Møteinnkalling. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret Møteinnkalling Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orienteringer - Status EPC - «Modige, mangfoldige Hadeland handlingsplan for bedre inkludering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet» - Lunner boligstiftelse Saksbehandling i henhold til saksliste Roa Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 256

2 Saker til behandling: Sak 56/17 17/191 - Sak 57/17 17/ Sak 58/17 17/ Sak 59/17 17/ Sak 60/17 17/ Sak 61/17 17/ Sak 62/17 17/390 - Sak 63/17 17/665 - Sak 64/17 17/991 - Sak 65/17 15/ Sak 66/17 07/ Sak 67/17 16/ Sak 68/17 16/27 - Sak 69/17 17/ Referater og orienteringer - Kommunestyret 2017 Årsrapport for Lunner kommune 2016 Finansrapportering Bemanning sykehjem LOS 2017 Resultatrapportering og budsjettjusteringer per 1 tertial 2017 Digitaliseringsstrategi Rapport fra arbeidsgruppen for nærvær og Handlingsplan for nærvær Plan for kvalitet i skolefritidsordningen i Lunner Kontrollutvalgets årsrapport 2016 Nyvalg av kontrollutvalg Vedtektsendring for IKA Opplandene Akuttberedskap barnevern Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Kunstgressbaner i Lunner og gummigranulat Side 2 av 256

3 Sak 70/17 17/704 - Sak 71/17 16/ Sak 72/17 16/ Sak 73/17 17/ Sak 74/17 17/967 - Sak 75/17 17/ Sak 76/17 17/ Sak 77/17 13/ Sak 78/17 15/ Sak 79/17 16/ Sak 80/17 16/ Sak 81/17 17/ Sak 82/17 16/ Sak 83/17 17/ Miljøpris i Lunner kommune Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune Rapportering av status i prosjekt "Klart språk i Lunner kommune" Søknad om støtte til arrangementet NRK Sommeråpent 2017-Gjøvikbanen minutt for minutt på Hadeland Videreføring av driftsstøtte til Hadelandshagen Landbruksplan for Hadeland utlegging til offentlig ettersyn Nytt kommunalt høydebasseng ved Nordstrandskollen skidestinasjon Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) Nordstrandkollen skidestinasjon - godkjenning Forslag til planprogram for områdereguleringsplan Roa 116/156 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde 116/5/50 - Ny dispensasjonssøknad for re- oppføring av uthus 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst Detaljregulering for Hadelandsparken Vest - Offentlig ettersyn og høring av vegnavn Kommuneplanens arealdel for Lunner Rullering av plankart og bestemmelser og retningslinjer Side 3 av 256

4 Sak 84/17 14/ Sak 85/17 10/294 - Sak 86/17 16/ Sak 87/17 17/ Detaljregulering for Viubråtan boligfelt - Fastsettelse av planprogram Markaloven - Høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Detaljregulering for Kildal Omsorgssenter - Merknads- og vedtaksbehandling Interpellasjon fra Lunner KrF vedrørende legevaktordning Side 4 av 256

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/191-9 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 56/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Referater og orienteringer - kommunestyret 2017 Referatnummer: Referat: 67/17 Ordførers orientering 68/17 Rådmannens orientering 69/17 Samarbeidsavtale politiråd for Gran og Lunner 70/17 TV-aksjonen Anmodning om opprettelse av kommunekomité 71/17 Tursti Harestuvannet øst - presentasjon av plan, forslag til samarbeid og søknad om midler til forprosjekt 72/17 Svar - Forslag til tiltak for sidevegnett Riksvei 4 Gran grense - Jaren 73/17 Høring av revisjon av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune 74/17 Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten 75/17 Årsmelding for Vannområde Oslo /17 Makeskifte 67/6 mot 67/23 77/17 Oppfølging av politiske vedtak 78/17 Møteprotokoll kontrollutvalget /17 Møteprotokoll kommunestyret /17 Møteprotokoll komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom /17 Møteprotokoll eldrerådet /17 Møteprotokoll helse- og omsorgskomiteen /17 Møteprotokoll valgstyret /17 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen /17 Møteprotokoll formannskapet /17 Møteprotokoll kommunestyret /17 Møteprotokoll råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Møteprotokoll Trepart Side 5 av 256

6 Til referat 71/17 vedtok formannskapet følgende merknad: «Formannskapet innvilger søknad om støtte inntil ,- til forprosjekt Tursti Harestua Øst. Midlene dekkes fra disposisjonsfond.» Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Referat 69/17 87/17 88/17 ettersendes 67/17 og 68/17 gis som orienteringer i møtet Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 256

7 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 10/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldrerådet /17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ann-Kristin Mauseth, controller Årsrapport for lunner kommune 2016 Formannskapets innstilling: Årsrapport for 2016 tas til orientering. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Årsrapport for 2016 tas til orientering. Behandling og avstemming i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets vedtak: Årsrapport for 2016 tas til orientering med følgende merknader: - Lunner Eldreråd er svært fornøyd med rapporten. Den er leservennlig og oversiktlig. - Eldrerådet savner tabell for demografisk utvikling. - Det fremkommer ikke hvor mange overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten Lunner kommune har betalt for i Eldrerådet ønsker at ordet tjenester defineres nærmere i kapittelet om hjemmetjenester. - Eldrerådet kommenterer at Lunner kommunes bruk og tildeling av Lunner boligstiftelses leiligheter, borettslag og egeneide kommunale boliger bør komme med i rapporten. Eldrerådet ønsker en oversikt over kommunens totale botilbud. Side 7 av 256

8 - Eldrerådet er opptatt av varsling og avvik og hvordan dette håndteres i kommunen. - Eldrerådet kommenterer at sykefraværet holder seg stabilt høyt. Nærværsplan blir etterspurt til orientering. - Eldrerådet etterspør rapporter fra interkommunalt samarbeid med vertkommuner. Behandling og avstemming i eldrerådet: Lunner eldreråd kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: Årsrapport for 2016 tas til orientering med følgende merknader: - Lunner Eldreråd er svært fornøyd med rapporten. Den er leservennlig og oversiktlig. - Eldrerådet savner tabell for demografisk utvikling. - Det fremkommer ikke hvor mange overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten Lunner kommune har betalt for i Eldrerådet ønsker at ordet tjenester defineres nærmere i kapittelet om hjemmetjenester. - Eldrerådet kommenterer at Lunner kommunes bruk og tildeling av Lunner boligstiftelses leiligheter, borettslag og egeneide kommunale boliger bør komme med i rapporten. Eldrerådet ønsker en oversikt over kommunens totale botilbud. - Eldrerådet er opptatt av varsling og avvik og hvordan dette håndteres i kommunen. - Eldrerådet kommenterer at sykefraværet holder seg stabilt høyt. Nærværsplan blir etterspurt til orientering. - Eldrerådet etterspør rapporter fra interkommunalt samarbeid med vertkommuner. Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Årsrapport for 2016 tas til orientering. Side 8 av 256

9 Sammendrag Det er utarbeidet en årsrapport for 2016 som beskriver viktige hendelser fra 2016, resultater og måloppnåelse for kommunen sine virksomheter. Årsrapport er en tilbakemelding til politikere og innbyggere på hvordan 2016 har gått. Saksutredning: Fakta Lunner kommune har i mange år avlagt en årsmelding som også har inneholdt en årsberetning. Etter en gjennomgang av hvordan dette gjøres, kom administrasjonen frem til at det vil være ryddig å behandle dokumentene som separate dokumenter for å rendyrke formålet med dokumentene. Flere organer støtter administrasjonens vurdering. Blant annet har Norges kemner og kommuneøkonomers forbund og Fylkesmannen vært en forkjemper for dette i flere år. Saken ble fremmet for trepartsorganet i sak 15/16. Trepartsorganet støttet administrasjonens ønske om å dele dokumentene fra og med rapporteringen for Vurdering/Drøfting En årsrapport (årsmelding) viser resultater og måloppnåelse for kommunen som helhet og detaljer om resultatene til virksomhetene på satsningsområder. Årsrapport er et viktig dokument for å gi politikere og kommunens innbyggere en tilbakemelding på hva kommunen har gjennomført det siste året. Vi har valgt å kalle dokumentet for årsrapport. Årsrapporten har fått en annen form enn hva vi har hatt tidligere år. Ved å separere dokumentene, har administrasjonen hatt mulighet til å utarbeide en gjennomarbeidet årsrapport på hvordan de mål som er satt for virksomheten er gjennomført. Blant annet ser vi at tallene fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) publiseres tett opp til fristen for avleggelsen av årsberetningen, slik at ved å løsrive årsrapporten og årsberetningen har vi fått bedre tid til å gå i gjennom tallene. Side 9 av 256

10 Årsrapporten er delt inn etter fagområder som grunnskole, barnehage, samfunn osv. Innenfor fagområdene helse og omsorg og samfunn har vi valgt å dele opp ytterligere, da dette er store områder innenfor vår organisasjon. Fokuset i årsrapporten har vært å rapportere på følgende: Viktige hendelser i 2016 Kommentarer til utvalgte KOSTRA-tall for 2016 Mål og måloppnåelse I 2016 ble alle kommunedelplanene revidert og nye mål for neste fireårsperiode ble utarbeidet. Det at vi nå rapporterer på siste året av de gamle kommunedelplanene, gjør at flere av målene ikke lenger var like aktuelle som når de ble vedtatt. I tillegg kan mange av målene ikke lenger måles, etter bytte av medarbeiderundersøkelse som har vært en måleindikator for mål i kommunedelplanen kommuneorganisasjonen. Konklusjon med begrunnelse Rådmann anbefaler at den fremlagte årsrapporten for Lunner kommune sin virksomhet i 2016 tas til orientering. Dokument i saken Vedlagt til behandlende organ: Årsrapport 2016 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 256

11 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/17 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller Finansrapportering Lovhjemmel: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 6 og 7 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar «Finansrapportering 2016» til orientering. Side 11 av 256

12 Sammendrag: Finansrapporteringen er basert på rammer og retningslinjer i kommunens gjeldende Økonomi- og finansreglement, som er vedtatt av kommunestyret med hjemmel i Kommuneloven 52 nr. 1 og forskrift av 9. juni 2009 nr. 635 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det har ikke vært avvik fra finansreglementet i løpet av året. Saksutredning: Fakta: Rådmannen skal legge frem en rapport for kommunestyret minst to ganger per år i tillegg til ved årets slutt. Det er bestemt i forskrift om kommuners- og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning 6 og 7. I Lunner kommune gjør vi dette løpende som en del av tertialrapportene. Rapportering ved årets slutt har tidligere skjedd som en del av årsmeldingen. I år er årsmeldingen delt i flere dokumenter årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Finansrapportering inngår ikke fullstendig i noen av disse dokumentene, og derfor har rådmannen utarbeidet dette dokumentet. Finansrapporteringen er basert på rammer og retningslinjer i kommunens gjeldende Økonomi- og finansreglement, som er vedtatt av kommunestyret med hjemmel i Kommuneloven 52 nr. 1 og forskrift av 9. juni 2009 nr. 635 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det har ikke vært avvik fra finansreglementet i løpet av året. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar «Finansrapportering 2016» til orientering. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Dokumentet «Finansrapportering 2016» Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 256

13 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 59/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Helse og omsorgskomiteen Saksbehandler: Solveig Olerud, virksomhetsleder Bemanning sykehjem LOS 2017 Formannskapets innstilling: Saken tas til orientering. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannen innstilling er enstemmig vedtatt. Helse og omsorgskomiteens vedtak: Saken tas til orientering. Behandling og avstemming i helse- og omsorgskomiteen: Virksomhetsleder for Lunner omsorgssenter, Solveig Olerud ga en muntlig orientering om saken. Saken ble enstemmig tatt til orientering. Rådmannens innstilling: Side 13 av 256

14 Sammendrag: Saken gjelder budsjett- og bemanningssituasjonen på Lunner omsorgssenter, relatert til sykehjemmet. Lunner omsorgssenter har over noen år hatt et betydelig merforbruk i forhold til budsjett. Merforbruket knytter seg til flere forhold, blant annet bemanningssituasjonen på sykehjemmet. I perioden har pasienttallet økt. Samtidig som de faglige utfordringene har blitt mer komplekse. Behovet for korttidsplasser er større enn kapasiteten. Noe av årsaken ligger i at korttidsplasser ofte må omdisponeres til bruk for langtidspasienter. I tillegg kjøpes det plasser eksternt. I samme periode har det vært en negativ utviklingen knyttet bemanning og kvalitet i tjenesten. Det er behov for å iverksette tiltak. Saksutredning: Lunner omsorgssenter har over noen år hatt et betydelig merforbruk i forhold til budsjett. Merforbruket knytter seg til flere forhold, blant annet bemanningssituasjonen på sykehjemmet. I perioden har pasienttallet økt. Samtidig som de faglige utfordringene har blitt mer komplekse. I samme periode har utviklingen knyttet til kompetanse, bemanning og sykefravær gått i negativ retning. Ikke tilfredsstillende legedekning har forsterket utfordringen i å kunne gi faglig tjeneste av riktig kvalitet. Det er behov for å iverksette tiltak for å styrke ressursene i sykehjemmet. Det vil bli foretatt en gjennomgang av kostnader knyttet til driften for hele virksomhetsområdet, i forbindelse med budsjettprosessen Side 14 av 256

15 År Budsjett Merforbruk - avvik Antall årsverk totalt 53,3 52,67 49, Årlig budsjett pr. pasient Antall pasienter Bemanningsfaktor uten ledere og nattevakt avdeling 1 0,77 0,68 Sykefravær (gj.snitt for året) 8,9 % 14 % 10,2 % 13,90 % 14,20 % Vakante/ledige vakter i turnus helsefagarbeider (årsverk) 1,85 Vakant sykepleierstilling 1 Som det fremgår av tabellen har sykehjemmets budsjett i perioden vært justert årlig. Budsjettet for 2015 redusert med 3,9 mill. kroner i forhold til 2014, og tilsvarte da kroner per pasient. Antall pasienter ble samtidig redusert med 4. Budsjettet viste seg ikke å ivareta forsvarlig drift, og ble derfor i 2016 økt med 3,7 mill. kroner. Budsjettet for året tilsvarte da kroner per pasient. Antall pasienter økte samtidig med 8. Budsjettet for 2017 tilsvarer kroner per pasient. Justert for prisstigning er budsjettet lavt i forhold til Antall pasienter er 60, i perioder 61. I tillegg kjøpes nå 4 plasser eksternt. Antall årsverk i dagtjeneste er i perioden redusert fra 53,3 til 51. I tillegg er nattevaktressursen redusert fra 4-3 per natt, tilsvarende 1,98 årsverk. Vurdering Merforbruket de siste årene kan ha flere årsaker. Den akutte situasjonen på sykehjemmet er i hovedsak relatert til for liten kapasitet, blant annet på grunn av manglende stillinger, vakanser og sykefravær. Dette medfører blant annet at Side 15 av 256

16 kapasitet ledelse og faglig oppfølging omdisponeres til å ivareta minimums-/ad hoc løsninger i daglig drift, herunder innleie av vikarer. I tillegg medfører situasjonen merbelastning på de få av personalet som skal ivareta kontinuiteten, noe som påvirker kvaliteten i tjenesten. Det er grunn til å anta at situasjonen også er medvirkende årsak til at blant annet rekruttering av sykepleiere er vanskelig. En mer balansert bemanningssituasjon vil bidra til blant annet raskere rullering på korttidsplassene og bedre kvalitet og utvikling i tjenesten. Erfaring og prognoser tilsier at antall pasienter fortsatt vil øke, og at kapasitet på korttidsplasser med behov for rehabilitering og hverdagsmestring ikke vil dekke behovet på kort sikt. Det vil fortsatt være behov for å kjøpe plasser eksternt. Sykehjemmet har i dagens situasjon ikke kapasitet til å ha tilstrekkelig prioritet på rehabilitering og hverdagsmestring. Dette til tross for den kompetansen og kapasiteten som ligger i fag- og utviklingsenheten, etablert i Det kan derfor også være grunnlag for å vurdere nærmere om organiseringen av virksomhetsområdet gir optimal utnyttelse av kapasitet og kompetanse. Det er likevel et mål å oppfylle vedtatte planer om at tjenesten skal utvikles i retning ev mer rehabilitering og hverdagsmestring, skjerming for demente og flere pasienter på kort tid i tillegg til spesialisert tjeneste til utskrivningsklare pasienter fra sykehus (jf samhandlingsreformen). Videre utvikling vil også kreve kapasitet med tanke på forberedelse av tjeneste i Roa omsorgsboliger 2018 og nytt senter på Harestua Konklusjon med begrunnelse: Det er behov for å iverksette tiltak for å løse den ikke tilfredsstillende kapasiteten på sykehjemmet. For liten kapasitet skyldes blant annet økt pasienttall og lav bemanning og medfører økning i avvik og høyt sykefravær og at de faglige utfordringene blitt mer komplekse. Det vil være behov for å styrke kapasitet og kompetanse på sykehjemmet. Styrkingen vil bli blant annet forsøkt gjennom omdisponering av dagens kompetanse og kapasitet innen virksomhetsområdet. Det kan imidlertid bli behov for å tilføre nye ressurser. Det vil, inn mot budsjettprosessen , bli satt i gang en gjennomgang av driften på virksomhetsområdet som helhet med tanke på omdisponering av kapasitet og kompetanse for å styrke tjenesten på sykehjemmet. Side 16 av 256

17 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17 av 256

18 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller Resultatrapportering og budsjettjusteringer per 1 tertial 2017 Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar Rapport pr. 1. tertial 2017 til orientering. 2. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: 3. Prosjekt 571 «Digitale nøkler hjemmetjenesten» bytter navn til «Digitalt nøkkelskap og skifte av sylindere hjemmetjenesten» og pengene omdisponeres til dette formålet. Side 18 av 256

19 4. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsbudsjettet i henhold til denne tabell. 5. Kommunestyret delegerer til rådmannen å fordele mellom tjenester der hvor tabellen viser «div» = diverse i kolonnen tjeneste. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar Rapport pr. 1. tertial 2017 til orientering. Side 19 av 256

20 2. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: 3. Prosjekt 571 «Digitale nøkler hjemmetjenesten» bytter navn til «Digitalt nøkkelskap og skifte av sylindere hjemmetjenesten» og pengene omdisponeres til dette formålet. Side 20 av 256

21 4. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsbudsjettet i henhold til denne tabell. 5. Kommunestyret delegerer til rådmannen å fordele mellom tjenester der hvor tabellen viser «div» = diverse i kolonnen tjeneste. Side 21 av 256

22 Sammendrag: Rapport pr. 1. tertial 2017 er lagt ved saken. Den viser økonomisk status for kommunens drift og investeringer per , samt prognose for året. Denne saken inneholder forslag til budsjettjusteringer pr. 1. tertial Rådmannen foreslår budsjettjusteringer både i drifts- og investeringsbudsjettet, og bakgrunnen er nærmere beskrevet i saksutredningen og i Rapport pr. 1. tertial Saksutredning: Fakta: Investeringer Nytt helse- og omsorgssenter er fortsatt i prosjekteringsfasen, og rådmannen foreslår å overføre bevilgede midler på prosjekt 707 til prosjekt 306 for å samle bevilgede midler til denne fasen på ett prosjekt. I kommunestyremøtet , i sak 121/16, ble det vedtatt at budsjett til rehabiliteringsprosjekter kirken i 2016 skulle økes med kr Formannskapets innstilling var at rammen for 2017 skulle reduseres tilsvarende, men kommunestyret vedtok at rammen for 2017 ikke skulle endres. I budsjett 2017 ligger rammen i prosjekt 704, rehabiliteringsprosjekter kirken, på kr Vedtaket fra sak 121/16 var ikke fanget opp i rådmannens forslag, og det ble heller ikke foreslått økt i forbindelse med formannskapets og kommunestyrets behandling av budsjett Gjeldende budsjett for 2017 er derfor kr Økningen fra kr til kr innarbeides derfor i budsjettjustering etter 1. tertial. Rådmannen foreslår å finansiere dette fra ubundet investeringsfond. I forbindelse med kjøp av ny gravemaskin og ny traktor blir den gamle gravemaskinen og den gamle traktoren levert i innbytte. Innbyttesummene tilføres rammen for prosjektene. Dette gjelder prosjekt 710 og 713. Hjemmetjenesten ønsker å omdisponere penger avsatt til «digitale nøkler» i prosjekt 571. De mener at de løsningene som er i markedet foreløpig ikke er gode nok. Det er også et stort behov for å kunne kjøpe inn digitalt nøkkelskap til hjemmetjenesten, slik at vi får en loggføring av alle nøkler og en sikker oppbevaring. Da vil vi lukke flere alvorlige avvik vi har hatt i det siste. I tillegg ønsker vi samtidig å bytte ut sylinderen i de gamle nøkkelboksene hos brukerne, slik at vi får nye nøkler til alle bokser med mulighet for omprogrammering med skifte av nøkkel om nødvendig. Et nøkkelskap koster omtrent kr Å skifte ut sylinder med nye nøkler i nøkkelboksene koster omtrent kroner. Side 22 av 256

23 Rådmannen foreslår derfor at hele budsjettet på kr til digitale nøkkelbokser omdisponeres til nøkkelskap og skifte av sylindere. Drift Pr. 1. tertial viser prognosen at vi går omtrent i balanse. Det er imidlertid flere større avvik både på inntekter og kostnader. De foreslåtte budsjettjusteringer er basert på behov og endringer vi i dag kan tallfeste. Lunner omsorgssenter (LOS) vil gå med et merforbruk som ikke er inkludert i prognosen. Det pågår for tiden en omfattende gjennomgang av LOS sin økonomi, og rådmannen vil etter det orientere nærmere om behovet for budsjettjusteringer der. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2017 som ble fremlagt i mai, er det foretatt justeringer av forutsetningene for kommunens inntekter og kostnader i år. På landsbasis er skatteanslaget nedjustert med 0,7 mrd. kroner. Dette har sammenheng med reduserte anslag for lønnsvekst og omlegginger av skatteopplegget. Den delen som gjelder omlegginger i skatteopplegget blir kompensert gjennom tilsvarende økning av rammetilskuddet. KS-modellen beregner at vi skal få redusert skatteinntektene med 1,1 mill. kroner og økt rammetilskuddet med 0,4 mill. kroner. Lønnsveksten i RNB er justert ned fra 2,7 % til 2,4 %, mens konsumprisindeksen er uendret. Dette gir en besparelse på 1,1 mill. kroner for oss. I RNB er øremerket tilskudd til flere barnehagelærere (5/12 årseffekt) innlemmet i rammetilskuddet i Dette utgjør for Lunner kommune kr Omleggingen begrunnes med at regjeringen ønsker å sikre en enhetlig finansiering. Dette er ment å dekke skjerpede krav i pedagognormen. Regjeringen vil sende forslaget om slik skjerping på høring. Oppdaterte beregninger viser at minimumsavdraget for 2017 blir 2,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette har sammenheng med fremdriften på våre investeringsprosjekter. Estimert tilskudd til ressurskrevende tjenester i årsregnskapet for 2016 viser seg å være for høyt. Dette skyldes endringer i lønnskostnadene som ble lagt til grunn, samt kostnader til kjøpte plasser og antall brukere. Dette utgjør en mindreinntekt på nærmere 2,4 mill. kroner. Avskrivningene i 2017 blir i overkant av kr lavere enn det som ligger inne i budsjettet. I et kommuneregnskap har ikke avskrivninger resultateffekt, slik at reduksjonen i avskrivninger oppveies av en tilsvarende reduksjon i motposten for avskrivninger på funksjon 860. Avskrivningene belastes de forskjellige tjenestene. Rådmannen foreslår at fordeling mellom tjenester delegeres til rådmannen. Side 23 av 256

24 Vi har mottatt oppdaterte prognoser for pensjonskostnader i 2017 fra KLP. Disse viser at pensjonskostnaden blir omtrent uendret, men at premieavviket blir omtrent 4,2 mill. kroner høyere enn budsjettert med en tilsvarende reduksjon på tjenestene. Arbeidsgiveravgiften blir tilsvarende endret med nærmere kr Rådmannen foreslår at fordeling mellom tjenester delegeres til rådmannen. Det var et merforbruk på skoleskyss i Vi venter omtrent tilsvarende kostnader i 2017, og i tillegg noe økning på drosjeskyss. Det vil derfor være behov for en budsjettjustering på kr Kjøp av skoleplasser til fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner hadde et merforbruk i Vi venter en ytterligere økning i 2017 på grunn av flere elever og vedtak om spesialundervisning. Vi anslår kostnaden til kr Videreutdanning lærere har de siste årene blitt delfinansiert via oppsparte fondsmidler øremerket til formålet. Dette fondet ble tømt i For å oppfylle krav til kompetanseheving begrunnet i nasjonale pålegg fra 2015 innen 2025, har vi behov for å øke rammen tilsvarende det beløpet vi tidligere har inntektsført fra fond. Det utgjør kr pr. år. Vi foreslår at beløpet budsjettjusteres pr. 1.tertial for inneværende år, og at det i tillegg innarbeides i tiltak for budsjett Bevilgningen til Randsfjordmuseene er for lavt budsjettert med kr Vi foreslår å budsjettjustere dette. I budsjettprosessen tok vi utgangspunkt i at Grua barnehage ville fylle opp barnehagen fra , samt at en privat familiebarnehage etter planen skulle åpne Grua barnehage har ikke fylt opp plassene fra Dette medfører lavere drifts- og kapitaltilskudd for vårhalvåret. Dette utgjør kr Vi vil foreslå ytterligere budsjettjusteringer i forbindelse med 2. tertial budsjettjustering dersom vi også i høst skal betale for færre barn enn forutsatt. Barnehageområdet har fått tilført omtrent kr for å dekke opp for redusert foreldrebetaling. Reduksjon i foreldrebetaling er basert på at foreldre søker, og vi fatter normalt vedtak for et barnehageår om gangen. Reduserte inntekter utgjør kr Differansen på kr medfører lavere rammer som igjen medfører lavere bemanning. Vi foreslår å tilføre barnehageområdet dette beløpet for å opprettholde ønsket bemanning. Vi får økt handlingsrom som følge av endring i tilskuddsordningen for enslige mindreårige flyktninger på kr Vi ser behov for å styrke barnevernfunksjoner som følge av lovkrav til akuttberedskap, avvik i 1/2 rapportering til fylkesmannen og økt behov for tiltak i hjemmet. Vi foreslår derfor å budsjettjustere kr og kr til disse områdene. Side 24 av 256

25 Frivilligsentralen har mange aktiviteter og tiltak som støtter opp under kommunens integreringsarbeid. Rådmannen foreslår å øke rammen til Frivilligsentralen i 2017 med kr og finansiere dette fra disposisjonsfond flyktninger. Av bevilgningen til Klart språk i 2016, ble kr ikke benyttet. Tilsvarende ble det brukt kr mindre enn ventet på nærværsprosjektet. Vi foreslår å overføre disse bevilgningene til 2017 ved finansiering fra disposisjonsfond. Kostnader til valg på kr ble ved en feil budsjettert på tjeneste Dette skulle vært budsjettert på tjeneste Vi foreslår å budsjettjustere dette. Vedlikeholdsfondet skal brukes til diverse vedlikehold på bygg som ikke selv har avsatt vedlikeholdsfond, i henhold til liste presentert i KIME-komiteen. Per nå er dette benyttet til å bytte vinduer i Gamleskolen barnehage. Arbeidet er utført av egne håndverkere. Vinduene ble kjøpt inn i Basert på dette belaster vi vedlikeholdsfondet med kr Voksenopplæringen har elever med spesialpedagogiske tiltak som medfører kostnader utover de rammene de er tildelt. Disse vedtakene er ikke innenfor det som kan finansieres med midler tilført fra Flyktningtjenesten, da de det gjelder ikke er Flyktninger. Dette er en rettighetsutløst utgift, og rådmannen foreslår å tilføre området kr for å dekke merkostnaden i Flyktningtjenesten mottar statstilskuddet for flyktninger, og de omfordeler deler av dette til andre tjenestesteder etter behov. Voksenopplæringen har behov for å få tilført omtrent 3,9 mill. kroner for å dekke kurs til intro-elever, norsk- og samfunnsfagsundervisning samt grunnskoleopplæring. Etter de budsjettjusteringene som er omtalt over, mangler vi kr Vi foreslår å belaste disposisjonsfond med dette beløpet. Konklusjon med begrunnelse: 1. Kommunestyret tar Rapport pr. 1. tertial 2017 til orientering. Side 25 av 256

26 2. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: 3. Prosjekt 571 «Digitale nøkler hjemmetjenesten» bytter navn til «Digitalt nøkkelskap og skifte av sylindere hjemmetjenesten» og pengene omdisponeres til dette formålet. Side 26 av 256

27 4. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsbudsjettet i henhold til denne tabell. 5. Kommunestyret delegerer til rådmannen å fordele mellom tjenester der hvor tabellen viser «div» = diverse i kolonnen tjeneste. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Side 27 av 256

28 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 28 av 256

29 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/17 Trepartsorganet /17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Hege Brænna, virksomhetsleder Digitaliseringsstrategi Formannskapets innstilling: 1. Digitaliseringsstrategien for Lunner kommune vedtas og legges til grunn for videreutvikling av Lunner kommune. 2. Administrasjonen kan gå i dialog med andre kommuner for å finne de beste løsningene for fremtidens organisering av IKT. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Digitaliseringsstrategien for Lunner kommune vedtas og legges til grunn for videreutvikling av Lunner kommune. 2. Administrasjonen kan gå i dialog med andre kommuner for å finne de beste løsningene for fremtidens organisering av IKT. Trepartsorganets behandling ettersendes. Side 29 av 256

30 Sammendrag: Den vedlagte digitaliseringsstrategien f or Lunner kommune skal gi føringer for videreutviklingen av kommunen. Den gir en fremstilling av situasjonen i dag og peker ut en retning for fremtidig utvikling. I tillegg er det vedlagt en anbefaling om fremtidig organisering utarbeidet av PA Conculting. Endring i fremtidig organisering er nødvendig for at vi skal oppnå digitaliseringsstrategien. Planen er oppfølging av politisk behandling av sak den IKT- STRATEGI saksnummer: 108/16 Saksutredning: Fakta: Gjennom arbeidet med IKT strategi har vi valgt å endre strategien sitt navn til digitaliseringsstrategi da digitalisering favner mer enn IKT. Digitaliseringsstrategi beskriver hva Lunner kommune ønsker å oppnå med digitalisering og hvordan. Strategien gir en langsiktig visjon for digitalisering og definerer ambisjon og målbilde for Den beskriver videre fem strategiske satsinger på vei mot målbildet, og det er utarbeidet en tentativ plan med viktige tiltaksområder de neste fire årene. I tillegg er det angitt at kommunen i begynnelsen av strategiperioden må arbeide med og få på plass en tilfredsstillende «grunnmur» innen teknisk infrastruktur, styringsmodell og innføring av metodikk/verktøystøtte. Strategien skal være langsiktig og vi må se den i sammenheng med andre overordnede strategier. Eventuelle tiltak og investeringer vil bli fremmet gjennom i årlige budsjettprosesser med aktiviteter og tiltak for ett til flere år. Riktig bruk av digitalisering gir ledelsen styringsdata om økonomi, kvalitet, produktivitet og måloppnåelse. Dette gir et godt analysegrunnlag for planlegging og beslutninger. Det har blitt gjennomført to ulike analyser av IKT i Lunner kommune i 2016: IKT kostnads- og modenhetsanalyse gjennomført av PA Consulting. Denne analysen sammenligner Lunner kommune med flere andre kommuner på modenhet og kostnader. Sikre en moderne, stabil og sikker fremtidig IKT infrastruktur og drift. Denne analysen ble gjennomført av Atea. Side 30 av 256

31 Hovedtrekkene i Kostnads- og modenhetsanalysen viser at: Lunner scorer lavt på kvalitet blant annet på grunn av et lavt tjenesteomfang. Kommunene har ikke en tjenestekatalog med garanterte respons- og oppetider som gir store utslag i analysen Lunner har en høy kostnad per innbygger blant annet på grunn av dyre lisensavtaler, mange årsverk brukt på IT-ansvarlige i skolene og brukerstøtte. Anbefalinger Få bedre kontroll på driftsrelaterte oppgaver Skille mellom driftsrelaterte oppgaver og IKT-strategiske oppgaver Øke strategisk fokus innen IKT Jobbe systematisk med gevinstrealisering i kommunen Få bedre kontroll på driftsrelaterte oppgaver Starte opp arbeid med IKT-strategi og tiltaksplan Utarbeide IKT-strategien i samarbeid med virksomhetssiden i kommunen Frigjøre ressurser som kan drive digitalisering og utvikling Analysen fra Atea viste følgende status på IKT-infrastruktur og drift: Server: Lite homogent miljø med mange eksisterende feil Lagring og backup: Servere må flyttes til nyeste lagring Nettverk: Brannmurer er meget gamle og er ikke supportert lenger Anbefalinger: Ulike feil i løsningen som snarlig (eller allerede i dag) medfører nedetid og tilleggskostnader. Alvorlige mangler som medfører ytelsesproblemer eller innebærer en betydelig sikkerhetsrisiko. Vi har fulgt anbefalingene til Atea og jobbet systematisk for å bedre IKTinfrastrukturen. Det er i løpet av det siste halvåret gjort mye med våre servere og vi jobber dedikert med driftsrelaterte oppgaver for å rette mangler og unnvære nedetid. I tillegg er det ansatt ny leder for IKT. Side 31 av 256

32 RÅDMANNENS ANBEFALINGER Lunnerkommune bør reorganisere IKT-området med personell med riktig kompetanse og nok ressurser til å møte samfunnets krav og fremtidens muligheter innenfor digitalisering. Vi skal derfor vurdere hvordan IKT bør organiseres i kommunen for å innfri strategien. Bakgrunnen er å minimere risikoen og sårbarheten rundt bemanning og kompetanse innen IKT. I tillegg må vi sikre sterkere strategisk kompetanse og utvikling. Av den grunn bør kommunen vurdere å inngå i et samarbeid med andre. Nivået på samarbeidet og hvem man bør samarbeide med, må vi utrede videre. Vi foreslår derfor å vurdere nærmere 2 muligheter: Samarbeid med nærliggende andre kommuner Samarbeid med andre eksisterende kommunesamarbeid Forhold til kommunedelplan kommuneorganisasjonen Digitaliseringsstrategi for er utarbeidet på bakgrunn av kommunestyrets behandling av kommunedelplan Kommuneorganisasjonen. Økonomiske konsekvenser Digitaliseringsstrategien inneholder flere retningsgivende mål. Arbeidet vil vi fremme i årlige budsjett- og handlingsplaner med aktiviteter og tiltak for ett til flere år. Rådmannens vurdering Lunner kommune skal levere digitale tjenester som gir innbyggere, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg. Vi skal utvikle den digitale kommunen med raskere og bedre tjenester, hvor innbyggere primært benytter elektronisk kommunikasjon. På bakgrunn av dette har rådmannen valgt en strategisk tilnærming som på den ene siden er visjonær og retningsgivende, samtidig med at den må gjøres levende og gi oss et bredere spillerom, under hensyn til at mulighetene innenfor digitalisering og verktøyene forandrer seg. Digitaliseringsstrategien, behov for reorganisering av IKT, og analysene fra PA Consulting og Atea viser at det vil være et ressurs- og investeringsbehov i årene fremover. Side 32 av 256

33 For å kunne nå målet med digitalisering og ta ut gevinstene i etterkant, er det viktig å planlegge innføring av nye IKT-systemer som organisasjonsprosjekter, og ikke som IKT-prosjekt. Erfaringer viser at hovedutfordringene ved innføring av IKTsystem er knyttet til organisasjon og arbeidsmetoder. Endring av arbeidsprosesser utført av ledere med kompetanse innen endringsledelse er et viktig suksesskriterium for å ta ut gevinstene og at vi lykkes med digitaliseringen. Ofte vil gevinstene bli realisert først når nye arbeidsrutiner er etablert og systemet har vært i drift noen år. Gevinster kan være både kvalitative og direkte og indirekte kvantitative. Vi må legge en plan for hvordan de ønskede gevinstene skal håndteres. Vi må etablere en forståelse for at gevinstene ved innføring av digitalisering ikke nødvendigvis kan bli realisert umiddelbart. Samtidig er IKTplattformen i dag svært sårbar. Mulighetene for vesentlige avvik i drift av IKTsystemer er betydelig. Å unngå denne type avvik, som for eksempel driftsstans, kan gjennom å forebygge driftsstans, i seg selv gi betydelig gevinster. Informasjonssikkerheten må vi ivareta med hensyn til integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet. Målet er å skape en innovativ kommune med fokus på effektivitet i vedtaksproduksjonen og innbyggernes velferd. Rådmannen vil arbeide videre med Digitaliseringsstrategien, og presentere oppfølgingen årlig. Rådmannen vil ikke bare arbeide videre med strategien, men også anbefale en prosess som primært skal føre LK inn i et digitalt samarbeid, gjerne interkommunalt. Forslag til alternativer Analysen fra PA Consulting viser at Lunner kommune har høye IKT-kostnader, lav total digitaliseringsgrad og lav kvalitet. Ved å videreføre dagens modell uten større endringer vil dette forsterkes, og kommunen vil få utfordringer med å følge samfunnets krav og behov innen digitalisering. Konsekvenser Mulighetene innenfor digitale løsninger i fremtiden er stor. Dette gjelder blant annet velferd, oppvekst, utdanning og teknisk. Hvis Lunner velger å fortsette med dagens modell vil effektivitetsgapet mellom Lunner og kommuner med høyere digitaliseringsgrad øke ytterligere. Mulige konsekvenser ved å fortsette med dagens modell: Effektiviteten vil gradvis reduseres etter hvert som løsningene blir utdaterte og umoderne Side 33 av 256

34 Stort vedlikeholdsbehov på gamle løsninger kan medføre høye vedlikeholdskostnader og lengre perioder hvor systemene er utilgjengelige Fremdeles lav digitaliseringsgrad Fremdeles lite gevinstrealisering og strategisk kompetanse Sårbarheten med henhold til kompetanse og bemanning forsterkes etter hvert som løsningene blir eldre og krever mer manuell drift Kan medføre tap av data Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: 1. Digitaliseringsstrategi Fremtidig organisering av digitaliseringsarbeidet Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 34 av 256

35 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/390-2 Ark.: 0 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 62/17 Kommunestyret /17 Trepartsorganet Saksbehandler: Erica Sanger-Elnaes, tiltakskonsulent Rapport fra arbeidsgruppen for nærvær og handlingsplan for nærvær Trepartsorganets innstilling: 1. Rapport fra arbeidsgruppen for Nærvær tas til etterretning. 2. Handlingsplan for nærvær vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til nærværsarbeid i Lunner kommune 3. Foreslåtte tiltak bør implementeres raskere enn beskrevet i handlingsplanen. Behandling og avstemming i Trepartsorganet: Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet følgende endringsforslag: Nytt punkt: «Foreslåtte tiltak bør implementeres raskere enn beskrevet i handlingsplanen.» Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som trepartsorganets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Rapport fra arbeidsgruppen for Nærvær tas til etterretning. 2. Handlingsplan for nærvær vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til nærværsarbeid i Lunner kommune Innstillingen vedtas med følgende endringer: Side 35 av 256

36 Bakgrunn: Arbeidsgruppen for nærvær ble etablert i august Bakgrunnen for at gruppen ble opprettet var at formannskapet var bekymret over høyt sykefravær i 2015 og starten av Formannskapet ba administrasjonen om en oversikt over sykefraværet, type fravær og utvikling over tid, samt en plan for nærværsarbeidet for med tiltak på både kort og lang sikt. Saksutredning: Gjennom 14 møter fra august til mars, har arbeidsgruppen for nærvær jobbet med å skaffe et helhetsbilde av kommunens utfordringer og muligheter i nærværsarbeidet. Gruppen har møtt med kommuneoverlegen og en fysioterapeut, har drøftet og analysert statistikk og gjort egne undersøkelser. Gruppen har jobbet med å forstå statistikken i sammenheng med informasjonen fra nasjonale forskningsmiljøer om risikofaktorer for fravær. Gruppen har hentet inn erfaringer fra Karmøy kommune, og besøkt Østre Toten kommune to kommuner med et utfordringsbilde som har fellestrekk med Lunner sitt utfordringsbilde. Summen av dette arbeidet presenteres i rapporten, som også inneholder gruppens anbefalinger. Gruppens funn og anbefalinger samsvarer godt med det en finner med et IA-perspektiv, oppsummert her av Idébanken: Virksomhetene må ha gode rutiner for oppfølging av sykefravær. Rutinene må være like for alle og alle må kjenne dem. Når ledere og medarbeidere snakker godt nok sammen vil de sammen finne frem til gode løsninger og gode tilrettelegginger. Øverste leder og hele ledergruppen må engasjere seg i sykefraværsarbeidet. Det må også tillitsvalgte og verneombud. Handlingsplanen for nærvær er et separat dokument som bygger på anbefalingene i arbeidsgruppens rapport. Den legger fokus på kommunens verdier og hvordan disse kommer til uttrykk i nærværsarbeidet. Tiltak i handlingsplanen følger samme oppbyggingen som rapporten, med inndelingen i reparerende, forebyggende og helsefremmende tiltak. Side 36 av 256

37 Innhold Strukturen i både rapporten og handlingsplanen gjenspeiler kategoriene i figuren under. De skal vise at arbeidet med helse og nærvær skjer på ulike stadier og med ulike tilnærminger - fra reparerende til forebyggende til helsefremmende arbeid. Kategoriene har ingen harde grenser mot hverandre, men flyter over i hverandre. Fordi kategoriene omfavner flere sider ved kommunens arbeid for nærvær, gir de oss et utgangspunkt for å se etter forbedringspotensialet på ulike deler av arbeidet. Hver av disse kategoriene har et eget kapittel i rapporten med en oppsummering av dagens situasjon. Det siste kapittelet inneholder bakgrunnsinformasjon og statistikk som har blitt drøftet underveis i arbeidsgruppens møter. Hvert kapittel er avsluttet med en liste over anbefalinger om hvordan kommunen kan styrke det reparerende, forebyggende eller helsefremmende arbeidet. Disse har blitt tatt med som innspill til kommunens handlingsplan for arbeid med nærvær. Implementering 1. Personalmessige forhold Mange av tiltakene i handlingsplanen kan gjennomføres uten store investeringer, men det krever at det er en ressurs i kommunen (en ansatt) som er en pådriver for arbeidet, får ansvaret for både å dra i gang og støtte lederne med tiltakene i handlingsplanen, og som sørger for at tiltak innenfor nærværsarbeidet henger sammen med øvrig lederutviklings- og generelle utviklingstiltak. Per i dag har ikke kommunen en slik ressurs. Implementeringsplanen forutsetter derfor at det avsettes ressurs i form av en ansatt som jobber med oppfølging og gjennomføring/støtte til gjennomføring av flere av tiltakene. Uten en slik ressursperson vil mange av tiltakene vanskelig kunne gjennomføres. Dersom en slik ressurs kommer på plass tidligere enn forutsatt i denne implementeringsplanen, vil flere av tiltakene kunne fremskyndes. Side 37 av 256

38 2. Økonomiske forhold Kostnadene av høyt sykefravær er store. I 2016 tapte Lunner kommune omtrent dagsverk på grunn av sykefravær kun fra de fast ansatte. Noen av disse er erstattet av vikarer, med en tilhørende kostnad for kommune, andre koster i form av tapt arbeid, tapt kompetanse og tapt verdiskapning. Det er ingen enkel måte å beregne den reelle kostnaden av fravær. KS har utviklet en beregningsmodell for kostnader av sykefravær som beregner verdien av den tapte arbeidskraften (altså ikke vikarutgifter, men den arbeidskraften kommunen har tapt på grunn av sykefravær). I følge KS sin beregningsmodell, tilsvarer den tapte verdien på arbeidskraften i Lunner kommune i underkant av kr i året for arbeidsgiveren. Det gir i tillegg en utgift for staten i overkant av kr i året. I følge beregningsmodellen, vil en reduksjon i fravær i arbeidsgiverperioden på 1 prosentpoeng gi en reduksjon i tapet tilsvarende ca. 3,3 millioner kroner i året. En nærværsressurs med noen midler til bruk for igangsetting av tiltak vil kunne koste langt mindre enn dette. Besparelsen er imidlertid vanskelig å hente ut og overføre til annet bruk i kroner og øre fordi det ligger i forskjellige budsjettposter og fordi det ikke alltid er kroner og øre som går tapt, men verdiskapning og kompetanse. Likevel, vil en investering i nærværsressurs kunne være lønnsomt over tid. Rådmannen kommer tilbake til finansiering av en slik ressurs i forbindelse med arbeid med organisering, budsjett og justeringer i løpet av året. Konklusjon: Med bakgrunn i dette, gjøres følgende innstilling: 1. Rapport fra arbeidsgruppen for Nærvær tas til etterretning. 2. Handlingsplan for nærvær vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til nærværsarbeid i Lunner kommune Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Handlingsplan for nærvær Rapport fra arbeidsgruppen for nærvær Side 38 av 256

39 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 39 av 256

40 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/665-5 Ark.: A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/17 Kommunestyret /17 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver PLAN FOR KVALITET I SKOLEFRITIDSORDNINGEN I LUNNER Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Plan for kvalitet i skolefritidsordningen i Lunner vedtas. Vedtektene for SFO i Lunner vurderes i forhold til planens innhold og føringer. Forslag til nye vedtekter legges fram for oppvekst- og kulturkomiteen i løpet av høsten 2017 for de behandles endelig i kommunestyret. Nye vedtekter gjøres gjeldende fra Behandling og avstemming i oppvekst- og kulturkomiteen: Komiteen jobbet seg gjennom planen og kom enstemmig fram til vedlagte plan. Rådmannens innstilling: Plan for kvalitet i skolefritidsordningen i Lunner vedtas med følgende merknader: Planen oversendes kommunestyret for endelig vedtak. Side 40 av 256

41 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte at det skulle settes i gang et arbeid med å utvikle en plan for kvalitet i SFO i Lunner. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som har arbeidet med planen. Kultur- og Oppvekstkomiteen behandlet første utkast til planen i møte 26. april. Bearbeidet utkast ble sendt på høring. Nytt utkast etter høringsrunden legges fram for Kultur- og Oppvekstkomiteen til behandling før den oversendes kommunestyret til sluttbehandling. Planen inneholder mange forslag til tiltak. En del av tiltakene medfører også behov for vurdering av økonomiske konsekvenser spesielt forslaget om økning av bemanningstettheten. Saksutredning: Fakta: Kommunestyret fattet følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid med å utvikle en plan for kvalitet i SFO i Lunner kommune ut fra de føringer som ligger i saksframlegget. Planen skal utarbeides av ei arbeidsgruppe med representanter fra skole og SFO. I arbeidet skal ansatte og foreldre involveres. Arbeidsgruppa rapporterer jevnlig til oppvekstkomiteen underveis i arbeidet. Planen legges fram for vedtak i kommunestyret før sommeren 2017.» Prosjektgruppa har hatt følgende sammensetning: Arild Sandvik rektor Harestua skole - leder Anita Olsen Katnosa leder SFO - Grua Hans Ivar Gustavsen Fagforbundet Jan Woie skolefaglig rådgiver sekretær Side 41 av 256

42 Underveis er gruppa supplert med de øvrige SFO-lederne Ann-Peggy Nygård, Harestua og Inger Helen Aarsby, Lunner barneskole. Anne Lise Bratsberg har erstattet Hans Ivar Gustavsen som representant for Fagforbundet. Brukerundersøkelse I løpet av våren er det gjennomført en brukerundersøkelse blant foreldrene i SFO i Lunner. Dette er en fast nettbasert undersøkelse om gjennomføres annen hvert år. Svarprosenten var 51 % for hele kommunen men varierte fra 39 til 76 prosent i den enkelte SFO. Resultatene danner grunnlag for vurderinger av hvilke områder foreldrene er mest fornøyd med og hvilke områder foreldrene ikke er fornøyd med. Hovedtrekkene i undersøkelsen er: Foreldrene er mest fornøyd med: Trivsel og trygghet til barnet når det er i SFO Hvordan personalet behandler foreldre/foresatte med respekt og vennlighet Tilgjengelighet dvs åpningstider, lukke/stengetider og fleksibilitet i oppholdstid Foreldrene er minst fornøyd med: Mulighet for brukermedvirkning dvs i hvor stor grad foreldre og barn har mulighet til å påvirke tilbudet og innholdet i SFO Informasjon dvs løpende om hvordan barnet har det i SFO og om hva som skjer i SFO Av andre enkeltpunkter foreldrene er minst fornøyd med er: Prisen for SFO Innemiljø/inneklima på SFO Side 42 av 256

43 Høringsrunde Utkast til plan ble sendt på høring etter forrige behandling i Kultur- og oppvekstkomiteen. Høringsinstansene var: Personalene ved de tre SFO-ordningene i kommunen Personalene ved barneskolene i kommunen med spesielt fokus på de som jobber på småskoletrinnet FAU ved skolene i Lunner Utdanningsforbundet Fagforbundet Sammendrag av høringsuttalelsene er vedlagt saken. Vurdering: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige føringer i. Opplæringslovens 13-7 ii. Utdanningsdirektoratets veiledning om arbeid med kvalitet i SFO - b. Kommunedelplaner i. Kommunedelplan for oppvekst pkt c. Fagplaner i. Vedtekter for skolefritidsordningen i Lunner gjeldende fra Gruppa har fulgt Utdanningsdirektoratets veileder til kvalitetsplaner for SFO og har benyttet samme oppbygging og struktur som er anbefalt der. I tillegg er det hentet inn eksempler på planer fra andre kommuner blant annet Gjøvik, Arendal, Stavanger og Ullensaker. Arbeidsgruppa har også foretatt en studietur til en skolefritidsordning i Skedsmo. Høringsuttalelsene er gjennomgått og planen har tatt hensyn til disse der det har vært naturlig. Det er i arbeidet med planen lagt vekt på å følge de rådene som den nasjonale veilederen fra Utdanningsdirektoratet legger vekt på, samt møte de synspunktene som kom fram gjennom brukerundersøkelsen, de politiske innspillene underveis og de innsendte høringsuttalelsene. Side 43 av 256

44 2. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan En økning av bemanningsfaktoren slik det er foreslått i planen, vil få økonomiske konsekvenser. Det er gjort en grov beregning av endret behov ved de tre SFO-ordningene i kommunen. Dette viser at den foreslåtte bemanningsnormen brukt på eksisterende barnetall i dag ville medført behov for å øke bemanningsressursen totalt med et drøyt årsverk dvs en kostnad på ca kroner pr år. Dette må finansieres gjennom økt foreldrebetaling eller økt kommunalt bidrag i SFO. 3. Forhold til dagens vedtekter Dersom planen vedtas vil flere av punktene medføre behov for å endre dagens vedtekter for SFO. Dette må fremmes som egen sak for kommunestyret og det er naturlig å ta det opp i sammenheng med budsjettbehandling for Siden brukerne av SFO skoleåret 2017/2018 har meldt seg på med utgangspunkt i dagens vedtekter, priser og rammer for SFO, må det vurderes om de nye vedtektene må få virkning fra SFO-året 2018/2019. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Utkast til Plan for kvalitet i SFO i Lunner Sammendrag av høringsuttalelsene Øvrige dokument: Resultater fra brukerundersøkelsen i SFO 2016 Den enkelte høringsuttalelse Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 44 av 256

45 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/991-2 Ark.: 210 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Kontrollutvalgets årsrapport 2016 Lovhjemmel: kommuneloven 77.6 Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 tas til orientering. Side 45 av 256

46 Saksutredning: Viser til vedlagt årsrapport fra Kontrollutvalget. Kontrollutvalget behandlet årsrapporten for 2016 i sitt møte sak 12/2017 og vedtok enstemmig følgende innstilling til kommunestyret: Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 tas til orientering. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 17/8090 Kontrollutvalgets årsrapport sak til kommunestyret. I : Kontrollutvalget Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46 av 256

47 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 &16 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/17 Kommunestyret /17 Valgnemnd Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Nyvalg av kontrollutvalg Lovhjemmel: Kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg Rådmannens innstilling: 1. Tor Ivar Grina gis i medhold av kommunelovens 15.1 fritak fra sine politiske verv i Lunner kommune fra Som medlemmer av kontrollutvalget for perioden og ut valgperioden velges: 3. Som leder av kontrollutvalget for samme periode velges: 4. Som nestleder av kontrollutvalget for samme periode velges: 5. Som varamedlemmer velges: Side 47 av 256

48 Saksutredning: Leder for kontrollutvalget og vara til kommunestyret for Venstre, Tor Ivar Grina søker i e-post om fritak fra sine politiske verv i Lunner kommune. Begrunnelsen for dette er at han 15.juni 2017 flytter ut av kommunen. Søknaden: Jeg kommer til å flytte fra Lunner i sommer og søker derfor fritak fra mine politiske verv som leder av kontrollutvalget og 3. vara til kommunestyret, med virkning fra 15. juni. Mvh Tor Ivar Grina Ved utflytting fra Lunner kommune taper Tor Ivar Grina sin valgbarhet og skal derfor tre ut av sine politiske verv. Kommunestyret kan dermed ikke velge å ikke gi han fritak. Det må derfor velges et nytt medlem til kontrollutvalget og ny leder. I henhold til kommuneloven kan kommunestyret når som helst foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer. Forskrift om kontrollutvalg utdyper lovteksten med at dersom ett av medlemmene skal skiftes ut, skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer til utvalget. Det vil si at hele kontrollutvalget må velges på nytt. Blant kontrollutvalgets medlemmer velger kommunestyret leder og nestleder. Kontrollutvalget består per dags dato av Medlemmer: Tor Ivar Grina (V), Leder Kai Roar Dahl (H), Nestleder Hege Heiberg (SP) Terje Vestby (AP) Synnøve Lohne-Knudsen (H) Side 48 av 256

49 Varamedlemmer A/SP/SV/R/MDG: 1. Anne Berit Kolstad (MDG) 2. Hans L. Strømnæs (AP) 3. Gro Inger Maurtvedt (SP) Varamedlemmer H/V/FRP 1. Jarle Krakk (H) 2. Maren Hurum (V) 3. Sten Erik Holljen (FRP) Kommuneloven sier følgende om valg til Kontrollutvalg: 77. Kontrollutvalget 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles. 2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter 10 a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. 3. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Mer om kontrollutvalgets ansvar og oppgaver kan du lese her: Konklusjon med begrunnelse: Kommuneloven er tydelig på tap av valgbarhet, og det anbefales derfor at kommunestyret gir Tor Ivar Grina fritak fra sine verv i henhold til kommunelovens 15.1 og at kontrollutvalget med leder og nestleder velges på nytt. Side 49 av 256

50 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: Søknaden Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 50 av 256

51 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: 063 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Randi Dyrud Støre, fagleder arkiv/informasjon Vedtektsendring for IKA Opplandene Formannskapets innstilling: Kommunestyret i Lunner gir sin tilslutning til nødvendig endring av 1, 5 og 6 i vedtektene for IKA Opplandene. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Lunner gir sin tilslutning til nødvendig endring av 1, 5 og 6 i vedtektene for IKA Opplandene. Side 51 av 256

52 Saksutredning: Fakta: Kommunestyret vedtok 13.desember 2007 sak 136/07 og inngå et interkommunalt samarbeid med Interkommunalt arkiv (IKA) Opplandene for å ivareta arkivfaglige oppgaver. Styret for IKA Opplandene diskuterte endringer av vedtektene for IKA Opplandene på styremøtet Bakgrunnen for diskusjonen var en søknad om medlemskap i IKA Opplandene fra en nabokommune i Akershus. Styret kunne ikke behandle søknaden med utgangspunkt i gjeldene vedtekter, revidert i Vedtektene 1, fastslår at kommuner i Hedmark og Oppland kan søke om opptak i IKA Opplandene. Styret ønsker å ha mulighet for å kunne vurdere søknader fra andre kommuner som kan bidra til å styrke IKA Opplandene. Forutsetningen for opptak av kommuner utenfor primærområdet er at medlemskapet skal føre til en merverdi for alle medlemskommunene. 1 og 6 omtaler hvem som kan være medlemmer i IKA Opplandene og styrets sammensetning. 5 foreslås en endring av tidspunkt for avholdelse av representantskapsmøtet. Regnskapet for IKA Opplandene er tidligst ferdig innen utgangen av februar. Tidspunkt for årsmøte i representantskapet er derfor foreslått endret til innen utgangen av mars. Endring av vedtektene 1, 5 og 6 ble fremmet for representantskapsmøtet den Representantskapsmøtet i IKA Opplandene godkjente styrets forslag til endringer av vedtektene. Vedtektsendringene sendes til medlemskommunene for endelig godkjenning med følgende ordlyd (endringer er i rødt): VEDTEKTER for det arkivfaglige samarbeidet IKA Opplandene 1 Navn IKA Opplandene er et interkommunalt arkivsamarbeid mellom Oppland fylkeskommune og kommuner fortrinnsvis i Hedmark og Oppland. Side 52 av 256

53 Nye medlemmer kan tas opp fortløpende forutsatt at de vedtar samarbeidets vedtekter og innbetaler midler i samsvar med vedtektenes 7. Medlemskapet gjelder fra den dato underskrevet avtaler foreligger. Medlemskommunene framgår av inngåtte avtaler. Oversikt over medlemmer foreligger som vedlegg til vedtektene. Ved vurdering av søknad om opptak fra kommuner i andre fylker, er det en forutsetning at opptaket gir en merverdi for alle medlemskommunene. 2 Formål Formålet for samarbeidet er å legge forholdene til rette for at deltakernes arkiver håndteres, bevares og formidles i samsvar med arkivlovens formål og bestemmelser. Oppland fylkeskommune sitt arkivdepot skal fungere som arkivdepot for deltakernes papirbaserte og elektroniske arkiver, og sørge for at arkivene blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. 3 Rettslig status IKA Opplandene skal være et interkommunalt samarbeid i henhold til kommunelovens 27 med Oppland fylkeskommune som kontorkommune, hvor deltakernes ansvar er delt. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registreres i Foretaksregisteret. 4 Selskapets organer Selskapets organer består av et representantskap og et styre. Representantskapet er samarbeidets øverste styringsorgan. 5 Representantskapet IKA Opplandene skal ha et representantskap for samarbeidet der alle deltakere er representert. Representantskapet har den generelle styringskompetansen. Representantskapet foretar det formelle valget av styre. Styret utøver sin myndighet på grunnlag av delegasjonsvedtak fra representantskapet. Representantskapet kan instruere styret og overprøve dets avgjørelser. Representantskapet er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av medlemskommunene er til stede. Medlemskommunene kan la seg representere ved skriftlig fullmakt. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Representantskapet skal avholde årsmøte innen utgangen av mars hvert år. Representantskapet skal i tillegg innkalles til møte når minimum 5 medlemskommuner, eller et flertall av styret krever det. Møteleder og referent velges av Representantskapet. Side 53 av 256

54 Representantskapet er ellers tillagt å behandle følgende oppgaver: - Regnskap - Budsjett og økonomiplan - Årsmelding 6 Styret Styrets sammensetning Samarbeidet skal ha et styre på inntil 11 medlemmer og like mange varamedlemmer. De deltakende kommunene innen hver region foreslår 1 felles styremedlem med 1 personlig varamedlem. Oppland fylkeskommune foreslår i tillegg 1 styremedlem med 1 personlig varamedlem. Det forutsettes at styret samlet får en balansert sammensetning av faglig og politisk kompetanse. Medlemskommuner fra andre fylker knyttes, i denne sammenheng, til en av de eksisterende regioner. Styret velger selv leder og nestleder blant sine medlemmer. Funksjonstida for styret, leder og nestleder er normalt kommunevalgperioden, men det står likevel forslagsstillerne fritt å foreslå endringer i løpet av valgperioden. Kommunestyrene/fylkestinget har anledning til å delegere forslagsretten/oppnevningen til administrasjonen. Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Styrets oppgaver For at samarbeidet skal løse sine oppgaver i henhold til vedtektene, skal styret sørge for at det utarbeides en plan for neste års drift. Styret er ellers tillagt følgende oppgaver: - Utarbeide årsmelding - Fremlegge regnskap - Utarbeide budsjett, som skal inngå i deltagernes totalbudsjett og regnskap. - Forberede og innkalle til årsmøte i representantskapet Styret har myndighet til å pådra deltagerne økonomiske forpliktelser innenfor samarbeidets formål og i samsvar med årlige driftsrammer jf. 7, men kan ikke fatte avgjørelser som i henhold til kommuneloven tilligger deltagerkommunene selv. 7 Betaling medlemskommuner Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på Side 54 av 256

55 fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året førbudsjettåret. 8 Låneopptak og garantistillelse Samarbeidet/styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for samarbeidets forpliktelser eller andre. 9 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Styret skal påse at samarbeidet følger gjeldende rutiner og saksbehandlingsregler for ivaretakelse av personvernet. Reglene i forvaltningsloven/offentlighetsloven skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. 10 Endring av vedtektene Endring av vedtektene krever likelydende tilslutning fra kommunestyret/fylkestinget til alle deltakerne etter forslag fra styret. 11 Oppløsning, uttreden og oppsigelser Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom fylkesting/-kommunestyrevedtak. Frister og bestemmelser om opphør følger av kommunelovens 27. Den enkelte fylkeskommune/kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet og kreve seg utløst av det. 12 Ikrafttredelse Vedtektene for IKA Opplandene og samarbeidet trer i kraft fra Med endringer vedtatt gjeldende fra , og Konklusjon: Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: Kommunestyret i Lunner gir sin tilslutning til nødvendig endring av 1, 5 og 6 i vedtektene for IKA Opplandene. Dokument i saken: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: Side 55 av 256

56 Endringer til vedtekter til IKA Opplandene 17/3896 Innkalling og møtepapirer til Representantskapsmøte i IKA Opplandene fylkeskommune I : Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune e-post: marit.hosar@oppland.org og postmottak@oppland.org Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 56 av 256

57 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: F47 X2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 12/17 Oppvekst- og kulturkomiteen /17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Øystein Zahl Einarsen, barnevernleder Akuttberedskap barnevern Lovhjemmel: Lov om barneverntjenester 1-1 jf. 1-4 og 4-1 Formannskapets innstilling: Lunner kommune inngår samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid for barnevernberedskap med Gjøvik kommune, jf. kommunelovens 28-1 e. Samarbeidsavtalen og budsjett for vertskommunesamarbeidet legges frem for behandling i første kommunestyremøte høsten 2017 Behandling og avstemming i formannskapet: Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Lunner kommune inngår samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid for barnevernberedskap med Gjøvik kommune, jf. kommunelovens 28-1 e. Samarbeidsavtalen og budsjett for vertskommunesamarbeidet legges frem for behandling i første kommunestyremøte høsten Behandling og avstemming i oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som komiteens innstilling til formannskapet. Side 57 av 256

58 Rådmannens innstilling: Lunner kommune inngår samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid for barnevernberedskap med Gjøvik kommune, jf. kommunelovens 28-1 e. Samarbeidsavtalen og budsjett for vertskommunesamarbeidet legges frem for behandling i første kommunestyremøte høsten 2017 Side 58 av 256

59 Sammendrag: Barn som oppholder seg i kommunen og lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling skal sikres nødvendig hjelp til rett tid. Dette er uavhengig når på døgnet behovet oppstår. Barnevernet skal ha tilstrekkelig beredskap og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Beredskapen må være formalisert med tilgjengelighet, kompetanse og samarbeid med andre instanser som sentralt i ordningen. Dagens ordning med at barnevernleder er tilgjengelig på telefonen i krisesituasjoner er ikke tilstrekkelig. Det blir for tilfeldig om man treffer på barnevernleder og om ansatte er tilgjengelig for å reise ut på fritiden. Akuttberedskap betyr ikke bare at barn som må plasseres ut av hjemmet ivaretas, men like viktig at barn i krise blir ivaretatt der de er og flytting forebygges. Gjøvikregionen barnevernvakt er en ordning hvor Gjøvik kommune er vertskommune. Gjøvik og Lunner har felles samarbeidende instanser som Innlandet politidistrikt, Sykehuset Innlandet og Statens barnevern Inntak Oppland og er derfor naturlig for oss å samarbeide med. Vi etablerer et samarbeid hvor Gjøvik barnevernvakt ivaretar barnevernets akuttberedskap utenom kontortid, slik at de både svarer akutthenvendelser og håndterer situasjoner hvor barn og unge i Lunner må ivaretas umiddelbart. Saksutredning: Fakta: Lov om barneverntjenester 1-1 beskriver barneverntjenestens mandat med at «Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid». Med rett tid vil for noen barn være om ettermiddagen, natten eller i helg. Loven gir ingen konkrete krav til hvordan kommunen kan oppfylle dette. Det må likevel være innenfor kravet til barnevernloven 1-4 om at «Tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige». Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) har beskrevet kravet til akuttberedskap i Prop. 106L ( ) på følgende måte: Side 59 av 256

60 Det er urealistisk å tenke seg at en i Norge skal ha barnevernvakt tilgjengelig i alle kommuner. Vi mener imidlertid at alle kommuner bør ha beredskapsordninger som sikrer tilstrekkelig og riktig kompetanse til å gi barn og familier i akutt krise nødvendig hjelp til rett tid. Et eksempel kan være samarbeidsavtale med en barnevernvakt for å kunne ha tilgang til denne kompetansen når akutte situasjoner oppstår. En slik samarbeidsavtale kan videre inkludere en ordning som sikrer at kommunens innbyggere som henvender seg til Alarmtelefonen for barn og unge kan få kontakt med den samarbeidende barnevernvakten for råd og veiledning. Barneverntjenestens plikt til internkontroll ble omtalt på følgende måte: Plikten til internkontroll innebærer at kommuner med små barneverntjenester må vurdere egen tilstand og kunne dokumentere at kommunen er i stand til å oppfylle kravene i barnevernloven, samt i gitte situasjoner være i stand til å kompensere for manglende kompetanse og ressurser, Dette innebærer også at kommunene må sørge for nødvendig akuttberedskap. I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane presiserte Bufdir at «tilstrekkelig beredskap» er mer enn ordning basert på at barnevernleder eller annen ansatt i varierende grad kan kontaktes i krisesituasjon. Det vil være viktig at akuttberedskapen er formalisert slik at barnevernet faktisk har ansvar for å bidra med barnevernfaglig kompetanse, og samarbeide med andre hjelpeinstanser dersom det oppstår en alvorlig situasjon utenfor kontortid. Dagens praksis Vi har ingen formalisert bakvakt eller annen akuttberedskap. Barnevernleder har oppgitt sitt mobilnummer til politiet og Alarmtelefonen for barn og unge, slik at han kan kontaktes i spesielt krevende situasjoner. Mangelfull beredskap gjør at politiet har en høy terskel for å kontakte barnevernet utenom kontortid. Det er i løpet av et år relativt få henvendelser til barnevernleder fra politiet, som må tolkes ut i fra både få kjente tilfeller av barn i akutt behov for bistand og liten tilgjengelighet av barneverntjenester. En løsning hvor barnevernets med sine 6 saksbehandlerstillinger har bakvaktansvar vil være en ansvarstyngende oppgave fordelt på relativt få ansatte. Det vil være behov for to ansatte som kan kontaktes til enhver tid, med relativt hyppige vakter gjennom et år. I vaktperioden vil de ansatte bli sosialt begrenset med at de må kunne forlate sosiale aktiverer med familie og venner på kort varsel og har ikke mulighet for å reise bort. Utrykninger vil medføre krav om hviletider, forskyving av arbeidstid og avlysning av avtaler med andre familier og barn som følges opp. Side 60 av 256

61 Vurdering av løsninger Det vil ikke være forsvarlig at kommunen alene oppretter en akutt-tjeneste, verken faglig eller økonomisk. Å møte barn og familier i akutte kriser krever trening og spesialisering for å gi forsvarlige tjenester. Å finne den beste løsningen for barnet under relativt høyt stress krever faglig trygghet og løsningsorienterte egenskaper. Det vil derfor være naturlig at barnevernet i Lunner ivaretas i samarbeid med andre kommuners akutt-tjenester. Gran kommune har samme situasjon som Lunner, og har ingen formalisert akuttberedskap. Det er flere barnevernvakter nærliggende vår kommune. Jevnaker kommune får sine akutt-tjenester i samarbeid med Ringerike barnevernvakt, og nabokommunene Nannestad og Nittedal dekkes av Romerike barnevernvakt. Land- og Totenkommunene har et samarbeid med Gjøvik barnevernvakt. De har alle den barnevernfaglige kompetanse som skal til for å ivareta barnevernets akuttarbeid. Det er derfor avgjørende hvilke nære samarbeidspartnere disse barnevernvaktene har i det akutte arbeidet, dersom Lunner skal finne den beste tjenesten for sine innbyggere. Akuttarbeid i Statens barnevern vil være likt for disse tre barnevernvaktene. Ringerike har nært samarbeid med politiet i Sør-Øst og helsesamarbeid med Vestre Viken HF. Romerike har politisamarbeid med Øst politidistrikt og helsesamarbeid med Akershus universitetssykehus. Det er kun Gjøvik barnevernvakt som samarbeider tett med samme politidistrikt og helseforetak som Lunner barneverntjeneste, og vil kunne yte den beste akuttberedskapen for våre barn og familier. Gjøvik barnevernvakt og beredskap Lunner vil være i behov av samme beredskap som ytes Nordre og Søndre Land, fra kl 15:30 til kl 08:00 på hverdager, på helg og bevegelige helligdager. De vil i dette tidsrommet vurdere alle akutte situasjoner barnevernet blir gjort oppmerksom på, og kunne reise hjem til de familier som ikke kan vente til barnevernskontoret åpner på første hverdag. Alarmtelefonen for barn og unge har tilsvarende åpningstid, og kan nås gratis på telefon I dag besvares telefonsamtaler fra Lunner av alarmtelefonens sentral i Kristiansand. Gjøvik barnevernvakt vil ved et samarbeid kunne besvare samtaler fra innbyggere i Lunner som ringer Alarmtelefonen. Samarbeidsavtale med vertskommune Gjøvik kommune er vertskommune for Gjøvik barnevernvakt. Det er derfor nødvendig at Lunner kommune oppretter en samarbeidsavtale om vertskommune Side 61 av 256

62 med Gjøvik kommune. Dette reguleres av kommunelovens 28-1 e. En slik avtale skal vedtas av kommunestyre i alle deltakerkommunene. Når samarbeidsavtalen er vedtatt av kommunestyret, kan Lunner kommune administrativt gjøre vedtak om at myndighet/vedtakskompetanse jf bvl 4-6 annet ledd delegeres fra barnevernleder i Lunner til leder av Gjøvik barnevernvakt i beredskapstiden. Økonomi Gran og Lunner har innhentet kostnadsestimat med tanke på at våre kommuner kjøper tjenester akuttberedskap. Gjøvik barnevernvakt deler kostnadene i felles utgifter og utgifter ved utrykning til hjemmet/der barnet er. De felles kostnadene fordeles ut fra kommunens barnepopulasjon i de samarbeidende kommunene. Av Gjøviks beregninger vil Lunner dekke 11 % av disse utgiftene, som tilsvarer ca pr år. I tillegg vil kommunen faktureres pr utrykning med kr Basert på erfaringer fra Gjøvik barnevernvakt antas antall utrykninger til Lunner å være 4-5 i året. For 2017 vil kostnaden tilsvare 3-4 måneders drift, og kan finansieres innenfor årets budsjett i tråd med forslag til budsjettjustering 1. tertial. Tiltaket må i sin helhet innarbeides i økonomi og handlingsplan og årsbudsjett for Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Utredningsrapport, Barnevernvakt Gjøvik Tolkningsuttalelse fra Bufdir til fylkesmannen i Sogn og Fjordane Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62 av 256

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/27-19 Ark.: F74 &32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 68/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Øystein Zahl Einarsen, barnevernleder Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Formannskapets innstilling: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges ut til offentlig høring med høringsfrist 1. august Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges ut til offentlig høring med høringsfrist 1. august Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune. Side 63 av 256

64 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i sak 17/18 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner: «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges ut til offentlig høring med høringsfrist 18. april Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune.» Det ble ikke fattet likelydende vedtak i Gran kommune. Dette skyldes at det før saken ble fremmet til politisk behandling i Gran, ble avdekket at det var behov for å gjøre noen administrative endringer. Behovet for endring var knyttet til justering av ordlyd og innhold i tiltak, slik at de er gjenkjennbare og gjennomførbare i begge kommuner. Saksutredning: Kommunestyret behandlet saken første gang 4. februar 2016, hvor kommunestyret tok til orientering at det igangsettes et felles prosjekt med Gran kommune og lensmannen i Lunner og Gran for utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nærerelasjoner. Politiråd for Gran og Lunner er styringsgruppe og utarbeider prosjektplan, mandat og nedsetter prosjektgruppe. Forslag til handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges fram for kommunestyret i november Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune. Politiråd opprettet prosjektgruppe for å utarbeide forslag. Med i gruppen satt: Øystein Zahl Einarsen, barnevernleder Lunner kommune, prosjektleder Are Løken, kommuneoverlege, Gran kommune Tone Gullbrandesen, barnevernleder, Gran kommune. Heidi Staxrud, Gran og Lunner lensmannskontor. Jorunn Haukeli, ledende helsesøster, Gran kommune. Tove Smedby Vassjø, rådgiver helse og omsorg, Lunner kommune Bente Paulsrud Granberg, NAV Hadeland Politirådet gav prosjektgruppen i oppdrag 1. Utarbeide forslag til «Handlingsplan mot vold i nærerelasjoner». Side 64 av 256

65 Handlingsplanen skal beskrive hvordan kommunene og politiet forebygger, avdekker og iverksetter tiltak mot vold i nære relasjoner. Tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats skal være gjennomgående prinsipper i handlingsplanen, som en videreføring av kommunens satsing på tidlig innsats overfor barn som lever i risiko knyttet til rus, psykisk helse og vold (Tidlig inn, opplæring og utviklingsprogram i samarbeid med sykehuset Innlandet og Kompetansesenter RUS Østlandet, ). Presiser ifht voksne! Prosjektgruppen har hatt fire samlinger, samt at prosjektleder har deltatt på regionale samlinger i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Etter anbefaling fra RVTS tok prosjektgruppen utgangspunkt i en handlingsplan fra Oslo, bydel Bjerke. Denne var ikke for omfattende i størrelse, men likevel presis i innhold. Kommunestyret ble 17. november 2016 orientert om at Politiråd i sitt møte 12. mai 2016 behandlet foreløpig status i prosjektet. Tidsplanen hadde vist seg å være for ambisiøs i forhold til at prosjektet er et samarbeid mellom to kommuner og flere andre instanser. Det ble derfor klart at planen først vil kunne vedtas i kommunestyrene på nyåret Det har også vært ønskelig med bred behandling og innspill fra råd og komiteer. Planen var i november 2016 på høring til rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse, Eldrerådet og Ungdomsrådet. På sitt første møte i 2017 den 17. februar hadde politirådet planen oppe. Politirådet foreslår at planen legges ut til offentlig høring før den endelig behandles i kommunestyret. I Gran kommune var det planlagt fremlegg for kommunestyret 23. mars 2017, men det ble da vurdert at ordlyd og innhold i planens tiltak ikke var tilstrekkelig gjenkjennbar administrativt i Gran. Det ble i samarbeid gjort noen språklige endringer, som gjør planen gjennomførbar i begge kommuner. Planene har deretter vært behandling på nytt i politiråd 11. mai Saken legges nå på nytt fram for kommunestyret med forslag om offentlig høring. Konklusjon med begrunnelse: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges ut til offentlig høring med høringsfrist 1. august Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Side 65 av 256

66 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner - høringsutkast Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 66 av 256

67 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: K24 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 69/17 Kommunestyret /17 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent Kunstgressbaner i lunner og gummigranulat Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendoms innstilling: Inntil det kommer anbefalinger i veiledning fra Miljødirektoratet og eventuell forskrift, setter kommunen i verk de «føre-var-tiltakene» som kommer fram i saksframlegget, for å redusere faren for spredning av gummigranulat til vassdrag. For å finne ut om gummigranulat havner i vassdrag, skal dette undersøkes når vi gjennomfører vassdragsundersøkelser i forbindelse med vannforvaltningsplanene for Vannområde Leira-Nitelva (Granly og Harestua) og Vannområde Randsfjorden (Frøystad). Behandling og avstemming i komiteen: Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet følgende endringsforslag: «1) I første setning andre linje: noen «føre- var-tiltak», endres til de «føre-vartiltakene». 2) Annet avsnitt første setning: kan dette undersøkes endres til skal dette undersøkes.» Endringsforslagene ble enstemmig vedtatt. Repr. Halvard Klevmark (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: «gummigranulat i kunstgressbaner fases ut og erstattes med annet egnet materiale, og avrenning og spredning av gummigranulat og annet egnet materiale, skal unngås.» Tilleggsforslaget falt med to stemmer mot tre stemmer. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som komiteens innstilling til kommunestyret. Side 67 av 256

68 Rådmannens innstilling: Inntil det kommer anbefalinger i veiledning fra Miljødirektoratet og eventuell forskrift, setter kommunen i verk noen «føre-var-tiltak», som kommer fram i saksframlegget, for å redusere faren for spredning av gummigranulat til vassdrag. For å finne ut om gummigranulat havner i vassdrag, kan dette undersøkes når vi gjennomfører vassdragsundersøkelser i forbindelse med vannforvaltningsplanene for Vannområde Leira-Nitelva (Granly og Harestua) og Vannområde Randsfjorden (Frøystad). Side 68 av 256

69 Sammendrag: Kommunestyret ba administrasjonen i verbalvedtak i budsjettbehandling i desember 2016 om å undersøke utslipp fra kunstgressbaner. Denne saken belyser situasjonen når det gjelder bruk av gummigranulat på kunstgressbaner, gir en status når det gjelder drift av kunstgressbaner i Lunner og foreslår noen «føre-var-tiltak». Saksutredning: Fakta: Kommunestyret vedtok i sak 149/16 Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2017 følgende verbalvedak: Kommunestyret ber rådmannen undersøke om det er utslipp fra kunstgressbaner og sikrer at eventuelt utslipp unngås i henhold til forurensningsloven. Denne saken gir en status over situasjonen i Lunner og foreslår noen aktuelle forebyggende tiltak når det gjelder forurensning i forbindelse med drift av kunstgressbanene. Det er for tida fokus på forurensningsfaren som gummigranulat fra kunstgressbaner kan medføre. Resirkulert gummigranulat inneholder stoffer som kan være miljøskadelige. Tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for ca 1500 tonn mikroplast per år, men det er uvisst hvor mye av dette som ender opp i ferskvann eller havet (rapport fra Mepex april 2016). Det gjør i så fall kunstgressbaner til en av de største kildene til mikroplast, etter slitasje av bildekk. Antall kunstgressbaner i Norge har økt fra 100 til over 1000 baner de siste femten årene. Gummigranulat som brukes på banene, er hovedsakelig lagd av gamle bildekk. Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med ca 10 tonn per år på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær (Miljødirektoratet). Miljødirektoratet jobber med en nasjonal anbefaling av tiltak og virkemidler mot mikroplast (gummigranulat blir mikroplast). Definisjon av mikroplast og utfordringen med det Alt plastmateriale som blir utsatt for sol, bølger, vær og vind vil over tid deles opp i mindre og mindre biter helt til bitene ender opp som mikroplast. Mikroplast er definert som plastpartikler med størrelse mindre enn 5 mm. Miljødirektoratet har kartlagt hvor mikroplasten kommer fra og den største kilden fra land er bildekk. Side 69 av 256

70 Problemet med mikroplast er at dyr (f.eks fisk) tror at plastbitene er mat de spiser dette og kan få indre skader, fordøyelsesproblemer og en falsk metthetsfølelse. I tillegg kan plasten inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Når plasten spises av dyr, kan plasten bli med videre opp i næringskjeden og etter hvert kan den havne i maten vår. Gummigranulat som er brukt på kunstgressbaner i Lunner er fra oppmalte bildekk. Kommunestyret hadde i møte den en orienteringssak om bruk av gummigranulat på kunstgressbaner. Hovedfokus i den saken var helsefaren. Det kom fram i saken at fotballforbundet har gjort analyser som er sendt Miljødirektoratet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning, Folkehelseinstituttet og Radiumhospitalet. Konklusjonen som kom i en rapport i 2006 var klar på at de ikke fant grunn til å ikke bruke granulat fra bildekk, men at de anbefalte å bruke alternativer innendørs og nær stillestående vannforekomster. Baneeiere anbefales å samle opp granulat som kommer utenfor banen og gjenbruke det eller deponere det på godkjent mottak. Miljødirektoratet mener at Norge på sikt bør fase ut gummigranulat og kartlegge hvilke alternative materialer som finnes. Hvis bruken av gummigranulat skal fortsette, vil det være aktuelt med en ny forskrift som stiller krav til hvordan man bygger og driver vedlikehold, lagring av granulat etter snømåking, hvordan banene utformes og gjenbruk, sier Miljødirektoratet. Status for kunstgressbanene i Lunner: I Lunner er det pr i dag 3 kunstgressbaner; Harestua, Granly, Frøystad. Det er kommunen som eier banene, men det er inngått avtaler med aktuelle idrettslag om drift av banene. Frøystad: Hvem drifter: Lunner fotballklubb Brøytes banen om vinteren: Ja, banen brøytes av Lunner fotballklubb. De bruker fres for å få banen tidligst mulig spillbar om våren. Gummigranulat som blir med i fresen havner stort sett på løpebanen som er gruslagt. De har dugnad hver vår hvor de samler opp granulat og lagrer dette sør for kunstgressbanen. Sluk er ikke beskytta/tildekt når de brøyter banen. De ønsker å gjenbruke granulatet som de samler opp, men foreløpig har de ikke gjort dette. De har fylt på noen tonn nytt granulat i 2016 (første gang siden oppstart i 2011). Overvannssystem: Lite sannsynlig at det kommer mye granulat ned i sluk langs banen. Dykka utløp sånn at eventuelt granulat blir liggende igjen i sluk med sandfang. Slukene føres til overvannssystem som går i Vigga. Sandfang tømmes ved behov. En kan ta en kontroll av sandfang for å se om de er i orden med dykker og om det er mye granulat der. Avrenning: Antagelig er det liten avrenning av granulat, men så lenge brukt granulat lagres sør for banen, kan det spres granulat ved kraftig regnvær. Side 70 av 256

71 Grua (Granlybanen): Banen har ikke vært i drift lenge ble åpnet i og de har ikke så mye resultater/erfaringer å vise til foreløpig når det gjelder drift. De tenker å samle opp gummigranulat som evt blir liggende der maskinene står og rense og gjenbruke dette. Hvem drifter: Grua UIL Brøytes banen om vinteren: Nei Overvannssystem: Det er sluk som går til bekken vest for banen. Grua UIL har i sin instruks at sluk skal sjekkes og spyles. Avrenning: Det går en liten bekk som fører til Sveselva langs vestsida av banen. Det kan komme noe gummigranulat ut i denne bekken og dette må en undersøke når banen har vært i drift ei stund. I garasjen, der driftsutstyret står, er det lagt fast dekke sånn at det vil være enkelt å samle opp gummigranulat der for gjenbruk. De har lagt kunstgrasremser der folk går av banen slik at de kan samle opp granulatet der. Harestua: Hvem drifter: Harestua IL, anleggsgruppa Brøytes banen om vinteren: Ja, hvis forholdene er egnet for det. De to siste årene er det ikke brøyta bl.a på grunn av islag som har lagt seg oppå kunstgraset. Hvis det brøytes, freses snø ut på løpebanen sånn at de enklere kan samle opp granulatet. De ønsker å benytte skjær framfor fres for å hindre for mye spredning av granulatet (skjær anbefales ikke da det kan skade banen). De har brukt profesjonelle til å samle opp granulat og de har rensa det og brukt dette om igjen. De har ikke hatt behov for å fylle på ny granulat, men det må til denne sesongen. Ved porten blir det en opphopning av granulat siden det er der traktor kjøres ut og inn. De er opptatt av å ta vare på granulatet av økonomiske årsaker, av hensyn til miljøet og av hensyn til å ha det ryddig omkring anlegget. De er opptatt av å ta hensyn til f.eks skiløypa forbi ved å ikke frese granulat ut i den. Overvannssystem: Ja det er sluk i området som går til Sveselva bak Sceltobygget. I følge idrettslaget er det lite trolig at det går granulat ut i sluket siden dette ligger på utsida av gjerdet. De har ikke gjort noen tiltak ved brøyting og vedlikehold når det gjelder tetting av sluk. Avrenning: idrettslaget trodde ikke at avrenning av granulat med overflatevann var noe problem. Side 71 av 256

72 Vurdering/Drøfting Det er ikke gjort noen målinger eller observasjoner av gummigranulat i vassdrag fra kommunens side foreløpig. Det er derfor vanskelig å si om gummigranulat fra kunstgressbaner i Lunner har bidratt til økning av mikroplastutslipp i vassdrag. Saken er satt på agendaen i Vannområde Leira-Nitelva og Fylkeskommunen/Fylkesmannen i Oslo og Akershus skal sette i gang et kartleggingsprosjekt. Behov for kartlegging er meldt inn til prosjektleder i Vannområde Randsfjorden også. Inntil Miljødirektoratet har kommet med sine anbefalinger, eventuell forskrift eller forbud mot bruk av gummigranulat, vurderer vi at det er klokt å iverksette noen tiltak som begrenser spredningen av gummigranulat til vassdrag spesielt. Tiltak som kan være aktuelle: Kreve dokumentasjon på gummigranulatet fra leverandører en bruker Beskytte/dekke over sluk nå en evt brøyter banen Gjenbruke granulat som kommer utenfor banen Være bevisst hvor en brøyter snøen og evt bruke duk for å samle opp granulat. Ikke brøyte mot vassdrag Ha tilsyn med sluk, kummer og sandfang og tømme disse jevnlig Ved vannprøvetaking i nærliggende vassdrag kan det legges inn en parameter for å måle på aktuelle stoffer fra gummigranulat. Vannprøver tas i forbindelse med oppfølging av vannforvaltningsplanene for de ulike områdene I de driftsavtalene som er inngått med de ulike idrettslagene er det ikke nevnt spesielle tiltak for å hindre spredning av granulat og forurensning til vassdrag. Et viktig forebyggende tiltak kan være å revidere driftsavtalene slik at hensyn til vassdrag tas inn. Konklusjon med begrunnelse: Inntil det kommer anbefalinger i veiledning fra Miljødirektoratet og eventuell forskrift, anbefaler vi at kommunen setter i verk noen «føre-var-tiltak» for å redusere faren for spredning av gummigranulat til vassdrag. For å finne ut om gummigranulat havner i vassdrag, kan det legges inn som parameter når en skal gjøre vassdragsundersøkelser i forbindelse med vannforvaltningsplanene for vannområde Leira-Nitelva (Granly og Harestua) og vannområde Randsfjorden (Frøystad). Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 72 av 256

73 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 73 av 256

74 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/704-4 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 70/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent Miljøpris i Lunner kommune Formannskapets innstilling: Forslag til miljøpriskriterier vedtas. Det settes av kr ,- i budsjettet årlig som skal dekke prisen på kr ,-, gjenstand og diplom. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Forslag til miljøpriskriterier vedtas. Det settes av kr ,- i budsjettet årlig som skal dekke prisen på kr ,-, gjenstand og diplom. Side 74 av 256

75 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte , sak 148/15, at det skulle etableres en miljøpris og KIME-komitéen (komitè for klima, infrastruktur, miljø og eiendom) fikk ansvar for å utarbeide kriterier for prisen. Administrasjonen la fram et forslag til kriterier for KIME-komitéen i møte 26.april Komitéen hadde forslag til noen mindre endringer i kriteriene. KIME-komitéen sitt forslag til kriterier legges fram for formannskapet. Saksutredning: Fakta: Kommunestyret vedtok i møte , sak 148/15, følgende: Det skal etableres en årlig miljøpris til en virksomhet eller personer som har utmerket seg positivt med lokale miljø- og klimatiltak. Det er viktig å sette stor pris på den frivillige innsats, som både virksomheter og innbyggere gjør for vårt felles klima og miljø. Kr ,- skal årlig deles ut til en prisvinner. KIME (komitè for klima, infrastruktur, miljø og eiendom) har ansvar for å utarbeide kriterier og retningslinjer for prisen. Som grunnlag for en miljøpris, bør det utarbeides kriterier slik at en bl.a kan vurdere kandidatene. Formålet med en miljøpris er å motivere til miljøinnsats blant kommunen sine innbyggere, næringsliv, lag/foreninger og andre. Administrasjonen har funnet fram til noen andre kommuner som har en miljøpris og sett på kriteriene som de velger kandidater etter. Utfra dette satte vi sammen et sett med kriterier som vi mente kunne være et godt grunnlag for å vurdere kandidater til miljøprisen i Lunner. Forslaget var som følger: Forslag til kriterier for Lunner kommune sin miljøpris Formålet med miljøprisen er å motivere til miljøinnsats blant kommunen sine innbyggere, næringsliv, lag/foreninger og andre. Kriterier for å velge kandidat: Lunner kommune sin miljøpris skal gå til noen som ved sin innsats for miljøet i Lunner er et godt eksempel for andre ved å: Side 75 av 256

76 Ha gjort en viktig miljøinnsats over lang tid Ha gjort noe innovativt på miljøområdet Ha gjort noe som har gitt betydelige resultater når det gjelder miljøarbeid Ha gjort en innsats som støtter opp under vedtatt klima- og energiplan eller KIME-plan (klima, infrastruktur, miljø og eiendom) Ha bidratt til en positiv virkning for miljøbevisstheten i lokalmiljøet Med miljøinnsats mener vi tiltak som kan bedre det fysiske miljøet vårt som: Reduksjon av klimagasser, forurensning, støy Reinere jord, vann, luft Bevaring av biologisk mangfold og verdifull natur Miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall Miljøvennlige byggeprosjekter Tjenestesteder i Lunner kommune kan ikke motta miljøprisen. Rådmannen skal oppfordre kommunens innbyggere, foreninger og andre til å foreslå kandidater innenfor en gitt frist ved annonsering og på andre måter. Forslagene på kandidater skal være begrunnet. Rådmannen utpeker sekretariat for prisen. Sekretariatet vurderer forslag som har kommet inn og legger fram et forslag for KIME-komitéen. Jury som skal vurdere kandidatene og plukke ut en vinner, er KIME-komitéen. Juryen kan også plukke ut kandidater som får hederlig omtale i tillegg til prisvinneren. Prisen deles ut på verdens miljødag 5.juni (eller passende nærliggende dato). Prisen består av diplom, en gjenstand og eventuelt en pengesum. Gjenstanden bør være produsert lokalt og bør være i natur- og miljøvennlige materialer med inskripsjon «Lunner kommune sin miljøpris», årstall og navn. Forslaget til kriterier ble behandlet av KIME-komitéen i møte 26. april 2017, sak 4/17 og de fattet følgende vedtak: KIME-komitéen anbefaler at forslaget til miljøpriskriterier vedtas med følgende merknader Endringer: Rådmannen utpeker sekretariat for prisen. Sekretariatet vurderer forslag som har kommet inn og legger frem et forslag for KIME komiteen, som er jury. Prisen består av pengepremie kr ,- pluss en gjenstand og diplom. Side 76 av 256

77 Setning i 3.avsnitt «Jury som skal vurdere kandidater og plukke ut en vinner, er KIME komiteen» skal strykes Tjenestesteder i kommunen kan ikke mota prisen - strykes. Bør byttes ut med skal i siste avsnitt i kriterier. Det skal settes av kr i ramme til prisen i budsjettet. Vurdering/Drøfting: I kriteriene vurderes det bl.a som viktig at den som får miljøprisen, har gjort en miljøinnsats over lang tid og at det er oppnådd betydelige resultater av miljøinnsatsen. Vi synes det er viktig å knytte prisen opp mot vedtatt klima- og energiplan og KIME-planen. I kriteriene har vi forsøkt å definere hva som menes med miljøinnsats. Det er tiltak som kan bedre det fysiske miljøet siden vi mener dette er viktig for å kunne velge riktige tiltak eller prosjekter som har en miljøgevinst. Det er viktig at kommunen kan gå foran med gode eksempler på tiltak som oppfordrer innbyggere, næringsliv, lag/foreninger til å gjøre gode miljøtiltak. KIME-komitéen foreslår at punktet «Tjenestesteder i kommunen kan ikke motta prisen» strykes, noe som betyr at kommunale tjenestesteder kan motta prisen. Videre foreslår vi noen praktiske kriterier som går på organisering av opplegget omkring miljøprisen; hvordan en markedsfører den, hvem som er jury, hva prisen består av, utdelingstidspunkt m.m. En faktor en må ta stilling til er hva prisen skal bestå av. Administrasjonen vurderer det slik at en pengesum og størrelsen på den ikke nødvendigvis er det viktigste, men en gjenstand med en bestemt verdi som er produsert lokalt og gjerne i natur- og miljøvennlige materialer. KIMEkomitéen foreslår at prisen skal bestå av pengepremie kr ,- pluss en gjenstand og diplom. Gjenstanden skal være produsert lokalt og skal være produsert i natur- og miljøvennlige materialer, foreslår KIME. Under er forslag til kriterier med KIME-komitéens forslag til endringer: Forslag til kriterier for Lunner kommune sin miljøpris med foreslåtte endringer fra KIME Formålet med miljøprisen er å motivere til miljøinnsats blant kommunen sine innbyggere, næringsliv, lag/foreninger og andre. Kriterier for å velge kandidat: Lunner kommune sin miljøpris skal gå til noen som ved sin innsats for miljøet i Lunner er et godt eksempel for andre ved å: Ha gjort en viktig miljøinnsats over lang tid Ha gjort noe innovativt på miljøområdet Ha gjort noe som har gitt betydelige resultater når det gjelder miljøarbeid Ha gjort en innsats som støtter opp under vedtatt klima- og energiplan eller KIME-plan (klima, infrastruktur, miljø og eiendom) Side 77 av 256

78 Ha bidratt til en positiv virkning for miljøbevisstheten i lokalmiljøet Med miljøinnsats mener vi tiltak som kan bedre det fysiske miljøet vårt som: Reduksjon av klimagasser, forurensning, støy Reinere jord, vann, luft Bevaring av biologisk mangfold og verdifull natur Miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall Miljøvennlige byggeprosjekter Rådmannen skal oppfordre kommunens innbyggere, foreninger og andre til å foreslå kandidater innenfor en gitt frist ved annonsering og på andre måter. Forslagene på kandidater skal være begrunnet. Rådmannen utpeker sekretariat for prisen. Sekretariatet vurderer forslag som har kommet inn og legger fram et forslag for KIME-komitéen, som er jury. Prisen deles ut på verdens miljødag 5.juni (eller passende nærliggende dato). Prisen består av diplom, en gjenstand og kr ,-. Gjenstanden skal være produsert lokalt og skal være i natur- og miljøvennlige materialer med inskripsjon «Lunner kommune sin miljøpris», årstall og navn. Konklusjon med begrunnelse: KIME-komitéen anbefaler at forslaget til miljøpriskriterier vedtas og at det settes av midler til prisen i budsjettet årlig. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 78 av 256

79 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: K4 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 71/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune Lovhjemmel: naturmangfoldloven og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Formannskapets innstilling: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter hjort i Lunner kommune vedtas. Forskriftsteksten er som følger: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt, med tilhørende jakttid, etter hjort i Lunner kommune 1 Arter Det er adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune, Oppland. 2 Minsteareal/fordelingsgrunnlag Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er daa. 3 Jakttid Jakttid for hjort er fra og med 1. september til og med 23. desember, jf 2 i forskrift om jakt- og fangsttider, Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 79 av 256

80 Rådmannens innstilling: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter hjort i Lunner kommune vedtas. Forskriftsteksten er som følger: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt, med tilhørende jakttid, etter hjort i Lunner kommune 1 Arter Det er adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune, Oppland. 2 Minsteareal/fordelingsgrunnlag Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er daa. 3 Jakttid Jakttid for hjort er fra og med 1. september til og med 23. desember, jf 2 i forskrift om jakt- og fangsttider, Side 80 av 256

81 Sammendrag: Kommunen kan fastsette forskrift om åpning av jakt på bever, elg, hjort og rådyr. Det kan også fastsettes et minsteareal for den enkelte art. Minstearealet danner grunnlaget for godkjenning av vald og antall fellingstillatelser. Det er dokumentasjon på hjortebestanden i kommunen og alle nabokommuner til Lunner har innført adgang til jakt på hjort. Formannskapet i Lunner vedtok i møte den 2. februar 2017, sak 9/17 å legge forslag til forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter hjort ut på høring. Forslaget lå ute på høring i perioden 28. mars til 27. april Det kom inn to høringsuttalelser og ingen av dem er negative til innføring av hjortejakt. Vi foreslår at forslag til forskrift vedtas. Saksutredning: 1. Fakta: Lunner kommune har mottatt søknad om åpning av jakt på hjort fra Lunner almenning. De viser til observasjoner av hjort bl.a ved hjelp av viltkamera og observasjoner både under elgjakt og ellers. Åpning av jakt og fastsettelse av minsteareal på hjort skal fastsettes som forskrift jf 5 og 6 i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt av » (hjorteviltforskriften). Det er kommunen som fastsetter forskriften. Det skal legges vekt på artens bestandsutvikling i området og den skade bestanden volder når en vurderer åpning av jakt. 1.1 Lovverket Viltloven ble endret i 2000 for å tilpasse viltforvaltningen til nye utfordringer. Lovendringene betydde lovfestet overføring av ansvar og virkemidler til kommunen, særlig i forvaltningen av hjortevilt og bever. Kommunen har fått økt handlingsrom og vi skal løse lokale utfordringer og sikre verdiene som hjortevilt og bever representerer. De offentlige verdiene og interessene er bl.a. knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. Kommunen har derfor et ansvar for å regulere størrelsen på bestander og Side 81 av 256

82 har også et ansvar knyttet til jaktrettshavernes rettigheter og rettsikkerhet ved å fastsette forskrifter og enkeltvedtak. I henhold til hjorteviltforskriftens 5 har kommunen myndighet til å åpne for jakt på elg, hjort og rådyr innenfor sine grenser. Åpning av jakt etter hjortevilt fastsettes som forskrift. 5.Åpning av jakt på elg, hjort og rådyr Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og/eller rådyr i kommunen. Ved avgjørelse om åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Følgende opplysninger bør være kjent og vurderes før forskrift fastsettes: når ble det sett dyr i kommunen for første gang, hvor stor anslås bestanden til å være i dag, er bestanden avgrenset til en del av kommunen, vurdering av artens livsgrunnlag i kommunen (tilgang på vinternæring og snøforhold), totalt tellende areal i kommunen en vurdering av om artens beitepress forårsaker skade på innmark og produktiv skog, og i tilfelle i hvilket omfang. I henhold til hjorteviltforskriftens 6 har kommunen også myndighet til å fastsette minsteareal for elg, hjort og rådyr: 6.Fastsettelse av minsteareal for elg, hjort og rådyr Kommunen fastsetter minsteareal for elg, hjort og/eller rådyr i forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike arter og for ulike deler av en kommune.( ) Minsteareal er det minste antall dekar tellende areal som skal ligge til grunn for godkjenningen av et vald og for tildeling av fellingstillatelse og godkjenning av bestandsplan. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende; beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk, skadesituasjonen i landbruket, både på jord-, hage- og skogbruk, viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang siste tre år, bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett elg/sett hjort-data og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen. Side 82 av 256

83 Fastsetting av minsteareal gjøres i samme forskrift som åpning av jakt. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på produksjonsgrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Fastsetting av minsteareal er et viktig virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen. 1.2 Naturmangfoldloven I naturmangfoldloven 5 om forvaltningsmål for arter står det at målet er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved offentlige beslutninger. Naturmangfoldloven legger føringer for når kommunen kan åpne for jakt. Før kommunen åpner for jakt heter det at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Dette jf. naturmangfoldlovens Hjortebestanden i Lunner Hjortebestanden har økt på Østlandet de seinere år med innvandring fra vest og nord. I Romeriksåsene og i Nordmarka har det vært observert hjort helt fra slutten av 1970-tallet og det sannsynliggjør at det har vært hjort i Lunner like lenge. Observasjonen har økt fra år til år. Det knytter seg allikevel en del usikkerhet til hvor stor bestanden er, samt til gode habitater og trekkveier. Det er viktig å komme i gang med en bestandsforvaltning så tidlig som mulig. Det er lettere å regulere en bestand under oppbygging, enn å redusere en overtallig bestand. Elgbestanden på Øvre Romerike har vært for stor i en årrekke, noe som har medført at de gode beitene har vært overbeskattet i lang tid, og trenger tid på å bygge seg opp igjen. Vi vet at vinterbeitene for elg og rådyr er utfordringen for dagens bestander i kommunen. Hjorten beiter delvis på de samme vinterbeitene og vil bli en konkurrent til elg og rådyr. Dette vil medføre økt press på næringstilgangen, noe som igjen vil kunne medføre flere viltpåkjørsler. Om sommeren beiter hjort mye på innmark og det er kjent at dette kan gi store skader. Tradisjonelt er den en større skadegjører på plantefelter, også gran. 1.4 Andre kommuner Nabokommunene til Lunner har alle innført adgang til jakt på hjort. 1. VURDERING/DRØFTING: 2.1 Vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 og 16 Side 83 av 256

84 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det er gjort flere og flere observasjoner av hjort i Lunner i løpet av de siste årene. Lunner almenning og Lunner grunneierlag viser til observasjoner ved hjelp av et viltkamera i Rundelsmarka og det er observert hjort i forbindelse med elgjakt og andre tilfeldige observasjoner. Det er observert hjorteflokker på jordene ved Hanekne gård, ved Grua er det hjort hver høst som beiter på jordene og i nordlia ved Mylla er det tydelige hjortestier og beitetegn. Det er sendt inn en del bilder som er tatt av viltkameraet som dokumentasjon. Vi mener at dokumentasjonen som er sendt inn, viser at det er en del hjort i Lunner. I tillegg er det åpnet for jakt på hjort i alle nabokommunene og det er derfor liten grunn for at det ikke skal åpnes for jakt i Lunner. Totalt sett mener vi at kunnskapsgrunnlaget er godt nok og at det er forsvarlig å åpne for jakt. 9 Føre-var-prinsippet: Kunnskapsgrunnlaget om hjortebestanden i Lunner vil øke etter hvert som det rapporteres om sett-hjort og ved jaktstatistikk. Forvaltningen av jakta med tildeling av jakt, vil i seg selv være et føre-var-tiltak når det gjelder bestanden. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Dette handler om at økosystemet skal vurderes utfra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I forbindelse med tildeling av jakt og jaktforvaltninga, vil det være viktig å vurdere samlet belastning. 11 Kostnadene ved miljøforringelse og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er ikke spesielt relevante i denne sammenhengen. Forskriften foreslår at det gis adgang til jakt på hjort med et minsteareal på daa. Forslag til minsteareal er basert på en samlet vurdering av lokale forhold som næringstilgang og farer og ulemper i trafikken, samt tilpassing til minsteareal i Gran kommune. Hjortebestanden i området vil vokse de kommende åra, og anser det som en fordel at minstearealet settes slik at det tas høyde for denne veksten Ifølge Statistisk Sentralbyrå har antall felte hjort i Norge økt kraftig de siste 30 åra. 2.2 Vurderinger etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Dokumentasjonen på observasjoner av hjort tilsier at det lever hjort over store deler av kommunen, men det er noe usikkert hvor stor bestanden er og hvor trekkveger og gode habitater er. En voksende bestand av hjort i tillegg til bestander av elg og rådyr, kan føre til økt press på næringstilgangen. Hensynet til skogproduksjon/skogforyngelse er særlig aktuelt å vurdere når det gjelder overbeiting. Farer og ulemper i trafikken forårsaket av hjortevilt er andre områder som viltforvaltningen må ta hensyn til. En lokal forvaltning av hjorteviltinteressene vil sikre at slike samfunnsinteresser blir ivaretatt. Selv om hjortebestanden er begrenset, anbefaler vi at det etableres en forvaltning av hjort i hele kommunen slik at denne forvaltningen blir sett i sammenheng med øvrig viltforvaltning i kommunen. Side 84 av 256

85 2.3 Høringsuttalelser og kommentarer til høringsuttalelsene Naturvernforbundet i Gran og Lunner har kommet med følgende uttalelse til forslaget: Etter å ha lest saksframlegget, mener jeg at å åpne for jakt ikke er i strid med god naturforvaltning. Naturvernforbundet i Gran og Lunner har derfor ingen innsigelser mot at det gis adgang til jakt på hjort i Lunner kommune. Lunner jeger- og fiskeforening har kommet med følgende uttalelse til forslaget: Lunner jeger- og fiskeforening er positive til at det innføres hjortejakt i Lunner kommune. Administrasjonens kommentarer til høringsuttalelsene: Vi registrerer at det har kommet inn svært få høringsuttalelser og at de to uttalelsene som foreligger er positive. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Gjennom høringsperioden har det ikke kommet fram momenter som tilsier at vi bør endre forslag til forskrift eller gå bort i fra forslaget om å innføre jakt etter hjort. Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt med tilhørende jakttid etter hjort i Lunner kommune vedtas. Forskriftsteksten er som følger: Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt, med tilhørende jakttid, etter hjort i Lunner kommune 1 Arter Det er adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune, Oppland. 2 Minsteareal/fordelingsgrunnlag Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er daa. 3 Jakttid Side 85 av 256

86 Jakttid for hjort er fra og med 1. september til og med 23. desember, jf 2 i forskrift om jakt- og fangsttider, Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 16/23155 Søknad om hjortejakt. I : Lunner almenning 17/4661 Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner U : Adresseliste kommune - høring. 17/5631 Bestilling av annonse i fellesannonsen for Lunner U : Frantz kommune i avisa Hadeland. 17/7897 Svar på høring fra Lunner jeger og fiskerforening - hjortejakt i Lunner kommune. I : Lunner jeger- og fiskerforening 17/8077 Svar på høring fra Naturvernforbundet i Gran og Lunner - Ingen innsigelser. I : Naturvernforbundet i Gran og Lunner Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Nittedal kommune, Pb HAGAN, postmottak@nittedal.kommune.no Ringerike kommune, Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS, postmottak@ringerike.kommune.no Oslo Kommune Bymiljøetaten, Postboks 636 Løren 0507 OSLO, postmottak@bym.oslo.kommune.no Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@jevnaker-lunneralm.no Naturvernforbundet i Gran og Lunner, v/ingrid Oftedal, ingridoftedal@yahoo.no Jevnaker Kommune, Kirkegata JEVNAKER, postmottak@jevnaker.kommune.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Lunner jeger- og fiskeforening, Pb ROA, Nannestad kommune, Teiealleen NANNESTAD, postmottak@nannestad.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 86 av 256

87 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 72/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Rapportering av status i prosjekt "klart språk i Lunner kommune" Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport om status i prosjekt «Klart språk i Lunner kommune» til orientering. 2. Rådmannen orienterer kommunestyret innen utgangen av oktober 2017 om det videre arbeidet med klart språk Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport om status i prosjekt «Klart språk i Lunner kommune» til orientering. 2. Rådmannen orienterer kommunestyret innen utgangen av oktober 2017 om det videre arbeidet med klart språk Side 87 av 256

88 Saksutredning: Bestillingen Kommunestyret vedtok den 17.desember2015 i sak 148/15 Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2016 dette i punkt 29: «Klarspråk: Kommunestyret i Lunner ønsker stor grad av folkelig engasjement. Derfor skal kommunale dokumenter og sakspapirer gjøres lettere tilgjengelig i både språk, form og omfang. Rådmannen utarbeider en prosjektplan for dette innen 1. mai 2016, gjerne ved hjelp av Språkrådets klarspråk-opplegg.» Prosjektplanen Kommunestyret vedtok prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» i sitt møte 16. juni 2016 sak 78/16. Prosjektplanen fastsetter blant annet hvilke tiltak som skal gjennomføres i prosjektet, organisering og ressurser som stilles til rådighet. Organisering Prosjektgruppa har bestått av følgende: Cathrine A. Langerud, Felles administrasjon Wenche Smedsrud, helse og omsorg Mette Grønmyr, barnehage Kari Marie Engnæs, skole Vibeche Holte, Voksenopplæringen Anne Grønvold, Areal og samfunn (prosjektleder) Økonomi 2016 Kroner Kommunestyrets bevilgning i sak 78/ Internt kurs i klart språk NTB Arkitekst AS Premie i advents Quis Hadeland Landhandel AS 561 Side 88 av 256

89 Rest bevilgning pr (må overføres 2017) Eksternt kurs i klart språk på hjemmeside, en deltaker Ubrukt bevilgning pr. 31. mai Ved gjennomføringen av interne kurs i klart språk ble det servert kaffe, te, frukt og kake. Denne utgiften er ikke belastet prosjektet. Gjennomføring av handlingsplanen Språkprofil Kommunestyret godkjente «Språkprofil for Lunner kommune» i sitt møte 20. oktober 2016 sak 123/16. I vårt arbeid med «Språkprofil for Lunner kommune» tok vi utgangspunkt i språkprofilen til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Den ble omarbeidet for å bli «vår» og bildene er erstattet med bilder tatt i vår egen organisasjon. Lunner kommune, som organisasjon, har i arbeidsgiverdokumentet vedtatt fire grunnleggende verdier for vår virksomhet: åpenhet støtte dialog lojalitet Arbeidet med klart språk er beskrevet inn i denne sammenhengen. Språkprofilen består av retningslinjer som skal hjelpe oss til å skrive klart, korrekt og enhetlig: 1. Skriv det viktigste først. 2. Lag informative overskrifter. 3. Bruk mellomtitler for å få fram viktig informasjon. 4. Henvend deg direkte og være imøtekommende. Side 89 av 256

90 5. Bruk et aktivt språk. 6. Skriv konkret og bruk flere verb. 7. Bruk et språk leserne forstår, og forklar fagbegreper. 8. Unngå byråkratisk og stivt språk. 9. Les hverandres tekster og gi tilbakemeldinger. 10. Skriv korrekt og bruk gode hjelpemidler. Lokale kurs Vi gjorde en henvendelse til tre tilbydere av opplæring i klart språk. Etter en vurdering i prosjektgruppa, ble det avtalt at NTB Arkitekst AS skulle gjennomføre fire kurs internt i Lunner kommune. 15., 18., 22. og 25. november 2016 gjennomførte vi kurs i klart språk for 139 medarbeidere. Dette var dagskurs som ble gjennomført i kommunestyresalen. Vi fikk besøk av språkkonsulent Aage Rognsaa disse dagene. Han var en inspirerende foreleser som både formidlet kunnskap og som inspirerte oss i arbeidet vi skal gjøre for å få et klart språk i våre dokumenter og på vår hjemmeside. «Språkprofil for Lunner kommune» og lokale eksempler var sentrale i opplæringen. Vi fikk tilbakemeldinger fra kursdeltakerne om at kurset var bra. Arbeidet med klart språk Alle virksomhetene har, etter gjennomført kurs, laget sin egen plan for hvordan de skal arbeide med klart språk. I forbindelse med denne rapporteringen, har vi bedt om en rapportering på disse tiltaksplanene. Redigere/lage nye maler og skjemaer Arbeidet med å redigere maler og skjemaer er godt i gang. Dette er et omfattende arbeid i kommunen som helhet. I dette arbeidet har det vært nyttig å få kollegaer til å lese gjennom forslag til endringer. Dette sikrer en økt kvalitet på det vi lager. Vi har ikke gjennomført brukertesting enda. Lage saksframlegg i klart språk Malen for saksframlegg er gjennomgått og endret. Saksframlegg skal skrives i klart språk, men det er nok fortsatt en del å gå på der. Vi må være flinkere til å få en kollega til å lese gjennom sakene før de er ferdige. Dette gir gode innspill til forbedringer. Klart språk handler ikke bare om rettskriving, men også struktur og omfang. Grunnen til at dette ikke Side 90 av 256

91 gjennomføres i stor nok grad, antar vi har sammenheng med kapasitet og tidspress opp mot skrivefrister. I prosjektplanen er det bestemt at medlemmer i kommunestyret skal gi tilbakemeldinger på saksframlegg som blir skrevet. Det er dette vi kan kalle brukertesting av saksframleggene. Dette er ikke gjennomført enda. Det er positivt at politikerne allikevel har gitt ros og ris i kommunestyret. Vi trenger begge deler. Hjemmeside i klart språk Hjemmesiden inneholder mye tekst, og ansvaret for innholdet er fordelt på mange personer. Det er gjort noe på sidene, men dette er et område hvor vi på ingen måte har kommet i mål. Det er behov for universell utforming, oppdatering av det som ligger der og «språkvasking» av tekst. Det er viktig med gode hjemmesider med tanke på at vi framover vil ta i bruk flere og flere selvbetjeningsløsninger. Adventsquiz 20 deltakere svarte på vår adventsquiz med Klart språk som tema. 5 av de som deltok hadde alle riktige. Hensikten med denne quizen var at ansatte skulle bruke språkprofilen og gjøre seg kjent med den. Oppsummering Da vi startet dette prosjektet ved å legge fram forslag til prosjektplan, undervurderte vi hvor omfattende prosjektet er. Vi har ikke kommet i mål med å gjennomgå eksisterende dokumenter som skal brukes videre (maler og skjemaer), saksframlegg kan bli bedre, arbeidet med klart språk må ha god forankring i ledelsen. Hjemmesida representerer et omfattende arbeid som må prioriteres. Når dette er sagt, så er det kanskje ambisjonene som var for store. Vi har gjennomført opplæring og utarbeidet en språkprofil som vi er fornøyd med. Klart språk har fått en betydning i Lunner kommune. Vi er, for det meste, blitt mye mer bevisst på dette. Samtidig har vi også klart å skape forventninger om resultater. Vi kan alle bli bedre og det er et arbeid som aldri tar slutt. Prosjektgruppas anbefalinger til videre arbeid med klart språk «Klart språk i Lunner kommune» bør videreføres som prosjekt i ytterligere ett år. Dette mener vi er nødvendig for å sikre nødvendig fokus på dette. Kommunens hjemmeside inneholder mye tekst og ansvaret for innholdet er fordelt på mange personer i organisasjonen. Det er kun avsatt en liten ressurs sentralt til oppfølging. Det gjør at det er krevende til enhver tid å ha en oppdatert hjemmeside. I tillegg er det en stor jobb å gjennomarbeide hele hjemmesiden med tanke på klart språk og universell utforming. Det arbeidet må få økt fokus framover. Vi ser for oss en utvikling hvor Side 91 av 256

92 selvbetjeningsløsninger på nett får økt omfang. Da blir det enda viktigere at det som står på hjemmesida er lett å forstå og bruke. Lunner kommune har søkt Kommunenes Sentralforbund (KS) om økonomisk støtte til dette arbeidet. Det er også søkt om midler til å gjennomføre et internt kurs i klart språk. Dette for å fange opp medarbeidere som ikke fikk deltatt i 2016 og medarbeidere som har begynt i Lunner kommune etter den tid. Vi er lovet svar på søknaden i begynnelsen av juni. Vi har søkt KS om økonomisk støtte på kr ,-. Dersom kommunen ikke mottar et vesentlig beløp i støtte fra KS, er det nødvendig med kommunal bevilgning til dette formålet. Dette under forutsetning av at arbeidet med klart språk skal fortsette. Det er viktig at et prosjekt som «Klart språk i Lunner kommune» er godt forankret i kommunens ledelse. I det videre arbeidet med klart språk vurderer vi det som en suksessfaktor. Nåværende prosjektleder slutter i Lunner kommune 31. august Dersom kommunestyret velger å videreføre dette arbeidet som prosjekt, må ny prosjektleder utpekes. Om noen ønsker å gå ut av prosjektgruppa, så kan vi vurdere endringer der. Vi anbefaler at rådmannen ev. utpeker ny prosjektleder. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen avventer beslutning om ev. videreføring av prosjektet til vi har fått svar på vår søknad om økonomisk støtte fra KS. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport om status i prosjekt «Klart språk i Lunner kommune» til orientering. 2. Rådmannen orienterer kommunestyret innen utgangen av oktober 2017 om det videre arbeidet med klart språk Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: 17/8109 Søknad om støtte fra program for klart språk i kommunesektoren. U : Kommunenes Sentralforbund Øvrige dokument: 16/17127 Avtale om kurset "Klart språk i Lunner kommune". I : NTB Arkitekst 16/16551 Avtale om kurset "Klart språk i Lunner kommune". U : Språkkonsulent Vidar Lynghammer 16/16571 Gjennomføring av grunnkurs i Klart språk. U : NTB Arkitekst 16/16567 Grunnkurs i Klart språk. U : Tekstdoktor 16/16176 Høringssvart fra Gran og Lunner voksenopplæring. I : Gran og Lunner Side 92 av 256

93 voksenopplæring 17/231 Økonomisk tilskudd for å bli en språkkommune. I : Utdanningsdirektoratet 17/8131 Tilbakemelding om mottatt søknad og forventet behandlingstid - Søknad om støtte fra program for klart språk. I : KS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Prosjektgruppa Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 93 av 256

94 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 223 Q62 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver Søknad om støtte til arrangementet NRK Sommeråpent Gjøvikbanen minutt for minutt PÅ Hadeland Formannskapets innstilling: Lunner kommune innvilger kr til gjennomføring av lokalt arrangement under «NRK Sommeråpent» på Gran stasjon 25. juli Midlene dekkes av driftsbudsjett 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Behandling og avstemming i formannskapet: Representant Ulf Rogneby ble permittert fra møtet før behandlingen av saken. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 stemmer mot en stemme som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger kr til gjennomføring av lokalt arrangement under «NRK Sommeråpent» på Gran stasjon 25. juli Midlene dekkes av driftsbudsjett 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Side 94 av 256

95 Saksutredning: Lunner kommune har mottatt en søknad fra Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv (GHRR) på kr i forbindelse med «NRK Sommeråpent» på Gran stasjon 25. juli. Bakgrunn for saken Sommeren 2017 kjører NRK og «Sommeråpent» på skinner gjennom innlandet. NRK chartrer et eget tog fra NSB og skal i 8 uker kjøre på jernbanenettet i Norge. Sommertoget skal forflytte seg på dagtid med «minutt for minutt»-sendinger til ny stasjon. Hver ettermiddag ender de opp på en ny stasjon der de forbereder og sender Sommeråpent. 40 nye steder er valgt ut, og Gran stasjon er blant de utvalgte. NRK sitt arrangement vil bli dekket i «Reiseradioen», i lokale sendinger på stasjonene, i minutt for minutt-sendinger, og i Sommeråpent på kvelden. Utover NRKs eget program, skal det gjennomføres et lokalt arrangement før, under og etter NRKs sendinger. Det er dette arrangementet som det søkes om penger for å gjennomføre. Det skal lages en folkefest med fokus på mat, underholdning og aktiviteter. Det skal blant annet på plass tre lavvoer som skal fylles med boder for lokale matprodusenter og håndverksbedrifter. I tillegg vil det være konserter, aktiviteter og underholdning for store og små. GHRR håper dette blir et flott utstillingsvindu for de lokale bedriftene som er med på å skape gode opplevelser og positive inntrykk av regionen. Det er fra arrangementets prosjektgruppe antydet at publikumsinteressen vil være et sted mellom mennesker. Responsen de har fått lokalt så langt, tyder på at mange har lyst til å vise seg frem når «Sommertoget» ankommer (korps, kor, lag/foreninger). Det er sendt ut egen invitasjon til alle lag og foreninger i Lunner kommune. I tillegg er det sendt ut invitasjon småskalaprodusenter med lokalmat, husflidslag og håndverkere har fått invitasjon fra hele regionen. Prosjektgruppen vil også tilrettelegge for arrangementer på togstasjonene når toget kommer fra Oslo til Gran. Det vil i tillegg til filming fra toget være et helikopter som kan filme f. eks Solobservatoriet. Vedlagt budsjett viser en kostnadsramme på kr. Det er i tillegg synliggjort egeninnsats i form av arbeidstimer på kr. Det søkes ikke om støtte til egeninnsatsen. Gran kommune har bevilget kr til arrangementet og det er sendt søknad til Fylkesmannen på kr og til Sparebankstiftelsene på kr. Side 95 av 256

96 Vurdering/Drøfting: 1. Forhold til gjeldende planverk I Strategisk næringsplan er en av strategiene at kommunen skal drive aktiv markedsføring og omdømmeprofilering. Det har i de seneste årene ikke vært gjennomført aktiviteter innenfor denne strategien. 2. Personalmessige forhold Ingen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Tilskuddet kan dekkes av driftsbudsjett 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Alternativt løsningsforslag: Kommunen kan la være å yte tilskudd. Konsekvensen vil være et redusert arrangement. Konklusjon med begrunnelse: Beskrevne arrangement vil være en unik mulighet til å markedsføre regionen og sette Hadeland på kartet. Selv om arrangementet vil foregå i Gran sentrum vil ringvirkningen være regional. Det er også positivt at prosjektgruppen vil jobbe for at det gjennomføres aktiviteter på togstasjonene i Lunner. Arrangementet er i tråd med Strategisk næringsplans strategi om markedsføring og omdømmebygging. I tillegg er lokale lag og foreninger og lokalt næringsliv invitert til å delta på arrangementet. Rådmannen mener det vil være naturlig at Lunner kommune blir med på spleiselaget og innstiller med følgende: Lunner kommune innvilger kr til gjennomføring av lokalt arrangement under «NRK Sommeråpent» på Gran stasjon 25. juli Midlene dekkes av driftsbudsjett 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Dokument i saken: 17/9652 Søknad om prosjektstøtte til arrangementet NRK Sommeråpent 2017/Gjøvikbanen minutt for minutt på Hadeland. Side 96 av 256

97 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 97 av 256

98 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/967-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 74/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver VIDEREFØRING AV DRIFTSSTØTTE TIL HADELANDSHAGEN Formannskapets innstilling: Lunner kommune viderefører årlig driftsstøtte på kr til Hadelandshagen for tre nye år ( ). Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune viderefører årlig driftsstøtte på kr til Hadelandshagen for tre nye år ( ). Side 98 av 256

99 Saksutredning: Fakta: Lunner kommune har siden 2012 gitt årlig driftsstøtte på kr til Hadelandshagen (HH). Perioden for driftsstøtte har vært for tre år av gangen. Dette for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet. Avtale om treårig driftsstøtte til Hadelandshagen opphører fra og med 2018 og det må tas stilling til en ny søknad fra HH om driftsstøtte. Det er i løpet av siste treårsperiode vært en god utvikling av driften og aktivitetsnivået og synligheten i lokalmiljøet har økt. Det er 16 virksomheter som leier kontorplass og 25 personer som daglig eller ukentlig har HH som sin arbeidsplass. Det er ukentlige henvendelser fra potensielle gründere og antallet som har deltatt på kurs og oppfølging i løpet av siste treårsperiode er på over 450 personer. Hadelandskonferansen har etablert seg som en viktig møteplass. Daglig leder har et godt samarbeid med kommune, spesielt med næringsrådgiverne men også andre tjenesteområder. Daglig leder har blitt fast medlem i Regionrådet for Hadeland. På grunn av nærheten til Oslo er HH den eneste næringshagen i Oppland som ikke får statlig driftsstøtte. HH er derfor helt avhengig av kommunal og privat driftsstøtte for å opprettholde og utvikle aktivitetsnivået. Mange av aksjonærene har vært faste bidragsytere og dette vil de fortsette med i en ny treårsperiode. En nykommer er Glitre Energi som ønsker å gi en årlig driftsstøtte på kr. I tillegg er det bestemt at Oppland fylkeskommune øker sin støtte med kr. Bidragsyter Kr Gran kommune Oppland fylkeskommune Hadeland Gjensidige Brannkasse Hapro Sparebankstiftelsen Glitre Energi Tabell: Bidragsytere for 2018 Side 99 av 256

100 Kort om Hadelandshagen fra hjemmesiden hadelandshagen.net: Ble etablert i 2008 med initiativ fra Gran og Lunner kommuner med støtte fra Oppland Fylkeskommune. Skal bidra til nyetablering og vekst i næringslivet på Hadeland. Næringshagen er en samlokalisering av virksomheter, der en ønsker å bygge opp et profesjonelt, faglig og sosialt miljø, og der etablereren får gunstige oppstartsvilkår. Hadelandshagen er en synlig og samlende fellesaktør for næringslivet. Gjennom Hadelandskonferansen, Hadelandsmessa, nettverkssamlinger, frokostmøter, et variert kurstilbud og ulike andre arrangementer er det etablert møteplasser for næringslivet og det offentlige. Hadelandshagen tilbyr nettverk og bistand til næringslivet som for eksempel rådgivning, styrekompetanse og «syretesting». Vi har gode fasiliteter for møter og samlinger sentralt i regionsenteret i Gran. Hadelandshagen representerer næringslivet i forskjellige råd og utvalg. Vurdering/Drøfting: 1. Forhold til gjeldende planverk Strategisk Næringsplan ble vedtatt i kommunestyret I denne planen er et av tiltakene å opprettholde satsingen med Hadelandshagen. 2. Personalmessige forhold Ingen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Årlig driftsstøtte er budsjettert under tjeneste 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Alternativt løsningsforslag: Lunner kommune kan redusere eller avvikle driftsstøtten. Avvikling vil være i strid med tiltak i Strategisk næringsplan. En reduksjon kan derimot være et reelt alternativ. For det første gir Gran kommune samme beløp som Lunner kommune. Aktiviteten ligger i Gran og de fleste arbeidsplassene skapes der. I andre interkommunale samarbeider betaler kommunene etter innbyggertall. Til sammenligning når det gjelder støtte til interkommunal etablererveileder, gir Gran kommune kr og Lunner kommune gir kr. Med disse prinsippene til grunn kan et alternativt løsningsforslag være å redusere driftsstøtten til kr per år. Side 100 av 256

101 Konklusjon med begrunnelse: Hadelandshagen er en viktig aktør for regional næringsutvikling og har blitt en kjent møteplass for gründervirksomhet i tett samarbeid med interkommunal etablererveileder. Næringshagens ulike oppgaver er ikke økonomisk bærekraftig og derfor avhengig av driftsstøtte. Det er spesielt viktig at de kommunale aktørene opprettholder sitt nivå og at man ser på denne satsingen i et regionalt perspektiv. En reduksjon i driftsstøtten kan gi uheldige signaler både for fylkeskommunen og de private aktørene. Rådmannen mener forutsigbarhet og kontinuitet bør legges til grunn og at søknaden imøtekommes med følgende innstilling: Årlig driftsstøtte på kr til Hadelandshagen videreføres for tre nye år ( ). Dokument i saken: Søknad fra Hadelandshagen Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 101 av 256

102 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: V Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 75/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Kjersti Andresen, Landbrukskontoret for Hadeland Landbruksplan for Hadeland utlegging til offentlig ettersyn Formannskapets innstilling: Kommunestyret i Lunner legger forslag til «Landbruksplan for Hadeland » ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til åtte uker etter kunngjøringsdato. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Lunner legger forslag til «Landbruksplan for Hadeland » ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til åtte uker etter kunngjøringsdato. Side 102 av 256

103 Sammendrag: «Landbruksplan for Hadeland » fremmes for offentlig ettersyn. Planen har mål for en ønsket utvikling av landbruket på Hadeland. Det er formulert strategier og tiltak som regionen, kommunene og næringa må jobbe sammen om. Dokumentet inneholder en prioritert handlingsplan. Planen legges fram for politisk behandling i alle tre Hadelandskommunene, med likelydende innstilling. Saksutredning: Bakgrunn for saken Felles landbrukskontor for Hadelandskommunene ble etablert i Siden den gang er det utarbeidet to regionale planer innenfor landbruksområdet. Erfaringen med de tidligere planene er at de har vært nyttige verktøy for landbruksforvaltningen på Hadeland. Både i forhold til hvordan landbruksområdene ivaretas, i forvaltningssammenheng og i næringsarbeid. Formålet med «Landbruksplanen for Hadeland » er å lage felles mål, strategier og tiltak for en ønsket utvikling av landbruket på Hadeland. Målet er at landbruksnæringa og kommunene på Hadeland skal jobbe sammen mot en felles ønsket utvikling. Planen er en regional temaplan. Den er ikke forankret i plan- og bygningsloven og ikke juridisk bindende. Punkter en eventuelt ønsker å gjøre bindende må innarbeides i den enkelte kommunes øvrige planer, for eksempel i kommuneplanens arealdel. ( Det er likevel slik at de instanser som har hatt planen på høring, eller behandlet planen, forplikter seg til å følge opp intensjonen med planen) Planarbeidet er forankret i planstrategiene for alle tre kommunene, og ordfører/rådmannsmøte 19. august 2016 ga sin tilslutning til følgende organisering: Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Landbrukskontoret for Hadeland Leder av Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen Side 103 av 256

104 Prosjektleder: Arbeidsgruppe: Referansegruppe: Kjersti Andresen Alle på Landbrukskontoret for Hadeland Styret i Landbrukets Fagråd Hadeland Politisk involvering: Regionrådet for Hadeland jan 2017 Formannskap/KS i alle tre kommunene i jan/feb 2017 Det er avholdt fire møter i referansegruppa. I tillegg har landbruksplanen vært tema på årsmøtet i Landbrukets Fagråd 20/1-17, under samlingen for unge bønder på Hadeland 25/3-17 og i fellesmøte for Senterpartiene på Hadeland 4/4-17. Vedlegg 1, «Fakta om landbruket på Hadeland» viser statistikk om utviklingen i landbruket for hver kommune, over flere år. Dette danner grunnlaget for planarbeidet. Kapittel 2 i planen er en oppsummering av status og utviklingstrender. I kapittel 3 er det presentert en oversikt over muligheter og utfordringer i landbruket på Hadeland, basert på innspillene som er kommet fram i prosessen. Kapittel 4 inneholder visjon, mål, strategier og tiltak. I kapittel 5 er en liste over strategier og tiltak som en mener bør prioriteres i perioden Visjonen for Landbruket for Hadeland er formulert slik: HADELAND skal i 2030 ha: - et offensivt og variert landbruk med økt produksjon og verdiskaping - et levende og vakkert kulturlandskap - et landbruk på lag med miljøet Med dette menes at Hadeland skal ha ei ambisiøs og aktiv landbruksnæring, med høyere produksjon og verdiskaping på alle felt. Landbruket på Hadeland skal ha mangfoldig produksjon og variert bruksstruktur. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at det også i framtida er vår felles stolthet og en attraksjon i regionen. Landbruket er bevisst sitt samfunnsansvar, og all produksjonen og forvaltning skal være i tråd med ressursgrunnlaget, - på lag med miljøet. Side 104 av 256

105 For å nå denne visjonen er det formulert åtte hovedmål. Disse er: A. Ivareta landbrukets produksjonsarealer B. Øke matproduksjonen C. Øke verdiskapningen i skogbruket D. Øke satsingen på lokalprodusert mat og opplevelser på Hadeland E. Øke omfanget av landbrukstilknyttet næringsutvikling Bygdenæring F. Tilrettelegge for en stabil og god utmarks- og viltforvaltning G. Jobbe for økt rekruttering og strategisk omdømmebygging H. Jobbe for et miljø- og klimavennlig landbruk For hvert mål er det formulert strategier og tiltak. Omfanget er stort, og det er derfor utarbeidet en liste over hva en bør prioritere i perioden Konsekvenser Lover og forskrifter Kommunene er ikke pålagt å utarbeide en landbruksplan. Eksisterende planer Regional plan for Hadeland, sier følgende: «Et livskraftig jordbruk og skogbruk vil fortsatt være av stor betydning for regionen. Et levende og vedlikeholdt kulturlandskap er en viktig del av hadelandsidentiteten. Et jordbruk i tråd med Stortingets ønske om fortsatt økt matproduksjon på norske ressurser, vil være en viktig del av dette. Samarbeidet om regionens felles landbrukskontor vil bli videreført.» I tillegg til Regional plan for Hadeland har følgende vedtatte planer i kommunene formuleringer som er hensyntatt i arbeidet med landbruksplanen; - Kommuneplanen for Lunner samfunnsdelen ( ) - Kommuneplanen for Jevnaker kommune samfunnsdelen ( ) - Gran kommunes næringsplan ( ) - Kommuneplanens samfunnsdel Gran (vedtatt 2015) Side 105 av 256

106 Det pågår en prosess med å utarbeide en regional klimaplan for Hadeland parallelt med landbruksplanprosessen. Dette arbeidet er samordnet slik at klimatiltakene for landbruket vil være koordinert i de to planene. Gjeldende vedtak Arbeidet med landbruksplan er forankret i planstrategiene, som ble vedtatt i 2016, i alle tre kommunene. Økonomi Planen gir ingen direkte konsekvenser for vedtatt budsjett. En ser imidlertid mulighet for å prosjektfinansiere tiltakene som prioriteres i planen. Både Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland forvalter midler som er aktuelle å søke på for utviklingstiltak i landbruket. Det er også en mulighet å prioritere partnerskapsmidler til prosjekter som prioriteres i denne planen. Bemanning Planen legger ikke opp til endring i bemanningen på Landbrukskontoret for Hadeland. Vi ser imidlertid at omfanget av strategier og tiltak er stort og at det kan være aktuelt å organisere noe arbeid som prosjekter der en kjøper prosjektledelse. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Landbruksplan for Hadeland er ment å være et verktøy for prioritering og samarbeid om felles mål, strategier og tiltak for en ønsket utvikling av landbruket på Hadeland. Gode erfaringer fra tidligere landbruksplaner gjør at Rådmannen mener forslag til «Landbruksplan for Hadeland » skal sendes på høring til regionale myndigheter og faglagene i landbruket på Hadeland, og legges ut til offentlig ettersyn. Side 106 av 256

107 Hensikten med høringen er å få innspill og synspunkter på foreslåtte målformuleringer, strategier og tiltak. Det er også ønskelig å få synspunkter på hvilke områder som bør prioriteres i perioden Kommunikasjons- og informasjonstiltak Høringsforslag datert 19. mai sendes på høring til regionale myndigheter og til faglagene i landbruket på Hadeland. Offentlig ettersyn annonseres og høringsforslaget legges ut på kommunens hjemmesider. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Landbruksplan for Hadeland , Høringsforslag datert 19. mai 2017 Fakta om landbruket på Hadeland, datert 15. mai 2017 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret for Hadeland v/kjersti Andresen, kjersti.andresen@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 107 av 256

108 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: 665 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 76/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør Nytt kommunalt høydebasseng ved Nordstrandskollen skidestinasjon Formannskapets innstilling: 1. Det bevilges 2,6 mill eks. moms til nytt høydebasseng ved Nordstrandkollen. 2. Investeringsbudsjettet justeres etter følgende tabell. Budsjettjustering - høydebasseng Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Høydebasseng nytt Tilskudd fra Kjørven Høydebasseng, finansiering v låneopptak Sum Netto 0 Behandling og avstemming i formannskapet: Representantene Line Jorung og Bjørn Haugen Morstad fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet. Line Jorung og Bjørn Haugen Morstad fratrådte møtet under habilitetsvurderingen. Begge ble enstemmig kjent ikke inhabile i behandlingen av saken. Line Jorung og Bjørn Haugen Morstad tiltrådte møtet igjen før behandlingen av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges 2,6 mill eks. moms til nytt høydebasseng ved Nordstrandkollen. 2. Investeringsbudsjettet justeres etter følgende tabell. Side 108 av 256

109 Budsjettjustering - høydebasseng Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Høydebasseng nytt Tilskudd fra Kjørven Høydebasseng, finansiering v låneopptak Sum Netto 0 Side 109 av 256

110 Sammendrag: Rådmannen anbefaler å samarbeide ved Nordstrandskollen med Kjell Kjørven om å bygge et felles høydebasseng og pumpestasjon. Dette har sammenheng med kommunestyrets vedtak om tilskudd på kr 1.0 mill til dimensjonering av ledningsnettet til Nordstrandskollen skidestinasjon, slik at det er kapasitet til å tilknytte eksisterende og planlagt utbygging i Svea/ Mylla området. (se sak 0102/16). Lunner kommune er byggherre. Kjell Kjørven bidrar med kr 1,2 mill, grunnarbeider, fremføring av ledninger og tomt. Budsjett for prosjektet er kr 3,8 mill eks. moms, dette inkluderer planlegging, innhenting av anbud, bygging, idriftsetting, søknadsprosesser til Mattilsyn og byggesak. Saksutredning: Fakta: Kjell Kjørven skal bygge ca. 60 fritidsleiligheter ved Nordstrandskollen. Det er en forutsetning i reguleringsplan at leilighetene kobles til kommunalt vann og avløp. Kravet til slukkevann for brannvesenet er 50 l/s og slukkevannet skal forsynes fra vannledningsnettet. For levere denne vannmengden må det bygges et høydebasseng på minimum 200 mᶾ. Det må også bygges en pumpestasjon på vannnettet slik at det er riktig vanntrykk til abonnentene ved Nordstrandskollen skidestinasjon og dette må Kjell Kjørven bekoste. Vurdering: Det er viktig at kommunen planlegger og legger til rette for videre utbygging av ledningsnettet. Det må bygges en vannpumpestasjon på ledningsnettet ved Nordstrandskollen slik at vannet pumpes videre mot Mylla. Ved å bygge et større vannbasseng på 400 mᶾ ved Nordstrandskollen kan kommunen forsyne ca. 80 abonnenter i øvre trykksone på Grua som i dag ikke har vann ved strømbrudd. Det er heller ikke slukkevann ved sammenfall av strømbrudd og bygningsbrann. Det anbefales derfor at kommunen samarbeides med utbygger Kjell Kjørven om å bygge et nytt felles høydebasseng med pumpestasjon. Side 110 av 256

111 Plassering av nytt høydebasseng og pumpestasjon. Side 111 av 256

112 Tilsvarende høydebasseng som er planlagt på Nordstrandskollen. Side 112 av 256

113 Eksempel på pumpestasjon. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler å samarbeide ved Nordstrandskollen med Kjell Kjørven om å bygge et felles høydebasseng og pumpestasjon. Dette har sammenheng med kommunestyrets vedtak om tilskudd på kr 1.0 mill til dimensjonering av ledningsnettet til Nordstrandskollen skidestinasjon, slik at det er kapasitet til å tilknytte eksisterende og planlagt utbygging i Svea/ Mylla området. (se sak 0102/16). Lunner kommune er byggherre. Kjell Kjørven bidrar med kr 1,2 mill, grunnarbeider, fremføring av ledninger og tomt. Budsjett for prosjektet er kr 3,8 mill eks. moms, dette inkluderer planlegging, innhenting av anbud, bygging, idriftsetting, søknadsprosesser til Mattilsyn og byggesak. Ved å bygge en pumpestasjon med et basseng på 400 m3 vil man kunne sikre: Videre utbygging av vann og avløpsnettet mot Mylla området Ca 80 husstander i øvre trykksone på Grua slukkevann og drikkevann ved bortfall strømforsyning eller lignende. Det er både økonomisk og faglig fornuftig å inngå et samarbeide med utbygger om en felles løsning. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 113 av 256

114 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 77/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) Nordstrandkollen skidestinasjon - godkjenning Lovhjemmel: Plan og bygningsloven kapittel 17 Formannskapets innstilling: Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjennes. Behandling og avstemming i formannskapet: Representant Line Jorung fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet da hun er i et kundeforhold til tiltakshaver. Line Jorung fratrådte møte under habilitetsvurderingen. Line Jorung ble enstemmig kjent inhabil jf. forvaltningslovens 6 2.avsnitt. Bjørn Haugen Morstad ble vurdert inhabil jf. forvaltningsloven 6 2.avsnitt da han er i et forhold til Line Jorung. Dette ble enstemmig vedtatt. Begge fratrådte møtet under behandlingen av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjennes. Side 114 av 256

115 Saksutredning: Fakta: Grunnlag for utbyggingsavtaler Plan- og bygningsloven kapittel 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Disse bestemmelsene ligger som et vedlegg til denne saken. Utbyggingsavtaler som ble godkjent i K-sak 102/16 Kommunestyret godkjente i sitt møte 8. september 2016 sak 102/16 utbyggingsavtale mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune for å danne grunnlag for realisering av reguleringsplan for Nordstrandkollen Skidestinasjon. Denne avtalen fastsetter følgende forhold: Grunnerverv Lunner kommune har fulgt opp dette punktet ved å inngå avtaler om tiltre til eiendommer for å anlegge vann- og avløpsanlegget. Det var avtalt at Lunner kommune skulle dekke kostnadene til dette. Dette beløper seg til kr ,-. Vann- og avløpsledningen med tilhørende installasjoner Ledningsnett for vann og avløp, med tilhørende installasjoner, skulle opparbeides og bekostes av utbygger. Dette arbeidet er kommet langt. Ledningsnettet er dimensjonert slik at det kan ta framtidig utbygging fram til Bislingen. For denne økte dimensjoneringen skal Lunner kommune betale utbygger kr ,- ved overtakelse av ledningsnettet. Ved bygging av ledningsnettet fra Grua til Nordstrandskollen har utbygger etter avtale med kommunen bygget ledninger inn til 12 boliger som skal koble seg på det offentlige nettet. Kommunen vil refundere utbygger kostnadene prosjektet er påført ved å bygge disse «utstikkerne». Merverdiavgift Det var i avtalen fastlagt at det kunne inngås en avtale om justering av merverdiavgiften. Dette forutsatte at utbygger hadde rett til fradrag for Side 115 av 256

116 merverdiavgift knyttet til vann- og avløpsanlegget. Det viser seg at utbygger ikke får dette fradraget, noe som har vært en forutsetning sett fra utbyggers ståsted. Kommunestyret godkjente i sak 102/16 også en avtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune. Lunner Almenning har i gjeldende kommuneplan, arealdelen, et felt som er avsatt til hytter mellom Nordstrandkollen og Ristirevberget. I denne avtalen forplikter Lunner Almenning seg til å betale Lunner kommune kr ,- 30 dager etter at kommunestyret har vedtatt reguleringsplan for dette hytteområdet. Tilleggsavtale til utbyggingsavtale inngått 13. september 2016 Det er stilt krav til brannvann som må være på plass før fritidsleiligheter på Nordstrandkollen Skidestinasjon får brukstillatelse. Dette var ikke tema i utbyggingsavtalen som ble godkjent 8. september Det er ønskelig for Lunner kommune at et høydebasseng med tilhørende pumpestasjon ved Nordstrandkollen dimensjoneres slik at det kan gi muligheter for å videreføre ledningsnettet fra Nordstrandkollen. På øvre del av Grua har vi dessuten en situasjon hvor ca. 80 husstander vil bli uten vann ved strømbrudd. Et riktig dimensjonert høydebasseng ved Nordstrandkollen sikrer vannforsyningen til disse boligene ved strømbrudd. I forslag til tilleggsavtale er det foreslått en fordeling mellom Lunner kommune og Kjell Kjørven slik: Lunner kommune opparbeider og bekoster bygging av høydebasseng med unntak av følgende som utbygger bekoster og utfører: o Bygging av veg fram til høydebassenget o Grunnarbeider (blant annet støpe dekke og legging av rør) o Graving av grøfter og legging av rør fram til høydebassenget I tillegg betaler utbygger et anleggsbidrag på kr ,- til Lunner kommune. Dette betales ved ferdigstillelse av høydebassenget. Bygging av høydebasseng og pumpestasjon legges fram som egen sak for å få vedtatt dette som et investeringsprosjekt. Dette blir et spleiselag mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune. Saksbehandler må ta på sin kappe at det ble inngått en avtale 13. september 2016 knyttet til merverdiavgift som ikke lå innenfor gjeldende lovverk. Det er i avtalen vist til frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret. Slik registrering gjelder kun privatpersoner. Kjell Kjørven har et firma, og kommer derfor ikke inn under denne bestemmelsen. Utbygger kan få kompensert merverdiavgiften ved at Lunner kommune over ti år fra vi overtar anlegget til kommunal eie og drift får tilbakeført merverdiavgiften. Det rådmannen ser som mulighet her, er at Lunner kommune forskutterer denne merverdiavgiften. Dette begrunnes i at saksbehandler i saken har gitt utbygger Side 116 av 256

117 forventninger om at han kunne få merverdiavgiften kompensert ved frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret. Dette skal derfor ikke ha relevans i andre utbyggingsavtaler. Vurdering/drøfting: Formannskapet fikk 7. juni 2012 sak 71/12 en sak til drøfting som gjaldt infrastruktur knyttet til etablering av hotell på Bislingen. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Rådmannen bes arbeide videre i forhold til å etablere vann og avløp i forbindelse med etablering av hotell på Bislingen. Dette bør gjøres slik at det sikres stor grad av påkobling av eksisterende hytter/boliger.» Rådmannen oppfatter dette vedtaket, samt godkjenning av utbyggingsavtalene i K-sak 102/16, som signaler på at etablering av kommunalt vann og avløp til dette området var ønskelig. Også muligheten for å kunne bruke ledningsnettet videre til eksisterende hytter / boliger og nye utbyggingsområder. Lunner kommune får etablert dette ledningsnettet til en langt billigere pris enn om vi skulle ha bygget dette selv. Utbyggingsavtalen som ble vedtatt i K-sak 102/16 har gitt følgende kostnader: Grunnerverv/-avtaler kr ,- Tilskudd økt dimensjonering kr ,- Ledninger ut til nye abonnenter kr ,- (dette er et cirkabeløp) Inntekter Lunner Almenning kr ,- (dersom de bygger ut sitt hyttefelt) Tilkoblingsavgifter på Nordstrandkollen Skidestinasjon vil beløpe seg til et sted mellom kr , ,- avhengig av størrelsen på leilighetene. Tilleggsavtalen binder kommunen til følgende økonomiske forpliktelser: Gebyrer knyttet til fradeling, oppmåling og tinglysning av arealet hvor høydebasseng og pumpestasjon skal bygges. Dette vil avhenge av størrelsen på tomta, men vil maksimalt være ca. kr ,- Forskuttering av merverdiavgift. Hvor mye dette vil dreie seg om vet en først når avtalen om overdragelse av justeringsplikt og justeringsrett inngås. Det kan dreie seg om for eksempel 1 mill. kroner. Lunner kommune får disse pengene Side 117 av 256

118 tilbakebetalt over 10 år. Lunner kommune beholder 5 % av merverdiavgiften til administrering av ordningen. Investeringsprosjektet bygging av høydebasseng og pumpestasjon er et spleiselag mellom utbygger og Lunner kommune. Det legges fram egen sak om dette. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner forslag til utbyggingsavtale. Totalt sett har dette prosjektet skapt en mulighet for å etablere kommunalt vann og avløpsnett til Nordstrandkollen med en dimensjonering som gir rom for å videreføre ledningsnettet. At høydebassenget ved Nordstrandkollen dimensjoneres slik at det kan inngå i det kommunale vannforsyningsnettet er også en forutsetning for dette. I tillegg skaper vi sikker vannforsyning på øvre del av Grua. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Tilleggsavtale (utbyggingsavtale) mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjennes. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune Utbyggingsavtale mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune godkjent i K-sak 102/16 Øvrige dokument: 14/14935 Vedr. utbyggingsavtale Nordstrandkollen og U : Kjell Kjørven etablering av vann- og avløpsanlegg m.v.. 14/15383 VA Grua - Norstrandkollen. U : 'Kjell.Kjorven@veidekke.no' 14/15301 Ang. møte I : Kjell Kjørven 16/1490 Kunngjøring utbyggingsavtale. U : Nordstrandkollen grendelag 16/14945 Vedr. Vann og avlløp fra Nordstradkollen til Grua. I : Inge Johan Gomsrud 16/17574 Melding om vedtak i sak "Utbyggingsavtaler U : Kjell Kjørven Nordstrand skidestinasjon". 16/14941 Vedr. regulering og utbyggingsavtaler av I : Øystein Sundelin Nordstrandkollen skidestinasjon. 16/18287 Underskrevet utbyggingsavtale for Nordstrand I : Kjell Kjørven Side 118 av 256

119 skidestinasjon mellom Kjell Kjørven og Lunner kommune. 16/15387 Svar - Vedr. regulering og utbyggingsavtaler av Nordstrandkollen skidestinasjon. 16/15334 Svar - Vedr. vann og avløp fra Nordstradkollen til Grua. 16/13155 Svar - Kommentarer til utbyggingsavtaler Nordstrandkollen Skidestinasjon. 16/17560 Melding om vedtak i sak "Utbyggingsavtale Nordstrand skidestinasjon". 16/13026 Kommentarer til utbyggingsavtaler Nordstrandkollen Skidestinasjon. U : Øystein Sundelin U : Inge Johan Gomsrud U : Knut Eraker Hole U : Lunner Almenning I : Knut Eraker Hole Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kjell Kjørven Økonomiavdelingen v/ann-kristin Mauseth Eiendom og infrastruktur v/atle Hermansen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 119 av 256

120 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: U01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 78/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver Forslag til planprogram for områdereguleringsplan Roa Formannskapets innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 4-1, 12-8 og 12-9 kunngjøres oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for Roa. Planprogram med tilhørende fremdriftsplan for «Områdereguleringsplan Roa» legges ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Behandling og avstemming i formannskapet: Representant Halvor Bratlie (SP) fremmet følgende endringsforslag til skisse i planprogram under pkt 1.3: avgrensning endres i tråd med vedlagt skisse. Side 120 av 256

121 Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet følgene endringsforslag: «Punkt 7.11 avsnittet under overskrift Lupro i planprogram endres til: Arealene til gjenvinningsstasjonen og Lupro med flere har i dag en sentral plassering på Roa. Dersom Kildalområdet blir sentrum på Roa, er det naturlig å vurdere endret bruk av arealene i dette området.» Halvor Bratlies forslag til endret skisse ble enstemmig vedtatt. Ordfører Harald Tyrdals endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 4-1, 12-8 og 12-9 kunngjøres oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for Roa. Planprogram med tilhørende fremdriftsplan for «Områdereguleringsplan Roa» legges ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Side 121 av 256

122 Saksutredning: Bakgrunn I kommunedelplan Samfunnsutvikling var et av tiltakene gjennomføring av en stedsutviklingsplan for tettstedet Roa. For å sikre gjennomføring av planen skal det utarbeides en områdereguleringsplan for Roa, slik at ønsket utvikling sikres gjennom en juridisk bindende plan. Kommunestyret vedtok prosjektplanen for en steds- og mulighetsanalyse 4. februar 2016 (sak 6/16). Analysen ble gjennomført av Asplan Viak høsten God involvering av innbyggerne var sentralt i arbeidet med steds- og mulighetsanalysen, noe som har ført til at analysen er godt forankret i lokalbefolkningen. Kommunestyret vedtok 9.februar 2017 (sak 11/17) at analysen skulle legges til grunn i det videre arbeidet med områdereguleringsplanen. Det er nå utarbeidet et forslag til planprogram som, i henhold til plan- og bygningsloven, skal legges ut til høring. Formålet med planen Målet med planen er å sikre en helhetlig plan for framtidig utvikling på Roa. Det skal legges til rette for et attraktivt og levende sentrum med forretninger, kontorer, tjenesteyting, boliger og møteplasser/ grønnstruktur. I tillegg skal planen bygge opp under kommunen sitt mål om å bidra til tettsteder som er trygge og attraktive å ferdes i. Planen skal handle om: Bestemme sentrum på Roa Bymessig sentrumsutvikling Fortetting med kvalitet Torg/møteplasser Ivareta/inkludere viktige kulturminner og kulturmiljøer Gode gang- og/ sykkelforbindelser til Roa stasjon, Frøystad, ungdomsskolen og turområdene omkring Fremheve/tilrettelegge Vigga som blågrønn forbindelseslinje og kvalitet i tettstedet Handel- og service-tilbud Offentlig tjenesteyting Planen skal gi grunnlag for politisk styring av utviklingen og utnyttelse av ressursene i området. Den skal fastsette rammer for utbygging, bestemme hvilke områder som skal detaljreguleres. Plandokumentet skal være et entydig styringsdokument, med tydelige føringer for eventuelle oppfølgende planer og tiltak. Planarbeidet skal ha god politisk og administrativ forankring. Det skal legges til rette for medvirkning fra innbyggerne i kommunen. Økonomiske forhold Planen utarbeides innenfor kommunens budsjettrammer. Konklusjon med begrunnelse Det anbefales at det kunngjøres oppstart av planarbeid og at planprogram med tilhørende fremdriftsplan for «Områdereguleringsplan Roa» legges ut til høring og offentlig ettersyn i perioden i henhold til plan- og bygningslovens 4-1, 12-8 og Side 122 av 256

123 Dokument i saken: Planprogram Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 123 av 256

124 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 116/156 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 79/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 116/156 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot friluftsområde Formannskapets innstilling: Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense blir ikke vesentlig tilsidesatt når avviket fra gjeldende praksis bare er 0,6 m. Lunner kommune vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en dispensasjon gir muligheter til bedre utnyttelse av ei svært vanskelig tomt, og når det ikke er funnet ulemper. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Behandling og avstemming i formannskapet: Representant Line Jorung fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet da hun er i et kundeforhold til tiltakshaver. Line Jorung fratrådte møte under habilitetsvurderingen. Line Jorung ble enstemmig kjent inhabil jf. forvaltningslovens 6 2.avsnitt. Bjørn Haugen Morstad ble vurdert inhabil jf. forvaltningsloven 6 2.avsnitt da han er i et forhold til Line Jorung. Dette ble enstemmig vedtatt. Begge fratrådte møtet under behandlingen av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 124 av 256

125 Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense blir ikke vesentlig tilsidesatt når avviket fra gjeldende praksis bare er 0,6 m. Lunner kommune vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en dispensasjon gir muligheter til bedre utnyttelse av ei svært vanskelig tomt, og når det ikke er funnet ulemper. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 125 av 256

126 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om dispensasjon for å bygge garasje 40 cm fra tomtegrense mot friluftsområde på Haneknemoen. Boligeiendommen, gnr 116 / bnr 156, er fortsatt ubebygd, slik at det er mulig å unngå behov for dispensasjon dersom boligen tegnes om slik at den blir kortere. Byggetomta gnr 116 / bnr 156 er en av de minste tomtene på Haneknemoen, og den er ei spesielt vanskelig byggbar tomt. Offentlige ledninger for vann, avløp og overvann krysser tomta i vest, og gjør at store deler av tomta ikke kan bebygges. Samtidig gjør det bratte terrenget det utfordrende å finne løsninger for bebyggelsen. Rådmannen mener at bestemmelsen om avstand til tomtegrense settes ubetydelig til side om kommunen gir dispensasjon. Når det ikke har kommet fram ulemper ved å gi dispensasjon, vurderer Rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, og at Lunner kommune kan gi dispensasjon. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Norsk Byggservice AS søker på vegne av Thomas Johansen om dispensasjon for garasjeplassering nær nabogrense mot friluftsområde. Lunner kommune mottok søknaden 24. april Til høyre er byggetomtas plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Pil viser garasjens plassering. Eiendommen blir den 1. boligeiendommen man møter på vei inn på Hanekne-moen. Avstand til ledninger skal ikke være under 4 m. Side 126 av 256

127 Side 127 av 256

128 Under vises garasjeplassering. Snittegning over viser at garasjen har kjeller under del av bygget. Under vises plantegninger for garasjen Side 128 av 256

129 Under vises garasjens gavlfasader. Side 129 av 256

130 Fasaderekke med bolig og garasje viser at det bratte terrenget er utfordrende i forhold til å holde seg innenfor reglene. Under vises plantegninger av bolig som viser at dette er et nøkternt bygg. Side 130 av 256

131 Side 131 av 256

132 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 116 / bnr 156 ligger innenfor reguleringsplan for Haneknemoen, og er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse. Kartet under viser utsnitt av reguleringsplanen, med byggegrenser. Reguleringsbestemmelsenes 2.9 sier: «Garasje/uthus kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense innenfor rammene av byggeforskriftene. Dette gjelder ikke tomtegrenser mot veg. Mot veg skal garasjer med innkjøring vinkelrett på veg ikke plasseres nærmere eiendomsgrensen enn 6 meter, forøvrig gjelder plankartets byggegrenser.» Denne bestemmelsen er praktisert slik at Lunner kommune har tillatt å bygge garasjer 1 meter fra tomtegrense mot friareal. 16 garasjer er bygd slik uten at det er søkt dispensasjon. Dette er en praksis som startet med tidligere byggesaksbehandlere. Side 132 av 256

133 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Søker skriver dispensasjonssøknaden slik: «Begrunnelse for dispensasjon: Det søkes om dispensasjon i fra reguleringsbestemmelsen 2.9, der står det: Garasje /uthus kan plasseres inntil 1 meter i fra nabogrense innenfor rammene av byggeforskriften. Plan- og Bygningslovens 29-4 sier kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense når eier av nabogrensen har gitt skriftlig samtykke. Det foreligger Side 133 av 256

134 samtykke i fra nabo til plassering av garasje i grense. Garasjen er nå trukket 0,4 m i fra grense. Det ligger en vannledning over denne eiendommen og vi ser ikke andre løsninger for omsøkte garasje enn viste plassering. Tiltaket er lite, det foreligger samtykke og vi vurderer at hensynet bak formålet ikke blir vesentlig tilsidesatt ved oppføring av en garasje 0,4 m i fra grense.» 1.5 Nabomerknader Alle naboer har gitt sitt samtykke til dispensasjonssøknaden. Lunner Almenning som eier berørt naboeiendom, har gitt skriftlig samtykke til at Thomas Johansen oppfører bygg inntil deres felles grense i Solvegen 10. Brevet med samtykket er datert FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Lunner kommune kan ikke se at vi har behandlet dispensasjoner for bygging nærmere friområder enn 1m. 2.2 Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense Der hvor det ikke er byggegrense mellom eiendommer, ser Lunner kommune reguleringsbestemmelsene om at det kan bygges 1m fra nabogrense som en nedskrevet rettighet. Naboen kan ikke nekte noen å bygge garasje inntil 1m fra sin grense. Siden det ikke er byggegrense mot andre boligeiendommer, vil det være naturlig å tillate bygging også nærmere nabogrensa, dersom nabo har gitt skriftlig tillatelse til dette (Dette har hjemmmel i plan- og bygningsloven 29-4-a). Reguleringsbestemmelse 2,9 har en noe komplisert tekst. Lunner kommune har tolket denne bestemmelsen slik at man også kan bygge 1 m fra byggegrense mot friluftsområder, selv om reguleringsplanen her viser byggegrense 4m fra nabogrense mot Lunner Almennings eiendom. Siden det her er en byggegrense, har Lunner kommune kommet til at vi ikke kan se tillatelsen til å bygge 1m fra grensen bare som en rettighet. Det er vanskelig å si hvordan reguleringsbestemmelsene opprinnelig var ment. Vi tenker at det er riktig få en politisk avklaring av om vi kan tillate å bygge garasje 0,4m fra nabogrense til friluftsområdet. Bakgrunnen for å ha byggegrense mot friluftsområdet er at Lunner kommune ikke ønsker privatisering av friluftsområdene. Boliger med vinduer ut mot friluftsområder vil gjøre at allmennheten vil kvie seg for å gå nær husveggen. En garasje med tett vegg vil i liten grad privatisere grunnen utenfor veggen. Side 134 av 256

135 I praksis har det lite å si for allmennheten om en garasje er plassert 1m, 0,4m eller 0m fra grense mot friluftsområder. Om eieren noen dager i året gjør vedlikehold på garasjen fra friluftsområdet, så vil dette ha lite å si for allmennheten. Når Lunner kommune har en praksis med å tillate garasjeplassering 1m fra tomtegrense, så vil ikke en plassering 0,4m fra tomtegrense sette hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon For tiltakshaver er det fordelaktig å kunne utnytte tomta slik planen sier han skal kunne, å kunne bygge på 20 % av tomta. Denne eiendommen er en av de minste på Haneknemoen, og i tillegg har den store begrensninger for hvor det er mulig å bygge. Vann- og avløpsledninger krysser eiendommen. Det kan ikke bygges nærmere ledningene enn 4 m. I tillegg til disse begrensningene, er terrenget krevende. Innsendte tegninger viser at tiltakshaver får et godt bygg når han får 60 cm ekstra lengde. Det er alltid mulig å si at bygget kan bygges mindre. Dersom bygget skal forkortes med 60 cm, blir boligen noe mer minimalistisk. For allmennheten har det lite betydning om garasjen står 40 cm eller 1 m fra eiendomsgrensa. Alle naboene har samtykket i tiltaket. Ingen andre eiendommer innenfor planområdet har tilsvarende begrensninger for hvor bygninger kan plasseres. Lunner kommune kan ikke se at det innenfor planområdet er eiendommer som kan kreve dispensasjon med tilsvarende begrunnelse: i eiendom som har så begrensede muligheter for bygningsplassering. Lunner kommune vurderer at fordelene med å gi dispensasjon kan være klart større enn ulempene. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål Lunner kommune kan ikke se at statlige eller regionale rammer og mål berører denne saken. 2.5 Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Lunner kommune kan ikke se at disse forholdene blir berørt. 3. Konklusjon Lunner kommune vurderer at hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense ikke settes vesentlig til side om vi gir dispensasjon for å bygge 40 cm fra tomtegrense mot friluftsområde. En tett garasjevegg vil ikke virke privatiserende på friluftsområdet selv om den står nær tomtegrensa. Lunner kommune har ikke sett ulemper ved å gi dispensasjon, når det dreier seg om så små avvik fra gjeldende praksis. Lunner kommune ser at boligbygget trolig kan knipes inn slik at det ikke blir behov for dispensasjon for garasjens avstand til nabogrensa. Lunner kommune ser imidlertid også Side 135 av 256

136 at tiltakshaver har ei svært krevende tomt. Den er liten og bratt og plasseringen av bebyggelsen er låst. En dispensasjon vil gi boligen det lille ekstra arealet som gjør at den virker rommelig. På bakgrunn av at hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense ikke settes vesentlig til side, og på bakgrunn av at Lunner kommune ikke har sett ulemper med å gi dispensasjon, vurderes fordelene med å gi dispensasjon å være klart større enn ulempene. Lunner kommune kan gi dispensasjon slik at garasjen kan plasseres 0,4m fra tomtegrense mot friluftsområdet. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det foreslås to alternative løsningsforslag: 4.1 Innvilgelse av dispensasjonssøknad Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon slik at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense blir ikke vesentlig tilsidesatt når avviket fra gjeldende praksis bare er 0,6 m. Lunner kommune vurderer at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene når en dispensasjon gir muligheter til bedre utnyttelse av ei svært vanskelig tomt, og når det ikke er funnet ulemper. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Avslag på dispensasjonssøknad Lunner kommune avslår søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Haneknemoen, 2.9. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 19. Lunner kommune tillater ikke at garasje på eiendommen gnr 116 / bnr 156 kan plasseres 0,4 m fra tomtegrense mot gnr 116 / bnr 1. Lunner kommune mener at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. En garasje plassert bare 0,4 m fra tomtegrense vil være en ulempe for friluftsområdet. I og med at boligen ennå ikke er bygd, er det mulig å gjøre boligen 0,6 m kortere og dermed unngå behovet for dispensasjon. Side 136 av 256

137 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 16/ /156 Spørsmål om tomt og bebyggelse. I : Thomas Johansen 16/ /156 - Svar på spørsmål om tomt. U : Thomas Johansen 16/18217 Spørsmål ang tomt. I : Thomas Johansen 16/ /156 - Svar på forespørsel om situasjonskart - U : Thomas Johansen Vann og avløp. 16/ /156 Forespørsel om situasjonskart - Vann og I : Thomas Johansen avløp. 17/ /156 - Spørsmål om godkjenning uten I : Norsk Byggservice AS dispensasjon for garasjeplassering i tomtegrense. 17/ /156 Nabovarsel til Lunner Almenning. I : Norsk Byggservice AS 17/ /156 Søknad om tillatelse i ett trinn - Nytt I : Norsk Byggservice AS bygg. 17/ /156 Forhåndsvurdering av ønkset løsning for U : Thomas Johansen tomtene, adr. 6 og / /156 Oversendelse av stikningplan - Solveien I : Norsk Byggservice AS / /156 - Vi ønsker avklaring rundt garasje før vi U : Norsk Byggservice AS behandler søknad om bolig. 17/ /156 - Dere må søke dispensasjon for U : Norsk Byggservice AS garasjeplassering i tomtegrense. 17/ /156 Søknad i ett trinn til oppføring av I : Norsk Byggservice AS enebolig med frittliggende garasje. 17/ /156 Nabovarsel - Oppføring av enebolig med I : Anne Lise Lien og Thomas tilhørende frittliggende garasje. 17/ /156 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om bolig og garasje. Johansen U : Norsk Byggservice AS 17/ /156 - Plan underetasje har trolig feil mål. U : Norsk Byggservice AS 17/ /156 Reviderte tegninger - Solvegen 10. I : Norsk Byggservice AS 17/ /156 - Om avstand til tomtegrense. U : Norsk Byggservice AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Thomas Johansen, Månevegen HARESTUA, tho-jo6@online.no Side 137 av 256

138 Norsk Byggservice AS, Johan Sverdrups Gate LARVIK, firmapost@norsk-byggservice.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 138 av 256

139 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 116/5 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 80/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, fagleder byggesak 116/5/50 - Ny dispensasjonssøknad for re- oppføring av uthus Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, stiller Lunner kommune seg positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Bestemmelsene om at bebygd areal ikke skal oversige 80m2 i byggeforbudssonen til vassdrag blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: - eiendommen har allerede utslippstillatelse for gråvann. Det planlagte renseanlegget er ønskelig og vil være en bedre utslippsløsning. - utslippsanlegget bør anlegges frostfritt. Alternative løsninger for å oppnå dette, som nedgraving, vil medføre større naturinngrep som ikke er ønskelig.» Behandling og avstemming i formannskapet: Representant Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende vedtaksforslag: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, stiller Lunner kommune seg positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Bestemmelsene om at bebygd areal ikke skal oversige 80m2 i byggeforbudssonen til vassdrag blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: - eiendommen har allerede utslippstillatelse for gråvann. Det planlagte renseanlegget er ønskelig og vil være en bedre utslippsløsning. - utslippsanlegget bør anlegges frostfritt. Alternative løsninger for å oppnå dette, som nedgraving, vil medføre større naturinngrep som ikke er ønskelig.» Ved Bjørn Haugen Morstads vedtaksforslag satt opp mot rådmannens innstilling, ble Bjørn Haugen Morstads vedtaksforslag vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 139 av 256

140 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Vi viser til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med terrassen på hytta. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 Waterment gråvannsanlegg kan også plasseres i bakken eller under en terrasse i følge leverandøren og er ikke avhengig av å stå i et frittstående hus. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr, forvaltningslovens kap. VI. Side 140 av 256

141 Sammendrag: Formannskapet i Lunner kommune avslo den (sak FSKAP 126/15) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av uthus til fritidsbolig. Grad av utnytting oversteg 80 m² BYA på gnr 116 bnr 5 (kalt tomt 50). Vedtaket er påklaget den Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. Saken sendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Fylkesmannen fatter følgende vedtak i saken : Klagen tas ikke til følge. Lunner kommune mottar etter dette en ny identisk søknad om dispensasjon, med unntak av arealet på uthuset, som da er redusert fra 10 m2 til 6m2. Utover dette inneholder ikke søknaden nye opplysninger som kan være av betydning for saken. Lunner kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen i Oppland for rådgivning. Fylkesmannen anbefaler å realitetsbehandle saken på nytt, slik hovedregelen i forvaltningsloven legger opp til. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at tiltakshaver v/ingeniør Sverre Hagen har sendt ny søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av uthus. Dersom uthuset bygges vil dette føre til at det tillatte bebygde arealet (BYA) i byggeforbudssonen til Skjerva går utover de tillatte 80 m². Pilen på kartet til høyre viser Eiendommens plassering i Lunner kommune. Side 141 av 256

142 Langtangen ved Skjerva Uthuset før det ble tatt av snø. Side 142 av 256

143 1.2 Planstatus og dispensasjon Eiendommen 116/5/tomt 50 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til spredt fritidsbebyggelse i LNF. Den ligger innenfor byggeforbudssonen til Skjervavannet. Tillatt grad av utnytting i byggeforbudssonen er totalt BYA på maks 80 m² for eiendommen. Eiendommen har i dag et bebygd areal på 80 m² og er således fullt utbygget uten uthus. Den totale BYA på eiendommen vil med uthuset være BYA = 86m². Med bakgrunn i dette må søknaden behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens kap. 19. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. 1.3 Søknad fra 2008 Kartene nedenfor var vedlagt opprinnelig søknad om bygging av hytte, mottatt i kommunen , i forbindelse med rivning og nybygg av hytte på eiendommen. Side 143 av 256

144 Kartene og søknaden i 2008 gir ingen indikasjon på at det var mer bebyggelse på eiendommen enn det som fremkom på dem. Selve søknaden om tiltaket omhandlet kun gammel hytte på 48 m 2 som ble søkt revet og ny hytte med bebygd areal på 80m 2 som ble søkt oppført. Det ble ikke gitt opplysninger til kommunen i søknaden om at det også var et uthus på eiendommen som skulle inngå i det totale bebygde arealet på tomta. 1.4 Søknad fra 2015 Søknad om nybygg av uthuset er mottatt i kommunen den sammen med en begrunnet søknad om dispensasjon: I søknaden fremkommer det følgende: Tiltakshaver ønsker å gjenoppbygge uthuset med ca. samme areal plassert på samme sted som tidligere uthus. Det er sendt med begrunnet søknad om dispensasjon. Tegninger av omsøkt nytt uthus med BYA=9.8m 2 er vist nedenfor. Side 144 av 256

145 Søknad om dispensasjon fra søker Ingeniør S. Hagen er kopiert inn nedenfor: Side 145 av 256

146 Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen er klippet inn nedenfor: Side 146 av 256

147 1.5 Ny søknad om dispensasjon datert Fylkesmannens vurdering av klage på vårt vedtak av Vedtak i klagesak - Dispensasjon for oppføring av uthus på gnr. 116/5 Skjerva i Lunner kommune. Klager: Nils Einar Opsahl Konklusjon Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen har vurdert lovens vilkår for dispensasjon, men finner ikke at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene. De rettslige vilkårene for å dispensere er dermed ikke oppfylt. Kommunens vedtak stadfestes. Side 147 av 256

148 Kort historikk I 2008 fikk Nils Einar Opsahl tillatelse til å rive og gjenoppbygge hytte på eiendommen gnr. 116 bnr.5, tomt nr. 50 ved Skjervavannet i Lunner kommune. Det er ikke bilveg fram til eiendommen. Bebygdareal på gammel hytte var BYA=48m2. Det sto også et uthus på eiendommen, som det ikke ble opplyst om i søknaden. Ny hytte med BYA=80m2 er oppført i henhold til tillatelsen fra 2008, og maksimalt tillatt BYA i kommuneplanens arealdel. Det gamle uthuset, raste sammen vinteren 2014/15. Den 14. september 2015, søkte ingeniør Sverre Hagen, på vegne av Opsahl, om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad i strandsonen, for å kunne gjenoppbygge uthuset. Omsøkt uthus har et BYA=9,8m2 og skal føres opp på samme sted som det gamle uthuset sto. 1.6 Naboforhold og andres kommentarer Det er foretatt ny nabovarsling med begrunnet dispensasjonssøknad i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Ingen merknader er registrert i saken. 2. VURDERING 2.1 Friluftsliv Bygget det søkes om skal plasseres i byggeforbudssonen til Skjervavannet. Den nye bebyggelsen blir plassert på tuftene av det gamle uthuset. Bygget vil få omtrent samme form, men størrelsen reduseres fra ca. 10m2 til 6 m2 BYA. Det nye uthuset vil således ikke være til mer hinder for den frie ferdselen i og rundt eiendommen Langtangen enn det gamle uthuset. Langs Skjervavannet går det stier både langs øst- og vestsida av vannet. Stien på østsida av vannet, er adkomst til Langtangen og et par hytter til lenger sør på samme side. Stien bukter seg framover og går stort sett svært tett på og gjennom bebyggelsen langsmed vannet. Sør for hytta på Langtangen er det et par/tre små tun til, før man krysser elvestubben mot Skjervedammen over mot vestsiden av vannet. De innerste hyttene her antas å ha adkomst via Aklangsvegen eller Vikavegen i stedet for på stien som går langs med vannet. Når det gjelder eiendommen Langtangen, 116/5/tomt 50, så er det lite trolig at det er mye trafikk av folk langs strandsona i dette området, da stien som går forbi, går noe høyere opp i terrenget. Så langt kommunen kjenner til, er en ikke avhengig av å gå langs vannkanten for å ta seg rundt vannet for så å krysse over på vestsiden av vannet. 2.2 Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. I Naturbase framkommer det ikke Side 148 av 256

149 opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene i dette tilfellet. I Artskart framkommer det registreringer av spesiell nasjonal verdi som Nattravn og Dvergspett. Registeringene er gjort over store deler av området øst for Skjervavannet. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er dog svært begrenset. Kommunen legger derfor til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Andre sammenlignbare saker i byggeforbudssonen til vassdrag Nedenfor gis en oversikt over andre, sammenliknbare saker behandlet etter kommuneplanen av og dagens plan med bestemmelser Eiendommen 23/48 I byggeforbudssona til Viggeren ble det gitt avslag på søknad om å rive en terrasse på 15 m 2 for å benytte arealet til tilbygg som skal benyttes som inngangsparti på 15 m 2. Dette ble foreslått som et arealbytte med den hensikten at totalt bebygd areal skulle forbli det samme. I søknaden ble det oppgitt følgende arealer: Hytte: 121,9 m 2 Terrasse: 15,0 m 2 Vedbod: 17,0 m 2 Gjestehytte: 23,4 m 2 Båthus: 21,0 m 2 Sum: 198,3 m 2 Lunner kommune avslo søknad om dispensasjon og begrunnet avslaget med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det ble også vist til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon hadde foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men at de valgte å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det ble også oppført som et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kunne etableres under forutsetning av at tiltaket lå mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen uttalt at dette ikke ble oppfattet som et reelt bytte av bebygde arealer. Avslaget ble påklaget og saken ble sendt Side 149 av 256

150 videre til fylkesmannen i Oppland som fattet sitt endelige vedtak i saken den ved å stadfeste Lunner kommunes avslag av Eiendommen 109/20 Eiendommen 109/20 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Her ble det innebygd et areal (24m 2 ) uten at det forelå tillatelse. Begrunnelsen var å bygge inn hyttas U- form for å hindre at inngangsdør ble fylt av snø vinterstid. Eksisterende bebyggelse 264 m² Ny bebyggelse 24 m² Sum BYA 288m² For å kompensere for det nye arealet foreslo tiltakshaver bytte av arealer enten i form av å rive båthus, vedskjul, del av stue eller en treplatting som «svever» ca. 50 cm over ferdig planert terreng. I vurderingen av om areal av plattingen kunne byttes inn, gjorde Lunner kommune følgende vurdering: Det kommer ikke fram av søknaden om dispensasjon om platting ligger mer enn 0,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå og således kan medregnes i bebygd areal for eiendommen. Det vurderes uansett slik at det ikke er rimelig at plattingen rives for å «frigjøre» bebygd areal slik at tilbygget til hytta kan tillates. Utviklingsutvalget behandlet saken i sak 5/09 den og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for tilbygg fritidsbebyggelse på 109/20 da det ikke foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen type bygningsmasse, som foreslått, for å kunne tillate tilbygget til fritidsboligen når bebygd areal på eiendommen allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Saken endte til slutt opp med at det var eksisterende, bygde arealer på selve hytta som måtte rives (ikke terrasser, båthus m.m.) for at tilbygget skulle få anledning til å bli stående. Det endelige vedtaket tillot et areal avvik på 2.25m 2 da kostnadene med å rive disse siste m2 ble vurdert til å være uforholdsmessige høye, jfr. Pbl 31-2 fjerde ledd. Side 150 av 256

151 2.4 Annet Kommunen har i møte med tiltakshaver tatt opp spørsmålet om å foreta et bytte av arealer der åpent overbygd areal på hytta byttes mot uthus. Dette har tiltakshaver stilt seg negativ til. Tiltakshavers argument om at Waterment renseanlegget må monteres i isolert uthuset er ifølge brosjyrene fra leverandøren en misforståelse. I brosjyren står følgende om plassering: Waterment renseanlegg for gråvann Renseanlegget kan utfra ovenstående, monteres på mange forskjellige måter, og allikevel ivareta isolasjonskravet for et anlegge som skal brukes på helårsbasis. 2.5 Oppsummering Tiltaket det søkes om, er et uthus som denne gang er redusert til ca. 6m2m² BYA og er i seg selv et beskjedent tiltak. Som redegjort for over, er tiltaket avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fordi tiltaket fører til at eiendommens totale utnyttelse overstiger de tillatte 80 m²bya. Dersom uthuset tillates oppført, vil eiendommen få en total utnyttelse på BYA= 86 m². Side 151 av 256

152 Det er ikke automatikk i at kommunen skal innvilge en søknad om dispensasjon. Det prinsipielle i denne saken er om Lunner kommune ønsker at grensa for bebygd areal i byggeforbudssonen til vassdrag skal økes med 6m 2 (fra 80m 2 til 86m 2 ) gjennom behandling av en enkeltsak. Hvis man baserer sin vurdering på at det har stått et uthus på stedet tidligere, så må det samtidig inntas i vurderingen at dette ikke ble opplyst til kommunen i byggesøknad i Uthuset var ikke avmerket på kart, og ikke oppgitt som del av det bebygde arealet. Hadde uthuset blitt opplyst om, skulle hytta den gang kun blitt bygd med et areal på 74m 2 i stedet for 80m 2. Plan- og bygningsloven baseres på tillit mellom partene og kommunen skal kunne stole på de opplysningene som fremkommer i søknadene som mottas. I dette tilfellet i 2008, har søker som også er tiltakshaver, søkt og fått ansvarsrett for hele prosjektet som selvbygger. Tiltakshaver har erklært at han er kjent med de forholdene som gjelder for eiendommen og at han er ansvarlig for å gjennomføre prosjektet i tråd med vedtatte planer, lover og forskrifter. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Avslag på søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Det vises også at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med terrassen på hytta. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i kommuneplanens arealdel 4.5 Side 152 av 256

153 3.2 Innvilgelse av søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, stiller Lunner kommune seg positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Bestemmelsene om at bebygd areal ikke skal oversige 80m2 i byggeforbudssonen til vassdrag blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: Før saken ferdigbehandles, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland. Dersom de ikke har kommentarer til saken, sluttbehandles dispensasjonssaken administrativt. 4. KONKLUSJON Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , 4.5 om bebygd areal på eiendommen 116/5/tomt nr. 50. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke klart er større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer går ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Vi vises til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon vedtok å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m² til 150 m², men valgte og videreføre grensen på BYA = 80 m² innenfor byggeforbudssonen. Det er også et argument at tiltakshaver har stilt seg negativ til å omdisponere andre arealer, som for eksempel overbygget som er etablert i forbindelse med terrassen på hytta. Ved en slik løsning ville det vært mulig å etablere et tilsvarende stort uthus på eiendommen, innenfor bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel 4.5 Waterment gråvannsanlegg kan også plasseres i bakken eller under en terrasse i følge leverandøren og er ikke avhengig av å stå i et frittstående hus. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9 jfr, forvaltningslovens kap. VI. Side 153 av 256

154 Vurdering/Drøfting: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel ii. Kommuneplanens arealdel c. Kommunedelplaner d. Fagplaner 2. Personalmessige forhold 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Annet: Konklusjon med begrunnelse: Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Side 154 av 256

155 Øvrige dokument: 17/ /5/50 Uttalelse fra Fylkesmannen - forvaltningsansvar. 16/ /50 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Re- oppføring av uthus. 17/ /5/50 - Vedr. søknad om dispensasjon for reoppføring av uthus. I : Fylkesmannen i Oppland I : Ingeniør Sverre Hagen U : Ingeniør Sverre Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingeniør Sverre Hagen, Postboks JAREN, sverre.hagen@hebb.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 155 av 256

156 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: GNR 22/93 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 81/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst Lovhjemmel: Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Formannskapets innstilling: Lunner kommune innvilger unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om utslipp 12 om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy, da det i denne søknaden er søkt om rehabilitering av eksisterende eldre gråvannsanlegg hvor det er lovlig innlagt vann i fritidsboligen. Lunner kommune innvilger unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av anlegg for hytter skal være av lik som for bolig, da det er flere fordeler enn ulemper ved å etablere et anlegg dimensjonert for hyttebruk i dette tilfellet og situasjonen er spesiell. Administrasjonen gis fullmakt til å behandle søknad om gråvannsutslipp. Vedtaket kan påklages i henhold til forskrift om begrensning av forurensning 12-15, jf Forvaltningslovens kap. IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 156 av 256

157 Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om utslipp 12 om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy, da det i denne søknaden er søkt om rehabilitering av eksisterende eldre gråvannsanlegg hvor det er lovlig innlagt vann i fritidsboligen. Lunner kommune innvilger unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av anlegg for hytter skal være av lik som for bolig, da det er flere fordeler enn ulemper ved å etablere et anlegg dimensjonert for hyttebruk i dette tilfellet og situasjonen er spesiell. Administrasjonen gis fullmakt til å behandle søknad om gråvannsutslipp. Vedtaket kan påklages i henhold til forskrift om begrensning av forurensning 12-15, jf Forvaltningslovens kap. IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Side 157 av 256

158 Sammendrag: Hytteeier innenfor byggeforbudsona til innsjøen Kalrasen søker om utslippstillatelse for gråvann. Det er lovlig innlagt vann på hytta fra før og et eldre utslippsanlegg som medfører forurensning. Hytteeier søker i forbindelse med utslippssøknaden om unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy siden han ikke har adgang til å benytte eksisterende veg og vegen ikke går helt fram til hytta. Han søker også om unntak fra regelen om at utslippsanlegg for hytter skal dimensjoneres som for bolig siden anlegget ligger nær vannkanten og det vil også være svært vanskelig å bygge et stort anlegg. Det anbefales at det i denne saken gis unntak fra bestemmelsen om helårsveg sien det er et lovlig etablert utslipp på eiendommen som skal rehabiliteres. Det anbefales at det gis unntak fra bestemmelsen om dimensjonering, da det i dette tilfellet vil være svært vanskelig å bygge et anlegg for boligbruk. Saksutredning: Fakta: Lunner kommune mottok den 10.mai 2017 søknad om utslippstillatelse for eksisterende fritidsbolig ved innsjøen Kalrasen. Søknaden gjelder kun gråvann. Det er innlagt vann fra før med et eldre utslippsanlegg som ikke fungerer etter hensikten lenger og utgjør en forurensningsfare til vassdraget. Eier av eiendommen har lagt fram dokumentasjon på at det er lovlig innlagt vann i fritidsboligen. Eiendommen ligger innenfor byggeforbudssona til vassdraget. Kommuneplanbestemmelse 1.9 om byggeforbud langs vassdrag sier at det er forbud mot nye anlegg for avløp til annet enn eksisterende våningshus og bolig, når dette ikke er ledd i rehabilitering av et eldre, lovlig etablert anlegg. Før eier starta med planlegging og prosjektering av avløpsanlegget, var det avklart med kommunen at det var lovlig innlagt vann og at rehabilitering av utslippsanlegget var mulig å planlegge. Sammen med søknad om utslipp er det sendt inn søknad om unntak fra kravet om at utslippsanlegg for fritidsboliger skal dimensjoneres som for bolig og det er søkt om unntak fra kravet om helårsveg for tyngre kjøretøy da eier ikke har adgang til å benytte kjørevegen i området. Som følge av dette søkes det om å bruke Side 158 av 256

159 filterposeanlegg for gråvannet hvor hytteeier kan tømme filteret selv uten å være avhengig av tømmebil. Søker begrunner søknad om unntak fra dimensjoneringskravet med at et anlegg for boligbruk vil medføre et infiltrasjonsanlegg på 30m 2 og anleggsarbeidet vil være svært krevende siden det ikke er veg fram til hytta som han kan benytte. Et anlegg tilpasset hyttebruk vil være på 10m 2 og medføre mindre graving og transport av masser. I tillegg vil et mindre anlegg være et mer beskjedent terrenginngrep så nær vannkanten. Alle utslippsanlegg for hytter i Lunner kommune skal dimensjoneres for boligbruk. Dette er bl.a avklart i sak 8/07 hvor Utviklingsutvalget ikke innvilget unntak fra bestemmelsen i retningslinjene om behandling av utslippssøknader. Kartutsnittet under viser den aktuelle eiendommen 22/93 (markert med pil) i vannkanten av Kalrasen. Vurdering/Drøfting Vurderinger når det gjelder dimensjonering av anlegg VA-Miljøblad nr sier at hytter med høy sanitær standard skal dimensjoneres som for bolig. Bakgrunnen for bestemmelsen om at utslippsanlegg for hytter i Lunner kommune skal dimensjoneres som for bolig, er at det er Side 159 av 256

160 vanskelig å kontrollere om hytter benyttes mer enn 90 døgn i året. Benyttes anleggene mer enn det de er dimensjonert for, så kan det få forurensningsmessige konsekvenser. I sak 8/07 den vedtok Utviklingsutvalget å ikke innvilge unntak fra bestemmelsen om at avløpsanlegg for hytter skulle dimensjoneres som for bolig. Avgjørelsen skapte presedens for tilsvarende søknader og hytteeier ble i det tilfellet bedt om å omprosjektere slik at avløpsanlegget ble dimensjonert for boligbruk. Da Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune ble vedtatt den , lå kommunens retningslinjer for behandling av utslippssøknader til grunn og disse hadde i seg krav om dimensjonering av avløpsanlegg for hytter skulle tilsvare dimensjonering som for boliger. Dimensjoneringskravet er fulgt av kommunen og nevnte sak 8/07 i Utviklingsutvalget skaper presedens i forhold til denne type søknader. I sak 136/14 i kommunestyret ble det innvilget unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av gråvannsanlegg på en hytteeiendom med lovlig innlagt vann hvor det var svært vanskelig å få plass til en løsning dimensjonert som for bolig. I denne saken ligger eiendommen svært nær vannkanten og det vil være vanskelig å få inn maskiner som kan etablere anlegget. Et stort anlegg tilpasset boligbruk vil ta større plass og komme nærmere vannkanten enn et mindre anlegg. Det er planlagt at gravearbeidene i forbindelse med anlegget skal gjøres for hånd. Dette er et spesielt tilfelle og det viktige her vil være å få på plass et nytt anlegg som erstatning for det gamle anlegget som ikke fungerer. Det vurderes slik at denne saken kan sammenlignes med saken 136/14 (nevnt over). Vurderinger når det gjelder unntak fra krav om helårsveg For nye anlegg vil det ikke være anledning til å etablere spesialløsninger som her hvor det er snakk om rehabilitering av et lovlig etablert utslipp. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 12 setter krav til helårsveg for tyngre kjøretøy fram til eiendommer med utslippsanlegg. I dette tilfellet er det ikke helårsveg for tyngre kjøretøy fram til eiendommen som hytteeier har adgang til å bruke. Det er innlagt vann på eiendommen pr i dag og det er konkludert tidligere med at det er lovlig innlagt vann. Søknaden om utslippstillatelse kan derfor betraktes som en rehabilitering av eksisterende anlegg og det må bli lagt til rette for at anlegget kan tømmes når det er behov for det. I dette tilfellet vil tømming ved bruk av traktor med tank ikke være en løsning siden hytteeier ikke har adgang til å benytte vegen. Prosjekterende har foreslått å bruke et gråvannsfilter med slampose slik at hytteeier kan tømme filteret ved behov på egen hånd uten bruk av tømmebil. Dette er en løsning som kun er benyttet ved en par anledninger tidligere i Lunner der eldre anlegg skulle rehabiliteres og det ikke er veg fram. Side 160 av 256

161 Totalvurdering Å innvilge unntak fra bestemmelsen om dimensjonering på anlegg og kravet til helårsveg i denne saken, vil skape en presedens når det gjelder hytteeiendommer uten helårsveg og hvor innlagt vann er lovlig etablert (enten etablert før søknadsplikt trådte i kraft eller at det foreligger utslippstillatelse). Det er sannsynlig at det er flere hytteeiendommer i Lunner hvor en har samme situasjon. En løsning med filter som tømmes av hytteeier, krever at det er regelmessig vedlikehold og tilsyn med anlegget. Det er derfor påkrevd med en serviceavtale for denne type anlegg. En utfordring med å redusere størrelsen på utslippsanlegg kan være at anlegget blir overbelastet, men dette vil en avdekke ved service og tilsyn. En positiv konsekvens av å redusere størrelsen på dette anlegget i strandsona, er at det blir et mindre terrenginngrep og anlegget kan plasseres lenger fra vannkanten. Innsjøene i dette området er overbelastet når det gjelder næringsstofftilførsel og det vil være viktig å gjøre tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer. Nytt gråvannsanlegg som erstatning for et gammelt anlegg som ikke fungerer, vil være positivt når det gjelder forurensningssituasjonen. Det vil komme flere saker hvor vegløse hytteeiendommer eller hytter hvor vegen ikke kan bære tyngre kjøretøy har lovlig innlagt vann. Det vil ikke være rimelig at disse hytteeiendommene ikke får lov til å rehabilitere utslippsanleggene. Ved en rehabilitering av eldre anlegg vil en forbedre forurensningssituasjonen. Hvis det derimot er lagt inn vann i hytte, som ikke har helårsveg for tyngre kjøretøy, uten at det er søkt om utslippstillatelse, må løsningen være å koble fra innendørs vanntilførsel og ha kran på yttervegg. Å ha vann utendørs og bære inn vann i bøtter til oppvask osv gjør at vannforbruket blir mindre og forurensningsfaren mindre. Kran på yttervegg utløser ikke søknadsplikt når det gjelder utslipp. Annet En forutsetning for å innvilge unntak i denne saken er at det inngås en serviceavtale når det gjelder anlegget og at utslippet gjelder kun gråvann. Toalettløsning på hytta kan ikke ha utslipp til grunnen. I følge lokal forskrift er det forbrenningstoalett og biodo uten utslipp til grunnen som er akseptable løsninger i kombinasjon med gråvannsanlegg. Det er foreløpig ikke sendt inn dokumentasjon på at naboer er varslet om tiltaket og det er ikke sendt inn erklæring om ansvar. Administrasjonen vil etterspørre dette i forbindelse med behandling av selve utslippssøknaden. Side 161 av 256

162 Konklusjon med begrunnelse Vi anbefaler etter en totalvurdering at det innvilges unntak fra bestemmelsen i lokal forskrift om utslipp 12 om krav til helårsveg for tyngre kjøretøy, da det i denne søknaden er søkt om rehablitering av gråvannsanlegg hvor det er lovlig innlagt vann. Vi anbefaler at det i denne saken gis unntak fra bestemmelsen om dimensjonering av anlegg for hytter skal være av lik som for bolig, da det er flere fordeler enn ulemper ved å etablere et anlegg dimensjonert for hyttebruk i dette tilfellet. Administrasjonen gis fullmakt til å behandle søknad om gråvannsutslipp. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Søknad om unntak. Rapport med prosjektering av anlegg Øvrige dokument: 17/ /93 Søknad om utslippstillatelse hytte - dispensasjon. I : Joakim Lystad Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Petter Deinboll Jenssen, Råstadbakka LUNNER, Joakim Theodor Haagaas Lystad, Hamborgveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 162 av 256

163 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 82/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Hadelandsparken vest - offentlig ettersyn og høring av vegnavn Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, 12-11, Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Hadelandsparken Vest ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene: Plankartet: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» Planbestemmelsene: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» 1.3 Fjernes. 3.3: Fjern: «Grøntareal» 5.1 endres til: «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Dokumentasjon på at planområdet ikke berøres av 200- års flom skal foreligge før vedtaksbehandling. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Hadelandsparken som overlapper med planforslaget. Behandling og avstemming i formannskapet: Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet følgende endringsforslag: «Tilføyelsen i punkt 3.2 strykes.» Side 163 av 256

164 Harald Tyrdals endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Hadelandsparken Vest ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene: Plankartet: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» Planbestemmelsene: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» 1.3 Fjernes. 3.3: Fjern: «Grøntareal» 3.2:Tilføy: «Vegene innafor planområdet skal ikke asfalteres.» 5.1 endres til: «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Dokumentasjon på at planområdet ikke berøres av 200- års flom skal foreligge før vedtaksbehandling. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Hadelandsparken som overlapper med planforslaget. Side 164 av 256

165 Sammendrag: Arkitekt Atle Klungrehaug har på vegne av grunneier/tiltakshaver fremmet forslag til detaljregulering for boligdelen innenfor gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Det kom inn 4 innspill til oppstartsvarslingen. De viktigste innspillene gjelder kulturminner/bygningsvern og adkomstløsninger. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen endringer og forutsetninger. Saksutredning: 1.Fakta 1.1 Bakgrunn Fagansvarlig Arkitekt Atle Klungrehaug har på vegne av grunneier og tiltakshaver fremmet forslag til detaljregulering for boligdelen av gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Arealet ligger rett sør for fotballbanen på Granly, langs Hadelandsvegen på Grua. Planområdets beliggenhet i Lunner kommune er vist i kartutsnittet til høyre. Linken under viser området i google maps: Hadelandsparken boligområde 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Varsel om planoppstart ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland 6. januar Det kom inn 4 innspill ved oppstartsvarslingen. Side 165 av 256

166 1.3 Planstatus Reguleringsplan Planforslaget ligger i sin helhet innafor gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Den del av gjeldende reguleringsplan som omfattes av planforslaget har arealformålene bolig, friluftsområde, idrettsanlegg. Planforslaget er vist med rødt omriss over gjeldende reguleringsplan på kartutsnittet under Kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel gjelder for planforslaget: Krav til vannbåren varme For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme. Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Side 166 av 256

167 Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesomoråder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. 2. Planforslaget Formålet med planen er å bygge 6-mannsboliger, til sammen 88 boenheter. Byggeriet Det skal bygges 14 lavblokker med 3 etasjer og 6 boenheter i hver blokk og 1 bygg på 2 etasjer med 4 leiligheter. Under vises 3D-modell av Side 167 av 256

168 planforslaget. Byggene har inngang fra terreng til 1. etasje (underetasje) og fra terreng til 2. etasje. Leilighetene i 3. etasje har også inngang og garasje fra terreng til 2. etasje, med trapp opp til leilighetene i 3. etasje. Maksimal høyde på bebyggelsen er 10 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Byggene er planlagt med valmet takform. Byggemateriale skal være tre. Energi Kommuneplanens krav om vannbåren varme blir ikke oppfylt. Dette begrunnes manglende varmesentral i området. Nye krav til isolasjon og ventilasjonsløsninger medfører også behov for tilføring av svært lite energi fra ekstern kilde. Side 168 av 256

169 Grønne arealer/lekearealer Arealet avsatt til ridebane i gjeldende plan er foreslått benyttet til boligformål. Det er avsatt arealer til nærlekeplasser innafor planområdet. I tillegg sikrer rekkefølgebestemmelse at lekearealet FL1 i gjeldende reguleringsplan ved inngangen til planområdet i sør, skal opparbeides, se kartutsnittet over som viser T-kryss og lekeareal. En liten del av friluftsområdet i gjeldende plan er foreslått benyttet til boligformål. En liten del av gjeldende boligområde ned mot Sveselva, foreslås som grønnstruktur. 50 meter byggegrense til Sveselva er videreført fra gjeldende reguleringsplan. Teknisk infrastruktur og overvann Planområdet skal kobles til offentlig vann- og avløp. Det er tilstrekkelig kapasitet til brannvannsdekning i området. Det skal bygges pumpestasjon for vann- og avløp. Overvann infiltreres og fordrøyes via interne veger, hager, lekearealer og grønnstruktur før det drenerer til Sveselva. Landbruk/utmarksbeite I samråd med beitelagene skal det settes opp gjerde langs plangrensa i sør. Vegnavn Interne veger foreslås navnet Sveshagan. Side 169 av 256

170 Plankartet 3. Vurdering/drøfting 3.1 Endring av arealformål og høgere utnytting Planforslaget innebærer endret arealformål/underformål for deler av gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken: FS1 og FS2 endres fra frittliggende småhusbebyggelse med % BYA = 12 % til konsentrert småhusbebyggelse med % BYA = 35 %. SP2 endres fra idrettsanlegg, ridebane til konsentrert småhusbebyggelse med % BYA = 35 %. Del av SP3 endres fra friluftsområde til konsentrert boligbebyggelse. Nedenfor vises del av gjeldende reguleringsplan som et bunnlag med planforslaget lagt over. Side 170 av 256

171 Høgere utnytting av boligområdene FS1 og FS2 begrunnes med nærhet til Grua sentrum med skole, butikksenter, kollektivknutepunkt og trafikksikker skoleveg. Endret arealformål for ridebane, SP2, begrunnes med at arealet aldri er tatt i bruk til formålet, at lekearealet i gjeldende plan (FL1), sør for planområdet, forutsettes opparbeidet, at det finnes fotballbane inntil planområdet i nord og at nærlekeplasser er ivaretatt i planforslaget. I tillegg ligger store utmarksarealer inntil planområdet i sør. Endret arealformål for del av friluftsområdet (SP3) begrunnes med at arealet ikke innehar verdier/kvaliteter som gjør det attraktivt til friluftsformål, at arealet ikke er benyttet til friluftsformål og at det ikke finnes stier/løyper her. 3.2 Ivaretakelse av rekkefølgebestemmelser i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken Nedenfor er de rekkefølgebestemmelsene som er relevante å videreføre inn i planforslaget gjengitt () med administrasjonens kommentar. Tilsvarende er noen rekkefølgebestemmelser som ikke foreslås tatt inn i planen omtalt, omtalt. «8.1 Viltgjerde Viltgjerde på sørsiden av Sveselva settes opp ved oppstart av anleggsaktivitet. Det skal sikres gjennomgang til eksisterende stier, men nye stier skal ikke etableres. Gjerdet skal plasseres slik at dyr sikres god vanntilgang langs deler av elva. Side 171 av 256

172 Tiltakshaver har ansvar et for at det etableres avtaler med de forskjellige aktørene i planområdet om drift og vedlikehold av gjerdet.» Administrasjonens kommentar: I forslag til detaljregulering av næringsområdene (F/K/L) innenfor reguleringsplan for Hadelandsparken (ikke vedtatt detaljregulering) ble det gjort en vurdering av plassering/behov for viltgjerde. Vurderingen er gjengitt her: «I bestemmelsene til Hadelandsparken 8 er det krav til viltgjerde på sørsiden av Sveselva ved oppstart av anleggsaktivitet. I møte med planavdelingen ble det drøftet ulike muligheter for plassering av viltgjerde. Det syntes akseptabelt å plassere et evt. viltgjerde på egen eiendom nord for Sveselva, i stedet for å måtte innhente tillatelse fra ulike eiere syd for elva. Da vil også viltet ha fri tilgang til drikkevann i Sveselva. Etter møtet er det mottatt fra spesialkonsulent for skog Jan Jensen, som sier at elgtrekket har avtatt sterkt, men at det går enkelte dyr og beiter i planområdet om vinteren. Han mener det kan være et alternativ å avvente oppsetting av viltgjerde til man ser hvor stort problemet er. I planforslaget har man valgt denne løsningen, og bestemmelsene ivaretar at viltgjerde skal settes opp dersom gjentakende tilfeller av beitende elg opptrer i området. Det er Lunner kommune som avgjør om/når viltgjerde skal settes opp. Viltgjerde bekostes og vedlikeholdes av grunneiere i planområdet.» Ovennevnte vurdering ble fulgt opp slik i forslag til planbestemmelser for næringsområdene F/K/L i Hadelandsparken : «Viltgjerde skal settes opp langs grense mot SP6 og SP7 som vist på plankartet dersom trekk av vilt viser seg å bli et problem i byggeområdene. Det er Lunner kommune som avgjør om/når behov inntrer. Det er grunneierne innenfor F/K/L og Side 172 av 256

173 VI på det tidspunkt behov inntrer, som skal bekoste, oppføre og vedlikeholde viltgjerdet.» I dette planforslaget som gjelder boligområdet lengst vest, er det ikke foreslått tilsvarende bestemmelse. Dette begrunnes med at planområdet ligger vest for viltkorridoren, fordi det i følge viltrapporten i gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken ikke finnes gode avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre for å bevare trekkvegens verdi og fordi elgbestanden i området har blitt vesentlig redusert de siste 15 årene. For å ivareta hensynet til beitedyr foreslås det rekkefølgebestemmelse om oppføring av gjerde langs plangrensa i sør, se planbestemmelse 6.9. «8.2 FL1 FL1 skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis den enkelte bolig innenfor FS1.» Administrasjonens kommentar: FL1 er i gjeldende reguleringsplan felles lekeplass for boligområdet og hotell/hytter (H/F1). I gjeldende planforslag er denne videreført, se planbestemmelse 6.5. «8.3 Støy Før brukstillatelse gis på boliger i FS1 skal det dokumenteres at veitrafikkstøy ligger innenfor Miljødepartementets retningslinjer T-1442.» Administrasjonens kommentar: I gjeldende planforslag er tilsvarende bestemmelse foreslått, se planbestemmelse 6.2. «8.5 T-kryss med fv.16 Side 173 av 256

174 Før utbygging av boliger, fritidsboliger og hotell kan starte skal T-kryss med fv16 være ferdigstilt. Krysset skal utformes i henhold til Statens vegvesen håndbok 017, veg- og gateutforming og håndbok 263, Geometrisk utforming av veg- og gatelys.» Administrasjonens kommentar: I gjeldende planforslag er tilsvarende planbestemmelse foreslått, se planbestemmelse 6.6. «8.6 Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg GS1 langs fv 16 skal være ferdigstilt frem til rundkjøringen før noen av utbyggingsområdene kan tas i bruk.» Administrasjonens kommentar: I gjeldende planforslag er det foreslått rekkefølgebestemmelse (6.7) med krav om gang-/sykkelveg fram til T-krysset, slik: «Før det gis brukstillatelse til ny bebyggelse skal gang- og sykkelveg GS1 i reguleringsplan for Hadelandsparken langs fv 16 være ferdigstilt fram til T-kryss.» «8.7 Bussterminal Før utbygging av område F/K/L 1 kan starte må bussløsning være ferdigstilt.» Administrasjonens kommentar: Denne bestemmelsen er ikke tatt med da den knytter seg til bla utbygging av næringsområdet lenger øst (F/K/L 1) og mulige nye busstilbud tilknyttet en fullt utbygget «Hadelandspark». Det finnes i dag bussholdeplass nær plangrensa i nord, ved fotballbanen. «8.9 Kantvegetasjon langs Sveselva. Kantvegetasjon langs Sveselva skal være opparbeidet før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis i noen av byggeområdene i planområdet.» Side 174 av 256

175 Administrasjonens kommentar: Denne bestemmelsen er ikke tatt med inn i planforslaget fordi planens avgrensning ikke går ned til Sveselva og fordi forurenset grunn gjør det lite sannsynlig at det vil være mulig med etablering av ønsket kantvegetasjon. «8.10 Viltovergang over rv.4 og togtrase Viltovergang for vilttrekk over Rv.4 og tog trase, eller annet tilsvarende avbøtende tiltak, skal være etablert før det tillates noen type anleggsaktivitet i byggeområdet H/F1. Tiltaket skal planlegges og vurderes av viltfagkyndig.» Administrasjonens kommentar: Denne bestemmelsen gjelder planområdet øst for planforslaget dvs. H/F1 og er derfor ikke tatt med inn i planforslaget. For vurdering av konsekvenser for elg, se vår kommentar under 8.1 over. Side 175 av 256

176 3.6 Forurenset grunn Planforslaget tangerer forurenset grunn i sørøst. Her følger det av gjeldende reguleringsplan at det innafor FG1 ikke kan foretas masseforflytning eller bygging. Forslag til planbestemmelse 5.1 endres til: «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Det forutsettes at det ikke skal gjøres tiltak i grunnen innenfor arealer med forurenset grunn. Før evt. tiltak i grunnen eller terrenginngrep skal det i hht forurensningsforskriften utarbeides tiltaksplan som skal godkjennes i Lunner kommune før tiltak iverksettes. 3.7 Adkomst Adkomst til planområdet er planlagt via T-kryss sør for planområdet i tråd med gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. Kartutsnittet til høyre viser adkomstløsningen i gjeldende plan som skal benyttes i planforslaget. 3.8 Lekearealer Arealer til nærlekeplasser for de yngste barna er ivaretatt i planforslaget ved at det foreslås 4 små lekeplasser på til sammen vel et dekar. Planforslaget forutsetter at lekearealet FL1 i gjeldende plan opparbeides som følge av planforslaget. I tillegg ligger fotballbanen på Granly svært tilgjengelig tett inntil planområdet. 3.9 Brannvann, Vann- og avløp, overvann, renovasjon Boligene skal kobles til offentlig vann- og avløp. Side 176 av 256

177 Teknisk plan for veg, vann- og avløp godkjennes i Lunner kommune før byggestart. Overvann skal håndteres ved lokal fordrøyning og infiltrasjon gjennom grusveger, hager, lekeplasser før det drenerer til Sveselva. Løsning for avfallshåndtering er avklart med avfallsselskapet Trafikksikkerhet Internt vegnett kan benyttes for gående og syklende som skal nordover til fritidsaktiviteter, skole, butikk og togstasjonen. Det er i dag gang-/sykkelveg fra planområdets nordgrense til Grua sentrum. I tillegg er det satt rekkefølgekrav om opparbeiding av gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen fram til avkjørsel til planområdet Flom Planforslaget henviser til gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken hvor flomutredning ikke er gjennomført. NVE omtalte flomfaren som liten fordi planområdet ligger høgt oppe i nedbørfeltet i sin uttalelse (datert ) til gjeldende reguleringsplan for Hadelandsparken. I gjeldende planforslag er bebyggelsen plassert minst 5 meter høgere enn normal vannstand i Sveselva for å ta høyde for evt. styrtregn/kraftig nedbør over kort tid. Lunner kommune krever likevel dokumentasjon på at planlagt bebyggelse er plassert i forsvarlig avstand fra det vannstandsnivå som en 200- års flom vil gi, før planen kan vedtaksbehandles. Norconsult AS har utarbeidet vannlinjeberegninger for bla Sveselva (Norconsult 2015) i forbindelse med planene for bygging av Lunner helse- og omsorgssenter i Sagparken på Harestua Hensynet til beitedyr Det skal oppføres et beitegjerde langs planens avgrensning mot Sveselva i samråd med beitelagene jf. planbestemmelsene Massebalanse/massehåndtering Massene skal håndteres internt i planområdet til oppfylling/byggegrunn. Side 177 av 256

178 3.14 Svarer planforslaget på kommuneplanbestemmelser relevante for planforslaget 1.2 Krav til vannbåren varme Tiltakshaver skriver at anlegg for vannbåren varme ikke vil være kostnadseffektivt og at byggene har lavt energikrav. Det finnes ikke varmesentral i rimelig nærhet som ville gi grunnlag for at kommuneplanbestemmelsen skal oppfylles. 1.5 Leke-,ute- og oppholdsarealer Kravene er ivaretatt i planforslaget Parkeringskrav Kravene er ivaretatt i planforslaget. 6.5 Krav til 3D-modell Ivaretatt Overvannshåndtering Ivaretatt gjennom håndtering innafor planområdet. 4. Innspill til oppstartsvarslingen med administrasjonens kommentar Nedenfor gis et sammendrag av innkomne innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt i saken Fra Statens vegvesen datert Forutsetter at tiltakshaver besørger støyfaglig utredning og selv bekoster evt støytiltak på fasader og uteplasser. 2. Adkomst til boligområdet må avklares i planprosessen og reguleringsplanen må vise planlagte avkjørsler og kryss med fylkesvegen. Side 178 av 256

179 3. Forutsetter at adkomst tilfredsstiller de krav til utforming og sikt som er gitt i vegnormalene. 4. Målsatte frisiktsoner ved avkjørsler og kryss må vises i plankart og sikres i bestemmelser. 5. Ved etablering av nytt kryss med fv.16 må detaljtegninger som viser utforming oversendes SVV for godkjenning før reguleringsplanen vedtas. 6. Krever at minst en av to avkjørsler stenges (FS2 og F2) og vises med stengesymbol i planen. Det må tas inn rekkefølgebestemmelse om at denne avkjørsel stenges samtidig med at g/s blir etablert. 7. Byggegrense i gjeldende reguleringsplan er 15 meter fra midtlinjen for FS1 og FS2. Aksepterer at gjeldende byggegrense på 15 meter fra midtlinjen videreføres i ny plan for FS1. 8. Krever at rekkefølgekravet om gang- og sykkelveg opprettholdes i ny plan. 9. Må vurderes om det er behov for nye eller oppgraderte kollektivholdeplasser for å betjene nytt boligområde. Ber om slik vurdering i samråd med Statens vegvesen og Opplandstrafikk. Kollektivløsningen (T4) i gjeldende plan ligger langs adkomstveg Fa2, og er muligens ikke optimal. Rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av nye og universelt utformede holdeplasser må vurderes tatt inn i planbestemmelsene. 10. Ber om at det utføres en enkel trafikkanalyse med beregninger av forventet trafikkmengde som planlagt utbygging vil medføre og at det gjøres trafikksikkerhetsvurderinger av planlagte tiltak og løsninger. Side 179 av 256

180 4.1.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Hensikten med planforslaget er å endre formål på tre delområder i gjeldende reguleringsplan, FS1 og FS2 som endres fra frittliggende småhusbebyggelse med BYA 12 % til konsentrert småhusbebyggelse med BYA 35 %. SP2 endres fra idrettsanlegg, ridebane til konsentrert småhusbebyggelse med BYA 35 %. Planlagt boligområde ligger vel 500 m fra sentrum på Grua dvs under 10 minutters gange. Høy utnytting er da positivt og det bør legges opp til gange og kollektivtransport framfor bil til sentrum. Vises for øvrig til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland og råd og veiledning på Side 180 av 256

181 Minner om planskjema som skal legges ved til offentlig ettersyn samt sosfil og pdf-kart som sendes til Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Hensynet til mjuke trafikanter ivaretas i planforslaget med bla internt vegnett og gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen. Tas til orientering. Ivaretatt. Fra Opplandstrafikk: Viktig å legge til rette for god tilgang til kollektivknutepunkt. I dag er det en holdeplass som heter Granly ved fotballbanen litt nord for planområdet. Viktig med trafikksikker veg fra boligfeltet og inn på eksisterende gang-/sykkelveg. Administrasjonens kommentar: Planforslaget ivaretar trafikksikker gangveg fra boligfeltet via eksisterende gang- /sykkelveg til bussholdeplass. Fra Kulturarvenheten: På eiendommen 67/100 ligger det tre SEFRAK-registrerte bygninger som ble vurdert å ha høy verneverdi i konsekvensutredningen i gjeldende plan. Anbefaler at disse byggene blir regulert til bevaring i planen. Sør for eiendommen Bråten ligger «Vaskeriet», et oppredningsverk der sinken fra gruvene ble vasket ut og bearbeidet for videre transport. Her ligger større avfallsdynger fra denne aktiviteten samt rester etter taubanetraseer for frakt av malm og sink til og fra oppredningsverket. Avgangsmassene er regulert til fareområde FG1 (forurenset grunn) i gjeldende reguleringsplan. Forventer at behovet for å bevare bergverksminnene ved Grua i deres opprinnelige miljø og etablere gode buffersoner mot nye utbyggingsområder blir ivaretatt i planen. Har ikke kjennskap til at planforslaget kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner og minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8 og ber om at konkret tekst innarbeides som retningslinje i planbestemmelsene. Side 181 av 256

182 Administrasjonens kommentar: Eiendommen ligger utenfor planområdet. Tas til orientering. «Vaskeriet» og slagghaugene ligger utenfor planområdet. Ivaretatt Fra Fylkesmannen i Oppland datert Endring av gjeldende reguleringsplan innebærer i hovedsak en høyere utnyttelsesgrad for boligbebyggelsen. Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventinger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3, (kap , 2.2.4, 2.2.8) blir ivaretatt i planarbeidet. Ber om at SOSI-fil oversendes for teknisk kontroll og lagring i regional høringsbase. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Ivaretas. Ivaretatt Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert Viser til TEK10, pbl og egne retningslinjer som virkemidler for å forebygge tap og skader fra naturfarer. Viser til sjekkliste for vurdering av NVE s forvaltningsområder i planleggingen. Gjør oppmerksom på at de skal ha planer som berører sine ansvarsområder til høring. Konkrete spørsmål i planprosessen svarer de gjerne på. Administrasjonens kommentar: Side 182 av 256

183 Ok. Ok. Tas til orientering. Ok. 5. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Hadelandsparken Vest ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene: Plankartet: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» Planbestemmelsene: Arealformål «konsentrert småhusbebyggelse» endres til «blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse» 1.3 Fjernes. 3.3: Fjern: «Grøntareal». 3.2:Tilføy: «Vegene innafor planområdet skal ikke asfalteres.» 5.1 endres til: «5.1: Faresone, forurenset grunn ( 11-8, 3. ledd, a). Det skal ikke foretas masseforflytning eller bygging i faresone FG.» Dokumentasjon på at planområdet ikke berøres av 200- års flom skal foreligge før vedtaksbehandling. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Hadelandsparken som overlapper med planforslaget. Side 183 av 256

184 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumenter Merknader Støyrapport (reguleringsplan for Hadelandsparken) Trafikkanalyse og støyrapport (reguleringsplan for Hadelandsparken) Naturmangfoldrapport (reguleringsplan for Hadelandsparken) Øvrige dokument: 16/20265 Anmodning om oppstartmøte for reguleringsplan - I : Arkitekt Klungrehaug Atle Hadelandsparken. 17/504 Varsel om oppstart av detaljregulering av del av I : Statens vegvesen, Region Øst Hadelandsparken - Grua i Lunner kommune. 17/5733 Planforslag. I : Atle Klungrehaug 16/22817 Referat oppstartsmøte. U : Arkitekt Klungrehaug Atle 17/679 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. I : Oppland fylkeskommune 16/22023 Varslingsdokumenter. I : Atle Klungrehaug 16/ /23, 119 og 148 Varsel om oppstart av arbeid med forslag til detaljregulering for I : Norges vassdrags- og energidirektorat Hadelandsparken. 17/5942 Tilbakemelding på innkommet planforslag. U : 'Atle Klungrehaug' Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hadelandsparken AS, c/o Finansgruppen Eiendom AS 6508 KRISTIANSUND N, Aase Marie Bergersen, Hadelandsvegen GRUA, Jan Harald Torp, Hadelandsvegen GRUA, Lunner kommune v/eiendom og Infrastruktur, Sandsvegen ROA, post@lunner.kommune.no Krågsrud AS, Vestbygdvegen HARESTUA, sinderkragsrud@hormail.com Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunner-almenning.no Anders Grua Askersrud, C/o Kirsten Areng 1410 KOLBOTN, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Statens vegvesen, Region Øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Side 184 av 256

185 Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Tom Holter, Nordseterveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 185 av 256

186 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 83/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Kommuneplanens arealdel for Lunner Rullering av plankart og bestemmelser og retningslinjer Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 10 og 11 Formannskapets innstilling: Det vises til kommunestyrets bestilling i sak 43/17 fra møtet Lunner kommune har pr i dag tilstrekkelig planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel for Lunner Spørsmålet om rullering av kommuneplanens arealdel bør vi vurdere når planreservene i større grad er brukt opp. Et logisk tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid er i kjølevannet av vedtak av ny kommunal planstrategi i år Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Det vises til kommunestyrets bestilling i sak 43/17 fra møtet Lunner kommune har pr i dag tilstrekkelig planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel for Lunner Spørsmålet om rullering av kommuneplanens arealdel bør vi vurdere når planreservene i større grad er brukt opp. Et logisk tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid er i kjølevannet av vedtak av ny kommunal planstrategi i år Side 186 av 256

187 Sammendrag: Kommuneplanens arealdel for Lunner ble vedtatt Gjeldende plankart og bestemmelser og retningslinjer har nå virket i 3 ½ år. Kommunal planstrategi for Lunner kommune har satt revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelsene til arealdelen som prioriterte planoppgaver i Dette arbeidet er ikke startet opp grunnet ressurssituasjonen. Kommunestyret har i sak 43/17 fra møtet 4. mai 2017 bestilt en sak hvor administrasjonen bes beskrive muligheten for å revidere kommuneplankartet eller lage områdereguleringsplan for Harestua med tilhørende kostnad, tidsramme og evt. konsekvenser av en slik bestilling. Administrasjonen har forsøkt å belyse muligheter og begrensninger av en slik bestilling. Administrasjonen foreslår at rullering av kommuneplanens arealdel for Lunner tas opp til vurdering når planreservene i større grad er brukt opp. Tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid bør kommunestyret bestemme i kommunal planstrategi i år Saksutredning: Fakta 1.1 Bakgrunn Arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel forutsetter at det ligger til grunn gjennomarbeidede mål og strategier/ fokusområder som grunnlag for forankring og styring av kommuneplanprosessen og tilhørende konsekvensutredning. Tilsvarende er det nødvendig at de samme mål og fokusområder gjenspeiles i Kommunal planstrategi. Side 187 av 256

188 Kommunal planstrategi revideres en gang i hver valgperiode (plan- og bygningsloven 10-1). Neste tidspunkt for revidering er i Vedtak om nivå på befolkningsutvikling/boligpolitikk er grunnleggende forutsetninger for arealdisponeringen og nivået på sosial infrastruktur. I gjeldende kommuneplans samfunnsdel er det satt ambisiøse mål om årlig befolkningsvekst større enn 1,5% i planperioden og at det i løpet av planperioden på 12 år skal være totalt 3000 flere innbyggere i kommunen. Lunner hadde 8776 innbyggere ved inngangen til planperioden (2012). I arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel ble samfunnsdelens planlagte befolkningsvekst lagt til grunn for arealdisponeringen. Det betyr at det er planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel i mange flere år. Befolkningsveksten i 2015 og 2016 var på 0,4 % pr.år. I dag er vi 9080 innbyggere, dvs. 36 flere enn i 2016 (9044). 1.2 Planstatus/planreserver (bolig, ikke uttømmende) Det gis her en opplisting av hvilke boligplaner som foreligger og i hvilken grad de er realisert, dvs. om det gjenstår planreserver. Alle planer er ikke tatt med Nordbygda Områdereguleringsplan for Roa er bestilt. Det varsles planoppstart sommeren Formålet er at Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Reguleringsplan for Bureiservegen er under arbeid (30 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Solheimstorget er ikke bygget ut (12 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Sørenga er ikke bygget ut (16 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Liåker er ikke bygget ut (ca 80 boenheter). Vedtatt reguleringsplan for Marthetunet er ikke bygget ut (12 boenheter). Side 188 av 256

189 Vedtatt reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst er ikke ferdig bygget ut (ca. 3 boligtomter). Vedtatt reguleringsplan for Grindvoll er ikke bygget ut (ca. 6 boligtomter). Detaljregulering av Kildal Omsorgssenter pågår (24 leiligheter). Vedtatt reguleringsplan for Hasselbakken er ikke ferdig bygget ut (ca.10 boligtomter gjenstår). Detaljregulering for Frøislie (59/1). Det er varslet planoppstart (5 boligtomter) Grua Områdereguleringsplan for Østhagan er under utarbeiding. Planforslag for offentlig ettersyn forventes høsten 2017 (ca 200 boenheter). Del av Hadelandsparken, Hadelandsparken vest, er under detaljregulering med 88 boenheter. Planforslag for offentlig ettersyn i Vedtatt reguleringsplan for Voldstadsletta er delvis bygget ut (ca. 10 boenheter gjenstår). Reguleringsplan for Voldstadbakken er ikke bygget ut (ca. 25 boenheter) Harestua Vedtatt områdereguleringsplan for Harestua sentrum omfatter totalt 557 boenheter. Vedtatt detaljregulering for Saglunden omfatter 3 boligblokker hvorav en blokk er tatt i bruk og nr.2 er under oppføring (48 boenheter totalt). Det pågår detaljregulering av del av Harestua sentrum knyttet til Lunner helse- og omsorgssenter (ukjent antall boenheter i denne planen). Det er store planreserver (ca. 500 boenheter) igjen innenfor områdereguleringsplanen både når det gjelder bolig og forretning/kontor. Piperveien 4 og Furuvegen 3 : Det er varslet/varsles planoppstart med formål å endre arealbruk fra eneboligbebyggelse til blokkbebyggelse (ca.30 boenheter). Viubråtan feriesenter ønskes omregulert fra ferie/fritid til boligformål (100 boenheter). Harestulia (7H) er varslet planoppstart (195 boenheter). Stryken/Monsrudvika (7K): Her er det ikke varslet planoppstart (126 boenheter). Side 189 av 256

190 Det er bare Viubråtan og Kildal Omsorgssenter der det foreslås byggeformål i strid med gjeldende kommuneplans arealdel og i strid med gjeldende reguleringsplaner Planreserver oppsummert Tabellen under er hentet fra årsmeldinga for 2015 behandlet av Kommunestyret i mai 2016 og oppsummerer kommunens planreserver i forhold til befolkningsutviklingen. 1.3 Planstatus fritidsbebyggelse Myllaområdet er et attraktivt område for fritidsbebyggelse. Nordstrand skidestinasjon og utvidelse av Nordstrandkollen hyttefelt ble vedtatt i Det samme ble Ohren-Snålen 3. Så langt i 2017 ligger det to hytteplaner ute til offentlig ettersyn (Bratholt Skog I og II) og det er varslet planoppstart på området Bratvoll del 2. Området til framtidig fritidsformål 68B mellom Kalrasen og Beltern, område 100 sør for Myllakollen og området langs Sveavannet sør for Nordstrandkollen er ikke under planbehandling/realisering, se røde piler i kartutsnitt av kommuneplanens arealdel under. Side 190 av 256

191 Lenger nord mot Olimb-Kalvsjø, ligger Holtåsen hvor det er vedtatt reguleringsplan, men ikke bygget ut og LinstadUtsikten hvor det er varslet planoppstart. Nordstrand skidestinasjon er under utbygging med 60 fritidsleiligheter. Dersom kommunestyret ønsker innspill til flere hytteområder idag, kan kommunestyret vedta at det skal startes opp arbeid med en kommunedelplan for fritidsbebyggelse. I vedtaket må det framkomme hvilke deler av kommunen en slik kommunedelplan skal gjelde for og formålet med planen. Vedtaket må også knyttes opp til økonomiplan/handlingsplan slik at det blir avsatt nødvendige midler til gjennomføring av arbeidet. Det er i dag ikke tilgjengelige ressurser til å gjennomføre et slikt arbeid. Side 191 av 256

192 2. Vurdering av behov for/konsekvenser av å rullere kommuneplanens arealdel i 2017 Dersom kommunestyret ønsker å stake ut en ny kurs for kommunen på viktige områder vil det innebære at kommuneplanens arealdel tas opp til revisjon. En revisjon av kommuneplanens arealdel er en omfattende og krevende planprosess som det tar minimum 2 år å gjennomføre. En slik planprosess åpner for at det skal reguleres inn nye arealer til byggeformål, og bør derfor startes opp når kommunestyret mener det er behov for nye arealer til bolig, næring, hytter m.m. Et vedtak om oppstart av revidering av kommuneplanens arealdel må også omhandle ressurssituasjonen, dvs. om arbeidet kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer/ressurstilgang eller om det må avsettes midler til kjøp av eksterne konsulenttjenester. Ressurssituasjonen i dag (2017) gir ikke anledning til å gjennomføre et slikt arbeid innenfor dagens rammer. Administrasjonen viser til planstatus med store planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel og mener det ikke er grunnlag for å vurdere rullering av kommuneplanens arealdel nå. 3. Behov/konsekvenser av å starte opp arbeid med en områdereguleringsplan for Harestua Dagens planstatus på Harestua innebærer etablering av nye Harestua sentrum og planreserver til boligformål og næringsformål i og utenfor framtidig sentrum. Oppstart av arbeid med en områdereguleringsplan for Harestua må ha sin årsak i at det foreligger planutfordringer som ikke er ivaretatt gjennom gjeldende områdereguleringsplan, gjeldende kommuneplans arealdel eller gjeldende reguleringsplaner. Oppstart av arbeid med områdereguleringsplan må forankres politisk. En slik bestilling må omhandle formål/hva som skal løses og det må avsettes midler til gjennomføring/ekstern konsulentbistand. Side 192 av 256

193 Administrasjonen har ikke grunnlagsdokumentasjon for å kunne vurdere kostnader ved evt. innleie av konsulenter til gjennomføring av slikt planarbeid. Det er ikke ressurser til å gjennomføre slikt planarbeid i dag eller å følge opp eksterne konsulenter. 4. Konklusjon Lunner kommune har pr i dag tilstrekkelig planreserver i gjeldende kommuneplans arealdel for Lunner Spørsmålet om rullering av kommuneplanens arealdel bør vi vurdere når planreservene i større grad er brukt opp. Et logisk tidspunkt for oppstart av et slikt arbeid er i kjølevannet av vedtak av ny kommunal planstrategi i år Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 193 av 256

194 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 84/17 Kommunestyret /17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Viubråtan boligfelt - fastsettelse av planprogram Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1 Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6 som er klippet inn under. 6. Planprogram utredningskrav Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram og innspill i høringsrunden. 6.1 Til hvert utredningstema skal det redegjøres for følgende: Type metodikk som er benyttet Hva slags fagkompetanse som er benyttet Dagens situasjon Konsekvenser av foreslåtte tiltak Avbøtende tiltak drøftes og evt. foreslås og sikres i planbestemmelsene Adkomstveg og trafikksikkerhet Adkomstvei utredes fra Hadelandsveien langs eksisterende kjøreveistrasé, og via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Side 194 av 256

195 Utredningen må svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape Kulturminner og kulturmiljø Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for kulturminner, sefrakregistrert bebyggelse og kulturmiljøet som helhet Naturmangfold (Naturmangfoldloven 6-12) og vassdrag (vannforskriften 12) Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av planområdet samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg(områdets verdi som vinterbeite- og trekkveg), bever og annet vilt inkludert fisk, gyteforhold m.m.. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for naturmangfoldet Friluftsliv Eksisterende stier, løyper, turveger, badeplasser og andre områder av verdi for friluftslivet kartlegges både innenfor planområdet og i nærområdet rundt. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for friluftslivet Vannforurensning-massehåndtering Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt må det redegjøres for fare for forurensing/avrenning til Klemma. Det redegjøres for konsekvenser for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser skal transporteres ut av planområdet. Eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk. Behandling og avstemming i formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende endringsforslag: Første setning i punkt endres til: «Adkomstvei utredes fra Hadelandsveien langs eksisterende kjøreveistrasé, og via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5).» Repr. Hege Bogfjellmo (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk.» Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer. Hege Bogfjellmos tilleggsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer og tillegg ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 195 av 256

196 Kommunestyrets vedtak: Saken utsettes til junimøtet. Administrasjonen skal til dette møtet beskrive muligheten for å revidere arealplan/lage områdereguleringsplan. I dette skal kostnad, tidsramme og evt konsekvenser beskrives. Behandling og avstemming i kommunestyret: Repr. Trygve Brandrud (Sp) fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet som nestleder i Lunner almenning. Han fratrådte møtet under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Trygve Brandrud ble enstemmig kjent inhabil i hht forvaltningslovens 6e i behandlingen av saken. Varamedlem Anne Sigrid Frøislie (SP) tiltrådte møtet i han sted. Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende vedtaksforslag: «Forslaget avvises og behandles ved revisjon av Kommuneplanens arealdel. Arbeidet med slik revisjon igangsettes umiddelbart. Dette arbeidet skal også omfatte behovet for en vann- og avløpsløsning for Mylla-området og en områdereguleringsplan for Harestua utenom det som er definert som "sentrum".» Repr. Halvard Klevmark (MDG) fremmet følgende «F 1: Forslaget til detaljregulering for Viubråtan boligfelt avvises. Begrunnelse: Viubråtan er et LNF område. Utbyggingen i LNF område kan komme i konflikt med viktige landbruks, natur og friluftsinteresser. Boligfeltet blir liggende for seg selv. Gir mer spredt bebyggelse. Dette gir økt transportbehov, vanskeliggjør gode kollektivløsninger - ikke i tråd med nasjonale føringer om fortetting. Fylkesmannen skriver at Viser til utbyggingsrekkefølgen for utbyggingsområdene på Harestua i kommuneplanbestemmelsene og mener at eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk særlig fordi utbygging på Viubråtan trolig vil føre til tettstedsspredning som er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Til dette svarer administrasjonen at det må utredes/omtales i planforslaget. Det hjelper ingenting på beliggenheten. Viktig rekreasjonsområde går tapt.» Repr. Hege Bogfjellmo (AP) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes til junimøtet. Administrasjonen skal til dette møtet beskrive muligheten for å revidere arealplan/lage områdereguleringsplan. I dette skal kostnad, tidsramme og evt konsekvenser beskrives.» Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 24 stemmer mot 1 stemme. Repr.Trygve Brandrud (SP) ble tiltrådte møtet igjen etter behandlingen av saken. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Side 196 av 256

197 Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6. Side 197 av 256

198 Sammendrag: WRG Eiendom AS ønsker å bygge boliger på Viubråtan. Pir II er fagkyndig. Planoppstart og høring av planprogram ble varslet med annonse i avisa Hadeland Planprogrammet skal nå fastsettes av Kommunestyret. Rådmannen foreslår noen endringer av planprogrammet spesielt knyttet til adkomstveg. Side 198 av 256

199 Side 199 av 256

200 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse med WRG EIENDOM AS og PIR2 Oslo ble holdt 20. april Oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble annonsert i avisa Hadeland 26. januar Naboer/parter ble varslet 25. januar Planprogrammet har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 25. januar til 8. mars Det kom inn 15 innspill/merknader til planprogrammet. De viktigste merknadene gjelder adkomstveg, utbyggingstakt, hensyn til vassdrag og fortetting/sentrumsutvikling. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Kravet til medvirkning er skjerpet i ny planlov jf. plan- og bygningsloven 5-1. Merknader skal nå behandles og planprogrammet skal fastsettes av Kommunestyret. 2. Planforslaget Det planlegges for ca 100 boenheter på Viubråtan. Øst for Klemma foreslås konsentrert småhusbebyggelse og vest for Klemma foreslås frittliggende småhusbebyggelse. Skissen under viser et forslag til planløsning. Side 200 av 256

201 2.1 Planprogrammet I planprogrammet foreslås det 5 temaer som skal konsekvensutredes. Disse er kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, alternative adkomstveger inkludert trafikksikkerhet, støy og massebalanse. I tillegg skal de mer ordinære utredningstemaene som landskap, konsekvenser for naboeiendommer og avbøtende tiltak, forurensning og vannmiljø, flom, overvann, grønnstruktur, estetikk, materialbruk m.fl. utredes som del av planbeskrivelsen. De tema som foreslås konsekvensutredet er de interessene som vurderes å bli mest negativt berørt av utbygging/endret arealbruk. I gjeldende reguleringsplan er det de grønne formål som dominerer arealbruken. I foreslått reguleringsplan er det boligformål som vil dominere arealbruken. 3. Innkomne merknader med administrasjonens kommentar Nedenfor er det gitt et sammendrag av merknadene med administrasjonens kommentarer. Alle merknader ligger vedlagt i saken. 3.1 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert Viser til plan- og bygningsloven og TEK10, kapittel 7 og NVE s retningslinjer for krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. Side 201 av 256

202 Viser også til vedlagt sjekkliste om hvordan naturfarer kan ivaretas i planleggingen og ber om at den brukes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen. Manglende uttalelse fra NVE betyr ikke nødvendigvis at deres ansvarsforhold er sjekket ut og at planens innhold er funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 10 eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Administrasjonens kommentar: Dokumentasjon på at hensyn til 200-års flom er ivaretatt, skal ligge til grunn for planforslaget. Vil bli ivaretatt Tas til orientering. 3.2 Fra Statens vegvesen datert Forutsetter at kryss med fv.16 utformes i tråd med vegnormalene og ber om at detaljtegninger oversendes SVV for godkjenning før planen legges ut til offentlig ettersyn. Frisiktsone bør vises i plankartet. Det er positivt at planprogrammet setter krav om utredning av trafikksikkerhet/hensyn til gående, syklende, og forutsetter at også skoleveg er del av trafikksikkerhetsvurderingen. Administrasjonens kommentar: Adkomstveg til planområdet må løses før planforslaget kan fremmes for offentlig ettersyn. Trafikksikkerhet er et viktig tema som skal utredes og legges til grunn for for planforslaget. 3.3 Fra Harestua Vel datert Har innsigelse til forslag om at Myrvollvegen/Klemmavegen åpnes for biltrafikk med nye 100 boenheter. Myrvollvegen har i dag en ÅDT på ca. 40 (8 boenheter). Vegbreddene her er ca. 2,5 meter. Spurven barnehage ligger på hjørnet av Myrvollvegen/Klemmavegen og barnehagen vil miste mye uteplass dersom vegbredden skal utvides.elvefaret er heller ikke klar for denne trafikkøkningen. Side 202 av 256

203 Det foreligger overordnede retningslinjer som skal sikre barn og unge mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Disse kriteriene vil ikke bli ivaretatt for barnehagen og unge i de andre 8 boenhetene i Myrvollvegen/Klemmavegen. Viubråtans biladkomst må være langs Viubråtavegen. Administrasjonens kommentar: Dersom Myrvollvegen og Klemmavegen skal belastes med trafikk fra nye Viubråtan boligfelt, må vegstandarden heves. Trafikksikkerhet bla for myke trafikanter, må konsekvensutredes og evt avbøtende tiltak må gjennomføres før økt trafikk kan ledes denne vegen. Se vår kommentar over. Tas til orientering. 3.4 Fra Bane Nor datert Viser til nylig utarbeidet konseptvalgutredning for rv4 og Gjøvikbanen om at rammebetingelsene for jernbanen er i endring og at det kan være vanskelig å forutse framtidige behov. En er derfor opptatt av å sikre mulighet for utvidelser. 2. Forutsetter at planen ikke legger opp til adkomst eller turveger som medfører kryssing av jernbanen jf. utredning av friluftsliv. Minner om at nye planoverganger med jernbanen ikke er tillatt og at ulovlig ferdsel over/i sporet må unngås. 3. Ved Harestua holdeplass er det etablert planfrie kryssinger med jernbanen. 4. Risiko for ulovlig ferdsel i/over spor bør utredes i planarbeidet og tiltak iverksettes dersom risiko er stor. Viktig at overordnet sikkerhet mot jernbanen ikke blir forverret som følge av tiltaket. 5. Anbefaler at det vektlegges gode forhold for myke trafikanter mellom planområdet og øvrig vegsystem og Harestua holdeplass. 6. Forutsetter at byggegrense mot jernbanen på 30 meter overholdes i planen. 7. Viser til egen veileder for krav til planlegging og forventer at dette blir hensyntatt. 8. Hvis det er behov for samråd med Bane Nor ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Må ivaretas i planforslaget. 3. Tas til orientering. Side 203 av 256

204 4. Sikkerhet mot jernbanen må utredes i planforslaget. 5. Skal ivaretas. 6. Skal ivaretas. 7. Ivaretas. 8. Tas til orientering. 3.5 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet, og i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging kap.2 og 3, blir ivaretatt i planarbeidet. 2. Vil presisere at formålet med planarbeidet kan komme i konflikt med nasjonale og regionale interesser om fortetting, areal- og transportplanlegging, klima og energi, blågrønn struktur, generelt om bærekraftig arealplanlegging, naturmangfold, friluftsliv og vassdrag. 3. Oppfordrer til å legge saken fram for regionalt planforum om hvordan interessene kan ivaretas. 4. Forventer ellers at kap.1 om prosess og planforberedelse følges opp. 5. Viser til utbyggingsrekkefølgen for utbyggingsområdene på Harestua i kommuneplanbestemmelsene og mener at eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk særlig fordi utbygging på Viubråtan trolig vil føre til tettstedsspredning som er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 6. Ber om at man er oppmerksom på flomveger jf. kartutsnitt for flomveier i Innlandsgis. 7. Minner om at området ligger i et område med høy aktsomhetgrad for radon, noe som må hensyntas. Administrasjonens kommentar: 1. Skal ivaretas. 2. Må omtales/utredes i planforslaget. 3. Tas til orientering. 4. Ivaretas. 5. Må omtales/utredes i planforslaget. 6. Flomutredning som viser nivået for 200-års flom, må ligge til grunn for planforslaget. 7. Ivaretas. Side 204 av 256

205 3.6 Fra Mona Andersen datert Opplyser om at hun er eier av landbrukseiendommen Hanekne som vil bli berørt av adkomstvegen til Viubråtan. 2. Ønsker ikke en adkomstveg slik den er tegnet inn på kartet gjennom hennes eiendom. 3. Vi bruker grusvegen som landbruksveg for driften av gården, noe som er lite forenlig med adkomstveg til et boligfelt. 4. Grusvegen går langs et tjern, dødisgrop, med stort biologisk mangfold bla bever og beverhytte,trane, gråhegre, frosk, ender og fisk, som vi ønsker ikke skal forringes. 5. Eier av Viubråtan har tinglyst vegrett. Ved omregulering av Viubråtan fra camping/lnf-formål til boligformål som gir økt trafikk og behov for bedre veg, kan jeg ikke forstå at økt/endret bruk kan ivaretas av eksisterende tinglyste vegrett. 6. De siste 10 åra har det vært økt trafikk til Viubråtan som følge av endret bruk med mer utleie til boligformål. Dette har medført mer støy, støv og trafikkfarlige situasjon. 7. Ber om at adkomstveg fra Hadelandsvegen tas ut av det videre planarbeid og ber dere se på andre løsninger som ikke forringer landbrukseiendommen Hanekne. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. Side 205 av 256

206 3.7 Fra Heidi Andersen datert Vi bor i Myrvollvegen og har innspill til adkomstveg. 2. Hvorfor er ikke et tredje alternativ fremmet og sett i sammenheng med almenningens planlagte utbygging av boligområdet mellom Klemma og jernbanen? 3. Er sterkt imot at adkomstveg til Viubråtan skal være via Klemmavegen/ Myrvollvegen, bla fordi Myrvollvegen ikke er dimensjonert for verken anleggstrafikk eller trafikk med møtende biler og nødvendig vegutvidelse vil gå på bekostning av mye benyttet friområde og tomteareal. 4. Vi valgte tomt/bosted nettopp her fordi tomta lå innerst i vegen uten gjennomgangstrafikk. 5. Opparbeiding av et nytt boligområde vil generere mye anleggstrafikk, en trafikk som det er svært belastende å ha gjennom et eksisterende boligfelt. 6. Et nytt boligfelt med ca 120 nye boenheter vil medføre ca. 180 nye biler hvis en regner 1,5 bil pr. boenhet. Totalt vil dette generere nye passeringer i Myrvollvegen daglig dersom vegen åpnes for gjennomkjøring fra Viubråtan. 7. Dette vil forringe vår boligeiendom. 8. Dersom dere mot beboernes ønsker legger ny adkomstveg til Viubråtan via Klemmavegen/Myrvollvegen, får det store konsekvenser for oss som bor her og vi vil da kreve støyskjerming og trafikksikkerhetstiltak (fortau) for barn som ferdes i Myrvollvegen og som bruker den som skoleveg. 9. Imøteser et nabomøte for å bli involvert i et planarbeid som får store konsekvenser for oss. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Er enig i at det er nødvendig å se disse to nye utbyggingsområdene i sammenheng når det gjelder adkomstveg. Denne utfordringen er omtalt mer detaljert i kapittel 3 under. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. Side 206 av 256

207 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Enig i at det er behov for et informasjonsmøte 3.8 Fra Mattilsynet datert Er i denne sammenheng sektormyndighet med ansvar for drikkevann og drikkevannskilder. Planen omtaler at det skal følge en overordnet prinsipplan for hvordan teknisk infrastruktur (vann- og avløp) skal løses. Det vises til «Nasjonale mål for vann og helse» hvor det framkommer at det ved utlegging av nye boligområder skal vurderes mulighet for å knytte disse til eksisterende vannforsyningssystemer eller til nytt anlegg slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende og kostnads- og driftseffektive enheter. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Tast til orientering. 3.9 Fra Glitre Energi datert Etablerer og drifter strømnettet i kommunen. 2. Har nettstasjoner, høyspentkabler, høyspent-luftlinjer og lavspent nett innafor området. Dersom det er behov for å flytte på kabler eller elanlegg må dette bekostes av de som utløser behov for flytting. 3. Det må ikke gjøres tiltak som forringer adkomst til våre anlegg ei heller inngrep i terrenget som medfører endring av overdekning over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 4. Ønsker en tilbakemelding om forventet effektbehov for området så snart dette foreligger. 5. Alle bestillinger om nettilknytning skal meldes inn på fastsatt skjema. Side 207 av 256

208 6. Ber utbyggere melde inn prosjekter så tidlig som mulig da det kan ta opptil 8 måneder fra vi mottar en henvendelse til planer for utbygging er utarbeidet. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering Fra Ove Løken datert Blir kraftig negativt berørt dersom ny adkomstveg til Viubråtan skal gå via Myrvollvegen/Elvefaret. Myrvollvegen er ikke dimensjonert for økt trafikk med eiendommer tett på vegen. Nevner i planen at det er naturlig å bruke Myrvollvegen som gang-/sykkelveg og vi håper vi ikke blir sperret inne med evt bom rett ved krysset Myrvollvegen/Klemmavegen siden vi har parkeringsplass i Myrvollvegen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Skal hensyntas Fra Tore Mauseth dateret Støtter planendring fra fritid til bolig. 2. Planprogrammet må utvides med et tredje adkomstalternativ som sees i sammenheng med utvikling av boligområdet 7H. 3. Dagens adkomst fra Hadelandsvegen er en klar omveg til planlagte nye Harestua sentrum og jernbanestasjon. Grusvegen er kupert og svingete og Side 208 av 256

209 må gjennom en omfattende og kostbar opprusting hvis den skal kunne brukes. Den er også en populær turveg. 4. Klemmavegen har dårlig kurvatur og geometri med boligbebyggelse tett på vegen og Myrvollvegen har enda lavere standard. Disse vegene er ikke dimensjonert for økt trafikk. Dette er også en av grunnene til at Viubråtan feriesenter fram til i dag har opprettholdt adkomst fra Hadelandsvegen. 5. Pipervegen går fra dagens Harestua holdeplass og nordover på østsiden av jernbanelinja på Lunner almennings grunn. Den er hovedveg til Øståsen og til sti- og løypenettet her. Ny kjøreadkomst til øvre del av utbyggingsområdet 7H og Viubråtan må etableres i Pipervegen med planskilt kryss med jernbanen. Dette vil gi fordeler for alle berørte både grunneiere, jernbanen og nye og eksisterende beboere. Ny planskilt adkomst under jernbanen vil gi en langt mer direkte adkomst til stasjonen og medvirke til at eksisterende og nye togreisende i stor grad vil velge å bruke gange og sykkel til stasjonen. Da kan man også unngå å bygge ut parkeringsplassarealene ved stasjonen som i dag er overfylt. Ny kjøreadkomst til Viubråtan bør legges i god avstand øst for eiendommen Myrvoll gjennom felt 7H og kobles til Pipervegen nedenfor Skogli jf. vedlagte kart. Ny planskilt kryssing vil da ligge midt mellom undergangen i sør og overgangen i nord. Transportinfrastruktur bør samles i samme korridor der jernbanen fra før er en stor barriere framfor å fragmentere bolig- og friluftsområder langs vegen inn til Viubråtan. Kjøreadkomst via nye Harestua sentrum vil gi bedre grunnlag for et aktivt og levende sentrum 6. Det kan også finnes andre angrepspunkter på Pipervegen som bør belyses bla å optimalisere langrennstraseen på tvers mellom Øståsen og Veståsen (Nordmarka). 7. Dersom kostnadene til ny kjøreadkomst under jernbanen og via Pipervegen blir for stor bør kommunen vurdere høgere boligutnyttelse på tomtene. Bane Nor bør også inviteres til å bidra økonomisk da en ny planskilt kryssing vil fjerne all risiko for ulovlig kryssing av sporene. Bane Nor har i 2016 forsterket gjerder og skilt ved dagens stikryssing av sporene ved Viubråtan uten at det har hindret ulovlig ferdsel. 8. Lunner almenning kan også ha interesse av å få oppgradert sin del av Pipervegen slik at den blir bedre rustet til å tåle tungtrafikk og framtidig økt trafikk til Solobservatoriet. 9. Arealene langs Klemma bør vurderes utviklet som blågrønt turdrag gjennom Viubråtan og 7H med kobling til nye forbindelser under jernbanen og tursti mot Bjørgeseter. Side 209 av 256

210 10. Dersom gående og syklende til/fra planområdet forutsettes å benytte eksisterende lokale bilveger, Elvefaret og Klemmavegen må eksisterende fortau utvides og manglende fortau etableres. Dagens fortau i Elvefaret mellom Haukåsen og Brattfossen er for smalt. Mellom Brattfossen og Tyttebærstien mangler fortau helt. 11. Utbygging bør gjennomføres på dagtid, kl jf. støyretningslinjen T- 1442/ Det bør vurderes lav støyskjerming mot jernbanen. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Enig. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Det er ikke rasjonelt å legge ny adkomstveg over og øst for jernbanen når det ikke er planlagt utbygging øst for jernbanen i framtiden. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Klemma med sidearealer skal ivaretas i planforslaget. 10. Tas til orientering. 11. Tas til orientering. 12. Tas til orientering Fra Inger Høgnes datert Ser at forslaget om å oppgradere dagens adkomstveg vil forringe vår eiendom som vil måtte avstå grunn og ellers bli svært berørt av tiltaket. Håper alternativet med bruk av Viubråtevegen blir skrinlagt og at det kan finnes andre og bedre løsninger for adkomstveg til Viubråtan. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Side 210 av 256

211 4. Administrasjonens vurdering av forslag til planprogram 4.1 Adkomstveg I planprogrammet er det skissert to alternative løsninger til adkomstveg som foreslås konsekvensutredet, dagens adkomstveg fra Hadelandsvegen og adkomst via Myrvollvegen og Elvefaret. Administrasjonen mener at adkomstveg til Viubråtan bør kobles til Lunner Almenning sine planer om utbygging av Harestulia, framtidig boligområde 7H i kommuneplanens arealdel. Dette alternativet berører også eiendommen Myrvoll. En slik løsning for adkomstveg vil sikre kort av stand til kollektivknutepunkt, sentrum og skole/barnehage. Løsningen vil også hindre økt biltrafikk for dagens beboere på Viubråtamoen og i øvre del av Elvefaret Dagens adkomstveg til Viubråtan Eksisterende adkomstveg som går fra Hadelandsvegen ved Hanekne gård og østover til Viubråtan, er ca. 1,2 km lang. Adkomstvegen vises i kartutsnittet til høyre. Vegen er en smal grusveg med dårlig kurvatur. Det er i luftlinje 1,5 km fra Viubråtan til jernbanestasjonen og 1 km fra Viubråtan til skolen. Til Harestua Arena er det 1,2 km i luftlinje fra Viubråtan. Side 211 av 256

212 Viubråtavegen er privat veg. Grunneierne til adkomstvegen er negative til opprusting av vegen til boligformål for Viubråtan. Administrasjonen mener at dagens veg ikke er egnet som ny adkomstveg : grunneierne er negative store kostnader til opprusting/utbedring LNF-areal og turveg betydelig omveg for alle som skal sørover til arbeid, skole/barnehage, idrett, togstasjon, sentrum Ny adkomstveg via Myrvollvegen og Elvefaret Det er i dag ikke gjennomkjøring fra Myrvollvegen til Viubråtavegen. Øvre del av Myrvollvegen er vist som gangveg fram til Viubråtavegen i gjeldende reguleringsplan for Viubråtamoen, se kartutsnitt til høyre. Myrvollvegen er smal og uten fortau. Bebyggelsen ligger tett på vegen. Standarden på Klemmavegen og Elvefaret må også vurderes i forhold til mulig økt trafikk fra nytt boligfelt på Viubråtan. Vegsystemene mellom Viubråtan og skolen må også vurderes i forhold til kravet om trafikksikker skoleveg. Vegene innafor reguleringsplan for Viubråtamoen er kommunale veger bortsett fra gangvegstubben øverst i Myrvollvegen som er vist som privat veg. Nedenfor vises flyfotos av området øverst i Elvefaret med Side 212 av 256

213 Side 213 av 256

214 Det betyr at planarbeidet bør koordineres med Lunner almennings planer for detaljregulering av Harestulia. Det bør også utredes om eksisterende vegsystem gjennom Viubråtamoen og Elvefaret har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot den økte trafikken med myke trafikanter som planforslaget vil generere. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Et av byggene på Viubråtan er registrert som sefrakminne. Byggene ble satt opp i en annen tid med helt andre krav og forventninger til komfort og omgivelser. Det helhetlige kulturmiljøet på Viubråtan med servicebygg, overnattingshytter og campingplass, badeplass, togstasjon m.m er et viktig historisk minnesmerke som bør nedtegnes/bevares for ettertiden. 4.3 Naturmangfold Det skal utredes hvilken innvirkning planforslaget har på naturmangfoldet i området. Konsekvensene for bla bever, elg og naturmangfoldet i Klemma skal utredes. For å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det viktig at naturmangfoldet innenfor en sone på 500 meter utenfor plangrensen kartlegges. 4.4 Friluftsliv Viubråtan er i dag svært tilgjengelig for befolkningen fra boligfeltene i sør. Området er mye brukt som nærturområde. Eksisterende adkomstveg og stier og løyper i og rundt Viubråtan kartlegges og omtales. Hvordan et sammenhengende sti- og løypenett skal ivaretas i planen beskrives og ivaretas i planforslaget. 4.5 Massebalanse Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt er det viktig å utrede konsekvensene/risiko for forurensing/avrenning til Klemma. Konsekvensene for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser transporteres ut av planområdet, bør utredes. Side 214 av 256

215 5. Sentrumsutviklingen på Harestua 5.1 Utbyggingsrekkefølge I kommuneplanbestemmelsene står det følgende: «På Harestua skal boligområder bygges ut i følgende rekkefølge: 1. Boliger innenfor områdereguleringsplan for Harestua sentrum 2. Område 7H (Harestulia) 3. Område 7K Øvrige områder bygges ut uavhengig av denne rekkefølgen.» 5.2 Fortetting/sentrumsutvikling Det er de siste åra etablert offentlig infrastruktur i form av veger og vann- og avløp for å utvikle et sentrumsområde med tilhørende boligområder i Sagparken og ved Harestua holdeplass. Nye Harestua holdeplass er sprengt når det gjelder parkeringskapasitet. Boligblokk nr. 2 i Saglunden er under oppføring. Harestua Arena med idrettshall og barnehage er tatt i bruk. Kommunestyret har vedtatt at nye «Lunner helse- og omsorgssenter» skal etableres i sentrum, innenfor formålsområde BFK i områdereguleringsplanen. Status for boligutbyggingen innenfor områdereguleringsplanen for Harestua sentrum, er at sentrumsdelen (BFK1-3) er under detaljregulering med bla nytt helse- og omsorgssenter, forretninger, boliger. Innenfor BK1 og BK3 foregår det ikke detaljreguleringsarbeid nå. Innenfor BK1 foreligger det en vedtatt detaljregulering, detaljregulering for Saglunden hvor boligblokk nr. 2 er under oppføring. Grunneier og tiltakshaver Lunner almenning opplever stor pågang etter eneboligtomter. For fortsatt å kunne tilby eneboligtomter, har de valgt å starte planarbeid innenfor Harestulia (7H) hvor det er kommunisert til kommunen at det skal planlegges for eneboligtomter i nord og mer konsentrert bebyggelse i sør, nær jernbanestasjon og nytt sentrum. Side 215 av 256

216 Et nytt sentrum trenger stor pågang av nye innbyggere, både de som bor tett på sentrum og de som bor i enebolig med litt større avstand til sentrum. 5.3 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Harestua er i regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, valgt som områdesenter. Regional plan anbefaler at områdesentre defineres med en indre sentrumssone på meter. Det er ca. 1 km i luftlinje mellom jernbanestasjonen og nordre del av Harestulia (7H) og ca. 500 meter mellom stasjonen og søndre del av Harestulia. Mesteparten av Harestulia ligger innafor 1 km i avstand til sentrum og kollektivknutepunkt. Harestulia ligger i hovedsak innafor en sentrumsutstrekning på 1 km som regnes som akseptabel gåavstand i følge regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. I regional plan for Hadeland er Harestua definert som regionalt tettsted hvor formålet er betydelig fortetting bla rundt kollektivknutepunkt. Her skal service, handel, bolig og gode gang- og sykkelvegforbindelser prioriteres. 6. Planprogram utredningskrav Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram og innspill i høringsrunden. 6.1 Til hvert utredningstema skal det redegjøres for følgende: Type metodikk som er benyttet Hva slags fagkompetanse som er benyttet Dagens situasjon Konsekvenser av foreslåtte tiltak Avbøtende tiltak drøftes og evt. foreslås og sikres i planbestemmelsene Side 216 av 256

217 6.1.1 Adkomstveg og trafikksikkerhet Ny adkomstveg til Viubråtan utredes via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Utredningen må svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape Kulturminner og kulturmiljø Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for kulturminner, sefrakregistrert bebyggelse og kulturmiljøet som helhet Naturmangfold (Naturmangfoldloven 6-12) og vassdrag (vannforskriften 12) Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av planområdet samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg(områdets verdi som vinterbeite- og trekkveg), bever og annet vilt inkludert fisk, gyteforhold m.m.. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for naturmangfoldet Friluftsliv Eksisterende stier, løyper, turveger, badeplasser og andre områder av verdi for friluftslivet kartlegges både innenfor planområdet og i nærområdet rundt. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for friluftslivet Vannforurensning-massehåndtering Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt må det redegjøres for fare for forurensing/avrenning til Klemma. Det redegjøres for konsekvenser for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser skal transporteres ut av planområdet. Side 217 av 256

218 7. Alternative løsningsforslag 7.1 Dagens adkomstveg og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret utredes. Alternativ 1 er forslagsstillers forslag til planprogram med to alternative adkomstveger, dagens veg til Viubråtan og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret. Her foreslås heller ingen rettinger i øvrige utredningstemaer. Alternativ 1: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt slik det foreligger i forslag til planprogram datert Dagens adkomstveg, ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret og ny veg via Myrvoll/Harestulia utredes. Alternativ 2 er forslagsstillers forslag om utredning av dagens veg til Viubråtan og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret. I tillegg utredes en tredje adkomstløsning via Myrvoll og Harestulia. De øvrige utredningstemaene foreslås noe endret slik de framkommer i saksframleggets kapittel 6. Alternativ 2: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt slik det foreligger i forslag til planprogram datert med følgende suppleringer: Kapittel 6.4 suppleres med : «Ny adkomstveg til Viubråtan utredes via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Utredningen må også svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape.» Side 218 av 256

219 Kapittel 6.1, 6.2,6.3,6.5 erstattes med saksframleggets kapittel 6.1, 6.1.2, 6.1.3, og Ny adkomstveg via Myrvoll og Harestulia utredes. Alternativ 3 er administrasjonens anbefaling at det utredes kun en løsning for adkomstveg til Viubråtan med bil: via Myrvoll og Harestulia. De øvrige utredningstemaene foreslås noe endret slik de framkommer i saksframleggets kap.6. Alternativ 3: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kapittel. 6 erstattes med saksframleggets kapittel Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kapittel. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6. Dokument i saken: Forslag til planprogram Merknader Vedlagt til behandlende organ: Forslag til planprogram Merknader Side 219 av 256

220 Øvrige dokument: 14/17167 Reguleringsplan for eiendom og nærområdet i Viubråtan - Ønske om møte. I : Framfylkingen i Oslo v/stanley Johannessen 14/ /1 Tilbakemelding på konsesjonsplikt. U : Framfylkingen i Oslo v/stanley Johannessen 16/20317 Planprogram - utkast. I : Tomas Løvset 16/6242 Bestilling av oppstartsmøte - Viubråtan gnr./bnr. I : Pir II Oslo AS 77/1 og 77/4. 16/20310 Tilbakemelding planprogram. U : Tomas Løvset 16/8388 Planinitiativ. I : Ingebjørg Finnebråten 17/ /1 - Merknader fra Mona AndersenKopi av brev I : Mona Andersen til Pir 2 Oslo. 17/3803 Innspill - Heidi Andersen. I : Heidi Sørmoen Andersen 17/1043 Diverse spørsmål angående kommuneplan. U : Asbjørn Værnes 17/1753 Ang. planprogrammet på hjemmesiden. I : Bjørn Haugen Morstad 17/ /1 Viubråtan - innkomne innspill til høring av I : Asbjørn Værnes planprogram og utkast til merknadsbehandling. 17/ /1, 4 Varsel om oppstart av planarbeid og I : Pir Ii Oslo AS utbyggingsavtale samt høring av planprogram. 17/1756 Ang. planprogrammet på hjemmesiden. I : Asbjørn Værnes 17/3459 Høringsuttalelse til forslag til planprogram. I : Asbjørn Værnes 17/3460 høringsuttalelse til forslag til planprogram. U : Asbjørn Værnes 17/764 Tilbakemelding på forslag til planprogram. U : 'Asbjørn Værnes' 17/ /1 - Merknader fra Anne-Lise Høgnes til varsel I : Inger Høgnes om oppstart av reguleringsplan for Viubråtan. 17/1758 Svar - Hogst på Viubråtan. U : Bjørn Haugen Morstad 17/1512 Varsel om oppstart av planarbeid og I : Pir II Oslo AS utbyggingsavtale samt høring av planprogram for gnr. 77 bnr. 1,4 Viubråtan i Lunnerkommune.. 17/2646 Viser til brev datert Hogst på Viubråtan. I : Bjørn Haugen Morstad 17/2789 Uttalelse fra Harestua vel. I : Harestua Vel 17/1757 Svar ang. planprogrammet på hjemmesidenkopi av I : Arne Gillebo svar til Lunner kommune. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Mona Andersen, Hadelandsvegen HARESTUA, Statens vegvesen, Region Øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Pir II Oslo AS, Kongens gate OSLO, firmapost@pir2.no Wrg Eiendom AS, Postboks 7543 Spjelkavik 6022 ÅLESUND, Bane Nor SF, Postboks HAMAR, Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunner-almenning.no Side 220 av 256

221 Eirik Hellesvik, Myrvollvegen HARESTUA, Ragnhild Hellesvik, Haakon Tveters vei OSLO, Bjørn Vidar Kluften, Hadelandsvegen HARESTUA, Elisabeth Kluften, Hadelandsvegen HARESTUA, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 221 av 256

222 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 142 L27 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 85/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Markaloven - høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Lovhjemmel: Markaloven 2 Formannskapets innstilling: Det vises til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert med høringsfrist 1. august Lunner kommune slutter seg til departementets forslag i høringsdokumentet om endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensen og om endring av markaloven hva gjelder markagrensen i Lunner kommune. Lunner kommune viser til sine uttalelser ved høring av grensejusteringsforskriften, K-sak 39/10 fra møtet og K-sak 64/12 fra møtet for begrunnelse for sin tilslutning til departementets forslag. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Det vises til Klima- og miljødepartementets høringsbrev datert med høringsfrist 1. august Lunner kommune slutter seg til departementets forslag i høringsdokumentet om endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensen og om endring av markaloven hva gjelder markagrensen i Lunner kommune. Lunner kommune viser til sine uttalelser ved høring av grensejusteringsforskriften, K-sak 39/10 fra møtet og K-sak 64/12 fra møtet for begrunnelse for sin tilslutning til departementets forslag. Side 222 av 256

223 Sammendrag: Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et forslag om endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensa i Nittedal kommune og Lunner kommune. Høringen gjelder arealer nær kollektivknutepunkt blant annet Harestulia øst for Harestua stasjon i Lunner kommune. Under arbeidet med grensejusteringsforskriften i 2015 varslet departementet at det ville bli fremmet en egen sak til Stortinget med vurdering av ytterligere grenseendringer gjennom lovendring for arealer nær kollektivknutepunkter. Høringsforslaget her er en oppfølging av dette. Administrasjonen viser til tidligere vedtak i denne saken. Administrasjonen anbefaler at Lunner kommune slutter seg til departementets forslag til endring av markaloven slik at det gis adgang til å justere markagrensa i Harestulia i tråd med departementets høringsforslag og i tråd med tidligere vedtak i Lunner kommune. Saksutredning: 1.Fakta 1.1 Bakgrunn Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til endring av markaloven 2 om adgang til å justere markagrensen og om endring av markaloven hva gjelder markagrensen på til sammen fem steder i Nittedal kommune og Lunner kommune. Høringsfristen er 1. august Miljøverndepartementet varslet i 2010 oppstart av arbeid med justering av markalovens geografiske virkeområde, forskrift om justering av markagrensen, i henhold til markaloven 1 og 2. Lunner kommune uttalte seg to ganger i denne grensejusteringsprosessen, se utklipp av Kommunestyrets vedtak i kap 1.1 under. Fylkesutvalget og Fylkesmannen uttalte seg også i denne prosessen se kap. 1.1 under. Disse dokumentene ligger vedlagt i saken. Side 223 av 256

224 Dette arbeidet pågikk fram til høsten 2015, da forskrift om justering av markagrensen ble vedtatt 4. september En del av justeringsforslagene fra kommunene ble ikke etterkommet i dette arbeidet. Noen av områdene var så store at de lå utenfor det markaloven ga hjemmel for å justere ut av Marka gjennom forskrift. Dette gjaldt bla Lunner kommunes ønske om justering av markagrensa i Harestulia i tilknytning til nye Harestua stasjon og nye Harestua sentrum. Ved grensejusteringen i 2015 ble det varslet at det for enkelte av arealene som kommunene hadde foreslått grensejustering for, men som var for store arealmessig til at de kunne vedtas i forskrift, ville bli fremmet en egen sak til Stortinget med vurdering av ytterligere grenseendringer gjennom lovendring. Dette særlig av hensyn til klimavennlig boligutbygging nær kollektivknutepunkter. Høringsforslaget her er en oppfølging av arbeidet med grensejusteringsforskriften. Høringsforslaget her gjelder grensejustering i Harestulia i tilknytning til nye Harestua stasjon og nye Harestua sentrum. Side 224 av 256

225 1.2 Lunner kommunes høringsuttalelser til grensejusteringsforskriften Side 225 av 256

226 Side 226 av 256

227 Side 227 av 256

228 1.4 Fylkesmannens uttalelser til grensejusteringsforskriften Side 228 av 256

229 Side 229 av 256

230 Side 230 av 256

231 2. Høringsforslaget Departementet skriver i sitt høringsnotat: Prosessen med justering av Markagrensen har synliggjort et behov for å endre markaloven 2. Med en endring av lovens ordlyd, slik at det blir klarere hva bestemmelsen gir hjemmel for å justere ut av Marka gjennom forskrift, mener departementet det vil bli enklere å praktisere bestemmelsen og gi større forutberegnelighet. Gjeldende rett Markaloven 2 gir hjemmel for justering av markagrensen og lyder: "Lovens geografiske virkeområde (Marka) består av følgende områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. Virkeområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert 2. april Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om justering av grensen etter første ledd og gjøre loven gjeldende for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging eller skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet ". Ordlyden i seg selv ("justering") tilsier at det ikke er større endringer bestemmelsen er ment å åpne for. Forslag om lovendring Markagrensen endres på Harestua i Lunner kommune, slik at ca 225 dekar tas ut av Marka i henhold til kommunens forslag om grenseendring. Markagrensen endres videre på ett sted i Nittedal kommune, slik at ca 524 dekar tas ut av Marka ved Kruttverket på Rotnes i henhold til kommunens forslag om grenseendring. Markagrensen endres på følgende tre steder i Nittedal kommune der arealer på til sammen ca 743 daa: Del av Berger skog nord for Tumyrhaugen (ca 479 daa), område ved Asveien nord (ca 151 daa) og Kirkebylia sør (ca 113 daa). Departementet foreslår at markaloven 2 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: «Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om å gjøre loven gjeldende for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging eller skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet. Side 231 av 256

232 Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om mindre innskrenkende justeringer av markagrensen dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, eller foreta bagatellmessige justeringer av grensen der denne går gjennom boligeiendommer eller hvor den av andre grunner medfører større praktiske ulemper for forvaltningen av en eiendom, og hvor justeringen ikke er til nevneverdig skade for friluftsliv, idrett eller naturopplevelse. I avveiningen mellom hensyn til grensejusteringer og hensyn til de formål markaloven skal ivareta ved justeringer etter tredje ledd, kan det legges vekt på om nye områder legges til marka til erstatning for områder som tas ut.» Kartutsnittet under er del av høringsdokumentet og viser det arealet i Lunner kommune som vurderes tatt ut av markaloven i denne høringssaken. Side 232 av 256