ÅRSPLAN FOR NORDLI BARNEHAGE 2017

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR NORDLI BARNEHAGE 2017

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsmål... 4 Hva har vi gjort i 2016?... 4 Hva vil vi jobbe med i 2017?... 5 Barnehagens verdier... 6 Danning... 6 Omsorg... 7 Lek... 7 Læring... 7 Anerkjennende væremåte... 8 Barns medvirkning... 9 Likestilling og likeverd... 9 Overgang barnehage - skole... 9 Dagsrytmen Planlegging, dokumentasjon og vurdering Foreldresamarbeid Foreldremøter Foreldresamtaler Foreldreråd og samarbeidsutvalg

3 Innledning Nordli barnehage ligger ved Lørenfallet mellom Sørumsand og Frogner i Sørum kommune. Barnehagen har vært i drift fra 1977, men har blitt utvidet i flere omganger i årenes løp. Vi har fem avdelinger, to småbarnsavdelinger, to store barns avdelinger og en spesialavdeling. Vi flyttet inn i nytt bygg i januar Vi har utvidet modell med to førskolelærere og to assistenter/fagarbeidere på hver avdeling. Småbarnsavdelingene har 14 barn og de store kan være opptil 27 barn hvis alle barna er over tre år. På spesialavdelingen vil antallet barn variere fra år til år, i forhold til behov. De fem avdelingene er: Navn Telefon Mobil Ekorna Andedammen Bjørna Harepusene Revehiet Barnehagens åpningstid er Vi har åpent hele året utenom fem planleggingsdager, røde kalenderdager, onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften. I tillegg til årsplanen har vi utarbeidet en infokalender som beskriver litt av felles aktivitetene og gir litt informasjon om barnehageåret: august juli. Her ligger blant annet ferielapper, som vi ønsker at foreldrene skal levere inn til oss i løpet av året. Vi utarbeider også månedsbrev på alle avdelinger. Månedsbrevet inneholder en oppsummering og vurdering fra forrige måned, en informasjonsdel, en oversikt over månedens aktiviteter og en rubrikk om det er noe spesielt denne måneden. Det utarbeides også foreldreinfo fra virksomhetsleder innimellom. Vår hovedkilde til informasjon er pr mail, men vi har også posthyller på alle barnas plasser i garderobene, i tillegg til oppslagstavler i alle garderober. Vårt mål er at dere får akkurat passe med informasjon, verken for mye eller for lite. Vi ønsker å tilby barn og foreldre/foresatte et trygt og godt barnehagetilbud med vekt på anerkjennende væremåte, faglig dyktige ansatte, verdier og gode samarbeidsforhold. Vi er opptatt av enkeltbarnet og dets utvikling, og hvordan man i samspill med andre utvikler sosial kompetanse og lek, glede og humor. Vi har Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager som grunnlag for all drift, i tillegg til Kommunestyret og Oppvekstutvalgets til enhver tid gjeldende vedtak. 3

4 Utviklingsmål Sammen med alle barnehagene og skolene i Sørum er vi med i prosjektet: «Barnehager og skoler i Sørum best i landet» Dette legger derfor føringer for hva vi skal ha fokus på i perioden «Handlingsplan for barnehage og skole i Sørum kommune » ble vedtatt i Sørum kommunestyre den Sak: 61/13, som retningsgivende for pedagogisk utviklingsarbeid i Tjenesteområde Utdanning, i perioden Vårt utviklingsmål for perioden er: Innen utgangen av prosjektperioden skal vi levere kvalitet etter intensjonene på nivå 4, innenfor alle kvalitetskjennetegnene i handlingsplanen. Handlingsplanen for barnehagene og skolene i Sørum kommune konkretiserer hvordan vi skal jobbe med å bli best i landet. Denne planen inneholder en minstestandard som omhandler områdene vi skal jobbe med i perioden som prosjektet pågår. Minstestandarden gir kvalitetsbeskrivelser med nivåinndelinger for de ulike områdene. Når vi lager tiltak så skal det gjøres etter en vurdering av nåværende tilstand og det gjør vi etter en felles diskusjon om hvordan vi forstår essensen i de ulike nivåene som minstestandarden beskriver. Ut fra dette lages det tiltak som vi jobber med, og som skal bidra til kvalitetsheving i arbeidet vi utfører. Hva har vi gjort i 2016? Tiltakene som vi har jobbet med i 2016 er: Ha organiserte utegrupper på tvers av avdelingene en formiddag per uke Være engasjerte voksne i samspill og lek med barna (lek ute) Trene i daglige situasjoner inne og ute på å være i gode samspill med barna (anerkjennende væremåte) Området «Lek, arena for utvikling og læring» har vært et sentralt utviklingsområde i Vi har på ulike måter og i ulike arenaer jobbet med lek og anerkjennende væremåte. Dette er gjort i form av å øke kompetanse hos personalet med aktuelt fagstoff og ved å ha diskusjoner og refleksjoner rundt praksiseksempler fra hverdagene våre. Vi har hatt en større oppmerksomhet og et kritisk blikk mot hvordan vi vurderer eget arbeid. Vurdering er en arbeidsform som er viktig for å være i utvikling og for å kunne ha en etisk praksis, både som en læringsarena for personalet og som et utgangspunkt for samarbeid med foreldrene. Her kommer også de andre områdene vi jobber innenfor frem. Det handler om å ha en helhetlig tilnærming til våre utviklingsområder, og se sammenheng i de områdene vi har tiltak innenfor. Vi har innført lekeinspiratorer i uteleken som har et utvidet ansvar for å engasjere barna i leken, for å bidra til felles opplevelser og kunne inspirere til videre lek. Vi har lagd en idèperm hvor vi dokumenterer arbeidet og hvor vi kan legge inn ideer som kan gi inspirasjon til videre arbeid. Tiltaket om utegruppe på tvers er gjort for å kunne tenke helhet og kunne legge til rette for fordypende lek, og da i smågrupper. Dette er en organiseringsform som har vært med på å gi større rom for konsentrasjon og færre forstyrrelser for barna, og det skaper bedre rammer for å kunne etablere og vedlikeholde gode samspill og god lek. Selv om tiltaket var tidfestet til en formiddag per uke så ser vi at det å dele barna i smågrupper gjøres hyppig i barnehagen, og mye på tvers av avdelingene. Vi har hatt gode erfaringer med denne arbeidsformen, og det gir bedre resultater når vi skal jobbe med lek og voksenrollen i lek. 4

5 Hva vil vi jobbe med i 2017? Områdene som vi jobber innenfor: - Lek, arena for utvikling og læring - Danning, i sosiale relasjoner i barnehagen - Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring - Pedagogisk ledelse og lærende organisasjon i barnehagene - Planlegging i barnehagen I 2017 vil vi fortsatt ha fokus på tiltak innenfor anerkjennende væremåte og lek. Vi har jobbet mye med å definere tiltak for endring, samt å ha prosesser hvor vi skaper felles forståelse og forpliktelse for arbeidet vi skal gjøre i alle ledd av organisasjonen. Dette arbeidet er nå i en utprøvingsfase hvor vi skal dokumentere prosessene og endringene vi er i. Utprøvingsfasen vil ha hovedfokus på å konkretisere tiltakene vi jobber med til praktiske handlinger som er gjenkjennbare og forankret hos den enkelte medarbeider, prøve ut (trene) og å heve kompetansen innenfor de områdene vi jobber med. Vi ser at dette arbeidet tar tid, og i 2017 vil vi fortsette det arbeidet som er påbegynt. Både pedagogisk ledelse og planlegging er viktige dimensjoner i vårt pedagogiske arbeid. For å tenke bredt rundt endringsprosesser vil disse dimensjonene være med som utviklingsområder, og da med et særlig ansvar i ledergruppa. I tillegg er vi i gang med å forbedre hvordan vi avvikler møtene våre. Oppgavene vi er satt til å løse i barnehagen, i kraft av oppdraget vi er gitt i lov og forskrifter (rammeplanen) må være utgangspunkt i dette arbeidet. Hvorvidt møtestrukturen vi har i dag og innholdet i møtene våre ivaretar det som er barnehagens kjerneoppgaver, må vi ha et kritisk blikk på. Lærende møter er et stikkord for oss i denne sammenhengen, fordi vi ønsker at fellestiden som personalet bruker uten barn skal gi god læring og øke kvaliteten på barnehagetilbudet vi gir. I august 2017 innføres ny rammeplan for barnehager, og det medfører at vi får en erstatter for rammeplanen som vi bruker i dag. Rammeplanen skal gi utdypende bestemmelser for barnehagens formål og innhold, og er barnehagens og personalets viktigste pedagogiske arbeidsdokument. Som en konsekvens av dette må vi bruke tid og ressurser på å implementere ny rammeplan, og det vil være en sentral arbeidsoppgave dette året. 5

6 Barnehagens verdier ÅPENHET LOJALITET DIALOG Nordli barnehage har de samme verdiene som alle andre ansatte i Sørum kommune. Vi har definert hva disse verdiene innebærer for oss som ansatte i Nordli barnehage. Som ansatt i Nordli barnehage skal jeg: Åpenhet Legge til rette for en god dialog ved å vise åpenhet, ærlighet og ydmykhet. Være en aktiv lytter og sikre at jeg har forstått budskapet. Vise respekt for ulike meninger og holdninger. Dialog = Interesse, humor og glede Lojalitet Være inkluderende og vise interesse for andre. Det gjør jeg ved og: - se - lytte - bry meg - ha raushet Dialog Være stolt av arbeidsplassen min og omtale den positivt. Vise raushet og ha en positiv innstilling Være der jeg skal være (og gir beskjed når jeg ikke er der) Følge vedtak (beslutninger, avtaler) Si fra til rett person på en ordentlig måte til rett tid Danning Barnehagens formålsparagraf slår fast at barnehagen skal ivareta et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Danning er en livslang prosess og har i seg de verdiene og grunnholdningene vi møter verden med. For barna i Nordli barnehage betyr dette at de må møte mennesker og et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverdet og retten til å være forskjellig. Rammeplanen sier at danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Dette betyr at vi skal bygge vår virksomhet på de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barn lærer i relasjonene med voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspillet mellom barna og de andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Vi må derfor ha et miljø som støtter opp om barns samspillsmuligheter, og som gir rom for fellesskap, omsorg og medansvar. I Nordli barnehage er vi opptatt av at dannelsesbegrepet skal forstås som en prosess hvor vi voksne både veileder og leder neste generasjon. Her skal det enkeltes barns agenda møte fellesskapet, og vekselvirkningen mellom egne ønsker kontra andres ønsker gjør at vi stadig er i situasjoner hvor vi utfordres i forhold til uttrykk- og handlingsmåter. Våre verdier, normer og tanker vil gjennom denne vekslingen kunne videreføres, endres eller forhandles om. Her må personalet og foreldrene i nært samarbeid og forståelse være gode rollemodeller, som gjennom egen væremåte bidrar til positive samspill med barna og gir rom for barns lek og samvær med andre barn. 6

7 Omsorg Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Den sier at barnehagens skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. For oss betyr dette at barn er sosiale aktører som bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker, både voksne og andre barn, er avgjørende for barns utvikling og læring. Omsorgsplikten stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet ovenfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. (Rammeplan for barnehagen s. 31) Det er viktig at personalet er bevisst på omsorgsfulle handlinger hos barna for å styrke barnas sosiale kompetanse. På denne måten vil barna oppleve at deres bidrag til fellesskapet er betydningsfullt. For å møte barn på en omsorgsfull måte må barna i Nordli barnehage møte voksne som er nærværende og lydhøre, har innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg handler om en gjensidighet i samspillet mellom barn og voksne. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Sammen med foreldrene skal vi veilede barna i forhold til hvordan man møter andre, både hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet. Lek Leken er barnas viktigste gjøremål, den har en egenverdi, og den er en grunnleggende livs og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Lek gir glede og er en arena for å skape gode relasjoner med andre. Den skal ha en framtredende plass i barnas liv, og derfor skal barns lek gjennomsyre innholdet i barnehagen. Barna leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Leken har stor betydning for barnas utvikling og sosialisering. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2, barnehagens innhold) Lekens kjennetegn er at den er frivillig, på lissom, lystbetont og meningsfylt og en væremåte for barn. Barna leker seg til kompetanse, og de lærer å forholde seg til andre. Deltagelse i lek, legger grunnlaget for vennskap med hverandre og deres trivsel i barnehagen. Gjennom lek trener barna språket, motorikken og fantasien sin. De lærer å forstå verden rundt seg ved å bearbeide sine følelser og opplevelser, og ved at de får eksperimentere og utforske. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner. Det er viktig å sikre at alle barn får gode lekeerfaringer. Barn som ikke deltar i lek, mister viktige samspills erfaringer og læring. Rammeplanen s. 32 sier: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette betyr at vi som jobber i Nordli barnehage hele tiden må reflektere rundt hvordan vi utfører rollen som støtte og inspirasjon til barns lek. Faktorer som må tas med er blant annet barnehagens rom og mulighetene for lek (inne og ute), voksenrollen og hvordan vi kan skape gode vilkår for barn- barn samspill. Læring Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. (Rammeplanen s. 32 og 33) Vårt syn på barn er at de er kompetente, de danner seg selv og dannes i samspill med omgivelsene. 7

8 Kvaliteten på samspillet mellom barnet og den andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Små barns livsverden er nært knyttet til deres opplevelse av seg selv, både kroppslig og sansemessig. Selvbildet deres er nært knyttet til de erfaringene de har gjort og gjør i samspill med andre mennesker. Det å oppleve seg selv som kompetent og en medkonstruktør vil være avgjørende for barnets opplevelse av mestring. Vi må ha et aktivt forhold til barns læreprosesser. Dette betyr at vi som voksne i Nordli barnehage må dele på vår kunnskap, være engasjert og ta barnas innspill på alvor. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Vi vil ha en barnehage som gir barna rike muligheter til å skape seg kunnskap om livet, både på egenhånd, sammen med andre barn og sammen med voksne som vil dele deres fokus. Barnas egne spørsmål og fokus skal danne grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen vår. Hvordan vi møter deres utrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vårt fysiske miljø må også tilrettelegges slik at vi kan ivareta, støtte og gi næring til barnas læringsprosesser. Rammeplanens sju fagområder gir oss føringer i forhold til barnehagens innhold. Fagområdene spenner over vide læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Rammeplanens føringer er styrende i forhold til hvordan vi, sammen med barna, arbeider med disse. Barns opplevelse og læring, samt det å være i en læringsprosess er sentrale elementer når vi skal planlegge arbeidet rundt dem. Barnas egne bidrag er viktig, og vi må sikre at deres innspill blir en del av både planlegging, gjennomføring og vurdering. Sammen (voksne og barn) skal vi fylle dagene med utfordringer tilpasset barnas alder og forutsetninger, slik at vi ivaretar en progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Vi må gi muligheter til fordypning, og gjennom utforsking skape engasjement og lærelyst. Her er både voksen initierte temaarbeid, barns eget initiativ til aktivitet, hverdagsaktiviteter og leken viktige læringsarenaer. Anerkjennende væremåte I Nordli barnehage har vi nedfelt at vi skal være anerkjennende i vår væremåte. Anerkjennelse er et grunnleggende menneskelig syn som er basert på likeverd og en gjensidighet i relasjoner. Det innebærer en forståelse av at hvert menneske er unikt og dermed også retten til å «være ekspert på egen opplevelse». Personalet i Nordli skal bestrebe å ha en anerkjennende væremåte og dette er noe som krever at vi stadig reflekterer over hvordan vi fremstår, og hvordan vi er i møtet med andre mennesker. Vi har kriterier for en anerkjennende holdning med vekt på å se, lytte, forstå og bekrefte. Barna møtes slik at de vil, tørr og kan mene noe om sin hverdag i barnehagen. Anerkjennende væremåte betyr for oss å møte ethvert barn med respekt og bidra til gode erfaringer, og derved følelsen av å være verdsatt. Hverdagssituasjoner brukes aktivt, til å bekrefte barnas opplevelse, både med ord og kroppsspråk. Når vi styrker barns positive selvoppfatning påvirkes barna til å ta initiativ, til å velge, til å engasjere seg og til å bli utholdende. Vi må ha fokus på at barn uttrykker seg forskjellig, og at vår væremåte påvirker hvordan barna er i møtet med oss. I tillegg vil det å se hele uttrykksrepertoaret være viktig, både kroppsspråk og ord, for på den måten å kunne se hele barnet og ha et større grunnlag i vårt forsøk på å forstå barnets intensjoner. Anerkjennelse er viktig i møtet med alle mennesker, også i samhandling med kollegaer, foreldre og andre samarbeidspartnere. 8

9 Barns medvirkning Barnehagelovens 1 og 3 fastsetter barns rett til medvirkning. Dette innebærer at alle barn i Nordli barnehage, i samsvar med alder og funksjonsnivå, har rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler om å få virke med og få være en aktiv part i sitt eget liv. Barna skal få være i et miljø som støtter opp om den enkelte, samtidig som man må innrette seg og være en del av et fellesskap (demokrati) For oss i Nordli barnehage betyr dette at vi som voksne må være lyttende og mottakelig for alle uttrykkene barna gir. Barna må oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og de må møte anerkjennelse og respekt. Når vi planlegger, gjennomfører og vurderer vårt pedagogiske arbeid så skal barnas rett til medvirkning ivaretas. Likestilling og likeverd Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Vi skal gi alle barn like valgmuligheter uavhengig av kjønn og skal bidra til at barn deltar i et mer likestilt samfunn. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. For oss betyr det at vi må ha bevisst forhold til hvilke aktiviteter og leker vi tilrettelegger for, og hvordan vi møter barnas egne utrykk. Overgang barnehage - skole Skolestartere møtes tre ganger i uka, hvorav en av dagene er ute/turdag. Vi har et ekstra fokus på fagområdene «antall, rom og form» og «kommunikasjon, språk og tekst». Det legges vekt på å bygge fellesskap blant skolestarterne i barnehagen. Viktige sosiale ferdigheter før skolestart som vi har fokus på er blant annet å knytte vennskap, være en del av en gruppe som innebærer både å bidra aktivt, men også å gi rom for andres bidrag. Det å kunne ta i mot beskjeder og vente på tur er viktige sosiale spilleregler som vi trener på gjennom hele barnehagetiden. Det er også viktig at barna får gode opplevelser, erfaringer og læringsprosesser gjennom lek, aktiviteter og eksperimentering. Innenfor fagområdene ønsker vi å utvikle barnas språklige og matematiske kompetanse og forskerglede. Barns mestring skal ligge til grunn for alt vi gjør. På tur/ute-dager bruker vi nærmiljøet og uteområdet i barnehagen. Lek, utforskning og fysisk aktivitet er viktig. Sang/regelleker, paradis, ballspill og tegning med kritt er eksempler på noe av det vi gjør ute. I løpet av våren går vi på tur til Sørum skole. Ved å leke og spise der, kan barna bli litt kjent med skolens utemiljø og SFO. Skolestarterne deltar på regnbuekoret, som er en del av den kulturelle skolesekken. Det å delta i kor gir barna muligheter for fellesskapsfølelse og sangglede. Regnbuekoret avsluttes med en konsert i Bingsfosshallen i forbindelse med Sørum festivalen. For å sikre en god overgang for alle barna, skal alle foreldre til skolestartere tilbys en foreldresamtale med barnehagen. I samtalen snakkes det om informasjon som det er viktig at skolen får før skolestart. Skolen innkaller til møte, der barnehagen videreformidler informasjonen. 9

10 Dagsrytmen Dagsrytmen er med på å strukturere dagen for barna. Den gir grobunn for en forutsigbar hverdag der rutiner og aktiviteter er kjente og bidrar til å skape et miljø der trygghet og trivsel blomstrer. De daglige rutinene er arenaer som er pedagogisk tilrettelagt for læring og utvikling. HVA SKJER NÅR HVORDAN Barnehagen åpner Frokost på avdelingen Lek og aktiviteter Ute/Inne Samling /09.30 eller 10.45/11.00 Alle barna møter på fellesrommet den første halvtimen fra 7.00 til Barna har med seg matpakke og de får drikke i barnehagen. Hver avdeling spiser frokost på sin egen avdeling. Den voksnes rolle blir å legge til rette for lek og aktiviteter i smågrupper/ aldersinndelte grupper. Man gis her muligheter for å være observatør, medhjelper og en støtte/veileder for barna. På formiddagen er småbarnsavdelingene ute og leker. I samlingene synger vi sanger, leser bøker, forteller eventyr og samtaler. Noen barn er med en voksen og dekker bord. Lunsj / De voksne sitter sammen med barna ved bordet. Vi legger vekt på at barna skal øve seg på å smøre mat, forsyne seg, hjelpe hverandre, sitte fint m.m. De voksne støtter, hjelper, lytter og samtaler med barna. Påkledning Stell / Hvile Lek Ute / Inne Ettermiddagsmat Stell /Lek Fra / Voksne hjelper, tilrettelegger og motiverer barna til å prøve selv. «Dotilvenning»/bleieskift. De som skal sove legges i vognene sine ute. Det er viktig med voksne som er til stede, observerer og motiverer/inspirerer barna i deres lek. De minste er inne / ute etter hvert som de våkner. Til dette måltidet har barna med seg f.eks matpakke, yoghurt og frukt. Barn og voksne hjelper hverandre med dekking av bord. «Dotilvenning»/bleieskift. Voksne tilrettelegger for at barna kan velge lek/aktivitet etter gitte rammer. Vi oppfordrer barna til å rydde etter endt lek/aktivitet, samt oppfordre til at barna rydder når de blir hentet Barn og voksne rydder avdelingen sammen før vi går hjem. Barnehagen stenger Bortsett fra åpnings- og stengetiden er tidspunktene omtrentlige. 10

11 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. For å synliggjøre hvilke arenaer vi bruker for dette har vi utarbeidet en vurderingsplan. Rammeplan for barnehager fastslår at gjennomføring av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Derfor vil vår tilnærming til planlegging, gjennomføring og vurdering være en kontinuerlig prosess hvor barnas perspektiver må ivaretas. Dette synes best i månedsbrevene. I årsplan og infokalender legger vi rammer for barnehagens pedagogiske arbeid, som gir oss et felles utgangspunkt når vi skal planlegge hvordan vi nærmer oss dette på hver avdeling. Årsplan HVA HVORDAN HVORFOR Infokalender Månedsbrev Temabasert innhold Informasjon på tavlene Pedagogisk arbeid Bruker undersøkelse Se rammeplan Følger kalenderåret Godkjennes av SU Foreldrene får en infokalender i august som gjelder fra august til og med juli. Foreldre får månedsbrev som fortrinnsvis distribueres på epost. Detaljplanlegge spesielle aktiviteter og innhold i barnehagen Skriftlig informasjon henges opp på foreldretavlene Refleksjon over pedagogisk innhold og praksis i barnehagen Foreldre får tilgang til undersøkelsen på nett. Resultatene blir diskutert på foreldremøte Årsplanen skal gi en beskrivelse av innholdet og utviklingen av driften i barnehagen. Arbeidsredskap for barnehagens personale. Informasjon til foreldre og andre interesserte om barnehagens pedagogiske arbeid. Informasjon til foreldre om blant annet aktiviteter, tradisjoner, tidsfrister og lignende Gi informasjon om innhold/ hva vi vil ha fokus på kommende måned. Kort oppsummering av foregående måned. For å skape en felles tilnærming til spesifikt innhold. For å formidle felles informasjon vedrørende drift og innhold. For å sikre et godt pedagogisk arbeid som ivaretar barnegruppa og enkeltbarna. Brukermedvirkning Dette er en viktig medvirknings arena for foreldrene der de får muligheten til å gi tilbakemelding på det pedagogiske innholdet i HVEM / ANSVARLIG Virksomhetsleder sammen med ledergruppen Ledergruppen Pedagogisk leder/ barnehagelærer Pedagogene Avdelingene Pedagogisk leder Foreldrene svarer på undersøkelsen Ledergruppen Januar August NÅR Innen den 1. hver måned Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Februar 11

12 barnehagen. En arena hvor barnehage og hjem kan samarbeide om barnehagens innhold. For personalet er det viktig å få foreldrenes opplevelse av tilvenningen. Dette for å kunne gjøre tilvenningen optimal for barn og foreldre. ansvarlig for etterarbeid. Tilvenning nye barn Alle nye foreldre får spørreskjema Ledergruppen Oktober Foreldresamarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. En forutsetning for en god hverdag for barna er at barnehagen og hjemmet har et godt samarbeid, hvor vi kan skape gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres oppgaver og ansvar i forhold til barnet. Gjennom det daglige samarbeidet vektlegger vi å skape et godt klima for samarbeid, hvor gjensidig åpenhet og tillit er viktige verdier. Foreldremøter Barnehagen inviterer til ordinære foreldremøter 2 ganger i året, i oktober og mars. Temaene på møtene vil variere, og inneholde områder som personalet ønsker å drøfte eller områder FAU er opptatt av. Vi inviterer også til et eget foreldremøte for nye foreldre i juni. Her informerer vi litt om hverdagen i barnehagen og har en omvisning, samt at foreldre får stille spørsmål. Dette gir foreldrene en mulighet til å bli kjent med barnehagen i forkant av barnas oppstart. Foreldresamtaler Alle foreldre får en samtale i løpet av tilvenningsperioden. Dette er en samtale hvor foreldre/foresatte og personalet utveksler informasjon. Vi tilbyr også samtale når barn bytter avdeling. Etter tilvenningsperioden skal foreldre få tilbud om en foreldresamtale i året. På Revehiet, Andedammen og Ekorna blir disse gjennomført i januar, februar, mars. På Harepusene og Bjørna blir disse gjennomført april, mai, juni. Dersom det er behov for flere samtaler i løpet av året, avtales dette med pedagogisk leder eller førskolelærer på avdelingen. Pedagogisk leder eller førskolelærer har ansvaret for å tilrettelegge for samtalen, gjennomføre samtalen og at eventuelle avtaler følges opp, samt at øvrige medarbeidere informeres ved behov. Det føres referat fra samtalen og referatet oppbevares i barnets mappe i arkivet. Samtalene avvikles i barnehagens lokaler, innenfor ordinær åpningstid, og har en varighet på 30 minutter. 12

13 Foreldreråd og samarbeidsutvalg Lov om barnehager (barnehageloven) 4 sier: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene / foresatte til alle barna. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Ut ifra foreldrerådet, velges et Foreldrearbeidsutvalg (FAU). Valget foregår i eget møte hver høst, som fjorårets FAU inviterer til. FAU er foreldrerådets utstrakte arm og skal handle på vegne av foreldrerådet. FAU har ikke et bestemt antall medlemmer, men ønsket er å ha med minimum to foreldre pr. avdeling. FAU besetter vervene: leder, nestleder, sekretær, kasserer og medlemmer til barnehagens samarbeidsutvalg. Fau arrangerer juletrefest og sommerfest. De er også ansvarlig for barnehagens deltagelse i 17.mai toget ved Sørum skole. Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldrerepresentanter og 2 ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Representantene skal forfekte flertallets syn på sakene, ikke sine personlige meninger. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldreråd og samarbeidsutvalget. I Sørum kommune er det virksomhetsleder i den enkelte barnehage som har ansvaret for å legge frem sakene. Det betyr at virksomhetsleder legger frem saker, innkaller til møter, er møteleder(kan også delegeres til leder i SU), skriver referat og videresender høringsuttalelser. 13