Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Transkript

1 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015

2 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem og rentebegrensningsregel Integrering mellom selskaps- og personbeskatningen Formuesskatt Norskfiendtlig forslag? 3. Eiendomsskatt 2

3 Mandat - Mandatet (15. mars 2013) Er selskapsskatten tilpasset den internasjonale utviklingen? - Skattesats - Forskjellsbehandling gjeld/egenkapital - Overskuddsflytting Provenynøytralt - Tilleggsmandatet (8. november 2013) Vurdere avskrivningsregler og satser Forslag med netto skattelettelser - Fagutvalg Ledet av Hans Henrik Scheel (tidl. SSB, nå Finansråd)

4 Skattesystem, skattesats og rentebegrensning Skattesats - Relativt høy formell selskapsskattesats i Norge Kilder: OECD og Finansdepartementet. 4

5 Tre hovedutfordringer i selskapsskatten - Flytting av aktivitet (investeringer) Høy effektiv skattesats medfører at investor kan oppnå lavere skatt ved å investere i utlandet - Flytting av overskudd Relativt høy formell skattesats gjør det lønnsomt å flytte overskudd ut av Norge - Forskjellsbehandling av gjeld og egenkapital Rentekostnader er fradragsberettiget, i motsetning til egenkapitalkostnader Gir insentiv til en høyere gjeldsgrad enn det som er samfunnsmessig optimalt Anslag for 2014 Kilde: Prop. 1 LS (Statsbudsjettet 2015)

6 Hvordan løse disse utfordringene? - Flytting av aktivitet (investeringer) Redusere skatt på investeringer i Norge = redusert selskapsskatt Økt skatt på investeringer i utlandet = økt beskatning av eiere - Flytting av overskudd Redusere incentivet = redusert selskapsskatt Redusere mulighetene = Strengere regler 27 % 37/41 % 27 % 20 % - Forskjellsbehandling av gjeld og egenkapital Full likestilling = helt nytt skattesystem Redusere forskjellsbehandlingen = redusert selskapsskatt «Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.» Formuesskatt Avskrivninger - Rentebegrensningsregel - Kildeskatt renter/royalty - Hjemmehørende def. - Økt informasjonsplikt - Lovfeste omgåelsesregelen 6

7 Samfunnsøkonomenes drømmeliste: - Fjerne diverse fradrag med svak tilknytning til inntekt «Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.» - Innføre delvis mva i finansiell sektor Mva. på tjenester som ytes mot gebyrer, provisjon mv. Særskilt avgift på rentemarginer - Redusere antall mva satser Dagens nullsats og lav sats økes opp til 15 pst. - Nullsats: Aviser, tidsskrifter, bøker, elbil - Lav sats : Persontransport, overnatting, kino, inngangsbilletter, NRK-lisens - Likere verdsettelse av eiendeler i formuesskatten - Redusere subsidiering av bolig/eiendom Skatt på utleie av del av egen bolig Høyere verdsettelse i formuesskatt 7

8 Utvalget mener: Positiv effekt på norsk økonomi - Vekstfremmende skatteomlegging Økte investeringer Økt arbeidstilbud Høyere og riktigere sammensatt sparing - Riktigere skattesammensetning Redusert selskapsskatt og personlig inntektsskatt Økte konsumskatter og skatt på fast eiendom Økt vekt på residensbasert beskatning - Betydelig selvfinansieringsgrad pst. for endringene i kapital- og selskapsbeskatningen

9 Resten av Norge mener 9

10 10

11 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem og rentebegrensningsregel Integrering mellom selskaps- og personbeskatningen Formuesskatt Norskfiendtlig forslag? 3. Eiendomsskatt 11

12 Skattesystem og rentebegrensning Forskjellsbehandling gjeld og egenkapital - Bør gjeld og egenkapital være likestilt skattemessig? Forskjellsbehandlingen muliggjør overskuddsflytting Forskjellsbehandlingen bidrar til økt gjeldsgrad - ACE (Allowance for Corporate Equity) Selskapet gis fradrag basert på egenkapitalen (tenkt rentefradrag) Normalavkastning skjermes; gir økte investeringer Gir smalere grunnlag og dermed høyere selskapsskattesats (alt annet likt) ACC: Fradraget for renter er begrenset til gitt sats (gjerne samme som ACE-fradraget) - CBIT (Comprehensive Business Income Tax) Ikke fradrag for renter, verken interne eller eksterne Renteinntekter bør da trolig være skattefrie. Hva med personer? Gir økt skattegrunnlag; rom for større satsreduksjon Finansiell sektor blir skattefri/evt. særregel 12

13 Skattesystem og rentebegrensning Rentebegrensning - Trenger vi en rentebegrensningsregel? Flertallet: Ja, og den bør strammes inn Mindretallet: Nei, dagens regel kan oppheves - Flertallet Viderefører en resultatbasert sjablongregel Eksterne renter avskjæres på lik linje med interne Fradragsramme: 45 pst. av EBIT (overskudd før netto rentekostnader og skatt) - EBIT er mindre vridende enn EBITDA Terskelbeløpet reduseres til 1 mill. kroner - Skatteplikt for renteinntekter Også for kommuner og andre innretninger som i dag er skattefrie NOU 2014: 13 s

14 Skattesystem og rentebegrensning Rentebegrensning BEPS action 4-78 av 79 har netto rentekostnader under 20 % av EBITDA - 75 av 79 har netto rentekostnad under 10 % av EBITDA 14

15 Integrering mellom selskap og personbeskatning Hovedprinsipper - Selskapsskatt og personbeskatningen har vært tett integrert siden 1992 Lik sats på kapitalinntekt for personer og selskapsoverskudd 1 Skatt på eierinntekt 2 Lik marginalskatt på eierinntekt og lønn Arbeidsgiveravgift Toppskatt Trygdeavgift Skatt på alminnelig inntekt Selskapsskatt Skatt på alminnelig inntekt Kapitalinntekt Eierinntekt Lønnsinntekt 15

16 Integrering mellom selskap og personbeskatning - Hvor avgjørende er disse forutsetningene? Skattesats for selskaper bør tilsvare skatt på alminnelig inntekt - Hindre vridninger; nøytralt om investering gjøres i selskap eller personlig - Felles sats gjør systemet mer robust og forutsigbart, men også mindre tilpasningsdyktig Marginalskatt lønn bør tilsvare samlet skatt på selskap/utbytte - Hindre inntektsskifting, men lønn gir trygderettigheter (opp til 7,1 G) - Alternative modeller lite egnet, jf. delingsmodell og tvangslønn - Eierinntekt (aksjegevinster og utbytte) Økt skattesats til 41/37 pst. (flertallet) eller ca pst. (mindretallet) Eget skattegrunnlag, men full nøytralitet (gevinst/tap) Lån fra selskap til aksjonær skattlegges som utbytte Risiko for «privat konsum» i selskap Risiko for utflytting 16

17 Integrering mellom selskap og personbeskatning Forslagene gruppert etter inntektstype ,7 52,8 49,6 48,2 53,7 47,2 52,8 46,2 50,2 43, Eierinntekt AGA Trygd Toppskatt Alm inntekt Selskapsskatt 10 0 Nå Forslag Skattelette Nå Forslag Skattelette Nå Forslag Skattelette Eierinntekt Lønn Kapital Oversikten over lønn er noe forenklet og viser ikke en riktig relativ fordeling av de ulike skatteartene, jf. NOU 2014:13 s. 264 fotnote 1. 17

18 Integrering mellom selskap og personbeskatning Kapitalinntekter 18

19 Formuesskatt - Norge, Frankrike og Sveits - Lavere selskapsskatt eller lavere formuesskatt? Lavere selskapsskatt er mer effektivt for investeringer enn lavere formuesskatt - Et hovedproblem er svært ulik verdsetting Påvirker sparesammensetningen og reduserer fordelingseffekten Forutsatt likere verdsettelse og lavere effektiv sats, kan hensynet til effektivitet og fordeling forsvare formuesskatt Fritak for arbeidende kapital? - Provenynøytral reform Alt verdsettes til 80 %, inkl. gjeld. Fritidsbolig dobles i påvente av nytt verdsettelsessystem Bunnfradraget økes til 2,13 mill. - Virkninger av forslaget Antall formuesskattepliktige reduseres Økt formuesskatt på eiendom, redusert formuesskatt på aksjer, obligasjoner og kontanter

20 Norskfiendtlig forslag? - Hva er målet: Investeringer i Norge eller norske investorer? - Utenlandske investorer Redusert selskapsskatt, men - Strammere rentebegrensning - Tiltak mot overskuddsflytting Redusert kildeskatt på utbytte - Norske investorer Bør ikke være gunstigere å investere i utlandet enn i Norge Redusert selskapsskatt gir økt likebehandling av norske og utenlandske investeringer Økt utbytteskatt medfører at utenlandske investeringer i større grad skattlegges i Norge - Risiko for utflytting? Vil norske investorer få det dårligere enn før? 20

21 - Forutsetninger Den forsiktige skattyter - Formuesverdi/skjermingsgrunnlag: Tar bare utbytte for å dekke formuesskatt - Årlig overskudd (før skatt): 100 Med skjerming (1,1 % = 11) Nøytralt Lettelser Selskapsskatt Formuesskatt ,5 6,8 6,8 Utbytte for å dekke formuesskatt ,5 6,8 6,8 Utbytteskatt Tilbakeholdt overskudd i selskap ,5 73,2 73,2 Uten skjerming Nøytralt Lettelser Selskapsskatt Formuesskatt ,5 6,8 6,8 Utbytte for å dekke formuesskatt 15,3 13,7 11,6 11,5 10,8 Utbytteskatt 4,3 3,7 3,1 4,7 4 Tilbakeholdt overskudd i selskap 56,7 59,3 61,4 68,5 69,2 21

22 Den grådige skattyter - Tar maksimalt utbytte hvert år - Forutsetninger - Formuesverdi/skjermingsgrunnlag: Årlig overskudd (før skatt): 100 Med skjerming (1,1 % = 11) Nøytralt Lettelser Selskapsskatt Formuesskatt ,5 6,8 6,8 Utbytte Utbytteskatt 17,1 16,7 16,7 28,3 25,3 Sum selskaps-, utbytte- og formuesskatt 56,1 53,7 52,2 55,1 52,3 Uten skjerming Nøytralt Lettelser Selskapsskatt Formuesskatt ,5 6,8 6,8 Utbytte Utbytteskatt 20,2 19,7 19,7 32,8 29,6 Sum selskaps-, utbytte- og formuesskatt 59,2 56,7 55,2 59,6 56,4 22

23 Norskfiendtlig forslag Vinnere og tapere - Vinnere og tapere Vinnere: - Utenlandske investorer som ikke driver med overskuddsflytting - Norske rentenister - Norske arbeidstakere Taperen: - Norsk investor i utenlandske aksjer 23

24 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem og rentebegrensningsregel Integrering mellom selskaps- og personbeskatningen Formuesskatt Norskfiendtlig forslag? 3. Eiendomsskatt 24

25 Eiendomsskatt - Mandatet ga lite rom for å vurdere eiendomsskatt «Utvalget bes drøfte hvorvidt en bør legge større vekt på mindre mobile skattegrunnlag. Den samlede beskatningen av fast eiendom er lav i Norge, både sammenlignet med annen kapital og sammenlignet med mange andre land. Formålet med denne utredningen er ikke å vurdere beskatningen av fast eiendom. Utvalget kan omtale et alternativ der økt beskatning av fast eiendom inngår, men skal legge hovedvekten på å utrede alternativer der den samlede beskatningen av eiendom er om lag uendret.» - Fast eiendom er et godt skattegrunnlag, jf. uttalelser i kap. 3 - Eiendomsskatt er kort omtalt på side 294 i kap. 12 om formuesskatt Mindre enn én side Halvparten er omtale av hvordan bolig og fritidseiendom er favorisert - Netto skatteutgift til bolig og fritidseiendom på NOK 46 mrd. bør reduseres - Eiendomsskatt reduserer skattefavoriseringen 25

26 Utvalgets uttalelser om eiendomsskatt - «eiendomsskatten [bør] videreføres som en del av det norske skattesystemet.» Motvirker den kraftige favoriseringen av bolig og fritidseiendom - «Det er uheldig med ulike regler for fastsettelse av ligningsverdier for formues- og eiendomskatteformål» Bør harmoniseres og slik at formuesskattens sjablongregler benyttes Forutsetter at det finnes sjablongregler, jf. boliger Utvalget foreslår at det innføres sjablongregler for fritidseiendom samt at presisjonen for boliger økes - «Dersom en i større grad skal skattlegge fast eiendom, er det behov for en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming og at ikke den samlede skattebelastningen gjennom formues- og eiendomsskatten blir for høy.» Eiendomsskatt er bruttoskatt og kan ramme hardt - «Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune.» Ikke sagt eller ment noe om inntektsfordelingen mellom kommunene eller mellom stat og kommune 26

27 Særskatt og eiendomsskatt Mandatet: - «Utvalget bes ikke spesielt om å vurdere særskatteregimene for petroleums- og kraftselskap, og kan legge til grunn at provenyet opprettholdes innenfor disse ordningene.» Utvalget: - «Videre vil omlegging fra selskapsskatt til skatt på eierinntekt innebære redusert skatt på alternativavkastningen og økt skatt på renprofitt (eierinntekt utover skjerming). Tilsvarende legges det til grunn at redusert selskapsskatt motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap samt at grunnrenteskatten på vannkraft økes.» - Ikke et forslag, bare pekt på virkningene av utvalgets forslag Provenynøytralitet krever at særskatten må økes, jf. mandatet Virkningen av det vil i så fall samsvare med virkningen av utvalgets (øvrige) forslag som medfører redusert skatt på normalavkastning (selskapsskatt/alm inntekt) og økt skatt på renprofitt (eierbeskatning) - Betydningen av at særskatt trekkes fra eiendomsskattegrunnlaget er ikke omtalt 27

28 Takk for oppmerksomheten! Joachim M. Bjerke T: M: E: 28