Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr. 2013/ september 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Områderegulering Bergerveien Asker kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1 Områderegulering Bergerveien

3 Innhold Innledning... 4 Oversiktskart... 5 Detaljkart... 6 Berørte gårder... 8 Områdebeskrivelse... 9 Faste funn/ løsfunn Oldsaksfunn på de berørte gårdene Metode Funn R Bosetnings- og aktivitetsspor fra folkevandringstid, Berger gbnr 32/ R Kokegroplokalitet, førreformatorisk, Berger gbnr 32/ R Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, Berger gbnr 32/ R Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, Berger gbnr 32/ R Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, Berger gbnr 32/ Vedlegg: Fotoliste 29 Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

4 3 Områderegulering Bergerveien

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er områderegulering av Bergerveien 24, gbnr 32/1 m.fl., gbnr 35 /1 og gbnr 39/154 m.fl., i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel og Kristine Ledsten i perioden 17.juni 19.august Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det registrert to nyere tids kulturminner. Det ble gjennomført en radiologisk datering, og en treartsanalyse. Det ble benyttet 9,5 verk i felt, og 6 dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen 15,5 dagsverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i 7 dagsverk. Maskinfører var Tommy Bengtsson for Topaas og Haug. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr R og R er automatisk fredet. Funnoversikt ID.nr R R Kulturminnetype Bosetnings- og aktivitetsområde Kokegroplokalitet Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./navn Automatisk fredet Automatisk fredet En tuft økonomibygg FVT (kalibrert e.kr.) /- 30 Berger 32/274 Kokegrop Førreformatorisk - Berger 32/274 R Rydningsrøyslokalitet Ikke fredet Fire rydningsrøyser Nyere tid - Berger 32/274 R Rydningsrøyslokalitet Ikke fredet Tre rydningsrøyser, en rydningsstreng Nyere tid - Berger 32/274 R Rydningsrøyslokalitet Ikke fredet Syv rydningsrøyser Nyere tid - Berger 32/1 4

6 Oversiktskart Kart 1: Oversiktskart med de nærmeste kulturminnene markert, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 5

7 Detaljkart Kart 2: Detaljkart med planområdet avmerket med sort stiplet linje og sjakter merket med hel sort linje. 6

8 Kart 3: Detaljkart med planområdet avmerket med sort stiplet linje og prøvestikk markert med kryss. 7

9 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CL Berger 1 Berger vestre 3 Berger vestre 15 Fredheim 16 Skogholdt 28 Maristua Veigrunn Veigrunn Biltilsynet Parkeringsplass 274 Vestre del 275 Fellesareal CL Aastad 1 Aastad CL Nes 154 Parsell Lundheim 156 Løvnes Parsell I 876 Parsell Parsell C 1006 Parsell Parsell D Fellesatkomst

10 Områdebeskrivelse Planområdet består av ca 30 dekar dyrka mark, 17 dekar skog, og et rundt 190 dekar stort område med industribebyggelse, parkeringer, gateløp og villabebyggelsele. For øvrig ligger planområdet i et landskap med mye dyrka mark, og skogkledde åser, villa- og industribebyggelse. Skaugumåsen på 350 moh ligger 1,8 km mot vest. E18 strekker seg retning nordøst-sørvest 50 meter øst for planområdet, og Oslofjorden ligger en kilometer mot øst. Foto 1: Del av planområdet, sett mot SØ. Foto 2: Del av planområdet lengst i sør, og rydningsrøyslokaliteten R171110, ligger i skogen til høyre i bildet. Tatt mot Ø. 9

11 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Gården Berger i Asker er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1617, og beskriver den naturlige bergforekomsten. Aastad er første gang nevnt i Røde Bok, også kalt Biskop Eysteins jordebok, fra ca Gårdsnavnet er todelt og første ledd stammer ifølge Rygh fra mannsnavnet Odd. Adre ledd, stad, som betyr sted eller bosted, var vanlig brukt mellom 400 og 1000 e.kr., og kan slik fortelle oss noe om alderen på gården. Nes nevnes første gang i et diplom i 1546, og navnet betegner gårdens beliggenhet på en halvøy. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Berger. Udt. bæ2rjer. -- Berger /1. *Bergar f., Flt. af berg n. (Indl. S. 43). b.2, s Aastad. Udt. å2ssta. -- i Ødstadum RB Odzstad (Akk.) RB Odestad (nedre) Reg. 141, Aastadt St Aasstad /1. *Oddsstaðir, af Mandsnavnet Odd (Oddr), der var almindeligt i gamle Dage og endnu bruges længere vestpaa i Landet. b.2, s Nes. Udt. næs. -- Næss med Øffreby DN. VIII 834, 1546 Næss /1. Nes, vel kaldet med Hensyn til Beliggenheden paa Halvøen mellem Neselvens Dal og Sundet mod Nesøen. Faste funn/ løsfunn Det er tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet, blant annet en boplass fra yngre steinalder (R133762), to gravfelt 10

12 fra jernalder (R22838 og R32736) og et fredet veianlegg (R58613). De tidligere funnene spenner altså fra steinalder til middelalder og vitner om å ha vært et populært aktivitetsområde til alle tider. R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet R Steinalderboplass Yngre steinalder 32/6, 239 Berger 100 m sør for planområdet R58613 Veianlegg: Hulvei Førreformatorisk 35/1, 3, 25 Aastad 200 m nord for planområder R22838 Gravfelt: 11 gravrøyser Jernalder 31/1 Torstad 200 m sør for planområdet R32736 Gravfelt: 5 rundhauger Jernalder 31/1, 51, 69 Torstad 270 m sør for planområdet Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det ikke kjent noen oldsaker fra gården Berger. Fra Aastad er det kjent ett oldsaksfunn; et tveegget sverd av jern fra eldre jernalder. Fra matrikkelgården Nes er det kjent en lang rekke oldsaker. Funnene har hovedtyngde i jernalder, men det er også funn fra yngre steinalder og fra middelalder. Et utvalg av disse funnene er listet i tabellen under. C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering C21081 Sverd av jern, tveegget, fra ældre jernalder. Endel av tangen mangler. Dens form er forøvrig omtrent som paa C Længden nu 64,8 cm. 35/1 Aastad Eldre jernalder C24901a Gravfunn fra vikingetiden fra Mellem-Nes: a) Enegget sverd av jern. b) Spydspiss av jern. c) Øks av jern. d) Skjoldbule av jern e) Fragmenter av fem pilespisser av jern. f) Tang av jern. g) Sterkt forrustet fil av jern. h) Kniv av jern. i) To jernfragmenter. k) Tre dyreben. 39/1 Nes Yngre jernalder C29107 Mangekantet stridsøks av gråaktig bergart. Formen er nærmest som Glob: Danske Oldsager II, fig. 96, men vårt eksemplar har noe mindre nakkeknapp og mangler dessuten skafthullet som bare er så vidt påbegynt. Eksemplaret er noe forvitret, men ellers godt bevart. Lengde 16 cm, st. bredde 4,5 cm. 39/1 Nes Yngre steinalder C31549 Meget godt bevart remspenne av bronse, jvf. Birka III, Taf. 87, 1 og 2. som dog begge er noe mindre enn vår, men formen er den samme med spor for tornen midt på det ornerte parti. På denne spenne er orneringen en meget oppløst gripedyrstil, men gripeføttene skjelnes helt klart. Orneringen er i kraftig relieff og virker så "fersk", at man er tilbøyelig til å stille seg noe skeptisk til stykkets ekthet. Baksiden er helt glatt, med noen 39/1 Nes Yngre jernalder 11

13 C32409 C36771 C52617 ubetydelige riper. Alt i alt er det vel rimelig å tro at spennen er ekte og at konserveringsforholdene på stedet er særlige gunstige, jvf. C fra Billingstad. Største lengde 4,4 cm, største bredde 2,8 cm. Ildstål av jern. Av samme form og type som Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder, bind III, s. 561 a 1. Velbevart øks av jern, snarest som Vikingesverd, type G, fig. 38. L. 16,8 cm, b. over skafthull 4,9 cm, b. over egg 9 cm. Løsfunn fra middelalder. Skjekniv (?) av jern. Bladet er buet, med svakt hvelvet ytterside og flat innside. Spor etter egglinje på bladets ene side. Bladet går over i en kraftig tange, som har et rektangulært tverrsnitt. Ved overgangen mellom blad og tange er en fortykket avsats på én side. L. 13,1 cm, hvorav tangen er 8,0 cm. Bladets br. 0,7 cm, tangens br. 0,9 cm. Vekt: 36,1 g. 39/1 Nes Middelalder 39/1 Nes Yngre jernalder 39/133 Nes Middelalder Metode I forbindelse med prosjektet ble det benyttet flere registreringsmetoder; overflateregistrering, maskinell sjakting og prøvestikking. Overflateregistrering går ut på å se etter forhøyninger og forsenkninger i terrenget som kan være rester etter tidligere produksjon, fangst, bosetning eller gravminner, som for eksempel kullgroper, fangstgroper, hustufter eller gravhauger. Maskinell sjakting innebærer at matjordlaget i dyrka mark fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Matjordslaget innafor planområdet varierte fra 20 til 50 cm i tykkelse. Undergrunnen i sjaktene besto hovedsakelig av gul og gråoransje silt og leire, stedvis av grov oransjebrun sand. For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke 12

14 gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. I prøvestikkene fremkom et gråbrunt leirholdig humøst lag på cm over et lysere brunt sandlag, trolig steril grunn. Det ble gravd fire prøvestikk, alle negative. Funn Under registreringen ble det gjort funn av to automatisk fredete lokaliteter med bosetnings- og aktivitetsspor i dyrka mark; R og R Bosetningsog aktivitetssporene består av en tuft og en kokegrop. I tilegg ble det funnet tre rydningsrøyslokaliteter med til sammen 12 rydningsrøyser fra nyere tid under overflateregistrering i området; R170550, R og R Det ble også gjort et løsfunn av en krittpipestilk i en søkesjakt nord i dyrka mark. Foto 3: Del av krittpipestilk funnet under sjakting i dyrka mark. Innenfor det dyrkede området fremkom det under sjakting et 5-15 cm tykt svært kullholdig grått leirlag under matjorda. Laget ble først tolket som et fossilt dyrkningslag. Etter at laget var avdekket i sin helhet ble det tydelig at laget kun var konsentrert i åkerens lavestliggende område. Derfor er laget vurdert på nytt som et utvaskingslag fra moderne åkerdrift. R F1 Tuft R F1 Kokegrop = 14 C- datering, --- = Antatt datering 13

15 R Bosetnings- og aktivitetsspor fra folkevandringstid, Berger gbnr 32/274 Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 Tuft 1590±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD 800CalAD Calibrated date Lokaliteten består av bosetningsspor i form av en liten tuft. Funnet ligger i dyrket mark, ca 12 meter over havet, i slakt sørøsthellende landskap. Ca 15 meter mot nordvest former terrenget en liten kolle, med skrint matjordslag over berg. Rundt 30 meter nordøst for lokaliteten ligger en liten skogklynge med rydningsrøyslokaliteten R Rundt 45 meter mot vest ligger kokegroplokaliteten R Undergrunnen består av gul til gulbrun hardpakket silt, og det er mange synlige dyreganger etter jordrotter. Tidlig i registreringsfasen var det sterk sol og tørke som gjorde det utfordrende å ta gode bilder, og som også skadet strukturen før det var mulig å beskytte den. Tørken gjorde det vanskelig å rense og snitte strukturen. Senere i prosjektet var det flere dager med kraftig regn som også virket negativt inn på strukturen. Foto 4: Oversikt over lokaliteten R Tuften befinner seg i den åpne delen av sjakten midt i bildet. Tatt mot SØ. 14

16 Kart 4: Oversikt over lokaliteten R F1 Tuft, mulig sekundært bygg i gårdsanlegg - økonomibygg Ytre mål 6,0 meter Ø-V x 3,6 meter N-S. Indre mål 4,8 x 1,6 meter. Lengst i vest er grøften 0,5 meter bred, i nord, sør og øst er vollen fra 0,7 til 1 meter bred. Største dybde 29 cm. Tuften består av en sammenhengende øst-vest orientert oval grøft, med masser i gråbrun humøs og kullspettet silt. Den er klart markert men noe uregelmessig i formen. Nord i strukturen er det enkelte små skjørbrente stein. Det er også noen små konsentrasjoner av kull nordøst i grøfta. En moderne 30 cm bred grøft, krysser strukturen diagonalt, retning NV-SØ. Rett vest for strukturen, cm fra kortveggen i vest, er det tre staurhull på ca 5-10 cm i diameter. Undergrunnen, både innenfor og utenfor grøften, består av gul harpakket silt og leire. I profil går undergrunnen over mot grå-oransje leire. Matjordslaget er ca 30 cm dypt. For å få avklaring på strukturen ble søndre vegg snittet. Profilen avdekket tre noe utydelige stolpehull. Kullprøve ble tatt ut fra et kulllag i profilen i vest, mot bunn av et antatt stolpehull. Alderen ble bestemt til folkevandringstid, e.kr. Funnet kan ut fra størrelse kanskje tolkes som et sekundært bygg i et gårdsanlegg (et økonomibygg, forrådslager). Ettersom strukturen har en grøft 15

17 med humøse kullspetta masser, og naturlig undergrunn mot midten, kan det tenkes at det er snakk om en form for stabbur. På den lille høyden nordvest for tuften kunne man kanskje vente et våningshus, men her var det kun skrint matjordslag over berg, og det ble ikke funnet flere strukturer. Foto 5: Tuften F1 sett mot Ø. En moderne grøft krysser strukturen diagonalt. Foto 6: Tuften F1 sett mot V. Foto 7: Profilen sett mot NV. 16

18 Figur 1: Tuften F1 i plan. Figur 2: Tuften F1 i profil. 17

19 R Kokegroplokalitet, førreformatorisk, Berger gbnr 32/274 Lokaliteten består av en kokegrop, og ligger 18 meter over havet på en liten rygg i dyrka mark. Nordøst og sørvest for lokaliteten er det to forhøyede kuler med skrint matjordslag over berg. Terrenget heller slakt mot sørøst og nordvest, på hver side av ryggen. Matjordslaget er på ca 35 cm og undergrunnen består av brun og oransje sand og grus. Lokaliteten ligger ca 45 meter vest for tuften R Kart 5: Lokaliteten R

20 F1 Kokegrop Mål: 220 cm N-S, 105 cm Ø-V En klart markert og avgrenset kokegrop. Gropa er dråpeformet, trolig grunnet utpløying av strukturens søndre del. Det er mange skjørbrente stein, 5-15 cm i diameter, og steinene er hovedsakelig konsentrert nord i gropa. Massene består av mørk gråbrun humøs sand og silt, med lite kullbiter men mye kullstøv dette kan tilsi høy alder på gropa. Det er tatt ut kullprøve. Foto 8: Lokaliteten R med kokegropa F1, sett mot SØ. Foto 9: Kokegropa F1 i plan, sett mot V. 19

21 R Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, Berger gbnr 32/274 Lokaliteten består av fem rydningsrøyser og ligger i blandingskog 15 moh, kant i kant med dyrka mark. Nord og nordøst for lokaliteten er det et lite villaområde, i øst grenser skogklyngen mot industribygg og for øvrig er det dyrka mark i sør, vest og nordvest. Kart 6: Oversikt over rydningsrøyslokaliteten R F1 Rydningsrøys Mål: Ca 700 cm i diameter og rundt cm høy Røysa er oval og med stein av varierende størrelse, fra cm i diameter. På og mellom steinene ligger det mye avfall som fra utseende ser ut til å stamme fra 50- tallet. Foto 10: Røys F1 sett mot NNV. 20

22 F2 Rydningsrøys Mål: 130 cm NV-SØ, 110 cm NØ-SV, 30 cm høy Rund røys med stein ca cm i diameter. Røysa er mosegrodd og ligger fire meter fra åkerkanten i sørvest. Foto 11: Røys F2 sett mot SV. F3 Rydningsrøys Mål: 550 cm NV-SØ, 170 cm NØ-SV, 30 cm høy Oval røys med stein i varierende størrelse fra 5-70 cm i diameter. Det står flere løvtrær i kant med røysa i nordøst og sørøst. Ligger fire meter fra åkerkanten i sørvest. Foto 12: Røys F3 mot NØ. F4 Rydningsrøys Mål: 400 cm N-S nord-sør, 200 cm m Ø-V, 20 cm høy Rydningsrøysen er bananformet med små nevestor stein, 5 til 15 cm i diameter. Røysa er lav og ikke veldig tydelig i terrenget. Den er bevokst med noe småkjerr og noe mosedekke. Foto 13: Røys F4 mot ØNØ. 21

23 F5 Rydningsrøys Mål: 135 cm Ø-V, 60 cm N-S, 10 cm høy Rydningsrøysa er liten og lav, med kantet stein i størrelse cm. Det er mye småkjerr omkring røysa, og den ligger ca to meter nord for åkerkanten. Foto 14: Rydningsrøysa F5 sett mot S. 22

24 R Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, Berger gbnr 32/274 Lokaliteten ligger på en liten åkerholme 15 moh, og består av en steinstreng og tre rydningsrøyser fra nyere tid. Røysene og strengen ligger alle på nordsiden av åkerholmen i løv/blandingsskog og i kant med åkeren. Kart 7: Kart over lokaliteten R170551, med steinstrengen i øst. 23

25 F1 Rydningsstreng Mål: 800 cm Ø-V, 80 cm bred, 50 cm høy Steinstrengen er orientert øst-vest parallelt med åkerkanten, med stein fra nevestor til større blokker på 70 cm i diameter. Rundt steinstrengen er det svært mye småkjerr og unge løvtrær. F2 Rydningsrøys Mål: 140 cm NØ-SV, 70 cm NV-SØ, 10 cm høy En lav oval røys med bruddstein i størrelse cm i D. Delvis overgrodd av gress. Foto 15: Røysa F2 sett mot S. F3 Rydningsrøys Mål: 170 cm NV-SØ, 150 cm NØ-SV, 40 cm høy Rund rydningsrøys med stein i hovedsakelig cm i diameter, men også inneholdende noen blokker opp mot 80 cm i diameter. Flere små løvtrær vokser midt i røysa og steinen er noe mosegrodd. F4 Rydningsrøys Mål: 350 cm NØ-SV, 250 cm NV-SØ, 40 cm høy En oval og spredt røys. Stein fra 10 til 70 cm i D. Det er mye grønt i røysa og noe mosedekke. Røysa ligger helt i kant med åkeren. 24

26 R Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, Berger gbnr 32/1 Lokaliteten består syv rydningsrøyser som ligger i et ca 15 meter bredt og 200 meter langt øst-vest orientert løvskogfelt. Lokaliteten ligger midt mellom dyrka mark i nord og et boligfelt i sør, stedvis med sterk helling fra nord til sør. Høyden over havet går fra 25 moh i øst, gradvis stigende til 50 moh i vest. Kart 8: Oversikt over lokaliteten R i øst. Kart 9: Lokaliteten R i vest. 25

27 F1 Rydningsrøys Mål: 500 x 250 cm, 20 cm høy. Røysa er lav og spredt med steiner i størrelsen cm i D. Røysa ligger i løvskog, fem meter fra åkerkanten i NV. Foto 16: Røysa F1 sett mot sør. F2 Rydningsrøys Mål: 290 x 190 cm, 30 cm høy. Røysa er rund med stein i størrelse 5 30 cm i D., samt enkelte større stein. Det er noen mindre steinsamlinger i kant med røysa, både øst og vest, hver ca 1 m i D. For øvrig er røysa mosedekt og ligger i løvskog, beliggende ca 15 meter fra åkerkanten i nord. Foto 17: Rydningsrøysa F2 mot SØ. 26

28 F3 Rydningsrøys Mål: 240 x 180 cm, 50 cm høy. En rund røys med stein i størrelse cm. Røysa er mosekledd, det står tett med unge løvtrær rundt, og den ligger fem meter fra åkerkanten i nord. Foto 18: Røys F3 mot S. F4 Rydningsrøys Mål: 200 x 95 cm, 40 cm høy. Røysa er oval med stein stort sett i størrelsen 10 cm i D. Det er noe småkjerr omkring røysa og den ligger fem meter fra åkerkanten. Foto 19: Røysa F4 sett mot V. F5 Røysrekke Mål 5a, 5b og 5c: alle er 200 cm i D., og cm høy. 5d: 160 x 130 cm, 50 cm høy Foto 20: Røysene F5a og F5b, sett mot SV. Røysene a, b og c ligger kant i kant på rekke i retning NØ- SV, og er alle runde og toppet. Røys d ligger også i kant med de øvrige, men er noe mer uregelmessig i formen. Røysene inneholder stort sett små stein fra 5-15 cm, og ligger fire meter fra åkerkanten. Rundt røysene er det tett med unge løvtrær. 27

29 F6 Rydningsrøys Mål 6a og 6b: 200 cm i diameter, 10 cm høy. To svært lave røyser i kant med hverandre, som inneholder stein fra 5-20 cm i diameter. Omkring står det flere unge løvtrær. Røysene ligger rundt seks meter sørsørøst for røysrekka F5. Foto 21: Røys 6a mot V, 6b i bakgrunnen. F7 Rydningsrøys Mål: 150 cm i D., 20 cm høy. En liten rund røys med stein stort sett 5-20 cm i diameter. I sør ligger en rund flat helle på 70 cm i diameter. Foto 22: Røysa F7 mot V. 28

30 Vedlegg: Fotoliste Foto 1: Del av planområdet, sett mot SØ Foto 2: Del av planområdet lengst i sør, og rydningsrøyslokaliteten R171110, ligger i skogen til høyre i bildet Foto 3: Del av krittpipestilk funnet under sjakting i dyrka mark Foto 4: Oversikt over lokaliteten R Tuften befinner seg i den åpne delen av sjakten midt i bildet. Tatt mot SØ Foto 5: Tuften F1 sett mot øst. En moderne grøft krysser strukturen diagonalt. 16 Foto 6: Tuften F1 sett mot vest Foto 7: Profilen sett mot NV Foto 8: Lokaliteten R med kokegropa F1, sett mot SØ Foto 9: Kokegropa F1 i plan, sett mot vest Foto 10: Røys F1 sett mot NNV Foto 11: Røys F2 sett mot SV Foto 12: Røys F3 mot NØ Foto 13: Røys F4 mot ØNØ Foto 14: Rydningsrøysa F5 sett mot sør Foto 15: Røysa F2 sett mot sør Foto 16: Røysa F1 sett mot sør Foto 17: Rydningsrøysa F2 mot SØ Foto 18: Røys F3 mot S Foto 19: Røysa F4 sett mot V Foto 20: Røysene F5a og F5b, sett mot SV Foto 21: Røys 6a mot V, 6b i bakgrunnen Foto 22: Røysa F7 mot V Kartliste Kart 1: Oversiktskart med de nærmeste kulturminnene markert, og planområdet avmerket med sort stiplet linje Kart 2: Detaljkart med planområdet avmerket med sort stiplet linje og sjakter merket med hel sort linje Kart 3: Detaljkart med planområdet avmerket med sort stiplet linje og prøvestikk markert med kryss Kart 4: Oversikt over lokaliteten R Kart 5: Lokaliteten R Kart 6: Oversikt over rydningsrøyslokaliteten R Kart 7: Kart over lokaliteten R170551, med steinstrengen i øst Kart 8: Oversikt over lokaliteten R i øst Kart 9: Lokaliteten R i vest Figurliste Figur 1: Tuften F1 i plan Figur 2: Tuften F1 i profil

31 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 30

32 Dateringer fra Beta Analytic inc 31

33 32

34 33 Områderegulering Bergerveien

35 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 34

36 35 Områderegulering Bergerveien

37 36

38 37 Områderegulering Bergerveien

39 38