GODKJENT REGULERINGSPLAN SKREDSIKRINGSTILTAK FOR TOMREFJORD VESTNES KOMMUNE

Transkript

1 GODKJENT REGULERINGSPLAN SKREDSIKRINGSTILTAK FOR TOMREFJORD VESTNES KOMMUNE DATO: Vestnes, TILTAKSHAVER: Vestnes Kommune PLANLEGGER: Jarle Løvik, Vestnes Kommune

2 Innhold 01 POLITISK VEDTAK 02 REGULERINGSFØRESEGNER 03 REGULERINGSPLAN

3 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/839 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Reguleringsplan - Skredsikring Tomrefjord Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 02 med tilhøyrande føresegner begge datert , vert godkjent. (Ref. plan- og bygningslova 27-2 ) Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Planutvalet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 02 med tilhøyrande føresegner begge datert , vert godkjent. (Ref. plan- og bygningslova 27-2 ) Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Jan Rune Jacobsen (H) erklærte seg inhabil som sakshandsamar. Kommunestyret erklærte han samrøystes inhabil.

4 Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Kommunestyret sitt endelege vedtak: Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 02 med tilhøyrande føresegner begge datert , vert godkjent. (Ref. plan- og bygningslova 27-2 ) SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Dei planlagde sikringstiltaka i Tomrefjorden er store tiltak, både fysisk og økonomisk. Skredsikringsplanen har vore arbeidd med gjennom fleire år og forslag til plan med føresegner vart utlagt til offentleg ettersyn i desember Det kom inn 8 merknader. Reguleringsplanen rettar seg svært konkret mot dei konkrete sikringstiltaka, og innarbeider ikkje areal til andre nye formål. Reguleringsplanen legg til grunn dimensjonering og utforming av dei enkelte tiltaka slik desse går fram av hovudplanen, datert Det er naturleg å understreke at dei planlagte tiltaka er dimensjonerte for å sikre eksisterande bebyggelse etter dei krava som er sett i Teknisk forskrift Det vil seie at risikoen for skred skal vere inntil 3 skred pr år. For etablering av nye bustader er tilsvarande forskriftskrav inn til 1 skred pr år. Det betyr at areala nedanfor sikringstiltaka ikkje utan vidare kan klarerast for ny busetnad. Vurdering av merknadane: Bergvesenet: Dei ber om at 5-2 i reguleringsføresegnene blir presisert med følgjande utforming: Drifta av masseuttaket skal følgje ein etappeinndelt driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet. Reguleringsføresegnene 5-2 er redigert etter Bergvesenet sitt ønske. Nils Petter Langstein: Som grunneigar på gnr. 66 bnr. 1 ønsker han å få all informasjon om planane. Langstein har fått tilsendt alle dokument. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE): NVE viser til vassressurslova 11 og tilrår at det på begge sider av det nye elveløpet vert regulert inn eit grøntområde langs elva med tanke på å få etablert variert vegetasjon. Plankartet er justert slik at forslag 2 inneheld 5 meter breitt grøntområde langs begge sider av nytt elveløp. Sigbjørn Akselvoll:

5 Han meiner Løvollva ikkje bør tørrleggast for at ikkje Langsteinelva skal belastast for mykje. Vidare spør han om det nye elveløpet blir lagt i rør frå øversida av riksvegen og til sjøs og om det gamle løpet blir fylt igjen. Viser vidare til spesielle grunnforhold i området nord for Langsteinelva. Nytt elveløp blir lagt i rør frå øversida av riksvegen og til sjøs. I samråd med NVE, meiner adm.sjefen det er greit å legge opp til noko vassføring i Løvollelva, ved hjelp av rør gjennom vollen. Dette skal takast omsyn til ved detaljprosjektering. Adm. sjefen føresett at når NVE lagar plan blir nødvendige grunnundersøkingar gjort før fysiske inngrep vert set i verk. Aker Yards AS Løvollelva bør ikkje leggast tørr. Aker har 2 hus i planlagt elvetrasè, som truleg må fjernast. Ved ev. pålegg om riving føresett dei erstatning. Eksisterande elveløp bør gjenfyllast og ledast via planlagt trasè til sjøs. I samråd med NVE, meiner adm. sjefen det er greit å legge opp til noko vassføring i Løvollelva, ved hjelp av rør gjennom vollen. Aker har i mellomtida sjølv sørga for riving av dei aktuelle husa utifrå eigne behov. Pålegg om riving/erstatning er såleis uaktuelt. I kor stor grad eksisterande elveløp skal gjenfyllast, må vurderast ved detaljprosjektering. M.a. kan det vere aktuelt å ta omsyn behov for avløp frå tilgrensande eigedomar. Karsten Gjerde: Skogsveg på gnr. 67/7 blir kutta av skredvollen. Gjerde ønsker å ha intakt skogsveg også i ettertid. Vassforsyning til driftsbygning blir berørt, sidan dette kjem frå brønn ovanfor vollen. Skogsveg kan anleggast over skredvollen og må avklarast ved detaljprosjektering. Vassforsyning til driftsbygninga må truleg tilkoblast vassverket, sidan det må påreknast at eksisterande kjelde ikkje lenger kan brukast. Adm.sjefen meiner tilkobling til vassverk bør skje på tiltakshavars rekning. Kåre P. Tomren Han meiner sikringsvollane må utførast slik at han fortsatt kan drive skogen ovanfor. Vidare gjer han merksam på at brønnen, som forsyner 6 bustadhus, ligg i området der vollen er planlagt. Tomren ønsker å ha brønnen intakt også i framtida. Skogsveg kan anleggast over skredvollen og må avklarast ved detaljprosjektering. Etter synfaring ilag med NVE konkluderer adm. sjefen med at det er usannsynleg at noverande vasskjelde kan brukast etter inngrepet. Løysinga er då å koble seg til vassverket og adm.sjefen meiner slik tilkobling bør skje på tiltakshavars rekning. Møre og Romsdal Fylke MRF meiner at kart og teiknforklaring må innehalde ein kategori for fareområde (fare for skred og flaum). Vidare at bokstavkodinga for dei ulike tiltaka vert tydelegare, slik at plankartet blir enklare å lese. Plankart og teiknforklaring er redigert og gjort noko tydelegare. Oppsummering: Adm.sjefen vurderer at justeringane i plan og føresegner, som følgje av merknadane, er såpass kosmetiske og lite vesentlege at ny runde med offentleg ettersyn ikkje er nødvendig. Skredsikringsplanen er såleis klar for godkjenning i planutvalet og kommunestyret. Særutskrift til: I følgje adresselista Vedlegg:

6 1 Plan datert Reguleringsføresegner datert innkomne merknadar 4 Behandling i planutvalet og føresegner datert Plankart datert Planomtale datert

7 VESTNES KOMMUNE Bygg og planarbeid REGULERINGSPLAN FOR for skredsikringstiltak i Tomrefjord REGULERINGSFØRESEGNER GENERELT Planområdet er på plankart datert avgrensa med reguleringsgrenser. Reguleringsføresegnene gjeld for alt areal innanfor desse. Byggesaksreglar m.m.: Reglane i plan- og bygningslova om meldings- og søknadspliktige tiltak og saksbehandling i samsvar med godkjent reguleringsplan, gjeld fullt ut. Jfr. Kap. XVI med tilhøyrande forskrifter. Unnatak: Kommunen kan innanfor heimelen i plan- og bygningslova 7, om dispensasjon, og 28-1 pkt. 2, om mindre vesentleg reguleringsendring, godkjenne unnatak frå plankartet og føresegnene. Jfr. elles saksbehandlings-reglane for slike saker. Tryggleik: Det planlagde tiltaka vil gje ein tryggleik for områda i le av desse som tilsvarar det som er kravet for eksisterande bebyggelse. Det betyr at det ikkje utan vidare kan etablerast ny bebyggelse i desse områda utan særskild vurdering av skredfaren. Forhold til eldre planar: Formelt vil denne reguleringsplanen oppheve eldre/tidlegare planar innanfor sine plangrenser. Dette gjeld for reguleringsplan Tomrefjord sentrum, vedtatt Ny reguleringsplanen opprettheld likevel dei ulike reguleringsformåla og føresegnene for desse, slik dei går fram av tidlegare plan på terrengnivå. Dette gjeld byggeområde (område for frittliggande bustader, forretningsområde, område for naust) og offentleg trafikkområde (køyreveg, gangveg/fortau). Ved tiltak innanfor desse områda skal det likevel takast omsyn til at det skal etablerast ny elv delvis under bakkenivå. Jfr. plankartet.

8 2 REGULERINGSFORMÅL Plan- og bygningslova 25. Byggeområde Bustadområde, frittliggande bustader Forretningsområde Naust Landbruksområde Jord- og skogbruksområde Offentleg trafikkområde Køyreveg Gangveg/fortau Fareområde Område med skredfare Område med fare for flaum Spesialområde Vesentlege terrenginngrep, skredvollar, omlegging av elvar m.m. Masseuttak Anlegg for drikkevassforsyning Privat felles veg Klimavernsone vegetasjonsbelte langs elven 3 LANDBRUKSOMRÅDE 3-1 Jord- og skogbruksområde: Innanfor desse områda kan det utøvast vanleg jord- og skogbruksdrift. Jfr. elles 4. 4 FAREOMRÅDE 4-1 Område med skredfare Innanfor dette området er skredfaren så stor at det ikkje kan tillatast oppføring av bygningar eller innretningar som skal gje opphald for menneske. Skogsdrift skal skje etter samråd med kommunen. Det kan etablerast nødvendige vegar eller andre innretningar tilknytta skogsdrifta. 4-2 Område med fare for flaum Langsteinelva og Løvollelva skal samlast og førast i nytt løp til sjøss, tiltak H. Dette tiltaket skal utformast i samsvar med prosjektering gjort av NVE, jfr. detaljplan datert Utforminga skal sikre at der det nye elveløpet er lagt under terreng, skal areala på bakkenivå kunne utnyttast i samsvar med reguleringsplan for Tomrefjord sentrum, jfr. 5. avsnitt.

9 5 SPESIALOMRÅDE 5-1 Vesentlege terrenginngrep m.m.: Tiltak mot skred skal detaljprosjekterast og dimensjonerast i tråd med hovudplan for skredsikring. Utforminga skal så langt som mogleg vere slik at tiltaka på sikt fell best mogleg saman med terrenget. Tiltaka kan kombinerast med evt. skogsvegar og liknande. Bygging/gjennomføring av dei ulike tiltaka vil kunne skje etappevis. 5-2 Masseuttak Innanfor fareområdet ligg eit eksisterande masseuttak. Utforminga og drifta av dette vil vere viktig som del av skredsikringstiltaka. Drifta av masseuttaket og ev. utviding av dette, skal følgje ein etappeinndelt driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet. 5-3 Annlegg for drikkevassforsyning Tomrefjord Vassverk sitt inntaksanlegg ligg innanfor planen og også innanfor område med skredfare. Ved eksisterande anlegg er det tatt særlege omsyn til skredfaren, jfr. byggeløyve gitt i teknisk styre sak 0146/97. Ved eventuelle endringar eller utvidingar vil det bli stilt tilsvarande krav. 5-4 Klimavernsone vegetasjonsbelte langs elven I vegetasjonsbelta langs elven skal det etablere seg ein naturlig vegetasjon som skal sikre elvekanten mot erosjon. Vestnes, ordførar

10 X X Tiltakssoner: A: Ledevoll mellom Langsteinelva og Løvollselva B: Ledevoll/ Fangvoll sør for Landsteinelva C1/C2: Tørrmurer mot skred sør for Kvennåna D: Ledevoll mellom Karbergfonna og Fossåna E: Kanal for Fossåna F: Fangdam/-voll + Bremsevoller for Fossåna G: Lausmassevoll Store Tomren H: Nytt elveløp Langsteinelva, Løvollselva Tegnforklaring: (PBL 25 Reguleringsformål) X Byggeområder Boliger m/tilhørende anlegg Områder for forretning Annet byggeområde 2. Landbruksområde Jord- og skogbruk 3. Offentlige Trafikkområder Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn 4. Fareområder Ras-, Flaumfarleg areal 5. Spesialområder Kommunalteknisk anlegg Område for masseuttak Andre område for vesentlig terrenginngrep Klimavernsone 6. Fellesområder Felles avkjørsel Linjesymboler Plangrense Formålsgrense Byggegrense Regulert senterlinje vei X N Målestokk: 1:5000 Koord.sys.: NGO-64A Saksbehandling (siste) - Dato: SAK: KST 2008/36 Sign: Smich Plan-ID: Reguleringsplan for: Plan-Dato: Skredsikringstiltak for Tomrefjord Y Y VESTNES KOMMUNE Koord.sys.: UTM sone 32 basert på EUREF 89