SLUTTRAPPORT «MOTIVERING AV LANGTIDS SOSIALKLIENTER MED MINORITETSBAKGRUNN»

Transkript

1 SLUTTRAPPORT «MOTIVERING AV LANGTIDS SOSIALKLIENTER MED MINORITETSBAKGRUNN» 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET OG MÅLSETTING BAKGRUNN I 2001 ble det administrative ansvaret for OASENs integreringsprogram underlagt Norsk Folkehjelp Oslo (NFO), som et ledd i arbeidet med å ta i mot og å utvikle integrere og rehabiliterings aktiviteter til flyktning- og innvandre familier i Norge. OASEN har siden starten drevet med motivasjonsseminarer for å oppmuntre innvandrerkvinner i Norge til personlig utvikling. Foredragene som prosjektet holder på disse seminarene, er i sin essens sterkt forpliktende innledninger om plikter og rettigheter i Norge. Motivasjonsseminarene starter med innledninger fra prosjektleder og følges av seminarer der fagfolk deltar som hovedinnledere. Denne modellen er effektiv med tanke på å nå ut til flest mulig i målgruppen og arrangeres på kurssteder og opplæringssteder som er knyttet direkte til målgruppe som Heros Kompetanse, Nordstrand NAV Jobbsjanse, Reaktorskolen, Norskundervisningen for Kvinner på Lambertseter, Utviklingssenteret i bydel Sagene, Sosialtjenesten i Nordre Aker, Vestre Aker og St, Hanshaugen, Senter for flyktninger og innvandrere i Gamle Oslo osv. Samtidig har prosjektet utviklet diskusjonsgrupper med to formål; for det første å forbedre norskkunnskapene til deltagerne, og for det andre å gi språklig tilrettelagt informasjon om forholdene i Norge. Disse diskusjonsgruppene ledes av frivillige. MÅLSETNINGER FOR PROSJEKTET I søknaden oppga vi følgende mål, som vi har fulgt opp i arbeidet med prosjektet: Hovedmål Samtlige deltakere går i løpet av tiltaksperioden ut i arbeid, praksis, utdanning, norskkurs eller annen yrkesrettet aktivitet. Delmål Deltakerne setter i gang en refleksjonsprosess om egen situasjon Refleksjonsprosessen fører til økt tro på egne muligheter til: læring deltakelse i arbeidslivet Deltakerne øker sin motivasjon for å delta i yrkesrettet aktivitet. Deltakerne blir i stand til å planlegge livet med tanke på grunnleggende behov i forhold til bolig, helse, familie, sosialt liv og økonomisk styring med mer.

2 Deltakerne setter seg realistiske mål for endringer ut fra sine egne forutsetninger. Deltakerne forbedrer sin muntlige norsk I søknaden skrev vi også: Det skal gjennomføres 20 motivasjon seminarrekke til kvinner, 10 per semester, 3 sesjoner hver med mellom 25 og 40 deltakere hver møte. Det betyr 60 sesjoner av 3 timer for rundt totalt deltakere. Prosjektet skal i samarbeid med offentlige aktører rekruttere deltakere i henhold til prosjektets retningslinjer. Med utgangspunkt i vår erfaringene skal tilbys til flere sosialkontorer og kvalifiseringssentra. OASEN har det pedagogiske og faglige ansvaret. Tilbudet vil gå over 3 timer, én dag i uka (...). MÅLGRUPPE Målgruppen for prosjektet var langtidsmottakere av sosialhjelp med innvandrerbakgrunn og andre trygdemottakere med lave inntekter. De fleste hadde også så svake ferdigheter i norsk at de vil ha problemer med å fungere i jobb over tid, men et betydelig mindretall hadde tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne ta jobber uten spesielle kvalifikasjonskrav. Mange av deltakerne hadde også til felles at de tidligere har hatt vanskelig for å jobbe på grunn av forhold som ikke gjelder ferdigheter. Det kunne være så forskjellige ting som alvorlig sykdom i nær familie, kontrollerende ektefeller, manglende forståelse for krav og forventninger i norsk arbeidsliv, manglende motivasjon og annet. 2.0 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG METODE I 2014 hadde vi 28 motivasjonsseminarer (seminarrekker), med til sammen 140 sesjoner (møter) og ca. 630 deltakere. PROSJEKTGJENNOMFØRING Rekruttering Rekruttering skjedde hovedsakelig under ansvar av prosjektet og samarbeidspartnere. Modell for seminarrekkene Kursmodellen har tatt sikte på å motivere mennesker i en vanskelig situasjon. Den har kort oppsummert sett slik ut i perioden: Varighet: Fem uker, ett møte per uke, tre timer per møte Første møte: Motivasjonssesjon med Oasens prosjektleder: Tema: "Rettigheter og plikter i Norge"

3 Andre møte: Motivasjonssesjon med Oslo Politi/Krisesenter: Tema: "Forebygging av vold i nære relasjoner" Tredje møte: Motivasjonssesjon med faginnleder fra Oslopoliti Barnevern/Nordre Aker Barnevern Tema: "Barnas situasjon og forholdene mellom foreldre og barn i Norge Fjerde møte: Motivasjonssesjon med faginnleder fra Likestillingsog Inkluderingsombudet og JURK Tema: "Likestilling og kvinners situasjon i Norge" Femte møte: Motivasjonssesjon med faginnleder fra Sogn VGS, Tema: "Muligheter for kvalifisering og utdanning for kvinner i Norge" Forberedelser til prosjektet I forkant av prosjektperioden hadde OASEN kontakt og fått fornyet avtaler med institusjoner som jobber og holder kurs rettet mot langtids sosialklienter og trygdemottakere. Sentrale samarbeidspartnere har vært Senter for flyktninger og innvandrere i Gamle Oslo, NAV Jobbsjansen og Frisklivssentralen - Enhet for forbyggende tjenester - Bydel Nordstrand, Prosjektet «Gratis kjernetid i barnehage, Sagene frivillighetssentral, Sosialtjenesten i bydelene Nordre Aker, Vestre Aker, St. Hanshaugen og Heros kompetanse. Disse institusjonene ble tilbudt en kurspakke som det var mulig for dem å endre på (innenfor visse rammer). Derfor ble ukeplanene nokså ulike for de ulike kursene, selv om grunnideen og metoden har vært den samme for alle kursene. Institusjonene tok på seg ansvaret for å rekruttere deltakere innen en spesifisert målgruppe: langtids sosialklienter med minoritetsbakgrunn, fortrinnsvis kvinner og andre avhengige av trygd og andre brukergrupper med tilsvarende behov. Roller i prosjektet Rollene i prosjektet ble fordelt på følgende måte: Erlinda Muñoz, prosjektsleder og ansvarlig for motiveringsdelen av opplegget Kursledere fra Oslo politi Kursleder fra Oslo politi barnevern Kursleder fra Sogn videregående skole Kursleder fra JURK Kursleder fra Likestillings- og diskrimineringsombudet Kursleder fra Krisesenter Kursleder fra Bydel Nordre Aker barnevern

4 METODE Metoden - Solidarisk dialog med krav til endring Metoden som prosjektleder bruker, kan beskrives som solidarisk dialog med krav til endring. Prosjektleder innleder sine samtaler med kvinnegruppene med å etablere en relasjon. Hun har lang erfaring fra hjemlandet med å jobbe med kvinner i svært vanskelige forhold i fattige forsteder til storbyen Lima (Peru). Det som er viktig å få til i starten, er en dialog mellom likeverdige parter. Prosjektleder er alltid nøye med å bruke ordet "vi", ikke "dere". Hun er alltid nøye med å vise hvor hun selv står, og hva hun står for. Dette skaper en relasjon basert på tillit og respekt. Med dette som utgangspunkt utforsker prosjektleder sammen med deltakerne den situasjonen deltakerne befinner seg i her i Norge. Hun stiller med andre ord spørsmålet: Hvor står vi? Deretter går hun videre med å utforske muligheter: Hvor går vi? Hun gjør det klart for kvinnene at hennes kurs handler om fremtiden. Hele dialogen er fremtidsrettet. Den innebærer at prosjektleder og kursdeltakerne sammen forsøker å se fremtiden på en ny og åpnere måte. Måten hun kommer dit på, er ved å bruke seg selv som eksempel. Hun forteller om sitt eget liv som seksbarnsmor i en fattig bydel i et fattig land og lar deltakerne få ta del i hvordan hun brukte de erfaringene hun gjorde seg som alenemor til å få til en forandring i sitt liv. Å få kvinnene til å innse hvilke ressurser de besitter og å få dem til å anerkjenne at de erfaringene de sitter med fra hjemlandet og Norge faktisk kan brukes til noe, er første skritt på veien mot en mentalitetsendring. Kvinner får et første dytt i retning av å se på seg selv som selvstendige individer som kan ta egne valg med det mål å komme seg videre i livet her i Norge. Det handler kort sagt om å tro på egne ressurser og se hvilke muligheter som faktisk finnes her i Norge. Dialogen som prosjektleder innleder, har et sterkt innslag av realisme. Hun legger ikke fingrene i mellom når hun beskriver hvordan realiteten er her i Norge, hvilke krav som stilles til voksne mennesker og hva det vil si å gå inn i en klientrolle. Men denne metoden fungerer bare når man først har innledet et tillitsforhold. Og: den fungerer bare dersom man presenterer nye måter å se livet sitt og seg selv på. Når selvtilliten bygges opp og man får høre at man selv kan gjøre noe, blir det mindre skremmende å høre at man er nødt til å forlate klienttilværelsen. Prosjektleder er også nøye med å skille mellom realitetsorientering og angrep på kultur og religion. Hun forklarer at religionsfriheten og retten til å bevare egen kultur er sikret i Norge, men at hennes budskap handler om noe annet og mer universelt, nemlig hvordan skape seg et liv i Norge, et liv basert på selvstendighet og et åpent syn på fremtiden. Det er en sentral del av metoden å samarbeide med eksterne aktører som tar for seg viktige sider ved deltakernes liv. Prosjektet holder sine sesjoner i samarbeidet med politiet, barnevernet, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Nav, Utdanningsetaten og lokale organisasjoner. Alle disse aktørene fyller viktige funksjoner fordi de kan svare direkte på spørsmål og utfordringer som deltakerne har i sine liv. Det kan være arbeid, utdanning, vold i familien, problemer med barneoppdragelsen, juridiske problemstillinger knyttet til

5 samlivsbrudd osv. Det er ofte en stor lettelse for deltakerne å få snakket ut om dette, og det skaper en nærhet og tillit til hjelpeapparatet og håndheverne av loven at de deltar i en direkte samtale med deltakerne (se også resultatet). For å oppsummere: Vår metode handler om bevisstgjøring. Med mange små skritt gjennom dialog, realitetsorientering og til slutt krav om aktivitet og presentasjon av muligheter som oppleves som reelle og oppnåelige, endrer vi sakte men sikkert deltakernes måte å se seg selv og sitt liv på. Dette er første skritt på veien mot selvtillit og bedret helse og jobb. 3.0 RESULTATER OG RESULTATVURDERING RESULTATER I 2014 (OPPSUMMERT): DELTAKERE SESJONER KURSLEDERE 28 Seminarrekker ca Geografisk utbredelse og samarbeidspartnere: NORDSTRAND Samarbeid med de kommunale virksomhetene NAV Jobbsjansen og Frisklivssentralen - Enhet for forbyggende tjenester - Bydel Nordstrand. Vi har organisert tre seminarrekker med deltakere per kurs. GRÜNERLØKKA Vi har her samarbeidet med kompetansesentrene: Hero kompetanse. Vi har organisert 18 seminarrekker med deltakere per kurs. GAMLE OSLO I Gamle Oslo har vi samarbeidet med Senter for Flyktninger og innvandrere i Bydel Gamle Oslo Tiltak barn og unge - Prosjektet «Gratis kjernetid i barnehage». Vi har her organisert fire seminarrekker med deltakere. NORDRE AKER I samarbeidet med Oslo Vest Sosialkontorene har vi drevet en lengre seminarrekke rettet mot langtids sosialklienter og deltakere av NAV Jobbsjansen. Vi holdt fra september til desember totalt 12 møter kombinert med språktrening basert i de samfunnsrelaterte temaene, 12 deltakere per møte.

6 Oppsummert er det tre typer aktører som benytter seg av OASENs motivasjonskurs: - NAVs kurs leverandører - NAV Jobbsjansen - Kommunens kurs, kvalifiseringssentrene I Gamle Oslo har vi fått til et godt samarbeid der OASENs leder har motivasjonssesjoner med kvinner som tar med sine barn til bydelens åpne barnehage. Dette er et godt eksempel der vi tilfører et offentlig tilbud merverdi ved å gi kvinnene økt lyst til å delta i det norske samfunn i en tid der de ellers ville vært passive/snakket om andre ting. Det er på den andre side selvsagt en fordel for OASEN at bydelen samler kvinner i målgruppen på denne måten. I tillegg har vi brukt den motiverende metoden vår under møter vi holder for arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa. Dette er et tilbud vi driver kontinuerlig og som dreier seg mye om praktisk informasjon om arbeidsmarkedet, lover og regler osv. Det vi imidlertid har opplevd, er at en god del arbeidsinnvandrere er i vanskelig situasjon i Norge fordi de ikke finner jobb. Dette gjør dem utsatt for bekymringer og psykiske plager. Vi har kunnet avhjelpe dette ved å bruke den motiverende metoden vi allerede benytter på andre målgrupper. NORSKKURS En ytterligere aktivitet som OASEN har gjennomført, og som har vist seg å ha god motiverende effekt, er norskkurs for arbeidsinnvandrere. Etter finanskrisen i 2007 har det kommet stadig flere arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa. Disse har ikke rett til gratis norskundervisning. En del befinner seg i en vanskelig situasjon når de kommer til Norge - de mestrer dårlig presset de utsettes for når det tar tid å finne seg jobb, samtidig som søk etter arbeid og bolig tar såpass mye tid og krefter at det å lære seg norsk prioriteres lavt. OASEN har i 2014 lyktes godt med å anvende vår motiverende metode også på norskkursene. Minst 25 % av deltakere har etter relativt kort tid bestått norskprøver på ulike nivåer og forteller om økt mestring i det norske samfunnet. RESULTATVURDERING Når det gjelder de konkrete resultater i form av avholdte kurs og aktiviteter, har måloppnåelsen vært god. I 2014 hadde vi 28 motivasjonsseminarer (seminarrekker), med til sammen 140 sesjoner (møter) og ca. 630 deltakere. OASEN har det siste årene gjort seg gode erfaringer med å motivere og legge til rette for kvalifisering, utdanning og arbeid for minoritetsspråklige med liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Vi ser at kombinasjonen av OASENs direkte metoder utviklet på grasrota og lærestedenes (og Navs og sosialtjenestens) tilnærming utfyller hverandre. En stor del av deltakerne av Nav-kursene og kvalifiseringstiltakene i regi av kommune er for slitne, syke, umotiverte og dessuten ikke fullt ut kvalifisert til å utnytte disse kursene. En del har dessuten utfordringer fordi har svært mangelfulle

7 lese- og skriveferdigheter. Behovet for tilrettelagte kurs for denne gruppen er bare blitt tydeligere for oss gjennom samtaler vi har hatt med deltakerne og saksbehandlerne på Nav-kontorene vi samarbeider med. Prosjektet gir deltakerne motivasjon, oppmuntring, og muligheten til å jobbe med denne problematikken i fellesskap med Nav-kursenes instruktører, samt med kvalifiseringsstedene gjennom motivasjonsseminarer. Den prosessen som kvinnene dermed går inn i, styrker muligheten til å nå den videre målsetningen om kvalifisering gjennom Nav-kurs og kvalifiseringsopplegg til Oslo kommune, og den enda mer langsiktige målsetningen om utdanning og/ eller arbeid. Det er viktig å påpeke at resultatene våre er så tydelige at institusjoner som jobber med målgruppen har oppsøkt prosjektleder som fast rådgiver og for holde foredrag for folk som jobber med målgruppen i andre steder. Vi kan nevne: Krisesentrene, lederne fra Eldresentrene i Oslo og Norskundervisningen for kvinner om muligheten for å utvide tjenester til eldre innvandrere og nyutdannede jurister som er praktikanter ved JURK. Det JURK og andre institusjoner som jobber med oss og har observert vår metode, rapporterer til oss, er at de ser verdien av vår motiverende metode. De har overført denne til sine organisasjoner, og i JURKs tilfelle bruker de den motiverende dialogen de har observert hos oss til å motivere studenter og andre unge ildsjeler til å jobbe med innvandrerkvinner. Det samme gjelder politiet. Politiet gir uttrykk for at de ønsker å delta i så mange sammenhenger som mulig for å få direkte kontakt med kvinnene som deltar på våre aktiviteter. De resultatene vi ser hos kvinnene, er at de interesserer seg mer for å ta arbeid og utdanning, de føler seg tryggere utenfor hjemmets fire vegger, og mange av de psykosomatiske plagene, som rygg- og hodesmerter forsvinner etter hvert som de deltar i aktiviteter og tar kontrollen over egne liv (se også punkt 1om metode). Når det gjelder sosiale nettverk, har metoden som prosjektet bruker gjort at folk blir mer positiv og optimistiske, ser livet fra andre vinkler, blir mer sosiale og får motivasjon til å utvide sine sosiale kontakter. Oasen bruker sin lange erfaring med å skape en tillitsfull og åpen atmosfære i kommunikasjonen med innvandrergrupper som i liten grad deltar i det norske samfunnet for å skape disse resultatene. OASENs erfaring med målgruppen setter oss i stand til å oppdage og løse utfordringer som oppstår underveis. Et eksempel på dette var en kvinnelig deltaker som hadde store problemer hjemme. Hun klarte ikke å konsentrere seg om opplæringen hun mottak på NAV Jobbsjansen. Prosjektleder fanget opp dette og arbeidet for å få kvinnens tillit slik at hun kunne spørre mer om de personlige problemene hun hadde. Prosjektleder henviste henne til JURK, som klarte å finne en løsning på kvinnens problemer. Dette førte til at hun fikk ny lyst til å lære og utvikle seg. Generelle resultater og refleksjoner Blant relevante erfaringer som har bidratt til et effektivt prosjekt, er arbeidet med å motivere f eks somaliere til mer deltakelse i og holdningsendring overfor det norske samfunnet. Dette skjer gjennom en motiverende dialog der prosjektleder går direkte inn i de problemene og de holdningene som hindrer deltakelse, integrering og kunnskapsutvikling. Denne dialogen inneholder både en kritikk og alternativer. Det siste er et nøkkelelement

8 fordi kritikken, f eks av at holdninger til det norske samfunnet i noen tilfeller kan hindre yrkesdeltakelse eller kvinnefrigjøring, alltid kommer med et alternativ som er konstruktivt. Dermed får deltakerne et nytt perspektiv som forener ønsket om å bevare kultur og religion med de krav og forventninger som kommer fra det norske samfunnet. Mange innvandrere lever godt med dette, men en del somaliere har ennå ikke funnet balansen mellom hjemlandets og det nye landets kultur. Innvandringen til Norge, og i særlig grad til Oslo-området, går fortere enn tidligere. Det betyr at det mange av innvandrerne her har kort botid og derfor i en god del tilfeller mangler grunnleggende kunnskaper om hvordan de skal orientere seg i samfunnet. Nokså mange kommer med holdninger, verdier og forkunnskaper som i liten grad er nyttige for dem når det gjelder det å være en funksjonell forelder i vårt komplekse, moderne samfunn. OASENs arbeid fokuserer på holdninger og å bygge opp en forståelse av hva som er nyttige verdier og kunnskaper i et samfunn av vår type. Vi fokuserer på å formidle til våre deltakere måter de kan orientere seg på og hjelpe sine barn med det samme. De siste årene har vi sett mange eksempler på unge som føler seg fanget mellom to kulturer, og i verste fall sviktet av foreldregenerasjonen (jf den danske poesi-debutanten Yahya Hassan som forteller om opplevelser som nok dessverre også forekommer her i Norge). Vi ser også tendenser til at unge føler seg avvist av samfunnet og at foreldrene ikke forstår de unges dilemmaer og utfordringer. I verste fall kan den manglende tilpasningen hos foreldregenerasjonen føre til at de unge søker til radikale miljøer eller ender opp med å begå kriminalitet. OASEN arbeider med å motarbeide dette ved å orientere foreldregenerasjonen om samfunnet de nå har kommet til og gå inn i en dyp dialog om hva det vil si å ta ansvar for sin familie i et samfunn som er svært ulikt det mange av deltakerne er vokst opp i. Det er også viktig å huske at samfunnet vårt uavhengig av innvandringen forandrer seg fort. Det henger sammen med blant annet teknologi og økonomi. Vår målgruppe har dårligere forutsetninger enn gjennomsnittet for å forstå dagens endringer. Derfor er det viktig at de bevisstgjøres om hva endringene består i og hvordan de kan engasjere seg i samfunnet og selv bli aktive samfunnsborgere. Dette bidrar OASEN til gjennom våre kurs som direkte involvere sentrale samfunnsaktører og gjennom våre dialogfunderte metode involverer deltakerne og hele tiden relaterer temaene som tas opp til deltakernes egne liv, erfaringer og horisont. De forventede resultatene er med andre ord at at deltakerne bevisstgjøres og settes i stand til å ta egne avgjørelser om sine liv hva gjelder familieliv, arbeid, praksis, kvalifisering og utdanning OASEN AKTIVISERER KVINNER OG FOREBYGGER PSYKISKE PLAGER Det er et viktig prinsipp for alle OASENs aktiviteter at de skal bygge opp under deltakernes evne til selvstendighet. Et annet viktig prinsipp er som nevnt tidligere deltakelse. Vi gleder oss derfor over at prosjektet har kunnet bidra til flere positive resultater i så måte. Mange deltakere har blitt bedre forberedt på å møte arbeidslivet i Norge etter foredragene. Mange har bestemt seg for å ta utdanning, gå på praksis eller har fått

9 jobb, personlige avgjørelser som ble tatt, ikke fordi det var et krav fra Sosialtjenesten, Nav eller fra kursene, men fordi det har foregått en indre forandring og motivasjon hos deltakerne, noe som gjør at avgjørelsene som er tatt føles mer forpliktende, reelle og lystbetonte å ta fatt på. Mange deltakere som var funksjonelle analfabeter ble motivert i løpet av seminarrekken motivert til å gå på norskkurs eller utdanning med tanke på å hjelpe barna med hjemmelekser, og for unngå konflikter med barnevernet, og på den måten unngå psykisk belastende situasjoner i fremtiden. Mange kvinner som er gift med nordmenn ble motivert til å lære norsk og unngå isolasjon og psykisk plager videre. Mange kvinner har meldt seg som frivillige hos OASEN og driver ulike kurs og aktiviteter for andre minoritetskvinner. Mange frivillige fikk arbeidspraksis hos prosjektet som norsk, engelsk og datalærer. Erfaring og attester herfra ble brukt for å kunne få jobb videre som språklærer eller andre stillinger. Foredragene om forebygging av vold i nære relasjoner ved familier med innvandrere bakgrunn har involvert og trukket inn i vårt arbeid følgende institusjoner: Oslo politi, Barnevern, JURK, Krisesenter, Likestillingsombud, Introdukssjonprogram og disse har fått innsikt i modellen som vi bruker. Modellen og metodene er blitt mottatt som vellykket, effektiv og sterkt forebyggende. Foredragene om forholdene i innvandrerfamilier, barna og foreldrene og familierelasjoner hjelper på en praktisk måte å forebygge mulige negative helsevirkninger hos barna. Mødrene ble mer bevisst på å passe på barnas fysiske helse (å pusse tennene, ikke spise mye godteri osv). Foreldrene ble også mer bevisste på hvordan de kunne oppdage og motvirke psykiske plager. Institusjoner og organisasjoner som samarbeider med prosjektet har blitt mer bevisst og fått større innsikt i virkelighet til innvandrerfamilier og om viktigheten av å forebygge psykiske plager hos innvandrerkvinner. Noen har begynt å tilby nye typer tiltak etter at de hadde vært i kontakt med Oasen. Deltakerne selv tatt initiativ til å bidra med kulturelle innslag (sang, dans, musikk) på festivaler OASEN har arrangert i nærmiljøet. Deltakere på en stor del av kursene har fortsatt i prosjektet på andre kurs eller har selv funnet motivasjon til å drive egne aktiviteter (yrkesrelaterte, fritidsrelaterte og organisasjonsmessige aktiviteter) videre etter at de har sluttet i prosjektet til OASEN. Det er nettopp denne formen for synergieffekter vi har vært ute etter i prosjektet. 4.0 OPPSUMMERING KONKLUSJON OG VIDERE PLANER Den viktigste verdien for prosjektet er muligheten kvinnene får til å kunne stå på egne ben i det norske samfunnet og unngå helse belastninger i framtiden. De kommer seg ut av klientrollen. Her er kompetanse et sentralt begrep. Når kvinnene får realkompetanse i form av språk og samfunnsforståelse og en følelse av at de faktisk innehar denne kompetansen, åpner det seg muligheter. Våre aktiviteter gir kvinnene et klarere bilde av sine rettigheter, plikter og muligheter i Norge. En sentral verdi er likestilling og likeverd mellom kjønnene og mellom samfunnsgrupper. For å overkomme frustrasjon er dette viktig å formidle.

10 Innvandrerkvinnene får økt selvtillit, de begynner å se seg om etter nye løsninger på sine problemer, blant annet helse, og planer for fremtiden. Følelsen av å kunne være til nytte, i en tid med sterkt negativ fokus på innvandrere som gruppe, er av udiskutabel verdi. For samfunnet er det av verdi at folk settes i stand til å forstå dette samfunnet og føle at de har en plass i det. Mer konkret bør språkferdigheter og kontakter til det norske storsamfunnet trekkes frem. Demping av rasisme og diskriminering Med innvandrerkvinners tiltakende deltakelse i tradisjonelt norske sammenhenger, med større kjennskap til moderne innsikter i alt fra menneskerettigheter og likestilling til ernæring kommer også respekt fra den opprinnelige norske befolkningen. Likeledes motvirkes fordommene mange innvandrerkvinner har mot det norske samfunnet. Overføringsverdien som ligger i prosjektet. Vår målsetning har vært at prosjektet skal åpne for en ny måte å tenke på når det gjelder tilbud til innvandrerkvinner som er langtids sosialklienter. Vi har fokusert på direkte metoder for bygging av selvtillit og kvalifisering til deltakelse i det norske samfunnet og arbeidslivet. Her har vi lang erfaring, som vi vil overføre til sosialtjenesten. Denne typen tilnærming kan overføres til sosialtjenestene i hele landet. Formidling av prosjektet Prosjektets resultater formidles gjennom sosialtjenestens interne kommunikasjon og gjennom OASEN til aktuelle samarbeidspartnere. Videreføring av prosjektet Prosjektet videreføres ved at stadig flere sosialkontoret informeres om og tilbys opplegget. Etter hvert som resultatene blir kjent for flere, og vår alternative tilnærming blir mer anerkjent vil prosjektet kunne finansieres av sosialkontorene selv. Vi har opprettet et forpliktende samarbeid med sosialtjenesten i bydeler og ulike NAV kurs leverandører og kvalifiseringssenter i Oslo, som skal velge ut deltakere til prosjektet i tråd med prosjektets målsetninger. Vi har dermed deltakere som vi vet har behov for vårt tilbud og som det har vært vanskelig å hjelpe med sosialtjenestens tradisjonelle virkemidler. Vår erfaring er at flyktninger og innvandrere ofte opplever sterk sosial isolasjon. Vi har utviklet våre aktiviteter nettopp med tanke å motvirke isolasjon gjennom organisering, motivering og aktivisering av flyktninger og innvandrere. Kulturkvelder, språkkurs og samtalegrupper arrangeres både for at flyktninger kommer i kontakt med hverandre, får kjennskap til det norske samfunn, men også at de blir kjent med nordmenn. Metodene våre for rekruttering og for å holde på interessen hos deltakerne skiller seg imidlertid fra andre tilbud på viktige punkter: Prosjektet får gjennom direkte kontakt og oppsøkende virksomhet kontakt med innvandrere som i utgangpunktet er skeptiske til storsamfunnet generelt og det å organisere seg spesielt.

11 Motivasjonskurs, seminarrekker er kjerneaktiviteter for OASEN. De bidrar til å bringe oss nærmere flere av våre målsetninger. Store deler av målgruppen opplever forbedrete basisferdigheter, økt selvtillit, økt deltakelse i samfunnet og i arbeidsliv/utdanning, som e nøkkel for å forebygge psykisk belastninger i framtiden. Vi vil jobbe hardt for å opprettholde aktivitetsnivået selv om det ikke ser lyst med tanke på finansiering for øyeblikket. Vi har i prosjektperioden jobbet overfor bevilgende myndigheter for å få til en fast finansiering av OASENs aktiviteter, men dette har foreløpig ikke lykkes. Dette arbeidet vil vi drive enda mer intenst i tiden framover. Når det gjelder dette sistnevnte punket, har det blitt klarere for OASEN i løpet prosjektperioden at sosialkontorene og andre som arbeider med minoritetsspråklige som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet bør ta inn OASENs metode for motivering i sitt faste repertoar av metoder. Dette begrunner vi med at vi har lyktes spesielt godt med den vanskelige målgruppe langtids sosialklienter. Vi vil derfor jobbe aktivt overfor politikere på nasjonalt og kommunalt nivå for at de skal se nytten av vårt arbeid og gjøre det et tilbud spesielt for sosialklienter med minoritetsbakgrunn. NAV Jobbsjansen har vært raske til å forstå nytten av vår metode og har gitt signaler om de ønsker et fortsatt samarbeid. Dette er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med å øke antallet instanser som bruker vår metode. Vi planlegger derfor å ha dialog med NAV i de ulike bydelene for å overbevise dem om nytten i vår metode. Oslo, januar 2015 Erlinda Muñoz Prosjektleder