Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.12/ april 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Reguleringsplan - Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2 Solbergkrysset Ås kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

3 Innhold Innledning... 4 Oversiktskart... 6 Detaljkart... 7 Landskap og kulturmiljø... 9 Faste funn Oldsaksfunn på de berørte gårdene Metode Funn R Bosetningsspor fra senmiddelalder, gbnr 102/1 Solberg R Kokegroplokalitet fra eldre bronsealder, gbnr 102/1 Solberg R Bosetningsspor og dyrkningsspor fra folkevandringstid og tidlig middelalder, gbnr 102/1 Solberg R Bosetningsspor fra vikingtid, gbnr 102/1 Solberg R Dyrkningsspor fra yngre bronsealder/førromersk jernalder, gbnr 102/1 Solberg R Bosetningsspor fra folkevandringstid/merovingertid, gbnr 102/1 Solberg R Bosetningsspor, førreformatorisk, gbnr 102/1 Solberg R Bosetningsspor fra yngre bronsealder, gbnr 102/1 Solberg Vedlegg: Fotoliste Kartliste Litteraturliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

4 3 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2 i Ås kommune for å legge til rette for forretning, kontor og industri og atkomster med mer. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel i perioden 19.november 5.desember Det ble registrert åtte automatisk fredete kulturminner. Det ble gjennomført 8 radiologiske dateringer, og 22 treartsanalyser. Det ble benyttet 2,5 ukeverk i felt og 2,5 ukeverk til for- og etterarbeid, til sammen 5 ukeverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i 2,5 ukeverk. Maskinfører var Thor Hesleskaug for Alvim Entreprenør AS. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr R161210, R161211, R161212, R161213, R161214, R161215, R og R er automatisk fredet. 4

6 Funnoversikt ID.nr R R R R Kulturminnetype Vernestatus Bosetningsspor Automatisk fredet Bosetnings- og dyrkingsspor Bosetningsspor Automatisk fredet Automatisk fredet Bosetningsspor Automatisk fredet R Dyrkingsspor Automatisk fredet R Bosetningsspor Automatisk fredet R Bosetningsspor Automati sk fredet R Bosetningsspor Automatisk fredet * fvt./evt. Før/ etter vår tidsregning. Beskrivelse Datering C14 Gbnr./ navn 2 kokegroper 5 nedgravninger 1 stolpehull 8 Staurhull Senmiddelalder 1 kokegrop Eldre bronsealder 1nedgravning 1 steingrøft 2 kokegroper 1 dobbelt stolpehull 1 kulturlag 1 dyrkningslag Folkevandringstid Tidlig middelalder Merovingertid/ Vikingtid Yngre Bronsealder/ Førromersk jernalder 1 kulturlag Folkevandringstid/ Merovingertid F2 Nedgravning: evt.* F1 Kokegrop fvt. F1 Nedgravning evt. F2 Steingrøft evt. F3 Kulturlag evt. F1 Dyrkningslag fvt. F1 Kulturlag evt. 102/1 Solberg 102/1 Solberg 102/1 Solberg 102/1 Solberg 102/1 Solberg 102/1 Solberg 3 stolpehull BA-JA-MA 102/1 Solberg 2 stolpehull Yngre F2 Stolpehull 102/1 bronsealder fvt. Solberg 5

7 Oversiktskart Kart 1: Satellittbilde med de nye lokalitetene markert i mørk rød, tidligere registrerte kulturminner i lysere rødt, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 6

8 Detaljkart Kart 2: Detaljkart med funnene markert i rødt, sjaktene i hel sort linje og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 7

9 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CO Solberg 1 Solberg østre 7 Solberg skog østre 13 Solberg mellom 18 Granheim CO Foto 1: Del av planområdet. I bakgrunnen skimtes Nordby barneskole. Tatt mot vestsørvest. Foto 2: Del av planområdet, sett mot sørsørøst. 8

10 Landskap og kulturmiljø Ås kommune består av frodig morenelandskap med mye god dyrkningsjord og lave skogkledde åser. Den fruktbare jorda henger sammen med sand- og leiravsetninger fra istida, og undergrunnen innenfor planområdet preges også av tykk havavsetning. Undersøkelsesområdet ligger nord i Ås kommune, mellom E18 og Ski sentrum. Selve planområdet ligger mellom meter over havet og består av ca. 40 daa dyrka mark, med en flate i øst og slakt vest-sørvesthellende terreng litt lenger vest. Øst for og i kant med området ligger Granheimtunet boligfelt og Nordby eldresenter, hvor det tidligere har blitt registrert og gravd ut et stort røysfelt (R35612). Rett nord for og i kant med planområdet går Nordbyveien (Fv35) i øst-vest retning og fører rundt 600 meter mot øst inn i Ski kommune og Ski sentrum. I vest og i kant med planområdet går Søndre Tverrvei (Rv 154) i nordvest-sørøst retning. Veien ble anlagt i 2006/7. I forkant av veiutbyggingen utførte KHM en utgravning av bosetningsspor her. Tvers over Fv 154 i vest ligger Solberg skole. Søndre Tverrvei og Nordbyveien krysser hverandre rett nordvest for planområdet og dette krysset kalles Solbergkrysset. Kart 3: Kart over løsmasser for planområdet (midt i bildet) og omkring. Som det fremgår av kartet er undergrunnen i innenfor planområdet i hovedsak preget av tykk havavsetning. Kartdata er hentet fra NGU. 9

11 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Solberg er et svært vanlig gårdsnavn i Norge. Navnet er ifølge Rygh vanligvis brukt om steder som ligger på eller under en høyde i vest, der man kan se solen gå ned. Navnet er også vanlig brukt i betydningen en solfylt høyde. Gården Solberg i Ås kommune er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok, også kalt Røde bok, fra ca Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Solberg. Udt. só2 bær. -- i Solbergum RB Sollberrig St. 5. Solbergh Solberig /1. Soelberg Sólbergar f. Flt., se Kraakstad GN. 25. Sólbergar f., Flt. af Sólberg n. (jfr. Indl. S. 11 f.). Dette Navn og det ligebetydende Sólbj&bmaapeno;rg, Sólbjargir (det sidste nu mest lydende Solbjør) synes paa de fleste af de mange Steder, hvor det findes, brugt om et Sted, der ligger paa eller under en Høide i Vest for det Standpunkt, fra hvilket Navnet maa tænkes givet -- altsaa en Høide, bag hvilken man fra dette Standpunkt ser Solen gaa ned. Det kan dog ogsaa tænkes at betegne, og betegner vist paa fl. St. virkelig, en solbeskinnet Høide (jfr. Solli, Solbakken, Solbrekke og flere lignende Navne). RB er rødebok Faste funn Ås er en kommune med mange kjente kulturminner. Både på den berørte gården og i nærområdet ellers er det fra før registrert flere funn. På den berørte matrikkelgården rett nord for planområdet, ligger det en gravhaug fra jernalder, 15 meter i diameter (R94598). Bare noen meter mot øst fra denne haugen er det tidligere registrert en kokegrop som er datert til vikingtid/middelalder (R111694). Rett øst for og i kant med planområdet, på 102/18 Granheim, er det registrert et større røysfelt (R35612, se mer informasjon under). Rett sør for 10

12 planområdet er det også registrert et bosetnings- og aktivitetsområde fra jernalder (R104345) meter vest for planområdet langs den nord-sørgående moreneryggen finnes det en lang rekke kjente gravhauger fra jernalder, og også andre fornminner. R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet R35612 Røysfelt Jernalder - middelalder 102/18 og 391 Inntil planområdet i Ø R94598 Gravminne Jernalder 102/1 10 meter N for planområdet R Kokegroplokalitet Vikingtid - middelalder 113/5 40 meter NNØ for planområdet R Bosetnings- og aktivitetsområde Antatt jernalder 102/1 og 18 Inntil planområdet i S R Bosetningsspor Bronsealder jernalder 103/61 og meter V for planområdet Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke kjent oldsaker fra den berørte matrikkelgården. Imidlertid har Kulturhistorisk Museum foretatt to arkeologiske utgravninger på Solberg. I 2001 undersøkte museet dyrkningssporene fra fornminnet R35612 på gbnr 102/18 i forbindelse med bygging av omsorgsboliger. Åkerflater og rydningsrøyser ble undersøkt og det ble tatt pollenanalyser og radiologiske dateringer. Pollenanalysene viste at det har vært korndyrking (rug, hvete og bygg), beite og eng i hele perioden etter graninnvandringen ca 500 evt. Store mengder kullstøv viste at dyrkingen har startet etter avbrenning av markoverflaten. De radiologiske dateringene viste at det har vært aktivitet i perioden evt. I 2003 foretok museet en undersøkelse av kulturlag fra 102/7 Solberg (samt dyrkningsspor fra 137/1 Finstad) i forbindelse med anlegning av Søndre Tverrvei (Rv 154). Kulturlaget ble maskinelt flateavdekket, og det ble tatt pollenanalyser og radiologiske dateringer. Pollenanalysene inneholdt gran og antydet at det ikke kunne være eldre enn evt. De radiologiske dateringene viste bosetningsfaser i periodene fvt. (yngre bronsealder) og fvt. (førromersk jernalder). Det skal også nevnes at museet i 1997 foretok en utgravning av bosetningsspor 350 meter mot vest, ved Nygaardskrysset, der funnene ble radiologisk datert til ulike faser av bronsealder, jernalder og middelalder hvilket stemmer svært godt overens med dateringer fra inneværende registering. 11

13 Metode I forbindelse med prosjektet ble det sjaktet maskinelt. Maskinell sjakting innebærer at det øverste matjordlaget fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Det ble anlagt sjakter av tre meters bredde og med ca åtte meters avstand. I partier med omrota masser ble det gjort stikkprøver for å bestemme hvor langt forstyrelsene vedvarte. Undergrunnen i sjaktene besto hovedsakelig av kompakt gul silt, men tidvis også mot siltig leire og noen partier av løs sandjord. Det var svært fuktig i sørvestre del av planområdet. Parallelt med veiene i nord og vest var det lengre partier med omrota masser, likeledes var det en sammenhengende moderne grøft med omrota masser tvers over planområdet i NV-SØ-lig retning, trolig etter graving for høyspent. Funn Under registreringen ble det funnet åtte automatisk fredete kulturminner. Disse fordeler seg som en lokalitet med dyrkningsspor, seks lokaliteter med bosetningsspor og en lokalitet med både bosetnings- og dyrkningsspor. Trekull har blitt vedartsbestemt av Helge Høeg, og radiologisk datert av Beta Analytic. Dateringene spenner fra eldre bronsealder til senmiddelalder og vitner om bosetning og bruk av området over et langt tidsspenn. 12

14 R R R F1 R F2 R R R R R = 14C-datering, _= antatt datering Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 3230±30BP R F2 2590±40BP R F1 2420±30BP R F1 1630±30BP R F1 1520±30BP R F3 1260±30BP R F2 870±30BP R F2 430±30BP 3000CalBC 2000CalBC 1000CalBC CalBC/CalAD 1000CalAD 2000CalAD Calibrated date 13

15 R Bosetningsspor fra senmiddelalder, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 F2 F3 F4 F5 Type Kokegrop Nedgravning Nedgravning Kokegrop Nedgravning F6 Nedgravning F7 Staurhull (5) F8 Lite stolpehull F9 Staurhull (4) F10 Nedgravning Kart 4: Kartet viser lokaliteten R

16 Lokaliteten består av bosetnings- og aktivitetsspor i form av to kokegroper, fem nedgravninger, et stolpehull og ni staurhull. Lokaliteten ligger i dyrket mark 30 meter sør for Nordbyveien og kant i kant med eiendomsgrensen på 102/18 Granheim i sør. Den ligger på et platå øst på åkeren, 145 meter over havet. Det er god utsikt mot nord og vest, delvis mot øst, og en liten kolle med bebyggelse sør og sørøst for lokaliteten. Matjorda varierer fra 25 til 40 cm tykkelse, over undergrunn nesten uten stein i spettet grå og oransje silt og stedvis leire. Kull fra nedgravningen F2 er vedartsbestemt til Betula (bjørk), Querqus (eik) og Pinus (furu) og 14C dateringen av trekullet fra bjørk plasserer lokaliteten i senmiddelalder ( evt.). F1 Kokegrop Mål: 1 meter N-S, 0,4 m Ø-V, avlang Strukturbeskrivelse: Bunn av kokegrop, uregelmessig i formen, men klart markert mot undergrunnen. Masser i kullblanda gråbrun sandig silt, og flere små skjørbrente stein. Undergrunnen i spettet oransje silt/leire. Kullprøve er tatt ut S i strukturen. Foto 3: Kokegropa F1 sett mot øst. F2 Nedgravning, datert til senmiddelalder Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F2 Nedgravning 430±30BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD Calibrated date 15

17 Mål: 1,15 m i D., rund Strukturbeskrivelse: Nedgravning med ukjent funksjon, klart markert og avgrenset. Massene består av humøs mørk grå og kullblanda silt og sand. En stor rødbrent stein i øst, 25 x 35 cm, og to mindre skjørbrente stein i nord. Undergrunn i spettet oransje silt. Kullprøven er tatt ut NV i strukturen. Foto 4: Nedgravninga F2 sett mot øst. F3 Nedgravning Mål: 0,42 m Ø-V, 0,2 m N-S, avlang Strukturbeskrivelse: Nedgravning, klart markert og avgrenset. Massene består av kullspettet noe humøs gråbrun silt. Strukturen har en noe uklart markert rand av sterkt oransje (jernutfellende) silt. Undergrunnen i oransje og lys grå silt/leire. Kullprøve er tatt ut i Ø. 16

18 Foto 5: Nedgravninga F3 sett mot vest. F4 Kokegrop Mål: 0,9 m Ø-V, 0,7 m N-S, rundoval Strukturbeskrivelse: Kokegrop, klart markert og avgrenset. Svært kullholdig, særlig i S. Ellers gråbrun humøs silt/leire med noe grus. En større stein i vest, 18 x 14 cm, enkelte små skjørbrente stein i og utenfor strukturen. Undergrunn i lys gråoransje silt/leire. Kullprøve er tatt ut i S. Foto 6:Kokegropa F4 sett mot sør. 17

19 F5 Nedgravning Mål: 0,58 m N-S, 0,25 m Ø-V, avlang Strukturbeskrivelse: Nedgravning, klart markert og avgrenset. Masser av humøs varm gråbrun silt, med kullkonsentrasjon mot midten av strukturen og med en klart markert rand av lysere gråbrun silt rundt. En liten stein i SØ. Undergrunn i spettet grå og oransje silt. Kullprøven er hentet fra hele overflaten av strukturen. Foto 7: Nedgravning F5 sett mot øst. F6 Nedgravning Mål: 0,57 m NØ-SV, 0,25 m NV-SØ, avlang Strukturbeskrivelse: Nedgravning, klart markert, noe uregelmessig i formen. Masser i mørk brun silt, noe stein, sterkt sand og grusholdig i SØ. Avskjæres av staurhull i SV. Det ble funnet flere skår av fajanse midt i strukturen. Kullprøve tatt ut NV i strukturen. Foto 8: Nedgravning F6 sett mot øst. 18

20 F7 Staurhull, 5 Mål 7a: 14x10 cm, oval. 7b: 8 x9 cm, halvmåneformet. 7c: 10x9 cm, trekantet. 7d: 12x13 cm, rund. 7e: 12x10 cm, rundoval. Strukturbeskrivelse: Fem staurhull, klart markerte med varierende regelmessighet i formen. Masser i kullspettet brun til mørk brun fet silt. Undergrunn i oransje og grå silt. F8 Stolpehull, lite Mål: 0,28 m Ø-V, 0,20 m N-S Strukturbeskrivelse: Lite stolpehull, klart markert med noe uklar form og avgrensing. Masser i humøs mørk gråbrun silt/leire, og noe kullspettet. Undergrunn i spettet lys grå og oransje silt. Kullprøven er hentet fra hele overflaten av strukturen. F9 Staurhull, 4 Mål 9a:14x17 cm, ovalrund. 9b: 10x10 cm, rund. 9c: 13x14 cm, rund. 9d: 19x13, oval Strukturbeskrivelse: Fire staurhull, klart markerte og avgrenset. Masser i humøs mørk brungrå silt/leire, noe kull. Undergrunn i gulgrå spettet silt. F10 Nedgravning Mål: 0,55 m NV-SØ, 0,4 m NØ-SV, hjerteformet Strukturbeskrivelse: Nedgravning, klart markert og avgrenset. Masser i humøs, lys gråbrun silt/sand. Enkelte små skjørbrente stein. Undergrunn i gul og grå spettet silt. Kullprøve er tatt ut midt i strukturen. Foto 9: Nedgravning F10 sett mot vest. 19

21 R Kokegroplokalitet fra eldre bronsealder, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 Type Kokegrop Kart 5: Kart over lokaliteten R

22 Under sjakting nord i planområdet, 25 meter sør for Nordbyveien og 140 meter øst-sørøst for Solbergkrysset, ble det funnet bosetningsspor i form av en kokegrop. Lokaliteten ligger 142 meter over havet. Det er god utsikt mot nord, sør og vest, og mot øst ligger en kolle med bebyggelse. Kull fra kokegropa er vedartsbestemt til Betula (bjørk), Corylus (hassel) og Quercus (eik). C 14 datering av trekullet fra bjørk plasserer funnet i eldre bronsealder ( fvt.) F1 Kokegrop datert til eldre bronsealder Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 Kokegrop 3230±30BP 2000CalBC 1800CalBC 1600CalBC 1400CalBC 1200CalBC Calibrated date Mål: 0,9 m N-S, 0,6 m Ø-V, uregelmessig Strukturbeskrivelse: Bunn av kokegrop, klart markert, men uklart avgrenset og uregelmessig i formen. Tydelig overpløyd, det går pløyespor tvers gjennom strukturen i NØ-SV-retning. I kant med strukturen i sør går det også en dreneringsgrøft. Massene består av stedvis svært kullholdig, humøs gråbrun silt. En stein, 10x5 cm, ligger øst i strukturen. Undergrunn i gul silt. Kullprøve er tatt ut sør i strukturen. Foto 10: Kokegropa F1 sett mot vest. 21

23 R Bosetningsspor og dyrkningsspor fra folkevandringstid og tidlig middelalder, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 F2 Type Nedgravning/ mulig stolpehull Steingrøft Kart 6: Kartet viser lokaliteten R

24 Lokaliteten består av bosetning- og dyrkningsspor, i form av en nedgravning (mulig stolpehull), og en steingrøft tolket som en eldre dreneringsgrøft. Grøften er gjenfunnet i tre søkesjakter på linje i samme nordvest-sørøst-gående retning og er antatt å være samme struktur. Lokaliteten ligger 10 meter nordvest for rabben på kollen 102/18 Granheim, 165 meter sørøst for Solbergkrysset og 140 meter over havet. Utover kollen i øst, er det god utsikt mot nord, vest og sør. Generelt kan det være problematisk å radiologisk datere grøfter, fordi fyllmassene kan ha en annen alder enn selve nedgravningen. Allikevel ble det sendt inn en trekullprøve av bjørk fra steingrøfta F2 til radiologisk datering. Aldersbestemmelsen antyder at grøften kan knyttes til aktivitet i tidlig middelalder. Kull fra begge strukturer er bestemt til Betula (bjørk), Querqus (eik) og Pinus (furu). C 14 dateringer av trekullet fra bjørk er satt til romertid/folkevandringstid ( evt.) for nedgravningen og til tidlig middelalder ( evt.) for steingrøfta. F1 Nedgravning/ mulig stolpehull, datert til folkevandringstid Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 Nedgravning 1630±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Mål: 0,6 m N-S, 0,45 m Ø-V, oval Calibrated date Strukturbeskrivelse: Klart markert, noe uklart avgrenset. Masser i humøs gråbrun silt. Et plogspor går gjennom strukturens ytterkant i vest. Undergrunn i spettet grå og oransje silt. Kullprøve er tatt ut NØ i strukturen. Foto 11: Nedgravninga F1 sett mot vest. 23

25 F2 Steingrøft, datert til tidlig middelalder. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F2 Steingrøft 870±30BP 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD Calibrated date Mål: 30 meter lang NV-SØ, men kun avdekket i tre partier av 3-3,5 meter. 0,35-0,6 meter bred. Strukturbeskrivelse: Klart markert grøft som inneholder rund nevestor stein, samt enkelte større og mindre stein, og er iblandet noe matjord. Parallelt med grøftas sørligste del går det en 10 cm bred grøft uten stein. Parallelt med midtre del går det en 40 cm bred grøft uten stein. Det er ikke synlig en tilsvarende parallell grøft i partiet lengst nord. Lengst i nord avsluttes strukturen midt i sjakta, og dette kan være enden på grøfta eller restene kan være pløyd bort. Tolket som eldre dreneringsgrøft. Kullprøve ble tatt ut i midtre del, rett under steinlaget midt i grøfta. Foto 12: Parti av steingrøfta F2 lengst sør. Sett mot sørøst. Foto 13: Midtparti av steingrøfta F2. Sett mot sørøst. Foto 14: Parti av steingrøfta F2 lengst nord. Sett mot sørøst. 24

26 R Bosetningsspor fra vikingtid, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 F2 F3 F4 Type Kokegrop Stolpehull (dobbelt) Kulturlag Kokegrop Kart 7: Kartet viser lokaliteten R

27 Under sjakting sørøst på åkeren, på et lite platå 220 meter sørøst for Solbergkrysset og 10 meter sørvest for rabben på Granheimkollen, ble det funnet bosetningsspor. Sporene består av to kokegroper, et dobbelt stolpehull og et kulturlag. Lokaliteten ligger 140 meter over havet, og det er god utsikt mot nord og delvis vest. Terrenget stiger noe i sør og begrenser sikten der, og i øst ligger Granheimkollen. Trekull fra kulturlaget F3 ble bestemt til Betula (bjørk), Corylus (hassel) og Pinus (furu). C 14 daterer lokaliteten til vikingtid ( evt.). F1 Kokegrop Mål: 0,95 m NV-SØ, 0,6 m NØ-SV, oval Strukturbeskrivelse: Bunn av kokegrop, klart markert, noe uklart avgrenset. Massene består av humøs gråspettet silt, til dels med mye kull, spesielt i sør. Ingen skjørbrente stein. Undergrunn i lys grå og oransje silt. Kullprøve er tatt ut NV i strukturen. Foto 15: Kokegropa F1 sett mot nord-nordøst. F2 Stolpehull, dobbelt Mål F2a: 60x45 cm, ovalt. F2b: 32x40 cm, rundt Strukturbeskrivelse: Stolpehullene er klart markert og avgrenset men med en noe uklar avgrensning mot hverandre. Massene består av humøs, lys gråbrun silt/leire. En stein i ytterkanten av strukturen i nordøst. Undergrunn i lys guloransje silt. Kullprøve er hentet fra hele overflaten av F2a. 26

28 Foto 16: Det doble stolpehullet F2 sett mot øst. F3 Kulturlag, datert til vikingtid Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F3 kulturlag 1260±30BP 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD Calibrated date Mål: 6,5 m N-S, 0,8-1,2 m Ø-V, belte Strukturbeskrivelse: Et belte med sterkt kullholdig mørk gråbrun blandet silt/leire, noe stein. Sjakten ble åpnet to meter i sørvestlig retning. Beltet strekker seg ytterligere videre under sjaktveggen mot sørvest. Det ble gjort funn av en bit moderne keramikk i massene, som mulig har blitt liggende fra matjordslaget. Undergrunn i lys gulgrå silt/leire. Kullprøve ble hentet ut lengst sør i strukturen. 27

29 Foto 17: Kulturlaget F3 sett mot sør. F4 Kokegrop Mål: 1,7 m N-S, 1,6 m Ø-V, rund Strukturbeskrivelse: Rund kokegrop, svært klart markert og avgrenset. Sterkt kullholdig med mye skjørbrent og rødbrent stein i størrelse 5-15 cm i D., spesielt mot midten av strukturen. Mye rødbrent grus og brent silt. For øvrig mørk brun silt. Undergrunn i gul og grå silt. Kullprøve ble tatt ut SV i strukturen. Foto 18: Kokegropa F4 sett mot vest-sørvest. 28

30 R Dyrkningsspor fra yngre bronsealder/førromersk jernalder, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 Type Dyrkningsspor Kart 8: Kartet viser lokaliteten R

31 Lokaliteten består av dyrkningsspor i form av et fossilt åkerlag/avbrenningslag. Laget er nordvest-sørøst-orientert, og ligger i en slak vestvendt helling midt i dyrka mark, vest for rabben på 102/18 Granheim. Her er det god sikt mot nord og vest, noe begrenset mot sør, og i øst ligger Granheimkollen. Lokaliteten ligger meter over havet. Matjordslaget er cm dypt og undergrunnen består av spettet grå og oransje leire. Måten dyrkningslag dannes på gjør at det generelt er problematisk å aldersbestemme slike lag ut fra funn og radiologiske dateringer. Det fossile dyrkningslaget eller avbrenningslaget var imidlertid svært klart markert og avgrenset mot det moderne dyrkningslaget og mot undergrunnen, og den sterke konsentrasjonen av trekull i seg selv indikerer aktivitet. Dateringen kan derfor likevel gi et godt holdepunkt for når laget har blitt forseglet. Trekull fra laget er vedartsbestemt til Betula (bjørk) og Querqus (eik). C 14 daterer funnet til yngre bronsealder/ førromersk jernalder ( fvt). F1 Fossilt dyrkningslag, datert til yngre bronsealder/førromersk jernalder Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 Dyrkningslag 2420±30BP 1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBC Calibrated date Mål: 15 m NØ-SV, opp mot 35 m NV-SØ (50 m 2 ), 2-6 cm dypt. Strukturbeskrivelse: Klart markert lag, med noe usikker utstrekning. Massene i laget består av mørk grå silt/leire med mye kull, under cm moderne matjordslag. Laget dekket hele sjaktens bredde (3 meter) lengst sørøst i lokaliteten og tilsvarende spetter av et slikt lag men svært spredt ble funnet igjen i to sjakter i nordvestlig retning. Mye av laget kan ha blitt pløyd bort og den opprinnelige utstrekningen er derfor vanskelig å anslå, men laget er altså registrert innenfor en flate på omkring 50 m 2. Kanskje kan laget tolkes som et avbrenningslag. Kullprøve ble tatt ut lengst sørøst i lagets utstrekning. 30

32 Foto 19: Laget i sørligste sjakt, sett mot sørvest. Foto 20: Detalj av laget, sett mot nord. Foto 21: Laget i profil, sett mot sørøst. 31

33 R Bosetningsspor fra folkevandringstid/merovingertid, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 Type Kulturlag Kart 9: Kartet viser lokaliteten R

34 På et nedre platå i åkeren vest i planområdet, 20 meter øst for Søndre Tverrvei, og 160 meter sør-sørøst for Solbergkrysset, ble det funnet bosetningsspor i form av et kulturlag. Lokaliteten ligger 136 meter over havet, og det er god sikt mot nord, med noe begrenset sikt i øvrige himmelretninger. I åkeren langs Søndre Tverrvei er undergrunnen svært fuktig, spesielt mot sør, men utover et vått parti lengst i sør på lokaliteten består massene hovedsakelig av veldrenert silt. Kulturlaget avskjæres i vest av omrota masser. Trekull fra kulturlaget er artsbestemt til Betula (bjørk), Querqus (eik) og Pinus (furu). C 14 aldersbestemmer funnet til folkevandringstid/merovingertid ( evt.). F1 Kulturlag Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 Kulturlag 1520±30BP 100CalAD 200CalAD 300CalAD 400CalAD 500CalAD 600CalAD 700CalAD 800CalAD Calibrated date Mål: ca 5 m N-S, 0,5 til 1,5 m Ø-V Strukturbeskrivelse: Klart markert lag mot undergrunnen, men uregelmessig og med uklar utstrekning. Humøs, kullspettet mørk gråbrun silt/sand, stedvis lysere gråbrun silt. Avgrenses i vest av omrota masser. Foto 22: Kulturlaget F1 sett mot nord. 33

35 R Bosetningsspor, førreformatorisk, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 F2 F3 Type Stolpehull Stolpehull Stolpehull Kart 10: Kartet viser lokaliteten R

36 Lokaliteten ligger midt i planområdet, i en svak helling mot vest-sørvest, og består av bosetningsspor i form av tre stolpehull. 0,7 meter nordøst for F1 ligger F2, og F3 ligger 1,5 meter øst for F2. Massene i stolpehullet F1 skiller seg ut med lysere grå silt, mens massene i stolpehullene F2 og F3 svarer til hverandre og antyder samtidighet. I tilknytning til stolpehullene F2 og F3 er det også to smale nedgravninger med usikker tolkning. Lokaliteten ligger 139 meter over havet, 65 meter sør for Nordbyveien og 130 meter sørøst for Solbergkrysset. Det er god sikt i alle retninger. Strukturene er typologisk datert til før meter sørøst for R ligger en lokalitet med to stolpehull (R161216), som har fått datering til yngre bronsealder. Utover nærhet kan lokalitetene imidlertid ikke relateres til hverandre. Foto 23: Oversiktsbilde over lokaliteten R F3 nærmest til høyre, F2 i midten og F1 kan så vidt skimtes rett bakenfor F2. Det går en moderne dreneringsgrøft til venstre i bildet. Sett mot sørvest. F1 Stolpehull Mål: 0,48 m N-S, 0,35 m Ø-V, ovalt Strukturbeskrivelse: Klart markert mot undergrunnen, men noe uregelmessig i formen. Massene består av lys gråbrun humøs silt, og med finere lys grå silt i avgrensningen i sør og vest. Avgrenses mot undergrunn i gråoransje silt. Kullprøve ble hentet fra hele strukturens overflate. 35

37 Foto 24: Stolpehullet F1, sett mot øst. F2 Stolpehull Mål: 0,45 m N-S, 0,39 m Ø-V, rundt Strukturbeskrivelse: Klart markert mot undergrunnen, ganske klart avgrenset. Masser i mørk gråbrun humøs silt. Det går det en liten grøft i vinkel på nord- og østsiden av stolpehullet i tilsvarende mørkt gråbrune siltmasser som i stolpehullet. Grøfta er cm bred og strekker seg 40 cm i Ø-V-retning og snur så retning SØ-NV i 80 cm. Kan kanskje tolkes som en veggrille, men den er svært smal og går tett mot stolpen, så tolkningen er usikker. Kan også være moderne pløyespor. Undergrunnen i gråoransje silt. Foto 25: Stolpehullet F2, sett mot sør-sørøst. 36

38 F3 Stolpehull Mål: 0,55 m N-S, 0,48 m Ø-V, rundt Strukturbeskrivelse: Klart markert og avgrenset med noe uvanlig form. Massene består av mørk gråbrun silt/leire. I nordenden går det en «avstikker» av cm bredde ut av stolpehullet, som strekker seg 55 cm i vestlig retning. Kan på samme måte som for F2 utgjøre en form for veggrille, men også være moderne pløyespor. Foto 26: Stolpehullet F3, sett mot sørvest. 37

39 R Bosetningsspor fra yngre bronsealder, gbnr 102/1 Solberg Funn F1 F2 Type Stolpehull Stolpehull Kart 11: Kartet viser lokaliteten R

40 Under maskinell sjakting nord-nordvest i planområdet i en slak sørvestvendt helning, ble det funnet bosetningsspor i form av to stolpehull med 0,4 meters avstand. Lokaliteten ligger 25 meter sør for Nordbyveien, 100 meter øst-sørøst for Solbergkrysset. Det er god sikt i alle retninger. Trekull fra stolpehullet F2 er artsbestemt til Betula (bjørk) og Querqus (eik). C 14 - datering av bjørkekullet plasserer funnet i yngre bronsealder ( fvt.). F1 Stolpehull Mål: 0,37 m Ø-V, 0,27 m N-S, avlangt ovalt Strukturbeskrivelse: Klart markert og avgrenset mot undergrunnen. Massene består av mørk brun humøs silt. Noen små stein i strukturen. Undergrunnen i spettet oransje og grå silt. Kullprøve er hentet fra hele strukturens overflate. Foto 27: Stolpehullet F1, sett mot nord. 39

41 F2 Stolpehull, datert til yngre bronsealder Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F2 Stolpehull 2590±40BP 1200CalBC 1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBC Mål: 0,4 N-S, 0,38 Ø-V, rundt Calibrated date Strukturbeskrivelse: Klart markert mot undergrunnen, noe uklart avgrenset. Massene består av mørk gråbrun humøs og noe kullspettet silt. Noen små stein i strukturen. Undergrunnen i spettet lys grå og oransje silt. Kullprøve er hentet fra hele strukturens overflate. Foto 28: Stolpehullet F2, sett mot nord. 40

42 Vedlegg: Fotoliste Foto 1: Del av planområdet. I bakgrunnen skimtes Nordby barneskole. Tatt mot VSV. 8 Foto 2: Del av planområdet, sett mot sørsørøst. 8 Foto 3: Kokegropa F1 sett mot øst. 15 Foto 4: Nedgravninga F2 sett mot øst. 16 Foto 5: Nedgravninga F3 sett mot vest. 17 Foto 6: Kokegropa F4 sett mot sør. 17 Foto 7: Nedgravning F5 sett mot øst. 18 Foto 8: Nedgravning F6 sett mot øst. 18 Foto 9: Nedgravning F10 sett mot vest. 19 Foto 10: Kokegropa F1 sett mot vest. 21 Foto 11: Nedgravninga F1 sett mot vest. 23 Foto 12: Parti av steingrøfta F2 lengst sør. Sett mot sørøst. 24 Foto 13: Midtparti av steingrøfta F2. Sett mot sørøst. 24 Foto 14: Parti av steingrøfta F2 lengst nord. Sett mot sørøst. 24 Foto 15: Kokegropa F1 sett mot nord-nordøst. 26 Foto 16: Det doble stolpehullet F2 sett mot øst. 27 Foto 17: Kulturlaget F3 sett mot sør. 28 Foto 18: Kokegropa F4 sett mot vest-sørvest. 28 Foto 19: Laget i sørligste sjakt, sett mot sørvest. 31 Foto 20: Detalj av laget, sett mot nord. 31 Foto 21: Laget i profil, sett mot sørøst. 31 Foto 22: Kulturlaget F1 sett mot nord. 33 Foto 23: Oversiktsbilde over lokaliteten R F3 nærmest til høyre, F2 i midten og F1 kan så vidt skimtes rett bakenfor F2. Det går en moderne dreneringsgrøft til venstre i bildet. Sett mot sørvest. 35 Foto 24: Stolpehullet F1, sett mot øst. 36 Foto 25: Stolpehullet F2, sett mot sør-sørøst. 36 Foto 26: Stolpehullet F3, sett mot sørvest. 37 Foto 27: Stolpehullet F1, sett mot nord. 39 Foto 28: Stolpehullet F2, sett mot nord. 40 Kartliste Kart 1: Satellittbilde med de nye lokalitetene markert i mørk rød, tidligere registrerte kulturminner i lysere rødt, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 6 Kart 2: Detaljkart med funnene markert i rødt, sjaktene i hel sort linje og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 7 Kart 3: Kart over løsmasser for planområdet (midt i bildet) og omkring. Som det fremgår av kartet er undergrunnen i innenfor planområdet i hovedsak preget av tykk havavsetning. Kartdata er hentet fra NGU. 8 kart 4: Kartet viser lokaliteten R Kart 5: Kart viser lokaliteten R Kart 6: Kart viser lokaliteten R Kart 7: Kart viser lokaliteten R Kart 8: Kart viser lokaliteten R Kart 9: Kart viser lokaliteten R Kart 10: Kart viser lokaliteten R Kart 11: Kart viser lokaliteten R

43 Litteraturliste Gustavsen, Lars 2003: Rapport fra arkeologisk undersøkelse av Dyrkingsspor, Finstad 137/1 Ski kommune, Akershus, og Kulturlag, Solberg 102/7, Ås kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Oslo. Vik, Trygve 1978: Aas Gårdshistorie, bind III: Ås bygdebok. Bygdehistorie I. Inntil Ås kommune, Ås. Nasjonal Løsmassedatabase, kartløsning. NGU: Rygh, Oluf 1898: Gaardnavne i Akershus Amt; opplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Bind 2. Akershus Amt. Kristiania. Simonsen, Margrethe F. 2002: Utgravning av fossile dyrkningsspor, 2.-6.juli 2001 i forbindelse med bygging av omsorgsboliger mv. Solberg/Granheim, 102/18. Kulturhistorisk museum, Oslo. 42

44 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 43

45 44

46 Dateringer fra Beta Analytic inc 45

47 46

48 47 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

49 48

50 49 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

51 50

52 51 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

53 52

54 53 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

55 54

56 55 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

57 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 56

58 57 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

59 58

60 59 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

61 60

62 61 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

63 62

64 63 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

65 64

66 65 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

67 66

68 67 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

69 68

70 69 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

71 70

72 71 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

73 72

74 73 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

75 74

76 75 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

77 76

78 77 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

79 78

80 79 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

81 80

82 81 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

83 82

84 83 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

85 84

86 85 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.

87 86

88 87 Reguleringsplan Gbnr 102/1, 102/7, 102/13, 102/18 og 122/2. Solbergkrysset.