Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Transkript

1 Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur

2 For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette. Dyrene har rufsete, brun og lodden pels. Mange er så store som elefanter, og ser nesten ut som det òg. De har lang snabel og store, krokete støttenner. Et av dyrene løfter snabelen og snøfter høye lyder. Det høres nesten som en tåkelur. Mammuter, malt av Wilhelm Kuhnert

3

4 PLUTSELIG står to dyr vendt mot hverandre. De sparker opp jord med framføttene og svinger de store, krokete støttennene fram og tilbake. Så rygger de, tar fart og løper mot hverandre. Det høres et kraftig smell idet de støter sammen. Det brune ragget på ryggen og nakken danser opp og ned. Så roer de seg og fortsetter å beite fredelig sammen med resten av flokken. Disse dyrene kalles mammuter. For år siden levde de i Norge. Den gang fantes det ikke mennesker her, for hele landet hadde vært dekket av is i mange år. Men så ble det varmere i været, og deler av isen smeltet. Dyr som tidligere hadde levd på gresslettene lenger sør i Europa, trakk nordover, og det kom store flokker av mammut, bison og moskusdyr. De pelskledde dyrene greide seg fint i det kalde klimaet. Mammutene levde i Skandinavia i tusenvis av år før de ble borte for år siden. Hvorfor mammuten forsvant i våre områder, vet vi ikke sikkert. Men i Sibir i Russland overlevde disse dyrene lenger. Vi tror at de siste døde for 4000 år siden. Selv om ingen mennesker har sett en levende mammut, vet vi ganske mye om dem. Flere steder i Gudbrandsdalen har folk funnet støttenner og beinrester etter mammut. En som gravde med gravemaskin i et stort sandtak ved Jessheim på Romerike, oppdaget noe hvitt langt nede i sanden. Det var en godt bevart mammuttann, nesten en meter lang. Forskere tror at denne tanna er blitt fraktet til Romerike med is og vann fra områdene nord i Gudbrandsdalen der mammuten levde. 16

5 Mammut funnet i en isbre I 1952 oppdaget en jeger i Sibir i Russland noe brunt som stakk opp av en sprekk i en isbre. Det viste seg å være snabelen til en liten mammut. For mange tusen år siden hadde denne mammuten falt ned i en sprekk i isen. Her har den blitt liggende nedkjølt, akkurat som i en fryseboks. Da forskerne tok mammuten opp av isen, kunne de slå fast at den var like hel. Et dyr hadde gnagd litt på snabelen, men kroppen, og til og med pelsen, hadde holdt seg uforandret. Mammuten ble fraktet til det zoologiske museet i St. Petersburg. Der er den utstilt, akkurat slik den ble sittende fast i isen. De siste mammutene i Norge holdt til her i en varm periode under siste istid da deler av isen var smeltet vekk. 17

6 Istid I over år dekket en stor isbre det som i dag er Nord-Europa. Da breen var på det største, strakte den seg helt fra Svalbard og ned til Polen og Tyskland. Også deler av England var dekket av is. Vestsiden av Danmark var isfri. På det tykkeste var isen opptil 3000 meter. DEN KALDESTE PERIODEN under istiden var for år siden. Men for år siden ble det varmere, og den store isbreen begynte å smelte. Det gikk 2000 år før Danmark ble helt fritt for is, og 4000 år før isen var smeltet i Sverige og langs norskekysten. Det første som ble isfritt var holmer og skjær. Snart dukket de høyeste fjell - toppene opp av isen, og etter hvert kom hele landet til syne. Fjellvalmue i Signadalen i Troms 18

7

8 Landet hever seg Den tunge og tykke isen hadde presset landet ned. Da isen forsvant, begynte landet å heve seg. Det hevet seg raskt i starten og saktere etter hvert. Oslo ligger i dag 220 meter høyere enn da isen var på det tykkeste. Det betyr at mye av det som er sentrum i Oslo i dag, var under vann den gang. Stavanger ligger omtrent ti meter høyere enn under istiden. De områder som lå under havet, sier vi er under den marine grense. Visste du at bakken fortsatt hever seg? Det er ikke lett å merke, for det dreier seg bare om noen millimeter i året. I Trysil i Hedmark er det en målestasjon som måler hvor mye bakken hever seg. Hvert år hever Trysil seg en halv centimeter. Saltvannsfisk ble ferskvannsfisk Da isen smeltet, hevet landet seg. Det ble liggende igjen sjøer med saltvann som ikke hadde kontakt med havet. Vannet ble over tid mindre og mindre salt. Likevel overlevde noen av de typiske saltvannsfiskene, som for eksempel stingsild og lake. Laken er i slekt med torsken og har også «skjeggtråd» under haka. Blomstret fjellvalmua under istiden? Noen forskere mener at enkelte fjelltopper stakk opp fra den enorme isbreen, selv under den siste istiden. På disse toppene kan noen få planter ha overlevd. En slik plante er fjellvalmue. Den gule, fine blomsten finner vi i dag på flere fjelltopper i Trollheimen og Rondane. 20

9 Fugleliv under istiden I 1983 ble det gjort et spennende funn av knokler i en hule på Sunnmøre. Forskere undersøkte knoklene, og fant ut at de var år gamle bein fra rype og sjøfugler! Det tyder på at det var et ganske rikt fugle- og dyreliv langs kysten på samme tid som mammuten holdt til lenger inn i landet, altså midt i det vi kaller istiden, men i en varmere periode da noe av isen må ha smeltet. Vi vet ikke hvordan fugleknoklene kan ha kommet inn i disse hulene. Forskere antyder at det kan være rev som har gjemt byttet sitt der. Kan det ha levd mennesker her på denne tiden? Klimaet var så godt at det er mulig at steinalderfolk og fangstmenn kunne klare å overleve. Tenk om det har vært mennesker i landet så lenge! Det vi i alle fall vet, er at de første spor etter mennesker i Sør-Norge etter istiden er fra Jæren for år siden. Istiden i Norge meter KALDEST FOR ÅR SIDEN e.kr. BAKKENS HØYDE ISENS TYKKELSE Under istiden var det to perioder da mye av isen smeltet og mammuten trakk inn i området. 21