Side 1 / 17
|
|
- Åge Larssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Antarktis Innholdsfortegnelse 1) Klima i Antarktis 2) Dyr og planter i Antarktis 3) Dronning Maud Land 4) Bouvetøya 5) Peter I Øy 6) Kulturminner, historiske steder og verneområder i Antarktis Side 1 / 17
2 Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt Selv om Antarktis fortsatt er det området i verden som er minst påvirket av menneskelig aktivitet, er det nødvendig med et strengt regelverk for å ta vare på miljøet. Fiskeri, forskning og turisme øker stadig, og fører til behov for regulering og kontroll av potensielt miljøskadelige aktiviteter. Antarktis: Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt NARE operasjoner i Antarktis. Side 2 / 17
3 Fraktfly på Novolazarevskaya, Antarktis. Satelittstasjon og luftmålestasjon på Troll, Antarktis. Side 3 / 17
4 Bygninger i Antarktis; Novolazarevskaya flystripe. Antarktispetrell. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Side 4 / 17
5 Svarthamaren, Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Nunatak, Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Side 5 / 17
6 Fjellkjeden Fenriskjeften med Ulvetanna er populært mål for fjellklatrere i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Isbre i Dronning Maud Land, Antarktis Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Kaldest, mest forblåst, høyest og tørrest Antarktis er det kaldeste, mest forblåste, høyeste og tørreste kontinentet på jorda. Det er ca. 14 millioner kvadratkilometer stort og består av to områder; Øst og Vest Antarktis. Størsteparten av det antarktiske kontinentet ligger sør for 70ºS bredde, mens den antarktiske halvøya strekker seg nord til omtrent 60ºS. Dronning Maud Land er det største norske kravområdet i Antarktis.. Det dekker rundt en sjettedel av det antarktiske kontinentet og er bortimot sju ganger større enn Norge. Antarktis er omgitt av Sørishavet. I Sørishavet finner vi de spredte subantarktiske øyene. Her ligger den norske Bouvetøya, som regnes som en av verdens mest avsidesliggende øyer, og Peter I Øy som er et norsk kravområde. Miljøvern og forskning Antarktistraktaten slår fast at Antarktis skal vies til fredelige formål, miljøvern og internasjonal forskning. Norsk Polarinstitutt er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis. All norsk aktivitet i Antarktis må følge miljøforskriften for Antarktis og fredingsforskriften for Bouvetøya. Alle som planlegger aktivitet i Antarktis må kontakte instituttet. Det er mange grunner til at det forskes mye i Antarktis. For eksempel har Antarktis den reneste lufta i verden, og luftovervåkingen her gir derfor nøytrale måleverdier. Her foregår også mye forskning på naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Gamle isprøver gjør at vi kan finne ut av historiske forhold rundt jordas klima og atmosfære. Slik kunnskap er en viktig nøkkel til å forstå og forutsi framtidens klima og for å kunne vurdere betydningen av menneskeskapte forandringer. De norske forsknings og miljøovervåkingsekspedisjonene til Antarktis ledes og koordineres av Norsk Polarinstitutt, som også drifter forskingsstasjonen Troll. Siden 1976/77 har norske forskere jevnlig gjennomført ekspedisjoner til det norske kravområdet Dronning Maud Land. Mens de har reist til Bouvetøya fra midten av 1990 tallet. Antarktis > Antarktis er 14 millioner kvadratkilometer stort, to ganger så stort som Australia eller 40 ganger større enn Norge. 98 % av kontinentet er dekket av is og snø, og 90 % av all is i verden finnes her. På det tykkeste er isen målt til å være 4776 meter. Hvis all isen smeltet ville havnivået på jorda øke med omtrent 70 meter. Kulderekorden er målt til 89,2 C (med tradisjonelt termometer) Antarktis har et unikt og sårbart dyreliv. 45 fuglearter hekker i området. Her er det lite vegetasjon, og bare to er blomstrende arter. Side 6 / 17
7 1. Klima i Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen øker og noe ismasse forsvinner, mens nedbørsmengdene har endret seg lite. Vi trenger mer kunnskap om endringene som skjer og hvilke konsekvenser de får, både for Antarktis og resten av jorda. Bøylepingviner bader i isvann. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt Primærprodusenten Coscinodiscus oculus-iridis, en av mange planteplanktonarter i Antarktis. Foto: Cecilie H. von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt Side 7 / 17
8 Jutulsessen nær stasjonen Troll i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Fjellrekke nær Troll stasjonen i Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen /Norsk Polarinstitutt Side 8 / 17
9 Isfjellene i Antarktis brytes løs fra de store isbremmene. Isbremmer er is som er koblet til isbreene, men flyter over åpent hav. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Turisme i Antarktis. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Side 9 / 17
10 Turisme i Antarktis. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Deschampsia er en gressart som vokser på Antarktishalvøya og de subantarktiske øyene. Foto: Øystein Overrein /Norsk Polarinstitutt Adelie pingviner i Antarktis. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt Side 10 / 17
11 Isbreer dekker størstedelen av Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt. TILSTAND Størst endringer ved Antarktishalvøya Dagens klima i Antarktis og Sørishavet er resultat av et komplekst samspill mellom innlandsisen, havet, havisen og atmosfæren. Antarktis er det kaldeste kontinentet i verden. Den laveste temperaturen som noensinne er målt på jorda, 89,2 C er registrert på Vostok, inne på det antarktiske kontinentet. Her når temperaturene aldri opp til 0 C, selv om sommeren. Temperaturen om vinteren svinger en del, men er ikke over 30 C på det varmeste, og går under 70 C på det kaldeste. Antarktishalvøya, som er den varmeste delen av Antarktis, har et relativt mildt klima, og i kystområdene her ligger temperaturen på rett under 0 C store deler av året. Selve det antarktiske kontinentet er å regne som en ørken. Inne på platået er nedbørsmengden bare mellom 25 og 50 mm per år, altså svært tørt. Oppvarming over Antarktishalvøya og Vest Antarktis Det er registrert betydelig oppvarming over den antarktiske halvøya, og i mindre grad over resten av Vest Antarktis, siden tidlig på 1950 tallet. Den kraftigste temperaturøkningen har skjedd i vestlige og nordlige deler av Antarktishalvøya. Her var det en økning på 0,53 C per tiår fra 1951 til Vest på halvøya har temperaturen økt mest om vinteren (1,03 C per tiår). På østsiden av Antarktishalvøya har temperaturen økt mest om sommeren og høsten (0,41 C per tiår fra 1946 til 2006). En rekke nyere studier basert på bakkemålinger fra stasjoner, automatiske værstasjoner og satellittobservasjoner tyder på at også Vest Antarktis har sett en oppvarming de siste tiårene, beregnet til omtrent 0,1 C per tiår siden Det har ikke vært registrert noen statistisk signifikante endringer i overflatetemperaturene i øvrige områder av Antarktis. Årsmiddeltemperatur ved Byrd station (1553 moh) i Vest Antarktis grader Celsius Kilde: Polar Meteorology Group (PMG) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Årstidsmiddeltemperatur ved Byrd station (1553 moh) i Vest Antarktis grader Celsius Årstidsmiddel (Des Feb) Årstidsmiddel (Des Feb) trend Årstidsmiddel (Mar Mai) Årstidsmiddel (Mar Mai) trend Årstidsmiddel (Jun Aug) Årstidsmiddel (Jun Aug) trend Årstidsmiddel (Sep Nov) Årstidsmiddel (Sep Nov) trend Lite endring i nedbørsmengdene Nedbørstrendene varierer fra region til region. Totalt sett er det registert lite endring i nedbørsmengden i Antarktis siden På vestsiden av Antarktishalvøya har forskerne registrert en økning i nedbøren. I Øst Antarktis er det foreløpig ikke entydig dokumentasjon i denne retning, men de siste årene har det vært observert relativt store nedbørsmengder i deler av Dronning Maud Land. Det er uklart om dette kan tilskrives normale variasjoner eller om det er starten på en mer langsiktig trend. Høyere havtemperatur Temperaturen i havstrømmen i Sørishavet økte med 0,17 C på meters dyp mellom 1950 tallet og 1980 tallet, noe som er mer enn det globale gjennomsnittet. Oppvarmingen henger sammen med at havstrømmen har flyttet seg sørover, som følge av at vestavindsbeltet har flyttet seg sørover i samme periode. Bunnvannet som dannes rundt Antarktis og som strømmer videre nordover til det sørlige Atlanterhavet har blitt varmere, uten at årsakene er godt nok kartlagt. Vannet i den indiske sektoren og Stillehavssektoren av Sørishavet har blitt ferskere dette gjelder også bunnvannet som dannes her. Langs Antarktishalvøya er det registrert en bemerkelsesverdig sterk oppvarming av de øvre vannmassene, mer enn 1 C fra 1995 til 1998 om sommeren, noe som trolig kan knyttes til redusert mengde havis om sommeren i dette området. Noe mindre is på land Nyere forskning viser at Antarktis har mistet ismasse de siste tiårene. Dette gjelder i stor grad et avgrenset område; den antarktiske halvøy og området ved Amundsenhavet i Vest Antarktis. Ved halvøya er massetapet dominert av breer som har akselerert etter at deres flytende bretunger, kalt isbremmer, har trukket seg tilbake eller gått i oppløsning slik som isbremmene Larsen A i 1995 og Larsen B i I 2014 startet oppsprekking av Larsen C isbremmen, i desember 2016 var det kun 20 km som gjenstod før isbremmen løsner og blir omdannet til nå verdens største isfjell. Etter kalving vil delene bli 350 m tykke og ha et areal på omtrent 5000 km², på størrelse med Oslo og Akershus fylker. Isbremmene ved Amundsenhavet har endret seg mindre i areal, men de har blitt vesentlig tynnere som følge av økt issmelting fra varmt dypvann som strømmer inn under isbremmene gjennom fordypninger i kontinentalsokkelen. Når havvannet spiser seg inn under breene gir det mindre motstanden for innlandsisens bevegelse mot kysten, og isfluksen ut i havet har derfor økt betydelig. Innlandsisen i Øst Antarktis har så langt vært mye mer stabil, men nye observasjoner viser at enkelte bresystem som for eksempel Totten breen kan være sårbar på samme måte. Område dekket av havis i Antarktis (Millioner km2) Millioner km Kilde: Polar Meteorology Group (PMG) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kilde: National Snow and Ice Data Center og Polarinstituttet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Hva kan klimamodeller fortelle oss om framtiden? Den informasjonen vi har om framtidige klimaendringer i Antarktis bygger på sirkulasjonsmodeller som ser atmosfære, is og hav i sammenheng. Modellene klarer foreløpig ikke å simulere de observerte endringene som har skjedd i Antarktis i løpet av de siste tiårene på en nøyaktig måte, så det er fortsatt stor grad av usikkerhet, spesielt på regionalt nivå (usikkerheten er større jo mindre geografisk område det er snakk om). Til tross for usikkerheten er det stor enighet i forskningsmiljøene om at dersom utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme tempo som i dag, vil temperaturen over Antarktis øke med flere grader i løpet av dette århundret. Modellkjøringer viser entydig overflateoppvarming over Antarktis fram mot Økningen ligger i spennet 0,14 til 0,5 C per tiår over land. Den største økningen er anslått for den høytliggende, indre delen av Øst Antarktis. Overflatetemperaturen i år 2100 forventes fortsatt å ligge godt under frysepunktet over det meste av Antarktis, og temperaturøkningen forventes ikke å bidra til smelting av innlandsisen utenom i kystsonen. Generelt sett gjengir klimamodellene nedbørsnivået i det 20. århundre dårlig. Det er utfordrende å beskrive de viktige prosessene som styrer nedbørsbildet på en korrekt måte. Dette gjør naturlig nok at modellkjøringer for framtiden er usikre. De fleste modellene simulerer imidlertid økt nedbør over Antarktis i det kommende århundret, og at det blir større økning om vinteren enn om sommeren. Klimamodellene antyder en nedbørsøkning på 20 prosent sammenlignet med dagens nivå over kontinentet som helhet. Modellene forutsier generelt en intensivering av ishavsstrømmen som en respons på den forventede sørlige forflytningen og intensivering av de vestlige vindene over Sørishavet. Oppvarmingen av Sørishavet anslås å fortsette, på nesten alle havdyp. Men oppvarmingen i de øverste lagene forventes å bli svakere her enn i andre havområder. Modellberegninger tyder på en temperaturøkning i bunnvannet på 0,25 C innen Dette vil ha betydning for vannets tetthet, og dermed sirkulasjonen i vannmassene. KONSEKVENSER Store konsekvenser for livet i havet og på land Dagens klimaendringer, og de endringene som ventes framover, forventes å få store konsekvenser både i, og utenfor Antarktis. Konsekvensene i Antarktis er flerfoldige. På sikt forventes det at havisen vil trekke seg tilbake, og at minkende isbreer vil bidra sterkt til havnivåstigning. Og ikke minst vil livsbetingelsene for planter og dyr endre seg. Konsekvenser for økosystemet i havet Det skjer store klimaendringer i Sørishavet som vil ha betydelige konsekvenser for det marine økosystemet der. I løpet av de siste 50 årene har en rekke endringer blitt dokumentert, spesielt på vestsiden av Antarktishalvhøya hvor oppvarmingen har vært størst, og hvor havisutbredelsen er redusert. Forskerne har observert en nedgang i krillbestanden, og mindre primærproduksjon i havet i noen områder. Samtidig har de også observert en økning i primærproduksjonen i andre områder. Enkelte arter har også flyttet leveområdene sine sørover. Havisutbredelsen ved Antarktishalvøya har blitt redusert med rundt 40 prosent de siste 25 årene. De delene av økosystemet som som er tilknyttet isen påvirkes av av dette, spesielt vest for Antarktishalvhøya. En mulig nedgang i mengden krill ved Antarktishalvøya kan skyldes mindre havis i dette området. Krill ser ut til å være avhengig av is for å overleve tidlig i utviklingsstadiet. Tilbaketrekningen av isen, og nedgangen i krillbestanden ved Antarktishalvøya, har hatt betydelige negative effekter på den isavhengige Adéliepingvinen. Andre pingvinarter, som for eksempel bøylepingvinen, beveger seg derimot sørover inn i nye leveområder etter hvert som isen forsvinner og nye gode hekkeområder med tilgang til matressurser blir tilgjengelige. Konsekvenser for økosystemer på land og ferskvann I økosystemene på land og i ferskvannet i Antarktis har forskerne observert en rekke forandringer som følge av klimaendringer. Oppvarming og økt tilgang på smeltevann har gitt bedre forhold for flere virvelløse dyr og planter. Forekomsten av de to plantene Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis har økt i noen kystnære områder. Oppvarming framskynder vekst og spredning av allerede etablerte planter, og økt nyetablering av frøplanter. Endringer i temperatur og nedbør har også økt den biologiske produksjonen i innsjøer, hovedsakelig fordi innsjøene er dekket av is i en kortere periode enn tidligere. Noen innsjøer har blitt saltere på grunn av tørrere klima. Noen negative konsekvenser er for eksempel knyttet til at lokale smeltevannskilder forsvinner, og økt uttørking som følge av lavere luftfuktighet. I tillegg kommer menneskelig aktivitet i Antarktis som bidrar til fysisk ødeleggelse av leveområder og introduksjon av fremmede arter. Det er sannsynlig at samvirke mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning kan ha betydelige konsekvenser for miljøet og økosystemer. TILTAK Internasjonalt samarbeid for å øke kunnskapen Manglende kunnskap er en grunnleggende hindring for å få en full forståelse av klimaendringer i Antarktis i dag og i framtiden. Økt kunnskap er også nødvendig for å kunne si mer om hvordan klimaprosessene i Antarktis påvirker de globale klimaprosessene. En rekke forsknings og overvåkingsprosjekter har blitt satt i gang de senere årene for å øke kunnskapen. Det tredje internasjonale polaråret Det tredje internasjonale polaråret foregikk i perioden Klima var hovedfokuset, og en intens internasjonal og tverrfaglig forskning og datainnsamling som kan gi grunnlag for bedre klimamodeller og prognoser ble gjennomført. Norsk Polarinstitutt gjennomførte et International Polar Year prosjekt på Fimbulisen i ICE-iskoller ICE-iskoller er et klimaprosjekt som studerer iskollene (på engelsk kalt ice rises) på isbremmens overflate langs brekanten i Antarktis. Målet er å finne ut om, og i så fall hvordan, disse «øyene» påvirker hvor raskt isen beveger seg mot havet, noe som igjen kan få betydning for smelting av is og om havet stiger eller ikke. Prosjektet er en del av ICE senteret på Norsk Polarinstitutt. Internasjonal vitenskapskomite for Antarktis Den internasjonale vitenskapskomiteen for Antarktis har sammenstilt en klimautredning for Antarktis (Antarctic Climate Change and the Environment, 2009) hvor all kjent og dokumentert kunnskap om klimaendringer og effekter av disse i Antarktis er samlet. Klima i Antarktis > Antarktis er det kaldeste kontinentet i verden. Gjennom året varierer gjennomsnittstemperaturen fra 70ºC i de høyestliggende områdene om vinteren til opp mot 0ºC i kystområdene om sommeren. Lavtrykk fører med seg stadig nye stormer inn mot land. Samtidig strømmer den kalde, tunge luften som ligger over polplatået ned mot kysten. Når fallvindene blir sterke nok kan de forårsake store snøstormer. Vindhastighet opp til 90 m/s er målt i enkelte områder på kysten. Årsmiddeltemperatur Mars Årsmiddeltemperatur trendlinje September Side 11 / 17
12 2. Dyr og planter i Antarktis Publisert av Norsk Polarinstitutt På det antarktiske kontinentet er det sparsomt med flora og fauna. Det er noe frodigere på de subantarktiske øyene, her finnes en rekke sjeldne arter. Med unntak av noen fuglearter hører ingen terrestre virveldyr naturlig hjemme i Antarktis. Sjøfuglkoloniene på øyer og på kontinentet kan inneha opptil par med hekkende fugl. Enkelte arter finnes kun på noen av de sub antarktiske øyene. Det marine økosystemet i Sydishavet er rikt, men det er likevel relativt få arter her. Sørjo er eneste predator i fuglefjellene i Antarktis. Nyere forskning viser at disse overvintrer i det indiske havet utenfor kysten av Mocambique og Tanzania utenom hekkesesongen. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Deschampsia, en av to blomstrende arter i Antarktis. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt Side 12 / 17
13 Rødnebbterne er den arten som flyr lengst i løpet av året, km fra Arktis til Antarktis. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt Adeliepingviner i farta. Foto: Stein Tronstad, Norsk Polarinstitutt Side 13 / 17
14 Rester av en gammel norsk hvalfangststasjon i Antarktis. Foto: Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt Snøpetrell hekker i Dronning Maud Land. Foto: Stein Ø. Nilsen Side 14 / 17
15 Antarktispetrell. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Sørjo er eneste predator i fuglefjellene i Dronning Maud Land. Den spiser egg og unger av Antarktispetrellene som hekker i store mengder blant annet i fuglefjellet Svarthamaren. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt TILSTAND Tilsynelatende stabil tilstand Vi har ikke en fullstendig og god oversikt over dyre og plantelivet i Antarktis, selv om enkelte områder er godt kartlagt. Den manglende kunnskapen er et resultat av de geografiske forholdene. Det er nærmest umulig å få en tilfredsstillende oversikt over arter og bestander. Antarktis er fortsatt relativt uberørt og uforstyrret. Derfor antas det, til tross for store hull i kunnskapsgrunnlaget, at dyre og plantelivet generelt sett er i god forfatning. Noen arter regnes som truet I dag er bare noen få av de artene som oppholder seg i Antarktis listet som kritisk og sterkt truet på IUCNs rødliste. Dette gjelder noen albatross og petrellarter, samt noen hvalarter. Det er først og fremst påvirkningsfaktorer utenfor Antarktis som gjør at disse artene er sårbare. I tillegg er antarktispelssel og ross-sel listet som spesielt fredete arter under antarktistraktatens miljøprotokoll. Disse listingene er til dels foreldet og til dels basert på manglende kunnskap om bestandene, og uttrykker ikke nødvendigvis at arten er reelt truet. I 2006 ble antarktispelssel fjernet fra listen over spesielt fredete arter, siden bestanden synes å ha kommet seg etter at det ble slutt med fangsten. PÅVIRKNING Aktiviteten i Antarktis øker Historisk sett var sel og hvalfangst i Sydishavet den største trusselen mot dyrelivet i Antarktis. Antarktispelsselen ble nesten utryddet på begynnelsen av 1800 tallet. Enkelte hvalarter møtte den samme sjebnen et århundre senere. Etter at fangsten på disse artene er mer eller mindre borte synes disse artene nå å være på fremmarsj igjen. Ulovlig fiske er største trussel mot det marine økosystemet i dag I dag er det økende fisket i Sydishavet den mest åpenbare påvirkningsfaktoren på det marine økosystemet i Antarktis. Problemstillinger som overfiske, bunntråling, albatrosser som fanges eller omkommer i fiskeliner er åpenbare. Det meste av fisket er strengt regulert med basis i en helhetlig økosystemforvaltning, og anses ikke i seg selv å utgjøre noen nevneverdig trussel mot det biologiske systemet. Men det foregår et relativt stort ulovlig, uregulert og urapportert fiske som bidrar til å ødelegge denne balansen. Voksende forskningsaktivitet På antarktiskontinentet er det voksende forskningsaktivitet, både i form av ekspedisjoner og bygging av faste forskningsstasjoner. I dag er det 65 forskningsstasjoner, og flere land har meldt inn planer om bygging av flere. Stasjonene og forskningsaktivitetene er ofte lokalisert i de mest biologisk attraktive områdene. Per i dag er det ikke dokumentert at denne virksomheten utgjør noen trussel mot miljøet i Antarktis, men den utgjør like fullt en påvirkningsfaktor. Økende turisme På verdensbasis viser statistikken at den naturbaserte turismen blir mer og mer populær. Denne trenden ser vi også i Antarktis der turismen øker, og den øker til dels raskt. I underkant av personer besøker nå Antarktis hvert år. De fleste turistene kommer med cruiseskip og går i land på kontinentet. Ilandsstigningene skjer gjerne i områder som har spesielle natur eller kulturminneverdier, og som dermed antas å være mest sårbare. Bortsett fra noen få skiturister er det ingen ingen turisme i Dronning Maud Land. Ferdsel vil alltid kunne ha en effekt på vegetasjon, jordsmonn og spesielt på deler av dyrelivet. Manglende kunnskap, blant annet om biologiske forekomster og påvirkninger på de mest besøkte stedene, gjør det vanskelig å fastslå i hvilken grad økningen i turismen har effekter på natur og kulturmiljøet. Klimaendringer Klimaendringer bidrar også til påvirkning på dyr og planter i Antarktis, spesielt ved Antarktishalvøya hvor det er registrert betydelige temperaturendringer de siste 50 årene, og hvor det også er målt betydelig høyere havtemperaturer enn tidligere. Klimaendringene påvirker blant annet utbredelsen av havisen. Havisen er svært viktig for enkelte arter i det antarktiske økosystemet. Andre påvirkningsfaktorer Andre påvirkningsfaktorer som kan få betydning for det biologiske mangfoldet i Antarktis i framtiden omfatter blant annet bioprospektering og introduksjon av fremmede organismer. Globale påvirkningsfaktorer som har betydning er økt UV B stråling, som skyldes reduksjon i ozonlaget, samt potensielt sett også langtransportert forurensning. TILTAK Et strengt regelverk, men behov for mer kunnskap Norge har innført forskrift om vern av miljøet i Antarktis for å oppfylle sine forpliktelser i Antarktistraktatens protokoll. Forskrift om vern av miljøet i Antarktis Formålet med forskriften er å verne miljøet og økosystemene i Antarktis, bevare Antarktis egenverdi, herunder områdets villmarkskarakter og estetiske verdier. Det er forbudt å samle inn, eller på annen måte gjøre skade på planter og dyr. I planlegging og gjennomføring av all virksomhet i Antarktis skal det tas hensyn til disse forholdene. Forskriften ble revidert i Økt kunnskap nødvendig Det er nødvendig å øke kunnskapen om hvilken rolle Antarktis har for miljøet globalt, samt å sikre tilstrekkelig kunnskap som grunnlag for forvaltning av området. Side 15 / 17
16 3. Dronning Maud Land Publisert av Norsk Polarinstitutt Dronning Maud Land har et kaldt innlandsklima. Temperaturen ligger normalt under 0ºC, selv midt på sommeren. Lite tyder på at miljøet er under stort press, eller at store endringer er på gang. Snøpetrell i Antarktis Antarktis: Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Side 16 / 17
17 Side 17 / 17
Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerDronning Maud Land. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Dronning Maud Land Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/dronning-maud-land/ Side 1 / 6 Dronning Maud Land Publisert 20.08.2015 av Miljødirektoratet ja Dronning Maud
DetaljerNorges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis
Klima- og miljødepartementet Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis Svein Tore Halvorsen, Klima- og miljødepartementet Tromsø 7. mai 2018 Meld. St. 32 (2014 2015) Norske interesser og politikk
DetaljerBouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Bouvetøya Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 1 / 6 Bouvetøya Publisert 12.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerHva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?
Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerEn gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.
Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerForvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerKlimaendringer og «sense of urgency»
Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerOseanografi og klima i Barentshavet
Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerLast ned Antarktis - Tom Schandy. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Antarktis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Antarktis - Tom Schandy Last ned Forfatter: Tom Schandy ISBN: 9788292916018 Antall sider: 219 Format: PDF Filstørrelse: 26.02 Mb Dette er boka om Antarktis. Her får du vite litt om det meste.
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerKlima i Arktis. Klima i Arktis. Innholdsfortegnelse
Klima i Arktis Innholdsfortegnelse 1) Sot og klimaendringer i Arktis Klima i Arktis Publisert 11.10.2018 av Norsk Polarinstitutt De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis. Situasjonen
DetaljerICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet.
ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. Arild Sundfjord NGF, Geilo, 08.09.2011 Innhold Bakgrunn og organisering av senteret Tre hovedprosjekter, med eksempler på
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNæringssalter i Skagerrak
Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerArktis en viktig brikke i klimasystemet
Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerUni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene
Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020
DetaljerRegionale vannstandsendringer
Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerREPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerGEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation
GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Detaljer