Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Planutvalet Innkalling til møte i Planutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 14/2008 PS 15/2008 PS 16/2008 PS 17/2008 PS 18/2008 PS 19/2008 PS 20/2008 PS 21/2008 PS 22/2008 PS 23/2008 Godkjenning av innkalling Gokjenning av protokoll frå siste møte Referatsak Gnr 18 bnr 2 og gnr 18 bnr 4 - behandling av klage klage på vedtak i sak i Planutvalet 0015/07. Reguleringsplan - Skredsikring Tomrefjord Gnr 62 bnr 13 - dispensasjon for kombinert næringsbygg og husvære og naust - Brustind Invest As Reguleringsplan Fiksdal Iverbakken - godkjenning Orientering om krav på omregulering - Fiksdal/Fiksdal sentrum Gnr 48 bnr 1 - dispensasjon for frådeling av hyttetomt - Liv S G Hellen og Knut Hellen Reguleringsplan Helland sentrum-område syd til offentlig ettersyn 2. gong

3 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 18/2 Arkivsaksnr.: 2008/652 Saksbehandlar: Rolf Heggem Dato: Gnr 18 bnr 2 og gnr 18 bnr 4 - behandling av klage på vedtak i sak i Planutvalet 0015/07. Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Det Faste Planutval gjer slik vedtak: Med heimel i forvaltningsloven 33 gjer Det Faste Planutval om vedtaket i sak 0015/07, og med heimel i plan og bygningsloven 7 vert det gitt dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel slik at vegen kan byggjast som omsøkt. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det Faste Planutval har innafor klagefristen motteke klage på vedtak i sak 0015/07. Vedtaket var avslag på søknad om å bygge veg til fritidsbustadar på Kjersemfjellet. Søkjarar var Inge Moen, 6391 Tresfjord og Inger Langvatn, 6391 Tresfjord, og det er dei som no klagar. I samsvar med forvaltningslova 33 tek kommunen klagen til behandling. I klagen skriv dei at dei ser på tiltaket med veg som starten på ei eventuell framtidig reguleringsplan. Dei syns også at det er vanskelig å forstå begrunnelsen for avslaget. Dei vil legge vegen etter den beste traseen for veg både for eksisterande og nye fritidsbustadar. Vegen vil bli lagt i terrenget på ein slik måte at den ikkje vert skjemmande og ikkje til hinder for etablering av nye fritidseigedomar. Til sist skriv dei at dei som grunneigarar er interessert i å ivareta eigedomane sine på fjellet på best mogleg måte for å skåne og gjere minst mogleg skade på terrenget. Vurdering: Administrasjonssjefen ser at tiltaket om vegbygging ikkje er i samsvar med gjeldande arealplan der det er krav om regulering før det kan utførast tiltak i området. Samstundes er det slik at tiltaket no vil gje vegutløysing til eksisterande fritidsbustader som ligg i reguleringsområdet mot nordvest, utan at det i vesentleg grad går ut over privatpersonar sine,- eller offentlege sine interesser. I følgje søkjarane er interessa samla sett blant alle grunneigarane for tida ikkje

4 spesielt stor for å sette i gang reguleringsarbeid. Kommunen har heller ikkje resursar til dette. Slik som vegtraseen er planlagt i terrenget vil den neppe vere til hinder for framtidig regulering, og ut i frå det kan det dispenserast frå arealplanen. Med heimel i forvaltningsloven 33 kan Det Faste Planutval gjere om vedtaket i sak 0015/07, og med heimel i plan og bygningsloven 7 gi dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, slik at vegen kan byggjast som omsøkt. Særutskrift til: Inge Moen 6391 Tresfjord Inger Langvatn, 6391 Tresfjord Helena Gjelstenli, Øverås, 6390 Vestnes Vedlegg: 1 Klage på vedtak datert Vedtak sak 0015/07 - Planutvalet 3 4 stk kart

5 Klage på vedtak sak 0015/07 ("NES KOMMUNE I brev datert har vi fått avslag på søknad om å bygke veg til eksistere"nd fritidsboliger på Kjersemfjellet. Vi vil opprettholde søknaden om dispensasjon.om bygging av veg på gnr./brnr 18/2 og gnr./brnr. 18/4. Vi ser på dette tiltaket som starten på ei eventuell fremtidig reguleringsplan. Det er for oss vanskelig å forstå begrunnelsen for avslaget. Der vegen ville blitt lagt er det beste alternativet for veg både til eksisterende fritidsboliger og til eventuelle Nye fritidsboliger I framtida. Vegen ville blitt lagt I terrenget på en slik måte at den ikke ville bli skjemmende eller til skade for plassering av Nye fritidsboliger,og godt tilrettelagt for videreføring til resten av feltet. Vi som grunneiere er interessert I å ivareta våre eigedommar på fjellet på best mulig måte for å skåne og å gjøre minst mulig skade I terrenget. Tresfjord Inge Moen._, ^er Langvatn 41^ 3a

6 VESTNES KOMMUNE MØTEBOK Saksbehandler : Rolf Heggero Arkiv: GBR 18/2 Arkivsaksnr.: 06/00885 SØKNAD OM LØYVE TIL TILTAK, GNR./BNR. 18/2. VEG TIL HYTTER KJERSEMFJELLET. Saksnr.: Utvalg Motedato 0015/07 Det faste planutvalet Ordføraren si innstilling: Det Faste Planutval viser til plankrav for området og avslår med heimel i pbl 7 og i medhald av pbl 20-6, nr. I og 2 søknaden om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, slik at det ikkje vert gitt løyve til å byggje den omsøkte vegen på gnr. 18 bnr. 2 og 4 på Kjersemfjellet. Behandling i Det faste planutvalet den sak 0015/07 Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Det faste planutvalet sitt endelege vedtak: Det Faste Planutval viser til plankrav for området og avslår med heimel i pbl 7 og i medhald av pbl 20-6, nr. 1 og 2 søknaden om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, slik at det ikkje vert gitt løyve til å byggje den omsøkte vegen på gnr. 18 bnr. 2 og 4 på Kjersemfjellet. Side 11 av 28

7 Sak 0015/07 SAKSUTGREIING: BAKGRUNN: Det faste planutval i Vestnes har mottatt søknad om byggeløyve for veg fram til fritidsbustader på Kjersemfjellet. Vegen vil ligge på gnr./bnr. 18/2, med eigar Inge Moen, og gnr./bnr, 18/4, med eigar Inger Langvatn. Begge vil gi fri grunn mot at andre lagar til vegen. I kommuneplanen sin arealdel er området der vegen er planlagd, vist som utbyggingsområde for fritidshus. Plankravet for dette område er at det vert laga reguleringsplan før alle tiltak som er nemnde i pbl 86a og 93, kan kome til utføring. Jf pbl 20-6, nr. 1 og 2. Slike tiltak er blant anna påbygg og nybygg av hytter, bygging av vegar, samt frådeling/bortfesting til slike føremål. Dvs. at den omsøkte vegen som er eit tiltak etter pbl 93 må inngå i ein godkjend reguleringsplan. Dersom det omsøkte tiltaket skal kunne bli godkjend no, må det ha dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, og det har tiltakshavar søkt om. Søknaden har vore til høring hos Møre og Romsdal fylke som har kome med uttale. Landbruksfagleg har dei ikkje merknader til at det vert gjeve dispensasjon så lenge det ikkje er teke atterhald om at jordloven sine 9 og 12 framleis skal gjelde. Jordloven sine 9 og 12 gjeld omdisponering av landbruksareal til anna formål og frådeling av landbruksareal. Planfagleg vil dei på det sterkaste rå kommunen frå å godkjenne dispensasjon. Dei kan heller ikkje sjå at det ligg føre særlege grunner etter pbl 7 til å godkjenne søknaden om dispensasjon. Kommunen har i overordna planverktøy sett av arealet til byggeområde for fritidsbustadar med krav om reguleringsplan, for å sikre at ein far detaljert fastsetting av korleis byggeområdet skal utnyttast. Dette gjeld t.d. lokalisering av tomter, vegføringar og reguleringsføresegner som fastsett storleik og utforming. Vegen slik den no er søkt om kan gjere det vanskeleg for framtidig regulering, der ein må ta omsyn til både miljø, landskapsmessig tilpassing ved beste lokalisering av hytter, og økonomi. Tiltakshavar bør ta initiativ til å få laga ein reguleringsplan der den beste vegløysing for området er innarbeida. VURDERING: Administrasjonssjefen har ikkje registrert merknader til nabovarslet. Lokale landbruksfaglege, skogfagleg og miljøfaglege synspunkt støttar ikkje opp om eit dispensasjonsvedtak. Søknaden om vegbygging er ikkje i samsvar med gjeldande arealplan, og det er krav til reguleringsplan før tiltak på området kan utførast. Kommuneplanen som overordna styringsverktøy vil bli svekka ved ein evt. dispensasjon. Møre og Romsdal fylke vil planfagleg på det sterkaste rå kommunen frå å godkjenne dispensasjon. Dei kan heller ikkje sjå at det ligg føre særlege grunner etter pbl 7 til å godkjenne søknaden om dispensasjon. Det synest å vere ei overvekt av omsyn som talar mot å dispensere frå gjeldande kommuneplan. Det Faste Planutval kan med heimel i pbl 7 og i medhald av pbl 20-6, nr. 1 og 2 avslå søknaden om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, slikk at det ikkje vert gitt løyve til å byggje den omsøkte vegen. Side 12 av 28

8 Sak 0015/07 Vedlegg: Kart, M 1: Utsnitt Arealplan, M 1: 2000, 1: Oversiktskart, M 1: Uttale frå Møre og Romsdal fylke. Særutskrift til:inger Langvatn, 6391 Tresfjord Inge Moen, 6391 Tresfjord Helena Gjelstenli, Øverås, 6390 Vestnes Side 13 av 28

9 I [Utsnitt Arealplan N Kjersemfjellet I Dato: 23/01/07 lytåtpcrnkk ^ Snnn

10 Utsnitt Arealplan N Kjersemfjellet Dato : 23/01 /07

11 Utsnitt Arealplan N Kjersemfjellet * Dato: 23/01/07 I MålPCtnkk 1.?nnn

12 Dato: 22/08/06 Målestokk 1:2000 kca s.,. en+nr V wc tn PC ^Cntn Yi 111 }ip

13 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/839 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Reguleringsplan - Skredsikring Tomrefjord Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 02 med tilhøyrande føresegner begge datert , vert godkjent. (Ref. plan- og bygningslova 27-2 ) SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Dei planlagde sikringstiltaka i Tomrefjorden er store tiltak, både fysisk og økonomisk. Skredsikringsplanen har vore arbeidd med gjennom fleire år og forslag til plan med føresegner vart utlagt til offentleg ettersyn i desember Det kom inn 8 merknader. Reguleringsplanen rettar seg svært konkret mot dei konkrete sikringstiltaka, og innarbeider ikkje areal til andre nye formål. Reguleringsplanen legg til grunn dimensjonering og utforming av dei enkelte tiltaka slik desse går fram av hovudplanen, datert Det er naturleg å understreke at dei planlagte tiltaka er dimensjonerte for å sikre eksisterande bebyggelse etter dei krava som er sett i Teknisk forskrift Det vil seie at risikoen for skred skal vere inntil 3 skred pr år. For etablering av nye bustader er tilsvarande forskriftskrav inn til 1 skred pr år. Det betyr at areala nedanfor sikringstiltaka ikkje utan vidare kan klarerast for ny busetnad. Vurdering av merknadane: Bergvesenet: Dei ber om at 5-2 i reguleringsføresegnene blir presisert med følgjande utforming: Drifta av masseuttaket skal følgje ein etappeinndelt driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet. Kommentar: Reguleringsføresegnene 5-2 er redigert etter Bergvesenet sitt ønske.

14 Nils Petter Langstein: Som grunneigar på gnr. 66 bnr. 1 ønsker han å få all informasjon om planane. Kommentar: Langstein har fått tilsendt alle dokument. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE): NVE viser til vassressurslova 11 og tilrår at det på begge sider av det nye elveløpet vert regulert inn eit grøntområde langs elva med tanke på å få etablert variert vegetasjon. Kommentar: Plankartet er justert slik at forslag 2 inneheld 5 meter breitt grøntområde langs begge sider av nytt elveløp. Sigbjørn Akselvoll: Han meiner Løvollva ikkje bør tørrleggast for at ikkje Langsteinelva skal belastast for mykje. Vidare spør han om det nye elveløpet blir lagt i rør frå øversida av riksvegen og til sjøs og om det gamle løpet blir fylt igjen. Viser vidare til spesielle grunnforhold i området nord for Langsteinelva. Kommentar: Nytt elveløp blir lagt i rør frå øversida av riksvegen og til sjøs. I samråd med NVE, meiner adm.sjefen det er greit å legge opp til noko vassføring i Løvollelva, ved hjelp av rør gjennom vollen. Dette skal takast omsyn til ved detaljprosjektering. Adm. sjefen føresett at når NVE lagar plan blir nødvendige grunnundersøkingar gjort før fysiske inngrep vert set i verk. Aker Yards AS Løvollelva bør ikkje leggast tørr. Aker har 2 hus i planlagt elvetrasè, som truleg må fjernast. Ved ev. pålegg om riving føresett dei erstatning. Eksisterande elveløp bør gjenfyllast og ledast via planlagt trasè til sjøs. Kommentar: I samråd med NVE, meiner adm. sjefen det er greit å legge opp til noko vassføring i Løvollelva, ved hjelp av rør gjennom vollen. Aker har i mellomtida sjølv sørga for riving av dei aktuelle husa utifrå eigne behov. Pålegg om riving/erstatning er såleis uaktuelt. I kor stor grad eksisterande elveløp skal gjenfyllast, må vurderast ved detaljprosjektering. M.a. kan det vere aktuelt å ta omsyn behov for avløp frå tilgrensande eigedomar. Karsten Gjerde: Skogsveg på gnr. 67/7 blir kutta av skredvollen. Gjerde ønsker å ha intakt skogsveg også i ettertid. Vassforsyning til driftsbygning blir berørt, sidan dette kjem frå brønn ovanfor vollen. Kommentar: Skogsveg kan anleggast over skredvollen og må avklarast ved detaljprosjektering. Vassforsyning til driftsbygninga må truleg tilkoblast vassverket, sidan det må påreknast at eksisterande kjelde ikkje lenger kan brukast. Adm.sjefen meiner tilkobling til vassverk bør skje på tiltakshavars rekning. Kåre P. Tomren Han meiner sikringsvollane må utførast slik at han fortsatt kan drive skogen ovanfor. Vidare gjer han merksam på at brønnen, som forsyner 6 bustadhus, ligg i området der vollen er planlagt. Tomren ønsker å ha brønnen intakt også i framtida. Kommentar: Skogsveg kan anleggast over skredvollen og må avklarast ved detaljprosjektering. Etter synfaring ilag med NVE konkluderer adm. sjefen med at det er usannsynleg at noverande vasskjelde kan brukast etter inngrepet. Løysinga er då å koble seg til vassverket og adm.sjefen meiner slik tilkobling bør skje på tiltakshavars rekning.

15 Møre og Romsdal Fylke MRF meiner at kart og teiknforklaring må innehalde ein kategori for fareområde (fare for skred og flaum). Vidare at bokstavkodinga for dei ulike tiltaka vert tydelegare, slik at plankartet blir enklare å lese. Kommentar: Plankart og teiknforklaring er redigert og gjort noko tydelegare. Oppsummering: Adm.sjefen vurderer at justeringane i plan og føresegner, som følgje av merknadane, er såpass kosmetiske og lite vesentlege at ny runde med offentleg ettersyn ikkje er nødvendig. Skredsikringsplanen er såleis klar for godkjenning i planutvalet og kommunestyret. Særutskrift til: I følgje adresselista Vedlegg: 1 Plan datert Reguleringsføresegner datert innkomne merknadar 4 Behandling i planutvalet og føresegner datert Plankart datert Planomtale datert

16 dia I A: Ledevoll mellom Langsteinelva og Løvollselva B: Ledevoll/ Fangvoll sør for Landsteinelva C1/C2: Torrmurermot skred sør for Kvennåna D: Ledevoll mellom Karbergfonna og Fossåna E: Kanal for Fossåna F: Fangdam/-voll + Bremsevoller for Fossåna G: Lausmassevoll Store Tomren H: Nytt elveløp Langsteinelva, Løvollselva Tegnforklaring: (PBI. 25 Reguleringsformål) I Boliger m/tilhørende anlegg Områder for forretning Annet byggeområde 3. Offentlige Trafikkområder Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn Kommunalteknisk anlegg Område for masseuttak Andre område for vesentlig terrenginngrep Klimavernsone Plangrense Formålsgrense Byggegrense Regulert senterlinje vei

17 VESTNES KOMMUNE Bygg og planarbeid REGULERINGSPLAN FOR for skredsikringstiltak i Tomrefjord REGULERINGSFØRESEGNER i GENERELT Planområdet er på plankart datert avgrensa med reguleringsgrenser. Reguleringsføresegnene gjeld for alt areal innanfor desse. Byggesaksreglar m.m.: Reglane i plan- og bygningslova om meldings- og søknadspliktige tiltak og saksbehandling i samsvar med godkjent reguleringsplan, gjeld fullt ut. Jfr. Kap. XVI med tilhøyrande forskrifter. Unnatak: Kommunen kan innanfor heimelen i plan- og bygningslova 7, om dispensasjon, og 28-1 pkt. 2, om mindre vesentleg reguleringsendring, godkjenne unnatak frå plankartet og føresegnene. Jfr. elles saksbehandlings-reglane for slike saker. Tryggleik: Det planlagde tiltaka vil gje ein tryggleik for områda i le av desse som tilsvarer det som er kravet for eksisterande bebyggelse. Det betyr at det ikkje utan vidare kan etablerast ny bebyggelse i desse områda utan særskild vurdering av skredfaren. Forhold til eldre planar: Formelt vil denne reguleringsplanen oppheve eldre/tidlegare planar innanfor sine plangrenser. Dette gjeld for reguleringsplan Tomrefjord sentrum, vedtatt Ny reguleringsplanen opprettheld likevel dei ulike reguleringsformåla og føresegnene for desse, slik dei går fram av tidlegare plan på terrengnivå. Dette gjeld byggeområde (område for frittliggande bustader, forretningsområde, område for naust) og offentleg trafikkområde (køyreveg, gangveg/fortau). Ved tiltak innanfor desse områda skal det likevel takast omsyn til at det skal etablerast ny elv delvis under bakkenivå. Jfr. plankartet.

18 2 O REGULERINGSFORMÅL Plan- og bygningslova 25. Byggeområde Bustadområde, frittliggande bustader Forretningsområde Naust Landbruksområde Jord- og skogbruksområde Offentleg trafikkområde Køyreveg Gangveg/fortau Fareområde Område med skredfare Område med fare for flaum Spesialområde Vesentlege terrenginngrep, skredvollar, omlegging av elvar m.m. Masseuttak Anlegg for drikkevassforsyning Privat felles veg Klimavernsone - vegetasjonsbelte langs elven LANDBRUKSOMRÅDE Jord- og skogbruksområde: Innanfor desse områda kan det utøvast vanleg jord- og skogbruksdrift. Jfr. elles FAREOMRÅDE Område med skredfare Innanfor dette området er skredfaren så stor at det ikkje kan tillatast oppføring av bygningar eller innretningar som skal gje opphald for menneske. Skogsdrift skal skje etter samråd med kommunen. Det kan etablerast nødvendige vegar eller andre innretningar tilknytta skogsdrifta. 4-2 Område med fare for flaum Langsteinelva og Løvollelva skal samlast og førast i nytt løp til sjøss, tiltak H. Dette tiltaket skal utformast i samsvar med prosjektering gjort av NVE, jfr. detaljplan datert Utforminga skal sikre at der det nye elveløpet er lagt under terreng, skal areala på bakkenivå kunne utnyttast i samsvar med reguleringsplan for Tomrefjord sentrum, jfr. 5. avsnitt.

19 5 5-1 SPESIALOMRÅDE Vesentlege terrenginngrep m.m.: Tiltak mot skred skal detaljprosjekterast og dimensjonerast i tråd med hovudplan for skredsikring. Utforminga skal så langt som mogleg vere slik at tiltaka på sikt fell best mogleg saman med terrenget. Tiltaka kan kombinerast med evt. skogsvegar og liknande. Bygging/gjennomføring av dei ulike tiltaka vil kunne skje etappevis. 5-2 Masseuttak Innanfor fareområdet ligg eit eksisterande masseuttak. Utforminga og drifta av dette vil vere viktig som del av skredsikringstiltaka. Drifta av masseuttaket og ev. utviding av dette, skal følgje ein etappeinndelt driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet Annlegg for drikkevassforsyning Tomrefjord Vassverk sitt inntaksanlegg ligg innanfor planen og også innanfor område med skredfare. Ved eksisterande anlegg er det tatt særlege omsyn til skredfaren, jfr. byggeløyve gitt i teknisk styre sak 0146/97. Ved eventuelle endringar eller utvidingar vil det bli stilt tilsvarande krav. Klimavernsone - vegetasjonsbelte langs elven I vegetasjonsbelta langs elven skal det etablere seg ein naturlig vegetasjon som skal sikre elvekanten mot erosjon. Vestnes, ordførar

20 BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Vestnes kommune Det faste planutvalet Rådhuset 6390 VESTNES Arkiv Saksnr. Saksb 3'0 A. ^006 VESTNES KOMMUNE^^^^^^^ J^ØTH: ^ ffyy Øres ref.: vår ref.: AHIBK Dato: REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD - OFFENTLEG ETTERSYN Bergvesenet med Bergmeisteren for Svalbard (Bergvesenet) syner til oversending om ovannemnde, motteke her Vi har gått gjennom dei oversende dokumenta og merker oss korleis bruken av massetaket et tenkt i samband med skedsikringspianen. Bergvesenet er ikkje kjent i masseuttaket og har ingen kunnskap om ressursane og årlege uttaksmengder. Plankartet med sin målestokk og mange detaljar er vanskeleg lestbart. Det er difor problematisk for oss å sjå korleis tiltaket vil verka inn på sjølve drifta i uttaket. Men vi har merka oss formuleringa i planomtalen at skredforholda er slik at anna bruk må settast til side. Reguleringsføresegnene sitt 5-2, handlar om drifta av uttaket. Det siste avsnittet i punktet gjer at det er uklart kva krava er til uttaket. Det bør avklarast kva for forhold som vil avgjere når kommunen vil krevja driftsplan. Dette bør drøftast i sakspremissane. Med ei slik avklaring og under forutsetnad av at det årlege uttaket er av ein viss storleik, vil Bergvesenet rå til at siste setning i dette punktet får ei betre presisering med følgjande utforming: " Drifta av massetaket skal følgje ein etappeinndela driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet." Bergvesnet vil med grunnlag i driftsplanen føre tilsyn med verksemda. Ut over dette har Bergvesenet ingen andre merknader. tllv Per Zakken Brekke bergmeister Leiv Eirikssons vei 39 - Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim - Telefon Telefax E-post: mail@bergvesenet.no - Giro: Svalbardkontor: Telefon Telefax

21 Side 1 av 1 Jarle Løvik Fra: postmottak Sendt: 3. februar :05 Til: Jarle Løvik Emne : VS: Skredsikring i Tomrefjord Opprinnelig melding----- Fra: Nils Petter Langstein [mailto: n-langs@online.no] Sendt: 2. februar :03 Til: postmottak Emne: Skredsikring i Tomrefjord. Hei! Eg ønsker og få all ny informasjo om rasforebyggingen som er planlagt på Langstein i Tomrefjord,da eg som eier av gars nr:66 bruk : 1 blir vesentleg berørt av forebygingen. Ønsker også mer informasjon om hvorledes utførelsen av elva fra grustaket og til sjøs skal løses. Eg ønsker også å få vere med på de synfaringer som skal foregå her etter, vist dette lar seg gjøre. Dette blir jo til sine tider ingen liten elv, og de ulemper dette fører med seg. Mvh Nils Petter Langstein 6393 Tomrefjord. Tel e: / Z2-2006,

22 Noregs vassdrags- og energidirektorat Vestnes kommune 6390 VESTNES Vår dato: i FEBO ZØS Vår ref.: NVE rv/inl Arkiv: /Møre og Romsdal - Vestnes Sakshandsamar: Dykkar dato: Magne G. Verlo Dykkar ref.: / Region Vest Naustdalsvegen 1 B Postboks FØRDE Telefon: Telefaks: E-post: rv@nve.no Intemett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Uttale til reguleringsplan skredsikringstiltak Tomrefjorden - Vestnes kommune Vi syner til brev. Reguleringsplanen har til formål å sikre busetnad og næringsverksemder mot skred. Planen legg vidare opp til å samle Langstenelva og Løvollelva i eitt løp. NVE har ikkje merknader til planframlegget og viser til at den er i tråd med den utarbeidde planen for flaum- og skredsikringstiltak. På plankartet er det på begge sider av det nye elveløpet regulert ei stripe for jordbruk/skogbruk inntil forbygginga. NVE vil tilrå at det vert regulert inn eit grøntområde på elvekanten med tanke på å få etablert vegetasjon langs elva. Vi vil i denne samanheng vise til at vassressurslova 11 som fastlegg at det skal oppretthaldast eit avgrensa naturleg vegetasjonsbelte langs vassdrag med årsnikker vassføring. Breidda på eit vegetasjonsbelte kan fastsetjast i rettsleg bindande planer etter pbl. Langstenelva og Løvollelva ligg relativt nær kvarandre, og vi kan ikkje sjå at ei samling av elveløpa vil medføre slike verknader for allmenne interesser at det er naudsynt med konsesjon etter vassressurslova. Med helsing 4-, " s LØC--- Gunnstein Brakestad Magne G. Verlo regionsjef seniøringeniør Kopi: AJM, INL

23 Vestnes kommune Det faste planutvalget 6390 Vestnes Deres ref. Vår ref. Dato Sak 0016/05 SA MERKNADER TIL REGULERINGSFORSLAG FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD Det vises til Deres brev av , vedlagt forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord. Vi vil i denne sammenheng fremføre følgende merknader til planen: Løvollselva bør ikke legges tørr, den bør ha en normal vannføring for ikke å belaste Langsteinelva for mye. Økt vannføring i Løvollselva ved flom ledes til Langsteinelva. Blir det nye løpet lagt i lukket kanal fra øvre side av vegen og til sjøs? Hva med eksisterende elveløp fra samme område, blir dette tørrlagt og fylt igjen? Grunnforholda i området nord for Langsteinelva frå sjøen og oppover er nokså spesielle. Når en kommer gjennom øvre lag (2-3 meter) er massene blaute og uten bunn, og en kan trykke et spett lett ned gjennom grunnen. Vi som bor i området kan ved et bestemt propellerturtall på skip som kommer i området kjenne rystelser i husene våre. Med vennlig hilsen S lis &r'u' - r, /r Sigbjørn Akselvoll 6393 Tomrefjord

24 Aker langsten Vestnes kommune Det faste planutvalget 6390 Vestnes Aker Langsten AS N-6393 Tomrefjord Norway Telephone; Telefax: Bankacc Foretaksnr. NO MVA Deres ref. Vår ref /05 sif Dato MERKNADER TIL REGULERINGSFORSLAG FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD Det vises til Deres brev av , vedlagt forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord. Vi vil i denne sammenheng fremføre følgende merknader til planen: 1. Løvollselva bør ikke legges tørr, den bør ha en normal vannføring for ikke å belaste Langsteinelva for mye. Økt vannføring i Løvollselva ved flom ledes til Langsteinelva. 2. Aker Langsten AS har to hus som står i den planlagte elvetrasseen, og som trolig må fjernes som en konsekvens av gjennomføring av planen. Det forutsettes at erstatning gis i tilfelle pålegg om riving. 3. Hva angår eksisterende elveløp, bør dette avskjæres, gjenfylles og ledes til den planlagte nye trassri til sjøen, Med vennlig hilsen AKER YARD Lang M:IWPDC/K\D7ViS1P1ELEØOM1SkredforebyggiaglSkredforbygg"_, merknred_regulering_ o.doc

25 Tone Roaldsnes (Administrasjonssjef) Fra: Karsten Gjerde Sendt: 20. februar :12 Til: Tone Roaldsnes (Administrasjonssjef) Kopi: Emne: Skredsikring i Tomrefjord. Sak nr. 0016/05 i n--i 67-) rer. pdf Kommentarer til SKREDSIKRING I TOMREFJORD Til Det faste planutvalget Kommunehuset 6390 Vestnes Henviser til mottatt reguleringsforslag angående skredsikring i Tomrefjord. Kan ikke se at der er tatt hensyn til skogsveger som går oppover. På garn nr. 67 bruk 7 har vi en skogsveg som blir kuttet av skredvollen. Denne er i bruk, og må kunne brukes fortsatt. Videre er der en vanntilførsel til driftsbygningen på garden som blir berørt av vollen. Med vennlig hilsen For gard nr. 67 bruk nr. 7 Karsten Gjerde 1

26 VESTNES KOMMUNE Leiargruppa Administrasjonssjefen Vestnes, VESTNES Vår ref. Saksnr. Dykkar ref Arkivkode Saksbehandlar /06 05/00182 L12 Jarle Løvik REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD Kåre P. Tomren,eigar av gbr. 67/11-13 samt gbr. 67/110, har følgjande merknader til planforslaget: 1. Sikringsvollane må utførast slik at eg ikkje blir hindra i å ta ut skogen frå teigen min. Slik planen er utforma, kan det sjå ut som ein del av skogteigen blir avskoren frå atkomst frå tunet. 2. Eg vil også gjere merksam på at ca meter sør for sommarfjøsen min ligg ein vassbrønn som er i bruk i dag og som forsyner 6 bustadhus samt fjøsen. Denne brønnen vil vi også ha i framtida. Helsing Kåre P. Tomrev Postadresse: 6390 Vestnes Telefon Telefaks * Org. nr E-post : postmottak@vestnes.kommune.no

27 Vestnes kommune Helland 6390 VESTNES Møre og Romsdal fylke A Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: / E: 2005/704/IOMI/421.4/1535 ivar-ole Mittet, Vestnes kommune Reguleringsarbeid - skredsikringstiltak i Tomrefjord - fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylke har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Samfunnstryggleik Det bør berre vere ein kategori for fareområde - "fareområde for skred og flaum". Fareområde må også visast for skredsida av vollen for område D, F og G. Det må også leggast inn fareområde på tilgrensande landbruksområde. Ptanfagleg vurdering Vi ber om at bokstavkodinga blir plassert på sjølve reguleringsformålet det skal gjelde for. Det ser også ut som område E og D er same område sidan det ikkje blir vist ei grense som skil dei frå kvarandre. Eit alternativ system til koding kan vere å vise den slik: A= A+B+H, B= C, C=D+E+F og D=G. Dei fire nye bokstavkodane viser då dei fire uavhengige sikringssystema. Med sing Idar Mølsæter Plansamordnar /t'r'lw - ø^, /^w Ivar-Ole Mittet Spesialkonsulent Fagsaksbehandlar Samfunnstryggleik: Einar Anda, tlf Kopi: Statens vegvesen, Region midt Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

28 Saksprotokoll Utvalg: Det faste planutvalet Møtedato: Sak: 0016/05 Resultat: Arkivsak: 05/00182 Tittel : REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD, FORSLAG 01 Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Det Faste planutvalet sitt endelege vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 27-1 godkjenner Det faste planutval at forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 01, med tilhøyrande reguleringsføresegner blir lagt ut til offentleg ettersyn. Postadresse : Besøksadresse: Kommunehuset Telefon: Vestnes VestnesTelefaks:

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar : Jostein Bø Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 05/00182 REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD, FORSLAG 01 Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 4L Med heimel i plan- og bygningslova 27-1 godkjenner Vestnes formannskap at forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 01, med tilhøyrande reguleringsføresegner blir lagt ut til offentleg ettersyn. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 4L SAKSUTGREIING: BAKGRUNN: Vestnes formannskap behandla i møte den , sak 0169/04, hovudplan for skredsikringstiltak for deler av Tomrefjorden. Samtidig gjorde formannskapet vedtak om å starte utarbeidinga av ein reguleringsplan som mellom anna sikrar heimel til å gjennomføre tiltaka. Planarbeidet vart kunngjort i samsvar med plan- og bygningslova 27-1, med frist til å komme med innspel sett til Følgjande innspel er registrert: 1. Bergvesenet: Bergvesenet har ingen konkrete innspel på dette tidspunktet i planarbeidet, og kjem evt. tilbake med merknader seinare i planprossesen. 2. Noregs vassdrags - og energidirektorat: NVE viser til direktoratet sitt faktaark om vassdrag og energianlegg i reguleringsplanar, og ber om at ein tek omsyn til dette så langt det passar. 3. Statens vegvesen: Vegvesenet har ikkje merknader til planmeldinga, men vil ha merksemd på detaljutforming av plan og tiltak der planområdet kjem ned til riksvegen. 4. Anny og Martin Gjerde: Eigarar av gnr. 67 bnr Eigedomen er i stor grad utnytta og opparbeida/tilplanta som hage, og er redd for at planane om skredsikringstiltak vil gå utover denne.

30 5. Magne Mæhle: Eigar av gnr. 65 bnr. 1. Pr. e-post tek grunneigaren på nytt opp spørsmålet om sikringstiltak for hans eigedom, dvs. utviding av planområdet lenger mot nord. 6. Møre og Romsdal fylke: Ein ber om at det blir tatt omsyn til landbruksinteressene i området. 7. Erling Løvoll: Eigar av gnr. 65 bnr. 15. Grunneigaren er opptatt av at det blir etablert ei god og sikker forbygging, og ønskjer å bli orientert. VURDERING: Dei planlagde sikringstiltaka i Tomrefjjorden er store tiltak, både fysisk og økonomisk. Likevel var det få tilbakemeldingar til hovudplanen. Dette kan tolkast på ulike måtar, men administrasjonssjefen vurderer situasjonen slik at planane vil få større merksemd i samband med den meir detaljerte reguleringsplanen. Reguleringsplanen legg til grunn dimensjonering og utforming av dei enkelte tiltaka slik desse går fram av hovudplanen, datert Reguleringsplanen rettar seg svært konkret mot dei konkrete sikringstiltaka, og innarbeider ikkje areal til andre nye formål. Det er naturleg å understreke at dei planlagte tiltaka er dimensjonerte for å sikre eksisterande bebyggelse etter dei krava som er sett i Teknisk forskrift Det vil seie at risikoen for skred skal vere inn til 3 skred pr år. For etablering av nye bustader er tilsvarande forskriftskrav inn til 1 skred pr år. Det betyr at areala nedanfor sikringstiltaka ikkje utan vidare kan klarerast for ny busetnad. Kommentarar til innspela: 2. Noregs vassdrags- og energidirektorat: Det aktuelle faktaarket tek for seg følgjande tema: "Vassdragenes flerbruksverdi, Vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven, Vernede vassdrag, Flom, erosjon og skred, Nivå på byggehøyde, Kartlegging av skredfare, Håndtering av overflatevann i byer og tettsteder, Samlet plan for vassdrag, Dammsikkerhet og Energianlegg". Mellom anna blir det peika på at ein skal ta omsyn til fleirbruksverdien til vassdraget, friluftsliv, landskap, biologisk mangfald. Vidare at ein i plansamanheng må avklare evt. fare/risiko knytta til elv og elveløp. Innanfor planområdet er der fleire elvar og bekkar. Fleire av dei er sterkt påvirka av menneskeleg aktivitet, slik at dei naturlege forholda langs deler av elvestrengane er vesentleg endra. I hovudsak legg ein i planen likevel ikkje opp til større inngrep enn det som er nødvendig for å gjennomføre sikringstiltaka, og sikre at vassdraga/bekkefara i seg sjølv ikkje aukar risikoen for flaum og skred. For Fossåna vil det seie at ein nedanfor sikringsvollane vil bearbeide elvedalen slik at

31 verknaden av denne blir så god som mogleg. Ved masseuttaket på Langstein vil ein samle vatnet og føre dette i eit nytt løp til sjøss. Dette gjeld vatnet frå Langsteinelva og Løvollelva. Utforminga av både sikringstiltak og elveforbygging skal gjevast ei landskapsmessig tilpassing så langt det er mogleg med omsyn på funksjonen. Dette er nedfelt i reguleringsføresegnene. 3. Statens vegvesen: Nord for Langsten AS vil gjennomføring av elva gjennom riksvegen bli utforma av NVE, jfr. detaljplan frå NVE, og gjennomføringa vil skje i samarbeid med Statens vegvesen. Elvedalen langs Fossåna er tenkt å samle evt. vatn og skredmassar dersom eit skred skulle passere fonn-vernet. I følgje NGI er det svært små sjansar for at andre massar enn vatn vil komme så langt som ned mot vegen. Difor vil det ikkje bli etablert spesielle fysiske tiltak her. Planen grensar til vegen og elvedalen blir vist som fareområde etter plan- og bygningslova 25 pkt. 5. Jfr. Føresegnene. 4. Gnr. 67 bnr. 113: Av vedlagte utsnitt av planen går det fram at sikringstiltaket/ledevollen vil kunne komme ca m inn på eigedomen. Dette er le-sida på voll D. Ved prosjektering og utforming vil ein søkje å tilpasse utforminga til omgivnadane. 5. Gnr. 65 bnr. 1: Bakgrunnen for dette planarbeidet er dei undersøkingane som NGU presenterte i Dei ytre rammene for planområdet er definerte i samarbeid med både NGU, NGI og Møre og Romsdal fylke. Målsetjinga i denne omgang er å sikre den mest skredutsette bebyggelsen i Tomrefjord. Ein kan stille spørsmål om skredfaren både nord for og sør for dette området, men ein har i denne omgang vald å halde seg til dei første avgrensingane for planen. Når det gjeld gnr. 65 bnr. 1 har er det tidlegare gjort ei vurdering i samband med planar for nybygging. Fylkesgeologen har vurdert det slik at farenivået i dette området er høgare enn eitt skred pr år, dvs. høgare enn forskriftskravet for ny bebyggelse. Dimensjoneringa av tiltaka i denne planen vil ikkje automatisk gje eit farenivå som tilfredstiller dette kravet innanfor planområdet heller. 6. Møre og Romsdal fylke: Planområdet vil komme inn på jordbruksareal i søre delen. Elles er det innanfor område med skoginteressene dei fleste sikringstiltaka vil ligge. 7. Erling Løvoll: Kommunen tek innspelet til orientering. I samband med synfaring saman med NVE vart grunneigaren orientert om arbeidet. Då dette er ei noko spesiell reguleringsplan, har dette forslaget også vore diskutert med Møre og Romsdal fylke. På dette grunnlaget meiner administrasjonsjefen at det no ligg til rette for at forslag til reguleringsplan blir lagt ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova 27-1.

32 Vedlegg: Innspel 1-7 Forslag til reguleringsplan med føresegner. Særutskrift til: Etter adresseliste Arkivkopi.... Sett inn saksutredningen over denne linja T

33 Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord REGULERINGSFØRESEGNER

34 1 GENERELT Planområdet er på plankart datert avgrensa med reguleringsgrenser. Reguleringsføresegnene gjeld for alt areal innanfor desse. Byggesaksreglar m.m.: Reglane i plan- og bygningslova om meldings- og søknadspliktige tiltak og saksbehandling i samsvar med godkjent reguleringsplan, gjeld fullt ut. Jfr. Kap. XVI med tilhøyrande forskrifter. Unnatak: Kommunen kan innanfor heimelen i plan - og bygningslova 7, om dispensasjon, og 28-1 pkt. 2, om mindre vesentleg reguleringsendring, godkjenne unnatak frå plankartet og føresegnene. Jfr. elles saksbehandlingsreglane for slike saker. Tryggleik: Det planlagde tiltaka vil gje ein tryggleik for områda i le av desse som tilsvarar det som er kravet for eksisterande bebyggelse. Det betyr at det ikkje utan vidare kan etablerast ny bebyggelse i desse områda utan særskild vurdering av skredfaren. Forhold til eldre planar: Formelt vil denne reguleringsplanen oppheve eldre/tidlegare planar innanfor sine plangrenser. Dette gjeld for reguleringsplan Tomrefjord sentrum, vedtatt Ny reguleringsplanten opprettheld likevel dei ulike reguleringsformåla og føresegnene for desse, slik dei går fram av tidlegare plan på terrengnivå. Dette gjeld byggeområde (område for frittliggande bustader, forretningsområde, område for naust) og offentleg trafikkområde (køyreveg, gangveg/fortau). Ved tiltak innanfor desse områda skal det likevel takast omsyn til at det skal etablerast ny elv delvis under bakkenivå. Jfr. plankartet. 2 REGULERINGSFORMÅL Plan- og bygningslova 25. Byggeområde Bustadområde, frittliggande bustader Forretningsområde Naust Landbruksområde Jord- og skogbruksområde Side 2 av 4

35 Offentleg trafikkområde Køyreveg Gangveg/fortau Fareområde Område med skredfare Område med fare for flaum Spesialområde Vesentlege terrenginngrep, skredvollar, omlegging av elvar m.m, Masseuttak Anlegg for drikkevassforsyning Privat felles veg LANDBRUKSOMRÅDE Jord- og skogbruksområde: Innanfor desse områda kan det utøvast vanleg jord- og skogbruksdrift. Jfr. elles FAREOMRÅDE Område med skredfare Innanfor dette området er skredfaren så stor at det ikkje kan tillatast oppføring av bygningar eller innretningar som skal gje opphald for menneske. Skogsdrift skal skje etter samråd med kommunen. Det kan etablerast nødvendige vegarr:eller andre innretningar tilknytta skogsdrifta. 4-2 Område med fare for flaum Langsteinelva og Løvollelva skal samlast og førast i nytt løp til sjøss, tiltak H. Dette tiltaket skal utformast i samsvar med prosjektering gjort av NVE, jfr. detaljplan datert Utforminga skal sikre at der det nye elveløpet er lagt under terreng, skal areala på bakkenivå kunne utnyttast i samsvar med reguleringsplan for Tomrefjord sentrum, jfr. 5. avsnitt SPESIALOMRÅDE Vesentlege terrenginngrep m.m.: Tiltak mot skred skal detaljprosjekterast og dimensjonerast i tråd med hovudplan for skredsikring. Utforminga skal så langt som mogleg vere slik at tiltaka på sikt fell best mogleg saman med terrenget. Tiltaka kan kombinerast med evt. skogsvegar og liknande. Bygging/gjennomføring av dei ulike tiltaka vil kunne skje etappevis. 05/ Side 3 av 4

36 5-2 Masseuttak Innanfor fareområdet ligg eit eksisterande masseuttak. Utforminga og drifta av dette vil vere viktig som del av skredsikringstiltaka. Difor skal vidare drift/evt. utviding av dette skje i samråd med kommunen. I Kommunen kan kreve at det skal utformast driftsplan for massetaket, som skal godkjennast av Bergvesenet. 5-3 Annlegg for drikkevassforsyning Tomrefjord Vassverk sitt inntaksanlegg ligg innanfor planen og også innanfor område med skredfare. Ved eksisterande anlegg er det tatt særlege omsyn til skredfaren, jfr. byggeløyve gitt i teknisk styre sak 0146/97. Ved eventuelle endringar eller utvidingar vil det bli stilt tilsvarande krav. Vestnes.... ordførar 05/ Side 4 av 4

37 Kjøreveg Gang-/sykkelveg 0 Annen veggmon 4. Fareområder Rasfarleg areal 5. Spest.Mm,Ader F. FellesnmrAder Flaumfarleg areal KOmnarrlaltearrsK anlegg Område for masseumak Andre område for vesentlig terrenginngrep s + a^ Felles avkjotsel LlaJesymhokr

38 Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord PLANOMTALE

39 Innhald Bakgrunn Målsetjingar for og verknader av reguleringsplanen Planområdet Skredfaren Dei fysiske tiltaka 05/ Side 2 av 12

40 BAKGRUNN Denne reguleringsplanen omfattar eit område ovanfor busetnaden på austsida av den indre delen av Tomrefjorden. Alt på 1970-talet vart det gjort undersøkingar for å fastsette risikoen for skred i dette området, og NGI utarbeidde den gongen eit "faresonekart ". Dette kartet delte området inn i ulike soner etter korleis ein vurderte risikoen for nye skred. Seinare har det generelt vore auka merksemd omkring ulike skredtypar og korleis fastsette den aktuelle skredfaren i eit område. Dette har også gjort at fagfolk mellom anna har gjort nye vurderingar og undersøkingar for å sjå på dei kriteria ein skal legge til grunn for slike farevurderingar. På slutten av talet gjorde Noregs geologiske undersøkelse og Møre og Romsdal fylkeskommune nye undersøkingar i Tomrefjord -området. Målsetjinga var å kartlegge historiske skred, finne ut kva slag type skred dette har vore, og sjå på om slike observasjonar kunne gje grunnlag for evt. justerte vurderingar av den lokale skredfaren. Resultatet av dette arbeidet vart presentert på eit stort møte i Tomrefjord i juni Vestnes kommune tok på denne bakgrunnen initiativ for å dra i gang eit arbeid som på eit breiast mogleg fagleg grunnlag skulle komme fram til kva tiltak som er nødvendig for å sikre eksisterande busetnad og verksemder i denne delen av Tomrefjorden mot skred. Forutan kommunen sjølv, deltok Norges geotekniske institutt, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat og Møre og Romsdal fylke i lette arbeidet vart ein samla plan for ulike sikringstiltak presentert i folkemøte og lagt ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova sine reglar for kommune- og kommunedelplanar. Ved sluttbehandling av denne planen i 2004, konkluderte kommunestyret med at det skulle settast "i gang nødvendig plan- og prosjekteringsarbeid for å skaffe nødvendig grunnlag for gjennomføringa, ". Dette er grunnlaget for utarbeiding av denne reguleringsplanen. 05/ Side 3 av 12

41 MÅLSETJINGAR FOR OG VERKNADER AV REGULERINGSPLANEN Målsetjinga med reguleringsplanen er at ein gjennom ein detaljplan skal fastsette dei ulike sikringstiltaka, storleik og utforming av desse, og kvar dei skal plasserast i terrenget. I reguleringsplanen kan ein mellom anna også definere rekkefølgje for utbygging av tiltaka. Planen skal såleis vere så detaljert at ein gjennom denne får avklare aktuelle arealbrukskonflikter, nødvendige tilpassingar til eksisterande forhold, og kunne gje eit så realistisk bilde av situasjonen /tiltaka som mogleg. Vidare har ein som mål at reguleringsplanen og dei tiltaka som der blir innarbeidde, skal gje ein tryggleik mot ulike skred som stettar dei krava som vart formulert ved revisjon av plan- og bygningslova og tilhøyrande forskrifter i Det vil seie at eksisterande busetnad nedanfor ikkje skal bli utsett for ein større risiko for skred enn inn til 3 skred pr år ( 1/333 pr. år i gjennomsnitt). Ein vedtatt reguleringsplan etter plan- og bygningslova 27-2 gir nødvendig heimel til å gjennomføre tiltak i samsvar med planen, og hindrar på tilsvarande måte tiltak som er i strid med denne, og såleis kan vanskeleggjere gjennomføringa av planen. Reguleringsplanen blir såleis det juridiske grunnlaget for både nødvendige avtalar om grunn og for behandling av dei aktuelle "byggesakene". Om nødvendig gir den vedtatte reguleringsplanen også heimel for t.d. å erverve nødvendig areal for gjennomføring av tiltak m.m. med tvang, det vil seie ekspropriasjon. Jfr. plan- dg bygningslova kap. 8. På visse vilkår gir lova dessutan grunneigarar og andre rettshavarar rett til å krevje erstatning for ulemper m.m. som er ein følgje av planen og gjennomføringa av denne. 05/ Side 4 av 12

42 PLANOMRÅDET Plangrenser Avgrensingane av planområdet går fram av plankartet, jfr. også oversiktskartet. Bakgrunnen for desse grensene er rapporten frå NGU frå 2000, og revisjonen av faresonekartet for Løvoll - Store Tomren same året. For utarbeiding av hovudplanen, prioriterte prosjektgruppa den gongen området som ligg innanfor risikoområdet tilknytta Løvollelva i nord og tilsvarande område under Tomrebøra og langs Fossåna i sør. Reguleringsplanen omfattar no del areala der tiltaka i hovudplanen er plasserte, og avgrensar seg oppover i lia til området ovanfor Tomrelivegen. Dette betyr ikkje at det ikkje kan vere behov for å vurdere andre områder på austsida av Tomrefjorden også. Men ein har så langt funne det rett å prioritere denne delen no. Grunngjevinga er at innanfor dette området er risikoen dokumenter og større enn tilrådeleg, og eit evt. skred vil berøre mange personar. Planområdet VESTNES KOMMUNE Teknisk etat 6390 Vestnes, tlf Tomrefjord vest skredsikring 1. september 2000 Store delar av planområdet er i dag tilvakse med skog, noko naturleg lauvskog og noko tilplanta med gran. Uttak av tilvekst er avgrensa, men ved bygging av Tomrelivegen på talet er skogen gjort meir tilgjengeleg. I samband med revisjon av verneskoggrenser i 1996, vart denne i dette området flytta ned til skogsvegen. Ovanfor denne skal uttak av skog varslast til kommunen, som skal vurdere om det skal leggast restriksjonar på hogsten. 05/ Side 5 av 12

43 Lengst i sør vil planen også komme inn på dyrka jord. Dette gjeld deler av tiltak F og heile G, og utgjer ca 3-4 daa. Utover dette vil planen ikkje legge restriksjonar på jordbruksdrifta. I følgje jordlova 2 a blir omsyna i lova sett til sides for område som "I reguleringsplan eller utbyggingsplan etter plan- og bygningslova 28-2 er lagt ut til anna føremål enn landbruk og fareområde. " Nord i planområdet er der i dag eit større uttak av sand og grus. Her kjem også Tomrelivegen ned. Tiltaka A og B er planlagde i same området. Intensjonen er likevel at ein ved plassering og utforming av desse både skal kunne tilpasse og utnytte grustak og veg slik at evt. ulemper blir minst moglege. Rett ovanfor Aker Langsten AS vil deler av planområdet strekkje seg nedover og inn på tomtegrunn. Her vil utfordringa verte å plassere og utforme forbyggingstiltaka slik at ein tek omsyn til busetnaden samtidig som ein opprettheld effekten av tiltaka. Registreringar I samband med registrering av biologisk mangfald er ein lokalitet i nærleiken av planområdet, dvs. ovanfor Tomrelivegen karakterisert som viktig, jfr. kartutsnitt. Området er på ca 17 daa, og nemnt som BN med følgjande beskrivelse: Lia langs austsida av Tomrefjorden er feltvis tilplanta med gran i nedre deler, og meir urørt i øvre deler, stadvis med eldre lauvskog ned til ca 200 m. Denne lokaliteten ved Langstein må sjåast som eit eksempel på kva som kan finnast flekkvis i heile lia. Av kapasitetsomsyn er bene dette feltet undersøkt. Lokalklimaet er i Tomrefjorden er kystnært og fuktig, med godt utvikla lungeneversamfunn i eldre skog... ` Området er verdsett til B (viktig) på grunn av at det er ein godt utvikla gammal lauvskog med mykje læger og godt utvikla lungeneversamfunn som tyder på eit potensiale for fleire kravfulle artar. Ein bør unngå fysiske inngrep og treslagskifte, og det beste for naturverdien er at det ikkje blir hogd i den eldste og minst kulturpåverka lauvskogen. Mange kravfulle artar knytt til gammal lauvskog er litt varmekrevande og vil ikkje trivast i dei øvre delane av lia. " Planområdet er i seg sjølv berre i mindre grad brukt som friluftsområde, men der går ein del stiar gjennom området opp på fjellet. Lia ovanfor busetnaden går elles inn som areal i det lokale jaktvaldet, og er såleis ein del av det nære rekreasjonsområdet. Det er elles ikkje gjort registreringar av kulturminne, aktuelle planområdet vil komme i konflikt med. verneområde m.m. som det Heilt i øvste kanten av planområdet ligg høgdebasseng og behandlingsanlegg for Tomrefjord vassverk. I samband med byggesaka, sak 0146/97, vart det krevd og 05/ Side 6 av 12

44 utført særlege tilpassingar av utforminga av anlegget for å sikre seg mot den skredrisikoen som er i området. Planstatus Kommuneplanen - arealdelen, vedtatt Deler av denne reguleringsplanen vil komme inn på område avsett til LNF -sone B. Det vil seie landbruksområde der det kan tillatast spreid bustadbygging på visse vilkår. Reguleringsplan - Tomrefjord sentrum, vedtatt Deler av omlegginga av Løvollelva og Langsteinelva vil komme innanfor områda H1 og Naust 2 i denne planen. Fareområdet. ved Fossåna nede ved riksvegen vil avgrense regulert byggeområde M. Avgrensinga omfattar eksisterande elveløp og skråningane på nordsida av dette. Konfliktvurdering Dei planlagde tiltaka er store. Plasseringa av dei er likevel slik at dei berre i avgrensa grad vil berøre eller ikkje kunne tilpassast eksisterande interesser. Dette gjeld både direkte arealbruk og utnytting av naturresursane. I tillegg vil tiltaka over tid gro til slik at landskapsverknadane blir avdempa. Dert denne reguleringsplanen overlappar eldre arealplanar, vil denne gjelde for dei aktuelle områda. Konsekvensen av dette er minimal. Skredfaren som tiltaka skal verne mot, brukskonflikter må settast,til sides. er likevel av ein slik karakter at evt. 05/ Side 7 av 12

45 SKREDFAREN Den aktuelle skredfaren er i detalj omtala i hovudplanen. Ei kortare oppsummering frå NGI sin rapport følgjer her. Tørre snøskred "I de senere år kan faren for snøskred ha avtatt noe fordi skoggrensen grdavis har gått oppover slik at nedre deler av utløsningsområdene i dag er dekket av skog. Ett unntak fra denne tendensen er Tomrebøra der det fortsatt er storte områdser uten skog hvor snøskred kan løsne ut. Sannsynligheten for at tørre snøskred skal nå ned til bebyggelsen er størst langs Fossåna, deretter fra det skålfonnete partiet ovenfor Langsteinrabban. Fra de øvrige skålområdene kan det også utløses tørre skred, men sannsynligheten her er mindre enn i de to førstnevnte områdene og skredene vil heller ikkje bli så store. Konklusjonen er at det ikkje kan sees helt bort fra at tørre snøskred kan nå bebyggelsen i enkelte av områdene. Det er ikkje mulig å beregne eksakt hvor ofte dette kan skje, men vi vil anta at sannsynligheten er et sted mellom 1/300 til 1/1000 pr. år gjennomsnitt. " Sørpeskred "Når det gjelder faren for $Ørpeskred, våte snøskred og flomskred ligger værforholdene bedre til rette Disse skredtypene forutsetter vanligvis store nedbørsmengder som regn, eller sterk snøsmelting, helst kombinert med fuktig vind som blåser mot fjellsiden. Utifra tidligere beretninger om skred og de lokale topografiske og klimatiske forhold antar vi at sannsynligheten for at sørpeskred skal nå bebyggelsen i Tomrefjord er et sted mellom 1/100-1/300 pr. år i gjennomsnitt. Sannsynligheten er størst i de elvene som har størst nedslagsfelt." Flomskred "Det er kjent at flomskred flere ganger tidligere har forekommet i Tomrefjoprd og forholdene ligger fortsatt til rette for at denne type skared kan bli utløst og føre til fare og skade på bebyggelsen. Sannsynligheten for at dette skal skje vil ut fra nedbørstatistikk og vår vurdering av tilgang på løsmateriale i bekkene være te sted mellom 1/50-1/200 pr. år i gjennomsnitt. Det er vanskelig å skille ut hvilke bekkeløp som er mest utsatt, men vi vil anta at den største hyppigheten for flomskred er langs Fossåna." 05/ Side 8 av 12

46 Våte snøskred "Våte snøskred forekommer som følge av markert temperaturstigning, sterk solstråling eller kraftig regn. Skredene forekommer helst om våren, men kan også bli utløst gjennom hele vinteren under de nevnte værforholdenen. Våte snøskred har som regel liten hastighet og stopper nærmere fjellfoten enn tørre snøskred. Etter vårt syn representerer våte snøskred (kramfonn) lite fare for bebyggelsen, sannsynligvis mindre enn 1/300 pr år. " Side 9 av 12

47 TILTAKA Henta frå kap 7.2 i hovudplanen. Tiltak A Tiltaket er planlagt som en kombinasjon av ledevoll og utgraving, med utnyttelse av dagens massetak. Vollen blir liggende lengst nord av de foreslåtte tiltakene. Den går fra Langsteinelva i sør til Løvollselva i nord, med en total lengde på 460 m og vil sikre mot skred fra disse elvene. Høyden på vollen varierer fra 6 m i sør, til 10 m midtveis og til 8 m i nord. For å utnytte den store fotsenkingen i massetaket best mulig er senterlinjen (toppen av vollen) lagt langs bilveg på utsiden av massetaket. Foten av øvre vollende blir liggende i nordkanten av nordre Løvollselva like nedafor en markert terrengformasjon med et stort bjørketre ved kote 155. Bekken tas inn og følger vollfoten i plastret løp. Fanggropen på skredsiden av vollen er planlagt med en bredde på m. De store massetakene langs nedre del av vollen er gunstig-med hensyn til å tappe energi ut av skred som kommer langs løpene til søndre Løvollselv og nordre Lengsteinely. Lengst i sør avsluttes vollen med en tørrmur slik at åpningen for gjennomføring av veg og elv blir smalest mulig.,f.. A. NVE har utarbeidd plan for å føre vatnet frå Løvollselvane vidare til sjøss i eit nytt løp nord for Aker Langsten AS. Tiltak B Tiltaket utformes som en lede- og fangvoll som dekker den vesentligste delen av utløpsområdet for det største skredområdet ovafor Langstein. Vollen er planlagt frå den sørlige enden av voll A, langs Langsteinelva i 280 m lengde inn mot terrenget på sørsiden av elva, med endepunkt ved ca kote 90. Vollhøyden er beregnet til 12 m. Tiltaket er utformet slik at sørpe- og flomskredmasser som kommer ned langs vollen primært skal få utløpsområde inn i fanggropa bak voll A. De bekkeløpene som fanges inn av tiltakene A og B kanaliseres ut mellom de to vollendene. Atkomstvegen til massetaket er ført gjennom samme åpning. 05/ Side 10 av 12

48 Tiltak C1 og C2 Tiltaket er planlagt som to frittstående tømnurer, eventuelt i kombinasjon med voller. C2 ligger øverst i terrenget og er en ca 90 m lang mur mellom kote ca 50 og 60, i 6 m høyde. Hensikten er å fange opp skred i området like sør for Kvennåna. Skredet ledes i nordlig retning forbi våningshusene ved lote ca 50. Cl er en tømnur/voll som er planlagt ca 50 m lenger nede, mellom ca kote 40 og 45, for å hindre at skredmasser brer seg mot sør i retning av husene der. Denne muren blir 25 m lang og 6 m høy, med utforming for øvrig som for C2. Tiltak D TiltakD er planlagt som en ledevoll som avskjærer tre skredløp mellom Karbergfonna og Fossåna. Vollen blir ca 500 m lang med høyde mellom 8 m i nord og 6 m i sør. Den starter i nord ved ca kote 110 ved Karbergfonna og går i en slak kurve ned mot kote ca 50 der den ender i løpet til Fossåna. Bekkene som skjæres av føre langs vollfoten i plastret løp mot Fossåna. Terrenget mellom Voll D og F jevnes ut. Her ligger det flere markerte løsmasserygger av skredmateriale som benyttes til vollmateriale. Tiltak E Videre nedover mot riksvegen fra ca kote 50 føres Fossåna i en kanal med bunnbredde som varierer fra 40 m øverst til ca 10 m nederst ved riksvegen ved kote ca 5. Høyden varierer mellom 7 m øverst og 4 m nederst mot vegen. Elven legges i eget løp langs nordsiden. av kanalen og plastres med stein i ca 300 m lengde ned til riksvegen. Tiltak F For å hindre at skred går ned i bebyggelsen både på nord- og sørsiden av Fossåna har vi planlagt en halvsirkelformet fangdam som krysser elveløpet ved ca kote 70. Dammen får en lengde på ca 275 m og høyde 10 m. Skredsiden av vollen bygges som tømnur i 50 m bredde på nord- og sørsiden av elven. I dette området er skredhastigheten størst og vollen må bygges slik for å oppnå ønsket energitap. 75 m ovenfor fangvollen bygges to korte bremsevoller på hver side av elveløpet omkring kote 85, hver med lengde 30 m og høyde 10 M. Fossåna føres gjennom fangdammen i et 4 m bredt løp. 05/ Side 11 av 12

49 Tiltak G For å sikre mot mulige sørpeskred bygges en 50 m lang og 8 m høy løsmassevoll over bekkeløpet der det har gått et sørgeskred gjennom gårdsbebyggelsen på Store Tomren. Bekken føres gjennom vollen i kulvert med diameter 2 m. Løvollelva og Langsteinelva I tillegg er det gjort ei eiga vurdering og utarbeidd tiltaksplan for omlegging av Løvollelva og Langsteinelva. (Detaljplan frå NVE Region vest datert ). Dette gjeld eit nytt elveløp frå området ved grussuttaket og heilt til sjøss. Reguleringsplanen omfattar oå gs dette tiltaket. 05/ Side 12 av 12

50 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 62/13 Arkivsaksnr.: 2008/19 Saksbehandlar: Rolf Heggem Dato: Gnr 62 bnr 13 - dispensasjon for kombinert næringsbygg og husvære og naust - Brustind Invest As Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Det Faste Planutval gjer slik vedtak: Med heimel i plan og bygningsloven 7 og jordlova 12 godkjenner Det Faste Planutval søknaden om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel og stadfestar at gnr 62 bnr 13 er å sjå på som næringsareal og at tiltak i samsvar med dette, slik som det omsøkte, kan tillatast på eigedomen. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det faste planutval har motteke søknad om byggjeløyve for næringsbygg i to etasjar med grunnflate 75 m², og samla bruksareal 138 m². Bygget skal ha kontor i 2. etasje og utleiebustad i 1. etasje. I tillegg frittståande naust/sjøbu med grunnflate 50 m². Tiltakshavar og søkjar er Brustind Invest AS, v/ Kåre Jostein Larsen, 6393 Tomrefjord. Tiltaket er planlagd på gnr 62 bnr 13 i Tomrefjord som i kommuneplanen sin arealdel er vist som LNF område, der berre tiltak som er relatert til landbruksnæring kan tillatast. Tiltakshavar har søkt om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel. I grunngjevinga for dispensasjonen skriv tiltakshavar at då dei overtok eigedomen for nokre år sia sto det ei sjøbu der som dei reiv og stara med planlegging av ny bebyggelse. Det har også vore gjennomført grensejustering. Da Vestnes kommune godkjende ny arealplan i 2006 meiner tiltakshavar at kommunen gjorde ei unøyaktig oppteikning av området slik at gnr 62 bnr 13 har blitt endra frå vere næringseigedom til å vere LNF areal

51 Vurdering: Administrasjonssjefen har gått attende til grensejusteringane som vart gjort i 2004 og finn at Det Faste Planutval har godkjent grensejusteringane og utvidinga av eigedomen med ca 300 m², med formål næringsareal. I arbeidet med rullering av arealplanen som vart gjort fram mot godkjenninga i 2006 vart denne detaljerte endringa ned til 300 m² ikkje fanga opp, og kom derfor ikkje med i utteikninga av plankartet. Eigedomen gnr 62 bnr 13 skulle i den godkjente arealplanen vore vist som næringsareal. Det er ei overvekt av omsyn som talar for at det vert dispensert frå kommuneplanen sin arealdel. Med heimel i plan og bygningsloven 7 og jordlova 12 kan Det Faste Planutval godkjenne søknaden om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel og stadfeste at gnr 62 bnr 13 er å sjå på som næringsareal, og at tiltak i samsvar med dette kan tillatast på eigedomen. Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon datert Teikningar 3 Kart M 1: Utsnitt kommuneplan M 1:1000 Særutskrift til: Nyborg Bygg AS, Myrabakken Næringssenter, 6010 Ålesund Brustind Invest As, 6393 Tomrefjord

52 Vestnes Kommune t Vestnes Gnr 62 Bnr 13 i Vestnes, søknad om dispensasjon fra LNF-område Gnr 62 Bnr 13 fremkommer i planen som LNF -område. Vi kjøpte eiendommen for noen år siden og det var da oppført en sjøbu som ble aktivt brukt som fiskeredskapslager og vedlikehold av fiskeredskap for fiskebåtene tilhørende Rolf Larsen. Vi foretok riving av sjøbua etter at vi overtok og satte i gang med planlegging av ny bebyggelse. Det har også vært gjennomført mindre grensejusteringer. I mellomtiden har Vestnes kommune foretatt en opptegning av området som synes å være unøyaktig, idet 62/13 på planen har blitt endret fra å være næringseiendom til å være LNF -areal. Med bakgrunn i ovennevnte søkes det herved om å få dispensasjon fra planen og dermed sette i gang bygging av ny næringseiendom. Med vennlig hilsen Brustind Invest AS Kåre Jostein Larsen

53 ^m kg/m2 0 0 O N a N BINDINGSVERK SNITT. 98mm N (FRYSEROM V/KUNDE) i '-"-"----""- V-F 110x60 11 rrrrrrrrriirriii %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%i I 1 1 ^ f-^i-1^ 1 t ^ N(KJØLEROM V/KUNDE) _> tlj (PROO. V/KUNDE) ØØ 259x V-F 110x60 L.eddØ 259x209 l M IGLAND.GARASJEN Byggherre: Kåre Jostein La rsen IGLAND INDUSTRIER AS 4892 GRIMSTAD Gnr: E6 Bnr: Målestokk: 1:100 Ordrenr: Ilt : Fax: E~ posl@i01and.no Takvinkel: 36 Tegningsnr: 6880E7Lfr Konstr/tegnet: FRH Dato: Tegningen er Igland Industrier AS's Eiendom. Kan ikke brukes til byggemelding annet enn ved kjøp av Igland Garasjen og må ikke overdras til andre. Eventuelle erstatningssøksmål kan ellers fremføres.

54 Total Ytlervegge^ c C 9,21 L-L loft 22.l e _ ^ ;u ^^ eodtoåst Ø, d ^Ytlervegger5øyie *7otal 491e 4690 f216 ;g33 j IISB rkrakshave2- FAIiORITTHYTTEN BYGEPLASS. DATO fdvoiitti!i/ttefl. 2511,1117 PRww STED.- AØ1E/t7 Bent Eddie Lie 0.nr. gir * 1:11D TEGNER.' Villy Stene -et bedfeliv PLAN/SN/TT TLEE FAX A4atenalM. TegnlØene eromfatt&avåndsveøvens beskmmelserog er vernet Andsverk i benhold tiiånds^ekbvens paragral f. Uten saaski/t avtak med Favoritfh tten as erenhvelek$emp64fremsh7ang og Ylgjengegggjøring, i oppdnneilg eller endret skikkelse, ulovlig utnylrelse.

55 FA SADE MOT SØR-VEST Ø FASADEMOTNORD-VEST om TurCPMmu'k1.'A A Fl FASADEMOTNORDØST FA SADE MOT SØR-ØST fjvorittliijttefl -et bedre liv TLE FAX Rev. A: Terrenglinjer og himmelretning nltaksnaiær 8YGBVSS STED. Gir FASADER FAVORITTNYTTEN 9A ro., P KT ARl07EKT Bent Eddie Lie M' 1,191 MEGAER vit Stene Ma enalet Tegnlogene eromfaaet avåndsvermovens beste~lserog er vemst AØverk i henho/d tilåndsveadovens paragraf 1. Uten serskilt avtale med Fawriahyae en as erenhvereksemplarfremst~ og algjengefggjanng, i opprinne eilerendæt skikkelse, ulovlig utnyttelse.

56 X /4 X :'

57 Gnr: 62 bnr: 13 Brustind Invest AS 6393 Tomrefjord Målestokk 1:1000

58 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/520 Saksbehandlar: Sven Michaelis Dato: Reguleringsplan Fiksdal Ivarbakken - godkjenning Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling I medhald av plan- og bygningslova 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Fiksdal Iverbakken endr. 1 med tilhøyrande føresegner slik denne er vist på teikning datert og tekstdokument datert SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I 2005 la grunneigaren fram privat planforslag som vart behandla og godkjent etter plan- og bygningsloven. Etter at planen var godkjent kom grunneigaren med eit ønske om ei planendring: Området sørvest for felt FB2 er ønska endra frå landbruk til fritidsbebyggelse. Dette er eit restareal som høyrer til resten av gardsbruket. I dag står der eit par eldre bygningar på dette arealet. Bygningane er i dag brukt som redskapshus. Grunneigaren ønskjer at arealet skal være ein del av hyttefeltet sjølv om det kan ikkje brukast som byggeareal på grunn av byggegrensa mot riksvegen. Han ønskjer heller ikkje ein bruksendring av dei eksisterande bygningane. Forslag til reguleringsplan for Fiksdal Iverbakken endring 1 har vore ute til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova 27-1 pkt. 2. Frist for å komme med merknader til planforslaget var sett til Følgjande merknader er mottatt:

59 1. Statens vegvesen (vedlegg 1, 2) Statens vegvesen varslar motsegn når området mot RV 661 vart endra frå landbruksformål til fritidsbebyggelse. Statens vegvesen meiner at dette opnar for ei framtidig bruksendring av eksisterande bygningar i byggeforbodssona som ein ikkje kan godkjenne. I telefonsamtalen frå vart saka drøfta med Vegvesenet. Ut frå samtalen aksepterer Vegvesenet formålsendringa når det vert klart formulert i føresegnene at eksisterande bygningsmasse i byggeforbodssona ikkje kan takast i bruk som hytte/fritidshus og ikkje kan endrast eller utvidast. Kommentar: Grunneigaren ønskjer ingen tiltak i byggeforbodssona. Føresegnene vert endra etter ønskje frå Vegvesenet. 2. Møre og Romsdal fylke (vedlegg 3) MRF argumenterer som Vegvesenet og meiner at området mellom byggeforbodslinja og riksvegen framleis bør settast av til landbruksformål. Kommentar: Endringane i føresegnene som ble avtalt med Vegvesenet tilfredstiller også merknadene frå MRF. Vurdering: Det er ikkje reist motsegn til reguleringsforslaget. Med dei tilpassingane som er nemnt ovanfor, ligg det til rette for kommunal eigengodkjenning av reguleringsplanen. Administrasjonssjefen meiner at reguleringsplanen for Fiksdal Iverbakken endr. 1 kan eigengodkjennast. Særutskrift til: Vedlegg: 1 RV 661 i Vestnes Kommune - Gnr 76 bnr 19 - Privat regulering av del av eigedom - offentleg ettersyn 2 RV 661 i Vestnes Kommune - reguleringsendring for del av Ivarbakken - gnr 76 bnr 19 - korrigering av dok.nr 3 - datert Gnr 76 bnr 19 - Privat regulering av eigedom - fråsegn ved offentlig ettersyn 4 Reguleringsplan Fiksdal Ivarbakken - plankart datert Reguleringsplan Fiksdal Ivarbakken - føesegner datert

60 Vestnes kommune v/administrasj onssjefen 6390 VESTNES Statens vegvesen Saksnr. -, 2 o Q 5 FEB VESTNES KOMMUNE Behandlende enhet : Saksbehandler/innvalgsnr : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato: Region midt Rolf Hoflandsdal / Nordmøre og Romsdal distrikt RV 661 i Vestnes kommune. Reguleringsendring for del av gnr 76 bnr 19. Fiksdal, offentlig ettersyn Vi viser til Deres oversendelse v/brev datert , samt til våre brev datert henholdsvis og Reguleringsplanen viser byggeområde for fritidsbosted med samme formålsfarge både innenfor og utenfor byggegrensen på 30 m mot riksvegen. Vegvesenet vil, i samsvar med tidligere uttalelse til melding om planoppstart, ikke godkjenne endring av eksisterende bygningsmasse mot riksvegen fra dagens bruk til hytte/fritidsbruk innenfor denne byggeforbudssonen. Vi beklager at vi ikke påtalte ovennevnte forhold i vår siste besvarelse i forbindelse med utleggelsen til offentlig ettersyn, og vil derfor presisere at plankartet må endres med hensyn til formålsfarge i byggeforbudssonen slik at dette ikke viser utbyggingsformål. Vi ber i tillegg om at ovennevnte tas inn i reguleringsbestemmelsene til plankartet, slik at bestemmelsene klart beskriver at eksisterende bygningsmasse i byggeforbudssonen ikke kan endres eller utvides. Blir ikke forannevnte merknader tatt til følge, kan dette brevet betraktes som innsigelse. Trafikksikkerhet og vegforvaltning Med hilsen od&a^-w- Kj etill Kjersem seksjonsleder Rolf Hoflandsdal Kopi: Møre og Romsdal fylke, HER Postadresse Telefon : Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Fylkeshuset Statens vegvesen Region midt firmapost- midt@vegvesen. no 6404 MOLDE Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org. nr: VADSØ Telefon : Telefaks:

61 Vestnes kommune v/admini strasj onssj efen 6390 VESTNES Statens vegvesen Saksnr. - 5 FEB. 2M VESTNES KOMMUNE Behandlende enhet: Saksbehandlerlnnvalgsnr: Vår referanse : Deres referanse: Vår dato: Region midt RolfHoflandsdal Nordmøre og Romsdal distrikt RV 661 i Vestnes kommune. Reguleringsendring for del av gnr 76 bnr 19. Fiksdal, offentlig ettersyn Vi viser til Deres oversendelse v/brev datert , samt til våre brev datert henholdsvis og Reguleringsplanen viser byggeområde for fritidsbosted med samme formålsfarge både innenfor og utenfor byggegrensen på 30 m mot riksvegen. Vegvesenet vil, i samsvar med tidligere uttalelse til melding om planoppstart, ikke godkjenne endring av eksisterende bygningsmasse mot riksvegen fra dagens bruk til hytte/fritidsbruk innenfor denne byggeforbudssonen. Vi ber i-~ om bestemmelsene klart beskriver at eksisterende bygningsmasse i byggeforbudssonen ikke kan endres eller utvides. :uke kai,. u l '!.-ctk J Åy?e / f y, 41 'dtt rug. Trafikksikkerhet og vegforvaltning Med hilsen /4d1 Kjetill Kjersem seksjonsleder LC^ i 0071,1' G1Gi ^ /Y - 1, C- ^a.o ^. ^,e %^r. g ^s Rolf Hoflandsdal Kopi: Møre og Romsdal fylke, HER Postadresse Telefon: Kontoradresse Statens vegvesen Telefaks: Fylkeshuset Region midt firmapost-midt@vegvesen. no 6404 MOLDE Fylkeshuset 6404 Molde Org.nr: Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Telefon: Telefaks:

62 Vestnes kommune Helland 6390 VESTNES Sakser. ^ U - 4 FEB, 2BBB VESTNES KOMMUNE Møre og Romsdal fylke Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato:..._...._ _ / /924/IOMI/421.4/1535/76/19 Ivar-Ole Mittet, Vestnes kommune Reguleringsendring gnr76 bnrl9 - fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylke har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Planfagleg vurdering Vi påpeika ved oppstart at det kan vere vanskeleg å bruke det som er satt av til landbruksareal til hytteformål sidan området kjem innafor byggeforbodslinja til riksvegen. Derfor er det og unaturleg å omregulere heile dette arealet frå landbruksformål til byggeområde. Statens vegvesen har tidlegare signalisert at. dei ikkje godtar nybygging her, og dei ønskjer heller ikkje ei bruksendring av eksisterande bygningsmasse. Dersom vegvesenet no godtar ei bruksendring bør det presiserast i føresegn at tilkomsten frå riksvegen til desse bygningane må bli knytt til veg 1 i reguleringsplanen. Det er då mest naturleg at berre bygningskroppane får status som fritidsbustad. Konklusjon Byggeområdet mellom byggeforbodslinja og riksvegen bør framleis settast av til landbruksformål. Idar Mølsæter Plansamordnar vu,,.(91^ h Ø/ Ivar-Ole Mittet Spesialkonsulent Kopi: Statens vegvesen, Region midt Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

63 X X X Tegnforklaring: (PBL 25 Reguleringsformål) 1. Byggeområder Boligområde Forretning / Industri N Fritidsbustad / Naust offentlig bebyggelse almennyttig formål kombinert formål 2. Landbruksområde Jord- og skogbruk 3. Offentlige Trafikkområder Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn Småbåthavn, Havn, Kai 4. Friområder Målestokk: Saksbehandling (siste) - Dato: SAK: Sign: Reguleringsplan for: Park, Turvei, Leik 5. Fareområder Flaum, Ras, Høyspenn 6. Spesialområder Kommunalteknisk anlegg Frisiktsone Bevaringsområder Friluftsområde (på land/i sjø) Klimavernsone Privat småbåthamn, landareal Privat småbåthamn, i sjø 7. Fellesområder Felles avkjørsel / sideareal Linjesymboler Plan-ID: 0096e1 Plangrense Formålsgrense Byggegrense Regulert tomtegrense Regulert senterlinje vei Frisiktlinje 1:1000 Smich N Plan-Dato: Fiksdal Iverbakken - endr.1 Y Y Y m VESTNES KOMMUNE Koord.sys.: UTM sone 32 basert på EUREF 89

64 VESTNES KOMMUNE Bygg og planarbeid REGULERINGSPLAN FOR Fiksdal Iverbakken endr.1 REGULERINGSFØRESEGNER Utkast: Plan- og bygningslova 1 GENERELLE FØRESEGNER Planområdet er avgrensa med plangrenser. Innanfor dette området skal alle tiltak vere i samsvar med reguleringskartet og desse føresegnene. Reglane i plan- og bygningslova om meldings- og søknadsplikt for tiltak i samsvar med godkjent reguleringsplan, gjeld fullt ut. Jfr. Kap XVI med tilhøyrande forskrifter. Det same gjeld plan- og bygningslova 74 pkt. 2 om estetikk. Dispensasjon Kommunen kan innanfor heimelen i plan- og bygningslova 7 godkjenne unnatak frå planen og føresegnene. 2 REGULERINGSFØREMÅL ETTER PBL 25 Byggeområde (pbl 25 pkt. 1): Offentleg trafikkområde (pbl 25 pkt. 3) Friområde (pbl 25 pkt. 4) Spesialområde (pbl 25 pkt. 6) Fritidsbustader Naust Køyreveg Park,Turvei, Leik Friluftsområde i sjø Friluftsområde på land Privat veg Privat veg, Anna vegareal Privat småbåthamn i sjø Privat småbåthamn på land 3 BYGGEOMRÅDE 3.1 Fritidsbustader Fritidshus og andre bygningar kan oppførast med største byggehøgde på inn til 7,0 m. Samla utnyttingsgrad er sett til BYA = 0,3. Bygningar skal førast opp i tradisjonell byggeskikk og materialbruk. Ved val av materialar og farge skal det veljast overflater og farge som tek omsyn til natur og omgivnader. Blanke plater og overflater skal ikkje brukast. 1

65 Inne på eigen grunn skal det etablerast nødvendige parkeringsplassar. Det kan og førast opp anneks, uthus/garasje inne på tomta. Eksisterande bygningsmasse i byggeforbudssonen mot riksvegen RV 661 kan ikkje tas i bruk som hytte/fritidshus og kan ikkje endrast eller utvidast. 3.2 Naust Naust skal oppførast som frittståande enkelt naust eller i gruppe opp til 3 i tradisjonell byggeskikk og materialbruk. Naust skal ikkje ha meir enn ein 1 etasje. Tak skal vere mønetak, og takvinkel skal vere mellom 30 og 38 grader. Mellom byggegrense og sjø er det opent for fri ferdsel. 4 OFFENTLEG TRAFIKKOMRÅDE 4.1 Køyreveg Dette omfattar del av eksisterande riksveg 661. Frisiktline i avkøyrsla er 4x61. Mellom frisiktline og køyreveg kan det ikkje plasserast eller plantast noko som er høgare enn 0,5 m. 5 SPESIALOMRÅDE 5.1 Friluftsområde Innanfor friluftsområde på land skal terreng og vegetasjon oppretthaldast, og skjøttast på ein slik måte at det opprettheld noverande karakter. I sjø kan det ikkje gjerast inngrep eller andre tiltak som hindrar fri ferdsel. 5.2 Privat veg Private vegar skal opparbeidast i samsvar med plankartet. Vegbreidda for veg 1 er 4,0 m inkl. skulder, medan dei andre vegane skal ha ei tilsvarande breidde på 3,0 m. Nødvendige skjeringar og skråningar skal leggast innanfor sidearealet. 5.3 Privat småbåthamn Privat småbåthamn kan etablerast og byggast ut innanfor dei viste formålsgrensene. Kablar, Vann, Avløp 6 FELLES Kablar til fritidshus, naust må gravast ned. Det er ikkje tillatt å legge vatn inn i naust. Utslepp av kloakk og urensa gråvann frå naust eller fritidsbustad til terreng eller sjøen er ikkje tillat. Fritidsbustader skal knyttast til offentleg kloakk (aust for planområde). 2

66 Utomhusareal Fyllingsarbeid Planar for nye bygg eller vesentlege ombyggingar skal også omfatte tomtearealet rundt bygget. Utomhusarealet skal ferdigstillast samtidig med bygget. Før kommunen gir byggeløyve kan det krevjast framlagt illustrasjonsplan i M 1:500 for utearealet. Før tiltak i sjø og Vassdrag kan gjennomførast, skal det gjevast løyve etter Lov om havner og farvann ( nr.51). Fyllingsarbeid i sjøen skal til kvar tid skje slik at det ikkje fører til forureining og tilslamming av sjøområda. Etter kulturminnelova 14 tredje ledd samt 8 annet ledd, er tiltakshavar pålagd aktsomheit- og meldeplikt ved mistanke om eller funn av kulturminne under arbeida. Vestnes,. ordførar 3

67 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: Arkivsaksnr.: 2008/882 Saksbehandlar: Sven Michaelis Dato: Orientering om krav på omregulering - Fiksdal/Fiksdal sentrum Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Administrasjonssjefen legg fram saka utan innstilling til vedtak SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune har mottatt søknader om kjøp av tilleggsareal frå to grunneigarar i Fiksdal: 1. Trond og Carita Falch, eigarar av tomt nr. 10 (gnr. 76/101), vil kjøpe tomt nr 9 (76/17) for å betre tilkomsten til deira eigedom. I dag skjer tilkomsten frå nedsida sør for tomt nr 4 (76/119) over areal regulert til friområde. Regulert veg 4, tenkt som tilkomst m.a. til tomt nr 10 (Falch), er ikkje bygd. Falch meiner veg 4 bør takast ut av planen.(vedlegg 1) 2. Dersom Falch får sine ønske oppfylt, vil Beate Frostad, eigar av tomt nr. 4 (76/119), kjøpe noverande vegareal til tomt nr 10 (76/101) som tilleggsareal til sin eigedom. Ho har behov for betre plass til oppføring av garasje. (vedlegg 2) Dersom veg 4 går ut av reguleringsplanen, slik Falch ønsker, vert tilkomsten til dei regulerte tomtene 5, 6, 7 og 8 avskoren. Vurdering: Reguleringsplan Fiksdal vart godkjent i 1975 og reguleringsplan Fiksdal sentrum i Vegsystemet er, etter over 30 år, fortsett ikkje fullstendig utbygd etter planen. Behov for oppdatering og revurdering av planen er dermed til stades. Mulige løysingar: 1. Falch kan kjøpe tomt nr.9, men må akseptere at veg 4 blir ståande i planen og såleis deler tomta hans. Frostad kan kjøpe ein mindre del av friarealet sør for tomta (ca 4m), slik at eit område langs bekken blir liggande att som friareal. Desse frådelingane kan

68 gjennomførast ved ein mindre vesentlig reguleringsplanendring, som berre treng eit enkelt vedtak frå DFP. 2. Gjennom ein prosess med omregulering kan det finnast løysingar som tek i vare både søkarane sine ønske og tilkomst til tomtene 5, 6, 7,8. Dette krev ein fullstendig reguleringsprosess med oppstart, høringsrunde og godkjenning i Kommunestyret. Oppsummering: Administrasjonssjefen meiner omregulering er nødvendig også fordi eksisterande plan er utdatert på ein del andre områder. Reguleringsplanen for området bør såleis reviderast før kommunen tek stilling til søknadane. Samtidig må planutvalet vurdere om slik planendring kan prioriterast, innafor knappe administrative ressursar og opp imot andre prioriterte planoppgåver. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Søknad om kjøp av tilleggsareal - Falch 2 Søknad om kjøp av tilleggsareal - Frostad 3 Utsnitt av reguleringsplan - Fiksdal/Fiksdal sentrum

69

70

71

72

73

74 X X X X Y Y Y utsnitt regplan Fiksdal regplan Fiksdal senrum Målestokk 1:500

75 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 48/1 Arkivsaksnr.: 2008/73 Saksbehandlar: Rolf Heggem Dato: Gnr 48 bnr 1 - dispensasjon for frådeling av hyttetomt - Liv S G Hellen og Knut Hellen Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Det Faste Planutval gjer slik vedtak: 1. Med heimel i plan og bygningsloven 7 og jordlova 9 og 12, godkjenner Det Faste Planutval søknaden om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, slik at ein parsell med storleik 1000 m², med formål hyttetomt, kan delast frå gnr. 48 bnr. 1 slik som omsøkt og slik at det kan byggjast hytte på tomta. 2. Med heimel i plan og bygningsloven 63 vert det godkjent at ei parsell med storleik på 1000 m² kan delast frå gnr 48 bnr 1. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det faste planutval i Vestnes har mottatt søknad om deling av grunneigedom på gnr./bnr. 48/1, på Flatesetra i Vestnes. Heimelshavar og søkjar om deling er Liv Signy Gjeitnes Hellen og Knut Hellen, 6390 Vestnes. Det omsøkte arealet er i kommuneplanen sin arealdel vist som LNF område, der berre tiltak som er relatert til landbruksnæringa er tillatt. Dette gjeld også deling. Parsellen med storleik 1000 m² skal delast frå med formål tomt for hytte. Tiltaket krev dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel. Søknaden har vore til uttale hos Vestnes Vassverk og Møre og Romsdal fylke. Vestnes Vassverk har ikkje kome med merknader. Møre og Romsdal fylke har landbruksfagleg uttale om at når området er i bruk som beite for sau, må det sikrast at beitedyra fortsatt må kunne opphalde seg i området dersom kommunen gir dispensasjon. Vedkomande samfunnstryggleik så meiner Møre

76 og Romsdal fylke at tomta ligg innafor eit område som på kartgrunnlaget er vist som potensielt fareområde for ras og skred og ein ber om at den naturbaserte risiko dette inneberer blir klarlagt. Vurdering: Administrasjonssjefen har ikkje registrert lokale landbruksfagleg eller andre merknader som rår frå at det vert gjeve dispensasjon. Kommunen har, ut i frå sine kart, terrenget sin helling på ca 1:4 bak tomta, at det er myrlendt og noko skog, vurdert den naturbaserte risikoen for ras eller skred på den omsøkte parsellen som liten. Frådeling av parsellen vil ikkje føre til driftsmessige ulemper for avgivareigedomen. Det er heller ikkje gjort registreringar innanfor tema som friluftsinteresser, vilt, fornminne som frådelinga kjem i konflikt med. Parsellen skal nytte eksisterande privat veg. Det synest å vere ei overvekt av omsyn som talar for å godkjenne dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel. Med heimel i plan og bygningsloven 7 kan Det Faste Planutval godkjenne søknaden om dispensasjon slik at ei hyttetomt kan delast frå gnr. 48 bnr. 1 slik som omsøkt Særutskrift til: Liv Signy Gjeitnes Hellen og Knut Hellen, 6390 Vestnes Vedlegg: 1 A4 Kart 1: stk kart A3 1: Søknad om deling 4 Uttale frå Møre og Romsdal fylke

77 Gnr 48 bnr. 1 Liv Signy Hellen og Knut Hellen 6390 Vestnes Dato: 09/07/07 Målestokk 1:1000

78 Gnr. 48 bnr. I Liv Signy Hellen og Knut Hellen 6390 Vestnes Dato: 17/08/07 Målestokk 1:10000

79 FLATEVAGEN ilt Gnr. 48 bnr. I Liv Signy Hellen og Knut Hellen 6390 Vestnes Dato: 17/08/07 Målestokk 1:10000

80 Rekvisisjon av kartforretning J.nr Søknad om deling av grunneigedom jf kap 2 og 3 i delingslova av 23. juni 1978 med tilhøyrande forskrifter og ledd h) jf 63 og 66 i plan- og bygningslova av 14. juni 1985 Til oppmålingsmyndigheita i V^^^ Gl t1-9- Rellmisisjoner lisøknaden gjeld Gnr Bnr Festenr Seksjonsnr Skriv ikkje her! u Eigedom før deling Det vert rekvirert/ søkt om Bruksnamn/adresse -^:1 > t 6q å Kartforretning over: A - heile grunneigedom en utan deling B - festegrunn C - enkelte grenselinje r, grensejusteringer Anna: V?5^ D - Grensepavising etter målebrev E - Deling av grunneigedom med kartforretning over parsell Deling etter Godkjent pbl 63 Reguleringsplan Bebyggelsesplan tomtedelingsplan. Privat framlegg Søknad om - jf pbl 7, frå foresegner i: vedtekt reguleringsplan dispensasj. plan- og bygn.lov forskrift kommuneplan byggjeplan Eigedomen FØR frådelt/bortfesta (i alt) Gnr, bnr, festenr 1 fulldyrka areal 2 Overflatedyrka areal 3 Produktiv barskog 4 Produktiv lauvskog 5 Anna skogareal 6 Myr 7 Anna ubebygd areal 8 B bygd areal 9 asum real 10 Dyrkbart (2-b) 7 Areal som vert ø nska frådelt/bortfesta (i alt) t4 jf 7 - gje en o mtale av arealet Cut 106 d ( ^f 1 ( kl1 (r j ^K ( % ^613PGy K pr kve _ re i f di - Andre opplysningar.. un derskrift i opplysningar (f eks andre ettshavarar der dette har noko a seia) ^ 1 SIV C OKI s<f (t ('^ At fri pp `^ - LS TW IY tsss V Pi S J2 'cu-c m ilk I livt Namn Adresse/telefon Heimelshavar(ar) Stad Datody Underskrift L Underskrift _I Nr N Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo 10-98

81 OPPLYSNINGAR TIL REKVISISJON/SØKNAD - skal fyllast ut av søkar 2 Det må leggast ved kart/orienterande riss og andre dokument som viser grenser og nabotilhove. Nabooppgåva nedanfor må fyllast ut. Ved søknad om deling må det leggast ved gjenpart av nabovarsel og kvittering for at varsel er gjeve/sendt. nr Bnr Festenr Eigaren/festaren sitt namn og adresse k ^, ^%rt, Parse ll(ar) det er søkt om frådeling for Sjølvstendig brukseining Tilleggsareal til: Gnr/bnr Skriv ikkje her! Parsellen/ parsellane Bustadhus Landbruk/fiske skal nyttast Fritidshus Naturvern til Industri/bergverk Varehandel/bank/for sikring/hotell/restaurant Off. verksemd Off. friluftsområde Off. veg Anna kommunikasjonsareal/teknisk anlegg Tilkomst Riks-/fylkesveg Kommunal veg Privat veg Pb! 66.1 og veglova Ny avkjørsel frå off. veg Utvida bruk av eksisterande avkjørsel Avkjarsels- Søknad om avkj.- loyve er gjeve løyve ligg ved Tilkomst sikra følgje vedlagte dokument Vassforsynin g Offentleg vassverk Anna: Privat fellesvassverk Tilknytingsløyve ligg ved Privat enkeltanlegg - spes iser Avløp Off. avløpsanlegg Privat fellesanlegg pbl 66.2 Utsleppsløyve Søknad om utsleppser gjeve løyve ligg ved lavløp sikra ifolgje vedlagte dokument F- Farn r nr i Areal ca mz Parsellen skal nyttast til Namn pa ev kjøpar/festar / / &TZ) i { 4(& 1 Alle ai. kvatjvil Postadresse ^I p^ tis 'f`{- o V,J`'i S J.nr

82 ^/ L yl ^ e^^b^5 ^^ ^-(g L Vestnes kommune Helland 6390 VESTNES Møre og Romsdal fylke 8 Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: / FE: 2007/778/IOMI/421.3/1535/48/1.Ivar-Ole Mittet, Vestnes kommune Frådeling av parsell til hyttetomt gnr48 bnrl - Liv Signy Gjeitnes Hellen og Knut Hellen - fråsegn til søknad om dispensasjon frå kommuneplan Møre og Romsdal fylke har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Landbruk Det er ikkje oppgitt kva kommunen sjølv meiner om dispensasjonssaka i høve landbruksinteressene. For seinare høyringar sitt vedkomande ber vi om at kommunal landbruksvurdering ligg ved (kva markslag tomta består av, om det er aktiv drift i området, evt. konfliktpotensiale i høve fritidsinteresse/landbruksdrift m.v.). Det er oppgitt at området blir beita av sau. Dersom kommunen gir dispensasjon, må det sikrast at beitedyra framleis kan opphalde seg i området. Samfunnstryggleik Den aktuelle hyttetomta for frådeling ligg innafor eit område som på kartgrunnlaget er avmerka som potensielt fareområde for ras og skred, og ein ber om at den eventuelle naturbaserte risiko dette inneber, blir klarlagt. Med helsing Jon Ivar Eikeland Fung. plansamordnar v^a,r, Ø^& h9^i - Ivar-Ole Mittet Spesialkonsulent Fagsaksbehandlar Landbruk: rådgivar Aud-Ingrid Krefting, tlf Samfunnstryggleik : rådgivar Tove Røberg, tlf Postadresse : Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse : Julsundveien 9 Telefon Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

83 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/510 Saksbehandlar: Sven Michaelis Dato: Reguleringsplan Helland sentrum-område syd til offentlig ettersyn 2. gong Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalet /2008 Planutvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Det faste planutvalet godkjenner at forslag til reguleringsplan HELLAND SENTRUM OMRÅDE SØR slik denne er vist på teikning datert og tilhøyrande reguleringsføresegner datert , blir lagt ut til offentleg ettersyn for 2. gong i samsvar med plan- og bygningslova 27-1 pkt.2. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Forslag til reguleringsplan for HELLAND SENTRUM SØR har vore ute til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova 27-1 pkt. 2. Frist for å komme med merknader til planforslaget var sett til Følgjande merknader er mottatt (vedlegg 1): 1. Fylkesmannen Møre og Romsdal Planfag: 1. Krysset ved posten er regulert som køyreveg I forhold til bruksfunksjonen som tettsstadprosjektet legg opp til bør gjennomkøyring i dette krysset... fungere som ein sekundærfunksjon. 2. Paragraf bør ikkje opne for hyblar/leilegheiter i kjellaren. 3. Paragraf 5-2 legg opp til at opparbeidd uteareal.. ikkje skal vere mindre enn 150m 2. På grunn av plassforhold i sentrum bør kommunen vurdere ein frikjøpsordning. Tettstadsutvikling

84 4. Dersom kommunen ønskjer ei hamnevandring langs sjøgata, må 90 gr. parkering endrast til langsgåande parkering. ellers tar hamnevandring av arealet som er regulert til sjøareal småbåthamn. Kommentar: Til 1.: Krysset er endra (primærfunksjon gangveg). Til 2.: Føresegner er endra (..ikkje tilatt å bruke kjellaren til bustad/hyblar ). Til 3.: Kommunesenteret er lite og avstand til friområde er kort, slik at det per i dag ikkje er nødvendig å vurdere ein frikjøpsordning for uteareal. Føresegnene er endra frå skal til bør og er i tillegg formulert slik at utearealet også kan utformast som felles terrasse/takhage. Til 4.: I området for hamnevandring viser planen langsgåande parkering. Langs resten av Sjøgata er det ikkje planlagt hamnevandring, men tradisjonelt fortau. 2. Kystverket 1. Framlegg til føresegner for F1 og F tillet aktivitet som vi ser vil generere aktivitet i trafikkområdet i sjø, dvs. hamnebassenget... vi bed.. kommunen sjå til at verken tilkomst til, eller bruk av småbåthamn får reduserte vilkår,.. manøvreringsareal. 2. Vi finn at 6 må vere noko meir presis Vi føreset såleis at føresegna ikkje gjeld for området småbåthamn, kai, molo. 3. Etter vårt syn bør landområdet av småbåthamn framstillast meir detaljert, evt. bør det setjast krav om bebyggelsesplan for området areal for parkering, kvar evt. bygg skal plasserast.. Kommentar: Til 1.: Føresegner er supplert med 6b. Til 2.: Føresegner er endra. Til 3.: 4 stiller krav om utomhusplan som skal vise plassering av bygg, parkering og andre terrenginngrep. Området eit privat småbåtanlegg, som såleis skal utviklast i privat regi. 3. Statens vegvesen: Ingen merknader. 4. Vestnes Næringsforum Vestnes næringsforum uttaler seg i hovudsak positivt til planforslaget. Dei meiner at hvis noen ønskjer å bygge ut forretningslokalar også i 2. etasje, bør det være muligheiter for dette. Dei ønskjer seg ein formuleringsendring i 5, de andre etasjane skal i all hovudsak nyttes til kontor eller bustad. Kommentar: Føresegnene er endra. 5. Vegar Storvik, entreprenør for gbnr 46/37 (Vestnes Park) 1. Han stiller spørsmål om utforming av toppetasjen. 2. Han peikar på formulering i 5 (150 m2 uteareal) som er vanskeleg å gjennomføre for alle i sentrum. 3. Han reiser spørsmål om det gjeld like parkeringskrav for kontor og alle forretningstypar. 4. Han ber om presisering av føresegner når det gjelder plassering av bygg (avvik frå byggegrensa i frå 2. etasjen). Kommentar:

85 Til 1.: Føresegnene er endra ( møne/saltak eller inntrekt toppetasje ). Til 2.: Sjå merknaden frå MR Fylke, kommentar 3. til 3.: Krav til parkering ble ikkje endra. (vedtak KST 0167/04, Vedtekter til PBL 69 nr 3 og 4) 6. Sollaug, May Britt, Jan Robert og Siv Iren Larsen 1. Dei meiner at det nye og breiare gatetunet gjennom sentrum ned til Sjøgata reduserer talet på parkeringsplassar på deira eigedom samt at ny byggegrense reduserer framtidig muleg tomteutnytting. Vidare at dette medfører verdiforringing av tomta. 2. Dei stiller spørsmål om ikkje den nye byggegrensa (som går ut i spiss vinkel frå Kirkeslettbygget ) på Søraastomta heller burde gå rett fram. Vidare stiller dei spørsmål om kvar Vestnes Park sitt nybygg skal ha innkjørsel? Dei meiner det nye forslaget til reguleringsplan vil gjere det trongt og kaotisk for varelevering og manøvrering av trailerar. Kommentar: Til 1.: Adm.sjefen meinar det er nødvendig å knytte saman den nye Byparken med Sjøgata via ein rimelig brei korridor (9m mellom byggegrensene, herav 5m til formålet gatetun/gangveg). Vestnes kommune har dessverre ikkje sikra seg nødvendig areal for ein slik korridor. I ein prosess med gjennomføring av heilskapeleg sentrumsplanlegging, må Vestnes kommune både ta omsyn til den enkelte private eigedom og til fellesskapet sine interesser. I praksis vurderer adm.sjefen ulempene for grunneigaren i dette tilfellet som svært små, sidan arealet også i framtida må brukast som trafikkareal for å sikre tilkomst til bygg og parkering. Situasjonen blir såleis den same som i dag og representerer dermed inga verdiforringing. Snarare vil ei slik etablering av gatetun gjere området meir attraktivt. Parkering kan skje på same måten som i dag, med den forskjellen at parkeringa som er vist på planen er trekt sørover av omsyn til den nye byggegrensa. Utifrå desse vurderingane er det derfor ingen grunn til endring av plan og føresegner. Til 2.: Utforming av den nye byggegrensa( Søraas-tomta ) tar omsyn til ønskeleg fortetting i området. Utforminga på parkeringsplassen i dag er lite effektiv og dannar ikkje ein passende plasstruktur i forhold til den gamle riksvegen og den nye byparken. Å føre byggegrensa i spiss vinkel rundar plassen av og gir den ein meir spennande geometri. Det vil ikkje føre til færre parkeringsplassar. Manøvreringsarealet blir noko mindre, men tilstrekkelig (også for varelevering). Grunneigarane av Vestnes butikksenter, Kirkeslettbygget og Søraastomta, som i hovudsak er berørt av desse endringane, er einig om dette (ref. drøfting med sentrumsnemnda hausten 2006 ). Tilkomst til Søraastomta (garasje) er mest ønskeleg på sørvesthjørnet av tomta men må avklarast i drøftinga av rammesøknaden. Tilkomsten er likevel avgrensa i planen og er berre muleg via den eksisterande parkeringsplassen (på vestsida). Utifrå desse vurderingane er det derfor ingen grunn til endring av plan og føresegner. For å i møte komme grunneigarens behov og unngå framtidige konfliktar ble det gjennomført eit drøftingsmøte med grunneigarane Larsen. Med småe justeringar i planen kunne ein arbeide fram ei løysning som ble akseptert av grunneigarane (vedlegg 2). Det var ikkje reist motsegn til reguleringsforslaget. Med dei tilpassingane som er nemnt ovanfor, som også har vore drøfta med Møre og Romsdal fylke, låg det til rette for kommunal eigengodkjenning av reguleringsplanen. I DFP-møte ( ) ble saka trekt på grunn av: 1. manglande avklaring av framtidig bruk av Livneset (mulig plassering av brannstasjonen)

86 2. manglande avklaring av bruksmuligheiter/restriksjonar (biltrafikk, parkering, varelveranse) av gatetun-området (Kjøpmannsgate og Tverrforbindelse) Reguleringsplanen skulle settes på venteliste inntil plassering av brannstasjonen er avgjort og sentrumsnemnda har utarbeidet eit endelig prosjektforslag for området. I løpet av 2007/2008 har fleire grunneiarar i sentrumsområdet fremja utbyggingsprosjekt for delar av området (Søraastomt, Kataholmen-Sjøgate, Lars-Westnes-tomt). Utryggleik om framtidig regulering av området blir meir og meir til ein bremse for disse prosjekter. Kommunen må derfor i interesse av ein kontinuerlig utvikling/næringsutvikling i sentrum jobbe vidare med denne reguleringsplanen. I 2007/2008 har arbeidet for å finne ein ny plassering for brannstasjonen ikkje ført til eit endelig vedtak (sist i Kommunestyret ). Adm.sjefen rår derfor til å ta området Livneset ut av planområdet. Semtrumsnemnda har i 2007 i lag med arkitektkontoret CUBUS utarbeidet eit skisseprosjekt som viser ei løysning for bruken av gatetun-området. Basert på denne løysninga ble det formulert nye føresegner som regulerer trafikken i området ( 6-2 Gatetun). Oppsummering I samband med melding om oppstart ble også kommunen sin representant for barn og unge kontakta og orientert om planarbeidet. Reguleringsforslaget er utarbeidd i samsvar med gjeldande reglar og i samsvar med kommentarane ovanfor. Vurdering: Administrasjonssjefen rår til at forslaget til reguleringsplan HELLAND SENTRUM OMRÅDE SØR slik denne er vist på teikning datert og reguleringsføresegner datert blir lagt ut til offentleg ettersyn for 2. gong i samsvar med plan- og bygningslova sin 30. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Merknader etter offentleg ettersyn 2 Merknad Larsen etter planendring 3 Plankart Helland sentrum sør, datert Føresegner Helland sentrum sør, datert

87 Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Saka trekt frå sakskartet. Saka vert å ta opp att. Sven Michaelis orienterte om saka. Vedtak:

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104 Tegnforklaring: (PBL 25 Reguleringsformål) 1. Byggeområder 2. Offentlige Trafikkområder 3. Friområder Forretning Bolig/Forretning/Kontor Kjøreveg Gatetun, Gang-/sykkelveg Annen veggrunn Småbåthavn, Havn, Kai Trafikkområde i sjø/vassdrag Park X Spesialområder Privat småbåtanlegg(land) Privat småbåtanlegg(sjø) 5. Fellesområder Felles avkjørsel / parkering Linjesymboler Plangrense Formålsgrense Byggegrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense oppheves Omriss planlagt bygg Regulert senterlinje vei Støyskjerm, Støyvoll Frisiktlinje Avkjørsel X m N Målestokk: 1:1500 Saksbehandling (siste) - Dato: SAK: Sign: Smich Plan-ID: Plan-Dato: Reguleringsplan for: Helland sentrum sør Y Y Y VESTNES KOMMUNE Koord.sys.: UTM sone 32 basert på EUREF 89