Handlingsprogram Vedlegg budsjett Kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Handlingsprogram Vedlegg budsjett 2014 Kommunestyrets vedtak 1

2 1. Driftsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2014 priser Investeringsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2013 priser Detaljert oversikt - Prioriteringer enhetenes rammer Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering NAV Skoler Barn, unge og familier Kultur Teknisk drift og forvaltning Vann, avløp og renovasjon Samfunnsutvikling Personal og politiske tjenester Økonomi IKT Rådmannsgruppa Veiledende rekkefølge bolig og planoversikt KOSTRA analyse Tiltaksplan for trafikksikkerhet Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN) Gebyrregulativ tjenester Barnehage Skolefritidsordning Kulturskole og kino Hjemmebaserte tjenester Dagtilbud Korttidsopphold i institusjon Trygghetsalarm Vann Avløp Renovasjon

3 Slamtømming Feiing og tilsyn Andre gebyrer Plan-, bygge- og delingssaker Plan-, bygge- og delesaker Oppmåling Private avløpsanlegg Obligatoriske oversikter i vedtatt handlingsprogram Budsjettvedlegg 3 - Økonomisk oversikt Drift Budsjettvedlegg 4 - Økonomisk oversikt - Investering Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett på Enhet Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt på Prosjekt

4 Dette vedlegget til handlingsprogram for Frogn kommune er vedtatt av kommunestyret. Endringer fra rådmannens forslag er markert med gul skravering 4

5 1. Driftsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2014 priser R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Utgift Inntekt Rådmannsgruppa Utgift Inntekt IKT Utgift Inntekt Økonomi Utgift Inntekt POP Utgift Inntekt Samfunnsutvikling Utgift Inntekt Barnehager Skoler - Utgift Skoler - Inntekt Skoler - Skoler Utgift Inntekt Pleie og omsorg i institusjon Utgift Inntekt Hjemmebaserte tjenester Utgift Inntekt Rehabilitering Utgift Inntekt Enhet for barn, unge og familier Utgift Inntekt Kultur og fritid

6 R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Utgift Inntekt Teknisk, drift og forvaltning Utgift Inntekt VAR Utgift Inntekt NAV Utgift Inntekt Generelle inntekter og utgifter Sum utgifter enhetene Sum inntekter enhetene Netto utgifter Kompensasjonstilskudd Refusjon fra andre kommuner u/mva Mva og andre refusjoner Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Frie inntekter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteutgifter på lån til videre utlån Avdragsutgifter Utlån Finansutgifter Renteinntekter Renteinntekter på lån til videre utlån Mottatte avdrag på lån Finansinntekter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Kommentarer Tabellen viser regnskap 2012, budsjett 2013 og rådmannens forslag til budsjett for perioden Tallene per enhet inneholder ikke bruk av- og avsetninger til fond. Utgiftsrammen for enhet Generelle inntekter og utgifter viser for 2012 nettotall for premieavvik pensjon og avskrivninger. Tilsvarende gjelder også for perioden

7 2. Investeringsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2013 priser Prosjekt Anslag ubrukt 2013 Nye midler 2014 Sum budsjett Helsebygg alternativ C Grande, matheis, bad, utstyr og inventar Svømme/badeanlegg Frognhallen, oppgradering 0 5 Frognhallen, ombygging 0 6 Varmepumpeanlegg (inkl energibrønner) Transformator Sportshall (kommunal andel) Seiersten stadion, oppgradering Infrastrukturtiltak Seierstenområdet Tiltaksplan, idrett, friluftsliv og nærmiljø Badeparken, oppgradering Tinglysning av arealer Kommunale veier Trafikksikkerhetstiltak Gang og sykkelsti Dalsbakkene Glennekrysset Vestbyveien regulering Maskinpark TDF Brygger og havner 0 20 Investeringer i boliger Startlån Flerbrukshus Minnelund Frogn kirke, musikkanlegg og tårn Akvariet, oppgradering Biblioteket, digitalisering Dal skole, ventilasjon gymsal Uteleker, skoler og barnehager Heer skole, SD anlegg Dyrløkkeåsen skole SD anlegg Blått hus på Dal, rivning 0 32 Kommunale formålsbygg, inkl Gropa lager/garasje Gropa, adm.bygg 0 34 Utskifting av oljefyringsanlegg innen Rådhuset, kontorer og ventilasjon 0 36 Brannvarsling Rådhusveien 8, rivning/parkering 0 Ny Branntomter, opprydding etter brannøvelser Fraunar, nytt gulv Risiko og sårbarhet IKT investering IKT investering skole Agresso Follo Elektronisk arkiv Barnevernet, elektronisk arkiv Hovedplan vann og avløp Ny Grunnlovsjubileet Ny Egenkapitalinnskudd KLP

8 Sum ekskl. startlån

9 Brutto investeringer med finansiering Tall i 1000 kroner Brutto finansieringsbehov Tilskudd og momskompensasjon Bruk av disposisjonsfond Salg av eiendom Bruk av lån Sum finansiering

10 3. Detaljert oversikt - Prioriteringer enhetenes rammer Pleie og omsorg i institusjon Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Overført underskudd fra 2012 til Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 5 Åpning av 6 plasser Grande Beredskap PLO Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 7 Økt vederlagsinntekt og oppholdsbetaling Prisøkninger vederlag, salg kjøkken, korttidsplasser etc Fradrag for boutgifter redusert til 1 mnd Selvkostjustering jf. tak på vederlag Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Underskudd fra 2012 blir etter planen nedbetalt i 2014, rammen korrigeres ned som følge av dette. B. Lønns- og prisvekst 2. Lønnsvekst 2013 overheng Lønnsoppgjøret Endret pensjon fra 12 til 17 prosent C. Strategier for måloppnåelse 5. Behovet er påtrengende. Fremskyndet oppstart 2014 jf. vedtatt HP Beredskapsmidler for å håndtere mottak av utskrivningsklare pasienter ved beredskapssituasjoner da må alle UK-klare pasienter umiddelbart tilbakeføres til kommunen. Kan også være behov for beredskapsmidler ved andre individuelle, spesielle forhold rundt mottak av UK-klare pasienter. D. Effektivisering og omprioriteringer E. Inntekter 7. Økt vederlagsinntekt grunnet flere sykehjemsplasser 8. Prisøkninger vederlag, salg kjøkken, korttidsplasser etc. 9. Fradrag i vederlagspris for boutgifter reduseres fra tre til to måneder. 10. Justering av vederlag i henhold til ny selvkostberegning. Endring fra 2014, selv om beregnet økt inntekt først antas å komme i Ny makssats er ikke beregnet pr oktober

11 Hjemmebaserte tjenester Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Psykolog, kommunal del Kreftkoordinator, kommunal del HPH-prosjektet, kommunal del Hegre omsorgshus helårsdrift Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 5 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 8 Økt antall brukere, demografi og befolkningsvekst Kjøp av plasser Innovasjon H5 Omorganisering Hjemmerehabilitering Ressurskrevende brukere netto Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 13 Redusere hjemmesykepleie Automatisere logistikk Redusere ekstravaktbudsjett Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 16 Økte brukerbetalinger praktisk bistand Psykologtilskudd over tre år Økt brukerbetaling dagsenter Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

12 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Statlige prosjektmidler, 4-års prosjekt modellpsykolog i psykisk helsetjeneste, kommunal del. Oppjustering fra allerede budsjetterte kostnader på kr, totalt kr i brutto kostnad. 2. Prosjekt i samarbeid med Kreftforeningen, kreftkoordinator, Bortfall av budsjettert tilskudd 3. Samarbeidsprosjekt i Follo «Helhetlig pasientforløp», Frogn kommunes del 4. Helårsvirkning lønnsbudsjett Hegre omsorgshus B. Lønns- og prisvekst 5. Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer 7. Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 C. Strategier for måloppnåelse 8. Økt antall brukere/økt behov 9. Kjøp av plasser, dette tilsvarer 1 plass i et halvt år. 10. Hjemmerehabilitering, etablere etter Fredericiamodellen, reorganisere arbeidsoppgaver, ressursallokering innad i enheten 11. Omorganisering jf. styringsindikator H5 innovasjon 12. Ressurskrevende brukere jf. rådmannens notat nr. 3 og endringer i rådmannens forslag nr 31. D. Effektivisering og omprioriteringer 13. Redusere tildeling av hjemmesykepleie, i utgangspunktet til brukere som er innvilget- og har behov for andre typer tjenester 14. Automatisere logistikk av pasientlistene til hjemmesykepleien 15. Redusere bemanningsfaktor i praktisk bistand E. Inntekter 16. Økt brukerbetaling praktisk bistand. Redusert med fra rådmannens forslag på 1mill. 17. Tilskudd til psykologstilling 18. Brukerbetaling for middag og opphold på dagsenteret indeksreguleres. 12

13 Rehabilitering Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 2 nye brukere Haukåsen omsorgsbolig Utgifter til omsorgslønn Ny multifunksjonshemmet bruker Bruker med negativ adferd Økt bruk av BPA Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 6 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 9 Redusere avlastningstjenester barn og unge Redusert BPA Redusere støttekontakt med 15 % Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 12 Frisklivskoordinator Økt tilskudd resurskrevende brukere Tilskudd resurskrevende bruker Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

14 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Samlet punkt 1 og 2. Tre brukere med nedsatt funksjonsevne flyttet hjemmefra til omsorgsbolig, 2. Utgifter til omsorgslønn utover budsjetterte rammer 3. Ny multifunksjonshemmet bruker 4. Utvidet personalfaktor grunnet negativ adferd hos en bruker fra 1/ 1 til 2/ 1. Vurderes kontinuerlig Tiltak er satt for å endre atferd. 5. Vedtatt 333 BPA timer pr uke/ fordelt på 11 brukere. 6,36 stillinger ansatt i kommune kr. 2,8 mill, 95 timer pr uke kjøpes av private. Kr. 370 pr time hvilket utgjør kr. 1,8 mill, Totalt 4,6 mill. Rammen i 2013 var på 1,6 mill, Differansen 3,0 mill. En bruker er ny timer pr uke, startet høsten I denne utregningen er opprinnelige vedtak redusert / avsluttet med 37 timer pr uke. Det arbeides fortsatt for å redusere vedtakene ytterligere. B. Lønns- og prisvekst 6. Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetens rammer 7. Endret pensjonsprosent fra 12 til Lønnsvekst overheng 2014 C. Strategier for måloppnåelse D. Effektivisering / omprioriteringer 9. Det gjennomføres en gjennomgang av alle vedtak for om mulig øke terskelen for tjenestene innenfor et forsvarlig nivå. Dette inkluderer avlastningstjenester barn og unge. 10. Redusere bruk av brukerstyrt personlig assistanse, til gjennomsnittlig nivå i Follo. 11. Gjennomgang av alle støttekontaktvedtakene for om mulig øke terskelen for tjenestene innenfor forsvarlig nivå. Kommunestyret reduserte kutt fra 30 til 15 % E. Inntekter 12. Viderefører allerede politisk vedtak av ansettelse av frisklivskoordinator 13. Økt tilskudd ressurskrevende brukere vedtatt statsbudsjett. 14. Tilskudd ny resurskrevende bruker 14

15 NAV Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Overføring til kultur-enheten Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Prisendring Follo Kvalifiseringssenter IKS Prisøkning Follo krise og incestsenter IKS Sum lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 Bo- og oppfølgingstjenesten (BOOT) Økonomisk sosialhjelp Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 9 Redusert bruk av engasjementer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 10 Økt integreringstilskudd Rus, øremerket tilskudd jf. beløp tatt ut av rammetilskudd Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Kostnader for pensjonist-nytt B. Lønns- og prisvekst 2. Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetens ramme 4. Endret pensjonsprosent fra 12 til Prisendring Follo Kvalifiseringssenter IKS 6. Prisøkning Follo krise og incestsenter IKS C. Strategier for måloppnåelse 7. Behovet er stort for ambulante miljøarbeidertjenester til personer med rusmiddelavhengighet 8. Redusert noe jf. Vedtatt HP tall i H-K D. Effektivisering og omprioriteringer 9. Redusert bruk av engasjementer/vikarer ved sykefravær E. Inntekter 10. Økt integreringstilskudd 15

16 Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Saldering 1. tertial 2013 videreføres Underskudd 2012 inndekket i Sum budsjettekniske justeringer Barnehager B Lønns- og prisvekst: 3 Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 7 Redusert bemanning Elleflaten (halvårseffekt) Redusert innleie av vikarer ved sykdom og annet fravær Reduserte driftsutgifter Strukturendring barnehage Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 11 Økt brukerbetaling Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Salderingen som er foretatt i forbindelse med 1. tertial er videreført. 2. Underskudd fra 2012 er planlagt nedbetalt i 2013, rammen korrigeres ned som følge av dette. B. Lønns- og prisvekst 3. Økte kostnader til tilskudd til private barnehager på grunn av aktivitetsvekst er lagt inn i rammen. 4. Lønnsoppgjøret for 2012 legges inn i enhetens ramme. 5. Lønnsvekst 2013, inkludert overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 6. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. C. Strategier for måloppnåelse D. Effektivisering og omprioritering 7. Et antall plasser ved Elleflaten barnehage er redusert i barnehageåret 2013/14 på grunn av redusert etterspørsel. Disse forventes tatt i bruk igjen fra 2014/15 med forbehold om etterspørsel. 8. De kommunale barnehagene vil få redusert rammen for bruk av vikarer ved sykdom eller annet fravær. Med utgangspunkt i det økende antall små barn i barnehagene vil dette være en faktor som vil kreve tett oppfølging. 9. De kommunale barnehagene vil få et redusert driftsbudsjett. Dette vil bl.a. få konsekvenser for aktiviteter for barna og opplæringstiltak for ansatte. Matserveringen vil ikke bli berørt, da denne følger prinsippene om selvkost. 10. Rådmannen vil vurdere strukturelle endringer på barnehageområdet i handlingsprogramperioden. E. Inntekter 11. Økt brukerbetaling i henhold til føringer for makspris i vedtatt statsbudsjett. 16

17 Skoler Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Dal skole, firedeling Ubalanse skole-/sfo-modell vs. Agresso Voksenopplæringen Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 4 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 Timeutvidelse valgfag på U-trinnet Timeutvidelse valgfag på U-trinnet Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 9 Effektiviseringskrav skole fra HP Skolestruktur Frukt og grønt avsluttes Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Konsekvens av lovbestemt inndeling av klasser/grupper på Dal skole (4-deling). 2. Korreksjon av budsjettering for skole / SFO jf. 1. tertial Økt antall elever på Voksenopplæringen. B. Lønns- og prisvekst 4. Lønnsoppgjøret 2012 legges inn i enhetens ramme. 5. Lønnsvekst 2013, inkludert overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 6. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. C. Strategier for måloppnåelse 7. Økt timeantall på 9.trinnet som konsekvens av innføring av valgfag 8. Økt timeantall på 10.trinnet som konsekvens av innføring av valgfag. D. Effektivisering og omprioritering 9. Effektiviseringskrav fra HP Fra høsten 2015 kan effekten av en strukturendring på ungdomstrinnet redusere skolerammene uten å redusere kvaliteten i undervisningen. 11. Frukt og grønt avsluttes. Avrunding øvrig kutt på 9 tusen lagt til denne posten jf. kommunestyre vedtak nr 21. E. Inntekter 17

18 Barn, unge og familier Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Barnevernvakt Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 % Barnevern - statsbudsjett - diverse Barnevernvakten Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 Økte plasseringer i barnevernet Økt fosterhjemsgodtgjørelse Statsbudsjettet - satsing på helsestasjon og skolehelsestasjon Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 10 Økt refusjon enslige mindreårige Regelendring statlig refusjon enslige mindreårige Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Gjelder kommunens andel av kostnader forbundet med utvidelse av Follo barnevernvakt. B. Lønns- og prisvekst 2. Lønnsoppgjøret 2012 legges inn i enhetens ramme. 3. Lønnsvekst 2013, inkludert overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 4. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. 5. Barnevern - statsbudsjett - diverse 6. Barnevernvakten, videreføring av vedtatt budsjett C. Strategier for måloppnåelse 7. Økte utgifter til institusjonsopphold/avlønning av fosterhjem som følge av økning i plasserte barn. Beløpet er lavere enn det anslåtte behovet. 8. Økning i utgiftsdekning til fosterforeldre, som følge av økning i plasserte barn. 9. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten folkehelse, i tråd med statsbudsjettet. D. Effektivisering og omprioritering E. Inntekter 10. Økt refusjon enslige mindreårige 11. Regelendring statlig refusjon enslige mindreårige 18

19 Kultur Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Kulturskolen, helårseffekt av én gratis time Overføring pensjonistnytt DFI skigruppa, ny løypemaskin - engangstiltak Administrativ rettelse turistsjef Oscarsborg kulturelle fyrtårn Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 6 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Pris- og lønnsvekst kirken Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 10 Grunnlovsjubileet 100 Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 11 Ikke lovpålagt kulturskole Oscarsborg kulturelle fyrtårn Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 13 Kulturskolen Kino Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

20 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Kulturskolen, helårseffekt av én gratis time 2. Pensjonistnytt overført fra NAV 3. Engangstiltak fra HP tas ut av enhetens ramme. 4. Administrativ korreksjon flytting av midler fra rådmannsgruppa 5. Administrativ korreksjon flytting av midler fra rådmannsgruppa B. Lønns- og prisvekst 6. Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetens ramme. 7. Lønnsvekst overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 8. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. 9. Pris- og lønnsvekst kirken, i henhold til søknad fra Kirkelig Fellesråd C. Strategier for måloppnåelse 10. Grunnlovsjubileet D. Effektivisering og omprioritering 11. Ikke lovpålagt kulturskole, fjernet i statsbudsjettet 12. Oscarsborg kulturelle fyrtårn E. Inntekter 13. Kulturskolen 14. Kino 20

21 Teknisk drift og forvaltning Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Restfuging Drøbak sentrum, avsluttes Økte lisenser til kabelanlegg Husleie i næring (Hestehagen 5 og foreninger i Grenåveien) Drift av idrettsanlegg. Strøm og veilys, brøyting vei til kunstgress Kontraktsforpliktelse bistand DFI 50 timer Renhold av garderober på Frogn Arena i henhold til avtale Sjøtorget: overtakelse av ansvar for arealer og strømabb Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 8 Økt frekvens på renhold av 2. etg Grande Brannvesenet Feiervesenet Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Økning i festeavgifter på innleid areal Økte priser på strøm Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 16 Flerbrukshus Rive blå huset på Dal Rådhusveien Støykartlegging Drift tilbygg Frognhallen Torkildstranda: Utvidelser veiarealer Holt park antatt beløp Etablering av eiendomsforetak Drift nytt sykehjem Ullerud netto økning i forhold til drift Grande Flytting fra Grande til Ullerud Sum strategier for måloppnåelse

22 D Effektiviseringer/omprioriteringer 26 Økt parkeringsgebyrer og på flere områder i Drøbak syd 27 Parkering på Bankløkka FDV - andel strukturendring skole Drist av kunstis gjestehavna Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 30 Redusert inntekt fra Hegrevien 3 pga. færre beboere Leie av kommunal grunn i sentrum, restaurantdrift Gebyr for annen bruk av kommunal grunn (containere) Gravegebyr Havneavgifter Leieinntekter balanse i boliginvesteringene Indeksjustering husleie Prisjustering øvrige inntekter eksklusive parkering Rentekompensasjon 30 mill i lån til svømmehall Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

23 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Engangstiltak Økte utgifter til TV-kabelanlegg i utleieboliger 3. Husleie nye arealer i Hesthagen og Grenåveien. 4. Driftsmidler kunstgressbane 5. Utgifter i henhold til revidert avtale med DFI, inngått årsskifte 2012/ Frogn Arena i henhold til avtale med DFI 7. Overtatt ansvar for lokaler sjøtorget, egen politis sak B. Lønns- og prisvekst 8. Det åpnes flere sykehjemsplasser om krever mer renhold 9. I henhold til vedtak i representantskapet 10. I henhold til vedtak i representantskapet 11. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsvekst 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme Arbeidsgivers andel økt fra 12 prosent til 17 prosent, flytting av midler fra rådmannsgruppa 14. Økte festeavgifter i henhold til kontrakter 15. Vår megler har beregnet behov for ca 1mill kroner til økte energikostnader i henhold til forventede priser. Dette er ikke lagt inn i rammen. Strømprisene er usikre. C. Strategier for måloppnåelse 16. Det er lagt inn driftsutgifter med utgangspunkt i ferdigstillelse andre halvår i Reduserte driftsutgifter etter rivning. 18. Reduserte driftsutgifter etter rivning. 19. Engangstiltak tas ut 20. Økte driftsutgifter knyttet til tilbygg. 21. Økte driftsutgifter nytt anlegg. 22. Økte veiarealer som skal vedlikeholdes og brøytes 23. Antatte utgifter til etablering av eiendomsforetak 24. Drift av nytt sykehjem netto økt kostnad vs drift på Grande på 5mill 25. Kostnader til flytting og dobbel drift ved flytting fra Grande til Ullerud. Engangskostnad i 2017 D. Effektivisering og omprioritering 26. Økt parkeringsgebyrer og på flere områder i Drøbak syd. Ikke lagt inn beløp her 27. Parkering på Bankløkka fortsatt 2 timer gratis. Redusert fra 1 time i rådmannens forslag. 28. Strukturendringer på skole antas å redusere behovet for areal 29. Kutter drift kunstis gjestehavna E. Inntekter 30. Reduserte inntekt fra Hegrevien 3 pga. færre beboere 31. Det er grunnlag for betaling der kommunen leier ut grunn til restaurantdrift (i dag vederlagsfritt) 32. Det er grunnlag for betaling der kommunen leier ut grunn containere (i dag vederlagsfritt) 33. Ny gebyrtype fra Havneavgifter oppjusteres 35. Boliginvesteringene skal etter planen ikke gi belastning på kommunens inntekter, men være selvfinansierende. Det er her lagt inn inntekter som dekker rente og avdragsutgifter. 36. Husleiene er indeksjustert 37. Øvrige inntekter på enheten er indeksjustert 38. Rentekompensasjon svømmehall lagt til enheten i kommunestyrets vedtak er ført på finans 23

24 Vann, avløp og renovasjon Endring fra 2013 i kr 2014* 2015* 2016* 2017* A Budsjettekniske justeringer: 1 Økt volum vann og avløp Innkjøp av vannmålere Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 3 Prisvekst 4 % årlig Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Follo Ren Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 8 Merkantil Én rørlegger Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 10 Avvikle kvistmottak Ottarsrud 400 Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 11 Reduserte inntekter grunnet overskudd selvkost Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) *Fordelingen av beløp mellom enkelte av linjene er ikke bearbeidet grundig. Det er lagt vekt på at netto rammen er riktig i forhold til opparbeidet overskudd selvkost og at planlagt driftsnivå gir balanse i selvkostregnskapet. 24

25 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Flere abonnenter. 2. Flere abonnenter. A. Lønns- og prisvekst 3. Prisøkning driftsutgifter 4. Lønnsvekst 2013 og overheng av denne i Lønnsoppgjør 2012 ble ikke lagt i opprinnelig ramme Arbeidsgivers andel økt fra 12 til 17 prosent, midler flyttet fra rådmannsgruppa i henhold til vedtak i representantskapet B. Strategier for måloppnåelse 8. Helårsvirkning av stilling opprettet i Helårsvirkning av stilling opprettet i 2013 C. Effektivisering og omprioritering 10. Kvistmottaket på Ottarsrud avvikles D. Inntekter 11. Inntektene reduseres for å oppnå selvkost og nedbetale overskudd 25

26 Samfunnsutvikling A Budsjettekniske justeringer: Endring fra 2013 i kr Kulturminneprosjekt Flyttet til inntekter nr. 21. fra rådmannens forslag Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 3. Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 6. Utredning hurtigbåtforbindelse Oslofjorden Tatt ut ny kommunalsjef vedtak nr Trykking kommuneplan - kortversjon Sykkelplan - i samarbeid med SVV Miljøsertifisering rådhuset og to barnehager Verneplan antikvarisk spesialområde Prosjekt etterslep byggesak Kulturminneprosjekt - kvalitetssikring SEFRAK Kommunedelplan Nordre Frogn Områdeplanlegging Kartdata - ortofoto Skråfoto GPS-utstyr Felles GEO dataavtale Follo kommunene Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 20. Fritak gebyrer ideelle organisasjoner, ksak 35/ Selvkostområder drives ikke med full inntjening Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) På bakgrunn av politisk drøftingsnotat om verneplan for gamle Drøbak ble det signalisert ønske om lokal, detaljert registrering av kulturminner i vernesonen. Det er ikke prioritert i dette Handlingsprogrammet. Avhengig av hvordan registreringen gjennomføres, anslås kostnaden til 0,6mill kroner 1,5mill kroner. 26

27 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Prosjektet avsluttes i Det er vedtatt selvkost for byggesak, reguleringsplaner og oppmåling. Det har ikke vært mulig å oppnå dette selv om prisene er økt til Follo nivå. Inntektene er derfor redusert med 3mill kroner. Beløpet er i utarbeidelsen av vedtatt HP flyttet til inntekter, som redusert inntekt. B. Lønns- og prisvekst 3. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjøret for 2012 ble ikke lagt inn i opprinnelig ramme for enheten. 5. Arbeidsgivers andel økes fra 12 prosent til 17 prosent. Strengt tatt en budsjetteknisk endring, kun omfordeling mellom rådmannsgruppa og enhetene. C. Strategier for måloppnåelse 6. Utredning hurtigbåtforbindelse i henhold til vedtak, midlene overføres fra 2013 til Tatt ut jf. ny kommunalsjef vedtak nr Engangsbeløp for trykking av vedtatt kommuneplan Engangsbeløp til sykkelplan, vedtatt ikke utarbeidet. 10. Engangstiltak 2013, det er ikke gjennomført sertifisering som planlagt. 11. Engangstiltak 2013, arbeidet avsluttes i Utgifter til opprydding i gamle uavsluttede saker. 13. Gjelder registrering av kulturminner i hele Frogn kommune til bruk i plan- og byggesaksbehandling. 14. Utgifter til informasjonsmateriell i forbindelse med utarbeidelse av plan, eget kommunestyrevedtak. 15. Områdeplanlegging Seiersten, Ullerud, Dyrløkke og Holter, egenandel til utredninger. 16. Dette er regelmessige utgifter til oppdatering av kartverk. 17. Regelmessige utgifter til oppdatering av kartverk. 18. GPS utstyr må skiftes/oppgraderes. 19. Felles avtale godkjent av rådmannskollegiet i Follo. D. Effektivisering og omprioriteringer E. Inntekter 20. Det vises til egen sak i kommunestyret 21. Punkt 2. Redusert inntekt byggesak er flyttet fra budsjettekniske justeringer til inntekter. 27

28 Personal og politiske tjenester Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Overformynderiet blir statlig Kutt støtteenhetene Ramme 2013 korreksjon Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 4 Follo legevakt IKS Follo distriktsrevisjon/fiks Basistilskudd leger Kjøp fra staten(helfo) helsetjenester EØS Kommunens andel av pasientskadeforsikring Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 12 Opplæring folkevalgte etter valgår - engangstiltak Ferdigstillelse avleveringsprosjekt, arkiv Valg Krav til kompetanseøkning stilling arkiv Organisasjonsutvikling Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 17 Reduserte lønnsutgifter BHT(redusere stilling til 60 %) Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 18 Reduserte inntekter BHT grunnet færre dialogmøter Økte inntekter leie bedriftshytte til pensjonister i ukedager Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

29 Kommentarer A. Budsjettekniske justeringer 1. Overformynderiet er ikke kommunal oppgave fra Dette gjelder reduserte rammer administrasjon 2013 som opprinnelig teknisk ble lagt på rådmannsgruppa, her fordelt på enhetene som ble ansvarlig for reduksjon. 3. Rammen for enheten har i 2013 vist seg å være for høy og denne reduseres derfor med 0,5mill kroner. B. Lønns- og prisvekst 4. I henhold til vedtak i representantskapet. 5. I henhold til vedtak i styret og anbefalt av Kontrollutvalget. 6. Årlig prisøkning basert på erfaringstall. 7. Økning basert på erfaringstall. 8. Økningen er varslet, beløpet har variert mye de siste årene. 9. Lønnsoppgjøret 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjør 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme Arbeidsgivers andel endret fra prosent, strengt tatt en budsjetteknisk korreksjon. C. Strategier for måloppnåelse 12. Det legges som vanlig opp til større aktivitet på opplæring i forbindelse med valg av nytt kommunestyre. 13. Avleveringsprosjektet avsluttes i 2014, gjelder blant annet flytting av arkiv til fra rådhuset til Kolben i Oppegård kommune. 14. Utgifter til valg annethvert år. 15. Det er behov for økt kompetanse knyttet til arkivet. 16. Organisasjonsutvikling ble redusert i gjeldende Handlingsprogram, det er behov for å øke dette i slutten av perioden. D. Effektivisering og omprioriteringer 17. Stillingen knyttet til HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) og BHT (Bedriftshelsetjeneste) reduseres fra 100% - 60%, lønnsnivå blir også redusert. E. Inntekter 18. I rammen for 2013 ble denne inntekten økt. Det har vist seg at dette er urealistisk. 19. Det legges opp til økt leie av bedriftshytta fra

30 Økonomi Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Kutt støtteenhetene Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Kemnerkontoret i Follo Innkjøpsordning i Vestby 4 Lønnsoppgjøret 2013+overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 2 nye stillinger felles innkjøpskontor Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer A. Budsjettekniske justeringer 1. Dette gjelder reduserte rammer administrasjon 2013 som teknisk ble lagt på rådmannsgruppa i opprinnelig budsjett, her fordelt på enhetene som ble ansvarlig for reduksjon. B. Lønns- og prisvekst 2. Kommunen deltar i samarbeidet felles kemnerkontor i Follo. Budsjett, økonomiplan for 2014 er vedtatt av representantskapet. 3. Kommunen deltar i innkjøpssamarbeid med Ås, Vestby og Nesodden kommune. Dette medfører lønnsvekst for de ansatte i samarbeidet. Økte utgifter er ikke tatt med på grunn av beløpets størrelse. 4. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjøret 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme for enhetene Arbeidsgivers andel endret fra prosent, strengt tatt budsjetteknisk korreksjon. C. Strategier for måloppnåelse 7. Kommunen har innkjøpssamarbeid med kommunene Ås, Nesodden og Vestby. Vestby er vertskommune. Kontoret er bemannet med 2 årsverk og dette er vesentlig lavere enn det de andre Follokommunene. Det vedtas derfor å doble bemanningen, antall årsverk vil selv etter bemanningen ligge lavere enn i Oppegård, Ski og Enebakk. D. Effektivisering og omprioritering E. Inntekter 30

31 IKT Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer 1 Kutt støtteenhetene Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst 2 Skole: Office lisenser lærere og elever, samt servere og klienter Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 6 Agresso Follo/Frogn: nye moduler og avtaler Rådhuset: sikring og innføring av adgangskort IKT drift: Fullelektronisk arkiv og integrasjoner IKT drift: Rekrutteringsystem med integrasjoner Selvbetjeningsystem for veiledere, kurs, brukeropplæring IKT drift: Endret driftsform IST SATS skole etter oppgradering Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 12 Fiber til Drøbak sentrum + Holter Sum effektiviseringer/omprioriteringer Sum endring utgifter E Inntekter Sum inntekter Sum endring inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Dette gjelder reduserte rammer administrasjon 2013 som teknisk ble lagt på rådmannsgruppa i opprinnelig budsjett, her fordelt på enhetene som ble ansvarlig for reduksjon. B. Lønns- og prisvekst 2. Prisjustering i henhold til endringer kontrakt med Microsoft 3. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjøret 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme for enhetene Arbeidsgivers andel endret fra prosent, strengt tatt budsjetteknisk korreksjon C. Strategier for måloppnåelse 6. Nye moduler i Agresso gir økte utgifter vedlikeholdsutgifter til leverandør. 7. Sikring av rådhuset gjennomføres november 2013 og gir økte utgifter. 8. Økte driftskostnader knyttet til nytte sak og arkivsystem som er implementert i Økte driftskostnader knyttet til nytt rekrutteringssystem. 10. Etablering av system for veiledere, kurs og brukeropplæring 11. Hoved oppgradering av skole administrativt system. Overgang til skytjeneste. D. Effektivisering og omprioritering 12. Redusert behov for linjeleie. E. Inntekter 31

32 Rådmannsgruppa Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 % Lønnsoppgjøret 2013 inn i enhetenes rammer Avsatt lønn grunnskole Redusert ramme støtteenhetene Redusert ramme støtteenhetene Resterende midler avsatt til lønnsoppgjør 2012 og Ramme rådmannen - korreksjon bl.a. turisme Oscarsborg som kulturelt fyrtårn (flyttes til Kultur) Lønns- og driftsmidler til Turistkontoret (flyttes til Kultur) Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 11 Økt pensjon Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 % Lønnsoppgjøret Medfinansiering HF Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 17 Næringsutvikling Drøbak Administrasjon fritt brukervalg Vederlagsordning barnevernsbarn til og med Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 20 Strukturendringer FSK dialog med adm Effektivisering av administrasjonen Seniorordning avvikles Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 23 Inntekter alltid høyere enn budsjettert Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

33 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Fordelt til enhetene. 2. Fordelt til enhetene. 3. Fordelt til enhetene. 4. Fordelt til enhetene. 5. Vedtatt reduksjonen ble i opprinnelig budsjett lagt på rådmannsgruppa. I ettertid er denne fordelt på støtteenhetene og rådmannsgruppa. 6. Rådmannsgruppa sin andel av kroner, jf. punkt 5 over. 7. Avsatte til lønnsoppgjør 2012/2013 som ikke er fordelt. 8. Ramme avsatt til turisme 2013 som ikke er benyttet. 9. Oscarsborg som kulturelt fyrtårn 10. Lønns- og driftsmidler til Turistkontoret B. Lønns- og prisvekst 11. Dette gjelder pensjon utover ordinær lønnsvekst. Ut fra oppgaver fra pensjonsleverandørene er behovet beregnet til 3mill kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget. Det er lagt inn økning på 2mill kroner for hvert av de neste årene. Det vises til orienteringsnotat til kommunestyremøte 7. oktober der årlig beløp ble anslått med 2-7mill kroner. 12. Lønnsvekst rådmannsgruppa og søknadskontoret for 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjør 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme. 14. Arbeidsgivers andel økes fra prosent. 15. Lønnsveksten er anslått til 3,5 prosent i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Overhenget på 0,4 prosent er fordelt på enhetene. Det resterende på 3,1 prosent legges her. 16. Prisjustering med finansiering helseforetakene med 3 prosent er foreløpig lagt på rådmannsgruppa, kostnadene føres på enhet for hjemmetjenester. C. Strategier for måloppnåelse 17. Det vil være naturlig å på nytt vurdere ambisjonsnivået for kommunens engasjement i næringsutviklingen i Drøbak. 18. Det er behov for ekstra ressurser i søknadskontoret for å administrere fritt brukervalg av hjemmebaserte tjenester. 19. Vederlagsordning barnevernsbarn til og med 2013 kostnadsbortfall D. Effektivisering og omprioritering 20. Strukturendringer. Effekt av tiltak foreslått av dialogmøtene mellom formannskap/adm 21. Dette beløpet ble vedtatt som del av HP med helårsvirkning av vedtatt effektivisering Seniortiltaket «Redusert arbeidstid med bibehold av lønn» vedtas avviklet. Bakgrunnen for dette forslaget er en vurdering av kost/nytte for tiltaket. Kost/ nytte er som følger: Tiltaket redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon opp mot målet om redusert AFP-uttak: Utgiftene til ordningen utgjør i 2013 ca 3mill kroner Opplysninger fra DNB-liv (en av våre pensjonsleverandører) viser at Frogn kommunes AFP-uttak er marginalt lavere enn gjennomsnittet. Anslått gevinst utgjør i underkant av 1mill kroner. Negativ kost/nytte med 2mill kroner E. Inntekter 23. Regnskapet har i flere år vist betydelig merinntekter enn budsjett i tillegg øker de fleste gebyrer. Rådmannen gis fullmakt til å fordele økte inntekter på enhetene. 33

34 4. Veiledende rekkefølge bolig og planoversikt Kommuneplan for Frogn setter følgende mål for befolkningsutvikling og boligutvikling: Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % årlig i planperioden Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger som bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik For å nå målene i kommuneplanen og følge opp kommunestyremeldingen om boligutvikling vedtatt i 2012, er det avgjørende at det lages områdeplaner med et betydelig antall leiligheter og rekkehus. I kommuneplanen heter det at områdeplanene bør sikre: tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av transport boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel Ved prioritering av reguleringsplaner med boliger skal det legges vekt på følgende: Tilstrekkelig sosial infrastruktur (som bl.a. skoler, barnehager og omsorgstilbud) skal være sikret eller sikres ved vedtak av reguleringsplan, inkludert evt. behov for avsetting av nye arealer til formålene. Boligtyper fastsettes ut fra innbyggergruppers/kommunens behov og ut fra hva som egner seg i utbyggingsområdet. Veiledende rekkefølge for boligbygging, også kalt boligprogram, skal inneholde en oversikt over vedtatte, igangsatte og kjente planlagte reguleringsplaner for boliger i de ulike områdene av kommunen. Boligprogrammet har følgende funksjoner: Det viser vedtatte/igangsatte planer for boligutvikling og gir et bilde av forventet boligbygging de neste fire årene Det brukes som grunnlag for boligforutsetninger i befolkningsprognoser. Kommuneplan En målsetting om en befolkningsvekst på 1,5 % og boligbygging på ca. 100 boliger i gjennomsnitt per år, innebærer planlegging av 400 boliger i løpet av handlingsprogramperioden. De første fire til fem år er det arealmessig potensiale for å bygge boliger i kommunen som følge av allerede vedtatte reguleringsplaner samt noen varslede reguleringsplaner. De fleste reguleringsplaner blir realisert, selv om dette ofte tar lengre tid enn utbyggere/grunneiere og kommunen forventer. Det knytter seg derfor alltid noe usikkerhet til tallene i boligprogrammet. 34

35 I kommuneplanen ligger det inne arealer til boligformål sør i kommunen tilsvarende ca 700 boliger. Områdene Kolstad, Klommestein skog, og Nordre Elle kan imidlertid ikke utvikles før en nordre tverrvei fra Åsveien til Vestbyveien er etablert. Utbygging her er ikke lagt inn i boligprogrammet for kommende fireårsperiode. Områderegulering med videreutvikling av Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter forventes også på sikt å gi muligheter for boligutvikling og et variert boligtilbud sentralt i kommunen. Det er heller ikke for disse områdene lagt inn boliger i kommende fireårsperiode. Boligprogram Tabellen nedenfor viser områder avsatt til boligformål, regulert eller er under regulering. Prosjekter vedtatt ved kommunestyrets behandling av boligmeldingen i september 2012 er lagt inn med foreløpig anslag for boligtall. Veiledende rekkefølge for boligbygging Område Planstatus Boligtype Drøbak S/ Sogsti N Tverkjegla Øst Regulert og fradelingssøknad Enebolig 5 5 Blokk, leiegård e.l. 35 Nordre Sogsti, Eikaparken, Sogstikroken Sogstiveien 70 Regulert Rekkehus Regulert Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 4 3 Badehusgata Bebyggelsesplan Enebolig 1 Lehmannsbrygga Regulert Leiligheter 12 Niels Carlsensgate 7 Regulert Enebolig 1 Niels Carlsensgate 43 Varslet oppstart Enebolig 1 Sogstiveien 111 Regulert Enebolig 2 2 Gulliksbakken 13 4 Rest Enebolig Drøbak Nord Gylteveien Regulert Enebolig Batteriveien 21 Regulert Tomannsbolig 2 Batteriveien 10/Slyngveien 4 Regulert Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Enebolig 1 Vannverksveien Regulert Enebolig

36 Veiledende rekkefølge for boligbygging Område Planstatus Boligtype Rest Enebolig Dyrløkkeåsen/Dyrløkke Oreveien Regulert Enebolig Holterteigen Omreguleres Enebolig Dyrløkke/Portalen Regulert Blokk, leiegård e.l. 10 Rest Enebolig Sogsti Syd Skogvn, nordre del Regulert Enebolig 1 Elle Vest Regulert Enebolig Enebolig 1 2 Sogsti div Regulert Hus i kjede, rekkehus/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig 6 Haveråsen Regulert i 2012 Enebolig Røisepytten- Øierudbråten Regulert i 2012 Enebolig Sydveien Regulert Enebolig 1 2 Vestbyveien flere adr Regulert Leiligheter Rest Enebolig Billit/Heer Syd Holter Nord/syd Regulert Enebolig Rekkehus, tomannsbolig 6 3 Rest 0304 mfl Enebolig Bilitt/Heer Nord Hagen, Høilundvn (Inkl. Bekkenstenlia) Ottarsrud Gård 63/1, Ottarsrudgrenda Regulert Enebolig Regulert Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig 6 6 Skjellerud Regulert Enebolig Sørbråten Regulert Enebolig 1 1 Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Gloslibråten Regulert Enebolig Folkvang Regulert Enebolig 1 2 Osloveien 263 Nordre Frogn K-plan Dispensasjon for deling Enebolig

37 Veiledende rekkefølge for boligbygging Område Planstatus Boligtype Nesoddveien Dal Vestre - Brevikveien Regulert Rammetillatelse utgått, ny byggesøknad påkrevd Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Mellomdal/Svenneløkka Under regulering Enebolig 2 Nordre Lindebråthen Regulert Enebolig Bergerhøgda, Berger terrasse Regulert Enebolig Glenne Spredt boligbygging Enebolig (5) Bøler Berger K-plan Enebolig (5) 1 1 Regulert Kornveien Enebolig Vedtak påklagd Slottet/Kai (54/56, 57), Slottetveien. Slottet 54/3 og 55/4 Vestgårdsveien (N.Hallangen) Regulert Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Enebolig Regulert Enebolig Prosjekter fra boligmelding 2012 inkluderer også omsorgsboliger Belsjø terrasse Omreguleres Leiligheter 30 Ekesvingen 18 Regulert Boligbygg med mindre enn 3 etasjer 4 Vestbyveien 103/105 Under regulering Leiligheter Løktabakken Under regulering Leiligheter Skogveien Under regulering Leiligheter 50 Sum Drøbak og Nordre Frogn øvre anslag Tallene tar utgangspunkt i antall boenheter, dvs. en tomannsbolig medfører to boenheter, i blokkbebyggelse regnes hver leilighet som en boenhet osv. Sekundærleiligheter i eneboliger regnes ikke med som egne boenheter i dette programmet. Det er vanskelig å angi hvorvidt fremtidige reguleringer åpner for sekundærleiligheter og hvor mange utbyggere som faktisk ønsker å legge til rette for dette. I de kommunale prosjektene er det inkludert et antall omsorgsboliger som per i dag er endelig tallfestet. Nærmere beskrivelse status og forventet utbygging Drøbak nord I Drøbak Nord er det noen mindre reguleringsplaner som forventes realisert. I tillegg er det utskilt noen boligtomter som følge av regulering i områdene Gylteveien og Vannverksveien. Gylteåsen for øvrig er i ny kommuneplan lagt som område for fritidsformål. Området er ikke vurdert som «modent» som konvertering ennå, men utgjør likevel en viktig framtidig boligressurs. Drøbak sentrum, sør og Sogsti nord 37

38 En rekke større boligprosjekter i området Tverrkjegla, Nordre Sogsti, Eikaparken og Sogstikroken er ferdigstilt i perioden I boligprogramperioden er det ikke forventet utbygging av nye større prosjekter i dette området, men noen mindre reguleringsplaner er vedtatt eller igangsatt. Prosjekter som er en oppfølging av boligmeldingen er omtalt i eget avsnitt. Dyrløkke I Åsveien 2-4 (Dyrløkke/Portalen) ferdigstilles 10 leiligheter i Sogsti-syd Vedtatt reguleringsplan for området Nye Sogsti Skole inkluderer gamle Sogsti skole, hvor 31 blokkleiligheter er oppført. Det er også flere mindre planer innenfor området Sogsti syd. Noen enkelttomter gjenstår i områdene Skogveien, Rosenvarde, Vårstigen, Sydveien. Prosjekt i Skogveien som oppfølging av boligmeldingen er omtalt i eget avsnitt. Flere regulerte, ubebygde tomter i Vestbyveien forventes realisert i fireårsperioden. Reguleringsplaner for Røisepytten/Øierudbråten ble sluttbehandlet i Regulering av konverteringsområdet Haveråsen ble sluttbehandlet i Planen består av 26 eksisterende hytter som en regner med vil konverteres til boliger og 11 fradelinger av tomter til nye eneboliger. Billit/Heer På Haneborgenga har reguleringsplan vært under arbeid en tid og det legges opp til bygging av ca 60 boliger, i form av eneboliger i rekke, rekkehus og leiligheter. Planen har ligget i bero i påvente av omlegging av FV 152 Gislerud-Måna. Boligprosjektet vil først kunne forventes å bli realisert utenfor skisse til boligprogram for kommende fireårsperiode. Reguleringsplan for Ottarsrudgrenda (Gnr 63 Bnr 1), mellom Steensletta og Videregående skole tilsier at 12 av de 18 boligene vil bli ferdigstilt innenfor programperioden. Boligområdet er for øvrig avhengig av atkomst til Holtbråtveien og utbedring av krysset FV 152/Ytre Hallangen. Området Gloslibråten på Heer er regulert i boliger i rekke ventes ferdigstilt i Nordre Frogn I Dal skolekrets har byggeaktiviteten har vært lav, men flere reguleringsplaner er behandlet eller er under behandling. Videre boligutvikling i Nordre Frogn vil bli tatt inn i det kommende arbeidet med en kommunedelplan. Prosjekter med henvisning til boligmelding 2012 Belsjø terrasse19 og 21 Belsjø terrasse 19 og 21 består av to tomter (gnr/bnr 67/30 og gnr/bnr 67/29) med et areal på til sammen ca. 4,5 dekar og eies av Frogn kommune. Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid med mål om 38

39 utvikling av inntil 30 omsorgsboliger. Antallet boliger er ikke fastsatt, men er satt noe høyere enn i boligmeldingen på bakgrunn av en foreløpig vurdering tidlig i planprosessen av disse omsorgsboligene planlegges som et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Kopås Et område på ca. 6 dekar er i kommuneplanen satt av et framtidig boligområde. Foreløpig er det ikke igangsatt noen avhending og regulering og boligene er ikke lagt inn i boligprogrammet for de neste fire år. Eiendommen er vurdert som et mulig utviklingsprosjekt i kommunestyremelding for boligutvikling. Trekanttomta Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid. Prosjektet ligger inne i boligmeldingen med boliger, men endelig antall avklares gjennom planprosessen. Tomten har et areal på ca. 8,7 dekar. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Boligene forventes ikke ferdigstilt i boligprogramperioden. Skogveien Frogn kommunes tomter i Skogveien (gnr./bnr. 71/17, 169, 244, 245, 247) har et areal på til sammen ca.5,7 dekar. Det pågår reguleringsarbeid med mål om utvikling av inntil 50 boliger. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første kvartal Ekesvingen 18 Tomten (gnr/bnr 71/558) er eid av Frogn kommune, har et areal på ca. 1.0 dekar og er regulert til boligformål. Det pågår prosjektering der det legges til rette for utbygging av fire omsorgsboliger for eldre. Prosjektet søkes ferdigstilt i løpet av første kvartal Vestbyveien Vestbyveien består av to tomter (gnr/bnr 1/84 og gnr/bnr 1/94) med et areal på til sammen ca. 4,3 dekar og eies av Frogn kommune. Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid med mål om utvikling av inntil 40 boliger. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Boligmeldingen omfattet et annet prosjekt i Vestbyveien som ikke realiseres i kommunal regi. Løktabakken Dette prosjektet omfatter en boligutvikling av Frogn kommunes tomter i Løktabakken (gnr/bnr 86/346 og 73/6) med et areal på til sammen ca. 2,0 dekar. Det pågår reguleringsarbeid med mål om utvikling av inntil 20 boliger. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Planoversikt 39

40 Planoversikten er et internt styringsverktøy som er knyttet til gjeldende handlingsprogram og kommuneplan for Frogn, og viser hvilke planer som er prioritert for administrativ og politisk behandling i perioden. Oversikten er ikke juridisk bindende. Planoversikten viser allerede oppstartede planer, samt fremtidige forventede planer i henhold til gjeldende kommuneplan, veiledende rekkefølge for boligbygging og andre politiske vedtak i Frogn kommune. Følgende prioritering er gjeldende: 1. Planer fremmet av offentlige myndigheter for å sikre etablering av offentlig infrastruktur 2. Planer som har kommet langt i prosessen prioriteres = lagt ut til offentlig ettersyn 3. Planer for næringsområder prioriteres foran planer for boligområder 4. Dato for innkommet forespørsel om oppstart av reguleringsarbeid. Offentlige områdeplaner, samt detaljplaner for konverteringsområder hytte til bolig og offentlig infrastruktur, gis høy prioritet og kan behandles uavhengig av planoversikten. Saksbehandling av private detaljplaner bør starte ved at planspørsmålet legges frem for politisk behandling i utvalg for miljø, plan- og byggesaker, jf. plan- og bygningslovens 12-8, selv om prosjektet ligger inne i planoversikten. Forespørsel om igangsetting av private detaljplaner som ikke ligger inne i planoversikten pliktes også tatt opp til politisk behandling i Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker. Rådmannens innstilling i slike saker skal baseres på en avveining mellom kommuneplan/ ønsket utvikling, veiledende rekkefølge for boligbygging og kapasitet i enheten. Dersom utvalget finner å kunne gå videre med reguleringssaken, blir prosjektet automatisk tatt inn i planoversikten. I kommuneplan er det lagt inn forslag til områdeplaner, jfr. planoversikten nedenfor. For å kunne prioritere ressurser til områdeplaner vi det være nødvendig å gjøre en prioritering av planoppgaver sett i forhold til kapasitet. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å utarbeide og behandle en kommunal planstrategi senest et år etter kommunevalget. Hensikten er å vedta hvilke planoppgaver som skal gjennomføres i kommunestyreperioden, fortrinnsvis om kommuneplanen skal rulleres. Frogn kommune var tungt inne i rullering av kommuneplanen det første året etter konstituering. Kommunestyret fattet derfor høsten 2012 vedtak om at planstrategi skulle behandles først etter endelig vedtak av ny kommuneplan. Kommunestyret ga følgende føringer for innhold i planstrategien (Kommunestyresak 64/12): Tentativt vil planstrategien inneholde følgende: 40

41 Ingen ny kommuneplanrullering i perioden Planoppgaver som følger av kommuneplan for Frogn Oppfølging av kommunestyremeldingene Avklaring av plansystem/styringssystem for perioden Oppfølging av SPR for Strandsonen Planoppgaver for å forbedre gang- og sykkelveisituasjonen i Frogn Revidering av reguleringsplan for antikvarisk spesialområde i Frogn Kommuneplan for Frogn ble vedtatt , og arbeidet med planstrategi startes opp høsten Planoversikt Overordnede planer Status Gamle Drøbak - Områderegulering Oppstart av planarbeid våren 2013 Byutviklingsplan - Seiersten - Ullerud Dyrløkke - områderegulering Oppstart vår 2014 Klima- og energiplan Ny behandling vår 2014 Pendlermelding Behandling 2014 Kommunedelplan Nordre Frogn Drøftingsmøte MPB 21. oktober Planstrategi Oppstart høst 2013 Kommunestyremelding idrett, friluftsliv og nærmiljø Oppstart 2014 Arealplaner Kategori Sakstittel Status Offentlig infrastruktur Rv Oslofjordforbindelsen Fastsatt planprogram (detaljreg + KU) Fv. 152 Måna - Gislerud Fastsatt planprogram (detaljregulering) Gang- og sykkelvei Utsatt i påvente av kommunedelplan Glennekrysset - Nesodden Nordre Frogn grense Fv. 156 Bråtan - Tusse Ikke igangsatt, tilkopling til RV 23 vurderes i byggetrinn II Oslofjordforbindelsen Detaljregulering av nedgravd Oppstart av planarbeid feb 2013 renovasjon i Gamle Drøbak 41

42 Offentlige bygg Detaljregulering av Helsebygg Seiersten svømme- og badeanlegg Løktabakken 4 Belsjø terrasse Varslet oppstart, planprogram fastsettes nov gangs behandling høst 2013 Varslet igangsatt Varslet igangsatt Næring Skuterud gård - detaljreg. Anbefalt oppstart av planarbeid i jab Holt park 2. gangs beh. i feb. 2013, vedtak påklaget og klagen er sendt til fm Lindtruppbakken 7, næring/bolig 1. gangs beh.(utvidet varsel med Råkeløkka) Storgata 18 næring/bolig Opp til 2. gangsbehandling i nov Farled Oslo Havn Ikke kommet inn Bolig Holterteigen - detaljregulering 2. gangsbeh. i nov Kolstad - områderegulering Utsatt i påvente av ny kommuneplan. Vårstigen 27 Varslet. Blylaget/Skogfaret detaljregulering Anmodning om oppstart utsatt i påvente av k-delplan for Nordre Frogn Glenne Nedredetaljregulering Igangsatt. Varslet. Mottatt. Dialog med ansv.søker + ruter 1. gangs behandling. vår 2014 Svenneløkka, Varsel om oppstart okt områderegulering Hallangsvingen Igangsettingsvedtak aug Niels Carslensgate 43 Varslet oppstart. Haneborgenga Avventer omlegging av Fv 152 Måna - Gislerud Osloveien 37 Anbefalt oppstart av planarbeid i feb 2013 Trekanttomta - prosjekt nr. 5 i Varslet igangsatt boligmeldinga Gulliksbakken 13 Anbefalt oppstart av planarbeid i juni 2013, varslet Husvikodden Anmodning om oppstart mottatt jan 2013, vente på verneplan Grande Ikke igangsatt Skogveien Varslet igangsatt Vestbyveien 103 og 105 Varslet høst 2013 Haslum/Solbukta Varslet igangsatt, vår 2013, anbefalt igangsatt Ermesjøkroken Anmodning om oppstart mottatt Kornveien Vedtatt, klage behandles av fylkesmannen Fritidsbolig Lågøya (områdeplan + KU) Anbefalt oppstart av planarbeid sept. 42

43 Aspond Ekeberg 1 og 2- detaljregulering 2012 Anmodning om oppstart behandlet. 1.gangs behandling. Våren

44 5. KOSTRA analyse KOSTRA analysen i dette vedlegget er i hovedsak basert på lysbilder vist på arbeidsseminaret i begynnelsen av HP prosessen. Noen figurer er basert på andre kilder enn KOSTRA. Fire figurer er nye. Årsverk i kommunen I figuren under viser vi årsverkene i Frogn kommune i 2012: Årsverkene må ikke tolkes som noe annet enn hva de representerer. En oversikt over brutto eller netto kostnader ville gitt andreforholdstall mellom de kommunale tjenestene. Alderssammensetning og behov for kommunale tjenester Behovet i kommunen er blant annet styrt av demografien, dvs. alderssammensetningen på innbyggerne. Oversikten under viser antall menn og kvinner i ulike aldre i Frogn, samt landsgjennomsnittet for en kommune på Frogn sin størrelse. Når vi sammenlikner kostnader for ulike tjenester mellom ulike kommuner, holder det ikke, kun å sammenlikne kostnader pr innbygger. Man må se på variasjonene i den demografiske profilen 44

45 Mill. kr Handlingsprogram kommunene imellom. Enkelte kommuner har mange eldre, mens andre har få. KRD har beregnet hvilke kostnader man må forvente for ulike innbyggere. For å sammenlikne kostnader bruker vi derfor korrigert bruker eller korrigerte kostnader. Innsparingspotensialet i Frogn Frogn kommune ville hatt andre kostnader i tjenesteproduksjonen om vi hadde tilpasset oss som de andre kommunene i Follo. Generelt lar ikke teoretiske avvik seg realisere i form av innsparinger krone for krone. Erfaringen med analysemetoden benyttet her, er at ca 25 % av samlet estimert innsparingspotensial vil kunne la seg realisere over tre år. Områder som indikerer større innsparingspotensialer er generelt sett lettere å realisere, enn områder som indikerer mindre potensialer. Forskjellene som fremkommer ved å vurdere kostnader i tjenesteproduksjonen opp mot det objektive behovet i de ulike kommunene i Follo er gjengitt i figuren under. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 Administrasjon og styring -11,4-12,2 11,6 8,9-12,0-7,3-10,0 Tekniske formål ekskl. VAR 1,4 3,6-0,8 3,6 6,7 0,0 7,6 Sosialtjeneste og barnevern 1,1-4,6-8,5 10,4 18,8 18,5 17,0 Helse inkl samhandling -5,4-13,0-7,5-3,4-6,3 0,8-4,3 Pleie og omsorg -23,0-29,5-9,5-45,7 5,0-4,3 2,4 Kirke og kultur -4,4-5,5-0,1-5,3 2,5-2,2 0,4 Undervisningsformål -16,8-10,0-11,1-19,1-39,2-32,4-2,6 Barnehage sektoren -8,7-8,9 11,2-9,8-1,9-11,9-4,3 I figuren over er det beregnet hvilke endringer i kostnader Frogn hadde hatt, om vi hadde brukt de samme ressursene som de øvrige kommunene i Follo benytter, omregnet til behovet i Frogn. Tallene over null-linjen indikerer høyere kostnader, mens tallen under null-linjen indikerer lavere kostnader. Vi ønsker å se at minst to kommuner indikerer et potensiale for å kunne utelukke feilrapportering eller spesielle forhold i behov ol. som modellen ikke hensyntar. Vi kan lese av figuren at Frogn i likhet med Ås, Vestby og Nesodden bruker mindre ressurser til sosialtjenesten og barnevern enn Enebakk, Oppegård, Ski og gjennomsnittet i gruppe 8. Frogn bruker mer til undervisning enn alle kommunene i utvalget. Forskjellene er dels vesentlige. Frogn bruker også vesentlig mer til pleie og omsorg enn Ås, Vestby og Enebakk. Nesodden og Ski bruker mindre ressurser til pleie og omsorg enn Frogn. Ås, Vestby og Enebakk bruker noe mindre til kirke og kultur. Totalbudsjettene er små på disse områdene, så forskjellene er derfor betydelige i prosent. Frogn bruker mindre til tekniske formål enn Ås, Vestby, Enebakk, Oppegård og gruppe 8. 45

46 Prosent Handlingsprogram Det er store variasjoner mht. kostnader til administrasjon. To kommuner bruker vesentlig mer, mens fire bruker vesentlig mindre. Disse kostnadene er ikke justert for stordriftsfordeler/ skalaforskjeller, som her er av stor betydning. Frogn har noe høye kostnader til helsetjenester, her inklusive samhandling. Det er imidlertid ikke kostnaden til samhandling som her trekker opp. Justert for behov, er kostnadene til samhandlingsreformen relativt lave i Frogn. Frogn har historisk hatt noen utfordringer med nøyaktigheten på rapportering av kostnader til helsetjenester i KOSTRA. Frogn har noe høye kostnader til barnehageformål. Frogn kunne med fordel hatt en større kommunal barnehage. Noe av forskjellen her skriver seg imidlertid også fra at Frogn gir 100 % tilskudd til ordinære private barnehager. Driftsresultater Resultat i prosent av driftsinntektene Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 Brutto driftsresultat 1,6 3,4 5,4 3,2 3,4 6,1 6,5 2,5 Netto driftsresultat 3,0 3,4 5,2 2,6 2,0 5,1 6,2 2,9 Netto driftsresultat ekskl. mva-refusjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av 2,3 2,8 4,2-0,1 1,2 3,3 4 1,5 brutto driftsinntekter Netto driftsresultat ekskl. pensjonsavvik og MVA.-refusjon investering 1,3 2,8 3,3-1,5 0,0 1,3 2,4 Akkumulert regnskapsresultat 0,8 2,8 2,0 2,3 1,9 3,2 0,8 Resultatene i Frogn i 2012 var i hovedsak svakere enn i de øvrige kommunene i Follo. Frogn fikk et netto driftsresultat på 3 prosent. Imidlertid ble netto driftsresultatet korrigert for MVA kompensasjon og periodiserte pensjonskostnader kun 1,3 prosent. Ås, Vestby og Ski, hadde vesentlig sterkere korrigerte netto driftsresultater. Oppegård fikk korrigerte resultater på nivå med Frogn etter betydelige korrigeringer, Enebakk fikk et korrigert resultat på tilnærmet null prosent, mens Nesodden var alene om å få negativt korrigert resultat. 46

47 Periodisering av pensjonskostnadene - Akkumulert premieavvik Frogn har fått betydelige akkumulerte pensjonskostnader som ikke er regnskapsført. Pengene er betalt, men når de ikke er resultatført betyr det samtidig at de svekker likviditeten. Dette fremgår i beregningen av reell arbeidskapital. Arbeidskapital og reell arbeidskapital Arbeidskapitalen i kommunen angir kommunens likviditet. I tillegg til arbeidskapitalen har kommunen anledning til å benytte kassekreditt og likviditetslån. Likviditetsstyringen er reell selv for en solid kommune. Frogn var etter finanskrisen ute av stand til å betale lønn til ansatte på fastsatt dato. Som vi ser av figuren under, er arbeidskapitalen lav i Frogn, dels etter ordinær beregning, men spesielt etter NKRFs beregningsmetode. 47

48 Arbeidskapital som andel av brutto driftsinntekter vurdert på to måter 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% Arbeidskapital = Omløpsmidler- kortsiktig gjeld Reell arbeidskapital = Fond - premieavvik Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 19,1 % 34,2 % 45,1 % 11,2 % 38,2 % 19,7 % 18,7 % 21,5 % -0,8 % 22,3 % 26,1 % 2,1 % 17,3 % 6,8 % 16,0 % Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, i prosent delt på brutto driftsinntekter. Siden premieavviket representerer en periodiseringspost som ikke kan omgjøres til likvide midler, er det naturlig å korrigere for denne posten. Premieavviket er faktisk betalte utgifter som ikke er belastet driftsregnskapet. NKRF har satt opp en beregning for å identifisere det de kaller reell arbeidskapital. Denne beregningen tar hensyn til kommunenes akkumulerte premieavvik, som det fremgår av figuren over. Denne beregningen er noe streng, men Frogn hadde kommet dårligst ut også med akkumulert premieavvik trukket fra ordinær arbeidskapital. 48

49 Driftsinntektene Kommunens inntekter er moderate sett i sammenheng med behovet i kommunen. Frogn kan derfor ikke nøye seg med et kostnadsnivå på landsgjennomsnittet. Det ville gitt betydelige underskudd på driften. Alle kommunene i Follo er i denne situasjonen. Frogn har gode inntekter fra skatt på inntekt og formue, men utjevningen og sammensetningen av kommunene øvrige inntekter vist i figuren under, jevner ut forskjellene. Frogn har gjennomsnittlige inntekter sammenlignet med utvalget. Oversikten over viser inntektenes sammensetning. Frogn har de nest høyeste inntekter fra skatt på inntekt og formue. Rammetilskuddet er imidlertid det nest laveste. Vi ser at Ås Vestby og Nesodden har svært begrensede inntekter fra eiendomsskatt, mens denne inntekten er betydelig i gjennomsnittet for gruppe 8. Andre statlige tilskudd til driftsformål er i hovedsak styrt av behov inklusive ressurskrevende brukere. Mens kommunene og de folkevalgte har stor påvirkning på andre driftsinntekter og salg- og leieinntekter, her ligger Frogn på gjennomsnittet. Inntektene er relativt sett noe høyere pr korrigerte bruker. 49

50 Administrasjon Når vi justerer for kommunestørrelse, er kostnadene til administrasjon på landsgjennomsnittet i Frogn. KOSTRA-rapporteringen er riktignok noe usikker på dette området. Kommunene i Agresso-samarbeidet har jobbet med å avdekke forskjellene seg i mellom. Skole Resultatene i Frogn-skolen er meget bra. Riktig nok regnes foreldrenes utdanningsnivå som den viktigste kjente driveren for elevenes resultater i grunnskolen. Elevene i Frogn gjør det imidlertid bedre enn hva gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen skulle tilsi. Det er derfor grunn til å tro at den kommunale skolen er kvalitativt god i Frogn. Se neste figur. Vi ser at alle kommunene plasserer seg relativt nær regresjonslinjen. Ås er den kommunen som ligger lengst under. Denne plasseringen er imidlertid ikke utypisk for kommuner med universiteter eller høyskoler, slik Ås har. 50

51 Mill. kroner Mill. kroner Handlingsprogram I figuren under har vi vist et teoretisk innsparingspotensial for ulike elementer i den kommunale grunnskolen. Frogn kommune er indikert ved null-linjen. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 Lokaler -16,2-15,8-11,6-18,9-15,1-21,2-10,6 SFO 1,0 2,7 2,7 1,9 0,0 1,2 2,1 Gr skole for voksne -3,2-7,0-2,1-8,6-5,3-2,1-4,4 Skyss -0,5 1,9 1,1 2,4-1,3 0,1 1,1 Undervisning inkl spes skole 2,1 8,2-1,3 4,2-17,4-10,4 9,3 Tallene under null-linjen indikerer beløpene Frogn kommune kunne spart om vi hadde hatt kostnadsnivået til de øvrige kommunene i sammenlikningen. Alle kommunene i Follo har lavere netto kostnader til voksenopplæring. Bare Oppegård og Ski driver rimeligere undervisning inkl. spesialundervisning. Alle kommunene i Follo har lavere kostnader til lokaler. Sammenlikningen med bare kommunene i Follo kan imidlertid være uheldig snever om man leter etter innsparingspotensialer. Supplerer vi figuren over med fem nye kommuner fra Akershus som alle har enten meget lave kostnader, meget gode elevresultater på nasjonale prøver eller begge deler, får vi bildet under. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Skedsmo Ullensaker Sørum Asker Oppegård Ski Bærum Lokaler -9,1-14,5-2,5-10,7-15,1-21,2-15,4 SFO -0,1 0,6 1,1 1,9 0,0 1,2 0,0 Gr skole for voksne -4,6-8,1-6,5-4,9-5,3-2,1-6,0 Skyss -1,0 0,6 2,3-0,6-1,3 0,1-1,3 Undervisning inkl spes skole -15,7-20,6-24,0-3,3-17,4-10,4-9,7 Kommunene i utvalget over har noen av de rimeligste skolene i Akershus. Med unntak av Ullensaker, har de også gode resultater på nasjonale prøver. Fra den første tilsvarende figuren så vi at kun Oppegård og Ski hadde vesentlig lavere kostnader til undervisning i Follo, mens i oversikten over har alle kommunene 51

52 vesentlig lavere kostnader til undervisning inkl. spesialundervisning. Bare en av kommunene i utvalget over indikerer mindre enn 10 millioner i innsparingspotensial innen undervisning inkl. spesialundervisning. I regresjonsanalysen under vises sammenhengen mellom utgifter til undervisning og gjennomsnittlige skolestørrelser. Frogn har kostnader marginalt under landsgjennomsnittet, justert for skolestørrelser. Kostnader opp mot landsgjennomsnittet er imidlertid ikke noe Frogn normalt har, eller har råd til. Vi ser av figuren over hvordan Frogn hadde plassert seg i utvalget om Dyrløkkeåsen hadde blitt regnet som to skoler. Med de samme kostnadene ville skolene i Frogn da fremstått som mer effektive gitt strukturen. Dersom Frogn hadde klart å opprettholde denne differansen til landsgjennomsnittet i en struktur med fem skoler, ville innsparingspotensialet være 10 millioner kroner. Modellen over hensyntar ikke spesielle forhold i Frogn, men det er grunn til å tro at innsparingspotensialet både generelt og for Frogn i hovedsak, er knyttet til behov for færre klasser i en struktur med større kull pr trinn. Også fastkostnader til grunnressurser vil kunne reduseres, samtidig som tilbudet av valgfag kan effektiviseres, økes og fremstå mer likeverdig. Lokaler skiller seg også ut som et område med høye kostnader i Frogn. I Kostra-rapporteringen for 2012 ble disse noe høyere enn de reelt sett er over tid fremover. Imidlertid indikerer Kostra-rapportingen også fra 2012 og 2011 høye kostnader til lokaler i Frogn-skolen. Som det fremgår av figuren under, er det både mange kvadratmeter og dyre kostnader pr kvadratmeter som samlet sett gir høye kostnader til skolelokaler i Frogn. 52

53 Vi ser av figuren at Frogn har nest flest kvadratmeter pr elev. Til tross for at det ser ut til å være en samvariasjon mellom mange kvadratmeter og lave kostnader pr kvadratmeter, bryter Frogn med dette mønsteret og har de høyeste kostnadene pr kvadratmeter. Resultatet er de suverent høyeste kostnadene til lokaler pr elev i kommunal skole. Barnehage Frogn gir 100 % tilskudd til ordinære private barnehager. Det er ikke lov å nedjustere denne andelen til tross for en forsinkelse i opptrappingen av rammetilskuddet for å dekke denne kostnaden. Barnehagene i Frogn ble relativt effektivt drevet i Vestby, Enebakk og Ski hadde imidlertid noe lavere kostnader. Barnehagene har noen av de samme småskalaulempene som skolene. Som vist i barnehagemeldingen har de tre minste barnehagene i Frogn de høyeste bruttokostnadene pr barn. For å realisere lavere 53

54 kostnader, er det behov for endringer i barnehagestrukturen i Frogn. Enkelte kommunale barnehager kan utvides/erstattes med større enheter, legges ned eller overføres til private aktører. Pleie og omsorg Pleie og omsorg er det området med det høyeste innsparingspotensial i Frogn. Kostnadsdriverne er antall brukere av de ulike pleie- og omsorgstjenestene og kostnadene pr bruker i hver tjeneste. Enhetene opplever stadig flere unge brukere, men hovedtyngden er fortsatt brukere over 80 år. Under har vi vist dekningsgradene for hjemmebaserte tjenester, bolig med heldøgnbemanning og tjenester i institusjon. Enebakk har samlet sett den høyeste dekningsgraden med Frogn hakk i hæl, med henholdsvis 48,4 % i Enebakk og 47,6 % i Frogn. Tjenester i bolig med heldøgnbemanning blir gitt til brukere over 80 år i tre kommuner samt til flest i gjennomsnittet i gruppe 8. Ski har samlet sett lavest dekningsgrad med tilbud til kun 30,1 % av innbyggerne over 80 år, Oppegård ligger på ca samme dekningsgrad, og begge er vesentlig under dekningsgraden i Frogn. Det er i hovedsak tilbudet om hjemmebaserte tjenester som ligger høyt i Frogn. Dekningsgradene i institusjon varierer mye kommunene imellom - ikke minst ettersom ikke alle har et tjenestetilbud i bolig med heldøgnbemanning til denne gruppen. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) påpekes det at utviklingen av omsorgstilbudet i Norge kan nedfelles i tre viktige trekk som har bidratt til å gi disse tjenestene retning: desentralisering, avinstitusjonalisering og integrering. Avinstitusjonalisering tar tid. Alternativt tilbud i form av omsorgsboliger er en viktig forutsetning. Sykehjemmene i dag har en annen funksjon enn de hadde tidligere. Mange av dagens brukere kom inn på aldershjem og ble ikke sendt hjem under avviklingen av aldershjemmene. Dersom vi forutsetter at vi i Frogn, som gjennom bofellesskapet på Ullerud har et omfattende tilbud både med omsorgsboliger med heldøgnbemanning og med nye omsorgsboliger uten heldøgnbemanning, vil kunne komme ned i en dekningsgrad på 10 % i institusjon for innbygger over 80 år, vil det ta tid. Dels fordi vi først må bygge 54

55 Antall brukere og bruk av plasser Prosentvis bruk av plassene Handlingsprogram omsorgsboligene uten heldøgnbemanning slik som forutsatt, men også fordi justeringen av dekningsgraden fortrinnsvis vil skje gjennom en justering ved inntak av nye brukere. Denne justeringen er dels allerede implementert. Det tar imidlertid tid å komme i en ny likevekt, ettersom en høy andel av beboerne på sykehjem har, og vil komme til fortsatt å ha, relativt lang liggetid. Gruppering av brukere på sykehjem etter liggetid Brukere pr år Beregnet bruk av plasser Prosentvis bruk av plassene ,0 % ,6 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % ,3 % 13 10,5 3,1 % 2 intill 6 mnd fra 6 mnd til 1år og 6 mnd over 1 år og 6 mnd 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vi ser av figuren over at få brukere ligger en kort periode på sykehjemmet. Mer enn 80 prosent av langtidsplassene på sykehjemmene i Frogn blir brukt av beboere som har liggetid på mer enn ett og et halvt år. Gjennomsnittlig liggetid er 2 år i Frogn. Noen får ligger svært kort, mens mange ligger relativt lenge. Gir man brukere en langtidsplass for tidlig, er det risiko for at de institusjonaliseres og at rehabilitering vanskeliggjøres. Det er grunn til å tro at lav dekningsgrad i institusjon indikerer høy kvalitet i alternative tjenester. Kostnader pr plass er i hovedsak satt sammen av driftskostnader knyttet til bygget inklusive avskrivninger eller leie og pleiekostnader. 55

56 Kroner pr korr innbygger prosent pr korr innbygger Handlingsprogram Brukere i institusjon betaler også vederlag. Derfor blir nettokostnadene noe lavere pr plass. Vederlagsinntekten er satt sammen av en kostprisberegning, inntektsgrunnlaget til brukerne, måneder med fratrekk for løpende boutgifter og andelen korttidsplasser. Frogn har gjennomsnittlige brutto- og nettokostnader pr plass i institusjon. Samhandlingsreformen Ved innføringen av samhandlingsreformen fikk alle kommuner økt rammetilskudd i henhold til en egen behovsnøkkel knyttet til alderssammensetningen i kommunene. Det største tilskuddet med tilhørende motkostnad er medfinansieringen av somatisk behandling ved helseforetakene. Behovsjustert forbruk medfinansiering HF % 108 % % % % % % % % 80 % % % % 0 Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski 0 % Frogn hadde i 2012 kun 86 prosent av beregnet forbruk ved helseforetakene dekket av samhandlingsreformens finansieringsordning. Dette har gitt Frogn en netto gevinst på ca 1 million. 56

57 Statistikken for landet indikerer at avstand til helseforetakene er avgjørende for forbruket. Frogn har et enda mer imponerende lavt forbruk om vi justerer for denne effekten. Med hensyn til utskrivningsklare pasienter, er det vanskeligere å tegne et entydig bilde av effektene av samhandlingsreformen for Frogn. Vi har brukt mindre til overliggere enn vi fikk i rammetilskudd til utskrivningsklare pasienter. Imidlertid har vi ikke nøyaktig oversikt over hvor mye mer vi har brukt til utskrivningsklare pasienter etter samhandlingsreformen enn før. Statistikk for landet indikerer imidlertid flere re-innleggelser for utskrivningsklare pasienter som skrives ut samme dag, dvs. ikke har noen overliggerdøgn. Denne endringen indikerer redusert kvalitet ved helseforetakene, og en økt faglig utfordring samt økt kostand for kommunen som rammefinansieringen trolig ikke kan ha tatt høyde for. Frogn har den laveste andelen ansatte innen pleie og omsorg med høyere utdanning i Follo og gjennomsnittet i gruppe 8. Det er grunn til å anta at en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon betinger en lavere andel ansatte uten fagutdanning fra høyskole og/eller universitet. Figuren viser ikke skillet mellom dem som har relevante fag fra videregående. Imidlertid ser det ikke ut til at denne kompetansen er kostnadseffektiv. Det er begrenset hvilke oppgaver de kan løse betinget i sin fagutdannelse, som ufaglærte ikke kan løse, eller like godt kan løse (og til en lavere kostnad). Sammensetningen av leger og fysioterapeuter i Frogn ser ut til å kunne gi innbyggerne et godt omfang av tjenester. Frogn hadde i 2012 påfallende mange privatpraktiserende fysioterapeuter som ikke nødvendigvis kun betjener Frogns innbyggere. 57

58 Tallene i figuren over er pr innbyggere. Dersom Frogn hadde klart seg med 5,4 privatpraktiserende fysioterapeuter - som fortsatt er over gjennomsnittet i Follo - utgjør det tre årsverkshjemler. 58

59 Barnevern Barnevernet i Frogn drives med moderate kostnader og høy kvalitet. To sentrale kvalitetsindikatorer i barnevernet er andelsundersøkelser med behandlingstid over tre måneder (fristoverskridelser) og andel barn med tiltak, dvs. en utarbeidet plan. Frogn skårer lavest der lavt er bra og blant de høyeste der høyt er bra. 59

60 NAV Netto driftsutgifter til sosialkontoret er lave i Frogn både før og etter korreksjon for behovet i kommunen. Bare Nesodden har marginalt lavere kostnader pr korrigert innbygger til sosialkontoret. Kultur Kultur prioriteres høyt i Frogn. Tre kommuner i Follo skiller seg ut med høye netto driftsutgifter til kultur, og Frogn er en av disse. 60

61 De største forberdingspotensialene i h.h.t. Kommunebarometeret Skalaen som benyttes går fra 1-6, der 6 er best. Resultatene vektes både inne hvert område og gjennom vekting av områdene i en helhet. 20 % Pleie og omsorg vekting innen område score Andel årsverk m fagutdanning 20 % 3,6 Snitt tildelte timer hjemmesykepleie 10 % 1,5 Årsverk pr mottaker 5 % 1,6 10 % Barnevern Stillinger med fagutdannig,per barn 20 % 1,7 10 % Barnehage Andel assistenter med relevant utdannig, alle barnehager 10 % 1,1 Leke- og oppholdsarealper barn kommunale barnehager 10 % 1,4 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 15 % 1,0 7,5 % Helse Andel legeårsverk per innbyggere 15 % 1,3 Helsesøsterårsverk pr innb. 0-5 år 10 % 1,0 Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb 10 % 1,5 5 % Sosialhjelp Snitt stønadslengde år 10 % 2,3 2,5 % Kultur Tilvekst alle medier i forlkebiliotek per innbygger 10 % 1,0 Netto utgift til bibliotek per innbygger 10 % 1,4 10 % Økonomi Disposisjonsfornd i prosent av brutto driftsinntekter 10 % 2,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 15 % 3,2 Lån som andel av investeringer 5 % 1,7 Oppsamlet premieavvik 5 % 1,6 2,5 % Nærmiljø Sykkel- gangveier/turstier mv. m/kom. Driftsansvar 10 % 1,4 Kommuneplan inneholder mål om å redusere klimagassutslipp 10 % 1,0 Turstier og løyper tilrettelagt for sommmerbruk 10 % 1,3 2,5 % Vann, avløp og renovasjon Husholdningsavfall pr innbygger 10 % 1,0 Andel fornyet ledningsnett siste tre år 10 % 1,5 Andel fornyet vannledningsnett siste tre år 10 % 1,4 2,5 % Brukerperspektiv Sosialtjeneten 20 % 1,0 2,5 % Saksbehandling Andel byggesaker med overskredet frist 20 % 1,0 Behandlingstid ett-trinns byggesøknader 20 % 1,0 Behandlingstid, rammesøknader 20 % 1,0 20 % Grunnskole Alt bra 5 % Enhetskostnader Alt bra 61

62 6. Tiltaksplan for trafikksikkerhet Bakgrunn Kommunedelplanen for trafikksikkerhet ble innarbeidet i Kommuneplan fra 2006, og årlig rullering av handlingsprogrammet er en del av kommunens samlede økonomiplan. Planen har gitt kommunen en mulighet for en samlet oversikt over veisystemet med spesiell fokus på trafikksikkerheten. I forbindelse med den årlige rulleringen av handlingsplanen, er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne baserer seg på: forrige års status nye veier, bygg og anlegg med stor trafikk nye bussruter endring av kjøremønster, hastigheter og trafikkmengder endringer i ulykkessituasjonen andre endringer som medfører endring i trafikksikkerheten Statusen har dannet grunnlaget for neste års prioritering av store og små tiltak. I dette arbeidet har skole, velforeninger og andre få anledning til å melde inn endringer i trafikksituasjonen og behov for tiltak. Det har også vært mulighet for å søke om tiltak på private veier dersom kommunen vurderer dem som viktige å gjennomføre. 1 Trafikksikring 1.1 Generelt Trafikkulykker skjer daglig. De fleste resulterer i en bulk i en bil eller et skrubbsår på kne. Disse hører vi sjelden om. Andre ulykker medfører alvorligere personskade eller død. Selv om en ulykke som regel skyldes at noen har gjort en feil i trafikken, brutt trafikkreglene, så viser ulykkes registreringer at noen punkter eller strekninger på veinettet er mer ulykkesbelastet enn andre. 1.2 Ulykkesstatistikk. Ved aktiv bruk av ulykkes register kan man med analyser og systematisk arbeide redusere ulykkene på disse punktene. Statistikken viser at det i løpet av de siste 20 årene har det skjedd 55 ulykker med alvorlig personskade i Frogn. Av disse er det 11 dødsulykker. To av dødsulykkene og 6 ulykker med alvorlig personskade skjedde på kommunale veier. Uten å gjøre noen dyptgående analyse av ulykkene kan man si at tunellene er overrepresentert når det gjelder dødsulykker. På de kommunale veiene er det ikke noe punkt som peker seg ut som spesielt ulykkesutsatt. 1.3 Innspill I forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet kommer det gjennom året inn innspill og forslag til tiltak fra beboere, velforeninger, skoler og andre. Innspillene påpeker punkter og strekninger som oppfattes som trafikkfarlige og gjerne med forslag til tiltak. Ønsker / forsalg til tiltak går i all hovedsak på etablering av fartsreduserende tiltak, og noen ønsker om gangfelt og andre tiltak. 62

63 I de fleste tilfeller er det vanskelig å finne støtte i ulykkesstatistikken for at områdene som påpekes er spesielt trafikkfarlige, allikevel kan innspillene være viktige i det forebyggende arbeidet. Videre viser innspillene hva folk opplever som utrygt i sitt nærmiljø, og mange av tiltakene som vedtas kan like gjerne karakteriseres som bomiljøtiltak. Det er viktig for trivselen for de som bor i kommunen at de føler det er trygt å ferdes i nærmiljøet både for barn og voksne. 3 Tiltakstyper 3.1 Differensiering av veisystemet. Noen veier fungerer både som tilfartsveier og lokale boligveier. Boligveiene får da større trafikk enn det som det bør være på en lokal boligvei med direkte atkomster. Videre er det vanskelig for de som bruker veien som tilfartsvei og holde den lave hastighet som er ønsket/skiltet i en boligvei. Typiske veier i Drøbak er Elleveien, Sogstiveien, deler av Vestbyveien/Jørnsebakken og Solveien. Tiltaket består i å bygge nye avkjørselsfrie tilfartsveier til områdene innerst i veisystemet. 3.2 Separering av myke og harde trafikanter. Tiltaket består i bygging av fortau og gang- sykkelveier. 3.3 Sikring av krysningssteder for myke trafikanter. Tiltaket består i etablering av gangfelt. Vegvesenet har kriterier for antall kryssende før gangfelt kan anlegges. Årsaken er at gangfelt kan skape falsk trygghet. Det er på det rene at fotgjengere blir drept og skadd i gangfelt som følge av uoppmerksomme bilister. Oppmerksomheten ved gangfeltet kan økes ved bruk av belysning, opphøyde gangfelt eller trafikklys. 3.4 Kryssutbedring. Tiltaket består av geometrisk utbedring av kryss og avkjørsler, innstramming, kanalisering eller anleggelse av rundkjøring. Vikepliktsregulering kan også være et tiltak. 3.5 Belysning. Tiltaket består i etablering eller utbedring av veibelysning. 3.6 Siktrydding. Tiltaket består av rydding av sikt i kryss og andre uoversiktlige steder slik at det er lettere og se og oppdage trafikk som kommer. 3.7 Andre punkt- og strekningsutbedringer. Andre typer utbedringer. 3.8 Fartsdempende tiltak. Se under. 63

64 4 Fartsdempende tiltak. 4.1 Generelt. Generell fartsgrense i tettbebygd strøk er 50 km/t. Tiltaket består av skilting av lavere fartsgrense og evt. fysiske tiltak for å tvinge kjørende til å overholde den lavere fartsgrensen. Tiltaket er som regel aktuelt i tettbebygd strøk, sentrumsområder og boligområder der myke trafikanter ferdes langs kjøreveiene. Tiltaket er spesielt relevant der det ikke er separate veisystemer, dvs. at myke trafikanter bruker samme veibane som de kjørende. Lavere kjørehastighet reduserer faren for sammenstøt og dessuten reduserer alvorligheten av personskader ved sammenstøt. Like viktig er kanskje den opplevde tryggheten for de myke trafikanter som ferdes langs veien og de som bor langs veien. 4.2 Fysiske fartsdempende tiltak I Frogn er det på en rekke boligveier og sentrumsveier innført lavere fartsgrenser ved bruk av 30 km/t soner og skilting av strekninger med 30 km/t og 40 km/t. Kommunen har fått en rekke henvendelser om at folk mener at fartsgrensene ikke overholdes, og ønske om at det etableres fysiske fartsdempende tiltak. Kommunen har foretatt fartsmålinger, og der det målte fartsnivået har ligget for høyt, er det anlagt fartsdempende tiltak i form av humper. 4.3 Alternativer til humper. Fartsdempende tiltak har som regel vært synonymt med humper. Humper er rimeligst å anlegge og har dokumentert god effekt. Men vi har også andre gode løsninger, i Drøbak er miljøgata med bruk av gatestein og varierende gatebredde et godt eksempel på dette. Som det fremgår i kapittel 2 er det fremdeles mange ønsker om etablering av fysiske fartsdempende tiltak. Fartsmålinger vil vise hvor reelt behovet er. I Frogn er det nå et ønske om ikke å etablere flere humper, men bruke andre tiltak. Statens vegvesens håndbok 072 og Trafikksikkerhetshåndboken fra Transportøkonomisk institutt gir anvisninger på flere alternative løsninger som kort kan oppsummeres slik: Innsnevring av kjørebanen sjikaner sidehinder. Miljøgater Rumlefelt Vekslende ensidig parkering Opphøyde gangfelt Opphøyde kryss Referanser: (Håndbok 072 se Kap 2) (Trafikksikkerhetshåndboken TØI) 64

65 Hvilket tiltak som er aktuelt må vurderes i det enkelte tilfelle. Sidehinder er antagelig det som er aktuelt i de fleste tilfeller i boligveier. Eksempel på sidehinder 5 Skoleveiplaner 5.1 Generelt. I plan for 2012 ble det vedtatt at det skulle igangsettes arbeide med skoleveiplaner. Dette er utredninger/planer som utarbeides for den enkelte skole. Hensikten med skoleveiplaner er å få så mange elever som mulig til å gå eller sykle til og fra skolen. En forutsetning for at elever/foreldre skal velge å gå eller sykle er at skoleveien oppleves som trafikksikker, trygg og lett fremkommelig. Skoleveiplanen bygger på kunnskap om veinettet rundt skolene, adferdsmønster og informasjon fra kilder i kommunale etater, FAU, skoleledelse samt informasjon fra offentlig tilgjengelige kilder. For å få en dypere forståelse for handlingene og holdningene som ligger til grunn for valg av fremkomstmiddel til skolene foretas det også en reisevaneundersøkelse blant elevene. Resultatene brukes både til forståelse av nå-situasjonen og vurdering av aktuelle tiltak for å redusere bilbruk. I løpet av 2012 ble det utarbeidet skoleveisplaner for Heer skole og Drøbak skole. Planene ble ikke ferdig i tide til at de kunne inngå som del av den rullering av tiltaksplan for trafikksikkerhet som ble vedtatt i Planene vedlegges ved årets rullering, og kommenteres kort under. 5.2 Skoleveiplan for Heer skole. 65

66 Vurdering av skoleveisystemet er begrenset til en radius rundt Heer skole på ca. 500 m. Utover dette er det på bakgrunn av informasjon fra skolen identifisert noen problemområder som ligger lenger ut fra skolen. Rapporten ender opp i en rekke anbefalinger om tiltak for å bedre tilgjengeligheten til skolen for gående og syklende på en trygg og trafikksikker måte. Spesielt pekes det på gangforbindelse nordfra fra boligområdene på Ottarsrud nord for fv De konkrete forslagene her må stilles litt på vent siden omlegging av fv. 152 med tilfartsveier er under regulering. For øvrig vedtas det tiltak for opprydding i trafikkforholdene inntil skolen, bl.a. at Heer Alle skal stenges for trafikk til skolen. Det vedtas også at man ser på muligheten til å flytte hente/bringe-plass,med bil for elever ned til plassen syd for Kiwi. Felles for de tiltakene som vedtas er at det må gjøres videre vurdering og planlegging. 5.3 Skoleveiplan Drøbak skole. Også her er hovedvekten lagt på vurdering av skoleveisystemet innenfor en radius på 500 m fra skolen. I utredningen pekes det spesielt på det kompliserte trafikkbildet i krysset mellom fv. 152 og Belsjøveien. Videre et behov for en mer strukturert gangforbindelse fra Belsjøveien i nord inn mot skolen. Her skrår skolebarna bare over den gruslagte parkeringsplassen. For å minske trafikk og kompleksitet vedtas det å vurdere muligheten av å stenge Rådhusveien ved Belsjøveien og etablere en ny innkjøring fra Grandeveien. Alle momentene som er nevnt over har relevans for det pågående arbeidet med plan for ny Seiersten Stadion. Disse bør bringes inn til vurdering i denne forbindelse. Et annet punkt som det fokuseres sterkt på er gang- og sykkelkryssing av Fv 152 og Sogstiveien ved Dette oppfattes som et spesielt trafikkfarlig punkt som det bør gjøres noe med. Det vedtas tiltak som etablering av planfri kryssing og flytting av gang- og sykkelveien langs Sogstiveien over på sydsiden av veien. Som vi kjenner til har dette krysset også kapasitetsproblemer for biltrafikken. Det bør settes i gang et planarbeid i samarbeide med Vegvesenet for å finne løsninger. 6 Status for handlingsplan for trafikksikkerhet 6.1 Generelt I det etterfølgende redegjøres for status for tidligere prioriterte trafikksikkerhetstiltak på de kommunale veiene. Det er dessuten viktig å opprettholde trykket overfor Statens vegvesen med hensyn til kommunens ønsker vedr. prioritering av tiltak på riks- og fylkesveinettet. 66

67 6.2. Status for tiltak prioritert for utførelse i 2013 Gjelder alle tiltak, både de som mottar tilskudd fra Aksjon skolevei og tiltak uten tilskudd. Tilskudd er vist som f.eks.: (SV = 8.000). Tiltak Kostnad (Tilskudd) (kr) Kommentarer Jørnsebakken og Vestbyveien til kryss Sogstiveien. Utarbeidelse av trafikkreguleringsplan. Problematiske trafikkforhold som berører og opptar mange. Mange innspill på trafikk-reguleringer. Løsninger er ikke åpenbare. Det pågår ikke noe konkret planarbeid for å finne løsninger. Det må på et tidspunkt settes i gang et prosjekt, dette vil være ressurskrevende. Ullerudbakken. Breddeutvidelse og nytt fortau Videreføres Større tiltak kommunal i 2013 vei uten tilskudd. Detaljplan er utarbeidet. Arbeidet skal ut på anbud. Mulighet for igangsetting i år. Sorenskriver Ellefsens vei Er utført. Lavt autovern Utbedring av veibelysning ,- Det planlagte er ferdig utført. Penger til overs benyttes til ytterligere supplering/utvidelse av belysningen. Utføres i år. (SV = ,-) Skoleveiplan for Heer skole ,- Utført (SV = ,-) Skoleveiplan for Drøbak skole ,- Utført. (SV = ,-) Parkering Dal skole ,- Hastetiltak for å skille bilparkering og skolebarn. Utført. 67

68 6.3 Prioritering av tiltak langs stam-, riks- og fylkesveier. Dette gjelder tiltak under hovedgruppene; nybygg og omlegging av stam-, riks- og fylkesveier, tiltak langs riks- og fylkesveier utenom nybygg og omlegging samt kollektivtrafikktiltak langs riks- og fylkesveier. Mange av tiltakene må ses i et langsiktig perspektiv. Tiltakene er gruppert og prioritert innbyrdes i tabellene. Tiltakene gjentar seg fra år til år så lenge de ikke blir prioritert av Statens 68

69 vegvesen. Hvis ikke noe er spesielt kommentert benyttes samme prioriteringer som i fjor. a. Nybygg og omlegging av stam-, riks- og fylkesveier (Gjelder tiltak nevnt under pkt. 2b foran) Tabell 4, tiltak langs stam-, riks- og fylkesveier Prioritet Tiltakets navn Kommentarer 1 FV152. Omlegging gjennom Trolldalen Videreført fra Omfatter omlegging av kjørevei og ny gang-/sykkelvei. Reguleringsplan vedtatt. Var forutsatt oppstartet 2015, men arbeidet er fremskyndet til oppstart i FV152. Ny trase mellom Gislerud og Måna. Videreført fra Ny reguleringsplan pågår. Alternative traseer er diskutert. Løsning er valgt men planen er ennå ikke vedtatt. 3 RV156. Ny vei mellom RV23 v/bråtan (Oslofjordforbindelsen) og Tusse. Videreført fra Planarbeid er igangsatt i regi av Statens vegvesen. 4 FV78. Utbedring fra Måna til Havsjødalen. Videreført fra Ligger inne i reg.plan Holt Park fram til Skydsrud. Forventet oppstart ikke kjent. b. Tiltak langs riks- og fylkesveier utenom nybygg og omlegging (gjelder tiltak nevnt under pkt. 2c foran og omfatter bl.a. gang-/sykkelveier, belysning) Prioritering er gjort innbyrdes for gruppene gang-/sykkelvei/fortau, belysning og fartsreduserende tiltak Tabell 5, tiltak langs riks- og fylkesveier utenom nybygg og omlegging Prioritet Sykkel- verdi Tiltakets navn Kommentarer Gang- og sykkelveier og fortau 1 5,25 RV156. Gang- og sykkelvei fra Dalsbakkene til Nesodden grense. Videreført fra 2013 Reguleringsplan er vedtatt for strekningen frem til Glennekrysset. Søknad om forskuttering behandles. 2 6,75 FV152. Gang- og sykkelvei fra Fugleveien til Ås grense. (må ses i sammenheng med omlegging av riksveien) Videreført fra Planarbeid ferdig. Oppstart forventes

70 3 5,25 FV76. Gang- og sykkelvei Ottarsrud Horgenkrysset. Videreført fra Fv. 76 inngår nå i Vegvesenets planer som fremtidig avlastningsveg for fv. 23. Heri inngår opprusting med gang- og sykkelvei. Statens vegvesen har tatt prosjekteringsansvaret. 4 4,75 FV78. Gang- og sykkelvei Måna Dammen. Videreført fra Inngår i reg.plan Holt Park. 5 4,75 FV78. Gang- og sykkelvei Dammen Skydsrud. Videreført fra Inngår i reg.planholt Park. 6 2 FV81. Brevikveien. Gang- og sykkelvei Brevik bussnuplass ved Brevikveien. 7 2 FV81. Brevikveien. Gang- og sykkelvei Dal bussnuplass ved Brevikveien 8 2 FV79. Glenneveien. Gang- og sykkelvei RV156 - Nesodden grense 9 4,25 Årungenveien (kommunal vei). Gang- og sykkelvei FV 56 Sundbyveien - FV 76 Osloveien Videreført fra Videreført fra Videreført fra Videreført fra Krav om at Statens vegvesen skal bygge gangvei dersom trafikkmengde overstiger en angitt verdi. Denne verdien er oversteget. Nye trafikktellinger og henvendelse til Statens vegvesen foretas. 10 5,75 RV156. Gang- og sykkelvei Dal - Tusse Bekkevoll. Det bygges leskur på bussholdeplassene Holterteigen og Grande Oppjustering av fortau på bussholdeplasser i forhold Fartsreduserende til bussene. Universell tiltak utforming 1 - FV81, Brevikveien, redusert fartsgrense til 60 km/t siste del opp mot skolen 2 - FV82, Hallangenveien, redusert fartsgrense fra 80 til 60 eller 50 km/t Videreført fra Det er naturlig å vurdere behovet for dette tiltaket i sammenheng trafikksystemet rv. 23 og ny fv Ny i vedtaket Ny i vedtaket Videreført fra Er avvist av Statens vegvesen. Videreført fra Gjelder armen ned til søndre Hallangen. Oversendes Statens vegvesen for vurdering og eventuelle tiltak. Belysning 70

71 1 - FV152. Belysning fra Dyrløkke til Ottarsrud. Videreført fra Etterspurt av innbyggere i Må sees i sammenheng med pågående planarbeid for omlegging. 71

72 Prioritet Sykkel- verdi Tiltakets navn Kommentarer 2 - RV156. Belysning fra Glennekrysset til Nesodden grense. Videreført fra Bør ses på i sammenheng med gang- sykkelvei 3 - FV152. Belysning RV23 Måna Videreført fra 2013 Andre tiltak 1 - FV152 x Belsjøveien. Kryssutbedringer Videreført fra 2013 Er under utredning i forbindelse med planer for Seiersten Idrettspark. 2 - FV152 x Sogstiveien. Trafikkregulering Videreført fra Behov for tiltak er også påpekt i skoleveiplan for Drøbak skole. Det gjøres henvendelse til Vegvesenet for å få igangsatt planarbeid. 3 - FV77, Årungenveien. Sikring av bru over Årungselva. Videreført fra Parkering forbudt skilt. 30 meter på sydsiden av Ny i vedtaket. Dyrløkkeveien mellom Sykkelsboden og Idé AS. c. Kollektivtrafikktiltak langs riks- og fylkesveier (Gjelder tiltak nevnt under pkt. 2d foran) Tabell 6, kollektivtrafikktiltak langs riks- og fylkesveier Prioritet Tiltakets navn Kommentar Innfartsparkering 1 Innfartsparkering Heer Foreligger plan for innfartsparkering ved siden av snuplass for buss ved kryss Oberst Eriksens vei og Heerveien. 2 Innfartsparkering Måna Fylkeskommunen/Frogn videregående skole har meldt inn behov for tosidige busslommer ved skolen. Aktuelt med innfartsparkering mellom lommer på vestsiden av RV152 og bomstasjonen 72

73 3 Innfartsparkering Bekkevoll. Videreført fra foreligger reg.plan-forslag som tar med seg innfartsparkering 4 Innfartsparkering Smieveien Planlegges i forbindelse med Flerbrukshuset. Prioritet Tiltakets navn Kommentar 5 Innfartsparkering Heer Søndre stripe langs med Heerveien. Kommunal grunn. Busslommer Prioritet Tiltakets navn Kommentar 1 FV82, busslommer ved kryss Holtbråten. Videreført fra RV156, busslommer ved Garder. Videreført fra RV156, busslommer ved Sagstua. Videreført fra FV82, busslommer ved Nordre Hallangen. Videreført fra RV156, bussnuplass ved Glennekrysset. Videreført fra 2013 inngår i reguleringsplan for gang- og sykkelvei. 7 RV157, busslomme etc. ved Dal søndre Videreført fra FV78, Busslommer ved Skydsrud. Videreført fra 2013 inngår i reguleringsplan for Holt. 9 FV78, busslommer ved Dammen. Videreført fra 2013 inngår i reguleringsplan for Holt 10 FV152, belysning ved busslommer Gislerud. Videreført fra FV152, v. Holterkollveien, oppsett av leskur og ny busslomme. 12 FV152, v. Fugleveien, leskur og anleggelse av fortau. 13 Rv 152, v/avkjøring Ytre Hallangspollen, leskur. Videreført fra Busslomme opparbeidet, skur mangler. Gjelder busslomme mot Ås før kryss med Fugleveien. Videreført fra 2013 Videreført fra Fv 78, v/ Måna, belysning og leskur. Videreført fra FV152, v/ Gislerud, leskur og fortau. Videreført fra FV76, Klommesteinveien. Videreført fra 2013 Busstopp ved Ermesjøåsen/-veien. Fartsgrensevurdering. Busslommer. 73

74 7. Vedtatte tiltak for Aksjon skolevei og øvrige tiltak langs kommunale veier Mulig tilskudd fra Aksjon Skolevei er vist som tall i parentes. Tabell 3, tiltak 2014 Prior. Skole- Tiltak Kostnad Kommentarer krets (Tilskudd) (kr) 1 Sogsti Skoleveiplan for Sogsti skole ,- Videreført fra Skoleveiplan vedtas utarbeidet i 2014 ( ,-) 2 Dal Skoleveiplan for Dal skole ,- Videreført fra Skoleveiplan vedtas utarbeidet i 2014 ( ,-) 3 Drøbak Grandeveien: Furtau og busstopp ved Skrivegårdskogen. Opphøyet ,- gangfelt. Fartsputer. Skilting. ( ,-) 4 Endre skilting av Innspill fra Politiet. Drøbak gjennomkjøring forbudt i Belsjøveien ,- Ved at innfarten til Drøbak kommer over Rv 23 går mye av trafikken til golfbanen gjennom Heer. Ved dagens skilting er dette lovlig. Politiet ønsker skilting endret slik at lovlig kjøring til golfbanen må gå via Fv152 til Dyrløkke. 74

75 5 Fra skoleveiplan: Tiltaket må undergis en nærmere Heer Gjøre Heer Alle om til gang-og sykkelvei. Innkjøring forbudt ,- analyse og konsekvensvurdering før det gjennomføres. for andre enn beboere og kjøring til barnehagen. (64 000,-) Prior. Skole- krets Tiltak Kostnad (Tilskudd) (kr) Kommentarer 6 Drøbak Jørnsebakken og Vestbyveien til kryss Sogstiveien. Utarbeidelse av trafikkreguleringsplan. Ca ( ,-) Videreført fra Problematiske trafikkforhold som berører mange. Sterkt behov for å igangsette planarbeid. Er ressurskrevende. Beløpet utgjør 7 Sogsti Breddeutvidelse og nytt fortau Ullerudbakken ,- (*) oppstart. Veien er smal og i dårlig forfatning. Utvidelse og forsterkning av veibanen. *) Egen bevilgning. Total kostand ikke klar, men trolig ca 4 mill 8 Drøbak Niels Carlsensgate. Detaljprosjektering av miljøgate ,- (96 000,-) Gjelder prosjektering. Prosjektet ble strøket i 2012 fordi det ikke var mulig å oppnå aksjon skoleveitilskudd før det var detaljprosjektert. 9 Dyrløkke- Skoleveiplan for Dyrløkkeåsen Skoleveiplan utarbeides i åsen skole Drøbak Skoleveiplan for Seiersten ungdomsskole. Skoleveiplan utarbeides i 2015 Samlet utgjør tiltakene som er vedtatt prioritert for 2014 kr ,-. I tillegg kommer breddeutvidelse av Ullerudbakken (egen bevilgning). Det forutsettes at det søkes Statens vegvesen om midler gjennom Aksjon skolevei som angitt i parenteser. Det er maks tilskudd fra Statens vegvesen vist for hvert enkelt tiltak. Hvilke nye tiltak som Statens vegvesen vil gi tilskudd til og 75

76 hvilke beløp det utgjør vil ikke bli klart før i Endelig prioritering og kostnader kan derfor først fastlegges når tilsagn om tilskudd er mottatt. Vedlegg: Skoleveiplan for Drøbak skole Skoleveiplan for Heer skole 76

77 7. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN) Tiltak i 2014 Pri. Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommu- Til- Private Årlig nr. (nærmiljø, ordinært eller friluft) haver byggestart kostnad nal andel midler skudds- midler driftskostnad 1 Nærmiljø Kyststi Nordstranda FK Videreføring av HC tilgjengelighet fra nytt (friluftstiltak) planlegging og toalett ned til og langs stranda bort til etablering. Kopåsbrygga. Dette vil tilgjengeliggjøre toalettet for alle brukere av stranda, samt avlaste Husvikveien for gangtrafikk (eks. gående til Sundbrygga) Søndre del 2 Ordinært Sportshall FK/DBK/ DFI Sportshall for bokseklubben og flerbruk Ordinært Oppgradering av FK Kunstgress, undervarme og lysanlegg vil Seiersten stadion gi en vesentlig økning i banekapasiteten for fotball og er DFI sin første prioritet. Oppgradering til tartandekke på løpebaner bør gjennomføres som del av samme prosjekt. Det forutsettes noe dugnadsinnsats fra DFI, men dette er ikke beregnet. Prosjektering bør igangsettes 77

78 Pri. Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommu- Til- Private Årlig nr. (nærmiljø, ordinært eller friluft) haver byggestart kostnad nal andel midler skudds- midler driftskostnad umiddelbart og anleggsarbeid starte opp i 2013 og senest ferdigstilles i Ordinært Kart, nærmiljø (Høiås FK/DFI Det er behov for nye nærmiljøkart. Slike og Seiersten kart vil gi grunnlag for opplæring i kart og kompass samt bedre muligheter for orienteringsaktiviteter. Prosjektet bør prioriteres i Nærmiljø Rehabilitering av FK Påfyll av sand på kommunale sand kommunale strender strender i hht. friområdeplanen. Det må søkes om tillatelse til anleggelse (å ha liggende) eksisterende strender i hht pbl. Videre påfyll vurderes som vedlikeholdstiltak/ drift. 6 Friluft Oppgradering FK Omfatter vedlikeholdstiltak iht. ny Ukjent Badeparken skjøtselsplan, bl.a. i forhold til UUtilrettelegging. 7 Ordinært (friluft) Bergholmen, tilrettelegging for friluftsliv OF Ombygging av lager til kystledhytte Ikke oppgitt 78

79 Pri. Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommu- Til- Private Årlig nr. (nærmiljø, ordinært eller friluft) haver byggestart kostnad nal andel midler skudds- midler driftskostnad 8 Nærmiljø Tursti/kyststi og andre Oslo Gjennomføring av tiltak iht. skjøtselsplan (friluftstiltak) tilretteleggingstiltak komm., Håøya N v/of 9 Friluft Skilting Bergholmen OF Utarbeidelse av plan og skilting (info og kulturhistorisk) Ikke oppgitt Jfr forvaltningsplan. Forutsatt bruk av skiltmal. Skilttavler byggemeldes. 10 Ordinært Kunstgress Høiås DFI Prosjektforslag utarbeidet av DFI Fotball. Kostnaden er estimert til ca 2,5mill kr (uten undervarme), 4-6mill kr (med undervarme). Prosjektet avventer avklaring mht Seiersten idrettspark. 11 Nærmiljø (friluftstiltak) Slora FK Skilting av parkeringsplassen (maks 24 t, for å sikre plassen for brukerne av friområdet) Tiltak inngår også i FKs friområdeplan

80 Pri. Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommu- Til- Private Årlig nr. (nærmiljø, ordinært eller friluft) haver byggestart kostnad nal andel midler skudds- midler driftskostnad 12 Nærmiljø (friluftstiltak) Brevik Strand FK Skilting av parkeringsplassen (maks 24 t, for å sikre plassen for brukerne av friområdet) Tiltak inngår også i FKs friområdeplan Nærmiljø (friluftstiltak) Gamle gården på Håøya OF Gamle Gården skal restaureres og pusses opp og inngå i Kystled Oslofjorden da også som dagsutfartshytte. OF har inngått leieavtale med Oslo kommune ved Bymiljøetaten. OF vil stå som drifter og ansvar for indre og ytre oppgradering. Totalkostnad er foreløpig pga. manglende tilstandsvurdering av huset. Prosjektbeskrivelse under utarbeiding. Privat andel = tildelte Sparebankmidler 14 Ordinært Sikring/etablering/utb edring av tilgang fra land til sjø for padling og seiling (langsiktig). FK Det er vesentlig å sikre areal på land samt på sjøen som sikrer at padlere/seilere har tilstrekkelig plass til å utøve sine aktiviteter på en sikker måte. Innmeldt av FIR 80

81 Pri. Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommu- Til- Private Årlig nr. (nærmiljø, ordinært eller friluft) haver byggestart kostnad nal andel midler skudds- midler driftskostnad 15 Ordinært Utvidelse skianlegg DFI DFI arbeider med planer for videre utvikling av løypenettet Ordinært Oppgradering DFSK Støyskjerming av 200 m. standplass, 2014 Ikke 0 Ikke skytebane støyskjerming av 100 m. standplass på oppgitt oppgitt Knappelåsen. Vedtatt for 2012, men bare delvis realisert. Videreført i 2013,men ikke ferdigstilt. Videreføres også for Tiltak Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommun Tilskudds Private Årlig (nærmiljø, ordinært eller haver byggestart kostnad al andel midler midler driftsko stnad friluft) Nærmiljø (friluftstiltak) Kyststi Nordstranda FK Videreføring av HC tilgjengelighet fra nytt toalett ned til og langs stranda bort til Kopåsbrygga. Dette vil tilgjengeliggjøre toalettet for alle brukere av stranda, samt avlaste Husvikveien for

82 Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommun Tilskudds Private Årlig (nærmiljø, ordinært eller haver byggestart kostnad al andel midler midler driftsko stnad friluft) gangtrafikk (eks. gående til Sundbrygga) Nordre del Ordinært Rehabilitering og FK Rehabilitering basert på plan som skal Avklares ombygging Frognhallen utarbeides. Tiltaket kan med fordel ses i sammenheng med tilbygg til Frognhallen eventuelt nytt svømmeanlegg. FIR har prioritert dette på 5. plass. Viktig at eksisterende anlegg blir oppgradert før det bygges nytt. Ordinært Svømmeanlegg Skisseprosjektering for svømmeanlegg Seiersten er gjennomført, vedtatt og senere bearbeidet i samsvar med kommunestyrets vedtak. Nærmiljø Kyststi planlegging og FK Videreføring av arbeid med kyststi i (friluftstiltak) etablering Arbeid vil pågå i 2014 for innestående tilskuddsmidler. Nærmiljø Frognmarka UU-runde FK Etablering av UU-tilpasset runde i Seierstenmarka med fokus på

83 Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommun Tilskudds Private Årlig (nærmiljø, ordinært eller haver byggestart kostnad al andel midler midler driftsko stnad friluft) (friluftstiltak) opplevelse og tilgjengelighet/ brukervennlighet for rullestolbrukere, rullatorer, barnevogner, Vedtatt planlagt 2013, må gjøres i Gjennomføres i Nærmiljø Skiphelle Infotavle FK/FV Erstatte eksisterende, ødelagte infotavle. Samarbeid med Frognmarkas Venner om turkartdel. Skiltmal FV. Kostnad estimert av OF, trolig noe overestimert Tiltak på langsikt Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommun Tilskudds Private Årlig (nærmiljø, ordinært eller haver byggestart kostnad al andel midler midler driftsko stnad friluft) Ordinært Alpinanlegg Forslaget er en revitalisering av tidligere planer og må konkretiseres. 83

84 Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommun Tilskudds Private Årlig (nærmiljø, ordinært eller haver byggestart kostnad al andel midler midler driftsko stnad friluft) (FIR) Ordinært Håndball-/Flerbrukshall Hallkapasiteten er mindre enn dagens behov og må utvides i et langsiktig perspektiv. Ses i sammenheng med en framtidig Frogn idrettspark. Ordinært Sikre Ullerud for Før gjeldende kontrakt med grunneier idrettsformål utløper i 2019, må det inngås ny, langsiktig kontrakt eller foretas grunnerverv. Nærmiljø UU-rampe FK Etablere rullestolrampe fra UU-kyststi Torkilstranda ned til sandstranda sør for Torkilstranda. Tiltak tidl. innmeldt av rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom Nærmiljø Torkilstranda FK Videreutvikling av Torkilstranda avklaring av ambisjonsnivå (ny solplatting, grill, utsettingsrampe for joller mv) Nærmiljø Skiphelle FK Diverse UU-tiltak foreslått av OF i plan for statlig sikra friområder. Tiltak også innarbeidet i FKs friområdeplan

85 Type anlegg Tiltakets navn Tiltaks- Status, behov og begrunnelse Planlagt Total Kommun Tilskudds Private Årlig (nærmiljø, ordinært eller haver byggestart kostnad al andel midler midler driftsko stnad friluft) Noen tiltak gj.føres muligens i 2013 for TFL-midler Vurdering av andre UU-tiltak (toalett, baderampe, bru) Nærmiljø Skiphelle FK Skilting av HC-parkering 80 Ordinært Frogn Idrettspark I den langsiktige arealplanleggingen i kommunen må det settes av areal for framtidige behov. Området Heer Ottarsrud Måna er identifisert som areal med stort potensiale. 85

86 8. Gebyrregulativ tjenester Barnehage Maksimalpris fastsettes av staten. Maksimalprisen økes med 30 kroner (1,3 %) for Frogn kommune har en redusert sats for familier med inntekter opp til 4,5 G. Den reduserte satsen vedtas økt til 1661 kroner pr måned for Dette er en økning på 1,3 %, det samme som for maksimalprisen. Barnehage, hel plass, pr mnd Familiens inntekt; opp til 4,5 G Familiens inntekt: 4,5 G og høyere Kost Redusert oppholdstid Ved kortere opphold gis redusert betaling. Disse satsene fastsettes prosentvis i forhold til hva en heldagsplass koster. Søskenmoderasjon For 2 barn betales 170 prosent (85 prosent for hvert barn, til sammen 30 prosent søskenmoderasjon). For det 3. barnet gis 50 prosent søskenmoderasjon. Gebyr ved for sent henting av barn Det innkreves et gebyr på kr. 250 pr barn ved for sent henting av barn. Kost For 2014 vedtas kostpengene satt til 227 kr pr mnd. Dette beløpet dekker noen måltider i uken, frukt og melk hver dag, samt ekstra hygge på barnas bursdager. Noen barnehager krever etter avtale med foresatte inn ekstra matpenger. I disse barnehagene blir det servert flere måltider hver dag. I tillegg tilbyr de private barnehagene daglige måltider til barna. Dette skaper forskjeller både innad i de kommunale barnehagene og sammenlignet med de private Skolefritidsordning Det vedtas at prisene indeks justeres med 3 prosent i Prisen for ettermiddagsplass justeres til kr or å dekke de reelle kostnadene Hel plass pr. mnd Halv plass pr. mnd Kost fastsettes ved de ulike skolene ut fra tilbud 86

87 Kulturskole og kino For kulturskole vedtas betalingen indeksregulert. Kulturskolen viderefører dagens rabattordning for familier med inntekt under 4 G, og ingen familier betaler for mer enn 2,5 barn. Instrumentleie vedtas justert til 309 kroner pr semester. Pris pr semester Vår Høst Vår Høst Barnekor Individuell undervisning Teater Tegne/malelinje Famelinje Prisene på kinobilletter styres i stor grad av distributørene og det lokale markedet. Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester består av mange tjenestetyper og utføres av flere enheter i kommunen. Praktisk bistand, hjemmehjelp og ambulerende vaktmester er betalingstjenester. Pr. i dag er det 293 personer som mottar en av disse tjenestene. 97 av disse har en inntekt på under 2G og 196 ligger over 2G. Brukere med inntekt under 2G har frem til nå ikke betalt for hjemmehjelp eller vaktmestertjenestene. Selv en liten sum fra mange brukere, bidrar vesentlig til enhetens inntekter. Brukerbetaling kan også ha en fordelaktig innvirkning på etterspørselen etter tjenester og egenmestring. Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt maksimal egenandel på 175 kroner i måneden (2013) for brukere med inntekt under 2 G. Kommunestyret vedtar å øke satsene som vist under. Frogn vil dermed ligge på samme nivå i 2014, som Oppegård gjorde gjennom 2013, med unntak av husholdninger med inntekt under 2G. Hjemmehjelp og vaktmester. Kroner. Månedspris Timepris Månedspris Timepris Trygdegrunnlag < 2 G G G ,5 4-5 G G > 6 G

88 Følgende prinsipper gjelder for betalingssystemet: Betaling for vaktmestertjenester skjer pr. oppdrag i hele timer. Timesatsen er i forhold til inntekt. Brukere som får hjemmehjelp åtte timer eller mer i måneden betaler et abonnement (månedspris). Abonnementssats tilsvarer åtte timepriser. Betalingssatsen fastsettes på bakgrunn av husstandens samlede alminnelige inntekt i siste ligning. For hjemmehjelpstimer skjer betaling etter faktisk medgått tid, dog ikke utover vedtatt tid. Når likningen for forrige år foreligger i oktober, blir denne lagt til grunn ved beregning av egenandel, og det kan bli justeringer i betalingssatsene for den enkelte bruker. Endringer kan også skje når grunnbeløpet G justeres hvert år pr. 1. mai. Dagtilbud Senteret for dagopphold for eldre og demente har i 2013 hatt 54 brukere, som i gjennomsnitt kommer to ganger i uken. Kommunestyret vedtar å indeksregulere prisene for middag og opphold.. Dagtilbud Middagsservering pr middag Opphold dagsenter for eldre pr dag Transport tur/retur dagsenteret pr dag Korttidsopphold institusjon pr døgn Korttidsopphold i institusjon Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter egenandelen for korttidsopphold i institusjon. Dette gjør de vanligvis i desember med virkning fra 1. januar påfølgende år. Frogn pleier å følge denne satsen. I 2013 er denne egenandelen 133 kr pr døgn. Denne satsen legges til grunn for Hvis staten øker egenandelen for 2014 vil en øke satsen fra 1. januar neste år uten nytt vedtak. Middagsservering til hjemmeboende vedtas indeksregulert til 64 kroner. Trygghetsalarm Kommunen kjøper tjenesten fra en alarmleverandør. Det var 255 brukere i brukere med inntekt under 2 G har redusert pris. Hjemmesykepleien har i tillegg kostnader for beredskap og utrykninger. I 2012 var det 452 utrykninger og 43 samtaler over telefon. Det vedtas indeksjustering av satsene. Trygghetsalarm Inntil 2 G, pr mnd G eller mer, pr mnd

89 Vann Hjemmelsgrunnlag - vann, avløp, renovasjon, slamtømming, feiing og tilsyn Lov av 31. mai 1974 nr.17, lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931, forskrift om begrensning av forurensning Gebyrberegningen skal ifølge. ovenstående basere seg på selvkost, som pr. definisjon er den merkostnad kommunen påføres ved produksjon av en bestemt vare eller tjeneste. Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28 samt forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7-3 og 7-5. I selvkostberegningen for vann og avløp er følgende bolig- og hyttebygging lagt til grunn: Hytter Boliger Gebyrsatsene for 2014 reduseres for å redusere selvkostfondet for vann. Fra kommunestyrets vedtak: Presisering av avgifter for hytter. Avgiften skal beregnes i forhold til søknadstidspunktet og avgiften skal ikke økes hvis tilknytting skjer innen 3 år etter vedtak. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Eiendom med vannmåler Kroner pr m 3 13,44 12,55 12,55 9,75 Fast avgift, kroner pr år Eiendom uten vannmåler Helårsboliger etter klasse, kr pr år Klasse 1 (opp til 60 m 2 ) Klasse 2 ( m 2 ) Klasse 3 (141 m 2 - og over) Fritidsboliger med vann til yttervegg, kr pr år Fritidsboliger med innlagt vann, kr pr år Klasse 1 (opp til 60 m 2 ) Klasse 2 ( m 2 ) Klasse 3 (141 m 2 og over) Tilknytningsgebyrer Minstegebyr < 140 m Tillegg minstegebyr > 140, tillegg pr m

90 Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Tilknytningsgebyr pr boenhet uten eget gnr.bnr., pr. m 2 bruksareal Tilknytningsavgift - lav sats < 90 m ** Tillegg minstegebyr lav sats > 90 m 2 *, tillegg pr m *) Fritidsboliger og spredt bebyggelse. Forutsetter avtale med kommunen, der det bygges felles infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. Gjelder ikke ved etablering av nye bolig-/hyttefelt. Gjelder ikke ved ny tilknytning til tidligere etablert infrastruktur eller der enheter endres. **) i Kommunestyrets vedtak av ble dette tilknytningsgebyret fastsatt for 2014 ( kr), 2015 ( kr) og 2016 (43 740). 90

91 Avløp Samme forutsetninger som for vann legges til grunn vedrørende boligbygging. Gebyrsatsene for 2014 reduseres for å redusere selvkostfondet for avløp. Fra kommunestyrets vedtak: Presisering av avgifter for hytter. Avgiften skal beregnes i forhold til søknadstidspunktet og avgiften skal ikke økes hvis tilknytting skjer innen 3 år etter vedtak. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Eiendom med vannmåler Kroner pr m 3 10,14 17,48 17,48 10,57 Fast avgift, kroner pr år Eiendom uten vannmåler Helårsboliger etter klasse, kr pr år Klasse 1 (opp til 60 m 2 ) Klasse 2 ( m 2 ) Klasse 3 (141 m 2 og over) Fritidsboliger, etter klasse, kr pr år Klasse 1 (opp til 60 m 2 ) Klasse 2 ( m 2 ) Klasse 3 (141 m 2 og over) Tilknytningsavgifter, kr Minstegebyr < 140 m Tillegg minstegebyr > 140 m 2, tillegg pr m Tilknytningsgebyr pr boenhet uten eget gnr.bnr., pr. m 2 bruksareal Tilknytningsavgift lav sats < 90 m 2 * ** Tillegg minstegebyr - lav sats > 90 m 2 *,tillegg pr m *) Fritidsboliger og spredt bebyggelse. Forutsetter avtale med kommunen, der det bygges felles infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. Gjelder ikke ved etablering av nye bolig-/hyttefelt. Gjelder ikke ved ny tilknytning til tidligere etablert infrastruktur eller der enheter endres. **) i Kommunestyrets vedtak av ble dette tilknytningsgebyret fastsatt også for 2014 ( kr), 2015 ( kr) og 2016 (35 405). Satsene for hytter med vann og kloakk er i henhold til forskrift satt til 67 prosent av satsene for helårs bebyggelse 91

92 Renovasjon Gebyrsatsene for 2014 reduseres noe for å redusere selvkostfondet for renovasjon. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Helårsrenovasjon Hytterenovasjon, halvår Hytterenovasjon, helår Abonnementer med avtale med Follo Ren om våt kompostering får 20 prosent rabatt på abonnement frem til nytt mottaksanlegg er ferdigstilt. Slamtømming Gebyret for slamtømming anbefales uendret for 2014 grunnet markedsprisene for slamtømming. Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Slamtømming t.o.m 6 m Slamtømming over 6 m Tømming av mindre gråvannstank Gebyr for levering av slam til Skiphelle renseanlegg utenom anbud justeres til 206 kr/m 3 Feiing og tilsyn Gebyrsatsene for 2014 reduseres noe for å redusere selvkostfondet for feiing og tilsyn Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Feiing pr pipeløp Tilsyn pr boenhet

93 Andre gebyrer Gravearbeid Gebyret er hjemlet i Graveinstruks for kommunene Frogn, Vestby og Ås, punkt og Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Saksbehandlingsgebyr pr tillatelse gitt etter søknad Forringelsesgebyr for asfaltert vei/område, pr. m2 (min. 10 m2) Forringelsesgebyr for ikke asfalterte områder pr. m Forringelsesgebyr for opparbeidede parker og friområder avtales særskilt Kommunale trekkerør Gebyr for kjøp av plass i kommunale trekkerør for kabler settes til 309 kr pr meter. Parkering Prisen for årskort vedtas indeksregulert for Gebyrsatser Kroner, eksklusive mva Årskort fastboende Årskort næringsdrivende og andre Timesparkering i Drøbak Årsavgiften er utgangspunkt for månedsleie. Diverse utleie Satsene for gjestehavnen, leie av torgplass, telt og strøm vedtas indeksjustert for

94 Utleie og salgsvirksomhet strender/friområder Sesongpris (15. april - 1. oktober) Dagspris Døgnpris Utleie Badeparken avgjøres for hver sak Utleie uteservering fortau, gategrunn o.l Drøbak Sats 1 pr. sesong (15. april - 1. oktober) Sats 2 pr. sesong (15. april - 1. oktober) Utleie torgplass Pris pr dag Strøm pr dag Sesongplass (15. mai - 1. oktober) Strøm pr sesong (15. mai - 1. oktober) Helårsplass Strøm helårsplass Teltleie pr. døgn Julemarked - uten telt, pr.dag Julemarked med leie kommunalt telt Drøbak gjestehavn Dagfortøyning inntil fem timer fram til klokka Inntil 19 fot fot fot fot Strømleie alle størrelser Tilleggsavgift (ikke betalt/synlig kontrollseddel) i tillegg til ordinær avgift Maksimum oppholdstid er tre døgn Husleie Husleier prisjusteres i tråd med leiekontrakter - dvs. konsumprisindeks. Når det er mulig i henhold til leiekontrakten økes husleien til tilnærmet markedsleie. 94

95 Administrasjonskostnader Kommunen følger statens satser for forsinkelsesrenter. Staten fastsetter denne renten hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli. For andre halvår 2013 er den på 9,5 prosent. Purregebyret tilsvarer én tidel av inkassosatsen, som reguleres hvert år. Fra 1. januar 2013 er gebyret 63 kr. Fakturagebyr (tabellen under) gjelder ikke fakturering av lovpålagte tjenester, kommunale avgifter, andre tjenester til selvkost eller hvor staten har makspriser. Enhetskostnad Pr. faktura Pr. e-faktura Plan-, bygge- og delingssaker Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i: 33-1 i Plan- og bygningsloven av Gjeldende fra Regulativet erstatter tidligere gjeldende regulativ. Betaling Betaling innkreves når vedtak er fattet og forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Når rammetillatelse er gitt Når tillatelse til tiltak er gitt Når vedtak på søknad om deling foreligger Når plan har vært gjenstand for 1. gangs behandling Når avslag på søknad foreligger Fastsettelse Dersom gebyret anses åpenbart urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har, kan enhetsleder for Samfunnsutvikling fastsette et passende gebyr. Klageadgang Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak av gebyrregulativ, men det kan søkes om reduksjon av gebyr. Søknaden sendes enhet for samfunnsutvikling. Avgjørelse av slik søknad er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagen sendes enhet for samfunnsutvikling og fylkesmannen er klageinstans. Fakturaen må betales og forfaller uansett om vedtaket er påklaget eller det er søkt om reduksjon av gebyr. Faktura som ikke betales blir belastet med forsinkelsesrente fra forfallsdato til fakturaen blir betalt. 95

96 Plan-, bygge- og delesaker Byggesaker I tillegg til det faste gebyret i punkt 1.01 og 1.02 påløper tilleggsgebyr pr. m 2 bruksareal på 100 kroner på bruksareal som går ut over 100 m 2. Arealet beregnes iht. Norsk Standard (NS) Det beregnes ekstra gebyr for maksimalt m 2 for produksjonsbygg og maksimalt 200 m 2 for bolig. Tilsynsgebyr tillegges alle typer byggesaker med 700 kroner. Dette gebyret avsettes til dekning av fellesutgifter for tilsynskontoret for Follokommunene Frogn, Enebakk, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås. Et gebyr på kroner 440,- øremerket kulturminneregistrering, påløper ved behandling av byggesaker i områder som omfattes av Akershus fylkeskommunes kartlegging av automatisk fredede kulturminner, jf. vedtak i sak 07/679, datert Tiltak innenfor antikvarisk spesialområde som normalt sett kunne vært unntatt søknadsplikt eller behandlet som 20-2-tiltak, skal gebyrlegges i henhold til dette gebyrregulativs punkt 6. Søknadspliktige tiltak etter 20-1 gebyrlegges i henhold til punkt 1. Der tiltaket kunne vært behandlet etter 20-2 og det søkes etter 20-1 skal det benyttes gebyrer som 20-2 tiltak jfr. punkt 6. Rabattordninger gjelder kun førstegangsvedtak Søknader som leveres elektronisk via ByggSøk gis 10 % rabatt. Dersom de i tillegg er komplette gis totalt 20 % reduksjon av det totale gebyret. Fast gebyr NR. TYPE TILTAK Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 1 Tiltak som behandles som søknad, pbl 20-1 (Arealtillegg pr. m 2 BRA over 100 m 2 påløper, se s.1.) 01 Bolig/fritidsbolig A Småhusbebyggelse med inntil 2 boenheter B Andre boligtyper C Tilbygg og påbygg D Ombygging E Andre tiltak på bolig-/fritidseiendom Eksempler: garasje, uthus, andre bygningstyper, tilbygg /påbygg på annet enn bolig

97 Fast gebyr NR. TYPE TILTAK Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 02 Produksjonsbygg for verksted, industri, kontor-, forretnings og/eller andre næringsbygg, hotell og/eller restaurant, sykehus, sykehjem, andre bygg for offentlig og/eller privat tjeneste, bygg for jordbruk, fiske og/eller fangst (Arealtillegg pr. m 2 BRA over 100 m 2 påløper, se s.1.) A Nybygg* B Tilbygg og/eller påbygg C Ombygging Tekniske installasjoner A VVS-tiltak, antenner, antennemaster, o.l B Borebrønn, pipe, ildsted, brannmur, o.l A B Veianlegg Mindre veianlegg i tiltaksklasse 1 Større veianlegg Raving A Bebyggelse inntil 100 m 2 BRA B Bebyggelse over 100 m 2 og inntil 500 m 2 BRA C Bebyggelse over 500 m 2 BRA Bruksendring A Til næringsformål B Til annet formål med søknad om unntak fra TEK C Til annet formål Andre tiltak (som ikke er definert over) A Eksempler: fasadeendringer, skilt/reklameinnretninger, støttemur, gjerde, levegg, fylling, utgraving, basseng, 97

98 Fast gebyr NR. TYPE TILTAK Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 dam, brygge Småbåthavn, molo, teknisk installasjoner i grunn, B større terrenginngrep, deponi o.l Ulovlig byggearbeid Igangsetting før tillatelse i strandsonen m fra sjøen og bevaringsområde Brygger, plattinger, gjerder, andre mindre tiltak Bygninger, tilbygg til bygning Igangsetting før tillatelse i andre områder ilegges et tilleggsgebyr på 50 prosent av satsene for tiltaket Overtredelsesgebyr pbl Gebyr som ilegges den som forsettlig eller uaktsomt overtreder bestemmelser gitt i eller i medhold av plan og bygningslovgivningen slik det fremkommer av plan og bygningslovens Gebyrstørrelsen bestemmes av byggesaksforskriften Ansvarsrett /lokal godkjenning 01 Ansvarsrett for sentralt godkjente foretak Gebyr regnes for hvert foretak og nytt tiltak Ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak Gebyr regnes for hvert foretak og nytt tiltak Selvbygger - godkjenning Ferdigattest Gebyret gjelder for anmodning om ferdigattest som blir sendt til kommunen etter at fastsatt frist satt i

99 Fast gebyr NR. TYPE TILTAK Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 midlertidig brukstillatelse er utløpt. 5 Endring av tidligere innvilget tillatelse Når det fattes nytt vedtak beregnes 25 prosent av behandlingsgebyret Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, pbl 20-2 Oppføring, endring og reparasjon av driftsbygning i landbruket. Midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l Mindre byggearbeid på bebygd eiendom A Mindre fasadeendring B C Tilbygg / frittstående bygg 0-15 m 2 BRA Tilbygg / frittstående bygg 16-30m 2 BRA D Tilbygg / frittstående bygg m 2 BRA E Frittstående bygg m 2 BRA F G Andre arbeider som omfattes av pbl Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel Behandling av dispensasjonssøknad fra: (Det beregnes gebyr for hver enkelt dispensasjon) 01 Plankrav i kommune- og reguleringsplan, arealbruk metersbelte langs sjø og vassdrag Utnyttelsesgrad, regulert byggelinje, etasjetall, høyde i reguleringsplan/bebyggelsesplan Andre forhold i planer og/eller bestemmelser Plan og bygningsloven og tilhørende forskrifter Veglovens bestemmelser/ TDF

100 Fast gebyr NR. TYPE TILTAK Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 07 Andre forhold som ikke er særskilt nevnt Gebyr for påbegynt behandling der søknad trekkes er 25 prosent av behandlingsgebyret. Plan og delingssaker Plansaker I tillegg til det faste gebyret påløper tilleggsgebyr for areal ut over 10 dekar. Gebyret er på kroner pr. dekar. I tillegg til det faste gebyret påløper det et tilleggsgebyr dersom planen ikke leveres i fullverdig digital form. Dette tilleggsgebyret skal tilsvare kommunens utgifter til digitalisering eller oppretting av allerede digitaliserte plan. Ved svært omfattende saker kan det i tillegg til fast gebyr beregnes timekostnad for medgått tid for saksbehandler og dette vil beregnes etter at saken er 2. gangs behandlet i planutvalget. Faktura vil bli sendt etter 2. gangs behandling. For planer hvor det ikke er betalt gebyr ved behandling av planinitiativ, skal dette gebyret betales samtidig med gebyr for behandling av detaljplan. Fast gebyr NR. 8 9 TYPE SAK Behandling av søknad om grensejustering /feste av eiendom, pbl 20-1 og arealoverføring / tilleggsareal Behandling av søknad om deling, pbl 20-1 per enhet Fast gebyr NR. TYPE SAK m m 2 m 2 9 Behandling av planinitiativ som Ikke er i tråd med arealformål kommuneplanen m 2 og mer 10 Behandling av planinitiativ i tråd med arealformål kommuneplan eller for reguleringsendring Behandling av detaljplan Behandling av detaljplan i antikvarisk spesialområde Behandling av konsekvensutredning Ved krav om konsekvensutredning betales et tilleggsgebyr som tilsvarer 50 prosent av beregnet gebyr for behandling av detaljplanen som utløser KU kravet 100

101 Fast gebyr NR. TYPE SAK m m m 2 og mer 14 Behandling av mindre endring av plan iht. pbl (per endring) Behandling av endring av plan med full planprosess: Per endring Kun bestemmelser Behandling av refusjonssaker, pbl kap Situasjonskart (inkl. mva) 1 3 Nytt situasjonskart m/ diverse informasjon som underlag for prosjektering Kartutsnitt m/naboliste kan brukes for fasadeendringer og/eller der hvor BYA / BRA ikke endres som følge av tiltaket Oppmåling B TJENESTER SOM SKAL BETALES ETTER MEDGÅTT TID For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesatser: Kontorarbeid 825 Feltarbeid: Enkeltperson med GPS/TPS Pris C BEHANDLINGSGEBYR C.1 Dispensasjon (pbl 19-1) Se eget gebyrregulativ for arbeider etter Plan og bygningsloven C.2 Delingssøknad (pb l 20-1 bokstav m) Se eget gebyrregulativ for arbeider etter Plan og bygningsloven Innebærer søknaden dispensasjonsvurdering, skal det i tillegg betales gebyr etter pkt. C.1. For delingssak som også krever godkjenning etter jordloven, skal det i tillegg betales gebyr for behandling etter jordloven. 101

102 C.3 Søknad om arealoverføring/tilleggsareal (Plan og bygningsloven 20-1 bokstav m) Se eget gebyrregulativ for arbeider etter Plan og bygningsloven C.4 Søknad om arealoverføring ved grensejustering (Matrikkelloven 16) Se eget gebyrregulativ for arbeider etter Plan og bygningsloven C.5 Søknader som avslås Søknader om dispensasjon, deling, arealoverføring eller grensejustering (jfr. C.1-C.4) som avslås gebyrlegges med fullt gebyr. C.6 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom (lov om eierseksjon 7) Sak som krever befaring Sak som ikke krever befaring Fem rettsgebyr Tre rettsgebyr Ved seksjonering av uteareal som inngår i en seksjon må det avholdes oppmålingsforretning og betales gebyr etter pkt. D3 C.7 Ny behandling av avslått begjæring om seksjonering eller reseksjonering Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et seinere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr.) D GEBYRER FOR OPPMÅLINGSFORRETNING Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Oppmålingsgebyr etter punkt D inkluderer matrikkelbrev etter punkt E4 102

103 D.1 Oppmålingsforretning for ny grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn eller over eksisterende matrikkelenhet Areal til og med 1 daa Areal 1 til 2 daa Areal 2 til 5 daa Areal 5 til 20 daa Areal over 20 daa. Minstegebyr kr. Gebyret øker deretter med kr. pr. påbegynt 10 dekar. I tillegg vil det påløpe gebyr for tinglysing Ved samtidig fradeling av tilgrensende tomter, betales slikt gebyr: For tomt 3 9 Fra tomt 10 Gebyrlegges med 85 prosent av ovenstående Gebyrlegges med 70 prosent av ovenstående Ønsker rekvirent større endringer som medfører at ny oppmålingsforretning må avholdes, vil gebyret økes med 10 prosent. D.2.A Oppmålingsforretning ved grensejustering mellom grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom Areal m Areal m Areal m Areal m Areal >1000 m 2 Gebyrlegges etter D.1 Ved makeskifte betales ett gebyr for samlet areal 103

104 D.2.B Oppmålingsforretning ved arealoverføring, eller fradeling av tilleggsareal, anleggseiendom til eksisterende matrikkelenhet eller uregistrert samferdselsgrunn Areal m Areal m Areal m Areal m Areal >1000 m 2 Gebyrlegges etter D.1 Ved makeskifte betales ett gebyr for samlet areal I tillegg vil det påløpe gebyr for tinglysing D.3 Oppmålingsforretning av uteareal som inngår i en seksjon (Matrikkelforskriften 35) Areal m 2 Areal m 2 Areal m 2 Gebyrlegges etter D.2.B Gebyrlegges etter D.2.B Gebyrlegges etter D.2.B Areal over 1000 m 2 Gebyrlegges etter D.1 Gebyr pr. seksjon Ved reseksjonering som medfører endring av grensene for en seksjons uteareal, skal det utstedes nytt matrikkelkart. Gebyr skal betales i samsvar med ovenstående satser. D.4 Oppmålingsforretning som utføres uten markarbeider ( kontorforretning ) Dersom oppmålingsforretning blir utført uten markarbeider, gebyrlegges dette med 65 prosent i henhold til ovenstående satser 104

105 D.5 Oppmålingsforretning over del av eksisterende grense for en grunneiendom (usikre grenser) Nymerking eller påvisning av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning: Ett grensepunkt For overskytende grensepunkter, per punkt D.6 Klarlegging av eksisterende grense (sikre grenser) Nymerking av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning: Til og med to punkter 5175 Tillegg per punkt fra og med punkt nr. tre 700 D.7 Gebyr til kommunen når oppmålingsarbeidet delvis blir utført av kommunen, delvis av andre Der det ikke er kommunen som utfører alt arbeid med oppmålingsforretningen fordeles kostnadene for forretningen (gebyrer etter D.1-D.5) etter følgende prosentsatser: Oppgave 1 Fremskaffe datagrunnlag 30 prosent 2 Varsling og kartforretningsmøte 15 prosent 3 Tekniske arbeider og dokumentasjon 30 prosent 4 Registerarbeidene (sluttarbeidene) 25 prosent Fordelingen mellom oppgave 3 og 4 forutsetter at koordinatdokumentasjonen er i digital og nasjonal godkjent standard. Der dokumentasjonen er analog, skal aktivitet nr. 4 sin andel økes og aktivitet nr 3 minskes med 5 prosent. D.8 Avbrutt oppmålingsforretning eller matrikulering Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales: Ferdig innkalt forretning Ferdig avholdt forretning 50 prosent av oppmålingsgebyret 75 prosent av oppmålingsgebyret 105

106 E MATRIKKELFØRING Matrikkelloven 32, forskrift 16 E.1 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (utsatt oppmålingsforrretning) Gebyr for oppretting av matrikkelenhet I tillegg skal det betales gebyr etter pkt. D1. Gebyr etter D1 innkreves samtidig med gebyret for utsatt oppmålingsforretning. Ved særlige grunner kan det være hensiktsmessig å føre ny matrikkelenhet inn i matrikkelen før oppmålingsforretningen er fullført (matrikkelloven 6 andre ledd). Når enheten opprettes må det settes en frist på at oppmålingsforretningen skal være fullført innen tre år. (Matrikkelforskrift 25 pkt. 3) E.2 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. E.3 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Pr. ny registrering i matrikkelen E.4 Utstedelse av matrikkelbrev (matrikkelforskrift 16 pkt.4) Gebyr fastsatt av statens kartverk, ref. matrikkelloven Endring i satsene reguleres av Kartverket i takt med den årlige kostnadsutviklingen Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 Matrikkelbrev over 10 sider 350 E.5 Sammenslåing av eiendommer Det tas ikke gebyr for sammenslåing av eiendommer i matrikkelen. E.6 Registrering av samlet fast eiendom 106

107 Det tas ikke gebyr for registrering av samlet fast eiendom i matrikkelen F ANNET F.1 Gebyr for påvisning av reguleringslinjer For særskilt påvisning av reguleringslinjer etter plan (for eksempel byggelinje eller regulert gjerdelinje ) betales gebyr etter medgått tid. Dette forutsetter at det ikke må avholdes oppmålingsforretning over eiendomsgrenser. F.2 Klarlegging av rettigheter Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. F.3 Grenseavtale For å registrere referanse til privat grenseavtale i matrikkelen og eventuelt legge inn grensene i matrikkelen, kreves gebyr etter medgått tid. G KART OG KARTDATA G.1 Prosjekteringspakke (pbl 33-1) Brukes ikke i Frogn kommune G. 2 Disposisjonsrett til kartdata For salg av disposisjonsrett for kart og geodata betales gebyr i samsvar med satser anbefalt av geovekstforum, ref. Geovekst veiledning kapittel 15 (prisene fremgår av Geovekst priskalkulator). Der priskalkulatoren ikke benyttes, legges følgende priser til grunn pr. dekar: Grunnkart inkl høydekoter 16 Ortofoto (målestokkriktige flyfoto) 2 Reguleringsdata 3 VA data 3 Ortofoto leveres vanligvis i hele bilder (480 dekar). Minstegebyr for salg av kartdata er 770 kr I tillegg kommer: Ekspedisjonsgebyr

108 Konvertering til andre dataformat enn SOSI 360 G.3 Formidling av eiendomsinformasjon Frogn kommune tilbyr formidling av eiendomsopplysninger gjennom en bestillingsløsning på internett: Se egen gebyrliste på infoland Formidlingen skjer fortrinnsvis elektronisk og som standard pakkeløsning. Hvis kommunen igangsetter formidling av eiendomsinformasjon via kommunens hjemmeside gebyrlegges dette med 85 prosent av satsene ovenfor pr. eiendom/salgsobjekt. H KOPIERING, KART PÅ PAPIR ELLER DIGITALT FORMAT H.1 Papirkopier av analoge kart eller tegninger Med analoge kart menes kart som finnes i kommunens arkiver på papir eller folie. Eksempler på hva som kan finnes av analoge kart er tekniske kart (1:1000), økonomiske kart (1:5000) og adressekart. Med tegninger menes byggetegninger, skisser o.a. De analoge kartene ajourføres normalt ikke. Enkeltstående kopier i arkformatene A4 og A3 er ikke gebyrbelagt. For større kopibestillinger eller kopier i arkformater større enn A3 gjelder følgende gebyrsatser: Kart-/tegningskopier - arkformat Pris pr. stk. A4 25 A3 35 A2 A1 A0 55 pr. løpemeter 65 pr. løpemeter 85 pr. løpemeter H.2 Utskrift på papir fra digitale kartdatabaser eller levert som PDF fil / bildefil Utskrift på papir fra kommunens digitale kartdatabaser (kartplott) leveres i farger. Eksempler på hva som kan finnes av digitale kartdatabaser er tekniske kart, markslagskart og kommuneplankart. Kartplott er basert på kommunens foreliggende kartdatabaser og tegneregler, uten behov for bearbeiding eller tilrettelegging. Dersom kartbaser eller tegneregler må bearbeides eller tilrettelegges, gjelder betalingsregulativets pkt. H.3. Enkeltstående utskrifter i arkformatene A4 og A3 er ikke gebyrbelagt. For større bestillinger eller utskrifter i arkformater større enn A3 gjelder følgende gebyrsatser: 108

109 Arkformat Pris per stk. papir Pris per PDF-fil A A A A H.3 Spesialkart eller temakart på papirutskrift / som PDF fil / bildefil Med spesialkart eller temakart på papirutskrift menes kundetilpassede kartplott. Produksjon av spesialkart eller temakart for kunde, vil innebære bearbeiding eller tilrettelegging av kommunens kartbaser eller tegneregler. For bearbeiding eller tilrettelegging av kommunens kartbaser eller tegneregler beregnes et eget gebyr på grunnlag av anvendt tid i samsvar med regulativets pkt. B. I tillegg er det kundetilpassede kartplottet på papir gebyrbelagt etter H2: H.4 Flybilder på papirutskrift Med flybilder menes ortofoto og skråfoto. Ortofoto er målestokkholdige flybilder som kan presenteres sammen med andre kartdata. Skråfoto er flybilder som er tatt med en vinkel i forhold til vertikal aksen, er ikke måleriktige og kan ikke presenteres sammen med andre kartdata som et ortofoto. Papirutskrift av ortofoto er gebyrbelagt etter følgende satser: Arkformat Pris per stk. papir Pris per PDF-fil A A A A

110 Papirutskrift av skråfoto er gebyrbelagt etter følgende satser: Skråfoto - arkformat Pris per stk. A4 165 A3 330 A2 550 H.5 Forsendelse, porto og ekspedisjonsgebyr Betaling for nødvendig emballasje og porto og et ekspedisjonsgebyr på fakturering inngår i prisene over. Private avløpsanlegg Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i: 33-1 i Plan- og bygningsloven av a i Forurensningsloven av Gjeldende fra Regulativet erstatter tidligere gjeldende regulativ. Betalingsplikt Betaling innkreves når vedtak er fattet og forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Når rammetillatelse er gitt Når tillatelse til tiltak er gitt Når utslippstillatelse er gitt Urimelig gebyr Dersom gebyret anses åpenbart urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har, kan enhetsleder for TDF fastsette et passende gebyr. Klageadgang Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak av gebyrregulativ. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativet. Gebyrene vedtas holdt uendret for

111 Gebyrer for saksbehandling, kontroll/tilsyn av mindre avløpsanlegg (<= 15 PE) 2014 Søknad om utslipp i samsvar med rammeplan og lokal forskrift Søknad om utslipp som fraviker fra rammeplan Søknad om utslipp i samsvar med lokal forskrift Søknad om utslipp som fraviker fra lokal forskrift Mindre endring av utslippstillatelse Godkjenning av rammeplaner utført privat (inntil 40 bo- og hytteenheter) For større planer: tillegg pr. 20 bo - og hytteenheter Kontroll og tilsyn, pr. år 645 Byggesak, avløpsrenseanlegg Ansvarsrett for sentralt godkjente foretak, gebyr regnes for hvert foretak og nytt tiltak Ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak. Gebyr regnes for hvert foretak og nytt tiltak Gebyrer for saksbehandling, kontroll/tilsyn av avløpsanlegg > 15 PE 2014 Søknad om utslippstillatelse, grunnbeløp Tillegg per 5 PE utover 15 PE Mindre endring av utslippstillatelse Kontroll og tilsyn, per år. 645 Byggesak for avløpsrenseanlegg, grunnbeløp Tillegg per 5 PE utover 15 PE 311 Ansvarsrett for sentralt godkjente foretak, gebyr regnes for hvert foretak og nytt tiltak Ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak, gebyr regnes for hvert foretak og nytt tiltak Tilsynsgebyr tillegges alle typer byggesaker med 550 kroner. Dette gebyret avsettes til dekning av fellesutgifter for tilsynskontoret for Follokommunene Frogn, Enebakk, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås. 111

112 9. Obligatoriske oversikter i vedtatt handlingsprogram Budsjettvedlegg 3 - Økonomisk oversikt Drift Budsjettvedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2014 Oppr. budsjett 2013 Regnskap 2012 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat * BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk *Årsaken til avviket på netto driftsresultat skyldes at det er budsjettert med bruk av- og avsetning til fond i noen enheter. Oppsettet er som følger: Vedtatt netto driftsresultat: kr (kto , Generelle inntekter og utgifter som vedtatt) VAR: kr (kto ) Heer skole: kr (kto , ikke fordelte kostnader pr /buffer) Rådmannsgruppa, 1002: kr (kto , avsatte prosjektmidler Skoleeiernettverket) Netto driftsresulat i Agresso kr SUM 112

113 Budsjettvedlegg 4 - Økonomisk oversikt - Investering Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2014 Oppr. budsjett 2013 Regnskap 2012 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert

114 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet 114

115 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett på Enhet 115

116 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt på Prosjekt BUDSJETTSKJEMA 2B Investeringsbudsjettet fordelt på Prosjekt1 Alle tall i 1000 kroner Oppr. budsjett 2014 Oppr. budsjett 2013 Regnskap 2012 Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Prosjekt1 Follorådet kulturhus Kompetanseutvikling Frogn kommune Tak hospitalet EDB-utstyr Kjøp og salg arealer Kjøp og salg boliger EDB i grunnskolen Agresso Kjøp av friområder Agresso - Follo prosjekt IKT grunnskole Prestebolig Brygger og havneanlegg Diverse grunnerverv Jordvarme Frogn kirke Flygel Drøbak kirke Politikerløsning IKT Sak/Arkiv Agresso Malbasert lønn Digitalisering Bibilioteket Agresso E-handel Ressursforvaltning på web BUF prosjekter Kultur prosjekter Ombygging Rådhuset Risiko og sårbarhet Seiersten, HC-rampe og skilting Sogsti skole Kjøkken Grande Utomhusplan Heer skole Ballbinge Sogsti Kunstgressbane Dyrløkkeåsen skole Reetablering av 2.etasje Grande Sykehjem utstyr og inventar Utvidelse Elleflaten barnehage Utvidelse Billit Utvidelse Dal barnehage Miljørettet helsevern Ullerud sykehjem Ombyggning Ullerud sykehjem Rehabilitering Murhus Ullerud utvendig Rehabilitering Murhus Ullerud innvendig Ombygging base hjemmebaserte tjenester Grenåvn Kjøp omsorgsboliger - psykiatri Hegrevn 3, omsorgsbolig Bokollektiv demente Ullerud Helsebygg Ullerud Bolig mindreårige flyktninger Elektronisk Arkiv

117 Omsorgsmelding Helsebygg Fase Belsjø terrasse 19/ Kopås Trekanttomten Skogveien Ekesvingen Råkeløkkveien/Lindtruppbakken Løktabakken Husvikveien Grande - omregulering Vestbyveien Murhuset oppgradering Drøbak kino Flerbrukshus Drøbak kirke Bårerom - Frogn kirke Ny svømmehall i Frogn Frogn Kirkegård Svømmehall - Seiersten Frogn kirke Seiersten idrettspark Adkomst Gylteholmen Ballbinge Sogsti skole Tiltaksplan idrett, friluftsliv og nærmiljø Kunstgressbane ved Frogn VGS Torkildstranda friluftsområde Lydanlegg Fraunar Lydutstyr Fame-Kulturskolen Kunstgressbane på Måna - Undervarme Skjøtselsplan Badeparken Minnelund Badeparken Gylteholmen - ferdigstillelse bryggeanlegg Seiersten stadion - oppgradering av anlegg Ny flerbrukshall/sportshall Seiersten Standardheving komm. bygg ENOVA - tilskuddspakke Gylteholmen - bryggeanlegg/friområder Oppmålingsutstyr Hospitalet - nytt tak Biler og maskiner TDF Varebil SAM ENØK tiltak med ENOVA midler Infrastruktur Husvik Gropa - oppgradering Akvariet oppgradering Høydebasseng Heer Norol - bygningsmasse Norol - havneanlegg Utvikling Sjøtorget Tilgjengelig friluftsliv Rekreative ruter Kommunale veier Veibelysning Utvidelse Ullerudbakken Trafikksikringstiltak Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset Hovedplan vann Hovedplan avløp Utlån - formidlingslån HB Samleprosjekt Finansieringstransaksjoner Sum fordelt