NOTAT. Asplan Viak AS Side 1

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nittedal kommune Del: - Dato: Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: - Oppdrag nr: Referanse: Wold, O Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN METODE DATAGRUNNLAG BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON-NATURGRUNNLAG Generell beskrivelse av naturforholdene Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Fugl, pattedyr og andre artsgrupper VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD HENSYN I PLANARBEIDET Badeplass Tilrettelegging av fiskeplass Flomvoller KILDER Skriftlige kilder: Asplan Viak AS Side 1

2 1. BAKGRUNN Nittedal kommune har satt i gang arbeidet med en ny kommunedelplan for sentrumsplanområdet. Nittedal gjennomførte en naturtypekartlegging i 2002 i regi av Miljøfaglig utredning (Fjeldstad m.fl. 2002) og det ønskes nå en ny gjennomgang/oppdatering av sentrumsplanområdet i henhold til DN-håndbok som grunnlag for videre arealplanlegging. Fig. 1 Sentumsplanområdet, inndelt i delområder. 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor kjente lokaliteter ligger ute. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell under. For rødlistekategorier (truede arter) henvises det til Kålås m. fl. (2006) Asplan Viak AS Side 2

3 Verdi Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) lokal verdiskala A svært viktig Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Ordinær øvrig natur Bebygde areal Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon og feltarbeid. Feltarbeid ble gjennomført av Oddmund Wold, Asplan Viak, DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratets for Naturforvaltning naturbase ( artskartdatabasen i artsdatabanken ( 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON-NATURGRUNNLAG Beskrivelsen gir en generell beskrivelse av de enkelte delområdene, men vil vektlegge de forhold mht. biologisk mangfold og prioriterte naturtyper som antas å være av betydning for videre arbeid med kommunedelplanen for sentrumsplanområdet. Unntatt er registrering av rødlistearten elvemusling (sårbar, VU), som er gjenstand for en egen utredning (v. Kjell Sandaas). 4.1 Generell beskrivelse av naturforholdene. Berggrunnen ( i området er i hovedsak skifer, sandstein og kalkstein. I øst, i delområde III og IV kommer det inn noe rombeporfyr og metabasalt. Løsmassene er dominert av tykt dekke av marine avsetninger, delvis dekket av elveavsetninger langs Nitelva og Ørfiskebekken. I delområde VI er det partier med tynt løsmassedekke/bart fjell, mens den østre delen av delområdet er dekket av morene av vekslende mektighet. Store deler av delområde V er torvjord som nå er oppdyrket. Sentralt i IV er det et mindre areal på ca 12 daa som er kartlagt på NGU sløsmassekart ( Undersøkeksesområdet ligger i boreonemoral vegetasjonssone (Moen 1998). Store deler av sentrumsplanområdet (Fig 1) består av fulldyrket jord eller bebygde arealer, veier, parkeringsplasser osv. Områder som er ble vektlagt spesielt ved befaringen er skogkledde arealer i delområde VI, vegetasjonssonen langs Ørfiskebekken i delområde III og IV og vegetasjonsbeltene og strandsonen langs Nitelva i delområde II og III. Delområde I Delområde I (fig. 1) består i hovedsak av skoleanlegg, boligfelt, idrettsanlegg og veier. Et lite areal, ca 10 daa mellom Nittedal ungdomsskole/idrettsplass, Berget(vei) og Stasjonsveien er brakklagt eng/beite med noe oppslag av lauvkratt. Det er gjort registreringer av åkerrikse som er kartfestet i dette delområdet (Artsdatabanken 2010), men nøyaktigheten i registreringene er såpass lav at registreringene faktisk kan være gjort utenfor dette delområdet, noe som også er det mest sannsynlige, siden delområde I ikke har egnede lokaliteter for denne arten. For øvrig ble det ikke registrert områder med spesiell verdi mht. biologisk mangfold i dette delområdet. Asplan Viak AS Side 3

4 Delområde II Delområde II er delvis bebygd, med veier, parkeringsplass osv men har et betydelig innslag av lauvskog i en bord langs Nitelva. Delområde II omfatter dermed deler av en svært viktig naturtype-lokalitet; Nitelva (se kap. 4.2.). Det er også et lite areal med relativt frodig oreskog sentralt i delområdet, mellom tennisbanen og bebyggelse/ riksvei 4, sør for veien til tennisbanen er det nen nitrofil fukteng. Disse lokalitetene har høyt næringsinnhold og er produktive, og bidrar positivt til det biologiske mangfoldet, men er i stor grad påvirket, og kan ikke sies å være av en slik kvalitet at de kan registreres som naturtypelokaliteter. Det kan nevnes at en relativt uvanlig (men ikke rødlistet) sanger, elvesanger (Locustella fluviatilis), er registrert i lauvskogen ved Nitelva i dette delområdet. Gråorborden på denne strekningen innehar et relativt ordinært artsutvalg, typisk for slike lauvskogsborder. Det kan nevnes at den fremmede arten kanadagullris opptrer flere steder også her. Øst og nord for tennisbane-anlegget er det en forbygning langs Nitelva. På denne strekningen (fig. 2) er det også registrert en større forekomst av elvemusling i Nitelva (Sandaas 2010). Foreslått badeplass. Funn av elvemusling. Fig. 2. Registrerte forekomster av elvemusling i Nitelva (omarb.etter Sandaas 2010). På østsiden av Nitelva, sør for brua/gamlevegen/haugstad er det planer om å tilrettelegge for en badeplass. Her finner vi noe beitemark og lauvskog hvor arealet er sterkt påvirket av beite og tråkk, og hvor det isolert sett ikke er registrert spesielle naturkvaliteter utover at det berører eller grenser til naturtypelokalitet BN Nitelva Åneby Gaustad. Badeplassen er planlagt rett ovenfor den registrerte forekomsten av elvemusling (fig 2). Delområde III Delområde III omfatter deler av Nittedal sentrum, en strekning av Ørfiskbekken, en del dyrket mark, anleggsområder, samt noe granskog vest og nordvest i delområdet. Størstedelen av skogsområdet vest for Ørfiskbekken/nordre del av delområde III er hogd eller sterkt påvirket av Asplan Viak AS Side 4

5 tråkk og slitasje. Ørfiskbekken er kommentert nærmere i kap. 4.2 og i en egen rapport om elvemusling (Sandaas 2010). For øvrig består resten av delområde III av dyrket mark, bebygd areal osv. og det ble ikke registrert lokaliteter med spesiell verdi mht. biologisk mangfold i dette delområdet. Delområde IV Delområde IV omfatter et areal på østsiden av Rv. 4, avgrenset av veien mot vest, og av Nitelva mot nord, øst og sør. Delområde IV omfatter deler av en svært viktig naturtype-lokalitet; Nitelva samt deler av Ørfiskbekken. Disse er nærmere omtalt i kap I tillegg til lauvskogsborden langs Ørfiskbekken er det også en smal lauvskogsbord som går gjennom store deler av delområdet. Det er ikke knyttet spesielle kvaliteter mht. biologisk mangfold direkte til denne lauvskogsborden. Sentralt i området finner vi et lite høydedrag på torvmark på ca 12daa med barskog, i hovedsak en relativt fattig furuskog med noe innslag av enkelte graner. Lokaliteten er omgitt av en sone med lauvtrær, mest bjørk, mot dyrket mark. Bunnvegetasjonen veksler mellom relativt fattige blåbærdominerte partier og mer fuktighetskrevende arter som vi finner i røsslyng-blokkebærskog. Selv om dette bestandet, med sin relativt fattige vegetasjon, ikke har kvaliteter som gir klassifisering som prioritert naturtype, så vil det, i likhet med lauvskogsbordene som er nevnt ovenfor, utgjøre et landskaps-element som bidrar positivt til artsdiversiteten i området. Disse lokalitetene er bl.a. viktige arealer for fugl og vilt, og utgjør viltkorridorer eller deler av slike korridorer i jordbrukslandskapet. Delområde V Delområde V består i hovedsak av dyrka mark og noe bebygd areal nærmest Rv. 4. Helt i sør er dette området avgrenset av en bekk med en smal lauvskogsbord. Utover en evt. funksjon som korridor for fugl/vilt i jordbrukslandskapet har ikke denne lauvskogsborden noen spesiell verdi mht. biologisk mangfold. Denne lauvskogsborden har også et innslag av spirea-busker (Spiraea sp.). Delområde VI Delområde VI (se fig1) er avgrenset av Moveien mot øst, Skillebekken i sør, og veien til Skøyenhagan mot nord og vest. Delområdet veksler mellom dyrka mark og arealer med skog. Skogområdene i dette delområdet er til dels sterkt påvirket av hogst og andre kulturpåvirkninger. Skogen i østlige deler består i hovedsak av middels rik granskog preget av eldre plantefelt og hogst. Et lite innslag av furu ble registrert i skogarealene. Dominerende skogtyper her er småbregneskog og lågurtskog med et nokså typisk artsinventar. Ingen rødlistearter ble registrert i forbindelse med denne befaringen. Sentralt i dette delområdet finnes en skogkledd skrent, i hovedsak lågurtpreget, med en del lauvinnslag, men også dette arealet er såpass påvirket at det ikke kan registreres arealer her som kan klassifiseres som en egen naturtype. Midt på delområdets østgrense, ved Moveien, finner vi en liten kalksteinsknaus med en del litt mer krevende arter: lundrapp, stankstorkenebb, markjordbær, hengeaks, liljekonvall, fingerstarr, knollerteknapp, rødknapp og skogsalat. Ellers ble det også registrert en del mindre krevende arter her. Det ble ikke registrert rødlistearter på lokaliteten. Lokaliteten bidrar klart positivt til det biologiske mangfoldet i området, selv om den ikke kan klassifiseres som en prioritert naturtype. Det ble ikke funnet nye lokaliteter innenfor sentrumsplanområdet som kan klassifiseres som prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndbok , heller ikke lokalt viktige lokaliteter (Clokaliteter). Asplan Viak AS Side 5

6 4.2 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Nitelva (naturtypelokalitet BN Nitelva Åneby Gaustad) Innen planområdet er det kun Nitelva med vegetasjonsbeltene og strandsone som kan klassifiseres som en prioritert naturtype (Fjeldstad m.fl. 2002, naturbase ( Lokaliteten er klassifisert som viktig i naturbase (B-lokalitet), mens i rapporten fra kartleggingen av biologisk mangfold i Nittedal kommune er Nitelva på denne strekningen vurdert til å være svært viktig (Alokalitet). Ut fra kriteriene i DN-håndboka s , synes det som om lokaliteten bør klassifiseres som svært viktig: Svært viktig: Alle meandrerende elveparti over en viss lengde, og med liten grad av menneskelig forstyrrelse som utretting, steinsetting og utfylling. Intakte, meandrerende elvepartier i lavlandet har særlig høy verdi.. (Direktoratet for naturforvaltning 2007). På denne strekningen finner vi også rødlistearten elvemusling (sårbar, VU), spesielt i øvre deler. Elvemusling er oppført på IUNCs globale rødliste, og er ført opp på Bernkonvensjonens liste III over arter som det skal tas spesielt hensyn til. Elvemusling er i tillegg listet opp i EUs habitatdirektiv (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Andre spesielle artsobservasjoner i tilknytning til denne lokaliteten er blåvingevannymfe (sjelden, men ikke truet) og elvesanger (tilfeldig gjest). Grensa for planområdet følger i hovedsak strandsona på vestsida av Nitelva, og elva danner avgrensningen mot øst for delområde II og IV. På denne strekningen er tre- og busksjiktet noe varierende utviklet, fra å være totalt fraværende i noen partier, til å utgjøre en sone på 5 20m på størstedelen av strekningen. Fig 3. Nitelva, rett øst for Nittedal sentrum (Mo-senteret). Asplan Viak AS Side 6

7 Lauvskogsbeltet er dominert av gråor, med betydelig innslag av hegg, selje, rogn og enkelte graner. Et lite innslag av pilearter evt. hybrider (Salix spp., Salix hybr.) er også registrert i denne lauvskogsborden. Der hvor lauvskogsborden har en viss bredde er det stort innslag av arter som er vanlige i gråor-heggeskog; bringebær, mjødurt, sløke, hundekjeks, sølvbunke, vassrørkvein, fredløs og hundekveke. Ellers er det noe innslag av fremmede arter som kanadagullris og spirea (Spiraea spp.). Et mindre område på ca 14 da, bredde på ca 80m, er registrert som MIS-område sør og vest for elva, ved jorde med gnr./bnr. 14/9 (se fig. 4). Dette arealet inngår i naturtypelokaliteten. Tresjiktet er relativt ungt, dominert av gråor, med en del innslag av bjørk. Gråorheggeskogsarter som nevnt ovenfor er vanlige. Lokaliteten har åpne partier med mer engpreget vegetasjon, hvor for eksempel firkantperikum, sølvbunke, engkvein, skogsnelle og geitrams inngår. Vendelrot, strutseving, broddtelg, brunrot og hundekveke ble registrert her. Vanlige sumpplanter i strandsone langs Nitelva på denne strekningen er skogsivaks, vassrørkvein, strandrør og mannasøtgras. Ellers ble det bl.a. registrert vasspepper, slyngsøtvier, dikeminneblom (Myosotis laxa coll.) og elvesnelle. I elveløpet ble det registrert bl.a. grastjønnaks, vanlig tjønnaks, tusenblad, klovasshår, gul nøkkerose og vasspest. Høy vannstand ga noen begrensninger mht. registrering av vannvegetasjon. Ørfiskbekken Bekkeløpet til Ørfiskbekken er rettet ut på flere strekninger innenfor planområdet, både vest og nord for gården Mo, gjennom sentrum, og i en lengre strekning på østsiden av riksvei 4 ved Nittedal sentrum. Det er kun i den nordre svingen ved Kvernstuvegen (delområde III) at det bekkeløpet har et noe mer naturlig preg, men også her er det gjort noen inngrep i bekkeløpet. Vi finner et litt større areal skog her, ca 22daa, men den er såpass preget av slitasje og fremmede arter (spirea) at arealet ikke kan betegnes som en naturtypelokalitet. Fig. 4. Spireakratt ved Ørfiskbekkens nedre deler. Bekken til høyre i bilde (synes ikke). Asplan Viak AS Side 7

8 Nittedal kommune Fig. 4. Naturtypelokalitet BN Nitelva Åneby Gaustader gjengitt på kartet med grønn farge. MIS-området som inngår i naturtypelokaliteten er lys lilla. Artsforekomster utenfor planområådet har lys brun farge. Et felt med lysbrun farge i tilknytning til elveløpet er registrert forekomst av bever. Spor etter bever ble funnet langs størstedelen av Nitelva i planområdet. Asplan Viak AS Side 8

9 På østsiden av riksvei 4 er bekkeløpet rettet ut på en del av strekningen, det er også et tett spireakratt i nedre deler av bekken før utløpet i Nitelva. Lauvskogsborden langs bekken er stort sett såpass smal, at den kan ikke tillegges noen høy verdi i forhold til naturtypekartlegging, men som et landskapsøkologisk element er det en fordel at den bevares og evt. styrkes. 4.3 Fugl, pattedyr og andre artsgrupper Ved denne befaringen ble hovedvekt lagt på naturtyper, vegetasjon og flora. Fugl, pattedyr og andre artsgrupper ble ikke registrert spesielt. Nitelva har en bestand av elvemusling (VU) på denne strekningen. Åkerrikse er kanskje registrert et par ganger i planområdet, men registreringene har høy grad av usikkerhet mht. eksakt lokalisering. Det er flere registreringer i natur- og kulturlandskapet på østsiden av elva ( Sportegn etter bever, nye og gamle, er registrert spredt på hele strekningen. Det er også registrert en del spor etter elg og rådyr. 5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Kun en naturtypelokalitet er berørt av planen: Nr Naturbase Lokalitet Naturtypekategori Verdi 1 Verdi KU 2 ID 1 BN Nitelva Åneby - Gaustad Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti A Svært viktig Stor verdi 1 Verdisetting i h.h.t. DNs håndbøker. 2 Verdisetting i h.h.t. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesen H140 som tilsier at A-områder skal ha stor verdi og B og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Nitelva Åneby - Gaustad (fig. 4) er tidligere kartlagt som spesielt viktig for biologisk mangfold. Lokaliteten har etter håndbok 140 stor verdi. Kun en mindre justering av grensen for lokaliteten er foretatt på kartet, rett nordøst for Ørfiskbekkens utløp i Nitelva. Lauvskogsbordene langs Nitelva kan være utsatt for inngrep i form av hogst i forbindelse med bl.a. jordbruk. Lauvskogsbordene er viktige som skjul for virvelløse dyr, fugl og vilt, og for produksjon av biomasse i naturtypelokaliteten. Det bør derfor tilstrebes å regenerere lauvskogsbordene der hvor de nå er fjernet. Naturtypen vil for øvrig være sårbar for forurensning, for eksempel som sig og utslipp fra jordbruk eller kloakk. Inngrep og reguleringer i vassdraget kan endre erosjons- og sedimenrteringsforholdene, og gi uheldige virkninger for vannlevende insekter, elvemusling og fisk, for eksempel gjennom nedslamming av gyte- og oppvekstområder i elva. 6. HENSYN I PLANARBEIDET 6.1 Badeplass Foreslått område for badeplass, rett sør-øst for broa nord i planområdet, kommer ikke i direkte konflikt med spesielle artsforekomster som er registrert i forbindelse med denne befaringen, men vil innebære et inngrep i en svært viktig naturtypelokalitet. Forekomstene av elvemusling er sannsynligvis størst i denne delen av vassdraget innen planområdet, og arten er sårbar for Asplan Viak AS Side 9

10 sedimentering og nedslamming. Dette må vurderes før det evt. etableres en badeplass på lokaliteten. I denne sammenheng henvises til den pågående undersøkelsen av elvemusling i området. 6.2 Tilrettelegging av fiskeplass Det vil være muligheter for tilrettelegging av fiskeplass på denne strekningen, forutsatt at det ikke medfører inngrep av betydning i strandsonen, og at det benyttes strekninger langs elva som i utgangspunktet ikke har etablerte lauvskogsborder og hvor dyrka mark går helt ut mot elveløpet. Deler av strekningen sør eller nordøst for Ørfiskbekkens utløp i Nitelva vil være egnet siden vegetasjonssonen langs elva er smal og er dårlig utviklet. Hvis det skal etableres parkeringsplass i forbindelse med fiskeplassen, så bør den anlegges i noe avstand fra elveløpet for å redusere ferdselen i umiddelbar nærhet av elva. Tilgjengeligheten bør legges til rette ved at vei fram til fiskeplassen har en slik utforming at den kan benyttes av rullestolbrukere. Det må også tas hensyn til eventuelle forhold knyttet til forekomstene av elvemusling i Nitelva, se egen utredning (Sandaas 2010). 6.3 Flomvoller Denne strekningen av Nitelva er best karakterisert som en svært viktig naturtypelokalitet, hvor kriteriene bl.a er at vi har en meandrerende elvestrekning, med liten grad av menneskelig forstyrrelse som utretting, steinsetting og utfylling. Intakte, meandrerende elvepartier i lavlandet har særlig høy verdi... Anlegg av flere flomvoller vil hindre den naturlige dynamikken i elvestrekningen, med veksling mellom erosjon og sedimentering, og kan ikke tilrådes ut fra hensynet til Nitelva som svært viktig naturtypelokalitet. 7. KILDER Skriftlige kilder: Direktoratet for naturforvaltning, Handlingsplan for elvemusling, Margaritifera margaritifera. Rapport s Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Fjeldstad, H., Gaarder, G. & Homble, K Biologisk mangfold i Nittedal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2002: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Moen, A, Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 200s. Nittedal kommune Faktaark Naturtyper i Nittedal, lokalitet Nitelva Åneby - Gaustad. 1 s. Sandaas, K Elvemusling. Ørfiskebekken og Nitelva Nittedal kommune, Akershus fylke Notat til Nittedal kommune, 4s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. 267 s. Asplan Viak AS Side 10

11 Digitale kilder: Artsdatabankens database DNs naturbase: Asplan Viak AS Side 11

12 Vedlegg 1. Prioriterte naturtyper etter DN-håndbok Registrert naturtype er markert. Myr Lavlandsmyr i innlandet Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark Fjell Kalkrike områder i fjellet Kulturlandskap Ferskvann/ våtmark Skog Slåttemark Deltaområde Rik edellauvskog Havstrand/ kyst Sanddyne Kystmyr Kantkratt Slåtte- og beitemyr Palsmyr Nordvendt kystberg og blokkmark Rikmyr Kilde og kildebekk i lavlandet Ultrabasisk og tungmetall rikt berg i lavlandet Grotter/ gruver Evjer, bukter og viker Gammel edellauvskog Sandstrand Artsrik veikant Mudderbank Kalkskog Strandeng og strandsump Naturbeitemark Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti Bjørkeskog med høgstauder Hagemark Stor elveør Gråorheggeskog Tangvoll Brakkvannsdelta Store gamle trær Parklandskap Lauveng Fossesprøytsone Rik sumpskog Rikt strandberg Høstingsskog Viktig bekkedrag Gammel lauvskog Beiteskog Kalksjø Rik blandingsskog i lavlandet Kystlynghei Rik kulturlandskapssjø Gammel barskog Småbiotoper Dam Bekkekløft og Erstatningsbiotoper Skrotemark Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Ikke-forsuret restområde bergvegg Brannfelt Kystgranskog Kystfuruskog Asplan Viak AS Side 12