KOSTRA Analyse Steinkjer kommune. Steinkjer

Transkript

1 KOSTRA Analyse 2014 kommune

2 Vurdering for kommunen totalt sett Utgifter og formål sammenlignet med andre Pleie og omsorg Grunnskole Adm, styring og fellesutgifter Barnehage Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur Fysisk planlegging, kulturminner, na nærmiljø Andre områder Totalt Landet uten Oslo 30,0 % 35,1 % 33,7 % 24,7 % 26,8 % 22,4 % 5,1 % 6,8 % 8,8 % 14,3 % 14,8 % 13,5 % 5,1 % 5,0 % 6,1 % 4,4 % 4,2 % 4,2 % 4,4 % 3,7 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,9 % atur og 1,1 % 1,0 % 0,8 % 7,5 % -0,9 % 3,6 % 99,8 % 99,8 % 100,0 % Kostragruppe 13 31,6 % 30,8 % 24,4 % 24,4 % 8,2 % 7,3 % 14,9 % 16,1 % 5,1 % 5,8 % 4,4 % 4,1 % 3,4 % 3,4 % 3,8 % 3,9 % 1,2 % 1,1 % 3,1 % 3,1 % 100,1 % 100,0 % Side 2 av 118

3 Økonomi kommunen totalt sett Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,0 % 0,7 % 3,8 % -2,6 % 1,3 % 1,2 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 50,7 % 49,5 % 54,9 % 82,0 % 78,9 % 84,6 % Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 6,0 % 6,1 % 21,2 % 0,7 % 6,2 % 7,1 % Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Side 3 av 118

4 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 3,4 % 19,7 % 4,4 % 20,3 % 6,0 % 20,6 % 6,1 % 21,2 % 7,0 % 5,6 % 6,4 % 2,7 % 6,0 % 7,2 % 4,8 % 6,2 % 7,3 % 0,7 % 6,2 % 7,1 % kommune hadde ved utgangen av 2014 et disposisjonsfond på 6,1 % av driftsinntektene. Størrelsen på fondet vurderes å være tilfredsstillende. Til sammenligning utgjorde disposisjonsfondet 3,4 % av driftsinntektene i Målt i kroner er disposisjonsfondet pr : 84,5 mill. kroner. Betydelig regnskapsmessige overskudd over flere år har gjort dette mulig. Side 4 av 118

5 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter dvs. at både integreringstilskuddd flyktninger og eiendomsskatt er holdt utenom. har høgest frie inntekter pr. innbygger blant sammenligningskommunene. Dette henger sammen med at også har det høyeste utgiftsbehovet dvs. at kommunen ut fra en rekke kriteriedata (bl.a. spredtbygdhet og alderssammensetning) må ha høgere frie inntekter enn kommunene og for å gi det samme tjenestetilbudet. Side 5 av 118

6 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,1 % 2,9 % 2,0 % 0,7 % 4,5 % 3,7 % 4,4 % 3,8 % 0,3 % -2,4 % -2,2 % -2,6 % 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,3 % 1,8 % 3,0 % 2,7 % 1,2 % kommune har de siste årene hatt et tilfredsstillende netto driftsresultatt målt i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat har vært påvirket av lave netto kapitalutgifter, inntektsføring av premieavvik og regnskapsføring av merverdiavgift ifm investeringer. I 2014 utgjør det prosentvise netto driftsresultatet 0,7 %, mens anbefalt nivå er 1,75 % (anbefalt nivå er redusert fra 3 % til 1,75 % etter at merverdiavgift knyttet til investeringer fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet). Kommunen hadde i 2014 overskudd på den løpende drifta tilsvarende 5 mill. kroner. Mindre inntekter enn budsjettert når det gjelder skatteinntekter og kompensasjon av merverdiavgift trakk resultatet i motsatt retning. Et større netto driftsresultat vil øke egenkapitalandelen i forbindelse med kommunale investeringer og gi muligheter for økte avsetninger til frie fond. Side 6 av 118

7 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger er lav i kommune sammenlignet med sammenligningskommunene, kostra gruppe 13 og landet uten Oslo. Det vises til kommentarene under grafen: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Side 7 av 118

8 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 60,7 % 47,8 % 50,7 % 49,5 % 37,7 % 41,5 % 46,5 % 54,9 % 71,6 % 81,0 % 83,0 % 82,0 % 74,0 % 74,4 % 75,9 % 78,9 % 78,4 % 79,6 % 80,3 % 84,6 % kommune hadde en netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene tilsvarende 49,5 % (50,7 % i 2013). Netto lånegjeld defineres som brutto langsiktig lånegjeld fratrukket utlån (f.eks. start lån) og ubrukte lånemidler. Det betyr at lån knyttet til betalingsområdene (f.eks. vann, avløp og renovasjon) er medregnet selv om dette er lån som "betaler seg sjøl". kommune har en lav netto lånegjeld sett i forhold til sammenligningskommunene, kostra gruppe 13 og landet uten Oslo. Det må være et mål for kommunen å fortsatt operere med moderate investeringsbudsjett som bidrar til å opprettholde den økonomiske handlefriheten i størst mulig grad. Side 8 av 118

9 Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter Landet uten Oslo Kostragruppe 13 24,2 % 24,4 % 25,9 % 21,9 % 24,0 % 23,9 % ,3 % 0,3 % 0,8 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Produktivitet Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,5 % 4,7 % 5,5 % 6,0 % 5,5 % 6,6 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,9 % 9,6 % 6,7 % 8,8 % 8,1 % 7,6 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,1 % 19,7 % 14,0 % 14,4 % 17,4 % 17,3 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 39,2 % 40,7 % 64,6 % 51,8 % 60,9 % 65,2 % Kvalitet Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,0 39,5 39,0 38,7 40,3 0,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,6 13,9 12,7 14,9 13,6 14,6 Andre nøkkeltall Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (pros Elevunders. 7. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prose Økonomi Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned 6,8 3,4 5,2 6,1 0,0 0,0 2,5 2,8 4,6 6,5 0,0 0, Side 9 av 118

10 Prioritet - Netto driftsutgifterr grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter 25,9 % 25,2 % 24,2 % 24,4 % 25,8 % 26,1 % 25,7 % 25,9 % 24,8 % 23,2 % 22,1 % 21,9 % 25,6 % 24,9 % 24,2 % 24,0 % 25,4 % 24,6 % 24,0 % 23,9 % Andelen av kommunale ressurser som benyttes til grunnskolesektoren er forholdsvis lik landsgjennomsnittet. benytter en noe større andel til grunnskole, mens benytter en noe mindre andel til denne sektoren. Dette handler i stor grad om kommunale prioriteringer. Andelen grunnskoleelever i forhold til innbyggertallet vil være en viktig faktor som grunnlag for denne prioriteringen. Side 10 av 118

11 Prioritet - Netto driftsutgifterr til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Kostnaden per elev til grunnskoleopplæring i er forholdsvis lik, men ligger noe over andre sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at lærertettheten i er noe bedre enn i disse kommunene. Dette har blant annet sammenheng med skolestruktur. KOSTRA-tall viser at gjennomsnittlig skolestørrelse i er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Utgiftene til skolebygg og skoleskyss er også noe høyere i. Driftsutgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr er forholdsvis lik sammenlignbare kommuner. Mesteparten av driftsutgiftene per elev er knyttet til lønnskostnader. Dette innebærer at en innsparing i stor grad vil måtte medføre reduksjon i bemanningstettheten ved skolene. Gjennomsnittlig gruppestørrelse må i så fall økes, og bruk av assistenter og miljøterapeuter må vurderes. En skolestruktur med færre skoler vil også kunne bidra til å redusere driftsutgiftene. Side 11 av 118

12 Prioritet - Netto driftsutgifterr til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Utgifter til skolebygg per elev i er forholdsvis likt landsgjennomsnittet, men noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. Dette skyldes trolig at har en forholdsvis desentralisert skolestruktur, og at antall kvadratmeter per elev er forholdvis høy ved noen av skolene sammenlignet med gjennomsnittet. Det er spesielt to faktorer som vil kunne bidra til reduksjon av utgiftene til skolebygg - færre skoler og opprustning av dagens areal. Side 12 av 118

13 Prioritet - Netto driftsutgifterr til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,3 % 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % Andelen av kommunens driftsutgifter som benyttes til voksenopplæring er laveree i enn i de fleste andre kommuner. Dette kan blant annet forklares med at kommunes voksenopplæring har blitt drevet effektivt og at tilbudet i større grad enn i andre kommuner har blitt finansiert av statstilskudd og salg av tjenester til andre kommuner og private. Asylmottaket var en bidragsyter til dette. Det kan videre spekuleres i om tilbudet om voksenopplæring har vært noe mindre på enkelte områder i enn i andre kommuner. Dette gjelder spesielt spesialundervisning og fornya grunnskoleopplæring. Ressursene til voksenopplæring bør vurderes ut fra de behovene som foreligger. I tillegg til opplæring av flyktninger, ser behovet for spesialundervisning og fornya grunnskoleopplæring ut til å være økende. Økt antall innvandrere bidrar også til økende behov og etterspørsel for voksenopplæring. Side 13 av 118

14 Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Ressursbruken til inventar og utstyr har de siste årene vært ganske stabil rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. For å kunne supplere og fornye inventar og utstyr, herunder tekniske hjelpemidler, er det viktig at ressursene på dette området videreføres minst på dagens nivå. I tillegg er det behov for større investeringer knyttet til IKT-utstyr. Det er også behov for større innkjøp av pulter og stoler på flere av skolene som ikke har har fått nybygg eller hatt en større oppussing. Side 14 av 118

15 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Ressursbruken til undervisningsmateriell har de siste årene vært ganske stabil rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Det er viktig at ressursene til undervisningsmateriell videreføres minst på dagens nivå dersom skolene skal kunne ha tilgang på oppdaterte lærebøker og læremidler. Side 15 av 118

16 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,7 % 10,7 % 9,9 % 9,6 % 9,5 % 7,7 % 7,0 % 6,7 % 10,0 % 9,4 % 8,9 % 8,8 % 8,6 % 8,6 % 8,4 % 8,1 % 8,0 % 7,9 % 7,7 % 7,6 % Andelen elever med vedtak om spesialundervisning er litt redusert de siste årene. Det ter også trenden på landsbasis. Fortsatt er andelen noe høyere i enn gjennomsnittet. Spesialunderving er et komplekst område og henger i stor grad sammen med annen opplæring i skolen. For å kunne redusere ressursbruken til spesialunderving er det en forutsetning at den ordinære opplæringen kan bidra til at behovet reduseres. Side 16 av 118

17 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,1 % 4,3 % 4,5 % 4,7 % 4,9 % 4,9 % 5,4 % 5,5 % 4,9 % 4,6 % 5,2 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 5,7 % 5,5 % 7,0 % 7,0 % 7,1 % 6,6 % I er det i underkant av fem prosent av elevene som får særskilt språkopplæring. Tallene viser at andelen har vært jevnt økende de siste årene. Antallsmessig går de fleste av disse elevene ved skole og ungdomsskole. Ved skole har over 20 prosent av elevene særskilt språkopplæring. Andelen ved ungdomsskole utgjør 5 prosent. Andelsmessig er det Beitstad skole, med sine 8 prosent, som har nest størst andel av elever med særskilt norskopplæring. Skolene mottok ekstra statstilskudd for asylsøkere, men de mottar ingen fast overføring fra integreringstilskuddet som kommunen får for mottak av flyktninger. Dette betyr at ressurser til særskilt norskopplæring må prioriteres innenfor de rammene som ligger til undervisning.. Side 17 av 118

18 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 44,7 % 40,8 % 39,2 % 40,7 % 60,0 % 61,0 % 62,5 % 64,6 % 62,3 % 59,3 % 60,4 % 51,8 % 61,3 % 61,6 % 61,8 % 60,9 % 66,7 % 66,7 % 66,3 % 65,2 % I overkant av 40 prosent av elevene på trinn i skolene i deltar i SFO. Denne andelen har holdt seg ganske stabil de siste årene. Dette innebærer at i overkant 400 elever har plass i SFO. På landsbasis ligger andelen stabilt på godt over 60 prosent. Andelen elever i SFO på hvert årstrinn viser at andelen reduseres for hvert år. Det er likevel påfallende at andelen elever med SFO er lavere på alle trinn, og at andelen reduseres i større grad i enn i resten av landet. På 3. og 4. trinn er andelen elever med SFO under halvparten av landsgjennomsnittet. Noe kan forklares med at høyere pris i trolig medvirker til lavere andel, og at flere slutter tidligere. Det kan også være andre forhold som kan medvirke til dette. Lav andel elever i SFO bidrar til at kommunens utgifter til SFO er lavere enn sammenlignbare kommuner. Side 18 av 118

19 Dekningsgrad - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,7 % 20,4 % 20,1 % 19,7 % 15,3 % 13,9 % 14,7 % 14,0 % 17,0 % 16,5 % 15,5 % 14,4 % 18,3 % 18,0 % 17,8 % 17,4 % 18,1 % 17,9 % 17,5 % 17,3 % Andelen timer til spesialundervisning er forholdsvis stabil i og ligger noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes blant annet at andelen elever med vedtak om spesialundervisning er noe høyere i. Dette innebærer at andelen timer til ordinær undervisning er lavere i. På landsbasis går 17 prosent av lærernes undervisningstimer til spesialundervisning. Det har vært en liten nedgang i andelen de siste to årene. I har andelen læretimer til spesialundervisning ligget på ca. 20 prosent de siste årene. I har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på trinn vært littt nedadgående de siste årene, mens ressursbruken på trinn har økt betydelig. Dette kan skyldes at styrkingstimer på trinn bidrar til å holde nivået nede, og at behovet for spesialundervisning da i større grad viser seg noe senere. Inneværende skoleår er andelenn lærertimer til spesialundervisning på trinn økt til nærmere 27 prosent. Ressursbruken til spesialundervisning på ungdomstrinnet har tradisjonelt ligget høyt, men har gått ned inneværende skoleår. Dette skyldes i stor grad at andelen elever med spesialundervisning har blitt betydelig redusert ved ungdomsskole. Andelen ressurser til spesialundervisning på de laveste og høyeste trinnene er nå forholdsvis lik landsgjennomsnittet. Andelen på trinn er over 7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Å kunne redusere ressursbruken til spesialundervisning vil kunne gi skolene større handlingsrom i bruk av sine totale ressurser. På sikt vil dette også kunne bidra til en effektivisering. Det er likevel en forutsetning at den ordinære opplæringen er så god at den bidrar til reduksjon av behovet for spesialundervisning, både når det gjelder antall elever og ressursbruk. Det er fortsatt viktig at alle med individuell rettigheter til spesialundervisning får slik opplæring. Side 19 av 118

20 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,5 13,2 13,6 13,9 13,1 13,1 12,7 12,7 15,2 15,2 14,8 14,9 13,4 13,5 13,5 13,6 14,4 14,5 14,5 14,6 Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra. Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse som inkluderer timer med særskilt norsk og spesialundervisning (gruppestørrelse 1). Denne har vært noe økende i de siste årene. Gjennomsnittlig gruppestørrelsee er litt høyere enn landsgjennomsnittet og litt lavere enn sammenlignbare kommuner. Det er spesielt på ungdomstrinnet at har høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. Økningen de siste årene har blant annet sammenheng med elvetallsøkningen. Side 20 av 118

21 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,3 39,4 40,0 39,5 38,0 38,0 38,1 39,0 38,3 37,8 39,4 38,7 0,0 39,9 40,0 40,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet standpunkt og eksamen legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som har mindre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. Tallene viser at resultatene i er forholdsvis stabile rundt landsgjennomsnittet. Side 21 av 118

22 Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetalingen i SFO er forholdsvis høy i. Det er kun sju kommuner i landet som har høyere foreldrebetaling. Bortfall av høyeste sats fra 2015 vil bidra til at kommunen kommer bedre enn sammenlignbare kommuner når det gjelder betaling for full sats. Kommunen har en forholdsvis fleksibel gradering av deltidsplasser, men satsene er forholdsvis høye sammenlignet med andre kommuner. Høy satser og lav andel elever i SFO bidrar til at kommunens utgifter til SFO er lavere enn sammenlignbare kommuner. Side 22 av 118

23 Andre nøkkeltall - Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (pros 0,0 0,0 6,8 3,4 0,0 0,0 4,8 5,2 0,0 0,0 3,7 6,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Elevundersøkelsen på 10. trinn viser at andelen elever som opplever mobbing er halvert i det siste året. Tallene for siste år er bedree enn landsgjennomsnittet. Side 23 av 118

24 Andre nøkkeltall - Elevunders. 7. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prose 0,0 0,0 2,5 2,8 0,0 0,0 2,5 4,6 0,0 0,0 5,0 6,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Elevundersøkelsen på 7. trinn viser at andelen elever som opplever mobbing er noe lavere i enn gjennomsnittet i andre kommuner. Side 24 av 118

25 Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Landet uten Oslo Kostragruppe 13 2,0 % 2,1 % 5,8 % 3,9 % 5,3 % 5,7 % 28,0 % 30,0 % 35,1 % 33,7 % 31,6 % 30,8 % Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 38,6 % 36,5 % 52,0 % 56,6 % 44,6 % 43,2 % Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto 59,4 % 61,4 % 42,2 % 39,5 % 50,2 % 51,1 % driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,0 4,8 21,4 15,0 9,1 9,4 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 5,6 6,7 2,4 4,0 4,7 4,5 Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto 16,3 16,2 12,6 12,4 13,7 13,5 driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto 2,1 % 1,9 % 1,4 % 1,0 % 1,3 % 1,2 % driftsutg Dekningsgrad Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 12,2 % 13,1 % 21,5 % 18,1 % 18,4 % 16,8 % Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 12,6 % 16,2 % 14,0 % 19,9 % 24,5 % 25,1 % Andel brukere i institusjon som har omfattende 89,4 % 91,2 % 84,5 % 87,6 % 82,7 % 84,6 % bistandsbehov: Langtidsopphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 16,9 % 20,6 % 29,1 % 20,5 % 19,6 % 19,8 % 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 20,2 % 21,2 % 5,9 % 9,4 % 12,7 % 13,2 % 80 år og over Kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,3 0,3 0,3 0,6 0,5 0,6 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 93,1 % 93,4 % 74,9 % 82,7 % 84,2 % 83,5 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 81,0 % 83,0 % 75,0 % 78,0 % 76,0 % 76,0 % Side 25 av 118

26 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo 1,6 % 1,6 % 2,0 % 2,1 % 5,6 % 6,3 % 5,9 % 5,8 % 5,4 % 4,8 % 4,2 % 3,9 % 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,3 % 5,5 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Indikator viser at har en liten andel av samlede utgifter innenfor pleie- og omsorgstjenesten som går til aktivisering og støttetjenester (dagaktivitetstilbud, matombringing, støttekontakt, trygghetsalarm). Tallene inkluderer aktivitetstjenester som er organisert under kulturtjenesten i kommunen. Andelen er økende men fortsatt under både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Aktivisering og støttetjenester er et supplement til de hjemmebaserte tjenestene. Side 26 av 118

27 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 6,6 6,1 5,6 6,7 3,3 2,4 2,3 2,4 3,5 3,6 4,0 4,0 4,7 4,7 4,7 4,7 4,9 4,8 4,7 4,5 tildeler flere timer hjemmesykepleie pr. uke enn sammenligningskommunene, kostragruppen og landet. Dette kan ha sammenheng med at har mange med store hjelpebehov i hjemmetjenestene (eldresenter og bofellesskap med heldøgns omsorg), mens de andre har flere i institusjon. kommune har satset på hjemmetjenester i stedet for institusjonsplasser og dette er derfor en ønsket situasjon. Prioriteringen med å gi mest mulig tjenester som hjemmetjenester ønskes videreført. Side 27 av 118

28 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,0 4,2 4,0 4,8 8,8 17,7 19,8 21,4 11,3 13,6 14,1 15,0 7,4 7,9 8,5 9,1 6,9 7,7 8,6 9,4 tildeler langt færre timer praktisk bistand pr. uke enn sammenligningskommunene og bare halve av det kostragruppen og landsgjennomsnittet tildeler. Selv om tildelingen i har økt siste året, har kriteriene blitt strengere. Det gis få timer og hjelp bare hver tredje uke, f.eks. til rengjøring. Når gjennomsnitt tildelte timer har økt, kommer det av flere nye brukere med svært omfattende hjelpebehov i løpet av Tidlig innsats har en gunstig forebyggende effekt, slik at brukerne greier seg mest mulig selv, lengst mulig. Boligpolitikken i kommunen har også betydning for dette. Funksjonelle boliger / leiligheter med livsløpsstandard øker sjansen for god fungering. Side 28 av 118

29 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 39,7 % 40,4 % 38,6 % 36,5 % 52,6 % 51,4 % 52,5 % 52,0 % 56,5 % 56,7 % 58,1 % 56,6 % 45,2 % 45,5 % 45,0 % 44,6 % 43,7 % 43,9 % 43,3 % 43,2 % Indikatoren viser at andelen av driftskostnadene i pleie og omsorg som går til institusjoner for sin del, er lavere enn andelen til hjemmebaserte tjenester. I de to sammenligningskommunene er det motsatt. Denne fordelingen viser sin satsing på hjemmebaserte tjenester. Det er kostnadsbesparende for kommunen å drifte omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg i stedet for institusjonsplasser. Det må finnes institusjonsplasser for de aller sykeste som har behov for helsefaglig oppfølging hele døgnet. I tillegg må det være korttidsplasser for hjemmeboende når de i perioder kan ha behov for det eller pårørende trenger avlastning. Side 29 av 118

30 Prioritet - Netto driftsutgifterr pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 28,2 % 27,6 % 28,0 % 30,0 % 34,2 % 34,3 % 31,8 % 35,1 % 29,5 % 29,7 % 28,8 % 33,7 % 31,2 % 31,6 % 30,7 % 31,6 % 30,4 % 30,8 % 30,3 % 30,8 % Kostra-tallene viser at pleie og omsorgssektoren er godt organisert som gir en effektiv drift. Fremtiden vil være avhengig av politiske prioriteringer, statlige føringer og endringer i demografi. Side 30 av 118

31 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo 58,7 % 58,0 % 59,4 % 61,4 % 41,8 % 42,3 % 41,6 % 42,2 % 38,1 % 38,4 % 37,7 % 39,5 % 49,7 % 49,4 % 49,8 % 50,2 % 50,8 % 50,3 % 51,0 % 51,1 % bruker mye større andel av utgiftene til pleie og omsorg til hjemmebaserte tjenester enn til institusjon spesielt i forhold til sammenligningskommunene, men også betydelig mer enn kostragruppen og landsgjennomsnittet. En videreutvikling av de hjemmebaserte tjenestene og støttetjenestene til de hjemmeboende må vurderes bl.a. sett i et framtidig økonomisk perspektiv. Side 31 av 118

32 Produktivitet - Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 15,5 15,1 16,3 16,2 14,2 14,0 13,4 12,6 14,0 14,1 13,8 12,4 14,3 13,8 14,0 13,7 13,8 13,5 13,6 13,5 får forholdsvis større andel av kostnadene i institusjon dekt gjennom brukerbetalingen enn de andre kommunene. Dette har en sammenheng med at ligger lavere ennn de andre i driftsutgifter pr. plass. Side 32 av 118

33 Produktivitet - Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 2,0 % 2,0 % 2,1 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % 1,5 % 1,4 % 1,1 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % Brukerbetaling for praktisk bistand i dekker en større andel av kostnadene til tjenesten sammenlignet med. Nivået er også langt høyere enn, kostragruppen og landet. har forholdsvis høyt nivå på betalingen fra den enkelte bruker. må fortsette arbeidet med tilnærming til ens pris for alle som betaler timepris, og så differensiere prisen etter inntekt for de som har mest hjelp og betaler abonnement (månedspris). Timeprisen skal ligge på selvkost. Side 33 av 118

34 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Tabellen viser at kostnaden pr bruker av hjemmetjenester i er betydelig lavere enn Kostragruppen og landsgjennomsnittet. Dette gir et uttrykk for høy produktivitet innenfor tjenesten. Målsetting videre må være å fortsette arbeidet med god organisering av hjemmetjenestene for å holde kostnadene på et lavt nivå. Side 34 av 118

35 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester har nesten bare halve kostnaden pr. bruker i forhold til, men også langt mindre enn, kostragruppen og landet. tildeler samlet færre timer pr. bruker i hjemmetjenestene og har institusjonsplasser med lavere enhetskostnad enn de andre, og dermed lavere kostnader pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester. Dette til tross s for at kommune har lavere dekningsgrad på institusjonsplasser. Målsetting videre må være å holde kostnadene nede gjennom god organisering av pleie- og omsorgstjenesten med prioritering på hjemmetjenestene. Side 35 av 118

36 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Denne tabellen viser at kommune har lavere brutto driftskostnader pr kommunale institusjonsplass enn både sammenligningskommunene, kostragruppen og landsgjennomsnittet. Dette viser at det er effektiv drift til tross for lav dekningsgrad. Målsettingen er å holde kostnadene på et fortsatt lavt nivå. Side 36 av 118

37 Dekningsgrad - Andel brukeree i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 94,6 % 90,7 % 89,4 % 91,2 % 81,4 % 79,1 % 85,4 % 84,5 % 72,9 % 67,7 % 83,4 % 87,6 % 79,6 % 80,0 % 81,4 % 82,7 % 81,8 % 82,0 % 83,7 % 84,6 % har en større andel brukere med omfattende bistandsbehov innenfor de som har plass på langtidsopphold sammenlignet med de andre. Dette har sammenheng med at har forholdsvis færre institusjonsplasser enn de andre slik at det er bare de med døgnkontinuerligg behov for helsetjenester som får langtidsopphold i. Dette er klar strategi i å prioritere hjemmebasert omsorg framfor institusjonsplasser. Side 37 av 118

38 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 16,2 % 18,0 % 16,9 % 20,6 % 32,3 % 31,0 % 28,7 % 29,1 % 12,8 % 11,0 % 20,8 % 20,5 % 19,0 % 19,1 % 19,5 % 19,6 % 19,7 % 19,7 % 20,2 % 19,8 % Indikator viser at har betydelig økning av yngre mottakere med omfattende bistandsbehov i Fra å ligge under landsgjennomsnittet er nå over både landsgjennomsnittet og kostragruppen. Behovene er økende bl.a. innenfor rus og psykiatri. Side 38 av 118

39 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 22,3 % 20,5 % 20,2 % 21,2 % 9,2 % 2,2 % 11,6 % 4,8 % 3,8 % 11,8 % 5,3 % 6,6 % 12,1 % 5,9 % 9,4 % 12,7 % 12,8 % 12,8 % 13,0 % 13,2 % Indikator viser at kommune har større andel av brukere med omfattende bistandsbehov som er hjemmeboende og ikke på institusjon enn de sammenligningskommunene. Dettee viser at kommune har satset på omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg. Mange av de som får sin bistand i institusjon i andre kommuner, bor i bofellesskap i. Bofellesskap er en mer kostnadseffektiv måte å gi hjelp på enn i institusjon. Med riktig og kompetent bemanning kan brukerne bo lengere i bofellesskap. Bemanning må justeres etter brukerutviklingen. Side 39 av 118

40 Dekningsgrad - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 12,6 % 7,6 % 12,6 % 16,2 % 13,9 % 13,5 % 15,2 % 14,0 % 16,1 % 19,6 % 19,6 % 19,9 % 24,9 % 23,4 % 23,8 % 24,5 % 25,2 % 23,4 % 23,4 % 25,1 % Andel skjermede plasser i institusjon har økt i. ligger lavere, mens ligger over. Kostragruppen og landsgjennomsnittet ligger betydelig høyere. har i tillegg til de skjermede plassene i institusjon, også her satset på bofellesskap, tilrettelagt for demente. Disse plassene vises ikke i statistikken. Bofellesskap er mer kostnadseffektivt enn institusjon. Det er bare de som har behov for ekstra skjerming som trenger skjerming i institusjon. kommune bør derfor satse på utbygging av flere bofellesskap-plasser for demente for å møte den demografiske utviklingen. Side 40 av 118

41 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 12,1 % 12,1 % 12,2 % 13,1 % 23,0 % 23,6 % 21,9 % 21,5 % 17,8 % 17,6 % 18,1 % 18,1 % 18,3 % 18,5 % 18,5 % 18,4 % 16,5 % 16,6 % 16,5 % 16,8 % Tabellen viser at kommune har lavere dekningsgrad sammenlignet med både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Kommunen har satset på hjemmebasert omsorg slik at det er de pasientene med mest omfattende behov for helsetjenester som får plass i institusjon. Tidligere utalt målsetting er en dekningsgrad på 12%. For å nå det målet må antall omsorgsplasser i bofellesskap med heldøgns omsorg økes. Side 41 av 118

42 Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 92,5 % 92,4 % 93,1 % 93,4 % 72,4 % 63,4 % 72,5 % 74,9 % 82,9 % 82,9 % 82,9 % 82,7 % 80,7 % 81,1 % 81,9 % 84,2 % 81,1 % 80,1 % 81,1 % 83,5 % ligger høyest i andel brukertilpassede enerom både i forhold til sammenligningskommunene, kostragruppen og landsgjennomsnittet. Framtidas brukere vil kreve enerom med egne bad/wc og har langt på vei oppfylt dette. Alle nye plasser må ha egne tilpassede bad/wc. Side 42 av 118

43 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 82,0 % 79,0 % 81,0 % 83,0 % 71,0 % 73,0 % 74,0 % 75,0 % 78,0 % 76,0 % 80,0 % 78,0 % 73,0 % 74,0 % 75,0 % 76,0 % 72,0 % 74,0 % 74,0 % 76,0 % har til dels betydelig større andel ansatte med fagutdanning i brukerrettede pleie og omsorgstjenester enn de andre. Til nå har hatt god tilgang både på fagpersoner med høyskoleutdanning og med relevant fagutdanning fra videregående skole. For å få flere unge til å ta helsefaglig utdanning så er rekrutteringspatruljen en viktig innsats også fremover. Behov for omhjemling av stillinger slik at det blir flere ansatte med høyskoleutdanning. Dette er nødvendig for å møte stadig større utfordringer i pleie og omsorgstjenestene i kommunene, jf. samhandlingsreformen. Side 43 av 118

44 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 0,6 0,4 0,4 0,5 0,5 0,4 0,5 0,5 0,6 har ligget stabilt på legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Dette er på samme nivå som, mens de andre har økning de siste årene opp mot det dobbelte av timene i. Dette er under anbefalt norm, som er 30 min pr. bruker pr. uke. må arbeide for å øke timetallet til anbefalt nivå. Dette er vanskelig med dagens ordning med tilplikting av allmenn-legene. må derfor arbeide for å få en eller flere faste sykehjemsleger. Side 44 av 118

45 Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Landet uten Oslo Kostragruppe 13 13,6 % 14,3 % 14,8 % 13,5 % 14,9 % 16,1 % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 80,9 % 81,0 % 80,3 % 79,3 % 77,5 % 78,3 % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 25,2 % 25,9 % 50,5 % 51,5 % 50,1 % 41,3 % 6,1 % 6,4 % 9,0 % 10,1 % 12,5 % 14,1 % 97,1 % 97,7 % 98,4 % 101,7 % 90,9 % 91,3 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,0 % 37,7 % 37,0 % 36,8 % 34,9 % 35,0 % Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i 6,7 6,4 6,0 5,7 6,1 6,2 kommunale barnehager Side 45 av 118

46 Prioritet - Netto driftsutgifterr barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 13,4 % 13,8 % 13,6 % 14,3 % 13,2 % 13,7 % 13,6 % 14,8 % 14,3 % 13,3 % 12,5 % 13,5 % 14,5 % 14,6 % 14,4 % 14,9 % 15,8 % 15,8 % 15,6 % 16,1 % Andelen av kommunale ressurser som benyttes til barnehagesektoren er litt under landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. benytter en noe større andel til barnehage, mens benytter en noe mindre andel til denne sektoren. Dette handler i stor grad om kommunale prioriteringer i forhold til bemanning i kommunale barnehager. Andelen barn i førskolealder i forhold til innbyggertallet vil være en viktig faktor som grunnlag for denne prioriteringen. Side 46 av 118

47 Prioritet - Netto driftsutgifterr per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Tallene viser at kommune ligger noe lavere en sammenlignbare kommuner når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppen. Dette skyldes i all hovedsak at grunnbemanningen i barnehagene i er lavere enn i andre kommuner. Dette gjelder spesielt i de kommunale barnehagene. Andel barn med barnehageplass er noe større enn i andre kommuner, og benytter en betydelig større andel av ressursene i barnehagene til styrket tilbud for barn med særlige behov. Utgiftene til barnehagebygg er forholdvis likt gjennomsnittet. Økningen fra 2013 til 2014 skyldes i stor grad lønns- og prisvekst. Side 47 av 118

48 Dekningsgrad - Andel barn 0-5 år med barnehageplass 81,3 % 82,0 % 80,9 % 81,0 % 75,8 % 76,2 % 78,0 % 80,3 % 79,2 % 78,6 % 79,1 % 79,3 % 76,8 % 77,2 % 77,4 % 77,5 % 77,3 % 77,6 % 77,9 % 78,3 % Andelen barn i barnehage er noe høyere i enn i sammenlignbare kommuner. Stor tilgang til plasser er trolig en medvirkende årsak til dette. Det er spesielt andel småbarn i barnehagene som er høyere i. Andel barn uten rett som tas inn i private barnehager er hovedårsaken til at andelen er større i. Side 48 av 118

49 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 25,6 % 25,7 % 25,2 % 25,9 % 49,9 % 50,7 % 50,3 % 50,5 % 54,2 % 54,6 % 52,9 % 51,5 % 50,9 % 50,8 % 50,4 % 50,1 % 42,5 % 42,3 % 42,2 % 41,3 % Tallene viser at ca hvert fjerde barn i går i en kommunal barnehage, mens i landet for øvrig er det en jevn fordeling mellom kommunale og private barnehageplasser. Side 49 av 118

50 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 5,7 % 6,6 % 8,7 % 8,9 % 10,4 % 5,7 % 7,0 % 9,8 % 10,1 % 11,7 % 6,1 % 7,6 % 10,8 % 11,2 % 12,9 % 6,4 % 9,0 % 10,1 % 12,5 % 14,1 % Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen er tydelig mindre i enn i andre sammenlignbare kommuner. Dette skyldes at mottak av flyktninger og innvandrere i aktuell aldersgruppe er mindre i enn i de fleste andre kommunene. Side 50 av 118

51 Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,5 % 40,0 % 37,0 % 37,7 % 35,5 % 34,3 % 36,6 % 37,0 % 34,0 % 36,5 % 36,2 % 36,8 % 32,9 % 33,7 % 34,1 % 34,9 % 33,5 % 34,4 % 34,5 % 35,0 % I overkant av hver tredje ansatt i barnehagene i har utdannings om barnehagelærer. Andelen har vært ganske stabil de siste årenee og ligger litt over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Side 51 av 118

52 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 99,2 % 98,5 % 97,1 % 97,7 % 99,0 % 94,9 % 97,6 % 98,4 % 94,5 % 97,4 % 98,3 % 101,7 % 86,7 % 87,1 % 88,4 % 90,9 % 88,0 % 88,4 % 89,4 % 91,3 % Tilnærmet alle styrere og pedagogiske ledere i har godkjent utdanning som barnehagelærer. Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 er i overkant av 90 prosent. Side 52 av 118

53 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,2 6,8 6,7 6,4 6,6 6,4 6,2 6,0 5,7 6,1 5,9 5,7 6,3 6,3 6,2 6,1 6,3 6,3 6,3 6,2 Grunnbemanningen i de kommunale barnehagene i er lavere enn i sammenlignbare kommuner. kommune benytter en større andel ressurser til barn med særlige behov i barnehagene sammenlignet med andre kommuner. I vedtatt strategi er det et mål å redusere omfanget og ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Dette har vist seg vanskelig å få til, da andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp synes å være økende. Side 53 av 118

54 Barnevern Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Landet uten Oslo Kostragruppe Produktivitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan 96,0 % 96,0 % 68,0 % 60,0 % 82,0 % 0,0 % Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,4 % 4,7 % 5,7 % 5,4 % 4,7 % 0,0 % Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 56,0 % 35,0 % 19,0 % 30,0 % 22,0 % 18,0 % Side 54 av 118

55 Prioritet - Netto driftsutgifterr per innbygger 0-17 år, barnevernstjenestenn ligger høyt på netto driftsgifter pr innbygger 0-17 år, barnevernstiltak. Det ble i 2013 plassert et stort antall barn utenfor hjemmet. Flere plasseringer er krevende i form av at barn erverver moderat og alvorlige diagnoser i etterkant av plasseringen. Dette har medført større grad av forsterkning av fosterheim og større utgifter. Det er i inneværende budsjettår lagt inn buffer i forhold til eventuelle nye plasseringer. Flere av barna med kostnadskrevende tiltak vil være i barnevernets ansvar i mange år framover. Vi får en reduksjon i antall kostnadskrevende institusjonsplasseringer i 2015 sammenlignet med Tre ungdommer flytter i løpet av 2015 ut av institusjon på grunn av alder. Kommunens kostnad pr. måned er kroner for disse plasseringene. Det må beregnes et tilflyt av 5-10 nye plasseringer pr år. Side 55 av 118

56 Produktivitet - Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan 72,0 % 69,0 % 96,0 % 96,0 % 81,0 % 78,0 % 73,0 % 68,0 % 78,0 % 89,0 % 79,0 % 60,0 % 80,0 % 80,0 % 78,0 % 82,0 % 82,0 % 0,0 % 83,0 % 0,0 % kommune ligger over sammenlignende kommuner med hensyn til utarbeidelse av plan for frivillige hjelpetiltak i hjemmet. Kommunene har hatt avvik ved tilsyn på dette området, og det har vært jobbet aktivt for å rette på forholdet. Dette medfører større grad av brukermedvirkning og mulighet for evaluering av igangsatte tiltak. Side 56 av 118

57 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,1 % 5,2 % 5,4 % 4,7 % 4,0 % 5,2 % 5,1 % 5,7 % 5,0 % 5,3 % 5,5 % 5,4 % 4,7 % 4,8 % 4,8 % 4,7 % 4,3 % 0,0 % 4,4 % 0,0 % Mens netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger 0-17 år i ligger høyt, har andel barn med barnevernstiltak gått ned. Dennee trenden startet i 2014, og det forventes at den skal fortsette. Utgiftene pr. barn er dermed høgere i sammenlignet med de andre kommunene. Det er et mål at andelen barn med hjelpetiltak i hjemmet skal økes, og at kommunen i større grad får satt inn hjelpetiltak, som på sikt vil føre til en reduksjon i antall plasseringer utenfor hjemmet. Det er en målsetting om videreutvikling av nye tiltak, for å kunne møte de sammensatte og komplekse behov i risikofamilier, for eksempel gruppetilbud til foreldre både som forebyggende tiltak og etter vedtak. Det arbeides med å videreutviklee veiledningstilbud som allerede gis i dag. Side 57 av 118

58 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 38,7 % 40,1 % 56,0 % 35,0 % 28,6 % 25,0 % 43,2 % 19,0 % 53,6 % 34,0 % 40,0 % 30,0 % 26,5 % 24,3 % 27,3 % 22,0 % 20,6 % 0,0 % 24,4 % 18,0 % ligger over alle sammeligningskommunene med hensyn til andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Dette gjelder fristbrudd på undersøkelser og har en sammenheng med utfordringer også i andre deler av tjenesten. Tjenesten arbeider aktivt med å tilføre ressurser for å bedre måloppnåelsen knyttet til undersøkelsestid i familier. Det er gitt muntlig melding fra fylkesmannen om skjønnsmidler til opprettelse av midlertidig årsverk (halvt års virkning i 2015). Fylkesmannen har i tillegg gitt 0,,5 årsverk til drift av barneverntjenesten (med videreføring i 2016). Side 58 av 118

59 Kommunehelse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad Landet uten Oslo Kostragruppe Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,8 8,7 9,4 2,6 10,3 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, 7,6 7,7 10,6 3,0 8,9 8,6 kommunehelsetjenesten Side 59 av 118

60 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år kommune har i flere år hatt lavere driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelesjeneste enn mange andre kommuner. Tjenesten har i flere år fått redusert ressurser og årsverk, men ble tilført noe midler gjennom satsingen i statsbudsjettet for Helsesøsterressursen ligger under de kommuner vi sammenligner oss med. Det er mange familier i med så stort konfliktnivå mellom foreldrene, at det påvirker barnas oppvekstsvilkår. Dette utfordrer tjenestene ved både helsestasjonen og skolehelsetjenesten, fordi det må brukes mer ressurser i og rundt samarbeidet med hver enkelt familie. Det er et mål å sette inn mer ressurser i arbeidet med; barn med sammensatte behov og deres familier, barn og unges psykiske helse og rusforebygging, jfr Folkehelseprofilen for. Videre har 2.linjetjenesten signalisert at det må satses mer på lavterskel psykiatritjeneste i kommunen. For å få til denne satsingen må dagens innsats og arbeidsmetoder evalueres, samt at ressursinnsats må vurderes. Side 60 av 118

61 Prioritet - Netto driftsutgifterr pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgift pr innbygger, kommunehelse har økt noe det siste året. Dette skyldes at kommunen har ansatt en fastlege på fastlønn, samt overtatt driftsutgifter knyttet til denne stillingen. Det ble i 2014 ansatt interkommunal stilling til miljørettet helsevern og stillingsressursen til kreftsykepleier ble økt. Psykiatrisk sykepleierressurs ble redusert med 0,8 årsverk. Dette i tråd med politiske vedtak. Reduksjon i ressursen for psykiatrisk sykepleiestillinger bidrar til økte ventelister, og strengere prioritering av hvilke personer som kan få hjelp. Tjenesten har ønsker om å organiseres i tjenesteenhet Arbeidssentralen for å kunne bli en del av et større kompetansemiljø innen rus og psykiatri, også betegnet som ROP. Kommuneoverlege i 100% stilling bidrar til at Samfunnsmedisin og folkehelse får et bedre tverrsektorielt fokus og tettere oppfølging. Denne ressursen bidrar også til en bedre oversikt over befolkningens helsetilstand, og muligheter for mer treffsikre helsefremmende og forebyggende tiltak. Side 61 av 118

62 Prioritet - Netto driftsutgifterr til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger kommune er den eneste av de sammenlignende kommuner som de siste årene bruker mindre ressurser på forebyggende arbeid. Dette gjelder innenfor områdene folkehelse, forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge, miljørettet helsevern, kommuneoverlege, helsetjenester til flyktninger og friskliv. Kommunene har hatt vansker med å få rekruttert kommuneoverlege og har derfor i en lang periode hatt en svært liten stillingsressurs på dette område. Fra medio februar 2015 ble stillingenn besatt i 100 % stilling. Det er knyttet store forventninger om at dette skal forbedre det forebyggende helsearbeidet i kommunen. Stillingen som folkehelsekoordinator er fortsatt vakant, og for 2015 er stillingsressursene allerede innspart (alternativ innsparing til stillingenn som folkehelsekoordinator er under arbeid). Ved etableringen av asylmottak i ble det opprettet helsetjenester til asylanter. Denne tjenesten er nå avviklet samtidig med nedleggelsen av asylmottaket. De flyktningene som er igjen i benytter nå fastlege og de ordinære helsetjenestene. Helseadministrasjonen og avtalefysioterapeutene vil i samarbeid med fastlegenee intensivere arbeidet med satsingen på friskliv i. Side 62 av 118

63 Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 8,5 7,6 7,7 10,4 10,5 10,8 10,6 9,0 9,4 8,6 3,0 8,6 8,8 8,9 8,9 8,5 8,6 8,7 8,6 Nedgangen av fysioterapeuter skyldes tidligere feilrapportering av fysioterapeuter som jobber innenfor andre KOSTRA-funksjoner enn kommunehelse (ledelse og arbeidssentralen) Det er ventelister på inntil 3 måneder hos avtalefysioterapeuter. Dagens situasjon er en utfordring, økt utskrivingsfrekvens fra sykehuset, med økt kirurgisk dagbehandling og stor frekvens av muskel og skjelettlidelser. Det er en stor gruppe med psykiske og somatiske plager, også hos ungdommer. Det planlegges mer gruppetilbud med overgang til egentrening og egenaktivitet. Frisklivstilbud skal intensiveres i 2015 i samarbeid med legene. Stor vekt på overvekt og livsstilsproblematikk, jfr. Folkehelseprofilen. Det satses på økt fysisk aktivitet, ernærings- og kostholdsveiledning. Side 63 av 118

64 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,7 8,7 8,8 8,7 9,0 9,3 9,4 9,4 12,2 11,1 11,6 2,6 9,6 10,0 10,2 10,3 8,9 9,3 9,6 9,6 har en stabil fastlegedekning, men den ligger under landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 13. Det er fortsatt behov for å øke legedekningen i og det utlyses ny hjemmel i I de siste par årene har det vist seg vanskelig å rekruttere fastleger til ordinære avtalehjemler. På grunn av denne situasjonene ble det i 2014 igangsatt et arbeid med en rekrutteringsstrategi for fastleger. Resultatet er en rekke tiltak for å forbedre situasjonene. Ansettelse av kommuneoverlege i 100 % stilling forventes å gi positive synergier i forhold til fastlønn for leger, samt et attraktivt medisinsk fagmiljø gjennom samlokalisering av spesialisthelsetjenester. Side 64 av 118

65 Sosiale tjenester Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Dekningsgrad Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 0,6 0,6 0,9 0,5 1,0 1,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i 4,1 % 4,4 % 5,0 % 4,6 % 4,2 % 0,0 % alderen år Kvalitet Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 3,5 3,7 4,3 4,1 0,0 0,0 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,0 4,1 4,8 5,9 0,0 0,0 Side 65 av 118

66 Prioritet - Netto driftsutgifterr til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger har gått noe opp, men den ligger lavere enn sammenligningskommunene. Økningen skyldes i stor grad økt antall sosialhjelpsmottakere, og i mindre grad stønadsbeløp og stønadslengde. Flere flyktninger og økte boutgifter utgjør en stor andel av økningen på økonomisk sosialhjelp. Side 66 av 118

67 Prioritet - Netto driftsutgifterr til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutgifter til økonomiskk sosialhjelp pr. innbygger år ligger godt under gjennomsnittet for landet og de kommunene vi sammenligner oss med. Utviklingen av økonomisk sosialhjelp pr. innbygger i yrkesaktiv alder i øker og følger trenden i landet for øvrig % av økonomisk sosialhjelp går til flyktninger. Økte boutgifter er også en medvirkende faktor til økningen. Side 67 av 118