Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord PLANOMTALE

Transkript

1 Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord PLANOMTALE

2 Innhald Bakgrunn Målsetjingar for og verknader av reguleringsplanen Planområdet Skredfaren Dei fysiske tiltaka 05/ Side 2 av 12

3 BAKGRUNN Denne reguleringsplanen omfattar eit område ovanfor busetnaden på austsida av den indre delen av Tomrefjorden. Alt på 1970-talet vart det gjort undersøkingar for å fastsette risikoen for skred i dette området, og NGI utarbeidde den gongen eit "faresonekart ". Dette kartet delte området inn i ulike soner etter korleis ein vurderte risikoen for nye skred. Seinare har det generelt vore auka merksemd omkring ulike skredtypar og korleis fastsette den aktuelle skredfaren i eit område. Dette har også gjort at fagfolk mellom anna har gjort nye vurderingar og undersøkingar for å sjå på dei kriteria ein skal legge til grunn for slike farevurderingar. På slutten av talet gjorde Noregs geologiske undersøkelse og Møre og Romsdal fylkeskommune nye undersøkingar i Tomrefjord-området. Målsetjinga var å kartlegge historiske skred, finne ut kva slag type skred dette har vore, og sjå på om slike observasjonar kunne gje grunnlag for evt. justerte vurderingar av den lokale skredfaren. Resultatet av dette arbeidet vart presentert på eit stort møte i Tomrefjord i juni Vestnes kommune tok på denne bakgrunnen initiativ for å dra i gang eit arbeid som på eit breiast mogleg fagleg grunnlag skulle komme fram til kva tiltak som er nødvendig for å sikre eksisterande busetnad og verksemder i denne delen av Tomrefjorden mot skred. Forutan kommunen sjølv, deltok Norges geotekniske institutt, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat og Møre og Romsdal fylke i lette arbeidet vart ein samla plan for ulike sikringstiltak presentert i folkemøte og lagt ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova sine reglar for kommune- og kommunedelplanar. Ved sluttbehandling av denne planen i 2004, konkluderte kommunestyret med at det skulle settast "i gang nødvendig plan- og prosjekteringsarbeid for å skaffe nødvendig grunnlag for gjennomføringa, ". Dette er grunnlaget for utarbeiding av denne reguleringsplanen. 05/ Side 3 av 12

4 MÅLSETJINGAR FOR OG VERKNADER AV REGULERINGSPLANEN Målsetjinga med reguleringsplanen er at ein gjennom ein detaljplan skal fastsette dei ulike sikringstiltaka, storleik og utforming av desse, og kvar dei skal plasserast i terrenget. I reguleringsplanen kan ein mellom anna også definere rekkefølgje for utbygging av tiltaka. Planen skal såleis vere så detaljert at ein gjennom denne får avklare aktuelle arealbrukskonflikter, nødvendige tilpassingar til eksisterande forhold, og kunne gje eit så realistisk bilde av situasjonen /tiltaka som mogleg. Vidare har ein som mål at reguleringsplanen og dei tiltaka som der blir innarbeidde, skal gje ein tryggleik mot ulike skred som stettar dei krava som vart formulert ved revisjon av plan- og bygningslova og tilhøyrande forskrifter i Det vil seie at eksisterande busetnad nedanfor ikkje skal bli utsett for ein større risiko for skred enn inn til 3 skred pr år ( 1/333 pr. år i gjennomsnitt). Ein vedtatt reguleringsplan etter plan- og bygningslova 27-2 gir nødvendig heimel til å gjennomføre tiltak i samsvar med planen, og hindrar på tilsvarande måte tiltak som er i strid med denne, og såleis kan vanskeleggjere gjennomføringa av planen. Reguleringsplanen blir såleis det juridiske grunnlaget for både nødvendige avtalar om grunn og for behandling av dei aktuelle "byggesakene". Om nødvendig gir den vedtatte reguleringsplanen også heimel for t.d. å erverve nødvendig areal for gjennomføring av tiltak m.m. med tvang, det vil seie ekspropriasjon. Jfr. plan- dg bygningslova kap. 8. På visse vilkår gir lova dessutan grunneigarar og andre rettshavarar rett til å krevje erstatning for ulemper m.m. som er ein følgje av planen og gjennomføringa av denne. 05/ Side 4 av 12

5 PLANOMRÅDET Plangrenser Avgrensingane av planområdet går fram av plankartet, jfr. også oversiktskartet. Bakgrunnen for desse grensene er rapporten frå NGU frå 2000, og revisjonen av faresonekartet for Løvoll - Store Tomren same året. For utarbeiding av hovudplanen, prioriterte prosjektgruppa den gongen området som ligg innanfor risikoområdet tilknytta Løvollelva i nord og tilsvarande område under Tomrebøra og langs Fossåna i sør. Reguleringsplanen omfattar no del areala der tiltaka i hovudplanen er plasserte, og avgrensar seg oppover i lia til området ovanfor Tomrelivegen. Dette betyr ikkje at det ikkje kan vere behov for å vurdere andre områder på austsida av Tomrefjorden også. Men ein har så langt funne det rett å prioritere denne delen no. Grunngjevinga er at innanfor dette området er risikoen dokumenter og større enn tilrådeleg, og eit evt. skred vil berøre mange personar. Planområdet VESTNES KOMMUNE Teknisk etat 6390 Vestnes, tlf Tomrefjord vest skredsikring 1. september 2000 Store delar av planområdet er i dag tilvakse med skog, noko naturleg lauvskog og noko tilplanta med gran. Uttak av tilvekst er avgrensa, men ved bygging av Tomrelivegen på talet er skogen gjort meir tilgjengeleg. I samband med revisjon av verneskoggrenser i 1996, vart denne i dette området flytta ned til skogsvegen. Ovanfor denne skal uttak av skog varslast til kommunen, som skal vurdere om det skal leggast restriksjonar på hogsten. 05/ Side 5 av 12

6 Lengst i sør vil planen også komme inn på dyrka jord. Dette gjeld deler av tiltak F og heile G, og utgjer ca 3-4 daa. Utover dette vil planen ikkje legge restriksjonar på jordbruksdrifta. I følgje jordlova 2 a blir omsyna i lova sett til sides for område som "I reguleringsplan eller utbyggingsplan etter plan- og bygningslova 28-2 er lagt ut til anna føremål enn landbruk og fareområde. " Nord i planområdet er der i dag eit større uttak av sand og grus. Her kjem også Tomrelivegen ned. Tiltaka A og B er planlagde i same området. Intensjonen er likevel at ein ved plassering og utforming av desse både skal kunne tilpasse og utnytte grustak og veg slik at evt. ulemper blir minst moglege. Rett ovanfor Aker Langsten AS vil deler av planområdet strekkje seg nedover og inn på tomtegrunn. Her vil utfordringa verte å plassere og utforme forbyggingstiltaka slik at ein tek omsyn til busetnaden samtidig som ein opprettheld effekten av tiltaka. Registreringar I samband med registrering av biologisk mangfald er ein lokalitet i nærleiken av planområdet, dvs. ovanfor Tomrelivegen karakterisert som viktig, jfr. kartutsnitt. Området er på ca 17 daa, og nemnt som BN med følgjande beskrivelse: Lia langs austsida av Tomrefjorden er feltvis tilplanta med gran i nedre deler, og meir urørt i øvre deler, stadvis med eldre lauvskog ned til ca 200 m. Denne lokaliteten ved Langstein må sjåast som eit eksempel på kva som kan finnast flekkvis i heile lia. Av kapasitetsomsyn er bene dette feltet undersøkt. Lokalklimaet er i Tomrefjorden er kystnært og fuktig, med godt utvikla lungeneversamfunn i eldre skog... ` Området er verdsett til B (viktig) på grunn av at det er ein godt utvikla gammal lauvskog med mykje læger og godt utvikla lungeneversamfunn som tyder på eit potensiale for fleire kravfulle artar. Ein bør unngå fysiske inngrep og treslagskifte, og det beste for naturverdien er at det ikkje blir hogd i den eldste og minst kulturpåverka lauvskogen. Mange kravfulle artar knytt til gammal lauvskog er litt varmekrevande og vil ikkje trivast i dei øvre delane av lia. " Planområdet er i seg sjølv berre i mindre grad brukt som friluftsområde, men der går ein del stiar gjennom området opp på fjellet. Lia ovanfor busetnaden går elles inn som areal i det lokale jaktvaldet, og er såleis ein del av det nære rekreasjonsområdet. Det er elles ikkje gjort registreringar av kulturminne, aktuelle planområdet vil komme i konflikt med. verneområde m.m. som det Heilt i øvste kanten av planområdet ligg høgdebasseng og behandlingsanlegg for Tomrefjord vassverk. I samband med byggesaka, sak 0146/97, vart det krevd og 05/ Side 6 av 12

7 utført særlege tilpassingar av utforminga av anlegget for å sikre seg mot den skredrisikoen som er i området. Planstatus Kommuneplanen - arealdelen, vedtatt Deler av denne reguleringsplanen vil komme inn på område avsett til LNF -sone B. Det vil seie landbruksområde der det kan tillatast spreid bustadbygging på visse vilkår. Reguleringsplan - Tomrefjord sentrum, vedtatt Deler av omlegginga av Løvollelva og Langsteinelva vil komme innanfor områda H1 og Naust 2 i denne planen. Fareområdet. ved Fossåna nede ved riksvegen vil avgrense regulert byggeområde M. Avgrensinga omfattar eksisterande elveløp og skråningane på nordsida av dette. Konfliktvurdering Dei planlagde tiltaka er store. Plasseringa av dei er likevel slik at dei berre i avgrensa grad vil berøre eller ikkje kunne tilpassast eksisterande interesser. Dette gjeld både direkte arealbruk og utnytting av naturresursane. I tillegg vil tiltaka over tid gro til slik at landskapsverknadane blir avdempa. Dert denne reguleringsplanen overlappar eldre arealplanar, vil denne gjelde for dei aktuelle områda. Konsekvensen av dette er minimal. Skredfaren som tiltaka skal verne mot, brukskonflikter må settast,til sides. er likevel av ein slik karakter at evt. 05/ Side 7 av 12

8 SKREDFAREN Den aktuelle skredfaren er i detalj omtala i hovudplanen. Ei kortare oppsummering frå NGI sin rapport følgjer her. Tørre snøskred "I de senere år kan faren for snøskred ha avtatt noe fordi skoggrensen grdavis har gått oppover slik at nedre deler av utløsningsområdene i dag er dekket av skog. Ett unntak fra denne tendensen er Tomrebøra der det fortsatt er storte områdser uten skog hvor snøskred kan løsne ut. Sannsynligheten for at tørre snøskred skal nå ned til bebyggelsen er størst langs Fossåna, deretter fra det skålfonnete partiet ovenfor Langsteinrabban. Fra de øvrige skålområdene kan det også utløses tørre skred, men sannsynligheten her er mindre enn i de to førstnevnte områdene og skredene vil heller ikkje bli så store. Konklusjonen er at det ikkje kan sees helt bort fra at tørre snøskred kan nå bebyggelsen i enkelte av områdene. Det er ikkje mulig å beregne eksakt hvor ofte dette kan skje, men vi vil anta at sannsynligheten er et sted mellom 1/300 til 1/1000 pr. år gjennomsnitt. " Sørpeskred "Når det gjelder faren for $Ørpeskred, våte snøskred og flomskred ligger værforholdene bedre til rette Disse skredtypene forutsetter vanligvis store nedbørsmengder som regn, eller sterk snøsmelting, helst kombinert med fuktig vind som blåser mot fjellsiden. Utifra tidligere beretninger om skred og de lokale topografiske og klimatiske forhold antar vi at sannsynligheten for at sørpeskred skal nå bebyggelsen i Tomrefjord er et sted mellom 1/100-1/300 pr. år i gjennomsnitt. Sannsynligheten er størst i de elvene som har størst nedslagsfelt." Flomskred "Det er kjent at flomskred flere ganger tidligere har forekommet i Tomrefjoprd og forholdene ligger fortsatt til rette for at denne type skared kan bli utløst og føre til fare og skade på bebyggelsen. Sannsynligheten for at dette skal skje vil ut fra nedbørstatistikk og vår vurdering av tilgang på løsmateriale i bekkene være te sted mellom 1/50-1/200 pr. år i gjennomsnitt. Det er vanskelig å skille ut hvilke bekkeløp som er mest utsatt, men vi vil anta at den største hyppigheten for flomskred er langs Fossåna." 05/ Side 8 av 12

9 Våte snøskred "Våte snøskred forekommer som følge av markert temperaturstigning, sterk solstråling eller kraftig regn. Skredene forekommer helst om våren, men kan også bli utløst gjennom hele vinteren under de nevnte værforholdenen. Våte snøskred har som regel liten hastighet og stopper nærmere fjellfoten enn tørre snøskred. Etter vårt syn representerer våte snøskred (kramfonn) lite fare for bebyggelsen, sannsynligvis mindre enn 1/300 pr år. " Side 9 av 12

10 TILTAKA Henta frå kap 7.2 i hovudplanen. Tiltak A Tiltaket er planlagt som en kombinasjon av ledevoll og utgraving, med utnyttelse av dagens massetak. Vollen blir liggende lengst nord av de foreslåtte tiltakene. Den går fra Langsteinelva i sør til Løvollselva i nord, med en total lengde på 460 m og vil sikre mot skred fra disse elvene. Høyden på vollen varierer fra 6 m i sør, til 10 m midtveis og til 8 m i nord. For å utnytte den store fotsenkingen i massetaket best mulig er senterlinjen (toppen av vollen) lagt langs bilveg på utsiden av massetaket. Foten av øvre vollende blir liggende i nordkanten av nordre Løvollselva like nedafor en markert terrengformasjon med et stort bjørketre ved kote 155. Bekken tas inn og følger vollfoten i plastret løp. Fanggropen på skredsiden av vollen er planlagt med en bredde på m. De store massetakene langs nedre del av vollen er gunstig-med hensyn til å tappe energi ut av skred som kommer langs løpene til søndre Løvollselv og nordre Lengsteinely. Lengst i sør avsluttes vollen med en tørrmur slik at åpningen for gjennomføring av veg og elv blir smalest mulig.,f.. A. NVE har utarbeidd plan for å føre vatnet frå Løvollselvane vidare til sjøss i eit nytt løp nord for Aker Langsten AS. Tiltak B Tiltaket utformes som en lede- og fangvoll som dekker den vesentligste delen av utløpsområdet for det største skredområdet ovafor Langstein. Vollen er planlagt frå den sørlige enden av voll A, langs Langsteinelva i 280 m lengde inn mot terrenget på sørsiden av elva, med endepunkt ved ca kote 90. Vollhøyden er beregnet til 12 m. Tiltaket er utformet slik at sørpe- og flomskredmasser som kommer ned langs vollen primært skal få utløpsområde inn i fanggropa bak voll A. De bekkeløpene som fanges inn av tiltakene A og B kanaliseres ut mellom de to vollendene. Atkomstvegen til massetaket er ført gjennom samme åpning. 05/ Side 10 av 12

11 Tiltak C1 og C2 Tiltaket er planlagt som to frittstående tømnurer, eventuelt i kombinasjon med voller. C2 ligger øverst i terrenget og er en ca 90 m lang mur mellom kote ca 50 og 60, i 6 m høyde. Hensikten er å fange opp skred i området like sør for Kvennåna. Skredet ledes i nordlig retning forbi våningshusene ved lote ca 50. Cl er en tømnur/voll som er planlagt ca 50 m lenger nede, mellom ca kote 40 og 45, for å hindre at skredmasser brer seg mot sør i retning av husene der. Denne muren blir 25 m lang og 6 m høy, med utforming for øvrig som for C2. Tiltak D TiltakD er planlagt som en ledevoll som avskjærer tre skredløp mellom Karbergfonna og Fossåna. Vollen blir ca 500 m lang med høyde mellom 8 m i nord og 6 m i sør. Den starter i nord ved ca kote 110 ved Karbergfonna og går i en slak kurve ned mot kote ca 50 der den ender i løpet til Fossåna. Bekkene som skjæres av føre langs vollfoten i plastret løp mot Fossåna. Terrenget mellom Voll D og F jevnes ut. Her ligger det flere markerte løsmasserygger av skredmateriale som benyttes til vollmateriale. Tiltak E Videre nedover mot riksvegen fra ca kote 50 føres Fossåna i en kanal med bunnbredde som varierer fra 40 m øverst til ca 10 m nederst ved riksvegen ved kote ca 5. Høyden varierer mellom 7 m øverst og 4 m nederst mot vegen. Elven legges i eget løp langs nordsiden. av kanalen og plastres med stein i ca 300 m lengde ned til riksvegen. Tiltak F For å hindre at skred går ned i bebyggelsen både på nord- og sørsiden av Fossåna har vi planlagt en halvsirkelformet fangdam som krysser elveløpet ved ca kote 70. Dammen får en lengde på ca 275 m og høyde 10 m. Skredsiden av vollen bygges som tømnur i 50 m bredde på nord- og sørsiden av elven. I dette området er skredhastigheten størst og vollen må bygges slik for å oppnå ønsket energitap. 75 m ovenfor fangvollen bygges to korte bremsevoller på hver side av elveløpet omkring kote 85, hver med lengde 30 m og høyde 10 M. Fossåna føres gjennom fangdammen i et 4 m bredt løp. 05/ Side 11 av 12

12 Tiltak G For å sikre mot mulige sørpeskred bygges en 50 m lang og 8 m høy løsmassevoll over bekkeløpet der det har gått et sørgeskred gjennom gårdsbebyggelsen på Store Tomren. Bekken føres gjennom vollen i kulvert med diameter 2 m. Løvollelva og Langsteinelva I tillegg er det gjort ei eiga vurdering og utarbeidd tiltaksplan for omlegging av Løvollelva og Langsteinelva. (Detaljplan frå NVE Region vest datert ). Dette gjeld eit nytt elveløp frå området ved grussuttaket og heilt til sjøss. Reguleringsplanen omfattar oå gs dette tiltaket. 05/ Side 12 av 12