R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2016 Vei, jernbane og offentlige bygg

Transkript

1 R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2016 Vei, jernbane og offentlige bygg

2 2 INNLEDNING Bakgrunn I mars i år presenterte Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Rapporten Norges tilstand State of the Nation. I den vurderte vi tilstanden for 12 samfunnskritiske områder til en verdi som tilsvarer oljefondet, det vil si godt over 6000 milliarder kroner inkludert riksveier, fylkesveier, jernbane, kommunale bygg og helsebygg. Rapporten dokumenterte et vedlikeholdsetterslep på svimlende 2600 milliarder kroner. Den viste tydelig at selv om etterslepene er blitt noe mindre på enkelte områder, kan offentlige bygg og anlegg ikke møte fremtidens utfordringer hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Rapporten ble utført av RIFs egne eksperter og kvalitetssikret av blant andre forskere og professorer ved NTNU. Rapporten bidro til at investeringer i og vedlikehold av infrastruktur kom høyt opp på dagsorden i mediene og politisk. Også i forbindelse med valget ble temaer som vann og avløp, opprusting av vei og jernbane trukket fram i mediene som temaer som burde være viktige i valgkampen, men som i altfor liten grad var det. Dette er saker som berører oss alle, derfor er de av stor betydning. Også de enorme nedbørmengdene som har kommet i store deler av landet i høst har vist at det er av stor betydning hvordan vi bygger, hva vi bygger og hvordan vi sikrer vedlikeholdet. Årets rapport viser at det står dårligst til med jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. De har oppnådd karakteren 2, som betyr at anlegget er i en dårlig forfatning. Oppsummert er Staten rik, mens kommunene forfaller. Vannforsyningsanleggene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann.

3 3 Her er oversikten over vedlikeholdsetterslepet: I dette notatet vurderer RIF Solbergregjeringens budsjettforslag for 2016 opp mot Norges tilstand 2015 og gjeldende Nasjonal transportplan. Hvordan møter forslaget til Statsbudsjettet 2016 utfordringene på jernbane, vei og offentlig bygg?

4 4 Samferdsel Samferdselsdepartementet får en økning på 4,9 milliarder eller 8,8 % til 60,2 milliarder kroner. 1,1 mrd. av dette er engangstiltak innen vedlikehold og fornying av transportinfrastrukturen som er en del av tiltakspakken for økt sysselsetting. Vei Nasjonal transportplan, NTP, gir den langsiktige intensjonen om hvilket nivå man skal ligge på i de neste ti år, med mer detaljering de første fire. Ideelt sett bør man da bevilge 25 % av handlingsprogrammet hvert år i fireårsperioden. Ved revidert statsbudsjett for 2015 (som er andre året i perioden), var oppfyllingsgraden bare rundt 46 prosent totalt etter to år (men bare 40 prosent for riksveiinvesteringer og 51 prosent for drift m.m.). Altså et ganske betydelig etterslep etter to år på investeringer. Hvis man skal ta igjen hele etterslepet i det tredje året, krever det en stor økning. Det er derfor spennende å se hvordan dette nå ser ut, særlig for investeringer. Det viser hvilken retning regjeringen ønsker å gå nå, i noe vanskeligere tider enn i fjor. Se tabellen lenger ned. Dette sier regjeringen om NTP: «Med budsjettforslaget aukar løyvingane til dette formålet med 3,8 mrd. kr målt i 2016-kr samanlikna med 2015, noko som tilsvarar 76,7 pst. etter tre år av planperioden.» Regjeringen foreslår å øke Statens vegvesens budsjett med 13,6 % til 30,2 mrd. kr. (fra 26,5 mrd. kr. i saldert budsjett for 2015). Post 30 Riksveginvesteringer, foreslås bevilget 14,8 mrd. kr., som er en økning på 3 mrd. kr eller 25,4 pst. fra saldert budsjett Den foreslåtte bevilgningen til drift og vedlikehold er på 11,0 mrd. kr. Dette er en økning på 0,578 mrd. eller 5,5 % fra saldert budsjett Om fylkesveiene: I beregningsgrunnlaget for rammetilskuddet til fylkeskommunene kan man lese Saker med særskilt fordeling i 2016: 1230 millioner til opprusting av fylkesveger, en økning på 200 millioner fra I tillegg foreslås 279,3 millioner til iverksettelsen av tunnelsikkerhetsforskriften på fylkeveg, som er en videreføring av bevilgningsnivået fra 2015 Ingen av midlene er øremerket, men kan ifølge teksten benyttes til opprusting av fylkesvegnettet. Fordelt på 19 fylkeskommuner blir det små beløp. Over samferdselsbudsjettet er det to poster som er øremerkede tilskudd til fylkesveger: Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene: 192,5 millioner som er en nedgang fra 221,5. Oppfølgingen av NTP er på 74,3 % Skredsikring på fylkeveg: 596 millioner som er en liten økning fra 2015, men fortsatt bare 64,4 % oppfølging av NTP etter tre år. For riksveier totalt betyr budsjettforslaget en oppfølging av NTP på 72,3 prosent, altså under de 75 % som det burde være etter tre år. Drift og vedlikehold, trafikant og kjøretøy m.m. øker merkbart og ligger på 78 % oppfølging. Investeringer ligger fortsatt etter (66,9 %). Det betyr at regjeringen må legge opp til et vesentlig høyere nivå på dette området i 2017 dersom de skal følge opp NTP.

5 5 I forhold til det årlige behovet på opptil 240 mrd. kr på vei og bane (dokumentert i RIFs Norges tilstand 2015 State of the Nation), er fremdeles dagens bevilgningsnivå altfor lavt til å sikre landet en velfungerende transportinfrastruktur. Det er positivt at regjeringen har tatt signalene om behov for vedlikehold og oppgradering og satser på vei. Men RIF er bekymret over at fylkesveinettet og kommunale veier ikke får den oppgraderingen de trenger. Jernbane Oppfølging av NTP er på 80,0 % totalt, altså ligger man i forkant etter tre år. Regjeringen foreslår en kraftig økning av drift og vedlikehold, slik at man nå ligger på 78,9 % Samtidig er det en merkbar reduksjon av investeringsnivået. Men likevel er man totalt etter tre år i forkant av NTP på 88,2 %. NTP er overoppfylt i forslaget til statsbudsjett. Forslaget dekker det behovet RIF identifiserte i Norges tilstand 2015 State of the Nation, som var ca. 14,5 mrd. pr år for å komme fra en tilstand der funksjonaliteten var truet til et akseptabelt nivå. RIF påpekte et behov for drift og vedlikehold på ca. 4-5 mrd. per år, og ut ifra det er budsjettforslaget meget bra. Det ser altså lyst ut for norsk jernbane med forslaget til statsbudsjett for 2016.

6 6. Post Nasjon al transpo rtplan NTP Gjenno msnitt pr. år Saldert budsjet t 2014 Forslag budsjet t 2015 Tillegg i revidert budsjet t 2015 Sum 2014 Oppfylli 2015 ngsgrad NTP etter to år Bevilgni Forslag til ngsbeh statsbuds ov 2016 jett 2016 for 75 % oppfylli ng etter tre år Post 23 40,179 10,045 9,952 10,494 0,017 20, % 9,670 11,063 Drift m.m. Post 26 0,068 0,017 0,017 0,016 0, % 0,018 0,016 Vegtilsy n Post 29 1,948 0,487 0,446 0,446 0, % 0,569 0,458 OPS Post 30 55,951 13,988 10,837 12,138 0,198 23, % 18,790 14,878 Invester inger Post 31 3,827 0,957 1,183 0,929 0,040 2, % 0,718 0,662 Skredsi kring Post 36 2,002 0,501 0,439 0,501 0, % 0,561 0,540 E16 Filefjell Post 37 1,361 0,340 0,391 0,417 0, % 0,213 0,357 E6 Alta Post 61 0,860 0,215 0,225 0,222 0, % 0,198 0,192 Rentek omp Post 62 2,702 0,675 0,580 0,580 1, % 0,865 0,596 Skredsi kring Fylkesv eg Post 72 2,018 0,505 0,533 0,694 1, % 0,286 0,983 Ferjedri ft Sum 110,917 27,729 24,604 26,437 0,255 51, % 31,892 29,745

7 7 Statlige og kommunale bygninger Regjeringen vil bruke totalt fire milliarder kroner på å motvirke oljebremsen, og beløpet fordeler seg på følgende måte: 2,5 milliarder skal gå til vedlikehold og bygg. Av dette går 1,1 milliarder til vedlikehold av vei og jernbane, og 500 millioner til vedlikehold av skolebygg og omsorgsbygg. Vedlikehold av sykehus, fengsler og universiteter får også mer penger. Kommunale bygg Regjeringen legger opp til en reell vekst på 7,3 milliarder kroner i kommunenes samlede inntekter i Av veksten kommer 4,7 milliarder kroner som frie inntekter. I regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene Rif mener Totalt etterslep i kommunale bygninger er på ca. 140 mrd. (hvorav 12 mrd. for kirkene), det betyr at årlig behov er på ca. 14 mrd. om etterslepet skal kunne tas igjen i løpet av ti år. Beløpet er dermed forsvinnende lite i forhold til behovet. Tiltakspakkene har en tendens til å hjelpe på kort sikt, men så faller bevilgningene tilbake til et for lavt nivå etterpå. Det er derfor viktig med flerårige tiltakspakker for å ta igjen etterslepet på vedlikehold. RIF anbefaler investeringer på 200 kroner per kvadratmeter for å komme opp på et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner fordelt jevnt på skoler og helsebygg vil gi 15 kroner ekstra per kvadratmeter, det vil si 105 kroner. Kommunene må også gjøre bedre analyser av tilstanden og av sine behov. RIFs gjennomgang avdekker at mange kommuner ikke vet hvordan tilstanden på egne bygninger er, og om de bygningene de eier er hensiktsmessige for sitt formål. Dette er grunnleggende for å kunne vite om det er behov for å bygge om eller selge. Dessuten bør kommunen etterspørre mer arealeffektive bygninger og løsninger som gir lave livsløpskostnader når de bygger eller rehabiliterer, slik at kommunene kan redusere sine drifts- og vedlikeholdsutgifter på sikt. Statsbyggs bygningsmasse Som ledd i tiltakspakken foreslår regjeringen 200 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold av statlige eiendommer, inkludert fengsler. I tillegg foreslår regjeringen 40 millioner kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen. Det er dokumentert et etterslep på 3,3-4,4 mrd. for fengslene som må tas over en tiårsperiode, dvs. i snitt bør det investeres millioner per år i ekstraordinært vedlikehold. Budsjettets ekstraordinære bevilgning for fengsler og bygninger utenfor husleieordningen er en god start, men må fortsette og økes i kommende perioder om etterslepet skal kunne tas igjen. Dette må også ses i sammenheng med eventuell utfasing av utdaterte bygninger og erstatning med nytt.

8 8 Spesialisthelsetjenesten Investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer bør ligge på ca. 7,5 mrd. kroner per år, hvorav ca. halvparten bør benyttes til tekniske og bygningsmessige oppgraderinger. Statsbudsjettet legger opp til i snitt 6,1 mrd. per år de kommende fire år, med kun 4,8 mrd. i 2016 men med en økning til 7 mrd. i 2018 og 8 mrd. i Det vil være et mer riktig nivå. Nivået for 2016 og 2017 er imidlertid langt unna behovet. Som ledd i regjeringens tiltakspakke, foreslås det et ettårig tilskudd til forsering av vedlikeholdsinvesteringer i helseforetakene. Den ekstra innsatsen skal rettes mot helseforetak i områder på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Vestlandet, dvs. områder der ledigheten har økt mest. Det foreslås på denne bakgrunn at 50 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst (Agderfylkene), 200 mill. kroner til Helse Vest og 50 mill. kroner til Helse Midt-Norge (Møre og Romsdal). Det understrekes at vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak. Tiltakspakken innebærer 300 millioner ekstra i Vedlikeholdsetterslepet i spesialisthelsetjenestens bygningsmasse er anslått til mrd. kroner som må tas over en tiårsperiode, dvs. 3,5 4,5 mrd. per år. Tilskuddet er positivt, men utgjør kun 7-8% av det årlige behovet i kommende tiårsperiode og er kun ettårig. Investeringsnivået for prosjekter og bygningsmessige investeringer har en underbudsjettering på i snitt på ca % i Flomsikring Regjeringen foreslår å sette av 190 millioner til flomsikring i statsbudsjettet. Norge står overfor store klimaendringer, og flomsikring har vært underfinansiert lenge. Ekstremvær er og blir den nye normalen. I årene som kommer må vi satse enda mer offensivt enn det regjeringen legger opp til. I rapporten Norges Tilstand 2015 stadfester at klimaendringer vil gi et endret risikobilde når det gjelder fare for flom og skred. Satsingen i årets statsbudsjett er ikke tilstrekkelig. Vi trenger en langsiktig plan for hvordan vi skal håndtere de utfordringene klimaendringer og ekstremvær vil føre med seg i tiden som kommer. Dette gjelder ikke minst på et samfunnskritisk område som vann og avløp. Det må settes av betydelig større ressurser om vi skal kunne håndtere virkningene av ekstremvær på en forsvarlig måte. Dette handler om å holde mennesker friske og trygge, dessuten er det billigere å forebygge enn stadig å måtte reparere etter skader.

9