det gjelder for eksempel at kvinner har rettigheter som de ikke vet om, og at undertrykkelse av kvinner bekjempes på en bedre måte. Norsk Folkehjelp Oslo, OASENs erfaring med målgruppen setter oss i stand til å oppdage og løse utfordringer som oppstår underveis. Et eksempel på dette var en kvinnelig deltaker som hadde problemer hjemme med en voldelig ektemann og som ikke hadde noen familie i Norge. Hun klarte ikke å forsvare seg ordentlig mot mannen og hans familie og måtte føye seg etter mannens krav og holde ut med psykisk, fysisk og materiell vold. Prosjektleder fanget opp dette og arbeidet for å få kvinnens tillit slik at hun kunne spørre mer om de personlige problemene hun hadde og opprettet kontakt med krisesenter. Prosjektleder henviste henne til Oslo Krisesenter, som klarte å finne en løsning på kvinnens problemer. Dette førte til at hun og barnet fikk komme seg ut av det voldelige hjemmet og føle seg trygge i den sårbare situasjonen og at moren fikk lyst til å kjempe for sine rettigheter og plikter som ansvars- og omsorgsperson. Vi har flere andre slike eksempler å vise til. Generelle resultater og refleksjoner Blant relevante erfaringer som har bidratt til et effektivt prosjekt, er arbeidet med å motivere f eks somaliere til mer deltakelse i og holdningsendring overfor det norske samfunnet. Dette skjer gjennom en motiverende dialog der prosjektleder går direkte inn i de problemene og de holdningene som hindrer deltakelse, integrering og kunnskapsutvikling. Denne dialogen inneholder både en kritikk og alternativer. Det siste er et nøkkelelement fordi kritikken, f eks av at holdninger til det norske samfunnet i noen tilfeller kan hindre yrkesdeltakelse eller kvinnefrigjøring, alltid kommer med et alternativ som er konstruktivt. Dermed får deltakerne et nytt perspektiv som forener ønsket om å bevare kultur og religion med de krav og forventninger som kommer fra det norske samfunnet. Mange innvandrere lever godt med dette, men en del somaliere har ennå ikke funnet balansen mellom hjemlandets og det nye landets kultur. Innvandringen til Norge, og i særlig grad til Oslo-området, går fortere enn tidligere. Det betyr at det mange av innvandrerne her har kort botid og derfor i en god del tilfeller mangler grunnleggende kunnskaper om hvordan de skal orientere seg i samfunnet. Nokså mange kommer med holdninger, verdier og forkunnskaper som i liten grad er nyttige for dem når det gjelder det å være en funksjonell forelder i vårt komplekse, moderne samfunn. Norsk Folkehjelp Oslo, OASENs arbeid fokuserer på holdninger og å bygge opp en forståelse av hva som er nyttige verdier og kunnskaper i et samfunn av vår type. Vi fokuserer på å formidle til våre deltakere måter de kan orientere seg på og hjelpe sine barn med det samme. De siste årene har vi sett mange eksempler på unge som føler seg fanget mellom to kulturer, og i verste fall sviktet av foreldregenerasjonen (jf den danske poesi-debutanten Yahya Hassan som forteller om opplevelser som nok dessverre også forekommer her i Norge). Vi ser også tendenser til at unge føler seg avvist av samfunnet og at foreldrene ikke forstår de unges dilemmaer og utfordringer. I verste fall kan den manglende tilpasningen hos foreldregenerasjonen føre til at de unge søker til radikale miljøer eller ender opp med å begå kriminalitet. OASEN arbeider med å motarbeide dette ved å orientere foreldregenerasjonen om samfunnet de nå har kommet til og gå inn i en dyp dialog om hva det vil si å ta ansvar for sin familie i et samfunn som er svært ulikt det mange av deltakerne er vokst opp i. Det er også viktig å huske at samfunnet vårt uavhengig av innvandringen forandrer seg fort. Det henger sammen med blant annet teknologi, økonomi og ny livsstil. Vår målgruppe har dårligere forutsetninger enn gjennomsnittet for å forstå dagens endringer. Derfor er det viktig at de

9 bevisstgjøres om hva endringene består i og hvordan de kan engasjere seg i samfunnet og selv bli aktive samfunnsborgere. Dette bidrar vi i OASEN til gjennom våre kurs som direkte involverer sentrale samfunnsaktører og gjennom våre dialogfunderte metode som involverer deltakerne og hele tiden relaterer temaene som tas opp til deltakernes egne liv, erfaringer og horisont. Resultatet blir at deltakerne bevisstgjøres og settes i stand til å ta egne avgjørelser om sine liv hva gjelder familieliv, arbeid, praksis, kvalifisering og utdanning Vi opplever at flere av deltakere som har gjennomgått våre kurs i utgangspunktet er demotivert av forskjellige grunner, eksempelvis tror en del kvinner at de ikke har arbeidserfaring selv om mange formidler at de har hatt forskjellige jobber i hjemlandet. Mange har en lav selvtillit, de føler seg ubrukelige, f eks fordi de ikke har fullført grunnskole, videregående og har ikke klart å komme til høgskolen/universitet. Mange tenker at det er veldig vanskelig å starte et nytt liv i Norge pga manglende språkkunnskaper, at de ikke uttaler språket riktig, at de mangler kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer og lever et isolert liv med gamle tenkemåter og tradisjoner fra hjemlandet. Etter motivasjonssesjonene begynner deltakere å forstå at de kan, men at de må være tålmodige og forstå at ikke alt er lett i livet, men at det er viktig å tenke på framtiden. De blir bevisste på hva framtiden betyr og kan innebære for deres barn og familier, særlig hvis kvinnene blir et forbilde. De forstår at de selv må kjempe en kamp for å utvikle seg og komme seg gjennom utfordringer som de møter i det nye samfunnet. Det er en verdifull å viktig innsikt for kvinnene at de ikke kan klare seg uten norsk språk. Norsk er et krav i arbeidslivet og for å få permanent opphold. Like viktig er det at kvinnene forstår at de faktisk er i stand til å finne løsninger på dette gjennom å fullføre grunnskolen, videregående og/eller ta fagbrev. Det er inngangsbilletten til arbeidslivet og videre utdanning. En del kvinner har også blitt motivert til å fullføre universitetet ved blant annet å benytte seg av de muligheter staten gir til målgruppen. Det er også viktig med praksisplass fordi det gjør kvinnene bedre kjent med hvordan arbeidslivet i Norge fungerer. Gjennom å delta på våre kurs, blir de bevisste på at praksis ikke bare handler om selve praksisplassen, men at det å ha praksis gir dem sjansen til å vise frem sine ferdigheter. Det er derfor våre motivasjonsesjoner tar opp temaet og legger opp til diskusjoner blant deltakerne om blant annet hvilke rettigheter og plikter som gjelder i både arbeids- og familielivet. Det er veldig viktig at kvinner finner løsninger på sine utfordringer i livet. Deres følelse av trygghet og ro i livet avgjøres av hvordan de klarer seg i jobb eller utdanning og generelt fyller sine ansvars- og omsorgsrolle i hjemmet. For prosjektet er det veldig viktig å fremme personlig utvikling og mellommenneskelig forståelse. Derfor samarbeider vi tett med myndighetene for å fremme en trygg og god forståelse for regler og lover i samfunnet. Dette er en god måte å sikre at kvinnerne utvikler mer trygghet i møtet med det norske samfunnet. Samarbeidspartnerne våre er meget positive til disse seminarer fordi de hjelper dem å hjelpe sine elever eller deltakere. Eksempelvis får deltakerne vite hvor de kan skaffe hjelp og støtte når de har problemer/utfordringer i hjemmet. Vår erfaring og tilbakemeldingene vi får fra samarbeidspartnerne

10 er at deltakerne konsentrerer seg mye bedre i sin undervisningem opplæring, praksisarbeid osv når de føler denne grunnleggende tryggheten. OASEN AKTIVISERER KVINNER OG FOREBYGGER PSYKISKE OG FYSISKE PLAGER Foredragene om forholdene i innvandrerfamilier og familierelasjoner hjelper på en praktisk måte å forebygge mulige negative helsevirkninger hos barna. Mødrene har blitt mer bevisst på å passe på barnas fysiske helse (å pusse tennene, ikke spise mye godteri osv). Foreldrene har også blitt mer bevisste på hvordan de kan oppdage og motvirke psykiske plager. Institusjoner og organisasjoner som samarbeider med prosjektet, har blitt mer bevisst og fått dypere innsikt i virkeligheten til familier med innvandrerbakgrunn og om viktigheten av å forebygge psykiske og fysisk plager hos kvinner med innvandrerbakgrunn. Eksempelvis Kvinner ledere med innvandrerbakgrunn på grasrota organisasjoner fra bosnisk kvinneforening, somalisk kvinnegruppe i Gamle Oslo og Nordstrand, marokkansk og tyrkisk kvinnegruppe på Sagene og Alna innvandrerkvinne gruppa har begynt å tilby nye tiltak for sine Mange kvinner ble motivert til å lære norsk og dermed forebygge og unngå isolasjon og psykisk plager i fremtiden. Mange deltakere har blitt bedre forberedt på å møte arbeidslivet i Norge etter foredragene. Mange har bestemt seg for å ta utdanning, gå på praksis eller har fått jobb, personlige avgjørelser som ble tatt, ikke fordi det var et krav fra Sosialtjenesten, Nav eller fra kursene, men fordi det har foregått en indre forandring og motivasjon hos deltakerne, noe som gjør at avgjørelsene som er tatt føles mer forpliktende, reelle og lystbetonte å ta fatt på. Mange deltakere som var funksjonelle analfabeter, ble i løpet av seminarrekken motivert til å gå på norskkurs eller ta utdanning med tanke på å hjelpe barna med hjemmelekser, og for unngå konflikter med barnevernet, og på den måten unngå psykisk belastende situasjoner i fremtiden. Mange frivillige fikk arbeidspraksis. Erfaring og attester herfra ble brukt i videre jobbsøking til stilling som språklærer eller andre stillinger. Foredragene om forebygging av vold i nære relasjoner blant familier med innvandrere bakgrunn har involvert og trukket inn i vårt arbeid følgende institusjoner: Oslopolitiet, barnevern, JURK, krisesenter, Likestillingsombudet, Introduksjonsprogrammet. Disse har fått innsikt i modellen som vi bruker. Modellen og metodene er blitt mottatt som vellykket, effektiv og sterkt forebyggende. Deltakere på en stor del av kursene har fortsatt i prosjektet på andre kurs, eller har selv funnet motivasjon til å drive egne aktiviteter (yrkesrelaterte, fritidsrelaterte og organisasjonsmessige aktiviteter) videre etter at de har sluttet i prosjektet til OASEN. Det er nettopp denne formen for synergieffekter vi har vært ute etter i prosjektet.

11 4.0 OPPSUMMERING, KONKLUSJON OG VIDERE PLANER Den viktigste verdien for prosjektet er muligheten kvinnene med innvandrerbakgrunn får til å kunne stå på egne ben i det norske samfunnet og unngå helsebelastninger i framtiden. De kommer seg ut av klientrollen. Her er kompetanse et sentralt begrep. Når kvinnene får realkompetanse i form av språk og samfunnsforståelse og en følelse av at de faktisk innehar denne kompetansen, åpner det seg muligheter. Våre aktiviteter gir kvinnene et klarere bilde av rettigheter, plikter og muligheter i Norge. En sentral verdi er likestilling og likeverd mellom kjønnene og mellom samfunnsgrupper. For å overkomme frustrasjon er dette viktig å formidle. Kvinner med innvandrerbakgrunn får økt selvtillit, de begynner å se seg om etter nye løsninger på sine problemer, blant annet helse, utdanning og planer for fremtiden. Følelsen av å kunne være til nytte, i en tid med sterkt negativt fokus på innvandrere som gruppe, er av udiskutabel verdi. For samfunnet er det av verdi at folk settes i stand til å forstå dette samfunnet og føle at de har en plass i det og faktisk en følelse av eierskap til byen. Mer konkret bør språkferdigheter og kontakter til det norske storsamfunnet trekkes frem. Myndighetene i Norge har slått fast at det er meget viktig at kvinner med innvandrerbakgrunn forstår hvordan det norske samfunnet fungerer, men like viktig er det at kvinner med innvandrerbakgrunn selv blir bevisst og forstår hvorfor denne innsikten er nødvendig for dem. Integreringen avhenger av det. Det mener også vi i Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN Kvinner Krysser Grenser, og det er kvinnene i større grad bevisste på etter å ha deltatt på våre motivasjonsseminarer. Vår erfaring er at en nokså stor andel av innvandrere, spesielt mange kvinner, opplever sterk isolasjon. Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN Kvinner Krysser Grenser har utviklet aktiviteter nettopp med tanke å motvirke isolasjon gjennom motivering og aktivisering. Vi arrangerer diverse aktiviteter for å bidra til å redusere fattigdom, at innvandrere skal komme i kontakt med hverandre og få kjennskap til det norske samfunnet men også for at de skal bli kjent med nordmenn. Dette er en god måte å få blant annet kvinner med innvandrerbakgrunn til å føle seg som Osloborgere på, og bli bevisst på sitt eierskap til Osloby. Demping av rasisme og diskriminering Med innvandrerkvinners tiltakende deltakelse i tradisjonelt norske sammenhenger, med større kjennskap til moderne innsikter i alt fra menneskerettigheter og likestilling til ernæring kommer også respekt fra den opprinnelige norske befolkningen. Likeledes motvirkes fordommene mange innvandrerkvinner har mot det norske samfunnet og kvinner skal bli bevisst på sitt eierskap til byen herunder rettigheter og plikter i samfunnet. Overføringsverdien som ligger i prosjektet Vår målsetning har vært at prosjektet skal åpne for en ny måte å tenke på når det gjelder tilbud til kvinner med innvandrerbakgrunn som er langtids sosialklienter. Vi har fokusert på direkte metoder for bygging av selvtillit og kvalifisering til deltakelse i det norske samfunnet og arbeidslivet. Her har vi lang erfaring, som vi vil fortsette å overføre til sosialtjenesten. Denne typen tilnærming kan overføres til sosialtjenestene i hele landet. Formidling av prosjektet Prosjektets resultater formidles gjennom sosialtjenestens interne kommunikasjon og gjennom OASEN til aktuelle samarbeidspartnere.

12 Videreføring av prosjektet Prosjektet videreføres ved at stadig flere sosialkontorer informeres om og tilbys opplegget. Etter hvert som resultatene blir kjent for flere, og vår alternative tilnærming blir mer anerkjent vil prosjektet kunne finansieres av sosialkontorene selv. Vi har opprettet et forpliktende samarbeid med sosialtjenesten i bydeler og ulike NAV kurs leverandører og kvalifiseringssenter i Oslo, som skal velge ut deltakere til prosjektet i tråd med prosjektets målsetninger. Vi har dermed deltakere som vi vet har behov for vårt tilbud og som det har vært vanskelig å hjelpe med sosialtjenestens tradisjonelle virkemidler. Vår erfaring er at flyktninger og innvandrere ofte opplever sterk sosial isolasjon. Vi har utviklet våre aktiviteter nettopp med tanke å motvirke isolasjon gjennom organisering, motivering og aktivisering av flyktninger og innvandrere. Kulturkvelder, språkkurs og samtalegrupper arrangeres både for at flyktninger kommer i kontakt med hverandre, får kjennskap til det norske samfunn, men også at de blir kjent med nordmenn. Metodene våre for rekruttering og for å holde på interessen hos deltakerne skiller seg imidlertid fra andre tilbud på viktige punkter: Prosjektet får gjennom direkte kontakt og oppsøkende virksomhet kontakt med innvandrere som i utgangpunktet er skeptiske til storsamfunnet generelt og det å organisere seg spesielt. Motivasjonskurs, seminarrekker er kjerneaktiviteter for Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN. De bidrar til å bringe oss nærmere flere av våre målsetninger. Store deler av målgruppen opplever forbedrete basisferdigheter, økt selvtillit, økt deltakelse i samfunnet og i arbeidsliv/utdanning, som en nøkkel for å forebygge psykisk belastninger i framtiden. Vi vil jobbe hardt for å opprettholde aktivitetsnivået selv om det ikke ser lyst med tanke på finansiering for øyeblikket. Vi har i prosjektperioden jobbet overfor bevilgende myndigheter for å få til en fast finansiering av Norsk Folkehjelp Oslo, OASENs aktiviteter, men dette har foreløpig ikke lyktes. Dette arbeidet vil vi drive enda mer intenst i tiden framover. Når det gjelder dette sistnevnte punket, har det blitt klarere for Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN i løpet prosjektperioden at sosialkontorene og andre som arbeider med minoritetsspråklige som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet, bør ta inn Norsk Folkehjelp Oslo, OASENs metode for motivering i sitt faste repertoar av metoder. Dette begrunner vi med at vi har lyktes spesielt godt med målgruppen langtids sosialklienter. Vi vil derfor jobbe aktivt overfor politikere på nasjonalt og kommunalt nivå for at de skal se nytten av vårt arbeid og gjøre det et tilbud spesielt for sosialklienter med minoritetsbakgrunn. NAV Jobbsjansen og Voksenopplæringen på Rosenhoff har vært raske til å forstå nytten av vår metode og har gitt signaler om de ønsker et fortsatt samarbeid. Dette er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med å øke antallet instanser som bruker vår metode. Vi planlegger derfor å forsette og ha dialog med NAV i de ulike bydelene for å overbevise dem om nytten i vår metode. Oslo, januar 2017 Erlinda Munoz Prosjektleder