Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Transkript

1 Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Jon Gunnar Pedersen, Skogforum 9. desember 2014

2 Hovedspørsmålet: Er selskapsskatten godt tilpasset den internasjonale utviklingen? Et offentlig utvalg, med fagfolk og internasjonale eksperter Mandat fra forrige regjering, oppdatert av Solberg-regjeringen Tilpasning av personbeskatningen Sammensetningen av skatter og avgifter To alternative forslag: Provenynøytralt og med skattelette

3 Det nasjonale bakteppet Norge er et land med høye offentlige utgifter Grunnrenten fra oljevirksomheten hindrer ikke at vi likevel må hente høyere skatter enn de fleste andre Når de samlede skatter i Norge er høyere enn i andre land, må alle regne med å betale dem

4 Det norske systemet Periodisk reform Mye vekt på fordeling; lite på effektivitet Høye skatte- og avgiftssatser gir stor gevinst av og stort behov for - fradrag og smutthull I etterkant av forrige reform har Kapitalen blitt mer internasjonal Dynamiske effekter blitt mer erkjent Andre land redusert sine satser

5

6 Internasjonale utviklingstrekk Økt internasjonalisering Investeringer og eierskap på tvers av land Internasjonal skatteplanlegging Flernasjonale selskaper utnytter forskjeller i skatteregler mellom land Rentefradrag og internprising Skattekonkurranse mellom land Reduserte skattesatser Særregler for å tiltrekke seg inntekter (bl.a. «patentbokser») «Gjennomstrømmingsland» i EØS Tiltak mot skatteomgåelser, både lovlige og ulovlige Internasjonalt: OECD og G20 BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) Nasjonalt, for eksempel begrensninger i rentefradraget for selskaper

7 Lavere selskapsskattesatser Prosent 60 Prosent Norge Sverige, Danmark og Finland OECD

8 Tre hovedutfordringer i selskapsskatten Flytting av overskudd: Relativt høy formell skattesats gjør det lønnsomt å flytte inntekter ut av Norge og føre fradrag i Norge Flytting av aktivitet (investeringer): Investorer kan oppnå lavere skatt ved å investere i utlandet Forskjellsbehandling av gjeld og egenkapital: Rentekostnader er, i motsetning til egenkapitalkostnader, fradragsberettiget i selskapene

9 Prinsipper for kapital- og selskapsbeskatningen Prinsipiell forankring viktig, særlig for næringsinvesteringer Bærende prinsipper siden 1992 bør videreføres: Klar sammenheng mellom skattemessig og reelt overskudd Brede grunnlag og lave satser Likebehandling av virksomhetsformer Likebehandling av investeringer (næringsnøytralitet) Residensprinsippet (samme skatt på investeringer i Norge og i utlandet for norske skattytere) Nær kobling mellom person- og selskapsbeskatningen for å motvirke tilpasninger Mål for utvalget er et robust skattesystem som legger til rette for verdiskapning

10 Alternative modeller for selskapsbeskatningen To hovedmodeller som likebehandler gjeld og egenkapital på selskapets hånd: ACE: Fradrag for både rentekostnader og egenkapitalkostnader CBIT: Verken fradrag for rentekostnader eller egenkapitalkostnader Modellene virker ulikt på investeringsinsentiver og overskuddsflytting Begge modeller gir utfordringer i integrasjonen med personbeskatningen - CBIT er særlig vanskelig

11 Utvalget foreslår Gjeldende selskapsskattemodell videreføres Fradrag for rentekostnader, men ikke for egenkapitalkostnader, dvs. fortsatt forskjellsbehandling av gjeld og egenkapital på selskapets hånd Satsen reduseres til 20 pst. Skattesatsen blir på linje med våre nærmeste naboland Reduserer effektiv skatt på investeringer Reduserer forskjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital på selskapets hånd Reduserer motivet til overskuddsflytting Særskilte tiltak mot overskuddsflytting

12 Tiltak mot overskuddsflytting Utvalgets flertall foreslår: Strammere rentebegrensningsregel Et samlet utvalg foreslår bl.a.: Lovfeste omgåelsesregelen (anti-misbruksregel) Hjemmel for kildeskatt på renter og royalty (leiebetalinger for patenter mv.) Skatt på utbytte når det er gitt fradrag i det utdelende selskapet Innstramminger i hjemmehørendebegrepet Bedre myndighetenes informasjonstilgang om utenlandsk eierskap og konsernselskap Plikt til å levere elektronisk selvangivelse for alle selskaper Handlingsrommet begrenses av internasjonale forpliktelser. Men internasjonalt samarbeid, som BEPS, utvider samtidig mulighetene

13 Endringer i avskrivningsreglene Avskrivningene bør samsvare med faktisk økonomisk verdifall Beholder systemet med saldoavskrivninger Utvalget foreslår enkelte endringer: Startavskrivninger for maskiner mv. avvikles Personbiler ned fra 20 til 15 pst. (ny saldogruppe) Skip, rigger mv. ned fra 14 til 10 pst. Hoteller, bevertningssteder og losjihus ned fra 4 til 2 pst. Husdyrbygg i landbruket ned fra 6 til 4 pst. Ber departementet vurdere: Økt sats for drosjer Økt grense for forhøyet sats for anlegg (i dag 20 år)

14 Finansiell sektor Finansiell sektor bør skattlegges som andre sektorer Finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift Skatteutgift på 8,1 mrd. kroner i 2014 Utvalget foreslår: Mva. på tjenester som ytes mot gebyrer, provisjon mv. Særskilt avgift på rentemarginer Merproveny på 3,5 mrd. kroner

15 Inntektsskatten for personer 20 pst. skatt på alminnelig inntekt Reduserer skatten på bl.a. renteinntekter og verdien av fradrag Ny skatt på personinntekt, som også erstatter toppskatten Reduserer marginalskatten på arbeid for de fleste skattytere Aksjonærmodellen med skjermingsfradrag beholdes Eierinntekter skilles ut som eget grunnlag med egen sats Økt skatt på aksjeutbytter og -gevinster utover skjerming Lån til aksjonær skattlegges som utbytte Fradrag som er svakt begrunnet, foreslås fjernet

16 Provenyvirkning av forslagene Provenynøytralt Lettelser Endringer i selskapsskatten mv Redusert selskapsskattesats Øvrige endringer Ny avgift på finansielle tjenester Økt skatt på eierinntekt Skatt på formue og fast eiendom Omlegging av formuesskatten 0 0 Skatt på utleie av egen bolig Endringer i inntektsbeskatningen av personer Redusere skattesats på alminnelig inntekt Ny skatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt Fjerne diverse fradrag og særordninger Omlegging av merverdiavgiften SUM

17 Marginalskatt på lønn og eierinntekt I provenynøytralt forslag: Lønn: Marginalskatt redusert med 1 prosentpoeng på de fleste inntektsnivå Eierinntekt: Marginalskatt (inkl. selskapsskatt) økt med 6,1 prosentpoeng I forslag med lettelser: Lønn: Marginalskatt redusert med 1-2 prosentpoeng for lavere og midlere inntekter, redusert med 4 prosentpoeng for høye inntekter Eierinntekt: Marginalskatt (inkl. selskapsskatt) økt med 2,9 prosentpoeng

18 Omlegging av formuesskatten Lavere selskapsskatt bør prioriteres før lavere formuesskatt Formuesskatten et viktig fordelingsinstrument i fravær av arveavgift og med lavere skatt på kapitalinntekter Hovedproblemet er svært ulik verdsetting av ulike eiendeler Lave samfunnsøkonomiske kostnader med en moderat og ensartet formuesskatt

19 Formuesskatt - utvalget foreslår Uendret skatteproveny sammenlignet med 2014-regler Ligningsverdier på 80 pst. av markedsverdi for bolig og næringseiendom Ligningsverdier av fritidseiendom dobles Annen formue og gjeld verdsettes til 80 pst. av dagens verdi Bunnfradrag 2,1 mill. kroner Effektiv sats 0,8 pst. (med 80 pst. verdsetting)

20 Fordelingsvirkninger Provenynøytralt forslag: Gjennomsnittsskatten om lag uendret for brede grupper Økt skatt på eierinntekt gir økt gjennomsnittsskatt for dem med høyest inntekt Forslag med lettelser: Redusert gjennomsnittsskatt for brede grupper Noe mindre skjerpelser for dem med høyest inntekt Krevende å beregne fordelingsvirkninger av redusert selskapsskatt

21 GINI-koeffisienter Norge EU 28 Belgia Bulgaria Tsjekkia Danmark Tyskland Estland Hellas Spania Frankrike Kroatia Italia Kypros Latvia Litauen Luxembourg Ungarn Malta Nederland Østerrike Polen Portugal Romania Slovenia Solvakia Finland Sverige Storbritannia Island Sveits Kilde: Eurostat 21

22 Å ta fra noen andre 100 Lønnskostnadsandel i fastlandsøkonomien Industri Markedsrettet virksomhet³ ³Fastlandsøkonomien utenom offentlig forvaltning og boligtjenester Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU og 22

23 Fordeling av utlignet skatt etter inntektsdesiler, ,0 35,0 30,0 Andel av samlet skatt. Prosent 25,0 20,0 15,0 10,0 5, Inntektsdesiler

24 Ytterkantene av inntektsfordelingen Tabell 1 Inntekt, formue og skatt for husholdninger i topp og bunn av inntektsfordelingen Inntektsgruppe Andel av samlet inntekt (pst.) Andel av beregnet nettoformue (pst.) Gjennomsnittlig samlet inntekt (kroner) Gjennomsnittlig beregnet nettoformue (kroner) Gjennomsnittlig utlignet skatt fratrukket formuesskatt (kroner) Gjennomsnittlig formuesskatt (kroner) Topp 1 % 5,8 10, Topp 5% 16,6 21, Topp 10% 26,7 29, Bunn 10% 1,9 3, Bunn 5% 0,5 1, Bunn 1 % -0,1 0, Husholdningene er inndelt i like store grupper etter samlet inntekt. Studenthusholdninger er utelatt. Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger 2012.

25 Ytterkantene av formuesfordelingen Tabell 2 Inntekt, formue og skatt for husholdninger i topp og bunn av formuesfordeli ngen Andel av samlet inntekt (pst.) Andel av beregnet nettoformue (pst.) Gjennomsnittlig samlet inntekt (kroner) Gjennomsnittlig beregnet nettoformue (kroner) Formuesgruppe Gjennomsnittlig utlignet skatt fratrukket formuesskatt (kroner) Gjennomsnittlig formuesskatt (kroner) Topp 1 % 3,6 18, Topp 5% 11,2 35, Topp 10% 18,4 48, Bunn 10% 10,0-4, Bunn 5% 5,9-3, Bunn 1 % 1,5-1, Husholdningene er inndelt i like store grupper etter netto formue, dvs. samlet formue fratrukket gjeld. Nettoformuen inneholder beregnet markedsverdi av bolig. Studenthusholdninger er utelatt. Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger 2012.

26 Fordeling av utlignet skatt etter desiler for nettoformue, ,0 25,0 Andel av samlet skatt. Prosent 20,0 15,0 10,0 5, Desiler for nettoformue

27 Positiv effekt på norsk økonomi Vekstfremmende skatteomlegging Økte investeringer Økt arbeidstilbud Høyere og riktigere sammensatt sparing Beregninger indikerer en selvfinansieringsgrad på pst. for endringene i kapital- og selskapsbeskatningen

28 Arbeidskraften er viktigst Finanskapital Framtidig grunnrente i petroleumsvirksomheten Realkapital 11 % 4 % 4 % Nåverdi av framtidig arbeidsinnsats 81 % Nasjonalformue per innbygger Kilder: Statistisk Sentralbyrå og (PM13)

29 De tydelige konsekvensene Viser at enkelte endringer kan ha store dynamiske effekter Omfattende endringer skaper store tilpasninger og tilpasningskostnader Ingen er politisk helt enig eller uenig i forslaget Næringslivet trenger sikre, langsiktige signaler Retning og system kan få bredere enighet enn nivå

30 Hvor skal vi nå? Utredningen peker selv på en rekke ytterligere utredningsbehov Enkelte forhold må utredes nærmere Bred offentlig høring Tidsplan for Utredning av konsekvensene Behandling av forslagene Gjennomføring av endringene